Skader ved alkoholbruk

Komiteen viser til at det er bred enighet om at skadelig bruk av alkohol medfører problemer for den enkelte, for tredjeparter og for samfunnet. Skadelig bruk av rusmidler er en av de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å arbeide for å redusere de skader som alkoholbruk kan medføre for individ og samfunn. Spesielt viktig å påpeke er at andres alkoholbruk ofte rammer barn, unge og annen nær familie, for eksempel gjennom omsorgssvikt, voldsskader, trafikkulykker, fosterskader og psykiske belastninger.

Komiteen mener at alkoholpolitikken må være ansvarlig, kunnskapsbasert og restriktiv. Komiteen mener at det er et politisk ansvar å sikre aktivt forebyggende arbeid og en solidarisk alkoholpolitikk som reduserer alkoholrelaterte skader og alkoholmisbruk.

Tidligere beregninger gjort av Folkehelseinstituttet viser at det er anslagsvis 90 000 barn i Norge som har minst én forelder som misbruker alkohol. Komiteen vil understreke de sosiale konsekvensene ved høyt alkoholforbruk og mener det er nødvendig med større vektlegging av det forebyggende arbeidet rettet mot barnefamilier.

Folkehelserapporten «Helsetilstanden i Norge 2018» trekker frem at alkoholbruken blant ungdom går ned. Komiteen mener at dette er en positiv utvikling. Rapporten understreker at lavere forbruk av alkohol og andre rusmidler i befolkningen kan gi betydelig folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikhet i helse. Komiteen mener dette underbygger behovet for videreføring av de universelle og regulatoriske virkemidlene.

Komiteen viser til NCD-strategi (2013–2017) med følgende mål for alkohol:

• 1. Bremse økningen i alkoholforbruket

• 2. Redusere forekomsten av alkoholrelatert sykdom

• 3. Øke befolkningens kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse

Komiteen opplever bred enighet om skadeomfanget av både potensielle og reelle konsekvenser av alkoholbruk. Blant annet ble det i Norge i 2015 registrert 349 alkoholutløste dødsfall. Det er også av stor betydning å vektlegge tredjeparter som påvirkes negativt av alkoholbruk. Det er anslått at mellom 50 000 og 150 000 barn lever med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Potensielle følger av dette faktum, så vel som den nåværende situasjon, vekker dyp bekymring. Komiteen deler IOGTs fokus på utfordringen som følger med normaliseringen av alkoholbruk i norsk kultur og effekten dette har på barn og unge og andre sårbare grupper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at det i det forebyggende arbeidet må legges vekt på brede universelle tiltak. Forebyggingsparadokset viser at det ofte kan være nærliggende å prioritere målrettede tiltak på tross av at det er universelle strategier som har best effekt. Flertallet mener behovet for å videreføre universelle virkemidler underbygges i representantforslaget, hvor det oppgis at store deler av skadeomfanget ved rusmisbruk er knyttet til flertallet som har et relativt lavt forbruk.

Flertallet støtter forslagsstillerne og mener at en nasjonal alkoholstrategi vil være et viktig verktøy for å nå de alkoholpolitiske målene og redusere den sosiale ulikheten i helse.

Flertallet støtter Actis‘ høringsinnspill om at det foreslåtte utvalget som skal vurdere de samfunnsmessige kostnadene ved alkohol, gjennom sitt arbeid bør legge grunnlaget for den nasjonale alkoholstrategien. Flertallet forutsetter at aktuelle organisasjoner og bransjen inviteres med i dette arbeidet.

Bevillingssystemet og kommunenes arbeid

Komiteen viser til at i alkohollovgivningen må ulike hensyn balanseres. Samfunnet er derfor gitt et ansvar for å begrense og regulere omsetningen. Komiteen viser videre til at kommunene er gitt ansvar for å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk, blant annet gjennom fastsettelse av antall skjenkesteder og salgs- og skjenketider, behandling av bevillingssøknader samt gjennomføring av kontroller og reaksjoner.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker en nasjonal reduksjon av skjenketidene og at kommunene får adgang til å øke bevillingsgebyrene.

Komiteen mener at kommunene må bruke virkemidlene i alkoholloven. Servering av alkohol til mindreårige og åpenbart berusede personer er utbredt. Overtredelser må avdekkes og følges opp med sanksjoner.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Juba og Juvente:

«Juvente tester hvert år dagligvarebutikker og vinmonopol over hele landet for å undersøke om mindreårige får kjøpt alkohol. Antall butikker som selger alkohol til Juventes mindreårige kontrollører har i flere år vært stabilt på omkring en av tre. Dette understreker behovet for å styrke kontrollen av salgs- og skjenkebevilgninger.»

