Innhald

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2018–2019)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

430 846 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

71 927 000

22

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929, post 51

70 000 000

23

Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

2 000 000

30

Miljøtiltak Søve, kan overføres

21 094 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

331 059 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

37 400 000

71

Miljøtiltak Raufoss

5 200 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

3 807 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

29 944 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

2 315 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

8 045 000

76

Tilskudd til Standard Norge

33 648 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

12 605 000

78

Tilskudd til Akvariet i Bergen

4 425 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

10 290 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 000 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

120 725 000

21

Spesielle driftsutgifter

357 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 909 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 100 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

328 430 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 275 000

22

Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

225 846 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

160 800 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

185 750 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

75 320 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

56 450 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

6 998 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

20 480 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

23 419 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

2 050 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

420 750 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

110 450 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

19 550 000

22

Konkurranseklagenemnda

2 457 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 000 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

70 283 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

215 375 000

71

Internasjonal romvirksomhet

465 250 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

20 992 000

73

EUs romprogrammer

487 300 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

42 601 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

16 000 000

929

Institutt for energiteknikk

22

Sikring av atomanlegg, kan overføres

40 000 000

51

Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900, post 22

147 000 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

65 043 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

258 400 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 000 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 239 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

81 500 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 938 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

140 000 000

Klima- og miljødepartementet

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

30 270 000

Statsbankene

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon - prosjekter, fond

507 746 000

70

Basiskostnader

169 469 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

123 271 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

328 732 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

555 285 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

581 900 000

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 000 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 399 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

89 840 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

125 025 000

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

115 117 000

71

Viderefakturerte utgifter

206 000

Statens forretningsdrift

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter

-193 500 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

193 500 000

Sum utgifter rammeområde 9

9 753 852 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

162 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

103 000

86

Tvangsmulkt

10 000

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

24 883 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

24 000 000

4

Oppdragsinntekter

357 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

49 155 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

494 577 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

30 530 000

3

Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn

89 152 000

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

79 601 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

103 000

2

Behandlingsgebyrer

781 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

212 090 000

2

Maritime personellsertifikater

14 305 000

3

Diverse inntekter

412 000

4

Gebyrer for skip i NIS

53 150 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter

206 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

1 124 000

2

Refusjoner og andre inntekter

206 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

5 416 000

2

Inntekter knyttet til NPI

4 599 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

92 309 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

716 000

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

70

Garantiprovisjon, Statkraft SF

1 940 000

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

63 500 000

5326

Siva SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.

20 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

12 600 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

2 000 000

Renter og utbytte mv.

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80

Renter

2 900 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter

16 300 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter

1 700 000 000

Sum inntekter rammeområde 9

3 014 237 000

Netto rammeområde 9

6 739 615 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 1

kap. 3900 post 1

kap. 900 post 21

kap. 3900 post 2

kap. 902 post 1

kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

kap. 902 post 21

kap. 3902 post 4

kap. 903 post 1

kap. 3903 post 1

kap. 904 post 1

kap. 3904 post 2

kap. 904 post 21

kap. 3904 post 2

kap. 904 post 22

kap. 3904 post 3

kap. 905 post 21

kap. 3905 post 3

kap. 910 post 1

kap. 3910 post 3

kap. 912 post 1

kap. 3912 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2020 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    929

    Institutt for energiteknikk

    51

    Tilskudd til atomforskning

    42 mill. kroner

    2421

    Innovasjon Norge

    72

    Innovasjonskontrakter

    400 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    550 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om tilskudd på 115,6 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 160,5 mill. euro.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende utover bevilgning under kap.900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

  • 2. foreta bestillinger utover gitt bevilgning under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi:

  • 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 290 mill. kroner.

  • 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

  • 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

  • 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

  • 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

  • 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

  • 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1 200 mill. kroner.

  • 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

  • 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

  • 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 375,5 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell.

XI

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

  • 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

  • 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

  • 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

  • 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

  • 5. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.

  • 6. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XIV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal og ved Løkken Verk i Meldal kommune i Trøndelag. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XV

Bruk av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

  • 1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

  • 2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

  • 3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

  • 4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

  • 5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 6 448 215 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, (Prop. 1 S (2018–2019)) og nasjonalbudsjettet for 2019, Meld. St. 1 (2018–2019) og er fornøyde med at regjeringen leverer et budsjettforslag som tar sikte på økt sysselsetting og konkurransekraft.

Disse medlemmer merker seg at det er 30 år siden arbeidsledigheten har vært så lav, og at sysselsettingsgraden stiger.

Disse medlemmer er derfor opptatt av at budsjettforslaget har en nøytral budsjettimpuls som fokuserer på å øke konkurransekraften og å legge til rette for å skape jobber i privat sektor.

Disse medlemmer vil understreke at jobbskaping i privat sektor er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.

Disse medlemmer legger vekt på at en god næringspolitikk formes av gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk, som legger til rette for og støtter opp under innovasjon i privat som i offentlig sektor.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satset tungt på klima, digitalisering og forskning og innovasjon.

Disse medlemmer er svært fornøyde med at regjeringen følger opp opptrappingsplanen for kapitaltilførsel til Nysnø Klimainvesteringer AS, tidligere Fornybar AS. Nysnø har et mandat til å investere i selskaper som har stort potensial til å levere framtidens klimavennlige løsninger i Norge og internasjonalt. Regjeringens forslag til styrking av Nysnøs investeringskapital kommer i tillegg til de 200 mill. kroner som ble bevilget i statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer viser til at Nysnø er en viktig aktør for å gjennomføre det grønne skiftet i Norge, ved å legge til rette for grønn innovasjon.

Disse medlemmer merker seg også regjeringens utvidelse av rammene i Innovasjon Norges innovasjonslåneordning, som i regjeringens forslag til statsbudsjett blir styrket. Innovasjonslåneordningen er innrettet mot små og mellomstore norske bedrifter og har som formål å legge til rette for innovasjon i privat sektor.

Disse medlemmer er videre opptatt av at næringsrettet forskning spiller en viktig rolle i å skape kompetanse og kunnskap som igjen fører til jobbskaping. Derfor er disse medlemmer stolte over at denne regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett for 2019 styrker både forskningsprogrammer og teknisk-industrielle institutter. Disse medlemmer er overbevist om at en slik investering vil øke norsk konkurranseevne og skape flere arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer er også opptatt av at regjeringen bidrar til å følge opp Digital21, som inneholder en rekke forslag til tiltak for å fremme næringslivets evne og mulighet til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen.

Disse medlemmer vil understreke at gode økonomiske tider, koblet med en usikker internasjonal situasjon gjør det viktig å fortsette regjeringens satsing på gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk. Disse medlemmer vil framheve at det bidrar til å bedre norsk internasjonal konkurransekraft og sikre dagens høye sysselsettingsnivå.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for en mer aktiv næringspolitikk for å utnytte de mange mulighetene som er for økt verdiskaping, legge bedre til rette for omstilling i næringslivet og bedre forutsetninger for å skape flere arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer ser med bekymring på at altfor mange står utenfor arbeidsmarkedet her i landet. Samtidig mangler mange bedrifter kompetent arbeidskraft, noe som bremser jobbskapingen. Disse medlemmer merker seg at NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse. For å sikre at næringslivet i større grad kan ta mulighetene i bruk og skape flere fremtidsrettede arbeidsplasser må en generell og nøytral næringspolitikk erstattes med en aktiv og mer målrettet næringspolitikk. Norge kan ikke bli best på alt, men dersom vi satser målrettet, kan vi være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og sjømat er eksempler på dette.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets historie viser en sterk vilje og evne til å satse på og utnytte tilgjengelige ressurser til verdiskaping over hele landet. Naturressurser i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene gir store muligheter for fremtiden.

Disse medlemmer vil legge til rette for en stor satsing på næringsutvikling knyttet til havet. Disse medlemmer foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Disse medlemmer vil opprette forskningssentre for havet og kysten, en søknadsbasert ordning etter modell av SFI og FME, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning innen områder som autonom og miljøvennlig skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, økt foredling i Norge, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden. Vi må også sørge for at vi har mer oppdatert kunnskap om fjordene og kysten for å sikre bærekraftig forvaltning.

