Søk

Vedlegg - Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråd Bent Høie til helse- og omsorgskomiteen, datert 5. juni 2018

Vedlegg
Dok 8:226 (2017-2018) - Representantforslag om å styrke rehabiliteringstilbudet for pasienter med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund

Jeg viser til brev 15.mai 2018 fra Stortingets helse- og omsorgskomite, vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Geir Pollestad om å styrke rehabiliteringstilbudet for pasienter med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund.

Det blir fremmet tre konkrete forslag:

  • 1. Stortinget ber regjeringen om å styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter med kols i både kommuner og helseforetak, og sikre at helseforetakene ikke reduserer sitt tilbud før tilsvarende er bygget opp i kommunene.

  • 2. Stortinget ber regjeringen rette opp de geografiske og regionale forskjellene i pasienters tilgang på spesialisert rehabilitering.

  • 3. Stortinget ber regjeringen sikre at de 16 sengeplassene på rehabiliteringsavdeling 2 Øst i Egersund blir opprettholdt.

Regjeringens mål er å styrke og videreutvikle tilbud om ulike rehabiliteringstiltak i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Regjeringsplattformen omtaler flere viktige områder innen rehabiliteringsfeltet. Blant annet heter det at habiliterings- og rehabiliteringstilbudet må styrkes for å gi flere mulighet til å mestre hverdagen og delta i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Det er viktig med gode tilbud både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen vil:

  • Styrke og videreutvikle tilbudet om habilitering og rehabilitering i helsetjenesten, herunder hverdagsrehabilitering.

  • Gradvis inkludere rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg.

  • Sette kommunene i stand til å ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene.

  • Utvikle og utprøve modeller for avlastning etter modell av rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

  • Innarbeide rehabilitering i pakkeforløp der dette er en naturlig del av behandlingsforløpet.

  • Styrke tilbudet om behandlingsreiser.

Til grunn for regjeringens politikk ligger også flere førende dokumenter på rehabiliteringsfeltet: «Rapport om ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (IS-1947)» (Helsedirektoratet, 2012), «Veileder om habilitering, rehabilitering individuell plan og koordinator» (Helsedirektoratet, 2017), «Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet» og «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016).

I «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019» heter det: «Behovet for spesialisert kompetanse vil være avgjørende for om rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Mange vil i perioder ha behov for tjenester på begge nivåer.»

Veilederen om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator omtaler "KOLS og lungesykdommer" under kapittelet om pasienter og brukere som i hovedsak bør få tilbudet i kommunene. Men det er riktig som forslagsstillerne nevner, at dette gjelder pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander innen disse diagnoseområdene. Ved akutte faser i et sykdomsforløp, og ved forverring av tilstanden, kan behovet tilsi at pasienten skal få oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Hvilke situasjoner dette gjelder er mer detaljert omtalt i Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging ved KOLS. Aktuelle behov hos pasienten er også omtalt i «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator». I tillegg til den grunnleggende oppfølgingen i kommunen kan pasienten altså ha krav på spesialisert kompetanse og et tverrfaglig tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Jeg vil presisere at Opptrappingsplanens kapittel om ansvarsoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene sier klart at oppgaveoverføring ikke skal føre til et dårligere tilbud og at det etter departementets mening "er behov for noe mer tid og tiltak før alle kommuner kan bli i stand til å overta nye rehabiliteringsoppgaver".

Dette skal sikre det formålet representantforslaget omtaler i punkt 1. Dette er regjeringens klare styringssignal for å hindre at nedbygging i spesialisthelsetjenesten skjer før kommunene har bygd opp tilbudet.

Fritt behandlingsvalg gir pasienter rett til å velge behandling i hele landet og er med på å utjevne regionale forskjeller i tilgang til rehabilitering. I 2017 ble fritt behandlingsvalg innført for tilbudene i sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner. Regjeringsplattformen innebærer gradvis å inkludere rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. Målet er å motvirke uønsket variasjon i tilgangen til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

I Opptrappingsplanen omtales også tiltak som skal skaffe kunnskap om kvalitet i tjenestene. Helsedirektoratet følger opp tiltaket gjennom å få innført funksjonskartlegginger i spesialisthelsetjenesten. Dette vil gi bedre oversikt over effekten av rehabiliteringstiltak. Slik kunnskap vil gi bedre grunnlag for riktig prioritering i utviklingen av rehabiliteringstjenester, bedre grunnlag for ansvarsavklaring og samhandling på rehabilteringsområdet.

