Post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at posten økes med 2,6 mill. kroner for å trappe opp tilskuddet til landslinjer som er opprettet de siste årene. Dette gjelder 0,8 mill. kroner til landslinjen i skiskyting ved Stryn videregående skole, 0,8 mill. kroner til landslinjen i friidrett ved Steinkjer videregående skole og 0,9 mill. kroner for landslinjen i jazz ved Molde videregående skole.

Komiteen viser til at det tas flere interessante initiativer lokalt og regionalt for satsing på kompetanse i sjømatnæringen, eksempelvis ved Vardø videregående skole, som ønsker en landslinje for sjømat som et tiltak for å øke rekrutteringen og tilgangen til kompetent arbeidskraft for sjømatnæringen. Kompetanse og rekruttering til sjømatnæringen er viktig for å realisere de næringspolitiske målene for næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner til landslinje for sjømat ved Vardø VGS. Etableringen blir et viktig tiltak for rekruttering til sjømatnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,5 mill. kroner til landslinje sjømat ved Vardø VGS, med oppstart 1. august 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 800 000 kroner til etablering av en landslinje for sjømat i Vardø.

Post 61 (Ny) Tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bokmål og nynorsk har en lovforankret status som likeverdige og likestilte norske skriftspråk og skal være integrerte deler av en språkdelt nasjonal felleskultur. Dette lå også til grunn i språkmeldingen, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining.

I skolen har elever kun krav på opplæring i hovedmålet sitt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet begrenser retten seg til læremidler og eksamen på egen målform. I språkblandede områder ser en at dette ofte fører til at elever som tidligere hadde nynorsk som hovedmål på barnetrinnet, skifter over til bokmål på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer mener det er viktig at elever får mulighet til å videreutvikle språket sitt på ungdomstrinnet, og at det derfor er språkpolitisk viktig at staten legger til rette for å opprettholde språkdelt undervisning på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en avklaring om spørsmålet om lovfesting, men er skuffet over at en slik avklaring utsettes til budsjettet for 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill. kroner til tilskudd til språkdelte klasser på ungdomstrinnet.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteen viser til den positive utviklingen i antall grunnskoleelever som tar samisk som enten første eller andre språk. En totaløkning fra foregående år på 6,8 pst. til totalt 2 268 elever.

Komiteen viser for øvrig til omtalen av denne posten i proposisjonen.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Komiteen viser til rapporten fra IMDi i 2016 om «Integrering i Skandinavia» som peker på at integreringsarbeidet går bra i Norge sammenlignet med de andre skandinaviske landene. Det vises også til at innvandrernes utdanningsnivå er høyt og at dette også har bedret seg over tid. Komiteen vil trekke frem at for å lykkes med god integrering står utdanning sentralt. Når mye av forklaringen til god integrering ligger i vår økonomiske vekst, med høy etterspørsel på arbeidskraft, er det viktig å trekke frem at gode norskkunnskaper og riktig utdanning står sentralt for å møte mulighetene i arbeidsmarkedet. Komiteen merker seg at reduksjonen i posten er en tilpasning til antallet barn og unge som søker opphold i Norge.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at hittil i år (pr. oktober 2018) har 93 personer omkommet som følge av drukning, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk. Konsekvensen av ikke å lære å svømme i skolen kan bli fatal. Disse medlemmer vil vise til at myndighetene har skjerpet kompetansekravene i svømming og har innført obligatorisk ferdighetsprøve, men myndighetene har ingen oversikt over hvordan dette følges opp i den enkelte kommune. På skriftlig spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti svarer kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at kommunene ikke er pålagt å rapportere inn resultatene av de obligatoriske ferdighetsprøvene og at myndigheten heller ikke har oversikt over hvor mange timer svømmeundervisning elevene får. Norges svømmeforbund mener at barn trenger minst 40 timer om de skal ha mulighet til å nå kravene for svømmedyktighet. Disse medlemmer vil vise til at en rapport, utført av NIFU på vegne av Utdanningsdirektoratet i 2016, viser at det er stor variasjon i hvor mange timer svømmeundervisning som tilbys. I mange tilfeller er det under 20 timer totalt i tid, og i 15 pst. av tilfellene 5–10 timer totalt i løpet av året. Samtidig er det også relativt mange som svarer 21–30 timer, mens det er svært få som har mer enn 40 timer undervisning i svømming. Nesten halvparten, 45–48 pst., svarer at svømmeopplæringen foregår i et offentlig/privat basseng en god reisevei unna skolen, og dette gjelder for hele landet. Med andre ord ser det ut til at lang reisevei til basseng kan fungere som en hindring for mer svømmeopplæring på skolen. Disse medlemmer er gjort kjent med en oversikt fra Norges svømmeforbund. Basert på Kulturdepartementets idrettsanleggregister, synker den totale bassengkapasiteten årlig. Hvis ikke utbyggingen øker dramatisk, vil antall opplæringsbassenger synke til langt under dagens nivå, fra ca. 650 til under 250 om 20 år. Antall 25-metere, som er bassengtypen det trenes og konkurreres i, vil halveres, fra drøyt 200 til 100 i samme tidsrom. Det er allerede et omfattende problem for svømmeklubber og publikum å få tilstrekkelig tilgang i de anleggene som finnes. Disse medlemmer mener regjeringen må ta et større ansvar for at skolene har tilstrekkelig tilgang på svømmeanlegg, slik at de kan oppfylle kravene som stilles til svømmeundervisning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for bygging og rehabilitering av svømmeanlegg, inklusiv forslag til finansiering blant annet gjennom rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonal budsjett, slik at alle elever når ferdighetsmålene som er satt for svømme- og livredningsopplæring i grunnskolen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å la kommuner ruste opp skoler, barnehager og svømmeanlegg for 5 mrd. kroner i 2019 ved å gjenopprette rentekompenasjonsordningen regjeringen har lagt ned. Disse medlemmer vil utvide ordningen til også å gjelde barnehagebygg, da gode bygg er viktig for å legge til rette for lek, læring, aktivitet og trygghet i barnehage og skole.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 2 mrd. kroner utover regjeringens budsjettforslag, slik at kommunene som skoleeier får større økonomisk mulighet til opprustning av skole- og svømmeanlegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative statsbudsjett økt kommunenes økonomiske handlingsrom med over 4,6 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem mener dessuten at regjeringen må framskaffe en oversikt over behovet for svømmeanlegg for å kunne dekke omfanget av svømmeundervisning i tråd med de kravene som stilles, og i forbindelse med revidert nasjonal budsjett fremme et forslag til en opptrappingsplan som også innbefatter økte bevilgninger gjennom rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg.

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring og skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

Komiteen viser til at rapporteringen fra fylkesmennene gir grunn til å tro at de fleste, om ikke alle, elvene får et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Noen fylkesmenn viser til et enkelte kommuner ikke sender elevene på leirskoleopphold. Komiteen vil i denne sammenheng understreke det positive ved at alle barn, uavhengig av kommune, får tilbud om leirskoleopphold eller tilsvarende overnattingsturer på varighet av minst tre overnattinger. Dette bidrar til erfaringer og aktiviteter for læring som understøtter mange kompetansemål i skolen. Komiteen viser til at regjeringen har sendt på høring forslag om å lovfeste plikt for kommuner å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting for elever i grunnskolen. Komiteen vil også trekke frem viktigheten av at alle barn deltar på slike felles aktiviteter i regi av skolen og støtter arbeidet med å kartlegge tiltak og behov for materiell på flere språk som bidrar til integrering, samt god dialog mellom skole og hjem vedrørende overnattingsturer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å øremerke 15 mill. kroner som en del av Handlingsplan mot antisemittisme til skoleturer i regi av Hvite busser eller lignende. Flertallet vil at flere skal få mulighet til å reise på klasseturer som formidler temaer som antisemittisme, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati ved å bruke kunnskapen fra minnestedene fra det som skjedde under andre verdenskrig. Flertallet viser til at disse midlene kan søkes på av skoleklasser til å dekke inntil 1/3 av utgiftene til slike skoleturer, fra skoleåret som starter i august 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 15 mill. kroner til midler som klasser kan søke på for å dekke inntil 1/3 av utgiftene til skoleturer i regi av «Hvite busser» eller som en del av strategi mot antisemittisme, fra skoleåret 2019–2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har fremmet forslag om lovfesting som sikrer at alle elever får mulighet til å delta på leirskole én gang i løpet av grunnskolen, og at tilbudet skal være gratis. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har sendt et lovforslag på høring, og imøteser behandlingen av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at for å starte opptrappingen av økt offentlig finansiering av leirskoleopplæringen, foreslår Senterpartiet et tilskudd på 1 000 kroner per elev som reiser på leirskole. I Senterpartiets alternative budsjett er det derfor foreslått 60 mill. kroner til en tilskuddsordning i 2019.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Komiteen viser til at innsatte i norske fengsler er en gruppe mennesker som har svært lavt utdanningsnivå. Komiteen viser til levekårsundersøkelse fra SSB hvor 66 pst. av de innsatte har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36 pst. var i arbeid ved innsettelse (SSB, 2014). Komiteen mener at utdanning er en viktig forutsetning for selvforsørgelse og for å sikre en effektiv tilbakeføring. Komiteen mener derfor at det må legges til rette for gode og tilgjengelige utdanningsløp under domfeltes rehabilitering. Komiteen viser i denne sammenheng til omleggingen av tilskuddsordningen til antall soningsplasser i den enkelte fylkeskommune fra 2019 og støtter at dette vil gi en mer målrettet og forutsigbar tilskuddsmodell for de faktiske utgiftene som fylkeskommunene har på området.

Post 69 (Ny) Tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen

Komiteen viser til at et omfattende forskningsprosjekt bestilt av regjeringen for økt fysisk aktivitet i skolen, nå er i en avslutningsfase. Prosjektet innbefatter 29 skoler rundt om i landet og ble startet høsten 2016. Skolene som er med i forsøket, følges tett opp i ulike regioner fordelt mellom Norges idrettshøgskole, Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Det har vært gjennomført både en pilotstudie og en hovedstudie, med intervensjonsskoler som tester ut ulike modeller, samt kontrollskoler for å måle effekten av utvidet tid til fysisk aktivitet. Det er forventet at resultatene fra studien vil foreligge tidlig i 2019.

Komiteen ser frem til resultatene fra studien og mener denne vil kunne gi et bedre faglig grunnlag for å kunne vurdere hvordan man oppnår økt fysisk aktivitet i skolen. Komiteen mener at én times daglig fysisk aktivitet i skolen innenfor dagens timetall skal være et mål som ikke må gå på bekostning av metodefriheten til lærerne eller medføre ekstra forpliktelser til rapportering fra skolene. Målet bør heller ikke gå på bekostning av gode lokale løsninger som faste aktivitetsdager, ekskursjoner eller annen aktivitet i skoletiden.

