Meld feil

Merknad

2. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 1.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2018–2019)
Utgifter
Det kongelige hus
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje	12 093 000
	50	Det kongelige hoff	201 139 000
	51	Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff	210 600 000
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje	10 065 000
Regjering
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	121 200 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	190 200 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter	106 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter	14 000 000
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
502		Tariffavtalte avsetninger
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	1 000 000
	70	Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	16 500 000
	71	Opplæring og utvikling av tillitsvalgte	190 600 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	625 417 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	59 559 000
	22	Fellesutgifter	130 710 000
	23	22. juli-senteret	12 260 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	49 869 000
	46	Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres	8 565 000
525		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter	1 888 042 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	167 804 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	83 172 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	1 780 400 000
	34	Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres	7 500 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres	19 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	563 000 000
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter	26 765 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	94 683 000
532		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	97 000
	30	Investeringer, kan overføres	6 000 000
533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter	20 686 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	27 000 000
540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter	291 044 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	24 436 000
	22	Bruk av nasjonale felleskomponenter	73 700 000
	23	Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres	107 786 000
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres	120 947 000
	26	StimuLab, kan overføres	20 000 000
	27	Opplæringskontoret OK stat	10 285 000
	71	IT-standardisering	815 000
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	57 672 000
546		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter	2 325 000
577		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter	8 468 000
	70	Sentrale organisasjoner	314 082 000
	71	Kommunale organisasjoner	33 761 000
	73	Fylkesorganisasjoner	73 771 000
	75	Fylkesungdomsorganisasjoner	21 913 000
	76	Sentrale ungdomsorganisasjoner	8 256 000
Statens forretningsdrift
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-346 141 000
		1 Driftsinntekter	-5 177 400 000
		2 Driftsutgifter	2 165 483 000
		3 Avskrivninger	1 442 800 000
		4 Renter av statens kapital	93 000 000
		5 Til investeringsformål	1 242 976 000
		6 Til reguleringsfondet	-113 000 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	648 401 000
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	76 800 000
	32	Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres	350 000 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	2 237 450 000
	34	Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres	713 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	296 453 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	120 964 000
		Sum utgifter rammeområde 1	11 910 314 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3021		Statsrådet
	2	Diverse refusjoner	100 000
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker	19 000 000
3510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Diverse inntekter	22 166 000
	3	Brukerbetaling	67 540 000
3525		Fylkesmannsembetene
	1	Inntekter ved oppdrag	167 804 000
3533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Diverse inntekter	2 383 000
3540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	2	Opplæringskontoret OK stat	15 517 000
	3	Diverse inntekter	435 000
	4	Internasjonale oppdrag	716 000
	5	Bruk av nasjonale felleskomponenter	73 700 000
	6	Tilleggstjenester til nasjonale felleskomponenter	778 000
	86	Tvangsmulkt	100 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5445		Statsbygg
	39	Avsetning til investeringsformål	1 242 976 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	40	Salgsinntekter	200 000
		Sum inntekter rammeområde 1	1 613 415 000
		Netto rammeområde 1	10 296 899 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 510 post 1	kap. 3510 postene 2 og 3
kap. 525 post 21	kap. 3525 post 1
kap. 533 post 1	kap. 3533 post 2
kap. 540 post 1	kap. 3540 postene 3 og 4
kap. 540 post 21	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 22	kap. 3540 post 5
kap. 540 post 23	kap. 3540 post 6
kap. 540 postene 1 og 27	kap. 3540 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter	108,9 mill. kroner

Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer

Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2019 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1 post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 602,9 mill. kroner i prisnivå per juli 2019.

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan:

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

VII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan omdisponere:

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.
2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.
3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

Fullmakter som gjelder brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan:

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan:

1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.
2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 800 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.
3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 21 post 1	kap. 3021 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

XII

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2019 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

2.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen, jf. budsjettforlik av 20. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette forslaget summerer seg til kr 10 306 899 000. Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2018–2019). Se tabell 1a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2018–2019), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2018–2019), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til en bærekraftig grønnere fremtid, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing for en enklere hverdag for folk flest fortsetter med fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår en offensiv satsing på i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. Forslagene til budsjettiltak vil bidra til en forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen framover. Den nye fylkesstrukturen som ble vedtatt i Stortinget 8. juni 2017, gir også grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til nye, sterkere fylkeskommuner.

Disse medlemmer viser også til ny fylkesmannstruktur og peker på at dette vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens satsing på et inkluderende arbeidsliv og gjennomføringen av et integreringsløft. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å møte de store utfordringer Norge står overfor. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CVen.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en effektiv offentlig sektor. Veksten i offentlig sektor skal skje i produksjonen av tjenester, ikke i byråkrati. Disse medlemmer vil bremse seneste års byråkrativekst, og byråkratiserende reformer må stanses eller avvikles. Det er behov for et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Disse medlemmer vil intensivere satsingen på digitalisering av offentlige tjenester. Bruken av målstyring i offentlig sektor skal begrenses. Færre mål og mindre rapporteringsbyrde skal gi offentlig ansatte mer tid til å gjennomføre faktiske arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer mener god digital infrastruktur er like viktig som veier, jernbane og annen grunnleggende infrastruktur. Også denne delen av samfunnets grunnmur må bygges opp i hele landet. Derfor styrkes bredbåndsatsingen i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener en sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive frem nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

2.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det høye tillitsnivået mellom befolkning og forvaltning bør utgjøre grunnlaget for en tillitsreform i offentlig sektor. Ved forenklinger, redusert kontrollregime og avbyråkratisering i statsforvaltningen kan mindre av skattebetalernes penger gå til byråkrati, og mer til velferdstjenester til folk i hele landet. Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn. For å unngå å undergrave tilliten til demokratiet og konsentrere makt bør denne myndigheten ivaretas av folkevalgte. Derfor vil Senterpartiet føre en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge.

Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom iverksatte reformer på mange samfunnsområder mister lokalsamfunn nærhet til viktige offentlige tjenester. Myndighetsutøvelse flyttes over til statlige virksomheter og direktorater på bekostning av folkevalgt styring. Disse medlemmer vil endre dette og er tydelige på at verdien av å desentralisere skal komme hele landet til gode.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har lagt inn vesentlige økninger i bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner, samt til regionale utviklingsmidler og distriktstilskudd. Samtidig har det vært nødvendig å foreta innsparinger i statlig forvaltning og i statlige byggeprosjekter.

2.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Regjeringens politikk fører nå Norge i feil retning, og forskjellene øker, velferd kommersialiseres og klimautslippene går ikke ned.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2019 som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer og en kraftig innsats for miljø og klima. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Det må gjennomsyre også hele statsforvaltningen.

Dette medlem mener vi må sikre et gjennom-organisert arbeidsliv og sterkere tiltak mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet fra myndighetenes side. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 med blant annet en styrking av Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Økokrim. Dette medlem viser til alle satsingene i alternativt budsjett for 2019 fra Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater.

Dette medlem mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem understreker statens særlige ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i forvaltningen og i all statlig virksomhet. På tross av at det settes i verk tiltak for å bedre situasjonen, er allikevel andelen mennesker med funksjonsnedsettelser uten arbeid like høy. Statlig virksomhet må forsterke og ivareta sitt ansvar løpende, og særlig i prosessen med regjeringens pålagte flate og uprioriterte ostehøvelkutt foreslått i statsbudsjettet, er det viktig å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser og seniorer ikke skyves ut, eller at ny organisering vanskeliggjør nyrekruttering.

Dette medlem mener at kuttene som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er lite konkrete og fremstår som et flatt kutt uten retning og uten annen reell målsetting enn et rent driftskutt på de aktuelle kapitlene uten politisk prioritering og ansvar for resultatet.

Dette medlem mener det er viktig at det stilles krav til bruk av skattebetalernes penger, og mener derfor at utstrakt bruk av anbud og private løsninger i velferd, omsorg og renhold, slik regjeringen ønsker, må stoppes. Dette fører til at en stor andel av skattebetalernes penger ikke går til offentlige formål, men til store private utbytter til eiere og selskaper, hvorav noen også er plassert i skatteparadis og derfor ikke selv bidrar til det spleiselaget de tapper penger ut av. Dette medlem viser til det store behovet for flere kompetente og ansvarsfulle ansatte i velferd, omsorg, skole og helse og at anbudsutsetting medfører lavere pensjoner og på sikt også lavere lønninger for disse viktige yrkene. De offentlige bevilgningene som brukes på velferd og omsorg, skal sikre de som gjør jobben gode og likeverdige lønns- og pensjonsforhold. Det er en svært dårlig bruk av skattebetalernes penger å tillate velferdsprofitt. Det er dårlig arbeidsgiverpolitikk som setter hele rekrutteringen til disse yrkene i fare og fører til at de økonomiske skillene mellom eliten som har makt og penger, og ansatte som utfører det viktige arbeidet, øker.

Dette medlem vil føre en politikk som fører til mindre forskjeller og mindre sløsing med skattebetalernes penger.

2.2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger vekt på at vi skal ha et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Dette medlem vil fremheve at det kontinuerlig bør foretas en vurdering av balansen mellom stat, fylke og kommune, og legger subsidiaritetsprinsippet til grunn i tilnærmingen til offentlig planlegging og organisering. Beslutninger skal tas på lavest mulig hensiktsmessig nivå. Men det innebærer også at lavest nivå ikke nødvendigvis alltid er hensiktsmessig. Dette medlem viser til behandlingen av regionreformen og den enighet som er oppnådd mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, og ser frem til at regionreformen kan demokratisere mange av beslutningene som ligger på statlige hender og på regional stat. Det er i dag et betydelig demokratisk underskudd i dette skjæringspunktet.

