Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i finanstilsynsloven, finansavtaleloven, betalingssystemloven og finansforetaksloven.

Høsten 2015 ble andre betalingstjenestedirektiv (PSD 2) vedtatt i EU, basert på tidligere direktiv fra 2007. Det andre betalingstjenestedirektivet er EØS-relevant, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen lovendringer for å gjennomføre deler av de offentligrettslige bestemmelsene i direktivet.

Proposisjonen inneholder forslag til bestemmelser om å regulere nye aktører som skal kunne tilby betalingstjenester, kalt tredjepartsaktører. Forslaget i proposisjonen innebærer at tilbydere av betalingstjenestene betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester blir underlagt regulering og tilsyn. Når det gjelder personvern, har departementet lagt opp til å videreføre at det er de generelle personvernreglene som kommer til anvendelse for behandling av kundenes personopplysninger. Det foreslås å presisere finansforetakenes adgang til å dele opplysninger. Videre foreslås det å videreføre reglene om begrenset tillatelse som betalingsforetak til å yte betalingstjenesten pengeoverføring, med enkelte presiseringer og endringer. I tillegg foreslås det å presisere hvilke betalingssystemer som er unntatt kravet om å gi betalingstjenestetilbydere adgang til systemet på like vilkår. Videre foreslås det en bestemmelse om betalingstjenestetilbyderes tilgang til kredittinstitusjoners betalingskontotjenester.

Det foreslås en hjemmel til å gjennomføre de viktigste privatrettslige delene av PSD 2 i forskrift.

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester i det indre marked (PSD 2) ble vedtatt 25. november 2015. PSD 2 opphever direktiv 2007/64/EF, det første betalingstjenestedirektivet (PSD 1). Frist for gjennomføring i nasjonal rett for EU-landene var 13. januar 2018. PSD 2 er EØS-relevant, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.

PSD 2 bygger videre på det første betalingstjenestedirektivet, som tok sikte på å skape et enhetlig rettslig rammeverk for betalingstjenester i EØS-området. PSD 1 er i all hovedsak gjennomført i norsk rett i finansforetaksloven, betalingssystemloven og finansavtaleloven med tilhørende forskrifter.

Siden det første betalingstjenestedirektivet ble vedtatt, har det blant annet skjedd en fremvekst av nye typer betalingstjenester. Mange av de nye tjenestene som tilbys, faller enten kun delvis, eller ikke i det hele tatt, inn under direktivets anvendelsesområde. PSD 2 tar høyde for den teknologiske utviklingen som har skjedd, og åpner for nye tilbydere av betalingstjenester. Direktivets fortale avsnitt 28 fremhever at de nye tjenestene bør reguleres for å gi forbrukere tilstrekkelig beskyttelse.

Det andre betalingstjenestedirektivet har som formål å bidra til å utvikle markedet i EU for elektroniske betalinger og å skape bedre forutsetninger for sikre og effektive betalinger. Direktivet har som formål å legge til rette for ytterligere integrasjon av et indre marked for betalingstjenester og å skape et harmonisert regelverk for betalingstjenester i EØS-området. Like forretningsvilkår bør gjelde for eksisterende og nye aktører og gjøre det mulig for nye betalingsmidler å nå et større marked. Dette bør øke effektiviteten i betalingssystemet og føre til større valgfrihet for forbrukere.

Direktivet fremhever at risikoen ved elektroniske betalinger har økt de siste årene som en følge av at elektroniske betalinger har blitt mer teknisk kompliserte, samtidig som nye typer betalingstjenester har blitt utviklet (fortalen avsnitt 7). Videre understrekes det at sikre betalingstjenester en forutsetning for et velfungerende marked for betalingstjenester. Brukere av betalingstjenester bør derfor beskyttes mot sikkerhetsrisiko. Direktivet innfører nye bestemmelser om sikkerhet og håndtering av risiko. PSD 2 har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og bidra til at løsningene og tjenestene som tilbys, er sikre. PSD 2 skal legge til rette for sikre og brukervennlige tjenester. Videre er målet å øke forbrukernes valgfrihet og å redusere kostnadene ved bruk av betalingstjenester.

Direktivet har som formål å åpne opp for nyskapning på betalingsområdet og å fremme sikrere tekniske betalingsløsninger. Videre er målet å fremme innovasjon gjennom økt konkurranse i markedet.

PSD 2 viderefører mange av bestemmelsene i det gjeldende direktivet, men innfører samtidig en del nye regler som nødvendiggjør endringer i norsk rett.

PSD 2 regulerer nye betalingstjenester og nye betalingstjenestetilbydere som skal kunne tilby betalingstjenester, såkalte tredjepartsaktører. Tredjepartsaktører kan deles inn i to kategorier: tilbydere av betalingsinitieringstjenester og tilbydere av kontoinformasjonstjenester.

Tredjepartsaktørene blir underlagt krav om tillatelse og tilsyn. Aktørene vil, under nærmere forutsetninger, få tilgang til kundens konto- og betalingsinformasjon hos en annen betalingstjenestetilbyder. Med brukerens samtykke kan aktøren initiere/iverksette betalinger fra dennes betalingskonto eller gi opplysninger fra betalingskontoen.

Direktivet gjør enkelte endringer i reglene om søknad om tillatelse som betalingsforetak. Direktivet fastsetter regler om betalingstjenestetilbyderes rettigheter og plikter og stiller krav om beskyttelse av kundens opplysninger. Videre inneholder direktivet regler om sikkerhet i kommunikasjonen mellom betalingstjenestetilbydere og sterk kundeautentisering av brukere. Kravene er forutsatt nærmere utfylt av rettsakter fastsatt av Kommisjonen. Direktivet åpner for enklere regler for begrenset virksomhet. I tillegg inneholder direktivet regler om tilgang til betalingssystemer. Direktivet gir også, under visse forutsetninger, betalingsforetak rett til tilgang til kredittinstitusjoners betalingskontotjenester.

Videre gjør PSD 2 enkelte endringer i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/110/EF om adgang til å starte opp og utøve virksomhet som utsteder av elektroniske penger (e-pengedirektivet). Visse bestemmelser i PSD 2, om bl.a. søknad om tillatelse og innvilgelse og tilbakekall av tillatelse, skal gjelde for e-pengeforetak.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/751 av 29. april 2015 om interbankgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner ble vedtatt i sammenheng med andre betalingstjenestedirektiv.

Departementet sendte et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet på høring ved brev 28. april 2017. Høringsfristen ble satt til 18. august 2017.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. september 2017 på høring utkast til ny finansavtalelov, som blant annet vil gjennomføre de privatrettslige delene av PSD 2. Høringsfristen var 15. desember 2017.

Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat til ny finansavtalelov og merknadene til dette er nærmere omtalt i kapittel 6 i proposisjonen.

For øvrig er tilnærming og lovstruktur omtalt i kapittel 3, nye aktører og tjenester i kapittel 4, betalingsforetak i kapittel 5, unntak fra anvendelsesområde og meldeplikt i kapittel 6, adgang til betalingssystemer og tilgang til betalingskontotjenester i kapittel 7, andre spørsmål i kapittel 8, økonomiske og administrative konsekvenser i kapittel 9 før merknader til de enkelte bestemmelsene i kapittel 10.