Programkategori 21.10 Administrasjon m.m.

Komiteen merker seg at det er gjort mindre endringer under kap. 1300 post 70 og kap. 5577 post 74 og 75.

Programkategori 21.20 Luftfartsformål

Komiteen merker seg at det er åpnet for reforhandling av kontraktsbeløpet til kjøp av innenlandske flyruter ved vesentlige endringer i avgiftsbeløpene. Utgiftene til reforhandling har blitt lavere enn først regnet med, og Samferdselsdepartementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1310 post 70 med 40 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at utgiftene til reforhandling vil bli lavere enn først antatt, og at det i tillegg har vært flere kanselleringer enn det som er lagt til grunn i kontraktene. Flertallet er ikke tilfreds med at antall kanselleringer er for høyt, og viser til brev datert 7. desember fra samferdselsministeren, der det blir gjort nærmere rede for situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti henstiller til regjeringen om i sterkere grad å iverksette tiltak overfor flyselskaper som har avtale med staten over ordningen med FOT-ruter, slik at antall kanselleringer i framtida kan reduseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at kompensasjonen til flyselskapene under posten for kjøp av innenlandske flyruter blir lavere enn budsjettert, fordi antall kanselleringer har vært høyere enn forventet. Disse medlemmer registrerer at et høyt antall kanselleringer medfører betydelige problemer for næringsliv og privatpersoner. Flytransport er i store deler av landet å betrakte som kollektivtransport.

Programkategori 21.30 Vegformål

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten blir økt med netto 5,2 mill. kroner, som fremkommer slik:

Reduksjon i bevilgningen til premiebetaling til Statens pensjonskasse med 109 mill. kroner, og en tilsvarende økning på kap. 572 post 60 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Økning i bevilgningen med 14,2 mill. kroner og en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på post 72.

Økning i bevilgningen med 100 mill. kroner som følge av økning i gebyrfinansierte tjenester, og en tilsvarende økning under kap. 4320 post 2.

Post 30 Riksveginvesteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til vegreformen disse partiene har gjennomført sammen med Kristelig Folkeparti, en reform som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vært imot. Etableringen av Nye Veier AS har bidratt til at store og viktige vegprosjekter kan gjennomføres med en høyere samfunnsnytte og til en betydelig lavere kostnad. Flertallet viser til at Nye Veier AS forventer å kunne realisere den porteføljen de har fått tildelt, til en kostnad som er ca. 20 pst. lavere enn opprinnelige kostnadsanslag, og at dette vil frigjøre ressurser til andre viktige samferdselsprosjekter. Dette viser at det er mulig å tenke nytt i samferdselssektoren, og at det gir resultater. Flertallet er forundret over at Arbeiderpartiet først nå ser behovet for reformer i samferdselssektoren, etter å ha stemt mot viktige reformer ved flere anledninger.

Flertallet viser samtidig til at arbeidet med å redusere kostnader er en kontinuerlig prosess, at det fremdeles er et potensial for forbedring, og at dette er noe regjeringen og samferdselsministeren tar på det største alvor. Flertallet vil fortsette arbeidet med å effektivisere planleggingsprosessene og legge til rette for kostnadseffektiv gjennomføring av prosjektene, herunder vurdere om organiseringen gir de riktige insentivene for kostnadseffektiv utbygging og drift. Det omfatter også arbeidet med Nasjonal transportplan og hvordan den best kan innrettes for å skape de beste insentivene for rask og kostnadseffektiv gjennomføring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Nasjonal transportplans ambisjoner om mer veg for pengene, kostnadskontroll og effektiv planlegging. På tross av store ambisjoner ser disse medlemmer at regjeringen ikke har lyktes verken med kostnadskontroll eller å få ned kostnadene på store vegprosjekter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet også tidligere har uttrykt bekymring for at store vegprosjekter som ligger i Nasjonal transportplan, er i en så tidlig fase at kostnadsestimatet ikke blir riktig. På denne måten vil det ikke være mulig å gjennomføre gjeldende Nasjonal transportplan uten å øke rammen til samferdsel med store beløp.

