Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i skatteloven mv. (utleie av fartøyer mv. i rederiskatteordningen)

Dette dokument

Tilhøyrer sak

Alt om

Gå til alle tema

Innhald

Til Stortinget

Sammendrag

Departementet foreslår i proposisjonen endringer i den særskilte skatteordningen for skipseiende selskaper (rederiskatteordningen). Bakgrunnen for endringene er EFTAs overvåkningsorgans (ESA) vedtak av 14. desember 2017 (214/17/COL) om godkjenning av rederiskatteordningen som tillatt statsstøtte for en ny periode på 10 år (2018–2027). ESAs vedtak innebærer en godkjenning av departementets notifikasjon av 1. desember 2017. Vedtaket forutsetter noen innstramminger i de gjeldende reglene for ordningen. Forslagene i denne proposisjonen innebærer en gjennomføring av slike innstramminger.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som oppfyller nærmere fastsatte vilkår, kan velge å bli beskattet etter bestemmelsene om den særskilte rederiskatteordningen i skatteloven §§ 8-10 til 8-20. Ordningen innebærer at det ikke skal gjennomføres skattlegging av skipsfartsinntekter, jf. skatteloven § 8-15 første ledd. Netto finansinntekter i selskapene skal skattlegges, jf. skatteloven § 8-15 annet til fjerde ledd. Selskapene skal i tillegg svare en særskilt tonnasjeskatt etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket, jf. skatteloven § 8-16.

Rederiskatteordningen er godkjent av ESA som statsstøtte i samsvar med ESAs retningslinjer for støtte til sjøfart, jf. EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c. Ordningen ble første gang godkjent i 1998 med virkning fra og med skattleggingsperioden 1996. Etter omfattende endringer i ordningen (jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 3) ble ordningen godkjent på nytt i 2008, for perioden 2007–2016. I februar 2016 ble det innledet en ny notifikasjonsprosess med sikte på godkjenning av ordningen for årene 2017 til 2026. På bakgrunn av at prosessen med ESA tok noe tid, fattet ESA 11. november 2016 vedtak om å forlenge den tidligere godkjenningen av ordningen frem til og med 30. juni 2017. Den 23. juni 2017 fattet ESA vedtak om en forlengelse av den gjeldende ordningen med ytterligere et halvt år, frem til og med 31. desember 2017.

Endringene departementet foreslår i proposisjonen, gjelder innføring av begrensninger for utleie av fartøyer på bareboat-vilkår, begrensninger for innleie av fartøyer på time charter- / voyage charter-vilkår, innføring av tonnasjeskatt i laveste tonnasjeintervall og nye begrensninger med hensyn til fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri.

Departementet foreslår at utleie av fartøyer på bareboat-vilkår begrenses til 40 prosent av total tonnasje i selskapsgruppen. Bareboat-kontraktene kan ikke være «finansielle». En bareboat-charter er finansiell blant annet dersom det er sannsynlig at innleier eller en tredjepart vil overta fartøyet på andre vilkår enn markedsvilkår i løpet av eller etter utløpet av leieperioden.

Virksomheter med offshore service-fartøyer mv. kan velge en alternativ begrensningsregel for bareboat-utleie, slik at maksimalt 50 prosent av tonnasjen i konsernet kan leies ut på bareboat-vilkår. Leieperioden kan maksimalt være 5 år (+ 3 års forlengelse), og strategisk ledelse må utføres fra EØS-området.

Innleie på time charter- og voyage charter-vilkår av fartøyer som ikke er registrert i et EØS-land, foreslås begrenset til 90 prosent av total tonnasje i selskapsgruppen.

Begrensningene for utleie og innleie skal som hovedregel ikke gjelde for allerede inngåtte kontrakter.

Fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri (lektere) skal ikke være tillatt i ordningen dersom de vesentlig går i fart på innsjøer og elver. Videre må slike fartøyer være EØS-registrerte og ha en bruttotonnasje på minst 1 000 bruttoregistertonn.