Disse medlemmer vil styrke virkemidlene for innovasjon og nye næringer. Digitalisering er en stor mulighet for norsk næringsliv til å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplasser. Norge har et meget godt utgangspunkt: Vi har et organisert og høykompetent arbeidsliv og en befolkning som tidlig tar i bruk ny teknologi, men vi må i større grad satse sammen dersom vi fortsatt skal være ledende i en konkurranse hvor mange land satser stort. Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv består av mange små og mellomstore bedrifter, og at det er stor variasjon i hvor stor grad mulighetene i digitalisering tas i bruk. Samarbeid er avgjørende for å lykkes bedre enn i dag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet følger opp forslaget om et toppindustrisenter og Digital21 med konkrete forslag til bevilgninger i vårt alternative budsjett. Vi vil etablere forskningssentre for næringsrettet digitalisering, som både kan være landslag innenfor viktige teknologiområder, som kunstig intelligens (AI) og autonome systemer, og også kan bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene.

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å legge til rette for økt verdiskaping og en sterkere jobbvekst samtidig som man bedrer næringslivets muligheter for å redusere klimagassutslippene, og mener regjeringen har for passiv tilnærming til dette viktige temaet. For disse medlemmer går jobbskaping og klima hånd i hånd. Vi vil legge til rette for å styrke konkurransemulighetene for industrien og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Arbeiderpartiet tar politisk ansvar og legger til rette for at Norge skal kunne oppfylle Paris-forpliktelsene om 40 pst. utslippskutt innen 2030. Det er en stor oppgave. Norsk industri har i mange år redusert sine utslipp. Det er god tilgang på fornybar energi, høy kompetanse og sterke kompetansemiljøer. Disse medlemmer viser til at vi både kan styrke konkurransemulighetene for industrien og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Disse medlemmer vil gjennomføre en langt kraftigere satsing på klimavennlige arbeidsplasser enn hva regjeringen har foreslått. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger, og vi vil legge til rette for dette blant annet gjennom miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg for teknologi som er nær kommersialisering. Disse medlemmer vil derfor styrke ordningen kraftig og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi. Disse medlemmer viser til at mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsektoren, er det i dag få insentiver for å få på plass et grønt skifte. Disse medlemmer mener det haster å få et CO2-fond for næringstransporten på plass i partnerskap med næringslivet. For å komme i gang med dette viktige arbeidet foreslår disse medlemmer å omdisponere den foreslåtte økningen på Enovas budsjett til et CO2-fond for næringstransporten, etter modell av NOx-fondet.

Disse medlemmer understreker at overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer å erstatte fossile ressurser med fornybare, biobaserte ressurser. Disse medlemmer vil at Norge skal gripe mulighetene som ligger i å ta våre rike og mangfoldige bioressurser fra jord, skog og hav i bruk til å skape nye produkter fra fornybare råvarer. Bioøkonomisatsingen i Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel, men regjeringens satsing er for svak. Gjennom en langt sterkere satsing på bioøkonomien, Arbeiderpartiets bioøkonomistrategi, vil disse medlemmer legge til rette for nye og bærekraftige arbeidsplasser basert på ressursene fra jord, skog og hav. Disse medlemmer foreslår derfor en dobling av bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge, slik at flere gode prosjekter kan få støtte under ordningen. Gjennom en kraftig økning av miljøteknologiordningen vil disse medlemmer legge til rette for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien. For å sikre at Norge fortsatt er verdensledende innen klimavennlig skipsfart, vil vi styrke bevilgningene til dette gjennom forskningsprogrammet MAROFF. De økte bevilgningene til miljøteknologiordningen kommer også dette til gode. For å bidra til flåtefornyelse ønsker disse medlemmer også å opprettholde kondemneringsordningen for skip, som regjeringen foreslår å avvikle.

Disse medlemmer viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil gi disse bedre vekstvilkår. Disse medlemmer vil derfor opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler.

Disse medlemmer minner om at ulike deler av landet har ulike fortrinn. Derfor er det grunn til bekymring fordi regjeringens kutt i blant annet regionale utviklingsmidler reduserer mulighetene for at man med lokal kunnskap direkte kan bidra til å tilrettelegge for regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling. Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralressurser, ressurser som verden vil trenge ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer, og Arbeiderpartiet vil styrke dette arbeidet. Vi styrker også reiselivssatsingen gjennom økte midler, for å legge til rette for flere helårlige arbeidsplasser over hele landet og en mer bærekraftig reiselivsnæring. Disse medlemmer vil også intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette er viktig for næringslivet og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer viser til at generasjonene før oss gjorde kloke valg og sikret fellesskapets eierskap til naturressurser, viktige industriselskaper og infrastruktur. Arbeiderpartiet vil slå ring om dette og sier nei til salg av Norge.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sikre like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked. Disse medlemmer mener grunnleggende velferdstjenester innen helse, omsorg og utdanning i hovedsak skal bygge på gode felleskapsløsninger hvor oppgavene løses av de offentlige eller ideelle non-profitt aktører, og ikke av private slik regjeringen ønsker å legge til rette for. Disse medlemmer mener konkurranse er bra der det er til gagn for forbrukerne, og viser til at dagligvaremarkedet er et marked som preges av en sterk maktkonsentrasjon og lite konkurranse. Dette rammer både forbrukere og produsenter. For å sikre mer konkurranse innen dagligvarebransjen ser disse medlemmer det som viktig at det snarest kommer på plass en lov om god handelsskikk med tilsyn i tråd med det Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer viser til at Stortinget også har bedt regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon.

2.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk for å sikre vekst, utvikling og arbeidsplasser i hele landet. Senterpartiet vil, i tillegg til gode generelle rammevilkår og ordninger, ha målrettede tiltak rettet inn mot enkeltnæringer.

Disse medlemmer vil også understreke at statlig eierskap er et viktig redskap for å sikre norsk eierskap, og går imot ideologisk motivert nedsalg i statlige selskaper.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 og de prioriteringer som er gjort der, med en klar satsing på en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmers satsing på næringsliv dekker en rekke politikkområder som skatt og avgift, økt satsing på samferdsel og bredbånd og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag til forenklinger.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i løpet av de neste tiårene må vri verdiskapingen bort fra det som skaper klimautslipp. Vi har en unik sjanse til å bygge et nytt og grønt næringsliv med sterk økonomi og kompetente arbeidsfolk, men forandringen skjer ikke av seg selv. Derfor vil dette medlem kutte, vri og fornye. Dette medlem vil kutte satsingene på petroleum, vri disse satsingene til fornybare næringer og fornye samfunn og industri i møte med raske teknologiske endringer. Norsk velferd og velstand er avhengig av at vi klarer dette skiftet. Selv om utfordringen er stor, har vi mulighet til å klare det. Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og kompetente arbeidere.

Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å styrke avskrivingsreglene for industrimaskiner, for å øke investeringsviljen i landindustrien. Virkemidlene innenfor offentlig finansiert forskning og Innovasjon Norge vris bort fra petroleum og over til fornybare kilder. Ordninger som ENOVA, Miljøteknologiordningen og bioøkonomiordningen forsterkes vesentlig. Sosialistisk Venstreparti legger i sitt alternative statsbudsjett til rette for at den verdensledende kompetansen og teknologien i petroleumsnæringen overføres til andre næringer.

Dette medlem vil understreke behovet for at Norge henger med i digitaliseringen av tjenester og produksjon. Det må legges til rette for at norsk IT-næring utvikles videre. Derfor satser Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett på et nytt digitaliseringsprogram i Innovasjon Norge for å legge til rette for digitalisering av staten.

Dette medlem mener at regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for oljenæringen enn å vri denne kompetansen og teknologien over til fremtidens næringer. Det grønne skiftet er foreløpig kun en realitet i festtalene, mens det i virkeligheten er vanskelig å påvise at det faktisk skjer. I virkeligheten fortsetter de store satsingene å være petroleum, eiendom og verdipapirer. Som nasjon taper vi muligheter og arbeidsplasser samtidig som miljøet forringes. Dette medlem vil snu denne utviklingen og satse målrettet innenfor de områdene der Norge har særlige muligheter til å lykkes.