Komiteen ber regjeringen legge lærernes metodefrihet til grunn i sitt videre arbeid med fysisk aktivitet, samt vurdere løsninger som ikke bidrar til unødig byråkratisering eller detaljstyring av sektoren. Komiteen er gjort kjent med at flere skoler prioriterer fysisk aktivitet i ulike former og ber regjeringen i sitt videre arbeid se på hvordan man kan bidra til erfaringsdeling og spredning av kunnskap og pedagogiske opplegg som bygger opp under lærernes faglige skjønn og ansvar.

Komiteen mener den enkelte skole i samarbeid med lærerne må finne gode løsninger for hvordan man best mulig kan legge til rette for økt fysisk aktivitet, og hvor man tar hensyn til de ulike forutsetninger man har lokalt. Fysisk aktivitet i skolen bør bidra til at elevene opplever mestring og glede ved aktivitet, og det er dermed viktig at tiltakene er godt lokalt tilpasset og skapt av et lokalt, positivt engasjement.

Komiteen mener en sentral utfordring er kompetanse og ressurser som gir lærerne inspirasjon og gode faglige opplegg som innebærer bruk av fysisk aktivitet. Dette kan blant annet gjøres ved å etablere en nettressurs hvor skoler og lærerne får tilgang til gode fagdidaktiske eksempler som muliggjør god undervisning i enkeltfag samtidig som man har økt fysisk aktivitet. Slike ressurser kan utarbeides med bakgrunn i erfaringene fra forskningsprosjektet og med bakgrunn i erfaringer fra kommuner som allerede er kommet langt i å ha én times fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens rammetimetall. Det kan også være aktuelt å vurdere om ressurser laget med tilknytning til eksisterende læreplanverk kan fornyes og forbedres i forbindelse med nye læreplaner i fagfornyelsen. Den enkelte lærer og skole skal med dette kunne ivareta et godt innhold, god planlegging og god gjennomføring av tilbud og tiltak for økt fysisk aktivitet. Komiteen mener derfor regjeringen i sitt videre arbeid må ivareta at skolene får tilgang til undervisningsressurser og kompetanse som muliggjør at alle skoler på enkelt vis kan nå målet om én times fysisk aktivitet, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med status i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets vedtak ved behandlingen av Dokument 8:8 S (2017–2018) om fysisk aktivitet i skolen. Vedtaket fikk flertall med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti sine stemmer. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen har valgt å ikke følge opp vedtaket Stortinget fattet, jf. vedtak 106 i Innst. 51 S (2017–2018). Disse medlemmer vil sikre at alle elever på 1.–10. trinn får minst én times fysisk aktivitet hver dag, og mener at effekten av fysisk aktivitet er godt kjent gjennom flere forsøk og erfaringer som allerede i dag gjennomføres i mange kommuner over hele landet.

Disse medlemmer mener det er en forutsetning i Stortingets vedtak om én times daglig fysisk aktivitet å sikre metodefrihet for lærerne, og legge til rette for ulik organisering av aktiviteten ved skolene, slik også merknaden fra en samlet komité presiserer over. Disse medlemmer mener at det i tillegg må overføres midler for å kompensere for eventuelle merutgifter dette medfører, som eksempelvis kompetanseheving, utvikling av pedagogiske opplegg og innkjøp av utstyr.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 30 mill. kroner til innfasing av én time fysisk aktivitet hver dag i 1.–10. trinn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner på en ny post 69 i form av stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 100 mill. kroner for økt fysisk aktivitet i skolen. Dette medlem vil vise til at mange skoler allerede er godt i gang med arbeidet for å øke elvenes fysiske aktivtetsnivå og legge til rette for en mer praktisk og variert skoledag. For at dette arbeidet skal kunne utvikles videre og spres til skoler over hele landet, mener Sosialistisk Venstreparti at tiltaket må følges av statlig finansiering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om en ordning hvor elevene på 1.–10. trinn har fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens rammetimetall.

Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med spesielle behov

Komiteen viser til at Norge vil ha stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer, spesielt i næringslivet. Den siste kartleggingen av behovet for fagkompetanse gjennom «Kompetansebarometer 2018» fra NIFU/NHO melder at seks av ti bedrifter trenger flere fagarbeidere. Bare innenfor bygg og anlegg vil Norge mangle 30 000 fagarbeidere innen 2030 ifølge tall fra SSB. I denne forbindelse er det derfor viktig å legge til rette for at flere kan utdanne seg innenfor yrkesfagene. Komiteen viser til evalueringen gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som avdekker at flere fylkeskommuner har brukt tilskuddet til å finansiere spesialundervisning for lærekandidater. Komiteen støtter derfor en endring i forvaltningen og innretning av ordningen slik at den blir mer målrettet og sterkere kan understøtte tiltak for de kandidater som trenger særskilt tilrettelegging for å få kunne ta del i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til yrkesfagløftet, hvor satsingen blant annet har bestått av en økning av tilskuddsordningen for lærlinger og lærekandidater med spesielle behov. Flertallet viser til at tilskuddsordningen har blitt økt med 25,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at mangel på læreplasser er en utfordring i fagopplæringen. For gruppen av elever som har ekstra utfordringer, og av den grunn enten har fått tilbud om et opplæringsløp som praksisbrevkandidater, lærekandidater eller defineres som lærlinger med spesielle behov, er situasjonen spesielt utfordrende. Disse medlemmer viser til at tilskuddet over denne posten skal stimulere lærebedrifter til å gi denne gruppen elever mulighet til å fullføre utdannelsen med den ekstra oppfølging som de har behov for.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke bevilgningen med 10 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag for å styrke arbeidet med formidling av lære- og praksisplasser for denne gruppen elever. Tiltaket er en del av Senterpartiets forslag om en egen yrkesfagspakke med et sett av ulike virkemidler for å øke kvaliteten i fagopplæringen og bedre formidlingen av læreplasser.

Post 74 Prosjekttilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige og gode arbeidet som «Foreningen !les» gjør for å inspirere befolkningen til å lese mer, øke formidlingen av litteratur og gi ulike målgrupper en arena for å lese, skrive og mene noe om litteratur – både i og utenfor skolen. Disse medlemmer mener organisasjonen bør få forutsigbare rammer med rom til planlegging av aktivitet over tid, og slik at lesesatsingen kan utvides til å gjelde hele skoleløpet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 1 mill. kroner til «Foreningen !les» utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Post 75 Grunntilskudd

Komiteen vil trekke frem økningen til NAROM, et nasjonalt senter for alle utdanningsnivå innenfor romrelatert opplæring, på 0,8 mill. kroner som muliggjør nyinvesteringer i undervisningsfasilitetene for å øke kapasitet og tjenesteproduksjon. Som følge av tidligere års økte bevilgninger, nyansettelser og økte aktivitet ved NAROM vil dette være en nødvendig investering for å imøtekomme behovet og etterspørslene fra skolene rundt omkring i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å bevilge 4,5 mill. kroner til frivillige organisasjoners viktige arbeid mot mobbing gjennom 2,5 mill. kroner til Forandringsfabrikkens arbeid mot mobbing og 2 mill. kroner til Barnevaktens nettvettprogram til innføringen av fagfornyelsen i 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener barn og ungdom selv er proffer på sine egne liv og hvordan de ulike delene av hjelpesystemene og skolen fungerer i møte med den enkelte elevs behov. Ved å lytte til barn og unges egne erfaringer vil skolen få verdifull kunnskap. Disse medlemmer vil i så måte framheve det arbeidet som Forandringsfabrikken bidrar med til å øke kunnskapsgrunnlaget i skolen gjennom SkoleProffenes arbeid og prosjekter som «Forandre med Varme» og «MITT LIV skole». Dette bidrar med kunnskap som bør ligge til grunn for utvikling av tiltak som skal fremme et godt skole- og læringsmiljø i skolen, og til å nå sektormålene i grunnopplæringa. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at dette arbeidet kan videreføres og utvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 4,5 mill. kroner til frivillige organisasjoners arbeid mot mobbing. Av disse skal 2,5 mill. kroner gå til Forandringsfabrikken og 2 mill. kroner til Barnevaktens nettvettprogram til innføring av fagfornyelsen i 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at for at flere elever og skoler skal kunne få ta del i «Mitt Liv Grunnskole» har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått å bevilge 1,8 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteen vil peke på den store og mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen.

Komiteen ønsker å presisere at kunnskap om seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning er en viktig del av skolenes antimobbearbeid. Komiteen mener skolen må være en trygg arena hvor barn og unge kan finne rom til å være seg selv, fordi mange vokser opp i familier og miljø hvor det er mindre aksept og forståelse for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Komiteen vil understreke viktigheten av at lærere får innblikk i kjønns- og seksualitetsmangfold og hvordan de skal håndtere identitetsbasert mobbing. Komiteen vil understreke at kunnskap er det viktigste verktøyet vi har i kampen mot mobbing, trakassering og stigmatisering på grunn av seksuell legning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er kjent med at FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold gjennom kompetansemiljøet Rosa Kompetanse i en årrekke har utført omfattende skolering i temaet, både på lærerutdanninger over hele landet og på enkeltskoler. Dette prosjektet får svært positive tilbakemeldinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at lærernes kunnskap om seksuell orientering og kjønnsidentitet er viktig for å møte den enkelte elev og legge opp til en inkluderende undervisning. Disse medlemmer er kjent med at Rosa kompetanse har stor pågang fra barnehager og skoler som etterspør kunnskap og inviterer organisasjonen til å holde kurs. Dette viser at etterspørselen etter denne kompetansen er stor.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 1 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen, slik at Rosa kompetanse får fast tilskudd i tillegg til prosjekttilskudd over post 74.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 2 mill. kroner i varig tilskudd til organisasjonen FRIs prosjekter «Rosa kompetanse skole» og «Rosa kompetanse barnehage».

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteen merker seg at tiltak for blant annet kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, arbeidet med nye læreplaner (fagfornyelsen) og gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet blir finansiert av denne posten. Komiteen imøteser en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i forbindelse med fagfornyelsen jf. anmodningsvedtak 886, 11. juni 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Dokument 8:194 S (2017–2018), der disse partiene foreslo å nedsette et utvalg der partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere er representert, for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i skolen. Disse medlemmer mener dette arbeidet burde vært igangsatt umiddelbart og ikke måtte vente til fagfornyelsen er ferdigstilt.