Komiteen mener det må arbeides videre for å sikre ansvarlig alkoholhåndtering i kommunene, og vil understreke betydningen av en god dialog mellom kommunen, utelivsbransjen og politiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil trekke frem arbeidet som er gjort i «MAKS uteliv» i Nedre Glomma og «SALUTT» i Oslo for å forebygge vold og sikre en ansvarlig alkoholhåndtering.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Actis:

«Innskrenkning av skjenketiden er et svært effektivt tiltak for å redusere vold og utrygghet. Sammenhengen mellom skjenketider og vold er grundig dokumentert i både internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 største bykommunene i Norge i perioden 2000-2010 viser at én times innskrenkning av skjenketiden reduserer antall voldstilfeller med 16 %. En innskrenkning av skjenketiden har også støtte i folket. En undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Actis (2015) viser at 62 % (6 av 10) vil ha skjenkestopp klokken 02.00 eller tidligere.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil presisere at dagens maksimaltid for skjenketid til kl. 03.00 er en maksimaltid, og at kommunene selv kan og bør gjøre lokale vedtak som også kan innebære reduserte skjenketider.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, mener at kommunene og lokale folkevalgte er best egnet til å bestemme alkoholpolitikken lokalt, og har tillit til lokaldemokratiet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti anerkjenner kommunens viktige rolle i utformingen av en lokalt tilpasset alkoholpolitikk. Dette betyr imidlertid ikke at nasjonale reguleringer ikke kan definere en mer helhetlig alkoholpolitikk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forskning fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som er svært tydelig på at reduserte skjenketider er et effektivt virkemiddel for å redusere vold, og til Kristiansand kommune, som har positive erfaringer med dette som virkemiddel. Av disse grunner er det tydelig for Kristelig Folkeparti at nasjonale skjenketider bør reduseres fra kl. 03.00 til kl. 02.00, i tråd med råd fra politi og fagfolk. Dette medlem tar til orientering at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Arbeiderpartiet ikke følger dette rådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslagsstillerne foreslår at kommunale salgs- og skjenkegebyrer skal settes til minimum én pst. av alkoholomsetningen, med adgang for kommunene til å øke gebyret. Forslagsstillerne trekker frem at dette vil gi kommunene mulighet til å styrke de kommunale budsjettene.

Disse medlemmer mener at nivået på gebyrer for bevilling skal avspeile de faktiske kostnadene. Forslaget vil også kunne oppfattes som et økonomisk incitament for kommunen til å tildele skjenkebevilling.

Vinmonopolet og taxfree-ordningen

Komiteen viser til at Vinmonopolet er et nesten hundre år gammelt heleid statlig aksjeselskap og et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i dagens alkoholpolitikk. Komiteen viser videre til at ifølge forslagsstillerne er vinmonopolordningen under stadig press som følge av den store og økende omsetningen via taxfree-butikkene, og at Vinmonopolets egne tall etter at taxfree-kvotene økte sist gang, viser sterk salgssvikt. Komiteen merker seg at forslagsstillerne ber regjeringen om å evaluere effektene av den siste kvoteøkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er avgjørende viktig å sikre Vinmonopolets stilling og hindre at en økende mengde av alkoholomsetningen foregår utenfor monopolordningen. Flertallet var imot siste kvoteøkning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillerne i at regjeringen må evaluere konsekvensene av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets stilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til representantforslag om å la Vinmonopolet overta taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter, jf. Dokument 8:50 S (2017–2018) og Innst. 124 S (2017–2018). Flertallet forventer at regjeringen følger opp vedtaket og i løpet av 2018 legger frem en sak med vurderinger av konsekvensene mv. av å la Vinmonopolet overta taxfree-salget av alkoholholdig drikke.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti setter pris på bred enighet om Vinmonopolets historiske forankring og nåtidige betydning for en helhetlig alkoholpolitikk. Disse medlemmer savner imidlertid forståelse for taxfree-ordningens negative konsekvenser for en restriktiv norsk alkoholpolitikk.