Tabell 1a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, KrF	A	Sp	SV
Utgifter rammeområde 1 (i tusen kroner)
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje	12 093	12 093(0)	12 093(0)	12 093(0)	7 093(-5 000)
	50	Det kongelige hoff	201 139	201 139(0)	201 139(0)	201 139(0)	184 639(-16 500)
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje	10 065	10 065(0)	10 065(0)	10 065(0)	5 065(-5 000)
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	121 200	121 200(0)	121 200(0)	115 200(-6 000)	118 200(-3 000)
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	190 200	190 200(0)	190 200(0)	180 700(-9 500)	185 200(-5 000)
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter	106 200	106 200(0)	106 200(0)	106 200(0)	100 900(-5 300)
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	625 417	625 417(0)	625 417(0)	600 417(-25 000)	625 417(0)
525		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter	1 888 042	1 888 042(0)	1 888 042(0)	1 774 742(-113 300)	1 883 042(-5 000)
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg	83 172	83 172(0)	93 172(+10 000)	83 172(0)	83 172(0)
	33	Videreføring av byggeprosjekter	1 780 400	1 780 400(0)	1 780 400(0)	1 727 000(-53 400)	1 780 400(0)
	36	Kunstnerisk utsmykking	19 000	19 000(0)	19 000(0)	9 500(-9 500)	19 000(0)
540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter	291 044	291 044(0)	291 044(0)	282 344(-8 700)	291 044(0)
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter	120 947	120 947(0)	155 947(+35 000)	120 947(0)	120 947(0)
	70	Opplæring IKT i regi av pensjonistorganisasjonene	0	0(0)	5 000(+5 000)	0(0)	0(0)
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	57 672	57 672(0)	62 672(+5 000)	54 772(-2 900)	57 672(0)
577		Tilskudd til de politiske partier
	70	Sentrale organisasjoner	314 082	324 082(+10 000)	324 082(+10 000)	314 082(0)	326 082(+12 000)
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-346 141	-346 141(0)	-346 141(0)	-389 441(-43 300)	-346 141(0)
		2 Driftsutgifter	2 165 483	2 165 483(0)	2 165 483(0)	2 122 183(-43 300)	2 165 483(0)
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter	2 237 450	2 237 450(0)	2 237 450(0)	2 067 450(-170 000)	2 237 450(0)
		Sum utgifter rammeområde 1	11 910 314	11 920 314(+10 000)	11 975 314(+65 000)	11 468 714(-441 600)	11 877 514(-32 800)
Inntekter rammeområde 1(i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 1	1 613 415	1 613 415(0)	1 613 415(0)	1 613 415(0)	1 613 415(0)
		Sum netto rammeområde 1	10 296 899	10 306 899(+10 000)	10 361 899(+65 000)	9 855 299(-441 600)	10 264 099(-32 800)

2.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 2 S (2018–2019) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

2.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

2.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 121,2 mill. kroner og at 78 pst. går til lønn og godtgjøringer til ansatte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i bevilgningen på posten med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Bevilgningen har siden 2015 økt med 22 mill. kroner, eller 22 pst. Dette er en økning det er vanskelig å finne tilstrekkelig begrunnelse for, og dette medlem mener derfor at dette burde vært det første stedet denne regjeringen med sitt fokus på avbyråkratisering og effektivisering kuttet.

2.3.2 Kap. 21 Statsrådet

2.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått økt, og at det foreslås å gi samtykke til at Statsministerens kontor i 2019 kan overskride bevilgningene på kap. 21 post 1 for nødvendige sikringstiltak slik det foreslås i romertall III i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i bevilgningen på posten med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Fra 2015 har bevilgningene på posten økt med 36 mill. kroner fra ca. 154 mill. kroner til ca. 190 mill. kroner. Dette medlem mener dette burde vært det første stedet denne regjeringen med sitt fokus på avbyråkratisering og effektivisering kuttet, i stedet har denne posten økt voldsomt.

2.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Komiteen viser til at det er en nedgang i antall saker hos Regjeringsadvokaten, men at sakene ofte er mer komplekse. Komiteen viser til at regjeringen derfor foreslår å øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner.

2.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å ikke øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner ut over saldert budsjett for 2018 slik regjeringen foreslår.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det kongelige hus

2.3.4 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen fra 2018 overtok ansvaret for behandling av kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen i behandlingen av statsbudsjettet. Dette var tidligere underlagt kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteen viser til at forslag til bevilgninger under kap. 1 øker fra 347,6 mill. kroner til 423,8 mill. kroner fra 2018 til 2019. Økningen er i all hovedsak knyttet til gjennomføring av sikringsprosjektet ved de statlige og private kongelige eiendommer, som er planlagt ferdigstilt i 2020.

2.3.4.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til Innst. 10 S (2016–2017), hvor grensesnittet for hvilke utgifter som skal dekkes av Hoffets bevilgninger og over apanasjen, er omtalt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det er opplyst til Stortinget at halvparten av apanasjen går til drift og utvikling av de private eiendommene. Dette medlem mener det ikke er riktig at apanasjens størrelse skal ivareta utvikling av private eiendommer, og foreslår derfor å kutte apanasjen tilsvarende.

2.3.4.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til at de kongelige fond og stiftelser har vært en del av kongehusets virksomhet siden 1905. Stiftelsene er etablert som følge av gaver og bidrag til formålet, de er allmennyttige, og midlene som disponeres, skal støtte fondets formål.