Rekruttering av lærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til tall fra Samordna opptak som viser at nesten én av ti søkere til høyere utdanning ønsket å bli lærere i 2018. Antallet søkere som hadde grunnskolelærerutdanning som førstevalg, har økt med 15 prosent. Totalt har 1 753 flere søkt om plass på lærerutdanning sammenlignet med i fjor. Flertallet er fornøyd med at søkertallene vokser, og opplever at flere av de politiske grepene som har blitt tatt de siste årene, gjør det mer attraktivt å ønske seg en karriere i norske klasserom. Flertallet vil spesielt trekke frem lærernormen, ny femårig masterutdanning for lærere, avskriving av lån, nye karriereveier for lærere, kompetansekrav og økt karakterkrav som bidrag til å gjøre læreryrket mer attraktivt. Flertallet stiller seg derfor undrende til Sosialistisk Venstrepartis påstand om at regjeringen ikke har prioritert rekruttering av lærere og har bidratt til å forsterke lærermangelen. Flertallet er opptatt av å gi lærerne flere karriereveier og mener lærerspesialistordningen er et godt bidrag til dette, og er fornøyd med at regjeringen har prioritert dette i statsbudsjettet for 2019 slik at flere lærere kan søke seg til nye utfordringer, og forbli i klasserommet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring i skolen. Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen som underviste i grunnskolen uten godkjent lærerutdannelse, økte fra 3,4 pst. i 2013–2014 og til 5,6 pst. i 2017–2018. Dette tilsvarer en økning på hele 40 pst. og betyr at barn og unge i 1,5 millioner skoletimer blir undervist av personer som ikke er utdannet lærer. I videregående opplæring mangler over 15 pst. av lærerne den nødvendige pedagogiske kompetansen. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen ikke har prioritert rekruttering av lærere høyere på sin politiske dagsorden, men tvert imot har bidratt til å forsterke lærermangelen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er bekymret for at regjeringen de senere årene har gjennomført flere politiske beslutninger som i sum forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon, og viser til omtalen av dette i partiets generelle merknad under punkt 2.3. Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet tidligere i år fremmet et representantforslag om rekruttering av lærere, jf. Dokument 8:115 S (2017–2018), Innst. 243 S (2017–2018).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti, Dokument 8:14 S (2018–2019), med forslag til 13 tiltak til en nasjonal satsning for flere lærere. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett foreslås det bevilget 210 mill. kroner utover regjeringens forslag som en start på dette arbeidet, der blant annet 80 mill. kroner omhandler en rekrutteringspakke for flere lærere i hele grunnopplæringen og 30 mill. kroner for å utdanne og rekruttere flere lærere med spesialpedagogisk kompetanse. For å kunne nå kravene til lærertetthet i henhold til den vedtatte lærernormen for grunnskole, foreslås det bevilget 100 mill. kroner til kommunene over kap. 571 post 60. Økt lærertetthet vil gi lærerne mer tid og bedre muligheter til å følge opp elevene på en god måte. En tillitsreform, slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått, vil dessuten bidra til å redusere rapporteringsbyrden og en overdreven test- og målstyring av skolen. Lærere som har sluttet i skolen, den såkalte reservestyrken, melder at tid til å gjøre en god jobb, med økt faglig handlingsrom og mindre byråkrati, er viktig for at de skal søke seg tilbake til læreryrket. På sikt vil derfor disse tiltakene bidra til å rekruttere og beholde lærere.

Videre vil dette medlem vise til at Stortinget på initiativ fra Sosialistisk Venstreparti vedtok en styrket veiledningsordning for nyutdannede lærere, slik at alle nyutdannede lærere skulle få et likeverdig og godt tilbud. De første årene i yrket er spesielt viktige ettersom dette er en kritisk fase der mange lærere faller fra. Dette medlem er skuffet over regjeringens oppfølging, og mener at den nye avtalen er for uforpliktende for kommunene. Sosialistisk Venstreparti har derfor foreslått at ordningen bør forskriftsfestes, og har dessuten i sitt alternative statsbudsjett foreslått bevilget 40 mill. kroner for å frigi tid til veiledning og samarbeid mellom mentor og den nyutdannede. Dette medlem er kritisk til regjeringens utvidelse lærerspesialistordning. Dette medlem mener ordningen med lærerspesialister må forankres bedre og ha en annen innretning, slik blant annet Utdanningsforbundet har tatt til orde for. På denne bakgrunn vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der regjeringens ordning foreslås avviklet.

IKT i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det senest høsten 2017 ble lagt frem en egen digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021 som heter «Framtid, fornyelse og digitalisering». Flertallet vil i denne sammenheng trekke frem satsingene i budsjettet gjennom eksempelvis den teknologiske skolesekken, som sammen med strategien bygger opp under et IKT-løft for norsk skole i tiden fremover.

Flertallet vil videre peke på arbeidet med å få teknologi og koding inn i skolens læreplaner, innføring av valgfag i koding samt forsøk med koding som programfag på videregående. Flertallet vil også trekke frem nettbasert videreutdanning for lærere og lærerspesialistutdanningen i pedagogisk bruk av IKT som andre satsingsområder.

Flertallet mener det også er viktig å styrke den digitale kompetansen i lærerutdanningen, og vil videre legge til rette for økt forskning og formidling om IKT og læring. Flertallet vil også trekke frem budsjettsatsingen på 15 mill. kroner til utstyr for skoleeiere som prioriterer videreutdanning og kompetanseheving innen programmering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det å kunne bruke IKT og digitale tjenester på en god måte blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet, for at elever skal lære mer, og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener derfor det må gjøres mer for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester, og for at alle elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at norsk skole trenger et teknologiløft, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 100 mill. kroner til dette, inkludert en ny ordning for utvikling og innkjøp av digitale læremidler.

Digitale læremidler

Komiteen mener økt konkurranse i utvikling av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende for både nyskaping og mangfold på feltet. Det er videre viktig for å sikre både dagens og fremtidens skole og at elever ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil blant annet peke på utviklingen av tilskuddsordninger gjennom Utdanningsdirektoratet for innkjøp av digitale læremidler når læremidler skal fornyes i forbindelse med fagfornyelsen. Flertallet vil også vise til den varslede endringen som vil gjøre det mulig å digitalisere prøver og eksamener som i dag blir gjennomført på papir.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre en ny nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler, og som øker innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig edtech-marked.

Disse medlemmer vil trekke frem den danske modellen som et eksempel på en slik ordning som fungerer godt, der den danske stat har opprettet en fondsordning for å stimulere til kjøp i markedet, og friheten til å velge løsninger ligger hos læreren. Skolene får tilbakebetalt 50 pst. av investeringen om de kjøper digitalt, og det er opprettet enkle kriterier for hvem som kan levere til danske skoler, samt en lett tilgjengelig materialplattform som er utstillingsvindu for digitale læremidler. Disse medlemmer mener det er et akutt behov for en lignende helhetlig ordning i Norge.

Disse medlemmer viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 350, 18. desember 2017, fattet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018, hvor regjeringen bes om å utrede hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes. Disse medlemmer er bekymret for at digitaliseringen i skolen går for sent, og at forskjellene på hva ulike kommuner tilbyr elevene får fortsette å vokse. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak bedre, og ber igjen regjeringen utrede en fondsmodell for digitale læremidler.

Skolebibliotek

Komiteen vil understreke at skolebibliotekene og bibliotekarenes fagkompetanse har en viktig funksjon i elevenes læringsarbeid, både når det gjelder tilgang på litteratur, formidlingskompetanse osv.

Komiteen viser til at rik tilgang på god litteratur vekker elevenes leseengasjement. Skolebibliotekene kan derfor spille en viktig rolle i en elevs faglige, språklige og sosiale utvikling. Skolebibliotekaren er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppfølging og kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er svært store forskjeller i landets skolebibliotek. De beste bibliotekene er å finne som et hjerte i skolen, og bibliotekaren er aktivt involvert i alt arbeid på skolen. På den andre siden er det skolebibliotek som i praksis er ubemannet, og som har svært små innkjøpsbudsjetter. Kravet til rapportering om eget skolebibliotek er svakt, og rapporteringen foregår på en måte som gjør at det er ingen som har en fullgod oversikt over tilstanden i norske skolebibliotek.

Disse medlemmer mener regjeringen må se på oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer, og blant annet se på samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek. Videre bør regjeringen se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille en rolle i samarbeid med bibliotekene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det er på tide å belyse skolebibliotekenes funksjon og inkludere dette i arbeidet med fagfornyelsen òg. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om en melding om biblioteksektoren som inkluderer skolebibliotekenes og universitetsbibliotekenes rolle i utdanningene. Disse medlemmer mener skolebibliotek må inngå som en del i skolens pedagogiske planer, og at skolebibliotekene utvikles i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i forskrift til opplæringsloven heter det: «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.» Denne formuleringen stiller ingen krav til kvaliteten på det aktuelle skolebiblioteket, noe som fører til store forskjeller. Dette medlem registrerer at forskriften heller ikke stiller krav til hvordan samarbeidet med andre bibliotek skal være. Det finnes flere gode eksempler på kombinasjonsbibliotek der biblioteket som er på skolens område, fungerer både som skolebibliotek og som folkebibliotek. Dette er en modell som bør vurderes utviklet flere steder.

For å sørge for at alle skoleelever får et like godt tilbud om skolebibliotek, har Sosialistisk Venstreparti foreslått at det bør utredes og foreslås en egen lov om skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til den enkelte skole. Videre bør rapportering om skolebibliotek flyttes fra Nasjonalbiblioteket og innlemmes i grunnskolens informasjonssystem (GSI). Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av 20 mill. kroner til et nasjonalt digitalt medieløft under Kulturdepartementets budsjett. Det vil ha stor betydning for landets skolebibliotek og forsknings- og høgskolebibliotek som i dag ofte ikke har mulighet til å tilby tilgang til digitale lisenser. Dette medlem er kjent med at regjeringen skal legge fram en egen nasjonal bibliotekstrategi.

Skole–hjem-samarbeid

Komiteen understreker at styrkingen av skole–hjem-samarbeidet må sikre barn og unge en god oppvekst. Etter dette flertallets mening er det viktig at skolen og hjemmet i større grad samarbeider mer om tema som rus, sosiale medier, mobbing m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås at skole–hjem-samarbeid styrkes med 5 mill. kroner. Flertallet viser til Islandsmodellen som et forbilde for systematisert og forskningsbasert forebyggende arbeid for å redusere rusproblemer blant unge.

Flertallet understreker at et godt skole–hjem-samarbeid er avgjørende for å gi den enkelte elev en god hverdag. Mange barn opplever mobbing, utenforskap eller andre krevende utfordringer. Det er derfor etter flertallets mening viktig at skole–hjem-samarbeidet organiseres til det beste for eleven.

Ifølge skoleforskeren John Hattie er foreldrenes positive forventninger til barnas skoleprestasjoner en av de viktigste faktorer for elevenes innsats og motivasjon på skolen. Det er derfor etter flertallets mening helt avgjørende at man styrker skole–hjem-samarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5 mill. kroner til å øke bevilgning til skole–hjem-samarbeid, etter Islandsmodellen.