Kostnadsøkningen på de ti vegprosjektene omtalt i denne proposisjonen beløper seg til vel 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er behov for en grundig analyse av situasjonen. Spesielt med tanke på etableringen av Nye Veier og regionreformen vil det nå være behov for en helhetlig gjennomgang av organiseringen av vegsektoren, og disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekt (Dokument 3:4 (2018–2019)).

Ny kostnadsramme for E6 Nordbytunnelen i Akershus

Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet i Prop. 1 S (2018–2019) varsler en kostnadsøkning i prosjektet. Opprinnelig kostnadsanslag var på 410 mill. 2017-kroner. Kostnadsøkningen skyldes at flere element er underestimert. Komiteen merker seg at den nye kostnadsrammen er satt til 581 mill. kroner.

Ny kostnadsramme for E16 Gudvanga- og Flengjatunnelene i Sogn og Fjordane

Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet i Prop. 1 S (2018–2019) varsler en kostnadsøkning i prosjektet. Opprinnelig kostnadsoverslag var på 390 mill. 2105-kroner. Komiteen merker seg at kostnadsøkningen kan forklares med økte kostnader til grøfting og rør med økt behov for gjennomgående sprenging, samt økte kostnader til oppsamling av farlige væsker. Komiteen viser til at den nye kostnadsrammen er satt til 750 mill. kroner.

Ny kostnadsramme for E10/rv. 85 Myrland-, Sløverfjord-, Rørvikskaret-, Nappstraumen-, Seljeli- og Sigerfjordtunnelene i Nordland

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2018–2019). Det er ikke tidligere lagt frem kostnadsramme for prosjektet. Prosjektet omfatter arbeid i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften. Komiteen merker seg at kostnadsrammen fastsettes til 763 mill. kroner.

Ny kostnadsramme for E6 Forså-, Fagernes-, Larsberg-, Skardal- og Isfjelltunnelene i Nordland og Troms

Komiteen viser til Prop. 1 S (2018–2019), der det ble varslet en kostnadsøkning i prosjektet. Kostnadsøkningen er i hovedsak et resultat av økt behov for sikringstiltak, at flere element ble underestimert i prosjekteringen, og at tilstanden for tunnelen var dårligere enn forutsatt. Komiteen merker seg at ny kostnadsramme er satt til 685 mill. kroner.

Endret kostnadsramme for rv. 110 Ørebekk–Simo i Østfold

Komiteen viser til at opprinnelig kostnadsramme er på 815 mill. kroner. Tidspunktet for åpning av prosjektet er utsatt flere ganger, og nytt anslag er sommeren 2019. Komiteen merker seg at det har vært utfordringer knyttet til fundamentering, og at arbeidet er stanset som følge av en konflikt mellom Statens vegvesen og entreprenøren om ansvar, kostnader og tilleggskrav. Det legges opp til å løse dette gjennom megling. Komiteen merker seg at kostnadsrammen utvides til 900 mill. kroner.

Endret kostnadsramme for E39 Dregebø–Grytås og Birkeland–Sande nord i Sogn og Fjordane

Komiteen viser til at opprinnelig kostnadsramme er på 711 mill. kroner. Det er forventet en kostnadsøkning på grunn av ekstra dimensjonering for 200-årsflom og behov for ekstra sikringstiltak ved tunnelpåhogget. Komiteen merker seg at det er en konflikt med entreprenør som skaper usikkerhet knyttet til prognosen for sluttkostnad. Komiteen merker seg at kostnadsrammen utvides til 825 mill. kroner.