Komiteen støtter den økte åpenheten som kongehuset legger opp til.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i bevilgningen med 16,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å redusere utgiftene til 2017-nivå. Dette medlem mener at Det kongelige hoff ikke kan stilles i bedre stilling enn øvrig statlig forvaltning. Inkludert i dette er en utsettelse av rehabilitering av de kongelige eiendommene som ikke ligger under Statsbygg, på 10 mill. kroner. Det kongelige hoff har hatt en svært høy aktivitet på rehabilitering, og dette medlem vil heller prioritere øvrige kulturminner slik som vikingskipene.

2.3.5 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

2.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til Innst. 10 S (2016–2017), hvor grensesnittet for hvilke utgifter som skal dekkes av Hoffets bevilgninger og over apanasjen, er omtalt.

2.3.6 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Komiteen merker seg at det på kapitlet foreslås en bevilgning på 208,1 mill. kroner i 2019, og har ingen innvendinger mot dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kritisk til at regjeringen har avtalt to ulike hovedtariffavtaler i staten. Lønnsstruktur og stillingsstruktur i staten må være oversiktlig, blant annet slik at Stortinget kan forsikre seg om at bevilgningene er benyttet i tråd med intensjonen. Det må derfor være et helhetlig system som er likt for ulike virksomheter. Et slikt system må samtidig kunne gi rom for lokale forskjeller som ivaretar behov for ulikheter mellom statlige virksomheter. Hovedtariffavtalen i staten må sikre staten styring med lønnsutviklingen og gi mulighet for å ivareta likelønn samt justere mellom grupper og på tvers av virksomheter. Den må samtidig gi mulighet for å gi alle lønnsutvikling og utjevne forskjeller gjennom sentrale tillegg.

Flertallet påpeker at staten som sektor er særpreget av at den utfører langt mer myndighetsutøvelse enn i kommunal sektor, og i mindre grad består av tjenesteytende virksomheter. Det innebærer at staten som arbeidsplass er forskjellig fra både kommunene og privat sektor. Staten har langt flere ansatte med høyere akademisk utdannelse enn kommunene. Det er i staten heller ikke mulig å kategorisere ansattgrupper ut fra yrkesbakgrunn eller utdanning, og dermed vil lagdelte lønnssystemer passe dårlig til de fleste statlige virksomheter. De statlige fagforeningene organiserer på tvers av utdanning og arbeidsoppgaver, noe som gjør det unaturlig å dele inn de ansattes lønnssystem etter utdanning eller fagorganisering.

Flertallet har merket seg at mange tillitsvalgte og ansatte er bekymret over at to ulike hovedtariffavtaler allerede nå skaper problemer og ikke bidrar til effektivitet.

Flertallet vil påpeke at det ikke framstår som en modernisering med ulike tariffavtaler for folk som er ansatt for å gjøre samme jobb side ved side. Statsansattes lønns- og arbeidsvilkår skal være transparente og forutsigbare. Den nye avtalestrukturen er et skritt i feil retning.

Flertallet viser til at den forrige store endringen av statens lønns- og forhandlingssystem i 1991 var grundig utredet gjennom NOU 1990:32 Statens lønnskomité av 1988. Fjorårets endringer bærer preg av mangel på utredning og konsekvensvurdering. Flertallet mener at det bør nedsettes en lønnskommisjon for staten som har et helhetlig utgangspunkt og en målsetting om å skape enighet om et felles lønnssystem for staten. Et slikt arbeid bør følge opp det arbeidet som foregår fram til mellomoppgjøret i 2019.

Flertallet mener at det bør være et mål at det blir én hovedtariffavtale med både sentrale og lokale tarifforhandlinger, samt justeringsforhandlinger for stillingsgrupper gjeldende for alle arbeidstakere i det statlige tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknytning.

Flertallet mener også det er nødvendig at det utarbeides et bedre statistikkgrunnlag for å følge lønnsutviklingen i statlig sektor, slik at oppgjørene kan gjennomføres med et bedre grunnlag.

Flertallet registrerer også at lønnsutviklingen for toppledere ellers i staten øker sterkt, slik en gjennomgang Riksrevisjonen har gjort av 45 statlige selskaper, viser. Godtgjørelsen til 27 av styrene og 24 av lederne har økt vesentlig mer enn den generelle lønnsveksten, som i gjennomsnitt var på 2,5 pst. i perioden som er undersøkt. Dette er langt over utviklingen i resten av samfunnet. Det er i strid med retningslinjene og skaper økende forskjeller i samfunnet. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen ikke gjør noe for å bremse dette reelt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn, og at 5 mill. kroner omdisponeres til dette formålet fra arbeidet med regionreform og til å sikre hele stillinger til ansatte som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har et stort ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, og at dette blir ivaretatt også i omstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Det er av historiske grunner fortsatt en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg. Disse medlemmer vil bemerke at utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn samlet i staten skjer bedre gjennom rekruttering av kvinner til høyere betalte stillinger og til lederoppgaver enn gjennom særlige likelønnstiltak i lønnsoppgjørene. Disse medlemmer viser til at det har vært en økning i andelen kvinner på de ulike ledernivåene i staten.