En mobbefri skole

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener alle barn og unge har rett til et trygt og godt læringsmiljø. Flertallet er derfor glad for at det nå er lovfestet nulltoleranse mot mobbing. Vi må gjøre vårt ytterste for å sikre alle barn en god barndom. Flertallet viser til den nye mobbeloven som trådte i kraft 1. august 2017, hvor vi blant annet innførte en ny aktivitetsplikt som skal sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det bra. Flertallet viser også til at det ble innført en skjerpet aktivitetsplikt i de tilfeller hvor det er en voksen på skolen som krenker elever.

Flertallet viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sørger for at det nå innføres egne mobbeombud i fylkene som skal gi støtte og veiledning til barn, elever og foreldre som opplever mobbing, slik at de får ivaretatt sin rett til et godt psykososialt miljø i barnehagen og skolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at mobbingen har gått kraftig ned ved 103 skoler som har fått ekstern veiledning i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette flertallet mener det er positivt at så mange skoler som har slitt med mobbing, får hjelpen de trenger til å snu utviklingen. Dette flertallet vil videre vise til en evaluering fra NTNU som viser at nasjonale satsinger for å redusere mobbing ved skoler som har hatt mye mobbing over tid, har gitt gode resultater. Andelen elever som opplever mobbing, har gått kraftig ned ved samtlige skoler, skolene er blitt bedre til å avdekke og løse mobbesaker, kommunen og skoleeierne opplever at de har blitt bedre til å følge opp skolenes arbeid med mobbing, og foreldre og elever har blitt mer bevisste på betydningen av læringsmiljø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har brukt for lang tid på oppfølgingen av Djupedal-utvalgets anbefalinger, og at tiltakene på forebygging av mobbing har vært for få. Disse medlemmer mener det er viktig med et bredt syn på hva som trengs for å fremme god læring, med større fokus på trivsel, helse og antimobbetiltak. Mobbing går utover barns livsglede, helse og trygghet, det hindrer læring og kan gi langvarige, alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer viser for øvrig til at forslaget om å be regjeringen innføre lokale mobbeombud i hvert fylke ble vedtatt av et enstemmig Storting, jf. Innst. 289 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer med flere miljøarbeidere, gi flere ansatte kompetanseheving på forebygging av mobbing og innføre beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 77 mill. kroner for tiltak mot mobbing.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 2 mrd. kroner utover regjeringens budsjettforslag, slik at kommunene som skoleeier får større økonomisk mulighet til å styrke læringsmiljøet, for eksempel ved å få flere yrkesgrupper og miljøarbeidere inn i skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at en inkluderende fellesskole hvor alle barn kan lære, lykkes og trives trenger flere kvalifiserte lærere, skolehelsesøstre og andre ansatte som for eksempel miljøarbeidere som kan se og følge opp hvert enkelte barn, og har tid og mulighet til å styrke elevfellesskapet gjennom trivselsfremmende tiltak. Elevene og elevrådet må trekkes aktivt med i arbeidet og oppleve reell medbestemmelse over sin skolehverdag. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås over en halv mrd. kroner for å sikre skolene flere lærere og skolehelsesøstre, samt forslag som skal skape en mer praktisk og variert skoledag, med mer kreativitet, fysisk aktivitet og skolemat. Dette medlem vil videre understreke at arbeid for et inkluderende og godt skolemiljø må prioriteres av lokale utdanningsmyndigheter og skolens ledelse, slik at dette gjennomsyrer alt arbeid i skolen, og ikke blir gjenstand for skippertak i ny og ne. Dette medlem vil derfor vise til at mobbingen har gått kraftig ned ved 103 skoler i 42 kommuner som en følge av Læringsmiljøprosjektet som ble iverksatt under den rødgrønne regjeringen, jf. en nylig framlagt evalueringsrapport fra NTNU. Dette medlem mener dette viser at systematisk og langsiktig arbeid har positiv effekt, og at det er nødvendig at nasjonale myndigheter stiller ressurser og kompetanse til rådighet for å veilede og støtte skoler og skoleiere i deres arbeid for en inkluderende fellesskole. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av at dette arbeidet prioriteres og videreutvikles videre.

Skolemat og frukt

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og energinivå. Det er i dag foreldrene som har ansvar for at barna spiser frokost og har med seg mat på skolen. I rapporten «Hva spiser elevene på skolen?», publisert av Norges forskningsråd, kartlegges matvanene til over 15 000 skoleelever i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Rapporten viser at totalt 86 pst. av elevene har med matpakke hjemmefra. For elevene i barneskolen viser den fylkesvise oversikten at andelen elever som har med seg matpakke hjemmefra, varierer fra 88 til 100 pst. Rapporten viser også at de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen, men at det samtidig er bekymringsfullt at 14 pst. av elevene ikke har med matpakke. Flertallet mener at et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å følge opp og bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold, samt på betydningen av at barna spiser sunt og riktig.

Flertallet viser også til de nye faglige retningslinjene for skolemåltid som skal bidra til å øke andelen skoler som faktisk følger disse. I en kartlegging fra 2013 ble det nemlig avdekket at andelen skoler som hadde organisert skoledagen slik at elevene fikk minst 20 minutters spisepause, bare var 55 pst. for barnetrinnet (1.–4. trinn) og 40 pst. for mellomtrinnet (5.–7. trinn). Flertallet mener skoleeieres innsats på dette området vil kunne bidra betydelig til at flere elever spiser skolemat hver dag. I tillegg vil det øke kunnskapen blant elever og foresatte om hva et sunt skolemåltid med riktig ernæring skal bestå av, hvorfor et sunt skolemåltid er viktig, samt at skoleledelse, lærere, elever og foresatte vet hva som er gode rammer for måltider i skolen. Måltidene er i seg selv en viktig sosial arena, en arena for trivsel og en god læringsarena knyttet opp mot kultur, miljø og forbruk.

Flertallet vil påpeke at en nasjonal ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen i liten grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter, behov ved den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør innen rammen av sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil en nasjonal ordning medføre betydelige investerings- og driftskostnader som kunne gått til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen.

Flertallet understreker at spørsmålet om innføring av en nasjonal ordning med skolemåltid for alle elever vil være et spørsmål om prioritering av skolens økonomiske og menneskelige ressurser. Flertallet mener lokale tiltak som man allerede ser rundt omkring i landet, vil være mer målrettet. Tiltak for å styrke skole–hjem-samarbeidet, heve kvaliteten i undervisningen og gi lærerne mer tid til hver enkelt elev er en riktigere prioritering i dagens skole. Tiltak og ressurser for tidlig innsats, satsing på lærere og skoleledelse, kampen mot mobbing samt øvrige kvalitetstiltak har nå fått økt prioritering, slik at skoleeiere settes bedre i stand til at flere elever kan møte en skole hvor flere fullfører og består.

Flertallet vil peke på at den avgjørende årsaken til sosial ulikhet i helse er knyttet til utdanning og arbeid. Internasjonal forskning fremhever at et av de viktigste tiltakene for at barn og unge skal lykkes med å gjennomføre et utdanningsforløp, er å møte lærere med god kompetanse. Det å satse på muligheten til å gjennomføre et utdanningsforløp er den faktoren som betyr mest for sosial utjevning både når det gjelder helse og økonomi.

Flertallet vil også vise til Helse- og omsorgsdepartementets samarbeid med næringslivsgruppen, herunder en samling av dem som produserer mesteparten av maten Norges befolkning spiser. Dette konkrete samarbeidet har allerede gitt seg utslag i forpliktelser på redusert saltinnhold i maten vi kjøper i dagligvarebutikken, og videre jobber denne gruppen med reduksjon av mettet fett og sukker. Denne typen universelle tiltak har stor betydning for både måltid hjemme og matpakken, uavhengig av folks bevissthet eller tid til å ta kloke valg selv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et av få land i Europa som ikke har skolemattilbud. Disse medlemmer mener at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er et effektivt grep for bedre læring og bedre folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilsykdommer er økende blant norske barn og unge. Disse medlemmer mener en skolematordning med brød, frukt og melk vil være en gavepakke for både barna og foreldrene og for skolen. Sunn skolemat i magen gjør at hodene blir klarere og mer konsentrert for å lære mer, og mat på skolen vil sørge for at alle barn, uansett foreldrenes økonomi, får et ordentlig måltid om dagen. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet nevner det som et av de mest åpenbare tiltakene for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 716 mill. kroner til innføring av skolemat i hele grunnskolen, fra og med høsten 2019. Dette skal gå til brødmat, frukt og grønt og melk. I Arbeiderpartiets løsning er det tatt høyde for kostnader knyttet til logistikk ved at det er satt av midler tilsvarende en 20-prosentstilling ved den enkelte skole til mottak, merking av mat, utdeling av mat og rydding. Disse medlemmer understreker at den enkelte kommune må få organisere tilbudet slik de selv ønsker.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene, herunder rom for 100 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 321 mill. kroner over kap. 714 på helsebudsjettet til gratis skolemat på 8.–10 trinn samt 100 mill. kroner i tilskudd til gratis skolefrokost for elevene i videregående opplæring. Dette er starten på en opptrapping der målet er at alle barn og ungdommer i grunnopplæringen skal få tilbud om et gratis skolemåltid i løpet av dagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har høyresiden en lang tradisjon for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Dette har blant annet kommet til syne ved at den borgerlige regjeringen fjernet ordningen med gratis frukt og grønt, som ble innført av den rød-grønne regjeringen. Elevene på alle landets ungdomsskoler, samt 1–10-skolene, fikk gratis frukt og grønt fra 2007 til 2014. To store forskningsprosjekter har evaluert effekten, og dommen er krystallklar: Gratis frukt og grønt gir sunnere barn. Disse medlemmer er opptatt av at elever trenger påfyll av næring for å kunne arbeide, lære og yte. Mette barn lærer best. Samtidig er det ingen tvil om at dette har stor betydning for folks helse. Stillesitting og usunn mat har skapt en fedmeepidemi blant barn i hele den vestlige verden. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse seinere i livet. Disse medlemmer er overbevist om at dersom vi satser på sunn mat og fysisk aktivitet i skolen i dag, kan vi spare store summer på helsebudsjettene i morgen. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Norge, som en av ytterst få land i Europa, ikke har tatt seg råd til å innføre skolemat. I Norden er det bare Norge som ikke har et slikt tilbud. I vårt naboland Sverige har de fleste barn hatt gratis skolemat i over 50 år allerede.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå er på tide at også vi også kommer etter. Sosialistisk Venstreparti vil finansiere ordningen over helsebudsjettet, slik at det skal ikke tas av ressursene i skolen. I stedet for store skattekutt til de rikeste har vi råd til en skole med flere lærere, mer fysisk aktivitet og gratis skolemat. Det er godt forskningsmessig dokumentert at en slik skoledag sannsynligvis vil bidra til mer læring og økt trivsel for alle.

Skolefritidsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har gjennomført forsøk med gratis skolefritidsordning/aktivitetskole(SFO/AKS) som ledd i områdesatsning i utvalgte byer rundt om i landet. Flertallet viser også til at regjeringen gjennomfører en evaluering av SFO/AKS som vil bli fulgt opp i en egen stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole. I den forbindelse vil man også se på ulike ordninger for redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass.

For å styrke forskning på SFO foreslår flertallet at 23,75 mill. kroner overføres fra kap. 231 post 21 til kap. 226 post 21. Se omtale under kap. 231 post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at kartleggingen av SFO-ansattes utdanning ble avsluttet etter 2014/2015, og at statsråden begrunner dette med behov for kutt i skoleeiers rapportering og oppfølging av Grindheimrapporten. Disse medlemmer stiller seg kritisk til at regjeringen med dette har fjernet den eneste jevnlige og landsomfattende kartleggingen av SFO-ansattes kompetanse, og dermed fjernet en viktig kilde til informasjon om kompetanse og kvalitet i skolefritidsordninger. Disse medlemmer stiller seg spørrende til om rapporteringsbyrden av denne enkeltrapporteringen er viktigere enn informasjon om de ansatte som har ansvar for å gi flertallet av de yngste elevene i norsk skole et tilbud før og etter skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 80 mill. kroner til å styrke kvaliteten og deltakelsen på SFO/AKS. Dette medlem vil vise til at det rød-grønne byrådet med sin satsing på gratis kjernetid i Oslo kommune har økt deltakelsen betydelig og gitt mange flere barn muligheter til å delta i det sosiale felleskapet. En skolefritidsordning med god kvalitet og som inkluderer alle barn, er en viktig støtte til skolens læringsarbeid og barnas språklige og sosiale utvikling.

Dette er en god start på veien til en heldagsskole for alle. På sikt mener dette medlem at kvaliteten og et likeverdig tilbud best kan ivaretas ved å utvide skoledagen for elever på barnetrinnet. Når en overfører tid fra skolefritidsordingen til skoletiden, vil skoledagen kunne gjøres mer praktisk og variert med mer fysisk aktivitet og inneholde et kunst- og kulturtilbud som er gratis for alle. Når en overfører tid fra skolefritidsordingen til skoletiden, vil alle elever også kunne gjøre lekser på skolen med hjelp fra kvalifiserte lærere og ha fri når de kommer hjem. Dette medlem mener at Sosialistisk Venstrepartis plan for en heldagsskole vil sikre elevene en mer helhetlig skoledag som støtter opp under skolens brede kunnskapssyn, og som gir mer tid til lek, fysisk aktivitet, familie og fritid.

Skolehelsetjeneste

Komiteen mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Det er fortsatt en utfordring at mange barn og unge som oppsøker skolehelsetjenesten, møter lukket dør. Komiteen viser til at skolehelsetjenesten og helsestasjonen er en svært viktig prioritet, og at tjenestene har blitt offensivt styrket de siste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det som følge av budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er enighet om å øremerke ytterligere 120 mill. kroner til helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Flertallet anerkjenner viktigheten av å sørge for opptrapping av kapasitet og kvalitet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten, og at øremerkede bevilgninger er nødvendige for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon de neste årene. Flertallet har som ambisjon at ingen skal møte en lukket dør hos helsesøster på skolen, og at alle nybakte foreldre skal få hjemmebesøk i tråd med eksisterende retningslinjer. Ansatte på helsestasjonene må ha kapasitet til å følge opp familier både underveis og i etterkant av et svangerskap, og i barnets oppvekst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at samfunnet må ta på større alvor at så mange unge opplever at skolerelatert stress og press gjør dem syke, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning, styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for alle elever hver dag, ha kompetanse på psykisk helse og også være tilgjengelig digitalt for ungdommene, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett samlet har foreslått 150 mill. kroner til utvikling av skolehelsetjenesten, hvorav 50 mill. kroner til flere helsesykepleiere og 100 mill. kroner til å styrke bemanning, faglig utvikling og digitalisering av lavterskel helsetjenester for ungdom.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at mange elever sliter med psykiske problemer i barndom og ungdomstid. Stress og press relatert til skolen er en vesentlig årsak til at mange sliter psykisk, noe som også gir seg utslag i somatiske plager. Dette bidrar til frafall i utdanning og problemer i arbeidslivet eller privatlivet, og for noen utvikler det seg til livsvarige tilstander og uførhet. Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 15 og 20 pst. av barn og unge har så betydelige psykiske plager at det går ut over hvordan de fungerer i hverdagen. Mange av disse kan sannsynligvis klare seg godt dersom de får tilbud om lavterskelhjelp og tidlig intervensjon.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 2 mrd. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, slik at kommunene blant annet kan styrke skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forskning og undersøkelser viser at stress og psykiske helseplager øker hos ungdom, og at testpress og målstyring i skolen er én av flere medvirkende årsaker til dette. Disse medlemmer mener det bør innføres en tillitsreform i skolen, som skal redusere antall tester og fjerne målstyring basert på konkurranse og rangering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil i den forbindelse vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 378 S (2017–2018), samt til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten i grunnskolen og 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en styrket skolehelsetjeneste i videregående opplæring.

Seksualundervisning

Komiteen vil peke på at flere høringsinstanser mener seksualundervisningen trenger fornyelse, og at seksualitet stadig er et aktuelt tema. Komiteen mener undervisningen og læremidlene må gjenspeile den virkeligheten barn og unge står i, med digital utvikling og tilgjengelighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å fornye seksualundervisningen i skolen og barnehagen, slik at barn og ungdom lærer mer om grensesetting, seksualitet, relasjoner og følelser, og at de ansatte gis mer kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold, normer og ulike familieformer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 5 mill. kroner til et pilotprosjekt for å fornye og styrke seksualundervisningen i skolen og barnehagen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 20 mill. kroner for å styrke seksualundervisningen i skolen. Dette medlem vil videre vise til Dok 8:75 S (2017–2018), der representanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmet 12 forslag til tiltak mot seksuell trakassering, og der flere av tiltakene handlet om å styrke skolens arbeid for å forebygge og redusere seksuell trakassering, blant annet gjennom å øke elevenes og lærernes kompetanse og bevissthet. Dette medlem viser til at det derfor ble foreslått bevilget 12,5 mill. kroner til et program mot seksuell trakassering over kap. 846 post 21 i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Satsinger i bestemte geografiske områder

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at det er positivt at tiltak innen barnehage og skole prioriteres i områdesatsingene i Groruddalen og Oslo Sør, og mener at de langsiktige målene kun kan nås ved at flere vokser opp i trygge omgivelser med høy deltakelse i gode barnehager, god språkopplæring og en skole som evner å løfte hver enkelt elev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener geografisk satsing for blant annet bedre læringsmiljø er positivt, og mener flere områder i Distrikts-Norge også kan være aktuelle for slik oppfølging og satsing.

Pilotprosjekt «Venneslabroen»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å bevilge 2,9 mill. kroner til pilotprosjektet Venneslabroen. Flertallet mener det er viktig å få til gode prosjekter mellom fylkeskommune, kommune og NAV for å hjelpe unge tilbake til samfunnslivet. Pilotprosjektet «Venneslabroen» er et prosjekt som skal evalueres og kan gi verdifull kunnskap man i neste omgang kan videreføre til andre kommuner i arbeidet for å forebygge at elever dropper ut av skolen og ikke kommer inn i arbeidslivet etter endt skolegang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 2,9 mill. kroner til forsøksordninger med nye tiltak for ungdom som står utenfor arbeidslivet.

Utstyrsløft i ungdomsskolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en skole som er mindre stillesittende og teoretisk, og som har mer praktisk undervisning, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der en innfører den praktiske skolesekken og et utstyrsløft på ungdomstrinnet, slik at alle elever får prøve seg i praktiske ferdigheter, lærer mer om fagarbeid og får en mer praktisk undervisning. Det settes av 100 mill. kroner spesielt til et utstyrsløft i ungdomskolen for å øke motivasjonen og rekrutteringen av fagarbeidere, og disse medlemmer vil opprette en ny søkbar ordning der kommuner får 50 pst. av kostnader dekket for å kjøpe inn nytt utstyr til skoleverksted, som utstyr til sløydsal, makerspace og 3D-printere.

Styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er bekymret for situasjonen til de praktiske og estetiske fagene i skolen. I dag har to av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen, ingen faglig fordypning i faget. Kun én av fem kunst- og håndverkslærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget. Flertallet mener at et viktig bidrag til å motvirke dette vil være å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere. Det finnes over 4 000 kulturskolelærere rundt om i de norske kommunene. Flertallet mener at disse lærerne kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene, samt at læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og kunst og håndverk.

Fag- og yrkesopplæring

Komiteen merker seg at det var rekordsøkning til yrkesfag i videregående opplæring høsten 2018, og mener dette fordrer økt innsats, både fra staten og offentlige og private skoleeiere, slik at gjennomføring og formidling av lærlinger gjør det mulig for elevene å fullføre. Komiteen vil påpeke at det fortsatt er utfordringer knyttet til frafall i videregående opplæring, og særlig yrkesfag, og at dette indikerer behovet for et bredt spekter av tiltak, både når det gjelder struktur i fagopplæringen, og for å tilby yrkesfagelever læringsstøtte for å fullføre sitt utdanningsprogram.

Komiteen vil peke på at behovet for fleksible utdanningsløp med vekslingsmodeller der opplæringen både skjer i skole og bedrift gjennom hele utdanningsprogrammet, er et viktig tilbud for elever som blir motivert av praktiske utfordringer. Sammenhengen mellom teori og praksis må være tydelig.

Komiteen viser til at det, til tross for en økning i antall lærerkontrakter, fortsatt er en mangel på læreplasser og tilgang på lærebedrifter innen flere utdanningsprogrammer. Komiteen viser til at flere høringsinstanser i budsjetthøringen mener formidlingen av lærlingplasser og lærlinger er avgjørende, og at motiverte lærlinger i størst grad er rustet for lærlingtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til regjeringens yrkesfagløft og de konkrete og betydelige satsingene på yrkesfagene. Blant tiltakene disse medlemmer vil trekke frem, er lektor 2-ordningen for yrkesfag, som sikrer at fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv blir involvert direkte i undervisningen, og at hospiteringsordningen for yrkesfaglærere er blitt styrket.