Pris

Komiteen viser til at Norge i dag har et høyt avgiftsnivå på alkoholholdig drikke, og merker seg at forslagsstillerne mener bruken av alkoholavgifter må videreføres som et sentralt etterspørselsreduserende tiltak, og at det er riktig å opprettholde et høyt avgiftsnivå på alkohol. Videre merker komiteen seg at forslagsstillerne mener alkoholloven må endres slik at det ikke blir mulig å dumpe priser på alkohol på utesteder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at pris og tilgjengelighet er markedsmekanismer som påvirker vårt alkoholforbruk. Flertallet mener det er nødvendig å regulere pris for å redusere alkoholforbruket i befolkningen. Flertallet støtter forslagsstillerne i at det ikke bør være mulig å dumpe prisene på utesteder i form av for eksempel «happy hour».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil gjenta den avgjørende betydningen av pris som regulerende virkemiddel. Det er utvilsomt at pris henger tett sammen med etterspørsel og dermed forbruk. Dette medlem tar til etterretning at kun Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti presiserer sin støtte til Kristelig Folkepartis forslag om å endre alkoholloven slik at det ikke blir mulig å dumpe priser på alkohol på utesteder.

Merking

Komiteen merker seg at forslagsstillerne fremmer forslag om å innføre en merkeordning for alkoholholdig drikke med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at manglende innholdsmerking av alkoholholdig drikk svekker forbrukerrettighetene. Flertallet merker seg at statsråden i sitt brev ikke tilrår at det settes i gang et arbeid med innholdsmerking før vi vet hva som kommer fram i industriens rapport og Europakommisjonens reaksjon på oppfølgingen av denne.

Flertallet viser til at Europakommisjonen i mars 2017 la fram en rapport om obligatorisk merking av alkoholholdige drikkevarer, hvor produsentene fikk ett år på å komme fram til en frivillig bransjestandard. I mars i år ble forslaget lagt fram. I bransjestandarden legges det vekt på fleksibilitet. Europakommisjonen er ikke fornøyd med bransjens selvregulering, men tror ikke de rekker å legge fram et lovforslag om innholdsmerking av alkoholholdige produkter i denne mandatperioden. I Prop. 1 S (2017–2018) skriver regjeringen at Norge arbeider for oppheving av unntaket for alkohol fra kravet om merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon, jf. anmodningsvedtak nr. 429 (2014–2015).

Flertallet mener at det haster med å få på plass en ordning for innholdsmerking av alkohol, og at Norge må ta ansvar for en nasjonal ordning.

Flertallet støtter innføring av en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring. Flertallet mener krav om merking med helseinformasjon kan bidra til å motvirke og forebygge alkoholrelaterte skader.

Flertallet viser til at Legeforeningen i sitt høringssvar støtter forslaget om en tydeligere merking av alkoholholdig drikke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å finne løsninger som ivaretar småskalaprodusenter ved innføring av krav om merking av alkoholholdig drikk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker å presisere viktigheten av innholdsmerking først og fremst for å opplyse og advare om negative konsekvenser av alkoholforbruk så vel som forbrukerens rettigheter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet fremmet representantforslag om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk, jf. Dokument 8:29 S (2014–2015) og Innst.164 S (2014–2015). Forslaget ble ikke vedtatt, men fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemte imot forslaget. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i innstillingen fremmet forslag om å innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.

Reklame og alkohol i mediene

Komiteen viser til at Norge har et strengt, medienøytralt og omfattende forbud mot alkoholreklame. Reklameforbudet er en del av den helhetlige virkemiddelpakken som skal begrense forbruk og skader som følge av alkoholforbruk.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker en utvidet begrensning av forbruksdrivende produktinformasjon om alkohol.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er nødvendig å ha et klart regelverk for definisjon og reaksjon på alkoholinformasjon i mediene som grenser opp mot alkoholreklame. Flertallet registrerer at eldre- og folkehelseministeren i sitt svar til komiteen mener at eventuelle innstramninger bør initieres og gjennomføres av dem som formidler denne typen informasjon.

Flertallet merker seg høringsinnspill fra Bryggeri- og Drikkevareforeningen:

«Imidlertid har dagens regelverk store mangler ved at titusener av plattformer i SoMe ikke lar seg overvåke effektivt, og dermed er åsted for omfattende brudd på regelverket. Eneste løsning er at regelverket for SoMe harmoniseres med bestemmelsene for aktørenes nettsider.»

Flertallet mener at det er viktig å opprettholde et virksomt forbud mot alkoholreklame, også på nye kommunikasjonsplattformer som sosiale medier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at forbruksdrivende produktinformasjon må begrenses, og at grensesnittet reklameforbud/produktinformasjon burde gjennomgås.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker å vektlegge reklameforbudet som en viktig del av den helhetlige virkemiddelpakken som skal begrense forbruk og skadene som følger av alkoholbruk. Myndigheter bør i større grad kunne reagere mot alkoholinformasjon som øker forbruk og potensielle medfølgende skadevirkninger.