Norge er et havland, og uansett hvordan fremtiden blir, vil havet stå sentralt. Men satsingen må skje på bærekraftig vis, og komme fellesskapet og kystsamfunn til gode. Arbeidsplassene i havnæringene må være trygge, med skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Dette medlem mener også at regjeringen svekker Norge som havnasjon ved å legge til rette for utflagging av Color Line, som kan bidra til at om lag 700 arbeidsplasser flyttes ut av landet. Dette medlem mener det er svært gledelig at denne utflaggingen ble stoppet i budsjettavtalen.

Dette medlem mener at Norge er i ferd med å bli et høstingsland som sender råvarer ut av landet i stedet for å bruke disse til å skape arbeidsplasser her. Dette medlem mener at Norge har store muligheter til å utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og videreforedler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en målrettet satsing på bioøkonomi.

Dette medlem viser til at de regionale utviklingsmidlene er svært viktige for å bidra til næringsvirksomhet, verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Dette medlem er derfor svært bekymret over at regjeringen nok en gang kutter stort i de regionale utviklingsmidlene, noe som rammer lokale arbeidsplasser over hele landet.

2.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Dette medlem er godt fornøyd med at modellen til Kristelig Folkeparti med fritak for formuesskatt på arbeidende kapital nå er bredt anerkjent og et viktig element i regjeringens modell for lettelser i bedriftsbeskatningen for å stimulere til vekst og økt verdiskaping. Norge trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs – menneskene.

Dette medlem peker på at næringslivet har vært igjennom en periode med omstilling og økt ledighet. Dette medlem mener økt satsing på innovasjon og nyskaping er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Lavere oljepris øker behovet for nye løsninger og omstilling. Dette medlem mener at dette oppnås gjennom innovasjon og gode vilkår for gründere og entreprenører som skaper fremtidens arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Norge skal gjennom en stor omveltning i årene som kommer, da klimagassutslipp skal kuttes og nye løsninger implementeres. Næringslivet spiller en nøkkelrolle i denne transformasjonen til et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av ny teknologi og grønne arbeidsplasser. Dette medlem mener samspillet mellom myndighetene og næringslivet blir viktig for å klare denne transformasjonen.

Dette medlem viser til at bioøkonomien er en viktig brikke i fremtidens næringsliv, og at Norge har store ressurser innenfor havbruk, jordbruk og skog. Dette medlem mener at Norge har et stort uutnyttet potensial i bioøkonomien.

Dette medlem viser til at Norge har rike maritime tradisjoner som går århundrer tilbake, og har i dag en verdensledende maritim klynge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til MAROFF-programmet under Norges forskningsråd. Dette er et program som er viktig for de maritime næringene innenfor utvikling av innovativ design og teknologi. Dette medlem mener dette er viktig for en næring som har jobbet med å omstille seg etter lavere aktivitet i kjølvannet av oljeprisfallet.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

430 846

430 846 (0)

435 846 (+5 000)

417 946 (-12 900)

430 846 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

71 927

71 927 (0)

159 427 (+87 500)

68 327 (-3 600)

71 927 (0)

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell

331 059

331 059 (0)

331 059 (0)

231 059 (-100 000)

331 059

(0)

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

8 045

8 045 (0)

9 045 (+1 000)

8 045 (0)

8 045 (0)

77

Tilskudd til sjømattiltak

12 605

12 605 (0)

15 105 (+2 500)

15 105 (+2 500)

15 105 (+2 500)

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 000

5 000 (0)

25 000 (+20 000)

5 000 (0)

5 000 (0)

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

120 725

120 725 (0)

120 725 (0)

119 525 (-1 200)

120 725 (0)

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

185 750

185 750 (0)

195 750 (+10 000)

185 750 (0)

185 750 (0)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 050 000

1 785 000 (-265 000)

1 785 000 (-265 000)

2 085 000 (+35 000)

2 085 000 (+35 000)

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

420 750

420 750 (0)

422 750 (+2 000)

416 550 (-4 200)

420 750 (0)

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

110 450

110 450 (0)

110 450 (0)

100 450 (-10 000)

110 450 (0)

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 000

11 000 (0)

4 000 (-7 000)

4 000 (-7 000)

4 000 (-7 000)

950

Forvaltning av statlig eierskap

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

140 000

140 000 (0)

140 000 (0)

180 000 (+40 000)

140 000 (0)

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon - prosjekter, fond

507 746

507 746 (0)

542 746 (+35 000)

647 746 (+140 000)

717 746 (+210 000)

71

Innovative næringsmiljøer

123 271

123 271 (0)

143 271 (+20 000)

123 271 (0)

123 271 (0)

72

Innovasjonskontrakter

328 732

328 732 (0)

378 732 (+50 000)

328 732 (0)

328 732 (0)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

555 285

555 285 (0)

575 285 (+20 000)

555 285 (0)

555 285 (0)

76

Miljøteknologi

581 900

565 500 (-16 400)

831 900 (+250 000)

581 900 (0)

881 900 (+300 000)

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 000

50 000 (0)

0 (-50 000)

50 000 (0)

50 000 (0)

2426

Siva SF

71

Tilskudd til testfasiliteter

125 025

125 025 (0)

125 025 (0)

125 025 (0)

165 025 (+40 000)

24

Driftsresultat:

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Sum utgifter

9 753 852

9 472 452 (-281 400)

9 934 852 (+181 000)

9 832 452 (+78 600)

10 334 352 (+580 500)

Inntekter (i tusen kroner)

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000

15 000 (+10 000)

5 000 (0)

5 000 (0)

5 000 (0)

Sum inntekter

3 014 237

3 024 237 (+10 000)

3 014 237 (0)

3 014 237 (0)

3 014 237 (0)

Sum netto

6 739 615

6 448 215 (-291 400)

6 920 615 (+181 000)

6 818 215 (+78 600)

7 320 115 (+580 500)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Farlig avfall

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet er å beholde de ulike ressursene som er i omløp i et sirkulært kretsløp slik at de ikke går til spille, men gjenbrukes i nye produkter og tjenester. Dette gjelder også for farlig avfall. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har varslet at deponiet for farlig avfall på Langøya vil bli fullt noen år frem i tid. Disse medlemmer mener at med basis i den sirkulære økonomien må deponibehovet for farlig avfall vesentlig reduseres i årene som kommer. Disse medlemmer mener det vil være riktig å sette et mål om nedtrapping av hvor mye farlig avfall som skal kunne deponeres hvert år, samtidig som man setter klare mål for hvordan dette avfallet kan omdannes til ressurser, enten direkte i markedet eller for å inngå som råvare i nye industrielle prosesser. Disse medlemmer mener det i den forbindelse er nødvendig at staten inngår i et forpliktende partnerskap med norske industribedrifter, slik at man gjennom en slik satsing kan redusere deponibehovet for farlig avfall og omdanne dette avfallet til ressurser.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi hvor målet er å omdanne farlig avfall til industriell merverdi. Strategien må vise hvordan staten, i samarbeid med norske industribedrifter og avfallsaktører, kan redusere behovet for å deponere farlig avfall. Strategiens hovedformål må være å sikre at en størst mulig del av ressursene fra farlig avfall omdannes til ressurser og dermed får merverdi, enten i form av økt markedsverdi eller som råvarer til industrielle prosesser.»

Elavgift til treforedlingsindustrien

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at treforedlingsindustrien i flere år har ventet på avklaringer knyttet til fritak for elavgift, noe som er viktig for å sikre konkurransekraften for norske industriarbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet på Stortinget om økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering basert på norsk skog, som en viktig del av det grønne skiftet.

Disse medlemmer er kjent med at saken ligger til godkjenning i ESA, og ser det som viktig at regjeringen er aktive pådrivere for å sikre at handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes. Disse medlemmer har merket seg at næringsministeren selv har vist til at dette er en sak der regjeringen aktivt jobber for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, sist i politisk kvarter den 22. november 2018 og i Klassekampen den 23. november 2018. Disse medlemmer konstaterer at resultater så langt uteblir, og forutsetter at regjeringen sikrer norske interesser og et resultat som vil styrke mulighetene til treforedlingsindustrien i Norge.