E18 Lysaker–Ramstadsletta i Akershus

Komiteen viser til Prop. 1 S (2017–2018), der det ble prioritert statlige midler til prosjektering og grunnerverv på E18 Lysaker–Strand–Ramstadsletta. Komiteen merker seg at det opprinnelig var satt av 300 mill. kroner til formålet, men at det i løpet av året er pådratt utgifter på ytterligere 340 mill. kroner, som blir dekket innenfor budsjettrammen til Statens vegvesen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti fjernet midlene som var satt av til grunnerverv for E18 Lysaker–Ramstadsletta i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018. Dette medlem understreker at dette er en kapasitetsøkende motorvei inn mot Oslo som vil øke biltrafikken i strid med det tverrpolitiske vedtatte nullvekstmålet, og at utbyggingen er en overkjøring av lokalt ønske om å hindre denne typen vegutvidelse. Dette medlem understreker også at den totale kostnaden for hele E18 Vestkorridoren er beregnet til om lag 40 mrd. kroner. Dette medlem er svært kritisk til at midlene for grunnerverv ble mer enn doblet i løpet av 2018, og støtter ikke denne omprioriteringen av midler.

Rv. 4 Roa–Gran grense inkl. Jaren–Amundrud i Oppland

Komiteen viser til omtale i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Prosjektet er i NTP prioritert gjennomført i perioden 2018–2023, forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Komiteen merker seg at det så langt er brukt 200 mill. kroner til grunnarbeid og forberedende arbeid, i tillegg til 50 mill. kroner i bompenger til planlegging, prosjektering og grunnerverv. Komiteen merker seg videre at det står igjen grunnerverv for ca. 15 mill. kroner, at arbeidet med KS2 er startet opp, og at utgiftene til prosjektet i 2018 blir dekket innenfor budsjettrammen til Statens vegvesen.

E6 i Grane (Helgeland sør)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at to delstrekninger på til sammen 9,7 km i Grane, Helgeland sør, nå er tatt ut av det snart ferdigstilte veiprosjektet. Disse medlemmer forventer at regjeringen gjør rede for hvordan de vil finansiere full utbygging av E6 i Grane i revidert nasjonalbudsjett i 2019.

Post 31 Skredsikring riksveger

Ny kostnadsramme for rv. 13 Deildo i Hordaland

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2018–2019) ble varslet en kostnadsøkning for prosjektet. Opprinnelig kostnadsoverslag var på 300 mill. 2014-kroner. Komiteen merker seg at kostnadsøkningen i hovedsak skyldes et mer omfattende behov for bergsikring og et mer omfattende arbeid med trafikkavvikling i anleggsperioden. Komiteen viser til at ny kostnadsramme er satt til 590 mill. kroner.

Endra kostnadsramme for E69 Skarvbergtunnelen i Finnmark

Komiteen viser til at prosjektet skal gjennomføres som en totalentreprise, og at mottatt pristilbud gir en sluttkostnad i nærheten av kostnadsrammen. Komiteen merker seg at kostnadsrammen økes moderat til 918 mill. kroner.

Post 36 E16 over Filefjell

Komiteen merker seg at entreprenøren har hatt raskere fremdrift enn forutsatt, og at Statens vegvesens prognoser viser at det i 2018 vil bli brukt ca. 130 mill. kroner mer enn det som er bevilget. Restbehovet blir tilsvarende lavere. Komiteen merker seg at bevilgningen på post 36 økes med 130 mill. kroner for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag ved behandlingen av statsbudsjettet for 2019, der det foreslås å utvide E16 Filefjellprosjektet med strekningen Turtnes–Øye i Vang i Valdres.

Programkategori 21.50 Jernbaneformål

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog / Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

