Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid
Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser,
som forslagsstillerne, til behandlingen av Innst. 252 L (2014–2015), jf.
Prop. 58 L (2014–2015), der Stortinget etter forslag fra regjeringen
vedtok normerte regler for inndragning av bevilling ved overtredelse
av alkohollovens regler, og at endringene kom som en oppfølging
av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk
- alkohol - narkotika - doping. I behandlingen av denne stortingsmeldingen
om en helhetlig rusmiddelpolitikk, sluttet en enstemmig helse- og
omsorgskomité seg til utarbeidelsen av nasjonale, normerte krav
til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven, jf. Innst. 207
S (2012–2013).
Komiteen stiller seg fullt
og helt bak formålet med reglene i alkoholloven om å redusere skadevirkningene
av alkoholbruk og påpeker at innføringen av normerte regler skulle
bidra til å øke etterlevelsen av dagens regelverk knyttet til salg
og skjenking av alkoholholdig drikke. Komiteen er også enig i at
reaksjonsnivået må være høyt nok til at risikoen for inndragning
framstår som reell.
Komiteen viser til forslagsstillernes
beskrivelse av hvordan ulike overtredelser gir ulikt antall prikker, og
at eksempelvis salg og skjenking til mindreårige, brudd på bistandsplikten,
brudd på kravet om ansvarlig drift og hindring av kontroll gir åtte
prikker. Forslagsstillerne mener det vedtatte reaksjonsnivået, med
inndragning av skjenkebevilling ved tolv prikker, er for spakt til å
gi ønsket effekt, og at byer som Trondheim og Bergen tidligere har
høstet positive erfaringer med et strengere regelverk, slik disse
to kommunene uttaler i sine høringsinnspill. Komiteen har for øvrig merket
seg at dette er de to kommunene som har sendt inn høringsuttalelse
i forbindelse med representantforslaget.
Komiteen viser til at aktuelle
parter i næringslivet, Fellesforbundet og NHO Reiseliv, ikke ønsker
en endring i prikksystemet nå, og at de viser til at følgeevalueringen
knyttet til de normerte reglene for inndragning av bevilling, altså
prikkbelastningssystemet, ikke vil foreligge før i 2020. Komiteen har
merket seg at Fellesforbundet er bekymret for stadige endringer
i rammebetingelsene og at dette ikke bidrar til mer seriøsitet,
og viser til at næringen er viktig, med nesten 100 000 som er sysselsatt
i hotell og servering. Fellesforbundet mener en reduksjon fra tolv
til åtte prikker ikke er egnet til å nå mål om mer seriøsitet eller
bidra til mindre forbruk og mindre skjenking, samtidig som NHO Reiseliv
mener det på dette tidspunkt er umulig å si om ordningen med prikkbelastningen
fungerer slik den var tenkt.
Komiteen har videre merket
seg at treparts bransjeprogrammet for uteliv, som NHO Reiseliv,
Fellesforbundet, Parat, Virke, KS og Arbeidstilsynet står bak, mener
det er behov for et helhetlig regelverk som gjelder drift av serveringsvirksomhet,
som helst bør være en felles lov som regulerer serveringsbransjen,
blant annet for å sikre bedre samordning mellom tilsynsorganene som
har oppfølgingsoppgaver overfor bransjen, og koordinering bl.a.
gjennom felles tilsynsdatabase. De trekker fram at det arbeides
separat med nye tiltak knyttet til enkelte av de lover og reguleringer
som gjelder for bransjen, og nevner prikktildelingssystemet i forbindelse
med brudd på alkoholloven som ett eksempel.
Komiteen har merket seg at
IOGT og Juvente anser representantforslaget som en svært viktig
og riktig endring rundt sanksjoner ved brudd på alkoholloven, og
at alkoholloven brytes ofte, og at bruddene sjelden avdekkes, og
ønsker at loven håndheves strengere. De er særlig bekymret for salg
til og skjenking av mindreårige. Komiteen konstaterer at Actis–Rusfeltets
samarbeidsorgan mener prikksystemet bør evalueres og strammes inn.