Lov om god handelsskikk og tilsynsordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsvedtak 28. mai 2018, der regjeringen bes om å «legge fram forslag til lov om god handelsskikk, med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse».

Disse medlemmer viser til at en samlet næringskomite slo fast at det er gode argumenter for å etablere et eget tilsyn, og at tilsynsalternativer skal utredes. Disse medlemmer registrerer at regjeringen signaliserer at den fristen Stortinget har satt, om at saken skal fremlegges snarest mulig, og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019, vil bli krevende å holde. Disse medlemmer mener det er påkrevd å få frem et lovforslag til behandling i Stortinget og forutsetter at saken blir lagt frem for Stortinget i løpet av 2019. Disse medlemmer mener det også haster med å få en god og effektiv tilsynsordning på plass, og legger til grunn at regjeringen parallelt med utarbeidelsen av lovforslaget arbeider med etableringen av et slikt tilsyn.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til oppstart av handelstilsyn i 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere byråkratiet gjennom et kutt i departementets driftskostnader på 12,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere byråkratiet gjennom et kutt i spesielle driftskostnader på 3,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Akseleratorprogam

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men at for få lykkes med å få til vekst og dermed skape et betydelig antall arbeidsplasser. Disse medlemmer vil at flere oppstartsbedrifter skal lykkes med en vekststrategi, og vil derfor gi disse bedre vekstvilkår. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å få opprettet et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 250 mill. kroner til en slik ordning.

Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ble foreslått å bevilge 87,5 mill. kroner på post 21 til tapsavsetninger under ordningen.

Post 23 Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den økte digitaliseringen som foregår i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener det arbeidet Digital Norway gjør, er av stor betydning for å sikre at små og mellomstore bedrifter kan klare å gjennomføre digitaliseringen på en slik måte at disse også øker sin konkurransekraft og muligheter. Disse medlemmer understreker betydningen av at dette viktige arbeidet gis gode rammebetingelser i tiden fremover.

Disse medlemmer viser til at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for fintech i regi av Finanstilsynet i løpet av 2019. En regulatorisk sandkasse er av stor betydning for å utløse verdiskapings- og sysselsettingspotensial som følge av nye forretningsideer i skjæringspunktet mellom teknologi, finans og nye forbrukertrender. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen vil legge frem en rapport i første kvartal 2019 om beste praksis for regulatoriske sandkasser, og ber om at regjeringen legger vekt på erfaringene fra andre land som Storbritannia og Danmark i forbindelse med etableringen av den regulatoriske sandkassen i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at prosessen involverer partene, relevante fagmiljøer, samt får til en god balanse mellom hensyn til oppstartsbedrifter og de etablerte og regulerende myndigheter.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at staten gjennomfører nødvendig opprydding og miljøtiltak i forbindelse med avvikling av gruvevirksomheten i Lunckefjell og Svea. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt signaliserer stor usikkerhet knyttet til kostnadene for opprydding, og ser det som viktig at det foretas en kritisk gjennomgang for å sikre god oversikt over fremtidige utgifter knyttet til både opprydding og miljøtiltak, og at Stortinget holdes orientert.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet gikk mot regjeringen og stortingsflertallets vedtak om å avvikle gruvedriften i Lunckefjell og Svea. Bakgrunnen for dette var konsekvenser for svalbardsamfunnet, uklart beslutningsgrunnlag og stor usikkerhet om kostnadene ved opprydding. Disse medlemmer viser til at prisutviklingen på kull har vært positiv og mener den pågående avviklingen må utsettes. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der posten er foreslått redusert med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av grunnlaget for beslutningen om å avvikle kulldriften på Svalbard og legge saken frem for Stortinget til avgjørelse i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2019.»

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

VM i orientering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det skal arrangeres VM i orientering i Østfold i august 2019. Arrangørene har et nøkternt budsjett på 15–16 mill. kroner og har søkt regjeringen om en støtte på 7 mill. kroner til arrangementet, hvorav 5 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet. Av hensyn til planleggingen er det behov for en tidlig avklaring av budsjettrammene for arrangementet. Disse medlemmer viser til at dette arrangementet gir flere positive ringvirkninger i likhet med andre internasjonale konkurranser, og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til dette prosjektet over kap. 900 post 75.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås å bevilge mindre penger til tilskudd til sjømattiltak i 2019 enn i 2017. I denne posten er det foreslått å bevilge penger til vellykkede ordninger som «Sett sjøbein» og «Fiskesprell». Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjetter, hvor det er foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner for å sikre finansieringen av disse vellykkede ordningene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 2,5 mill. kroner, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette i forhandlingene med regjeringen.

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Senter for hav og Arktis, som er etablert i Tromsø. Disse medlemmer viser til at senteret har et nasjonalt mandat, og muligheter og utfordringer knyttet til fremtidig verdiskaping innenfor den blå økonomien skal stå sentralt i senterets arbeid. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til senteret i 2019, og mener det vitner om liten vilje til å satse på viktig forskningsinfrastruktur for havet.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp senteret med bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret, og mener regjeringen må komme tilbake med en plan for dette i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner ekstra til senteret neste år over Nærings- og fiskeridepartementets kap. 900 post 83.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Senter for hav og Arktis i Tromsø med forslag til bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret, og ber regjeringen komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenets formål er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Dette oppnås gjennom å føre tilsyn med målinger som utføres i næringslivet og offentlige myndigheter, gjennom å utføre måletekniske tjenester, gjennom utvikling av regelverk, og gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid, som blant annet er rettet inn mot måleteknikkforskning. Komiteen noterer at Justervesenet videreutvikler sine tilsynsmetoder for å oppnå et mer effektivt tilsyn og redusert ressursbruk. Komiteen merker seg at forventede gebyrinntekter reduseres fordi tilsynsvirksomheten dreies mot avgiftsbasert tilsyn og derfor i mindre grad blir gebyrfinansiert.

Komiteen viser til at gebyrer og avgifter for Justervesenets tilsyn kun skal dekke kostnadene for tjenesten og ikke innebære en favorisering av store bedrifter. Komiteen merker seg imidlertid at unntaket er årsavgift for tilsyn med fiskemottak, hvor det er fastsatt et tak på hvor stor avgiften som skal betales, kan være. Taket er på 300 000 kroner. Komiteen ber regjeringen gjennomgå årsavgiften for tilsynsordningen med sikte på at de mindre aktørene ikke kommer uforholdsmessig dårligere ut enn de store aktørene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der posten er foreslått redusert med 1,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.4.3 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering er det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester og har som hovedoppgave å akkreditere virksomheter som tester og godkjenner at bedrifters produkter og tjenester er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Komiteen viser videre til at dette bidrar til at forbrukerne kan ha tillit til at de får trygge varer og tjenester, og til at offentlige oppgaver kan effektiviseres og oppnå høyere kvalitet. Komiteen noterer at Norsk akkreditering har klart å korte ned saksbehandlingstiden, slik at antall utestående søknader reduseres. Komiteen merker seg at prioriterte oppgaver i 2019 er å saksbehandle søknader innen gjeldende frister, og å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre på vegne av åtte departementer, i tillegg til Altinn. Registrene yter service overfor næringsliv, privatpersoner og en rekke ulike offentlige myndigheter. Altinn-samarbeidet omfatter 45 tjenesteeiere. Gjennom å sikre effektiv ressursbruk, trygghet, tilgjengelighet og riktige og oppdaterte registeropplysninger bidrar Brønnøysundregistrene til å fornye, forenkle og forbedre. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig.

Komiteen har merket seg at bruk av registrenes nettsider økte også i 2017. Komiteen har også merket seg de gode resultatene fra brukerundersøkelsene som er gjennomført, og en god oppetid for systemene i 2017.

Brønnøysundregistrene skal utvikle ny plattform. Komiteen vil understreke viktigheten av dette arbeidet og arbeidet med å videreutvikle Altinn. Den nye plattformen skal blant annet legge til rette for ytterligere gjenbruk av data. Dette er viktig for å forenkle og forbedre næringslivets og enkeltpersoners rapportering ved at det ikke skal være nødvendig å sende inn samme data flere ganger til forskjellige offentlige rapporteringssteder. I tillegg vil plattformen legge til rette for nye tjenester. Komiteen merker seg at det er forsinkelser i dette prosjektet og vil understreke behovet for god prosjektstyring fremover.