Opptrappingsplanen fremhever ambulante tjenester for å sikre kompetanseoverføring mellom tjenestenivåene og for å fremme god samhandling. I regelverket for innsatsstyrt finansiering ble det i 2018 innført et tillegg for ambulant virksomhet innen somatisk spesialisthelsetjeneste, på samme måte som for poliklinisk ambulant virksomhet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Samhandlingen og ansvarsavklaringen mellom helseforetak og kommuner om habilitering og rehabilitering skal også nedfelles i de lovpålagte samarbeidsavtalene.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering har bidratt til økning av rehabiliteringsressurser i kommunene. I tillegg til at kommunene har mottatt en økning i de frie inntektene med begrunnelse i opptrappingsplanen, har Fylkesmannen i Rogaland mottatt totalt i overkant av 12 mill. kroner i 2017 og 2018 som kommunene i fylket kan søke på til styrking av habilitering og rehabilitering i kommunen og til tjenesteutvikling. Foreløpige tall fra KOSTRA (SSB- 2017) viser blant annet en økning i årsverk for fysioterapeuter og ergoterapeuter på landsbasis. Også psykologkompetanse er styrket i kommunene. Regjeringen gir et tilskudd til kommunene for å rekruttere psykologer. Psykologer er en viktig faggruppe innen lungerehabilitering, blant annet for å behandle angstproblemer knyttet til lungesykdommen. Om lag 60 pst av kommunene har etablert frisklivs- lærings- og mestringstilbud gjennom frisklivssentralene. Flere av disse har tilbud til brukere med lungesykdom.

Vedrørende forslag 3 er jeg kjent med at Helse Stavanger HF i styremøtet 9. mai vedtok å legge ned sengepost 2Øst i Eigersund. Styret besluttet i samme møte at de frigjorte midlene skal benyttes til å sikre at Helse Stavanger oppfyller nasjonale og regionale krav til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Rehabiliteringstiltakene omfatter tilstrekkelige ambulante tjenester, omlegging av tilbudet til KOLS-pasienter og ressurser til rehabilitering i akuttfase. Tiltaket gir også en innsparing på 12 mill. kroner årlig. Beslutningen er basert på grundige faglige vurderinger og nødvendig prioritering.

Helse Vest RHF har opplyst at sengeposten har 16 senger, fem av disse flyttes til Stavanger universitetssykehus på Våland/Lassa og det er 11 senger som avvikles. Videre opplyses at hoveddelen av dagens aktivitet ved sengeposten er tjenester som Helsedirektoratet definerer at er oppgaver som i hovedsak skal ytes av kommunene, jf. Helsedirektoratets rapport IS-1947 fra 2012 «Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene innen rehabiliteringsområdet», og «Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering» (2017-2019).

Regjeringen har i kommuneproposisjonen varslet en økning på 100 mill. kroner i frie inntekter i 2019 begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Dette kommer i tillegg til veksten på 100 mill. kroner i 2017 med samme begrunnelse. I tillegg til de frie inntektene, er om lag 100 mill. kroner øremerket til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i 2018.

Dette gir de 18 kommunene i opptaksområdet til Helse Stavanger god mulighet til å styrke rehabiliteringstilbudet til innbyggerne og overta den delen av aktiviteten ved 2Øst som ligger under kommunalt ansvarsområde.

Mitt krav til helseregionene er at overføring av oppgaver skal skje i nært samarbeid med kommunene. Helse Stavanger har i prosessen fram til sitt styrevedtak fått tilbakemeldinger fra kommunene knyttet til tidspunkt for en avvikling. På bakgrunn av dette vil Helse Stavanger legge til rette for å drive sengeposten fram til 1.1.2019 så lenge personellsituasjonen tilsier forsvarlig drift.

Utbyggingen av nytt sykehus i Stavanger vil gi et stort løft for sykehustilbudet i opptaksområdet. Det er de regionale helseforetakenes oppgave å sørge for planlegging av det framtidige tjenestetilbudet og at dette skjer innenfor de rammer som settes for virksomheten.