Disse medlemmer viser til at staten er avhengig av å kunne tiltrekke seg kompetente og dyktige ledere. Det er viktig at staten er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Disse medlemmer peker på at lønnsutviklingen for statens toppledere over tid skal følge normen som settes av frontfaget. Dette har regjeringen presisert i retningslinjene for statens lederlønnssystem og understreker dette i eget brev til departementene av 23. mars 2018 om Lønnsutvikling i 2017 for statens lederlønnssystem – retningslinjer for 2018, hvor det også orienteres om resultatene av årlige målinger og utviklingen over tid (siste fem år). I henhold til brevet er lønnsutviklingen i lederlønnssystemet i 2017 på 2,5 pst., det vil si om lag på nivå med frontfaget. Det vises til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger utviklingen av lederlønninger i staten tett, og vurderer om det er behov for nye tiltak for å sikre at utviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen.

Disse medlemmer viser til at organisasjons- og avtalefriheten innebærer at ulike organisasjoner kan inngå ulike avtaler på vegne av sine medlemmer. Ulikelydende avtaler er vanlig i andre tariffområder og forekommer også i staten, blant annet i Forsvaret. Disse medlemmer påpeker at lønnsoppgjør er partenes ansvar, men merker seg at ulike statlige virksomheter har ulike utfordringer og muligheter. Disse medlemmer støtter vurderingen om at en større lokal lønnspott gir arbeidsgivere og tillitsvalgte i ulike statlige virksomheter en bedre mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Dette styrker virksomhetenes mulighet for å oppfylle sine samfunnsoppdrag.

2.3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen merker seg at det på post 21 er satt av 1 mill. kroner til spesielle driftsutgifter (kan overføres), og har heller ingen merknader til dette. Komiteen viser til Prop. 1 S (2018–2019) og slutter seg til forslaget.

2.3.6.2 Post 70 Kompetanseutvikling mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen merker seg at det på post 70 avsettes midler til kompetanseutvikling mv., og at det er tenkt at midlene skal finansiere regionale konferanser som skal føre til bedre samarbeidsrelasjoner mellom partene i regionene, og utvikling av digitale læreprogrammer for å formidle blant annet lov- og regelverk i staten. Disse midlene kan overføres. Komiteen har ingen merknader til dette.

2.3.6.3 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen merker seg at det for 2019 er post 71, opplæring og utvikling av tillitsvalgte som utgjør den største delen av dette budsjettkapitlet med 190,6 mill. kroner. Komiteen har ingen innvendinger mot dette.

2.3.7 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.7.2 Post 23 22. juli-senteret

Komiteen viser til at i forbindelse med rehabilitering av H-blokka som en del av etableringen av et nytt regjeringskvartal må 22. juli-senteret flytte inn i midlertidige lokaler. Komiteen vil peke på betydningen av at senteret også i den midlertidige perioden ligger i nær tilknytning til regjeringskvartalet. Komiteen forutsetter at senteret får en relevant plassering i det nye regjeringskvartalet.

2.3.8 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at Fylkesmannen er kongens og regjeringens representant i fylket. Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ti direktorat/tilsyn. Komiteen støtter regjeringens ønsker om en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet, og som står for faglig integritet og effektivitet. Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene.

Komiteen viser til at det nye rammeverket for styring av fylkesmannsembetene er implementert, og en følgeevaluering er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter det økte fokuset på mål- og resultatstyring, samordning og kvalitet i styringen. Disse medlemmer støtter at evalueringen følges opp i styringsdialogen med fylkesmannsembetene.

Komiteen registrerer at opprettelsen av et nytt forvaltningsorgan, Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), får økte engangskostnader i forbindelse med etableringen, samt økte driftskostnader som følge av oppgaveoverføringer. Komiteen forventer at etableringen av FMFA resulterer i økt kvalitet, økt effektivitet og mindre sårbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i høringsnotatet av 14. november 2018 om endringer i vergemålsloven mv. allerede er fremmet forslag hvor det presiseres at det ikke er adgang til å opprette ordinært vergemål der det må legges til grunn at vergemålet vil være i strid med vedkommendes vilje. Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren har videre iverksatt en grundig gjennomgang av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje. Disse medlemmer støtter at det foretas en gjennomgang i fylkesmannsembetene av dette, og mener man må avvente konklusjonene i denne før man vurderer hvilke tiltak som eventuelt bør settes i verk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den skarpe kritikken som er framkommet blant annet fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede om vergeordningen og saker om fratakelse av samtykkekompetanse. Flertallet viser til at fylkesmennene har meldt fra om dette, men at regjeringen ikke har fulgt opp klare advarsler om at systemet ikke håndterer saken forsvarlig. Flertallet mener vergemålsloven må vurderes endret slik at rettssikkerheten for utviklingshemmede og andre som kommer i berøring med vergemål, styrkes. I tillegg må arbeidet med sakene hos fylkesmennene gis rammer som gjør det mulig å utføre trygg og rettssikker saksbehandling og god opplæring av vergene. Flertallet vil fremme representantforslag om endringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der rammeområde 5 Justis styrkes med 15 mill. kroner til dette formålet, hvorav 5 mill. kroner flyttes fra denne posten.

2.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.9 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at budsjettkapittelet omfatter byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, mens oppdragsgiver har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold etter at bygningene er ferdigstilt.

