Innhald

6. Oppdatering av nasjonal jordvernstrategi

Anmodnings- og utredningsvedtak nr. 444, 6. februar 2018:

«Stortinget ber regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2018), jf. Innst. 112 S (2017–2018).

Det vises til regjeringens omtale av oppdatering av nasjonal jordvernstrategi i vedlegg 1 i proposisjonen.

6.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til at jordvernstrategien ble lagt frem av regjeringen i Prop. 127 S (2014–2015) og behandlet i Stortinget 8. desember 2015. I vedtaket fastsatte Stortinget et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord måtte være under 4 000 dekar per år, og ba regjeringen arbeide for at målet gradvis ble nådd innen 2020. Stortinget vedtok 6. februar 2018 å be regjeringen legge frem en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med budsjettet for 2019.

Komiteen merker seg at det er større fokus på verdien av jord, og at kommunene legger større vekt på dette i sin planlegging. Dette har gitt resultater, og omdisponeringen er nå på det laveste på 30 år. Kostra-rapporteringen viser at omdisponeringen av dyrket jord (fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite) til andre formål enn jordbruk gikk ned med ca. 36 pst. fra 2016 til 2017 (fra 6 337 til 4 025 dekar). Komiteen merker seg at regjeringen har gjennomført eller er godt i gang med å gjennomføre tiltakene i jordvernstrategien. Flere av tiltakene er av en slik karakter at de må jobbes med kontinuerlig. Tiltak som er ferdigstilte, er nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og opprettelse av en nasjonal jordvernstrategi.

Komiteen mener det er viktig at jordbrukets egen nedbygging av dyrket mark reduseres.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»

Komiteen peker på at matjord og dyrkbar mark er en knapp ressurs i Norge. Det er kun 3 pst. av arealet i Norge som er matjord. Av dette igjen er det kun 1/3 som er egnet for produksjon av korn. Framtidige muligheter for å sikre folk nok og trygg mat blir også svekket når dyrkbar mark bygges ned. Dersom sikkerheten og selvforsyningen i Norge skal være på akseptabelt nivå, må jorda i hele landet brukes, og framtidige muligheter for matproduksjon sikres ved at nedbygging av matjord og dyrkbar mark minimeres. Komiteen ser det derfor som viktig at regjeringen følger opp de tiltakene som Stortinget har vedtatt for å sikre bedre jordvern, og ser det som positivt at tiltak vedtatt av Stortinget nå ser ut til å gi resultater.

Komiteen merker seg at hensynet til jordvern er innarbeidet i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, herunder arbeidet med nasjonal transportplan, og at regjeringen varsler at dette skal følges opp videre. Komiteen mener hensynet til jordvernet bør vurderes også i forbindelse med midlertidige deponier og riggområder. Innskjerping av bruken av dyrket mark til bygninger, veier og permanente oppstillingsplasser innen landbruket vil også styrke jordvernet.

Komiteen viser til det viktige arbeidet NIBIO gjør med jordsmonnkart og arealbarometre, noe som er viktige verktøy for både fylker og kommuner i arealplanleggingen.

Komiteen viser til at regjeringen varsler at de vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrket og dyrkbar jord.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti mener opsjonsavtaler på jord i regulerte LNF-områder skal forbys for å forhindre press på fremtidig omregulering av matjord og deretter nedbygging. En forbedring av jordpolitikken må sørge for at opsjonsavtaler på matjord som blir omregulert for andre formål, må tinglyses.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å forby opsjonsavtaler på matjord i LNF-områder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gjeldende jordvernmål skal nås gradvis innen 2020. Etter dette er det behov for å vurdere en ytterligere skjerping.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem et nytt og mer offensivt jordvernmål gjeldende fra 2020.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at matjord må forvaltes med et evighetsperspektiv. Det er derfor nå viktig å sikre de viktigste matjordressursene for fremtiden. Et vern vil bidra til dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre mulighet til å verne dyrket mark.»

Disse medlemmer mener at jordvern er en nasjonal ressurs og må forvaltes nasjonalt. Selv om det er kommunene som står for arealplanleggingen, er jordvern et så viktig hensyn at det må sikres en nasjonal kontroll.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget som krever at kommunene må innhente tillatelse fra Fylkesmannen for å omregulere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.»

Disse medlemmer viser til at staten har et særlig ansvar for å ikke bidra til unødvendig nedbygging av matjord. Ny rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen vil kreve store mengder matjord. Disse medlemmer viser til at det er flere flyplasser rundt Oslo, og at ny teknologi vil gi rom for flere fly på dagens to rullebaner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at jordvern må omtales som en samfunnsinteresse av avgjørende vekt, ikke som et sidehensyn underordnet andre samfunnshensyn. All matjord bør vernes gjennom nasjonale krav og lovverk, og det bør kun gis dispensasjon ved særlig tunge samfunnsmessige hensyn, som f.eks. jernbaneutbygging. Verktøyene som finnes for jordvern i dag, må brukes i praksis. Samtidig bør ambisjonene i det nasjonale jordvernet økes.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere det nasjonale jordvernmålet til maks 3 000 daa årlig nedbygging av dyrket jord.»

Dette medlem mener at dersom nedbygging av matjord er uunngåelig, skal utbygger bære kostnadene, og tapt matjordareal skal gjenopprettes i forholdet 2:1.