Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Renate Sølversen, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Representantforslag 18 S (2018–2019) om CO₂-fond for utslippsfri oljeproduksjon. Komiteen viser til at forslagsstillerne ber regjeringen ta initiativ til å etablere et CO₂-fond for utslippsfri olje- og gassproduksjon etter modell av NO_x-fondet, og at CO₂-fondet skal finansieres via en økning i CO₂-avgift for offshorenæringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener forslagsstillerne reiser en viktig og dagsaktuell debatt om at CO₂-utslipp må reduseres, også i petroleumsnæringen. Det er helt nødvendig å redusere klimagassutslippene for at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og for å oppfylle de forpliktelsene som Norge har tatt på seg i lys av Parisavtalen. I så henseende peker flertallet på at intensjonen i forslaget er god.

Flertallet viser imidlertid til statsrådens svarbrev, datert 29. oktober 2018 (vedlagt innstillingen), der komiteen meddeles at et mulig CO₂-fond for petroleumsnæringen innebærer en omgåelse av det finanspolitiske rammeverket og krever en lovendring. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsaktiviteten skal gå uavkortet til Statens pensjonsfond utland. Forslaget om et CO₂-fond for petroleumsnæringen bryter dermed med loven om Statens pensjonsfond utland.

På denne bakgrunn tilrår flertallet at Dokument 8:18 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm og Audun Lysbakken om CO₂-fond for utslippsfri oljeproduksjon, ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at NO_x-fondet har vært vellykket, slik forslagsstillerne også legger til grunn. Disse medlemmer viser videre til sitt utgangspunkt om å etablere et lignende CO₂-fond for næringstransport, og at tiltak og politikk for de store utslippskuttene er avgjørende for å nå målsettinger knyttet til våre klimaforpliktelser. Disse medlemmer vil påpeke at det er belyst gjennom Olje- og energidepartementets svar at et CO₂-fond for oljesektoren skiller seg på vesentlige punkter fra både NO_X-fond og den modellen for CO₂-fond for næringstransport som blant annet store deler av næringslivet og transportaktørene har argumentert for.

Disse medlemmer mener flere argumenter taler for at havvindprosjektet passer inn i formålet med energi- og klimafondet som administreres av Enova, og at det i det tilfelle et CO₂-fond for oljesektoren er aktuelt, bør det bygges over en annen modell enn NO_X-fondet. Disse medlemmer viser til at forslaget ikke er i tråd med lov om Statens pensjonsfond, og følgelig fordrer en lovendring på området. Disse medlemmer mener videre at representantforslaget er for spesifikt innrettet til at man kan få fremlagt en bredere utredning med ulike modeller og dermed kunne gjøre en nærmere vurdering av disse. Disse medlemmer viser til at et forslag hvor man isolert sett vedtar en ikke nærmere spesifisert økning i CO₂-avgiften, ikke er i tråd med det politiske utgangspunktet hvor man har satt kvotepris og CO₂-avgift i sammenheng.

Kvoteprisen har økt den siste tiden og har ligget mellom 150 og 200 kroner tonnet, og det er ventet at den vil fortsette å stige i årene fremover. Disse medlemmer mener petroleumsnæringen skal ta sin del av norske klimaforpliktelser gjennom kvotesystemet og den nåværende høye CO₂-avgiften. Et forslag hvor man isolert sett vedtar en ikke spesifisert økning i CO₂-avgiften, er ikke i tråd med det politiske utgangspunktet hvor man har sett kvotepris og CO₂-avgift i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne viser til at olje- og gassindustrien i Norge slipper ut nærmere 15 mill. tonn CO₂. Dette er over en fjerdedel av Norges totale utslipp. Utslippene i sektoren har økt med nesten 80 pst. siden 1990. Størstedelen av utslippene kommer fra forurensende gassturbiner for kraft- og varmeproduksjon på plattformene.

Disse medlemmer viser til at Equinor vil utrede bruk av flytende havvind for å redusere utslippene fra oljeproduksjonen på Snorre og Gullfaks. Dersom prosjektet gjennomføres, vil det være første gang oljefelt får kraftforsyning fra flytende havvind. Dette er derfor et viktig prosjekt for å redusere utslippene på norsk sokkel og også for å bidra til teknologisk og kommersiell utvikling av flytende havvind.

Disse medlemmer viser til at per i dag er støtte gjennom Enova det virkemiddelet fra staten som kan bidra til å utløse en havvindsatsing. Disse medlemmer viser til at Enova er blitt et viktig virkemiddel for klimatiltak i industri, næringsliv, transportsektor og i norske hjem. I 2017 bevilget Enova totalt 2,3 mrd. kroner til mer enn 900 energi- og klimaprosjekt i norsk næringsliv og offentlig sektor og over 8 000 energitiltak i norske hjem. Equinor anslår at behovet for statlig støtte til havvindprosjektet er 2,5 mrd. kroner. Dette er mer enn den totale rammen for Enovas prosjekt i 2017. Olje- og energiministeren har uttalt at det vil være opp til Enova å vurdere om prosjektet skal tildeles støtte, og hvor stor den eventuelt skal være. Disse medlemmer viser til at Stortinget en rekke ganger har gjort vedtak for å ønske en havvindsatsing velkommen i Norge, men med dagens virkemidler er dette høyt usikkert om kan realiseres uten at det vil gå vesentlig ut over eksisterende klimasatsinger i Enova.

Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer foreslår at dagens CO₂-avgift fra offshoreaktivitet økes, og at økningen overføres til et eget CO₂-fond for de selskapene som velger å inngå kontrakt med fondet. Selskapene som slutter seg til fondet, vil få anledning til å søke om støtte for å implementere prosjekt som vil redusere utslippene fra norsk sokkel, og havvindprosjekter kan da realiseres. Samtidig må næringen og CO₂-fondet få klare krav til utslippsreduksjoner. Mulighet til støtte fra Enova for oljerelaterte næringer må da begrenses/avvikles når fondet opprettes. Et slikt virkemiddel vil sikre at Enovas ressurser brukes til omstilling av Fastlands-Norge og andre ikke-oljerelaterte prosjekter. Disse medlemmer er klar over at en slik løsning innebærer en endring av det finanspolitiske rammeverket for petroleumsnæringen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere et CO₂-fond for utslippsfri olje- og gassproduksjon etter modell av NO_x-fondet. CO₂-fondet finansieres via en økning i CO₂-avgiften for offshorenæringen.»