2.3.9.1 Post 30 Prosjektering av bygg,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at UNIS og Forskningsparken i Longyearbyen spiller en viktig rolle på Svalbard og trenger areal for videre utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til mulighetene en utvidelse av Forskningsparken vil gi, og ber regjeringen konkretisere disse gjennom utarbeidelse av et detaljert skisseprosjekt med muligheter for trinnvis utvidelse i regi av Statsbygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det settes av 10 mill. kroner til utvidelse av Forskningsparken i Longyearbyen.

2.3.9.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foreslått å faseforskyve byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

2.3.9.3 Post 36 Kunstnerisk utsmykking,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for reduserte kostnader.

2.3.10 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

2.3.10.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås 60 mill. kroner til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott for å etablere et post- og varemottak, i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet har en kostnadsramme på 122,3 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2019), og bygget er planlagt ferdigstilt i 2020.

2.3.11 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader og er tilfreds med at utbygging av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder i Fornebuområdet i all hovedsak er gjennomført. Komiteen konstaterer at kostnadene fordeles etter inngått avtale mellom Oslo kommune og staten.

2.3.12 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at budsjettkapitlet omfatter verdifulle kulturhistoriske eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke inngår i den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan Prestegård, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Stavern Fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, med unntak av hovedhuset og Oscarshall, som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Komiteen påpeker at Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. For å redusere vedlikeholdsetterslepet er det fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 16 S (2014–2015).

2.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Komiteen viser til at i 2018 ble eiendommen Blaker Skanse overdratt vederlagsfritt til Sørum kommune, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018). Utgifter og inntekter reduseres med 0,9 mill. kroner som følge av dette, jf. kap. 3533 post 2. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner som følge av at Statsbygg overtar ansvar for forvaltningen av statens eiendommer ved Røros kobberverk.

2.3.12.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen understreker at bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

Komiteen viser til at regjeringen i 2017 besluttet at det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Hole kommune skal etableres på Utøyakaia og ikke på Sørbråten. Arbeidet er derfor forsinket. Arbeidet i 2019 finansieres med overførte midler.

2.3.12.3 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak gjelder inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Som følge av at eiendommen Blaker Skanse i 2018 er overdratt til Sørum kommune, reduseres inntektene, jf. kap. 533 post 1.

2.3.13 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Komiteen er opptatt av at Norge har en effektiv og god forvaltning som er preget av integritet og faglig kunnskap. Internasjonale målinger viser at Norge kommer helt i tetsjiktet når det gjelder å ha en velfungerende offentlig forvaltning. Forvaltningen scorer også høyt når det gjelder tillit, noe komiteen mener er viktig. Komiteen viser til at digitaliseringen påvirker hvordan forvaltningen arbeider, og at økt bruk av digitale systemer er viktig og nødvendig for å få til effektive løsninger. Dette krever god lederforankring og kunnskap om feltet.

Bruken av digitale løsninger i forvaltningen nødvendiggjør tett samhandling mellom kommuner, stat og øvrig offentlig forvaltning. Løsninger i staten kan påføre kommuner både kostnader og gevinster.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår en offentlig satsing på i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. I 2018 har regjeringen blant annet startet arbeidet med utvikling av ny, dialogbasert skattemelding, utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister og heldigitalisering av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor. Rammen for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter foreslås økt også for 2019. Dermed vil enda flere lønnsomme og innovative prosjekter gjennomføres, og digitaliseringstempoet i offentlig sektor ytterligere økes. Andre eksempler på digitaliseringstiltak som regjeringen foreslår bevilgninger til i 2019, er til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten, Helseplattformen i Midt-Norge og systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling.

Komiteen viser til at Altinn er et viktig tiltak for forenklingsarbeidet. Komiteen viser til at det er kommet ut i offentligheten at regjeringen jobber med en omstrukturering som gjelder ansvarsforholdet mellom Brønnøysundregisteret og Difi. Komiteen understreker viktigheten av at kompetansemiljøet i Brønnøysund ikke svekkes i denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Difi ønsker å legge Altinn under Difis organisasjon og argumentert for å innføre konsernstrategi for forvaltningen. Disse medlemmer er uenige i dette og viser til Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet, hvor det står at:

«Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Etaten skal også forvalte og videreutvikle Altinn. Altinn er en av statens viktigste plattformer for effektivisering, både for offentlig sektor og for næringslivet.»

Komiteen er opptatt av at informasjonssikkerheten i forvaltningen – og i offentlig sektor for øvrig – ivaretas på en god måte. Økt bruk av digitale løsninger krever at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsvurderinger både ved anskaffelse, utvikling og drift av IKT-løsninger. Virksomhetene må ha et bevisst forhold til tjenesteutsetting, og vurdering av risiko må være en sentral faktor i slike beslutninger.

Komiteen viser til at kritiske IKT-tjenester må følge kravene i sikkerhetsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og norske bedrifter innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Flertallet viser til at flere saker har satt søkelyset på IKT-sikkerhet, samfunnssikkerhet og personvern. Dette har også konsekvenser for beredskap, helsetjenesten og norske pasienter.