Komiteen har merket seg at utvikling av Altinn prioriteres i 2019, og vil understreke at dette er avgjørende for å sikre tjenestens funksjonalitet og stabilitet og bidra til forenkling og forbedring for brukerne.

Komiteen viser til at Altinn er et viktig tiltak for forenklingsarbeidet. Komiteen viser til at det er kommet ut i offentligheten at regjeringen jobber med en omstrukturering som gjelder ansvarsforholdet mellom Brønnøysundsregistrene og Difi. Komiteen understreker viktigheten av at kompetansemiljøet i Brønnøysund ikke svekkes i denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bedrifter opplever mye rapportering og lite samordning av skjema og data. Disse medlemmer registrerer at det er det enkelte offentlige organ som selv må automatisere/digitalisere sine rapporteringsplikter. Disse medlemmer mener Brønnøysundregistrene må få et tydelig mandat der de kan pålegge de ulike offentlige organene å utvikle digitale løsninger og identifisere hvilke data som kan gjenbrukes for å effektivisere og redusere rapporteringsplikten til næringslivet.

Disse medlemmer mener offentlige organer har et særskilt ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling og til at effekten av elektronisk rapportering kommer brukerne til gode i form av lavere gebyrer og bedre tjenester. Disse medlemmer vil at dette synliggjøres i kommende statsbudsjetter.

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen prioriterer forenklingsarbeid for næringslivet høyt og at Brønnøysundregistrene er sentrale i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at Brønnøysundregistrenes gebyrer har en egen sats for elektronisk innsending. Dette innebærer at brukerne av Brønnøysundregistrenes gebyrbelagte tjenester betaler en lavere sats ved bruk av elektroniske innsendingsløsninger.

2.4.6 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen understreker at NGU er en viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske ressurser. Komiteen viser til at det i en tid med økende press på areal for utbygging o.a. er et stort behov for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett legger opp til en satsing på mineralvirksomhet, derunder en økt bevilgning til NGU med 10 mill. kroner til økt kartlegging av mineralressursene i Norge. Denne kartleggingen vil føre til økt kunnskap og legge til rette for fremtidige mineralprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at det i Prop. 1 S (2018–2019) foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig at det etableres en god og oppdatert oversikt over hvilke og i hvilket omfang mineralske ressurser finnes i Norge. Det er derfor lite tilfredsstillende at regjeringen til nå har konsekvent unnlatt å kartlegge mineralske verdier i Norge. Bevilgningen som nå foreslås på 10 mill. kroner, er ikke tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er av stor betydning at mineralnæringen utvikles videre med høye miljøkrav og med vekt på produktutvikling og innovasjon. Disse medlemmer mener videre det må være av nasjonal interesse at mineralske ressurser tas i bruk til økt verdiskaping og som ett av flere viktige bidrag til teknologiskiftet verden står overfor. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

UNESCO Geoparker

Komiteen viser til at geoparkene Gea Norvegica og Magma har fått UNESCO-status. Geoparkene formidler vår natur- og kulturhistorie med fokus på geologien og menneskenes bruk av ulike ressurser. For å drive en Geopark etter kravene i UNESCO-programmet, må et selskap ha god fagkunnskap og en forutsigbarhet når det gjelder drift. Det er også kostnader forbundet med UNESCO-status og medlemskap i internasjonalt nettverk.

Komiteen er gjort kjent med at geoparkene drives i hovedsak for regionale/kommunale midler samt prosjektfinansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018 der det foreslås at bevilgningen til norske parker og flere geoparker styrkes med 5 mill. kroner under rammeområde 13, som behandles av Energi- og miljøkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter dette og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 5 mill. kroner under rammeområde 13, som behandles av Energi- og miljøkomiteen..

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at det er behov for en mer forutsigbar basisfinansiering for å sikre god drift og utvikling og for å opprettholde UNESCO-statusen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere og eventuelt foreslå en sikrere investering av det ansvaret disse geoparkene har som følge av UNESCO-statusen, og redegjøre for dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere fremtidig finansiering av geoparkene, sett i lys av ansvaret de har som følge av UNESCO-statusen, og fremme forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

2.4.7 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne og framtidsrettet mineralforvaltning i Norge. Komiteen merker seg også at DMFs arbeid med å gjennomføre miljøtiltak i områder med nedlagte gruver på Svalbard vil være sentralt i årene som kommer.

Komiteen viser til at det er satt fem hovedmål for DMFs arbeid hvorav en av de viktigste oppgavene er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. Komiteen mener dette arbeidet må intensiveres i tiden som kommer. Saksbehandlingstiden må reduseres, og forutsigbarheten for dem som søker om konsesjon, må forbedres. Formålet må være å styrke en viktig framtidsnæring som kan bidra til høy verdiskaping og viktig mineraltilgang som en viktig del av møtet med lavutslippssamfunnet. Komiteen mener videre at mineralressursene må inngå som en viktig del av en større nasjonal satsing på bærekraftig framtidsrettet industri og næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett legger opp til en satsing på mineralvirksomhet, derunder en økt bevilgning til DMF med 6,8 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden. Dette legger til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen.

2.4.8 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen konstaterer at det statlige forvaltningsorganet Norsk nukleær dekommisjonering (NND), som ble opprettet i mars 2018, er i en etableringsfase. En prioritert oppgave i 2019 blir å avklare arbeidsfordeling med Institutt for energiteknikk (IFE), som eier forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller.

2.4.9 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Rederier mottar tilskudd basert på innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap i ordningen. Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

Komiteen viser til at det er enighet om ikke å endre fartsområdeforskriften for utenriksferger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den maritime næringen er en komplett næring, og en av Norges mest internasjonaliserte næringer som påvirkes sterkt av globale utviklingstrekk. Mer enn en tredjedel av Norges eksport er generert fra denne sektoren. For å styrke og videreutvikle den maritime kompetansen i Norge er det viktig å sikre sysselsettingen og styrke rekrutteringen av norske sjøfolk. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) opprettholder sitt forslag om å gjøre endringer i fartsområdeforskriften for utenriksferger med den følge at Color Line står fritt til å erstatte norske sjøfolk med utenlandske arbeidstakere på sine to utenriksferger til Kiel. Disse medlemmer mener forutsetningen for å foreslå en slik endring er vesentlig endret siden fartsområdeutvalgets forslag ble fremsatt i 2014. Disse medlemmer mener de utilsiktede negative konsekvensene for sjøfolkene med familier som står i fare for å miste inntektskilden sin, og for den totale maritime kompetansen i Norge ved en forskriftsendring, er for store. Disse medlemmer kan ikke finne en saklig begrunnelse for at regjeringen konkluderer med at regjeringens beslutningsgrunnlag ikke er vesentlig endret siden 2014. Disse medlemmer mener endringen i tilskuddsordningen for sjøfolk er vesentlig forbedret og mener at denne forbedringen må danne grunnlaget for hvordan tilskuddsordningen utvikles som en forutsigbar ordning fremover.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018 der det foreslås å øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forbindelse med at det er enighet om ikke å endre fartsområdeforskriften for utenriksferger. Flertallet viser videre til at det i budsjettavtalen foreslås å flytte utbetalingen for 5. termin fra medio desember til medio januar, og dette gir reduserte utgifter på 300 mill. kroner i 2019. Flertallet viser derfor til at det i budsjettavtalen foreslås en netto reduksjon på posten med 265 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor man ikke aksepterer den foreslåtte endringen i fartsområdeforskriften for utenriksferger, som innebærer et kutt i tilskuddsordningen for sjøfolk på 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative statsbudsjetter der posten er foreslått økt med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette er en oppfølging av at disse medlemmer ikke ønsker å endre regelverket slik at Color Line kan bytte ut om lag 700 norske sjøfolk med billigere utenlandsk arbeidskraft.

