Jeg viser til brev fra Stortinget ved Utdannings- og forskningskomiteen 11. juni 2018 med anmodning om statsrådens kommentar til representantforslag 5. juni 2018 fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen. Rigmor Aasrud, Kristian Torve, Nina Sandberg og Arild Grande om bedre tilrettelegging for toppidrettsutøvere og utdanning — Dokument 8:234 S (2017—2018). Jeg viser videre til mitt brev av 22. august 2018 til Stortinget som svar på anmodningen.

Slik brevet fra 22. august var utformet, kan det på enkelte punkter ha gitt rom for uklarheter. Jeg har derfor sett behov for å komme med noen presiseringer som knytter seg til hva som er gjeldende rett.

I brevet viste jeg til at det også i dag er krav om å legge til rette for studenter med særskilte behov i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. Jeg ser at denne setningen om tilrettelegging for de som har "særskilte behov" ikke var presis nok, og at det har vært mulig å tolke dette slik at også toppidrettsutøvere vil regnes som studenter med særskilte behov med ansvar for institusjonene for tilrettelegging, jf. universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-3 femte ledd og fagskoleloven § 15.

Bestemmelsene om tilrettelegging i uhl. § 4-3 femte ledd og fagskoleloven § 15, slik de er utformet i dag, er ment å gi rettigheter til studenter med fysiske, psykososiale og læremessige utfordringer. Bestemmelsen er også ment å inkludere studenters utfordringer av mer midlertidig karakter, slik som for eksempel at en student trenger tilrettelegging av undervisning i forbindelse med amming. For tilfellene som kan falle inn under bestemmelsene om tilrettelegging, er det et krav om at tilretteleggingen ikke går på bekostning av de faglige kravene. Bestemmelsene er ikke ment å gjelde friske idrettsutøvere. Det er min oppfatning at det heller ikke dekning for en slik tolkning basert på forarbeidene til loven.

Jeg vil videre gjøre oppmerksom på at Kunnskapsdepartementet 29. august 2018 sendte på høring et forslag om endring av tilretteleggingsbestemmelsene i de to aktuelle lovene. Forslaget i høringsnotatet legger seg tett opp til bestemmelsen om tilrettelegging som følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 21. Forslaget har som formål å gi bedre rettigheter for studenter med fysiske/psykososiale/læremessige mv. utfordringer. Lovforslaget utvider ikke gruppen studenter som kan få tilrettelegging, men utvider deres rett overfor institusjonen til å få det. Prinsippet om at tilrettelegging ikke kan gå på bekostning av de faglige kravene til studiet, ligger fortsatt til grunn.

Tilrettelegging for toppidrettsutøvere vil kunne vurderes av den enkelte institusjon blant annet med henvisning til uhl. § 4-2 om rett til individuell utdanningsplan. Det følger av denne bestemmelsen at det skal utarbeides en utdanningsplan når en student er tatt opp til studier som har et omfang på 60 studiepoeng eller mer. Kravet om individuelle utdanningsplaner ble tilføyd ved lov 28. juni 2002 nr. 62. Individuelle utdanningsplaner er ment å skulle sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student. Utdanningsplanens skal vise hvordan institusjonen legger til rette for at studenten kan komme gjennom et definert læringsmål.. Det er ikke oppstilt tilsvarende krav om individuelle utdanningsplaner for studenter ved fagskoler. Departementet legger til grunn at det ikke er noe til hinder for at også fagskoler på eget initiativ vil kunne etablere ordninger med slike utdanningsplaner.