Flertallet mener det må tas enda fastere styring med digitaliseringen i offentlig sektor, slik at det blir løsninger som fungerer på tvers av forvaltningsgrensene, og viser til egne forslag om dette tidligere. Flertallet mener det er svært viktig at digitale løsninger er universelt utformet slik at både innbyggere og ansatte med funksjonsnedsettelser kan benytte dem, og at en alltid sikrer innbyggere som har behov for personlig kontakt med offentlige etater, god mulighet til dette.

Flertallet mener at visse tjenester alltid skal være plassert i Norge, og at det ikke bare gjelder bygningene og instrumentene, men også IKT-systemene og driftspersonellet. Kritiske tjenester skal fungere under alle forhold, også kriser, terror og i krig. Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader i Innst. 103 L (2017–2018) ved behandling av Prop. 153 L (2016–2017) Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven).

Flertallet påpeker at det offentlige er en stor innkjøper og derfor også må være en sterk pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima og miljø, tilgjengelighet og universell utforming, og velferdsteknologi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det derfor er behov for sterke virkemidler for å stimulere til innovasjon i offentlige anskaffelser gjennom høye og korrekte kravspesifikasjoner og oppfølging av leveranser. Forutsetningen for å etterleve loven om offentlige anskaffelsers skjerpede miljøbestemmelser er økt kompetanse og profesjonalisering av innkjøpere som skal sikre at kravene oppfylles og regelverket følges. Det er regjeringens ansvar å sikre dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at staten som en stor innkjøper av varer og tjenester skal ta ansvar for anbudskriterier som under hensyn til effektiv konkurranse også sikrer at norske bedrifter får gode muligheter til å delta i anbudskonkurranser.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten benytter anbudskriterier som sikrer at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at den som kjøper varer og tjenester på vegne av offentlig sektor, skal sørge for god kvalitet til riktig pris, og samtidig bidra til å bekjempe samfunnsutfordringer som klimagassutslipp, miljøbelastninger, brudd på menneskerettighetene og arbeidslivskriminalitet, slik det står i lov om offentlige anskaffelser. Både effektiviserings- og samordningsmuligheter, nye digitale løsninger og en satsing på miljøkompetanse gjennom ekstramidler til Difi omtales, mens menneske- og arbeiderrettigheter utelates. Dette medlem mener at Difi bør innhente ekstern fagkompetanse på menneske- og arbeidstakerrettigheter fra en tredjepart.

Dette medlem peker på at et betydelig antall offentlige virksomheter bryter lov om offentlige anskaffelser når de kjøper inn varer fra leverandører og produsenter, ifølge kompetansesenteret Initiativ for etisk handel. Det kan særlig ramme arbeidere i lavkostland der varene ofte produseres. Løsningen ligger i betydelig mer samarbeid mellom forvaltningsnivåene om risikostyring og kontraktsoppfølging – og ikke minst i deling av denne informasjonen for å unngå at «alle andre» gjør samme jobb. Med risikovarer menes varer som er produsert i land der det er stor risiko for brudd på miljø-, arbeider- og menneskerettigheter i leverandørkjeden. Det er fullt mulig å kombinere god kvalitet til riktig pris ved å inkludere menneskerettighetsrutiner i kommunens anskaffelser. Innbyggerne forventer å få varer og tjenester fra det offentlige som ikke er laget av barn eller slaver.

I et pågående prosjekt – ledet av Initiativ for etisk handel i samarbeid med 20 offentlige (medlems)virksomheter i hele landet – utarbeides nå en modell og tilnærming som vil styrke menneskerettighetsperspektivet i offentlige anskaffelser gjennom innovativ organisering, nye former for samarbeid og bruk av teknologi. De offentlige virksomhetene som deltar i prosjektet, er delt i mindre samarbeidsgrupper, og hver gruppe tar for seg én kategori risikovarer. Den kunnskapen hver gruppe tilegner seg om denne varegruppen, deles så med alle i prosjektet. Dette betyr at deltakerne sparer betydelige ressurser.

Dette medlem mener det offentlige Norge må styrke menneskerettighetsperspektivet i offentlige anskaffelser.

2.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.13.2 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for sterkere satsing på digitale løsninger. Regjeringen viser til at den statlige finansieringsordningen for IT-prosjekter har utløst mange lønnsomme prosjekter som har stor verdi for samfunnet. I forslag til statsbudsjett for 2019 er det kun en økning på posten på 7,5 mill. kroner i forhold til 2018. Disse medlemmer mener at det også er et uforløst potensial til å kunne samordne statlige og kommunale løsninger som kan gi stor nytte for samfunnet. Disse medlemmer mener det er behov for sterkere satsing på digitale løsninger, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der den statlige medfinansieringsordningen er økt med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at god digital infrastruktur er like viktig som veier, jernbane og annen grunnleggende infrastruktur. Flertallet mener en digital fremtid må inkludere alle. Innbyggere og næringsliv i hele landet må ha tilgang til høykapasitetsnett. Det er et statlig ansvar å legge til rette for dette. Ambisjonen er at Norge skal være ledende i Europa på dette.