2.4.10 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle sikker og miljøvennlig maritim virksomhet for mannskap og skip.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet har som overordnet mål å være den foretrukne maritime administrasjonen.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2019 skal vektlegge og møte næringens behov som følge av omstillinger i skipsfarten, nye miljøtekniske og autonome løsninger for skip og endringer i havbruksnæringen. Komiteen merker seg videre at direktoratet i 2019 skal jobbe videre med regelverket for hydrogenferger, autonome skip og digitalisering av skipsfarten. Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg innspill fra Redningsselskapet om at det må gjennomføres en nasjonal kampanje for å forebygge drukningsulykker, der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten, og ber regjeringen vurdere dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det frem til oktober i år var 93 mennesker som mistet livet som følge av drukning. Det er 6 flere dødsulykker enn i trafikken. Vi er et land med én av verdens lengste kystlinjer. Norge har ca. 900 000 fritidsbåter. Nordmenn har vært, og er, et sjøfarende folk, og det vil vi fortsette å være i generasjoner fremover. Disse medlemmer er bekymret for om 2018 blir det første året med flere drukningsdødsfall enn drepte i trafikken.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram den kommende stortingsmeldingen om forebyggende sjøsikkerhet i god tid før sommeren 2019, og ber om at den blant annet har en plan for en nasjonal kampanje med holdningsskapende tiltak for å hindre ulykker til sjøs, der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås 7 mill. kroner til en nasjonal sjøsikkerhetskampanje i 2019, 5 mill. kroner på kap. 455 post 73, og 2 mill. kroner på kap. 910 post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere byråkratiet gjennom å redusere posten med 4,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 10 mill. kroner for å finansiere holdningsskapende tiltak for å hindre ulykker til sjøs, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette i forhandlingene med regjeringen.

2.4.11 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «effektiv håndheving av konkurranseloven med forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler». Komiteen registrerer at Konkurransetilsynet i 2017 brukte i underkant av 40 pst. av sine samlede ressurser til å undersøke mulige brudd på forbudene mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven. Videre registrerer komiteen at Konkurransetilsynet brukte om lag 25 pst. av sine ressurser til å behandle foretakssammenslutninger. Komiteen merker seg at Konkurransetilsynet mener at deres aktivitet har påvirket aktører i markedet til å være bevisste i forhold til håndheving av konkurransereglene og til å bli mer oppmerksomme på sitt ansvar for å unngå konkurransebegrensende adferd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at et tilsyn også skal ha en pådriverrolle for økt konkurranse, og at det er uklare grensesnitt mellom pådriverrollen og politikk. Disse medlemmer vil derfor frata Konkurransetilsynet denne pådriverrollen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der posten derfor er foreslått redusert med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.4.12 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet ble opprettet 1. april 2017 og har hatt fokus på å bygge opp nødvendig infrastruktur og fagkompetanse knyttet til nemndene sekretariatet betjener. Komiteen merker seg at Klagenemndssekretariatet har som prioritering for 2019 å være et velfungerende og effektivt sekretariat for sine tilknyttede klagenemnder. Klagenemndene som betjenes av klagenemndssekretariatet, er Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

Komiteen merker seg at det tas sikte på å opprette en ny energiklagenemnd under Olje- og energidepartementet i 2019.

2.4.13 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet ble opprettet som et faglig uavhengig forvaltningsorgan i 2015. Hovedformålet er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Regelrådet er et ledd i forenklingsarbeidet for næringslivet som skal sørge for at det ikke innføres nye og unødvendige rapporteringsbyrder, men legges til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at Regelrådet har avdekket konsekvenser av lovutforminger som har konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i mange saker ikke følger opp vurderingene Regelrådet har avgitt. Disse medlemmer mener at Regelrådets oppgaver skal løses innenfor den eksisterende forvaltningen, og ønsker å avvikle Regelrådet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjetter, der det foreslås å redusere bevilgningen til Regelrådet med 7 mill. kroner.

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

Komiteen ser det som viktig å satse på norsk romvirksomhet. Romindustrien gir viktige norske arbeidsplasser, og er en næring med et stort potensial for økt verdiskaping. Satellitter overvåker og sørger for kommunikasjon i våre store land- og havarealer. Norges geografi gjør at vi drar stor nytte av internasjonal romvirksomhet. Komiteen er kjent med at næringen bidrar med viktige høyteknologiske arbeidsplasser og FoU som kan benyttes også i andre næringer.

Komiteen viser til at Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom ESA, EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedstilgang, teknologitilgang og innsikt i rombaserte infrastruktursystemer og utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter både gjennom ESA-programmer, EUs programmer og i det kommersielle markedet. Komiteen ser det som positivt at Norsk Romsenter neste år særlig skal prioritere å ivareta Norges interesser i EUs romprogrammer, styrke Norges industriretur i den europeiske romorganisasjonen ESA, tilrettelegge for at romvirksomhet skal kunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov, og bidra til å utvikle norsk politikk innen romsikkerhet.

Komiteen viser til at Stortinget i 2016 fattet vedtak om å be regjeringen utarbeide en romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder: Klima og miljø, Teknologioverføring, Samfunnssikkerhet og Forskning og utdanning, jf. Stortingets behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016), Innst. 97 S (2016–2017). I 2019, Innst. 8 S (2017–2018), slo næringskomiteen fast at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at romstrategien vil bli presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener strategien for romvirksomhet skal behandles av Stortinget.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Komiteen viser til at de årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2019 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2019. Det foreslås derfor en bevilgning på 16 mill. kroner i 2019, en videreføring av revidert budsjett 2018 justert for valutaendringer. Eventuelle endringer i kontingentene vil bli håndtert i revidert budsjett 2019.

2.4.16 Kap. 929 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen registrerer at IFE har en anstrengt økonomi, og at staten i 2016 tok et medfinansieringsansvar for opprydding av atomavfall fra norsk nukleær forskningsvirksomhet. Departementet har innført en formell styringsdialog med IFE knyttet til bevilgingene og utnevner IFE-styret fra 2018. Komiteen vektlegger at Haldenprosjektet, uten drift av reaktoren, blir videreført for å bidra til en trygg og samfunnsøkonomisk opprydding, og for å bidra til at kompetansen beholdes.

2.4.17 Kap. 930 Design- og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til at Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. Hovedmålet for tilskuddet er at design- og arkitekturdrevet nyskaping skal bidra til å øke samlet verdiskaping. Dette skal gjøres gjennom å øke konkurranseevnen i næringslivet, fornye offentlig sektor og være en god design- og arkitekturpolitisk rådgiver for oppdragsgiver.

Komiteen viser til at designdrevet samfunns- og næringsutvikling har økende betydning for jobbskaping. Norsk design- og arkitektursenter bør få et tydelig mandat til å samarbeide med lokalt forankrede initiativ med potensial til økt verdiskaping. Mandatet bør også bli tydeligere på å fremme bruk av design og arkitektur i hele landet, og i alle sektorer med nasjonale fortrinn. Norsk design og arkitektursenter bør legge til rette for samarbeid med tilsvarende miljø i resten av landet.

Komiteen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at DOGA skal bidra til aktivitet i hele landet. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke aktiviteten utenfor sentrale strøk. Disse medlemmer mener at fellesskapets midler skal brukes mest mulig målrettet og effektivt, og ber derfor regjeringen vurdere alternative måter å støtte designdrevet samfunns- og næringsutvikling over hele landet på, enten i dialog med DOGA eller på andre egnede måter, og legge frem forslag til tiltak ved neste anledning.

2.4.18 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskapning.

Komiteen registrerer at søknader om europeiske patenter fra norske foretak er betydelig lavere enn fra andre nordiske land. Finland, Danmark og Sverige har betydelig høyere antall patentsøknader, for Sveriges del syv ganger høyere enn Norge. Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning for å sikre nåværende og fremtidige immaterielle rettigheter og verdiskapning at antallet norske patenter økes.

Komiteen har merket seg at kundetilfredsheten med Patentstyrets tjenester er god.