ESA har i vedtaket av 14. desember 2017 også godkjent en utvidelse av rederiskatteordningen til å omfatte visse nye typer vindmøllefartøyer. Utvidelsen ble vedtatt i 2016 og har virkning fra og med inntektsåret 2017.

Det foreslås at forslagene i proposisjonen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

ESA har godkjent at det kan etableres en overgangsordning, slik at rederiene gis frist frem til 1. november 2018 for å tilpasse seg de nye kravene for bareboat-utleie og kravene om EØS-registrering og bruttotonnasje på minst 1 000 bruttoregistertonn for lektere uten eget fremdriftsmaskineri. Departementet foreslår overgangsregler i samsvar med dette.

Den delen av forslaget som knytter seg til tonnasjeskattesatser, antas å øke provenyet i 2018 med 5 mill. kroner påløpt. Provenyet bokføres i 2019. For øvrig antas forslagene ikke å få vesentlige provenyvirkninger. Forslagene antas ikke å få administrative konsekvenser av betydning.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 8-13 og 8-17, forslag til endring i § 5-1 i Stortingets skattevedtak for 2018 (behandles i Innst. 24 S (2018–2019)) og til utkast til endringer i §§ 8-11-1, 8-13-2 og 8-16-1 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14).

I proposisjonen omtales videre skip uten eget fremdriftsmaskineri (kapittel 2), tonnasjeskatt (kapittel 3), utleie av fartøyer (kapittel 4), innleie av fartøyer (kapittel 5), overgangsregel – utvidet rettefrist (kapittel 6), ikrafttredelse (kapittel 7) før økonomiske og administrative virkninger (kapittel 8).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Henrik Asheim, Pål Sæther Eiden, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Martha Tærud og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til brev av 6. september 2018 fra finansministeren om korrigering av feil i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen og er tatt hensyn til i tilrådingen.

Komiteen viser til at bakgrunnen for lovendringene som er foreslått, er EFTAs overvåkningsorgan ESA sitt arbeid med å vedta en fornyet godkjennelse av rederiskatteordningen som tillatt statsstøtte. Ordningen ble første gang godkjent i 1998. Etter omfattende endringer som ble godkjent i 2008 for å gjelde ut 2016, ble det gjenopptatt en notifikasjonsprosess i 2016 som har ledet frem til proposisjonen som Stortinget nå har til behandling. ESA har tillatt ordningen i en periode fra 2018 til 2027.

Komiteen viser til at endringene som foreslås i proposisjonen, i korte trekk omhandler innføring av begrensninger for utleie av fartøyer på bareboat-vilkår, begrensninger for innleie av fartøyer på time charter- / voyage charter-vilkår, innføring av tonnasjeskatt i laveste tonnasjeintervall og nye begrensninger med hensyn til fartøyer uten eget maskineri. Ut over disse nevnte endringene videreføres eksisterende regelverk.

Videre merker komiteen seg at det er foreslått en overgangsordning med utsatt frist for noen av de nye kravene, og at dette er noe ESA har sluttet seg til.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i Prop. 1 LS (2018–2019) anslås at de særskilte skattereglene for norske rederier innebærer et redusert skatteproveny for staten på 1,1 mrd. kroner for hvert av årene 2017 og 2018. I avtalen om fornyet godkjennelse av rederiskatteordningen økes satsen på laveste tonnasjeintervall fra 0 til det laveste nivået som gjelder i EU-land med rederiskatteordninger. Den anslåtte skatteskjerpelsen på næringen som proposisjonen legger opp til på 5 mill. kroner, er dermed fullstendig uvesentlig for omfanget av de samlede særfordelene som rederinæringen nyter godt av.

Dette medlem viser til Innst. O. nr. 81 (1995–1996), hvor Rød Valgallianse uttalte seg mot innføringen av rederiskatteordningen, med begrunnelsen at man ikke trengte særbestemmelser for rederinæringen, at forslaget innebar økt fortjeneste for rederieierne og til en reduksjon av det offentliges skatteinntekter.