Flertallet mener dagens takt på utbyggingen av fullgod bredbåndsdekning over hele landet må intensiveres. Det må lages en digital infrastrukturplan for å sikre høykapasitets internettilgang der det ikke er grunnlag for kommersiell utvikling, og for å vurdere hvordan fremtidens teknologiløsninger kan påvirke behovet for infrastrukturutbygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet derfor har satt av 6 mrd. kroner til dette i sitt alternativ til Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst 460 S (2016–2017), og følger dette opp i sitt alternative statsbudsjett for 2019 med en bevilgning på 400 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utbygging av bredbånd i distriktene ikke bare er god IKT-politikk, men også god distriktspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019, med bevilgninger under ramme 17.

2.3.13.3 Post 70 (Ny) Opplæring IKT i regi av pensjonistorganisasjonene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått 5 mill. kroner til IKT-opplæring i regi av pensjonistorganisasjonene.

2.3.14 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen merker seg at Datatilsynet bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes.

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt.

Komiteen påpeker at ny teknologi og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet, men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatliv. Grunnleggende innbyggerrettigheter skal vernes like godt i den digitale som den analoge verden.

Komiteen understreker viktigheten av at elektroniske system er stabile, pålitelige og ivaretar personvernet, slik at innbyggerne har tillit til disse.

Komiteen vektlegger at tillit er en grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk kommunikasjon i møte med offentlig forvaltning og næringslivet i alminnelighet.

Komiteen viser til at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvern blir stadig sterkere. Det må stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

2.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen peker på at den nye personvernforordningen trådte i kraft i 2018. Komiteen viser til at bevilgningene til Datatilsynet ble økt med 11 mill. kroner i budsjettet for 2018 for å dekke Datatilsynets økte kostnader ved gjennomføring og tilpasning til nytt personvernregelverk. I budsjettet for 2019 foreslås en ytterligere økning på 2 mill. kroner for tilpasning til nytt personvernregelverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der posten styrkes med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.15 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager på vedtak truffet av Datatilsynet fra privatpersoner, bedrifter, helseforetak og andre kommunale eller statlige organer.

Komiteen viser videre til at Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i 11 av 19 saker i 2017. Antallet klager og nemndas omgjøring av Datatilsynets vedtak utgjør en svært liten del av den samlede saksmengden i Datatilsynet.

Komiteen merker seg at gjennomsnittlig behandlingstid i 2017 var ca. tre måneder, en betydelig reduksjon fra 2016. Personvernnemnda hadde fem uferdige saker ved utgangen av 2017.

2.3.16 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av morpartiets stemmeandel gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at kontroll av 30 partier ikke viser noen alvorlige brudd på partilovens bestemmelser. Flertallet registrerer at ordningen er blitt mer effektivt driftet etter at ordningen ble overført til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

2.3.16.1 Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til Sentrale organisasjoner. Disse medlemmer viser til kap. 577 post 70, som foreslås økt med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 324 082 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet øker posten med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke de politiske partienes uavhengighet og mulighet til å drive politisk arbeid. Dette medlem påpeker at særlig i tvangssammenslåtte fylker vil det være store utfordringer også økonomisk for å lykkes i arbeidet med å få til fungerende fylkesledd som kan være meningsfulle og brukelige organer for politisk arbeid.

Dette medlem mener at tilskuddene til fylkesleddene må økes, men at det er ulikt hvor belastningen er, slik at det er naturlig at det er den sentrale organisasjonen som fordeler. Dette medlem vil også peke på at støtten til partiene ikke er prisjustert fra 2018 til 2019 i regjeringens forslag, slik at de reelt sett har fått en nedgang i støtte. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der tilskuddet er foreslått økt med 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Statens forretningsdrift

2.3.17 Kap. 2445 Statsbygg

2.3.17.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.17.2 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en faseforskyvning og innsparinger i ordinære byggeprosjekter.

Førre kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

2. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

2.1 Innledning

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

2.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

2.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

2.2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

2.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

2.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

2.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

2.3.2 Kap. 21 Statsrådet

2.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

2.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

2.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

2.3.4 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

2.3.4.1 Post 1 Apanasje

2.3.4.2 Post 50 Det kongelige hoff

2.3.5 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

2.3.5.1 Post 1 Apanasje

2.3.6 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

2.3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

2.3.6.2 Post 70 Kompetanseutvikling mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

2.3.6.3 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

2.3.7 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

2.3.7.2 Post 23 22. juli-senteret

2.3.8 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

2.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

2.3.9 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

2.3.9.1 Post 30 Prosjektering av bygg,kan overføres

2.3.9.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter,kan overføres

2.3.9.3 Post 36 Kunstnerisk utsmykking,kan overføres

2.3.10 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

2.3.10.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

2.3.11 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

2.3.12 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

2.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

2.3.12.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

2.3.12.3 Post 2 Diverse inntekter

2.3.13 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

2.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

2.3.13.2 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

2.3.13.3 Post 70 (Ny) Opplæring IKT i regi av pensjonistorganisasjonene

2.3.14 Kap. 545 Datatilsynet

2.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

2.3.15 Kap. 546 Personvernnemnda

2.3.16 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

2.3.16.1 Post 70 Sentrale organisasjoner

2.3.17 Kap. 2445 Statsbygg

2.3.17.1 Post 24 Driftsresultat

2.3.17.2 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter,kan overføres