2.4.19 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at Klagenemda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Komiteen registrerer at klagegebyrene er satt lavere enn kostnadene ved å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

2.4.20 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Komiteen viser til at Norge trenger økte eksportinntekter, og er positiv til tiltak som kan støtte opp under dette. Komiteen viser til at bevilgningen går til å dekke utgifter til næringsaktiviteter ved utenriksstasjonene, strategiske internasjonaliseringsprosjekter samt støtte til kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at regjeringen for 2019 foreslår å videreføre bevilgningen til næringsaktiviteter ved utenriksstasjonene og internasjonaliseringsprosjekter på samme nivå som i 2018 med om lag 10 mill. kroner på post 21, og at det skal legges særlig vekt på markeder i vekst i samarbeid med virkemiddelapparatet, næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Komiteen merker seg at det i 2019 også vil bli arbeidet med å forberede norsk deltakelse på verdensutstillingen EXPO 2020 i Dubai.

2.4.21 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

90-poster behandles av finanskomiteen.

Komiteen viser til at NFD forvalter statens eierskap i 29 selskaper.

Komiteen ser det som viktig at det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv, dynamisk og profesjonell måte, slik at vi sikrer økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser.

Komiteen registrerer at de statlige selskapene under NFD bidrar med betydelige inntekter til staten, og at det neste år budsjetteres med et utbytte på over 21 mrd. kroner fra disse selskapene.

Komiteen viser til at det budsjetteres med et mulig statlig aksjesalg på 25 mill. kroner i 2019.

Komiteen er kjent med at investeringsselskapet som ble opprettet i 2017 for å bidra til reduserte klimagassutslipp under navnet Fornybar AS, skal endre navn til Nysnø Klimainvesteringer.

Komiteen viser til den nylig gjennomførte emisjonen på 2,5 mrd. kroner for å sikre Kongsberg Gruppens oppkjøp av Rolls-Royce Commercial Marine som et eksempel på aktiv og pragmatisk statlig eierskapspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ønsker å redusere det direkte statlige eierskapet, og at det kun er fokus på utsalg – ikke oppkjøp.

Disse medlemmer vil ikke støtte salgsfullmakter i statlige selskaper før en ny eiermelding er lagt frem og behandlet i Stortinget. Disse medlemmer går derfor imot romertallsvedtak XIII.

Disse medlemmer mener det statlige eierskapet bør styrkes og brukes mer aktivt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet at det fremmes en melding til Stortinget om det statlige eierskapet i nær fremtid.

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der posten er foreslått økt med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det er også foreslått at tapsavsetningen reduseres fra 35 pst. til 25 pst. for Nysnø AS. Dette vil gjøre det mulig å øke investeringskapitalen til Nysnø AS fra 600 mill. kroner til 1 mrd. kroner.

2.4.22 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

Komiteen viser til at ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Kings Bay AS ble overført til Klima- og miljøverndepartementet, 1. januar 2017.

2.4.23 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Postene 90 og 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål, som komiteen støtter:

  • flere gode gründere

  • flere vekstkraftige bedrifter

  • flere innovative næringsmiljøer.

Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapningen i distriktene. Komiteen mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Komiteen viser til det viktige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det haster med å gjøre Norge til en mindre oljeavhengig økonomi, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i å bidra til denne omstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft tok til orde for å vri forskningen fra det fossile til det grønne. Dette medlem deler den vurderingen og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett tar til orde for å vri virkemiddelbruken i Næringsdepartementets verktøykasse – som Innovasjon Norge og Eksportkreditt-ordningen – betydelig, slik at virkemiddelbruken rettes inn mot det vi trenger mer av i fremtiden. Dette medlem vil også vri den offentlig finansierte forskningen tilsvarende.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Forskningsrådets ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Komiteen viser til at det i enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om oppgaveoverføring og regionreform legges opp til å flytte oppgaver fra Innovasjon Norge til fylkeskommunene innen 1. januar 2020. I oppgavemeldingen, Meld. St. 6 (2018–2019), legges det opp til at det fra Innovasjon Norge flyttes oppgaver knyttet til mentorprogram, bedriftsnettverk og deler av etablerertilskudd knyttet til gruppe 1. Flytting av reiselivssatsingen skal utredes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det bør klargjøres hvilke økonomiske konsekvenser flyttingene har for henholdsvis Innovasjon Norge og de nye fylkene.

Post 50 Innovasjon – prosjekter og fond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å øke posten med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer vil målrette satsingen under Innovasjon Norge, og foreslår derfor å redusere etablerertilskuddene, mens bioøkonomiordningen styrkes med 60 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å avskaffe kondemnerings- og innovasjonslåneordningen for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart, og støtter ikke dette, men vil styrke ordningen med 15 mill. kroner for å bidra til flåtefornyelse i retning mer klimavennlig skipsfart.

Disse medlemmer viser til at Norge trenger økte eksportinntekter. Disse medlemmer merker seg at den moderate oppgangen i norsk økonomi drives av økte oljeinvesteringer og svakt positive internasjonale impulser, og at vekstimpulsene fra bl.a. eksporten er svake. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette et eksportprogram, som bl.a. kan rettes inn mot ferdigvareindustrien, som lenge har etterspurt dette. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å øke posten med 140 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer vil innføre et nytt tilskudd til utskifting og fornying av sjarkflåten (fartøy inntil 15 m) på 50 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å innføre et tilskudd for å støtte automatisering i fiskeindustrien for å sikre norske arbeidsplasser. Den nærmere utformingen av tilskuddene må skje i samarbeid med næringsaktørenes organisasjoner. Disse medlemmer foreslår å styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen med 20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å styrke bioøkonomiordningen med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til næringstiltak på Svalbard. Disse medlemmer viser til at det må til et krafttak for å sikre ny verdiskaping og arbeidsplasser på Svalbard, blant annet for å sikre at nordmenn ønsker å bosette seg og jobbe på Svalbard. Bruken av midlene skal skje i samarbeid med lokale myndigheter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi har dårlig tid med å omstille oss fra avhengighet av oljenæringen til et mer mangfoldig og grønnere næringsliv med tryggere arbeidsplasser. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti vri satsingen på oljearbeidsplasser under Innovasjon Norge over til andre, mer fremtidsrettede næringer.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Dette medlem mener at Norge har store muligheter til å utvikle nye arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Gjennom bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser kan vi videreutvikle og bygge opp nye, langsiktige næringer for Norge. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å styrke Innovasjon Norges program for bioøkonomi med 100 mill. kroner, hvor deler av beløpet skal brukes til å støtte opp om utvikling av bærekraftige fôrråvarer innenfor oppdrettsnæringen.

Dette medlem mener vi nå ser en rivende utvikling med digitalisering og robotisering. Teknologien utvikler seg stadig fortere, og det er viktig at staten henger med på den utviklingen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner for å opprette et nytt program for digitalisering av staten, Digistat.

Dette medlem mener at når framtidens transportmidler skal utvikles, er bare nullutslippsløsninger godt nok. Nå har man fått de første elsjarkene, og dette medlem vil legge til rette for at flere fiskere skal kunne bruke denne nye teknologien for å redusere utslipp. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å opprette en låneordning for elsjark, slik at kysten kan elektrifiseres.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at sterke næringsklynger bidrar til innovasjon og vekst. Klyngeprogrammene gir bedrifter støtte til å løfte større samarbeidsprosjekter, og disse medlemmer mener klyngene også har en viktig rolle å spille innen digitalisering for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor posten ble foreslått styrket med 20 mill. kroner for å støtte SMB-er i å ta i bruk ny digital teknologi.