Komiteen merker seg at bevilgningen på post 70 økes med 450 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på post 71, og at dette er en tilpasning til jernbanereformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at kjørevegsavgiften, sammen med ytelsesordningen, er etablert for at aktørene skal ha en insentivstruktur som bidrar til økt regularitet og punktlighet. Flertallet viser til at persontogtransporten er dominerende, og at den største andelen av kjørevegsavgiften betales av disse aktørene. Persontogtrafikken er basert på statlige kjøp, og kjørevegsavgiften inngår derfor i den statlige kompensasjonen. Flertallet viser videre til brev av 7. desember 2018 fra samferdselsministeren, der det fremgår at kjørevegsavgiften for godstransporten utgjør 37 mill. kroner per oktober 2018, og at 24,5 mill. kroner av dette gjelder malmtrafikken på Ofotbanen. Det er lagt opp til en gradvis opptrapping av denne avgiften, og prognosen for 2019 tilsier at kjørevegsavgiften på godstransporten vil utgjøre om lag 44 mill. kroner, hvorav om lag 30 mill. kroner gjelder malmtrafikken på Ofotbanen. Flertallet mener det er fornuftig at opptrappingen tas i små steg, slik at de tiltakene regjeringen gjør for å bedre regulariteten og punktligheten på sporet, får tid til å virke før avgiften fases inn i sin helhet. Flertallet merker seg også at det er nedsatt et internt arbeidsutvalg som vurderer en mulig tilskuddsordning for å få mer gods fra vei til bane, og avventer resultatet av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det under denne regjeringen stadig tas inn mer i baneavgifter/kjørevegsavgifter, både fra persontog og godstog. Disse medlemmer registrerer videre at persontog blir kompensert for disse avgiftene, mens godstog ikke blir kompensert. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i budsjettinnstillingen for 2019, der det fremkommer at disse medlemmer er motstandere av økninger i baneavgifter/kjørevegsavgifter.

Videre viser disse medlemmer til det tverrpolitiske målet om å overføre mer gods fra veg til sjø og bane, og til Riksrevisjonens rapport om manglende oppfølging av dette målet. Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen for godstransport på jernbane og til manglende politisk vilje fra regjeringen til å iverksette tiltak for å rette på situasjonen. I en slik situasjon er det etter disse medlemmers oppfatning helt feil å innføre nye kostnader for godsselskapene i form av økte baneavgifter/kjørevegsavgifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en kompensasjonsordning for baneavgifter/kjørevegsavgifter for godstog på lik linje med kompensasjonsordningen som finnes for persontog som er omfattet av ordningen med statlig kjøp.»

Programkategori 21.60 Kystformål

Kap. 1360 Kystverket

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er forundret over Arbeiderpartiets påstand om at bevilgede midler til formål på Kystverkets budsjett ikke blir benyttet til det formålet de er bevilget til. Flertallet kan ikke se at det er dekning for en slik påstand. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet foreslår å øke post 30 «Nyanlegg og større vedlikehold» med 75 mill. kroner i 2018, uten at det angis hvordan dette skal dekkes inn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er forundret over at bevilgede midler til formål på Kystverkets budsjett nok en gang ikke blir benyttet til det formålet de er bevilget til. Etter disse medlemmers syn er det behov for et løft for å styrke kyst- og havneformål. Disse medlemmer mener havneutbygging må prioriteres sterkere, og mener kap. 1360 post 30 Nyanlegg og større vedlikehold skal økes med 75 mill. kroner i 2018. Midlene kan overføres til påfølgende år og fordeles med 25 mill. kroner til Kjøllefjord fiskerihavn, 25 mill. kroner til Andenes fiskerihavn og 25 mill. kroner til Bømlo fiskerihavn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2018 blir det gjort følgjande endringar:

Post 72 Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø

Komiteen viser til at det blir lavere utbetalinger under denne ordningen enn det som var lagt til grunn, fordi tre prosjekter som fikk tilsagn, likevel ikke blir gjennomført. Komiteen merker seg at bevilgningen reduseres med 57 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at det er tre prosjekter som fikk tilsagn om tilskudd i 2017 som ikke benytter tilskuddsordningen som forutsatt, og at midlene til disse prosjektene derfor ikke blir benyttet i 2018. Flertallet mener dette er uheldig og reduserer effekten av tilskuddsordningen, og vil be regjeringen allerede nå igangsette en evaluering av ordningen for å se om den fungerer etter hensikten og gir de resultatene som er forventet. Flertallet viser til at det er et tverrpolitisk mål å få overført mer gods fra vei til sjø, og at en tilskuddsordning kan være et av flere verktøy for å få det til, forutsatt at innretningen er slik at ordningen oppleves som attraktiv for næringen og bidrar til reell godsoverflytting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen i nysalderingen for 2018 kutter denne posten, og av 75,2 mill. kroner gjenstår nå kun 18,2 mill. kroner. Sett i lys av Riksrevisjonens kritikk finner disse medlemmer dette oppsiktsvekkende, og mener det vitner om at regjeringen ikke tar Riksrevisjonens påpekninger på tilstrekkelig alvor. Et svakt budsjett på kyst- og havneformål for 2018 svekkes ytterligere gjennom nysalderingen.