Flertallet viser til at nye foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet lærekontrakter øker for tredje året på rad. Med flere lærekontrakter får flere elever muligheten til å fullføre utdanningen sin og komme seg ut i jobb. Flertallet mener det er helt avgjørende at bedrifter og det offentlige stiller seg til disposisjon og sikrer elevene en god læretid. Flertallet viser også til at vi tidligere i 2018 fikk tall som viser at like mange elever søker seg til en yrkesfaglig utdanning som til en studiespesialiserende. Det er gode nyheter for Norge. Flertallet viser til at disse partiene de siste årene har tatt flere grep for å gjøre det enklere for bedrifter å ta inn lærlinger. Lærlingtilskuddet har blitt økt med 21 000 kroner per lærekontrakt, bruken av lærlinger ved offentlige anbud har blitt skjerpet, en merkeordning for lærebedrifter har blitt innført, rammen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov, har økt, og samfunnskontrakten mellom partene i arbeidslivet for å skaffe flere læreplasser har blitt fornyet. Flertallet mener summen av disse tiltakene gjør det mer attraktivt å ta inn lærlinger.

Videre viser flertallet til ny struktur på yrkesfag fra høsten 2020. Det blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Yrkesfagelever skal få tidligere spesialisering og lære mer om faget de skal jobbe med. Flertallet mener den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplass, og de med fagbrev vil lettere få jobb enn ufaglærte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til SSBs analyser, som anslår at Norge kan komme til å mangle 90 000 fagarbeidere i 2035, noe som kan svekke konkurransekraften til næringslivet og kvalitet og kapasitet i våre felles velferdstjenester. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i flere yrkesfag og vil trekke fram nedgangen i elevtall på bygg- og anleggsfag og teknisk og industriell produksjon, der det siden 2013 har blitt nesten 3 000 færre elever. Dette er de samme fagene som NHOs kompetansebarometer viser at deres medlemmer vil trenge langt flere fagfolk innen fremover. Disse medlemmer mener også den gledelige økningen i søking til helse- og oppvekstfag må følges opp med flere skoleplasser og læreplasser, slik at Norge kan unngå den store mangelen på helsefagarbeidere med yrkesfagutdanning som SSB anslår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås et løft for yrkesfagene med en yrkesfagmilliard i denne stortingsperioden og til sammen 250 mill. kroner mer enn regjeringen for 2019.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener det må inngås et mer forpliktende samarbeid mellom stat, arbeidsliv og kommuner for å sikre læreplass til alle kvalifiserte elever, og at partiets satsinger i alternativt budsjett er foreslått som en del av et slikt forpliktende samarbeid.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet som del av yrkesfagsatsingen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer, 110 mill. kroner til å øke lærlingtilskuddet til minst samme nivå som kostnaden av ett års yrkesfaglig opplæring i skole 20 mill. kroner til å innføre tilskudd til bedrifter som gir yrkesfagelever praksis under opplæringstiden i skole og 20 mill. kroner til stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å utdanne seg videre til yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener en god yrkesfagopplæring må begynne før videregående, og vil derfor gi elevene mer praktisk læring fra første år i grunnskolen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 100 mill. kroner til at skolene skal få bygge skoleverksteder, ruste opp sløydsaler og lage nye typer praktiske læringsarenaer. Satsingen er rettet mot ungdomsskolene og er foreslått som et spleiselag mellom stat og kommune.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse generelt og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Disse medlemmer viser til at yrkesfag er en av Senterpartiets hovedsatsinger i alternativt budsjett for 2019 med en yrkesfagspakke på til sammen 300 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, slik at det kan bli et reelt yrkesfagløft kommende år. Disse medlemmer viser i så måte til merknader og foreslåtte tiltak på ulike kapitler og poster i dette budsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at frafallet i videregående skole fremdeles er altfor høyt, og særlig for gutter på yrkesfag. Dette medlem mener regjeringen gjør for lite for å motvirke frafall og oppfylle målene som staten og arbeidslivets parter er blitt enige om i samfunnskontrakten. Dette medlem vil også understreke viktigheten av å styrke kvaliteten på opplæringstilbudet elevene får i skolen. Nok kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for at alle elever skal få like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Det er bekymringsfullt at 15 pst. av dem som underviser i videregående opplæring, mangler pedagogisk utdanning. Sosialistisk Venstreparti har derfor fremmet forslag for Stortinget om en nasjonal satsing for å rekruttere flere lærere samt innføre en nasjonal norm for økt lærertetthet med maksimalt 12 elever per lærer på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette medlem vil understreke viktigheten av å utvikle en god og attraktiv yrkesfaglærerutdanning som er tilpasset sektorens særegenhet og behov. Dette medlem vil i den forbindelse vise til det viktige arbeidet for å utvikle og drifte en desentralisert yrkesfaglærerutdanning som gjøres ved OsloMET, og mener et senter for etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere og instruktører ved Universitetet i Agder vil være viktig i så måte.

Utstyr i yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at på flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant og bidrar slik til at færre gjennomfører utdanningen. Disse medlemmer mener det er et stort behov for å bedre økonomien i fylkeskommunene, slik at skoler med yrkesfag kan investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr, slik at elevene blir bedre forberedt og lærer om den teknologien de vil møte i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke rammeoverføringen til fylkeskommunene, herunder en satsing på 50 mill. kroner til utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at opplæringstilbudet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene svekkes ved at utstyrsparken er gammel og umoderne, ved at opplæringen i avdelingene ikke gjenspeiler den virkeligheten elevene møter ute på arbeidsplassene, og at elevene ikke får trening i å bruke relevant utstyr. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ut over regjeringens budsjettforslag foreslås bevilget 450 mill. kroner for en satsing på yrkesfag med blant annet utstyrsstipend, opprustning av utstyrsparken og tiltak for økt gjennomføring.

Yrkesfaglærerløft

Komiteen merker seg at yrkesfaglærerløftet har gitt særlig effekt innen helse- og oppvekstfag og elektrofag, og mener det er behov for at yrkesfaglærere innen flere utdanningsprogram får hospitering og tilbud om etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti savner en mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter, for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen over post 22, øremerket tilskudd til hospitering for yrkesfaglærere, med 10 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Fleksible opplæringsløp i fagopplæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte vekslingsmodeller som følge av parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Disse medlemmer at dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen, og er bekymret for at dette er en medvirkende årsak til at relativt få elever og lærlinger får denne muligheten. Disse medlemmer mener fleksible opplæringsløp er viktig for å etablere tidlig kontakt med arbeidslivet, og at ungdommene på den måten får delta i reelle arbeidssituasjoner i faget de har valgt – helt fra de begynner på VG1 – og få økt motivasjonen for å gjennomføre opplæringsløpet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 7 mill. kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til at flere skoler og fylkeskommuner tar i bruk vekslingsmodeller i fagopplæringen.

Læretilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om det har vært en liten vekst i antall lærekontrakter de siste årene, har veksten i antall søkere vært tilsvarende, slik at andelen godkjente lærekontrakter fortsatt ligger på om lag 70 pst. Disse medlemmer har merket seg tall fra Utdanningsdirektoratet ved inngangen til 2018, som viser at hele 27 pst. av de godkjente lærebedriftene ikke har hatt lærling det siste året. En rapport fra Riksrevisjonen viser i tillegg at det er 70 000 potensielle lærebedrifter i Norge. Disse medlemmer mener dette viser at det fortsatt er et behov for betydelig innsats for å rekruttere flere lærebedrifter og legge til rette for å beholde dem som allerede bidrar i fagopplæringen, blant annet gjennom å bedre økonomien i opplæringsdelen av fagopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å øke læretilskuddet med 3 000 kroner per lærekontrakt med til sammen 60 mill. kroner over kap. 572 post 60.

Lokalt rekrutterings- og formidlingsarbeid for flere læreplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om det har vært en liten vekst i antall lærekontrakter de siste årene, er det behov for å styrke det lokale arbeidet med rekruttering av lærebedrifter og formidling av lærlinger. Disse medlemmer er kjent med at det ved enkelte skoler er etablert ulike modeller for formidling, men ser at det er behov for å intensivere dette arbeidet innenfor hele yrkesfagopplæringen dersom en skal nå målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 mill. kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til styrket formidling av læreplasser og tiltak for økt samarbeid mellom skole og lokale bedrifter og virksomheter.

Tilskudd til læringstilbud om 22. juli

Komiteenhar merket seg signaler fra elever og lærere om at det er i ulike grad og varierende form hendelsene den 22. juli 2011 omfattes av undervisningen. Mange lærere uttrykker usikkerhet. Komiteen viser til proposisjonen og merker seg forslaget til bevilgning til et nasjonalt læringstilbud om demokratiarbeid for ungdomsskolene, i et samarbeid mellom 22. juli-senteret, Utøya AS og Wergelandsenteret (EWC).

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen i samarbeid med partene etablerte «Kompetanse for kvalitet», et varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Dette var, og er, en viktig satsing for å imøtekomme lærernes behov for faglig påfyll og oppdatering og bidra til at skolenes kompetansebehov blir dekket. I tillegg innførte den rød-grønne regjeringen kompetansekrav for undervisning i fagene norsk, norsk tegnspråk, samisk, engelsk og matematikk, men uten at disse ble gitt tilbakevirkende kraft.

Disse medlemmer er svært kritiske til at den borgerlige regjeringen valgte å endre på dette. Resultatet har medført at 33 000 dyktige lærere med lang undervisningserfaring stod i fare for å bli avskiltet. Å trekke tilbake tidligere godkjent utdanning og pålegge lærere tvungen videreutdanning er en belastning for den enkelte og gir utfordringer for skolene. Dessuten meldes det om at avskiltingen har bidratt til at lærere slutter, tar ut tidlig pensjon eller rett og slett ikke får tilbud om ny jobb dersom de må søke seg ny lærerstilling ved for eksempel flytting til en annen kommune. Prislappen på å videreutdanne disse 33 000 lærere ville vært 7,6 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det legges til grunn at de avskiltede lærerne fortsatt er kvalifisert til jobb i skolen, uten å bli påtvunget en dyr og uhensiktsmessig videreutdanning, og bruker kompetansemidlene der de trengs best. På denne måten vil kompetansehevning for lærere kunne fortsette med stor styrke og treffe bedre. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har forslått bevilget 210 mill. kroner til å rekruttere og beholde flere lærere for å få bukt med den økte lærermangelen.