Dette medlem støtter ikke forlengelsen av rederiskatteordningen og går imot regjeringens forslag.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 8-13 nye femte til tiende ledd skal lyde:

(5) For selskaper innenfor ordningen gjelder begrensninger i adgangen til å leie ut fartøyer på bareboat-vilkår etter bestemmelsene i sjette til niende ledd nedenfor.

(6) Som utleie på bareboat-vilkår regnes utleie der ansvaret for å bemanne fartøyet ikke påhviler uteieren eller et nærstående selskap. Som nærstående selskap etter dette ledd regnes

  • a. selskap der utleieren har direkte eller indirekte interesse i form av eierskap eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer eller rett til å motta 25 prosent eller mer av overskuddet og

  • b. selskap som har direkte eller indirekte interesse i utleieren i form av eierskap eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer eller rett til å motta 25 prosent eller mer av overskuddet.

Hvis et selskap har direkte eller indirekte interesse i utleieren og en eller flere andre enheter på 25 prosent eller mer, anses alle selskapene for nærstående. Som nærstående regnes også norske og utenlandske selskaper som utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3.

(7) Ved beregning av tonnasjeandel som er leid ut på bareboat-vilkår etter denne paragraf medtas den samlede innleide og eide tonnasjen i en selskapsgruppe som er omfattet av skatteordningen etter §§ 8-10 til 8-20. Med tonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. I selskapsgruppe etter dette ledd inngår norske og utenlandske selskaper som per 31. desember i inntektsåret utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3. Tonnasje som leies inn til et selskap på bareboat-vilkår og som leies ut igjen på bareboat-vilkår medtas ikke. Det samme gjelder tonnasje som leies inn til et selskap på time charter- eller voyage charter-vilkår og som leies ut igjen på time charter- eller voyage charter-vilkår, jf. tiende ledd annet punktum, unntatt når tonnasjen inngår i selskapets virksomhet knyttet til salg av transporttjenester. Tonnasje i underliggende selskap som beskattes etter §§ 8-10 til 8-20, jf. § 8-11 første ledd g, medregnes bare dersom det underliggende selskapet tilhører selskapsgruppen. Tonnasjeandelen for inntektsåret beregnes som et vektet snitt av andelene for alle årets dager. Det enkelte selskap kan likevel velge at tonnasjeandelen for inntektsåret skal beregnes som et vektet snitt av alle dager i inntektsåret og de tre siste årene forut for inntektsåret. Tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, jf. § 8-11 første ledd e og f, medregnes med en forholdsmessig andel. Ved endring i eierandel i løpet av et år medregnes tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap slik at selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet.

(8) Selskap innenfor ordningen kan ikke leie ut fartøy på bareboat-vilkår dersom:

  • a. leieavtalen overfører eierskapet til fartøyet til leietaker eller en tredjepart ved utløpet av leieperioden, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for utløp av leieperioden,

  • b. leietaker eller en tredjepart har rett til å kjøpe fartøyet ved utløpet av leieperioden, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for utløp av leieperioden,

  • c. andre forhold gjør det sannsynlig at leietaker eller en tredjepart vil overta fartøyet i løpet av avtaleperioden eller senere, unntatt når prisen skal tilsvare markedspris vurdert på tidspunktet for overtakelse,

  • d. nåverdien av minimum leiebetalinger tilsvarer mer enn 90 prosent av markedsverdien for fartøyet ved inngåelse av leieavtalen,

  • e. hele eller deler av gevinst og tap som følge av variasjoner i restmarkedsverdien av fartøyet tilfaller leietaker,

  • f. leietaker har etter utløpet av den opprinnelige avtalen rett til å fornye denne, til en leie som ligger under markedsleie for et tilsvarende fartøy eller

  • g. leieperioden går over mer enn 50 prosent av fartøyets totale økonomiske levetid, estimert ved leieperiodens begynnelse.

Andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår kan ikke overstige 40 prosent av gruppens totale tonnasje.

(9) Oppfylles ikke vilkårene som nevnt under åttende ledd kan selskap som leier ut hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv. på bareboat-vilkår, og som ikke leier ut andre typer fartøyer på slike vilkår, likevel skattlegges etter §§ 8-10 til 8-20 dersom andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår ikke overstiger 50 prosent av gruppens totale tonnasje. Departementet gir forskrift om hvilke typer fartøy som omfattes av foregående punktum. Den strategiske ledelsen for fartøy som nevnt i første punktum må utøves av et selskap som er hjemmehørende i en EØS-stat og leieperioden kan være maksimalt fem år, med tillegg på inntil tre år dersom det foreligger avtale om adgang til å forlenge perioden.

(10) Andelen av selskapsgruppens tonnasje som er leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår og som ikke er EØS-registrert kan ikke overstige 90 prosent av den totale tonnasjen i selskapsgruppen som er omfattet av skatteordningen etter §§ 8-10 til 8-20. Fartøyer anses som leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår dersom verken innleier eller et selskap i samme selskapsgruppe har overtatt ansvaret for bemanning av fartøyet. Med tonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. I selskapsgruppe etter dette ledd inngår norske og utenlandske selskaper som utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3 per 31. desember i inntektsåret. Tonnasje som leies inn til et selskap på bareboat-vilkår og som leies ut igjen på bareboat-vilkår medtas ikke. Tonnasje i underliggende selskap som beskattes etter §§ 8-10 til 8-20, jf. § 8-11 første ledd g, medregnes bare dersom det underliggende selskapet tilhører selskapsgruppen. Andelen beregnes som et vektet snitt av andelen for alle inntektsårets dager. Tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, jf. § 8-11 første ledd e og f, medregnes med en forholdsmessig andel. Ved endring i eierandel i løpet av året medregnes tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap slik at selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet.

§ 8-17 tredje ledd nytt sjette og syvende punktum skal lyde:

Rettingsadgangen etter dette ledd gjelder ikke ved brudd på vilkåret etter § 8-13 åttende ledd om at andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår ikke kan overstige 40 prosent av gruppens totale tonnasje eller ved brudd på vilkåret etter § 8-13 niende ledd om at andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår ikke kan overstige 50 prosent av gruppens totale tonnasje. Rettingsadgangen gjelder heller ikke ved brudd på vilkåret i § 8-13 tiende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

III

Ved ikrafttredelsen av endringene under I gjelder følgende overgangsregler:

(1) For selskap som er skattlagt etter den særskilte skatteordningen for inntektsåret 2017, og som for inntektsåret 2018 fortsatt skal skattlegges etter den særskilte skatteordningen, må kravene i § 8-13 åttende og niende ledd være oppfylt innen 1. november 2018. Ved beregningen av andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår kan perioden 1. november 2018 til 31. desember 2018 alternativt legges til grunn. Selskaper som trer ut av ordningen på grunn av brudd på vilkårene i § 8-13 åttende og niende ledd anses som trådt ut av ordningen fra og med 1. november 2018.

(2) Tonnasje som er leid ut på bareboat-vilkår etter eksisterende kontrakter per 31. desember 2017 er ikke omfattet av begrensningene i § 8-13 åttende og niende ledd og skal ikke inngå ved beregningen av tonnasjeandel som er utleid på bareboat-vilkår. Foregående punktum gjelder ikke dersom gjenværende leieperiode per 1. januar 2018 overstiger åtte år. Ved anvendelse av § 8-13 niende ledd er tidsgrensen etter foregående punktum fem år, men slik at det ikke tas hensyn til adgang til å forlenge leieperioden med inntil tre år. Ved anvendelse av bestemmelsene i dette ledd tas det ikke hensyn til avtaler om reduksjon av leieperioden i eksisterende avtaler om bareboat-utleie som er gjort i perioden 15. november 2017 til 31. desember 2017.