Disse medlemmer ber om at regjeringen iverksetter tiltak, slik at bevilgede midler til tilskuddsordningen for 2019 går til formålet som forutsatt.

Disse medlemmer merker seg at det er 57 mill. kroner til overs på kap. 1360 post 72 fordi tre prosjekt som fikk tilsagn, likevel ikke blir gjennomført. Disse medlemmer er ikke enige i at posten bør reduseres, og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ubrukt bevilgning på 57 mill. kroner på kap. 1360 post 72 overføres til andre tiltak som søkte om bevilgning i 2018, men som ikke fikk det.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sine merknader i Innst. 13 S (2018–2019) vist til at Riksrevisjonen har gitt regjeringen kritikk for ikke å ha fulgt opp Stortingets vedtak knyttet til å overføre mer gods fra veg til sjø og bane. Det er bevilget 75,2 mill. kroner til denne posten for 2018. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen for å overføre mer gods fra veg til sjø er svært viktig, og styrket denne posten med 22,6 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg for 2019.

Kap. 1361 Samfunnet Jan Mayen

Post 30 Nytt hovedbygg på Jan Mayen

Komiteen merker seg at det er bevilget 5 mill. kroner til nytt hovedbygg. Forsinket fremdrift gjør at pengene ikke utbetales før i 2019, og at det derfor er nødvendig å tilføye «kan overføres» til post 30.

Programkategori 22.10 Post- og telekommunikasjon

Kap. 1370 Posttjenester

Post 70 Kjøp av post- og banktjenester

Komiteen viser til at bevilgningen til post 70 økes netto med 15,4 mill. kroner. Dette beløpet består av 16,23 mill. kroner som betales til Posten som følge av etterregningsmodellen, og 0,83 mill. kroner i redusert bevilgningsbehov som følge av at vederlaget for lørdagsomdeling av aviser har gått ned.

Anmodningsvedtak

Vedtak 44 (2017–2018)

Komiteen viser til vedtaket som følger:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr § 4 slik at det er den enkelte kommune som kan bestemme gebyrets størrelse».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at regjeringen mener at det ikke er grunnlag for at kommunene selv skal kunne fastsette satsen for piggdekkgebyrets størrelse, og derfor ikke kan anbefale en slik løsning som Stortinget ber om.

Flertallet slutter seg til denne konklusjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget vedtok at kommunene selv skal kunne bestemme piggdekkgebyrets størrelse, og viser til at et bredt flertall bestående av alle parti utenom Arbeiderpartiet stemte for dette forslaget. Disse medlemmer mener det er fornuftig at dersom det skal være piggdekkavgift, så må kommunene bestemme størrelsen på denne. Disse medlemmer understreker at piggdekkgebyr er et viktig virkemiddel for å redusere lokal luftforurensing, og at blant annet Oslo har ønsket å kunne bestemme piggdekkgebyret selv. Disse medlemmer mener det er fullt mulig å gjøre endringer i forskriften som ivaretar ønsket til Stortinget. For eksempel kan det også settes som en regel at man må betale piggdekkgebyr i den kommunen man er folkeregistrert. Disse medlemmer støtter dermed ikke konklusjonen fra regjeringen, og mener vedtaket må opprettholdes og gjennomføres.

Prop. 20 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Komiteen viser til at utbetalingstakt og valutakurs gjør at bevilgningsbehovet i det enkelte budsjettår kan variere, og at bevilgningen på posten av den grunn foreslås redusert med 10,2 mill. kroner.