Antallet ufaglærte lærere har økt med 40 pst. under den borgerlige regjeringen, og mange av dem som daglig settes til å undervise barna våre, kommer rett fra videregående skole. Å da samtidig avskilte 33 000 dyktige lærere med mange års undervisningskompetanse er etter dette medlems syn uansvarlig. Dette medlem vil dessuten vise til Dokument 8:132 S (2016–2017) fra Sosialistisk Venstreparti og anmodningsvedtak nr. 900 og 901, der Stortinget vedtok at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk, og å sikre at alle elever med behov for spesialundervisning har rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning. Dette medlem mener regjeringen ikke har gjort nok for å følge opp disse. For de barna og ungdommene som har særskilte opplæringsbehov, og som daglig sitter i norske klasserom og ikke får den hjelpen de trenger, haster det å få tiltakene gjennomført. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett det det foreslås bevilget 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å utdanne og rekruttere lærere med spesialpedagogisk kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at ingen lærere er blitt avskiltet. Disse medlemmer er opptatt av at lærerne skal ha kompetanse i fagene de underviser i. Samtidig som vi stiller krav til kompetanse, gjennomfører disse partiene en historisk satsing på etter- og videreutdanning. Disse medlemmer understreker at det er skoleeiers ansvar å påse at alle lærere oppnår nødvendig kompetanse innen 2025. Disse medlemmer registrerer at Sosialistisk Venstreparti kutter 500 mill. kroner i sitt alternative budsjett til etter- og videreutdanning av lærere, og disse medlemmer mener det reduserer alle de engasjerte lærernes muligheter til faglig oppdatering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det er foreslått at kap. 226 post 22 reduseres med 25 mill. kroner.

Post 50 Nasjonale senter i grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes, og skolen må vektlegge kunst- og håndverksfaglig- og kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans, nysgjerrige kreativitet og for bedre å kunne møte kompetansebehovene i framtidens samfunns- og arbeidsliv, jf. Ludvigsen-utvalgets anbefalinger (NOU 2015:8). For å lykkes med dette mener disse medlemmer at skolemyndigheter, skoleeiere, skoleledelse og lærere må ha et bevisst ønske om og en vilje til også å satse på kunst- og kulturfag i opplæringen. Men disse målene kan ikke nås uten at læreren besitter den nødvendige kompetanse i både selve fagene og i den relevante didaktikken og pedagogikken. I dag er det for mange lærere uten, eller med for lav, kompetanse i skoleverket. Bare én av fire musikklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer. Én av fem lærere i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng. Disse medlemmer mener Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har en viktig rolle i å bidra til økt kvalitet, engasjement og interesse innenfor fagområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehage og skole, og i samarbeid med Nord universitet bidra til kompetanseutvikling innenfor kunst- og kulturfag i skolene og barnehagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at for å øke senterets kapasitet i dette viktige arbeidet har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått å øke bevilgningen til senteret med 10 mill. kroner.

Post 61 (Ny) Tilskuddsordning Mentorordning for nyutdannede lærere

Komiteens flertall. medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen 20. november 2018 og vil understreke at trygge og kvalifiserte lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Flertallet viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å styrke mentorordningen for nyutdannede lærere. Flertallet viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å bevilge 60 mill. kroner til oppstart av veiledning i grunnskolen fra neste skoleår, høsten 2019.

Flertallet vil understreke verdien av at alle nyutdannede og nytilsatte lærere i grunnskolen får veiledning av god kvalitet. Det kan bidra til å beholde nyutdannede lærere i skolen, men også virke utviklende for hele kollegiet når de involveres.

Flertallet viser til at regjeringen i samarbeid med organisasjoner for skole og høyere utdanning har kommet med anbefalinger om hvordan god veiledning bør gjennomføres. Dette er en del av arbeidet med de nasjonale rammene som Stortinget har bedt om at skal lages, jf. anmodningsvedtak nr. 477 (2016–2017). Midlene bør derfor disponeres i tråd med anbefalingene som ligger i disse prinsippene.

Anbefalingene i de nasjonale rammene er at veiledning bør tilpasses lokale forhold og den nyutdannedes forutsetninger og behov. Flertallet mener derfor midlene må fordeles på en måte som bidrar til at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for å ha veiledningsordninger lokalt og styrke veiledningen til den enkelte nyutdannede.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 60 mill. kroner til en tilskuddsordning for en mentorordning for nye lærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative satsbudsjett, der det foreslås bevilget 40 mill. kroner (halvårsvirkning) for å gi økt tid til veiledning og samarbeid mellom mentor og de nyutdannede lærerne i forbindelse med innføringen av en ny og styrket veiledningsordning.

Post 61 (Ny)Tilskudd til utstyr for ressurskrevende yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti savner en mer offensiv og helhetlig tilnærming til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder utstyr i fagopplæringen spesielt og i ressurskrevende yrkesfag spesielt. Disse medlemmer mener det er en utfordring for den enkelte skole og den enkelte fylkeskommune å sørge for at disse utdanningsprogrammene har det nødvendige utstyret som kreves for at utdanningen skal være relevant, og der behovet for innvesteringer i maskiner og utstyr innebærer et kostnadskrevende løft for fylkeskommunene sammenlignet med andre utdanningsprogram med flere elever. Disse medlemmer viser til anmodningsforslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018 og vil på nytt fremme forslag om en toppfinansiering for slike utdanninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva det reelle utstyrsbehovet er ved skolene for å ivareta samtlige læreplanmål og relevansen i yrkesopplæringen, med sikte på å innføre en toppfinansiering av særlig ressurskrevende utdanningsprogram.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått en ny tilskuddsordning over ny post 61, øremerket tilskudd til utstyr i ressurskrevende yrkesfag, på 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 100 mill. kroner til opprustning av utstyrsparken på yrkesfag på fylkeskommunens ramme, kap. 572 post 60.

Post 62 (Ny) Tilskudd til produksjonsskoler

Komiteen viser til at det er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen er kjent med at en i Danmark har lang erfaring med såkalte produksjonsskoler som et alternativ til den ordinære videregående fagopplæringen for ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolen. Selve idé- og verdigrunnlaget til produksjonsskolen er å skape et praktisk læringsgrunnlag som kan gi ungdom lyst, mulighet og kompetanse til å gjennomføre en videregående utdanning eller klare seg på arbeidsmarkedet. Gjennom produksjon og arbeidsfellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanning og ser nye muligheter. Komiteen mener at produksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gi elever som har droppet ut, eller som står i fare for å droppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilbake til ordinær opplæring. Komiteen viser til at Hordaland fylkeskommune har slike produksjonsskoler under utprøving.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å opprette en tilskuddsordning for produksjonsskoler med en bevilgning på 15 mill. kroner for 2019.

Post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.–10. trinn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås bevilget 285 mill. kroner i øremerkede midler til økt lærertetthet. Dette innebærer at lærernormen oppfylles i tråd med normtall for 1. august 2019. Flertallet viser til at dette vil fullfinansiere innføringen av en norm for lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole i 5.–10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Flertallet mener at lærerne er skolens viktigste ressurs, og vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og likere tilgang på denne ressursen.

Flertallet viser til at prosjektet med flere lærere i ungdomsskolen som de rød-grønne satset på, hadde mangelfull effekt. Flertallet er glad for at disse partiene derfor har hatt «tidlig innsats» som et tydelig satsingsområde.

Flertallet viser til at vi har innført en plikt til tidlig innsats, prioritert flere lærere til de yngste barna i skolen, nå senest gjennom lærernormen, prioritert etter- og videreutdanning til lærere, nye karriereveier for lærere, minstenorm for bemanning i barnehage og skjerpet pedagognorm for å nevne noe. Flertallet viser til at om lag 600 lærere nå fungerer som lærerspesialister, og at dette kan økes til om lag 1 200 med regjeringens budsjettforslag. Økningen er et viktig steg på veien mot at alle grunnskoler skal ha tilgang til en begynnerspesialist som kan bidra til læring og mestring for de yngste barna i skolen.

Flertallet mener grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for å lykkes i andre fag på skolen. Derfor er det gledelig at nasjonale prøver for 2018 viser at norske femteklassinger leser bedre. Resultatene viser at utviklingen går rett vei i norsk skole, men vi har fortsatt utfordringer å ta tak i, særlig når vi vet at de elevene som gjør det dårlig på de nasjonale prøvene, oftere faller fra i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at det er over ti år siden regjeringen Stoltenberg introduserte begrepet «tidlig innsats», men at målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner forteller at de sliter med å skaffe nok lærere til å oppfylle lærernormen. Disse medlemmer mener at nok kvalifiserte voksne er nøkkelen til å lykkes med tidlig innsats, både i skole og barnehage, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil gi elevene bedre grunnlag for læring og mestring gjennom å gi kommunene mulighet til å ansette 500 flere lærere i 2019.

Disse medlemmer viser til at elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, ofte er de samme elevene som får problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og bidrar til frafall – og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor vil ha en lese-, skrive- og regnegaranti og ansette flere spesialpedagoger og andre fagfolk som vil gi et sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Disse medlemmer mener at alle elever skal få den oppfølgingen de trenger for å mestre skolen, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av 250 mill. kroner til innføring av lese-, skrive- og regnegarantien gjennom innsatsteam og mer ressurser.

Disse medlemmer ser med bekymring på at norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. Disse medlemmer mener at for smale opptakskrav frarøver gode framtidige lærere muligheten til å søke, og mener en bør erstatte det rigide mattekravet med mer tilpassede opptakskrav og samtidig starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere, særlig rettet mot menn. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil bedre oppfølgingen av lærerstudentene og innføre en forsøksordning med utvidet praksis. Disse medlemmer vil også innføre en tillitsreform i skolen og viser til representantforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om dette, se Innst. 378 S (2017–2018). Når lærerne får mer tid til å være lærere, og tillit til å gjøre jobben, tror disse medlemmer flere vil bli lærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget ytterligere 100 mill. kroner over kommunerammen for å kompensere kommunene for økte utgifter i forbindelse med innføringen av den nasjonale normen for økt lærertetthet som Stortinget har vedtatt.

Post 71 Tilskudd til vitensenter

Komiteen mener det er viktig å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap, og viser til at vitensentrene representerer et verdifullt bidrag til kunnskap og interesse for realfag som vil kunne bidra til økt rekruttering til disse fagområdene.

Komiteen vil peke på at det bør være en målsetting å ivareta en geografisk fordeling av vitensentrene slik at de kan fungere som regional støtte til alle barnehager og skoler som ønsker å benytte det tilbudet et vitensenter representerer. Nye vitensentre bør prioriteres etablert i nært samarbeid med akademia og lokalt næringsliv og gjerne i fylker/regioner som i dag ikke har et vitensenter. Komiteen understreker at dersom det skal legges inn nye sentre i ordningen, bør bevilgningen øke, slik at de eksisterende sentrenes driftsgrunnlag ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tidligere påpekt betydningen av vitensentrenes rolle som populærvitenskapelige opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Disse medlemmer er positive til etablering av flere vitensentre og viser til Innst. 12 S (2017–2018), der komiteen framhevet planene i Nordland og Sogn og Fjordane. Disse medlemmer viser til at programstyret for vitensentrene underlagt Forskningsrådet har pekt på vitensentrenes rolle i de ulike regionene, hvor man blant annet vurderer nye etableringer i Sogn og Fjordane og Nordland for å dekke hele landet på en god måte. Disse medlemmer viser til at det ikke finnes vitensenter mellom Tromsø og Trondheim, og derfor mener disse medlemmer det vil være positivt å etablere et vitensenter i Nordland.