(3) Tonnasje som er innleid på time charter- eller voyage charter-vilkår etter eksisterende kontrakter per 31. desember 2017 skal ikke inngå ved beregningen av tonnasjeandel som er innleid på time charter- og voyage charter-vilkår etter § 8-13 tidende ledd.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråd Siv Jensen til Stortingets presidentskap, datert 6. september 2018

Korrigering av feil i Prop. 104 LS (2017–2018) Endringer i skatteloven mv. (utleie av fartøyer mv. i rederiskatteordningen)

Prop. 104 LS (2017–2018) inneholder dessverre noen feil som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.

Feil i forslag til lov om endringer i skatteloven del III (side 24):

Det er blitt en feil i forslaget til endringer i skatteloven. Endringsforslaget innebærer blant annet to nye alternative regler for begrensninger i adgangen til utleie av fartøyer i rederiskatteordningen, «operasjonell leasing-regelen» og «offshore-regelen». Det er foreslått overgangsregler til de nye begrensningsreglene.

Feilen gjelder overgangsreglenes annet ledd. Bestemmelsen i annet ledd innebærer at de nye begrensningene for utleie av fartøyer i rederiskatteordningen i utgangspunktet bare skal gjelde for kontrakter inngått etter 31. desember 2017. Langtidskontrakter som er inngått før 1. januar 2018 skal likevel omfattes av begrensningene. Innholdet av begrepet «langtidskontrakt» skal etter forslaget bero på om det er «operasjonell leasing-regelen» eller «offshore-regelen» som kommer til anvendelse.

Det følger av omtalen i Prop. 104 LS (2017-2018) punkt 4.2.5 at når det gjelder «operasjonell leasing-regelen» skal kontrakter der gjenværende leieperiode per 1. januar 2018 overstiger 8 år anses som langtidskontrakter. For «offshore-regelen» skal kontrakter der gjenværende leieperiode per 1. januar 2018 overstiger fem år anses som langtidskontrakter, men likevel slik at mulighet til forlengelse for inntil tre år ikke skal tas med ved beregning av gjenværende leieperiode.

Forslaget til lovvedtak slik det står i Prop. 104 LS (2017-2018) kan forstås slik at det for hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv. alltid skal gjelde en tidsgrense på fem år. Det er imidlertid ikke tilsiktet at 8-årsgrensen ved anvendelse av «operasjonell leasing-regelen» skal være begrenset til fartøyer som ikke er hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv. Det foreslås at dette presiseres i overgangsreglenes annet ledd.

I samsvar med det ovenstående, skal forslaget til endringer i skatteloven del III annet ledd lyde:

(2) Tonnasje som er leid ut på bareboat-vilkår etter eksisterende kontrakter per 31. desember 2017 er ikke omfattet av begrensningene i § 8-13 åttende og niende ledd og skal ikke inngå ved beregningen av tonnasjeandel som er utleid på bareboat-vilkår. Foregående punktum gjelder ikke dersom gjenværende leieperiode per 1. januar 2018 overstiger åtte år. Ved anvendelse av § 8-13 niende ledd er tidsgrensen etter foregående punktum fem år, men slik at det ikke tas hensyn til adgang til å forlenge leieperioden med inntil tre år. Ved anvendelse av bestemmelsene i dette ledd tas det ikke hensyn til avtaler om reduksjon av leieperioden i eksisterende avtaler om bareboat-utleie som er gjort i perioden 15. november 2017 til 31. desember 2017.

Feil i forslag til lov om endringer i skatteloven del I (side 23 og 24) og punkt 4.2.4 (side 16) og punkt 5 (side 18):

I forslag til endringer til skatteloven § 8-13 nytt syvende ledd og nytt tiende ledd er det henvist til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer. Denne forskriften ble opphevet og erstattet av forskrift 18. desember 2009 nr. 1694 om måling av skip. Denne ble igjen opphevet og erstattet av forskrift 30. juni 2015 nr. 830 om måling av skip og flyttbare innretninger. Ved en inkurie er det henvist til feil forskrift i lovutkastet del I og i proposisjonsteksten punkt 4.2.4 og punkt 5.