Uregistrert konsum

Komiteen viser til at i tillegg til det registrerte alkoholforbruket som foregår innenfor det norske bevillingssystemet, kommer taxfree-salg, grensehandel, smugling og hjemmeprodusert alkohol. De to sistnevnte antas å utgjøre en svært liten del av alkoholkonsumet. Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker å innføre sterkere tiltak mot smugling av alkohol til Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at det er en myndighetsoppgave å følge med på det uregistrerte konsumet. Flertallet støtter forslagsstillerne i at grensehandel isolert sett ikke kan legitimere reduserte alkoholavgifter. Flertallet ser positivt på sterkere tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.

Flertallet er opptatt av at det uregistrerte konsumet ikke undervurderes. Selv om dette utgjør en liten del av det totale alkoholkonsumet, er oppmerksomhet og kontroll viktig, særlig fordi enkelte metoder innebærer fravær av kontroll over produksjon og innhold, hvilket kan medføre helserisiko. Flertallet vil presisere at grensehandel ikke legitimerer lavere nasjonale alkoholavgifter og dermed lavere priser og ytterligere forbruksøkning.

Redusere etterspørsel

Komiteen viser til at innsats i mange sektorer er nødvendig for å redusere rusrelaterte skader, og at det er viktig at ulike sektorer og forvaltningsnivåer, frivillige og ideelle og private organisasjoner og virksomheter bidrar i forebyggingsarbeidet.

Komiteen viser videre til at det er viktig at oppdatert kunnskap om risikofaktorer legges til grunn for rusmiddelpolitikken, og at myndighetene har et ansvar for å opplyse befolkningen om forebyggende og helsefremmende tiltak. Norge har en lang tradisjon med offentlige og frivillige programmer for å påvirke folks holdning til rusmidler. Forebygging skjer på mange arenaer hvor barn og unge oppholder seg.

Komiteen støtter forslagsstillerne i at det er viktig med økt bevissthet rundt alkoholbruk i idrettsmiljøene, og at arbeidslivet er en viktig arena for rusmiddelforebyggende arbeid.

Komiteen vil trekke frem det viktige arbeidet som gjøres gjennom Akan.

Komiteen viser til høringsinnspill fra NHO Reiseliv:

«Akan kompetansesenter er en ideell organisasjon som eies av Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge og staten. Virksomheten finansieres av staten ved Helsedirektoratet, LO og NHO, samt egne kursinntekter. Norsk Arbeidsgiverforening og LO stiftet Akan i 1963. Senteret hjelper ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet.»

Komiteen støtter forslagsstillerne i at bevisstheten rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet bør økes, og mener Akan kompetansesenter bør styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at idrett bør være en alkoholfri sone, og at det er særlig viktig med nulltoleranse for alkohol i barne- og ungdomsidretten. I høringsuttalelsen trekker AV-OG-TIL frem sitt arbeid for å sikre at barneidretten er en alkoholfri sone. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at det er viktig å styrke frivillige lag og organisasjoner som driver opplysningsvirksomhet og holdningsskapende rusarbeid.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier.»

«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.»

«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

«Stortinget ber regjeringen innføre sterkere tiltak mot smugling av alkohol til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.»

«Stortinget ber regjeringen i enda større grad tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med alkoholproblemer.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at absolutt alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.»

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og sørge for at det er nok plasser til å dekke behovet for behandling og oppfølging av kvinnene og barna.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon om alkohol.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at kommunale salgs- og skjenkegebyrer settes til minimum én prosent av alkoholomsetningen.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til Dokument 8:42 S (2015–2016), jf. Innst. 281 S (2015–2016), fra representanter fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til det gode arbeidet som gjøres av helsepersonell når det gjelder informasjon til gravide kvinner om skadevirkningene av alkohol. Flertallet mener at det ikke er nødvendig med ytterligere nasjonale føringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti erkjenner likevel at enkelte grupper av kvinner i befolkningen kan ha et større behov for tettere oppfølging og mer informasjon. På bakgrunn av dette vil dette medlem fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det finnes grupper som trenger et utvidet informasjonsopplegg knyttet til skadevirkningene av alkohol og andre rusmidler ved graviditet, og om den nasjonale faglige retningslinjen for svangerskapsomsorgen følges godt nok opp eller trenger forsterkning.»