Disse medlemmer er kjent med at det i over to år er arbeidet med planene i Nordland, hvor en har sikret lokal medfinansiering til drift, egnede lokaler og en har fått støtte til utstyr og installasjoner fra næringsliv og stiftelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 20 mill. kroner i tilskudd til vitensentre, der 5 mill. kroner skal gå til Nordland, 5 mill. kroner til Sogn og Fjordane og 10 mill. kroner til andre vitensentre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til vitensenter med 5 mill. kroner for etablering av nytt vitensenter i Nordland.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omprioriteringen av midler på Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås om lag 2 mill. kroner (halvårsvirkning) til Vitensenteret i Nordland.

Post 78 Tilskudd

Komiteen vil peke på at for noen elever er et sterkt sosialmedisinsk tilbud tilknyttet skolen en forutsetning. Krokeide videregående skole i Bergen er et eksempel på en videregående skole som gjennom et helhetlig undervisningsopplegg som kombinerer tilrettelagt opplæring med tett sosial-medisinsk oppfølging, bidrar til å gi elever mestringsfølelse både i utdanningen og i samfunnet for øvrig, og som kan vise til gode resultater. Komiteen vil peke på at etablering av flere slike helhetlige undervisningsopplegg, slik som den ideelle stiftelsen Krokeide ønsker å etablere på Eidsvoll i Akershus gjennom Feiring VGS, er positivt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er et mål for regjeringen at i 2030 skal 9 av 10 som begynner på videregående skole, klare å fullføre. Pilene peker i riktig retning, og flere fullfører enn tidligere, men for å nå denne målsettingen er det nødvendig med mange ulike tiltak, slik at elever med ulike utfordringer kan møtes på en slik måte at de har mulighet til å lykkes med å fullføre videregående skole.

Post 70 Frittstående grunnskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det bevilges 15 mill. kroner til en tilskuddsordning for gjennomføring av lærernormen. Disse midlene gjør det mulig for friskoler å etablere samme norm som i den offentlige skolen fra 1. august 2019 og kan gå til de friskolene som i dag ikke oppfyller normen. Flertallet understreker viktigheten av å jevne ut forskjellsbehandlingen av tilskudd til friskoler frem til friskolene får bevilgning til å oppfylle lærernormen gjennom ordinære overføringer.

Flertallet viser til problemstillingen vedrørende friskolenes mulighet til å finansiere oppstartskostnader med statstilskudd. Flertallet ønsker at friskolene skal kunne benytte statstilskuddet til å dekke flere type relevante kostnader knyttet til oppstart, innenfor de definerte rammer, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av dette og eventuelt tiltak som sikrer friskolene denne muligheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 15 mill. kroner til å jevne ut forskjellsbehandlingen av tilskudd til friskoler, til midler til gjennomføring av lærernormen som friskoler kan søke på.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er gjort kjent med at spesialundervisning ved friskoler underfinansieres i flere kommuner i forhold til vedtakene om spesialundervisning som disse kommunene har fattet. Flere av kommunene begrunner endret praksis med lovendringene som ble foretatt i Prop. 78 L (2016–2017). Dette medlem minner om at Stortinget ved behandlingen av proposisjonen ba departementet om å utrede grunnlaget for tildeling av ressurser til friskoler for spesialundervisning for å sikre en reell likebehandling av elever ved offentlige skoler og friskoler, jf. Innst. 367 L (2016–2017).

Post 71 Frittstående videregående skoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å bevilge 13,4 mill. kroner til studieretning naturbruk, noe som innebærer at skolene med naturbruk kompenseres for nedgangen i tilskuddssatsene fra 2018 til 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 13,4 mill. kroner til studieretning for naturbruk som et ulovfestet ekstratilskudd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til regjeringens budsjettforslag, som innebærer en reduksjon på 9 pst., reelt 12 pst., i tilskuddssatsene for naturbruksutdanning ved de frittstående videregående skolene. Disse medlemmer viser til at dette er femte året som denne utdanningen påføres reduserte inntekter som følge av at ekstraordinære og strukturelle forhold i det offentlige tilbudet påvirker beregningsgrunnlaget for tilskudd til tilsvarende private skoler. Disse medlemmer mener dette er dramatisk for de skolene som rammes, og det er problematisk og skaper økonomisk uforutsigbarhet som svekker skolenes mulighet til å opprettholde et kvalitativt godt tilbud.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen med 13,5 mill. kroner for å videreføre tilskuddet på samme nivå som i 2018.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil øke støtten til den tyske skolen med 3 mill. kroner i 2019, noe som vil gi skolen det nødvendige armslaget til å avklare fremtidig eiendomsmasse og slik sikre skolens økonomi og fremtid.

Post 79 Toppidrett

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at tilbud til elever som ønsker å velge toppidrett i videregående skole, i dag både gis på offentlige landslinjer for toppidrett og av andre videregående skoler. Toppidrettsgymnasene mottar et ekstra toppidrettstilskudd per skole, men skolene får ulikt tilskudd målt i tilskudd per elev. Flertallet mener det er et mål at elever med et spesielt talent for idrett skal kunne søke seg til et toppidrettsgymnas med tilbud innenfor sin sport uten å være avhengige av foresattes økonomi.

Flertallet vil peke på at tilskuddene til toppidrettstilbudene ikke er sett i sammenheng med den enkelte idrettens kostnadsprofil og bidrar til ytterligere skjevfordeling blant enkelte skoler når det kommer til økonomiske rammer og behov for dekning av ekstrakostnader for elevene. Flertallet vil derfor trekke frem behovet for en nærmere gjennomgang av finansieringen for toppidrettsgymnas som er godkjent av Olympiatoppen, og som har integrert modell for skole og trening, med sikte på en finansiering som i større grad løser disse problemstillingene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partiene i 2015 foreslo at Stortinget skulle be regjeringen innføre en særskilt sertifiseringsordning for etablering av nye toppidrettsgymnas etter forhåndsdefinerte kvalitetskrav i tråd med idrettsfaglige anbefalinger, jf. Innst. 344 L (2014–2015).

Disse medlemmer viser til at toppidrettstilskuddet ikke dekker de reelle kostnadene ved de integrerte toppidrettsskolene. Dette innebærer at elever ved private toppidrettsgymnas må betale en idrettsavgift for å finansiere den idrettsspesifikke treningen og samlinger. Dette kommer i tillegg til de ordinære skolepengene.

Disse medlemmer viser til at private skoler gir tilbud innen 27 ulike idretter, hvorav 20 ikke har et alternativt tilbud gjennom landslinjetilbudet i den offentlige skolen. For å sikre at alle elever med et spesielt talent for idrett skal ha en likeverdig mulighet til å ta videregående utdanning med spesialisering innen sin idrett, uten å pålegges en kostnadsulempe sammenlignet med elever som har et tilsvarende tilbud innenfor det offentlige, foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsmodell for toppidrettsgymnas som er godkjent av Olympiatoppen, og som har integrert modell for skole og trening, for å sikre elevene likeverdig tilbud innenfor toppidrettsutdanning.»

Fritak for skolefag

Komiteen viser til budsjetthøringen, der det ble tatt opp problemet med at en del elever med sansetap blir fritatt for enkelte skolefag, og at dette bidrar til at disse elevene opplever faglig og sosial ekskludering som følge av fritaket. Elever opplyser at de opplever å være tvunget til å akseptere fritak i møte med skoleledelsen. Det synes som at årsaken til fritak ofte er økonomisk begrunnet, eller at skolene mangler kunnskap om tilrettelegging av de aktuelle fagene.

Komiteen er bekymret for at en del skoler ser ut til å velge fritak som en enklere løsning enn tilrettelegging, og understreker at fritak ikke skal gis dersom det ikke kan dokumenteres at dette er i overenstemmelse med elevens og foresattes ønske, samt at det foreligger en faglig begrunnelse fra pedagogisk personale.

Undersøkelsen foretatt av Opinion på oppdrag fra Blindeforbundet i mai 2018 viser at 34 pst. av synshemmede mellom 23 og 36 år har uførepensjon. Hele 44 pst. av dem som har uføretrygd, ble erklært uføre da de var 20 år eller yngre.

Komiteen mener dette er svært bekymringsfullt, og understreker at utdannelse er inngangsporten til arbeidsmarkedet, uavhengig av funksjonsnivå.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak for skolefag ikke blir gitt dersom dette ikke er i overenstemmelse med elev og foresattes ønsker, at fritaket må være faglig begrunnet, og at konsekvensene av et fritak er gjort godt kjent for eleven og foresatte.»

Solberg skole

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er fylkeskommunenes ansvar å gi opplæringstilbud til barn i skolealder som er til behandling i spesialisthelsetjenesten. Barna er normalt tilhørende sin nærskole og trenger fylkeskommunens skoletilbud i den tiden de er til behandling. Sykehusskolene gir et viktig tilbud underveis i både utredning og behandling, gir mulighet for observasjon av barna i opplæringssituasjon, og sikrer at syke barn får mulighet til å følge opplæringen og unngå kunnskapshull. Flertallet er kjent med at Solberg skole har en lang historie og god erfaring med å gi både opplæring og oppfølging av barn som får behandling på Spesialsykehuset for Epilepsi. Dersom dette behandlingstilbudet flyttes, vil barna ha behov for og rett til et opplæringstilbud i fylkeskommunen der behandlingen gis. Dersom barn med epilepsi fremover vil få behandling ved Oslo universitetssykehus i Oslo kommune, vil det være naturlig at Oslo kommune som opplæringsansvarlig vurderer hvordan de best ivaretar et godt opplæringstilbud for disse barna.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det er bekymring for ivaretakelsen av Solberg skole og den nasjonale, spesialiserte kompetansefunksjonen som denne skolen har på epilepsi og skolegang. Disse medlemmer har merket seg at det er bekymring både i forbindelse med samlokalisering av Oslo universitetssykehus, der det ligger føringer om flytting fra Bærum i Akershus til Gaustad i Oslo, og med prosessene rundt etablering av Viken. Disse medlemmer mener regjeringen bør følge disse prosessene nøye og sikre at skolens nasjonale ansvar for å yte spesialisert kompetanse på epilepsi og skolegang til skoler og PP-tjenester blir videreført, samt i større grad tilgjengeliggjøre skolens spisskompetanse på epilepsi og skolegang for skoler og PP-tjenester nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet registrerer at det er et stort behov for å etablere deltidsopplæring for blinde og svaksynte elever i punktskrift, samt elevkurs og opplæring av lærere som underviser elever med sansetap.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å øke bevilgningen med 4 mill. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019).