Komiteen konstaterer at statsråden
i sitt høringssvar skriver at hun ikke vil utelukke at det kan bli
behov for justeringer i det normerte systemet, på den måten forslagsstillerne
skisserer, eller på annen måte. Komiteen merker seg videre
at hun advarer mot å gjøre endringer allerede nå. Statsråden skriver
at Helse- og omsorgsdepartementet i 2016 ga Folkehelseinstituttet
i oppdrag å evaluere de normerte reglene for inndragning av bevilling
(prikksystemet). Komiteen har
merket seg at denne evalueringen bl.a. vil omfatte innhenting av
tall fra kommunenes forvaltning av alkoholloven, og at en skal se
spesielt på kommuner som har og har hatt prosjekter for samarbeid
mellom næring, kommune og politi. Statsråden viser til at denne
evalueringen skal pågå fram til 2021. Komiteen mener kunnskapen om
hvordan ordningen med normerte regler fungerer, bl.a. hvor mange
prikker som er utdelt og for hvilke lovbrudd, er så viktig at evalueringen
må framskyndes.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener, med henvisning til oppdraget Folkehelseinstituttet er gitt
om å gjennomføre en følgeevaluering av de normerte reglene for inndragning
av skjenkebevilling, at det nå ikke bør gjøres endringer i prikksystemet. Flertallet vil
ha et mest mulig velfungerende system for inndragning, samtidig
som bevillingshaverne selv må legge stor vekt på å følge regelverket. Flertallet er
åpne for å gjøre endringer om det viser seg riktig, men endringene
bør være basert på den systematiserte kunnskapen Folkehelseinstituttet
skal framskaffe. Eventuelle endringer i det normerte systemet handler
ikke bare om antall prikker som skal utløse inndragning av bevilling,
men hvordan prikksystemet ellers er innrettet.
Flertallet har også merket
seg arbeidet som gjøres i Treparts bransjeprogrammet for uteliv.
Her samarbeider partene i arbeidslivet og myndighetene om en felles
innsats for å fremme gode arbeidsforhold og seriøs virksomhet i
denne bransjen, som omfatter ulike former for serveringsvirksomhet.
Deltakerne i programmet peker på at det er en rekke utfordringer
i bransjen, og har samlet seg om et felles innspill om utfordringer og
hva som kan være mulige løsninger, som er sendt regjeringen. Flertallet har
videre merket seg at Folkehelseinstituttet har etablert et prosjekt,
«Alkoholloven i en utelivskontekst», som skal være ferdig i 2020.
Både dette prosjektet og innspillene fra treparts bransjeprogrammet
for uteliv vil være viktige bidrag for å sikre en mest mulig seriøs
bransje med færrest mulig brudd på lovverket.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen – i påvente av Folkehelseinstituttets evaluering
av de normerte reglene for inndragning av skjenkebevilling – om
ikke å gjøre endringer i prikksystemet, men sørge for at evalueringen,
om mulig, framskyndes.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at ved behandlingen av Prop. 58
L (2014–2015) om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning
av bevilling) støttet Senterpartiet prinsippet om innføring av nasjonale
krav til kommunens reaksjoner ved brudd på alkoholloven. Dette medlem viser også
til at reaksjonsnivået ved alvorlige brudd på alkoholloven, som
skjenking til mindreårige og skjenking til overstadig beruset person,
i proposisjonen ble justert ned av regjeringen i forhold til høringsforslaget. Dette medlem vil
understreke at Senterpartiet foreslo å opprettholde det opprinnelige
forslaget fra høringsutkastet om at de mest alvorlige bruddene på
alkohollovgivningen må føre til inndragning av skjenkebevilling, slik
praksisen den gang var i de store byene som Oslo og Bergen. Med
dagens regler vil skjenking til mindreårige, som er definert som
en av de groveste overtredelser av alkoholloven, ikke lenger være
en selvstendig grunn til inndragning av skjenkebevilling. Dette medlem vurderer
lovendringen foreslått i Prop. 58 L (2014–2015) som en svekkelse
av reaksjonsnivået og dermed en svekkelse av alkohollovgivningen,
og stemte også imot flertallsinnstillingen ved Stortingets behandling.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti registrerer
flertallets forslag om å vente med å gjøre en endring. Disse medlemmer vil
imidlertid opprettholde det opprinnelige forslaget. Disse medlemmer gjentar
henvisningen til behandlingen av Innst. 252 L (2014–2015), jf. Prop.
58 L (2014–2015), der Stortinget etter forslag fra regjeringen vedtok
normerte regler for inndragning av bevilling ved overtredelse av
alkoholloven, som følge av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig
rusmiddelpolitikk – alkohol – narkotika – doping.
Disse medlemmer påpeker prikktildelingssystemets
utforming for å dekke nær sagt alle brudd på kommunale salgs- eller
skjenkebevillinger og mener alvorlighetsgraden reflekteres for dårlig
ved at en ved eksempelvis skjenking av mindreårige får åtte prikker
og kan beholde bevillingen. Et slikt lovbrudd burde være alvorlig
nok til at en mister skjenkebevillingen. Slik er det dessverre ikke
under dagens lovverk, hvor en kan få tolv prikker før det medfører
tap av bevilling.
Disse medlemmer viser til høringssvar
fra Bergen og Trondheim kommune, som begge støtter forslaget om
at maksimalt antall prikker før inndragning av skjenkebevilling
skal være åtte, ikke tolv. Disse medlemmer deler Bergen
kommunes vurdering om at kommunens kontroll med skjenkepolitikken
først og fremst skal legge til rette for innbyggernes trygghet.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i alkoholforskriftens bestemmelse om inndragning
av bevilling ved overtredelse av alkohollovens regler legge til
grunn at maksimalt antall prikker før inndragning av bevilling skal
være åtte, ikke tolv.»