Side 16, punkt 4.2.4, annet avsnitt, tredje setning:

I annet avsnitt, tredje setning står det «Det innebærer at tonnasjen skal beregnes ut fra nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer.». Tekstlinjen skal lyde «Det innebærer at tonnasjen skal beregnes ut fra nettotonnasje slik

denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 830 om måling av skip og flyttbare innretninger.».

Side 18, punkt 5, tiende avsnitt, tredje setning:

I tiende avsnitt står det «Det innebærer at tonnasjen skal beregnes ut fra nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer.».

Tekstlinjen skal lyde «Det innebærer at tonnasjen skal beregnes ut fra nettotonnasjen slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 830 om måling av skip og flyttbare innretninger.».

I samsvar med det ovenstående, skal forslag til endringer i skatteloven § 8-13 nytt syvende ledd og nytt tiende ledd, del I lyde:

(7) Ved beregning av tonnasjeandel som er leid ut på bareboat-vilkår etter denne paragraf medtas den samlede innleide og eide tonnasjen i en selskapsgruppe som er omfattet av skatteordningen etter §§ 8-10 til 8-20. Med tonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 830 om måling av skip og flyttbare innretninger. I selskapsgruppe etter dette ledd inngår norske og utenlandske selskaper som per 31. desember i inntektsåret utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3. Tonnasje som leies inn til et selskap på bareboat-vilkår og som leies ut igjen på bareboat-vilkår medtas ikke. Det samme gjelder tonnasje som leies inn til et selskap på time charter- eller voyage charter-vilkår og som leies ut igjen på time charter- eller voyage charter-vilkår, jf. tiende ledd annet punktum, unntatt når tonnasjen inngår i selskapets virksomhet knyttet til salg av transporttjenester. Tonnasje i underliggende selskap som beskattes etter §§ 8-10 til 8-20, jf. § 8-11 første ledd g, medregnes bare dersom det underliggende selskapet tilhører selskapsgruppen. Tonnasjeandelen for inntektsåret beregnes som et vektet snitt av andelene for alle årets dager. Det enkelte selskap kan likevel velge at tonnasjeandelen for inntektsåret skal beregnes som et vektet snitt av alle dager i inntektsåret og de tre siste årene forut for inntektsåret. Tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, jf. § 8-11 første ledd e og f, medregnes med en forholdsmessig andel. Ved endring i eierandel i løpet av et år medregnes tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap slik at selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet.

(10) Andelen av selskapsgruppens tonnasje som som er leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår og som ikke er EØS-registrert kan ikke overstige 90 prosent av den totale tonnasjen i selskapsgruppen som er omfattet av skatteordningen etter §§ 8-10 til 8-20. Fartøyer anses som leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår dersom verken innleier eller et selskap i samme selskapsgruppe har overtatt ansvaret for bemanning av fartøyet. Med tonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 830 om måling av skip og flyttbare innretninger. I selskapsgruppe etter dette ledd inngår norske og utenlandske selskaper som utgjør et konsern i henhold til regnskapsloven § 1-3 per 31. desember i inntektsåret. Tonnasje som leies inn til et selskap på bareboat-vilkår og som leies ut igjen på bareboat-vilkår medtas ikke. Tonnasje i underliggende selskap som beskattes etter §§ 8-10 til 8-20, jf. § 8-11 første ledd g, medregnes bare dersom det underliggende selskapet tilhører selskapsgruppen. Andelen beregnes som et vektet snitt av andelen for alle inntektsårets dager. Tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, jf. § 8-11 første ledd e og f, medregnes med en forholdsmessig andel. Ved endring i eierandel i løpet av året medregnes tonnasje i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap slik at selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet.

Oslo, i finanskomiteen, den 23. oktober 2018

Henrik Asheim

Vetle Wang Soleim

leder

ordfører