Post 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres

Risikoavlastning og offentlige anskaffelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 500 mrd. kroner i året. Disse medlemmer mener at offentlige anskaffelser har et stort potensial for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne, men regjeringen griper ikke disse mulighetene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen tidligere har foreslått å utvide ordningen med innovasjonskontrakter for å svare på dette behovet, men på neste års budsjett foreslås det likevel ingen økning på denne posten, til tross for et stort behov. At bevilgningen til ordningen står nominelt stille, og reelt går ned, illustrerer regjeringens lave ambisjoner på dette området. For å stimulere offentlige virksomheter til å drive fram mer innovasjon gjennom sine anskaffelser vil disse medlemmer derfor opprette en risikoavlastningsordning. Ordningen bør fokusere på store samfunnsutfordringer og åpne for konkurranse, og vil kunne støtte offentlige virksomheter som vil drive særlig innovative innkjøp. Den vil særlig være aktuell i forbindelse med temaer som klima og miljø, helse, utdanning og transport.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til en slik ordning.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Komiteen viser til at reiselivet er en næring i vekst som skaper arbeidsplasser over hele landet. Komiteen mener vi må legge til rette for et reiseliv som skaper trygge norske arbeidsplasser, bygger opp under norsk eierskap og er mest mulig bærekraftig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at reiselivsnæringen har stor betydning for sysselsetting over hele landet og er en av de raskest voksende næringene globalt. Disse medlemmer vil legge bedre til rette for flere helårs arbeidsplasser innen norsk reiseliv og en bærekraftig reiselivsnæring.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen i flere runder har foreslått økt merverdiavgift for reiselivet, og med kort varsel. På to år ble merverdiavgiften foreslått økt med 50 pst. Dette vitner om en politikk som gir lite forutsigbarhet og svekker norsk reiselivs konkurransekraft, noe som bl.a. rammer små og mellomstore bedrifter i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at turistnæringen flere steder i landet har kapasitetsutfordringer, og dermed høye priser for leiebiler, spesielt i høysesongen. Spesielt rammer dette turistnæringen i distriktene. Disse medlemmer har merket seg at NHO begrunner dette med endringene i skatteregler for leiebiler som kom i 2015. NHO foreslår på denne bakgrunn at det er nødvendig å gjøre visse justeringer i skattereglene for leiebiler, og beregninger fra analyseselskapet Menon viser at de foreslåtte endringene i fradragsregelverket vil kunne gi 69 mill. kroner i økt verdiskaping og 30 mill. kroner i økt merverdiinntjening.

Disse medlemmer mener regjeringen må se nærmere på denne problemstillingen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer som legger til rette for at tilbudet av leiebiler i høysesongen kan møte den stadig voksende etterspørselen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det ble fremmet forslag om å bevilge 20 mill. kroner ekstra til reiselivssatsingen i Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der merverdiavgiften for reiselivet er foreslått senket.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å redusere bevilgningen med 16,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Forum for Miljøteknologi i budsjetthøringen argumenterte med at det er potensial for utslippsreduksjoner i industrien på minst en million CO2-ekvivalenter som kan realiseres ved en forsterkning av denne typen ordninger. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at det i sterkere grad legges til rette for at det utvikles, testes og implementeres ny teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet. Det offentlige må i større grad bidra til å avlaste risiko ved å utvikle og implementere ny miljøteknologi. Disse medlemmer mener dette vil være avgjørende for om man får kuttet tilstrekkelig med klimagassutslipp til å begrense de farlige klimaendringene, samtidig som det vil kunne styrke norske bedrifters konkurransefortrinn i å utvikle miljøvennlig teknologi.

Disse medlemmer mener at det må legges bedre til rette for at det kan utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftfull styrking av miljøteknologiordningen med 250 mill. kroner ekstra på neste års budsjett. Disse medlemmer vil inkludere i ordningen en målrettet satsing på havbasert fornybar energi, og ser det som viktig at ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor miljøteknologiordningen ble foreslått styrket med 300 mill. kroner.

Post 77 Tilskudd til pre-såkornfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å opprette et akseleratorprogram der investeringer i pre-såkornfasen fra private investorer utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det derfor foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 50 mill. kroner.

2.4.24 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Postene 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

2.4.25 Kap. 2426 Siva SF

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteen viser til at det i enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om oppgaveoverføring og regionreform legges opp til å flytte oppgaver fra Siva til fylkeskommunene innen 1. januar 2020. I oppgavemeldingen, Meld. St. 6 (2018–2019) legges det opp til at oppdragsgiveransvaret for Næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet skal flyttes fra staten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør klargjøres hvilke økonomiske konsekvenser flyttingene har for henholdsvis Siva og de nye fylkene.

Disse medlemmer merker seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti igjen svekker Siva SFs økonomiske evne til å bidra til vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener flertallet over år har redusert i virkemiddelapparatets evne til å bygge opp under vekst, nyskaping og omstilling – dette til tross for at situasjonen burde tilsagt en betydelig styrking.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til satsingen på Katapult, men mener at satsingen bør dimensjoneres opp for å legge til rette for mer aktivitet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner.

2.4.26 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at eksportkredittordningen er en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, noe komiteen ser på som viktig for å sikre norske eksportører konkurransedyktig eksportfinansiering.

Komiteen er kjent med at Eksportkreditt Norge har som eneste formål å forvalte eksportkredittordningen. Komiteen merker seg at situasjonen innen petroleumsrelaterte næringer har påvirket Eksportkreditt Norges forvaltning av ordningen, og at selskapet har arbeidet mye med å følge opp den utestående porteføljen for å sikre statens samlede verdier. Komiteen ser det som positivt at Eksportkreditt Norge, sammen med GIEK, arbeider med å bedre kjennskapen til det norske eksportfinansieringstilbudet blant norske eksportører, og at det også jobbes opp mot fastlandsnæringene og små og mellomstore bedrifter.

Komiteen er tilfreds med at evalueringen som er gjort av Eksportkreditt Norge og GIEK, viser at den norske eksportkredittordningen bidrar vesentlig til økt eksport og virker som et supplement til det private markedet gjennom å utvide tilbudet av lån. Det er også positivt at evalueringen viser at Eksportkreditt Norge tilbyr konkurransedyktig, tilgjengelig eksportfinansiering for bedriftene som kvalifiserer til bruk av ordningen, og på den måten styrker konkurransekraften til norske eksportbedrifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge og verden må gjennom et stort skifte fra oljeavhengighet til andre næringer. Virkemiddelapparatet i næringslivet bør nå gjennomgås fullstendig for å sikre at omstillingen går raskest mulig, hvor satsingene legges inn på de næringene vi vet vi trenger mer av.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge føringer for eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekter innenfor fornybar energi og andre næringer prioriteres foran støtte til olje- og gassprosjekter.»

2.4.27 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

Komiteen viser til at Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) fremmer norsk eksport og investeringer ved å stille sikkerhet for lån, investeringer eller produktleveranser på vegne av den norske stat. Komiteen har merket seg at GIEKs nye garantier i 2017 utløste eksportkontrakter for 21,5 mrd. kroner. Komiteen ser det som viktig at det norske systemet for eksportfinansiering, herunder garantiene fra GIEK, er tilpasset norske eksportbedrifters og utenlandske kjøperes behov. Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 gjennomførte en ekstern evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge, som viser at eksportfinansieringssystemet fungerer godt både for kunder, banker og eksportører.

Komiteen er kjent med at en betydelig del av GIEKs portefølje består av garantier som er knyttet opp mot olje, gass og maritime næringer, og at risikoen i porteføljen har økt betraktelig de siste årene på grunn av situasjonen innen petroleumsrelaterte næringer. Komiteen merker seg at en stor andel av GIEKs kunder innenfor disse næringene har hatt behov for endringer i lånebetingelser og avdragsutsettelser, og at det har vært gjennomført flere store restruktureringer av porteføljen. Komiteen ser det som positivt at GIEK har tatt en aktiv rolle for å finne bærekraftige løsninger og sikre statens verdier. Komiteen merker seg at departementet beskriver situasjonen i GIEK som fortsatt utfordrende, med krevende markedsforhold innenfor olje, gass og maritim sektor. Komiteen ser det også som positivt at GIEK arbeider med å øke spredningen i porteføljen, og at det nå skal jobbes mer med å gjøre ordningene kjent for små og mellomstore bedrifter. Komiteen viser i den forbindelse til rapporten som nylig er utarbeidet på bestilling av GIEK og Eksportkreditt Norge, og som kartlegger eksportfinansieringstilbudet i 19 land. Rapporten peker på at det internasjonalt satses mer på eksportfinansiering til små og mellomstore bedrifter, og at 13 av 19 land har et eget tilbud til disse bedriftene. Komiteen ser det som viktig at vi også videreutvikler det norske eksportfinansieringssystemet for å sikre konkurransedyktige betingelser for norske eksportbedrifter.