Innstilling fra næringskomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Innhald

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg og Geir Adelsten Iversen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2018–2019) Statsbudsjettet 8. oktober 2018, og Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) 9. november 2018. Regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre inngikk 20. november 2018 avtale med Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet for 2019.

Komiteen har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2018 blitt tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 1 S (2018–2019).

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2019 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen, jf. Innst. 1 S (2018–2019).

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

  • Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

  • Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.

  • Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018, samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 6 448 215 000, for rammeområde 10 fastsatt til kr 1 028 424 000 og for rammeområde 11 fastsatt til kr 18 632 098 000, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning for kapitler og poster under rammeområdene 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstillingen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertall i rammeområdene 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstillingen.

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2018–2019)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

430 846 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

71 927 000

22

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929, post 51

70 000 000

23

Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

2 000 000

30

Miljøtiltak Søve, kan overføres

21 094 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

331 059 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

37 400 000

71

Miljøtiltak Raufoss

5 200 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

3 807 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

29 944 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

2 315 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

8 045 000

76

Tilskudd til Standard Norge

33 648 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

12 605 000

78

Tilskudd til Akvariet i Bergen

4 425 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

10 290 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 000 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

120 725 000

21

Spesielle driftsutgifter

357 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 909 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 100 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

328 430 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 275 000

22

Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

225 846 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

160 800 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

185 750 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

75 320 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

56 450 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

6 998 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

20 480 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

23 419 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

2 050 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

420 750 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

110 450 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

19 550 000

22

Konkurranseklagenemnda

2 457 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 000 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

70 283 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

215 375 000

71

Internasjonal romvirksomhet

465 250 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

20 992 000

73

EUs romprogrammer

487 300 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

42 601 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

16 000 000

929

Institutt for energiteknikk

22

Sikring av atomanlegg, kan overføres

40 000 000

51

Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900, post 22

147 000 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

65 043 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

258 400 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 000 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 239 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

81 500 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 938 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

140 000 000

Klima- og miljødepartementet

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

30 270 000

Statsbankene

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon - prosjekter, fond

507 746 000

70

Basiskostnader

169 469 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

123 271 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

328 732 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

555 285 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

581 900 000

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 000 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 399 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

89 840 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

125 025 000

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

115 117 000

71

Viderefakturerte utgifter

206 000

Statens forretningsdrift

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter

-193 500 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

193 500 000

Sum utgifter rammeområde 9

9 753 852 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

162 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

103 000

86

Tvangsmulkt

10 000

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

24 883 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

24 000 000

4

Oppdragsinntekter

357 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

49 155 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

494 577 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

30 530 000

3

Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn

89 152 000

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

79 601 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

103 000

2

Behandlingsgebyrer

781 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

212 090 000

2

Maritime personellsertifikater

14 305 000

3

Diverse inntekter

412 000

4

Gebyrer for skip i NIS

53 150 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter

206 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

1 124 000

2

Refusjoner og andre inntekter

206 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

5 416 000

2

Inntekter knyttet til NPI

4 599 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

92 309 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

716 000

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

70

Garantiprovisjon, Statkraft SF

1 940 000

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

63 500 000

5326

Siva SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.

20 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

12 600 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

2 000 000

Renter og utbytte mv.

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80

Renter

2 900 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter

16 300 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter

1 700 000 000

Sum inntekter rammeområde 9

3 014 237 000

Netto rammeområde 9

6 739 615 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 1

kap. 3900 post 1

kap. 900 post 21

kap. 3900 post 2

kap. 902 post 1

kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

kap. 902 post 21

kap. 3902 post 4

kap. 903 post 1

kap. 3903 post 1

kap. 904 post 1

kap. 3904 post 2

kap. 904 post 21

kap. 3904 post 2

kap. 904 post 22

kap. 3904 post 3

kap. 905 post 21

kap. 3905 post 3

kap. 910 post 1

kap. 3910 post 3

kap. 912 post 1

kap. 3912 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2020 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    929

    Institutt for energiteknikk

    51

    Tilskudd til atomforskning

    42 mill. kroner

    2421

    Innovasjon Norge

    72

    Innovasjonskontrakter

    400 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    550 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om tilskudd på 115,6 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 160,5 mill. euro.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende utover bevilgning under kap.900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

  • 2. foreta bestillinger utover gitt bevilgning under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi:

  • 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 290 mill. kroner.

  • 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

  • 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

  • 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

  • 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

  • 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

  • 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1 200 mill. kroner.

  • 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

  • 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

  • 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 375,5 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell.

XI

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

  • 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

  • 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

  • 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

  • 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

  • 5. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.

  • 6. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XIV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal og ved Løkken Verk i Meldal kommune i Trøndelag. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XV

Bruk av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

  • 1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

  • 2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

  • 3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

  • 4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

  • 5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 6 448 215 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, (Prop. 1 S (2018–2019)) og nasjonalbudsjettet for 2019, Meld. St. 1 (2018–2019) og er fornøyde med at regjeringen leverer et budsjettforslag som tar sikte på økt sysselsetting og konkurransekraft.

Disse medlemmer merker seg at det er 30 år siden arbeidsledigheten har vært så lav, og at sysselsettingsgraden stiger.

Disse medlemmer er derfor opptatt av at budsjettforslaget har en nøytral budsjettimpuls som fokuserer på å øke konkurransekraften og å legge til rette for å skape jobber i privat sektor.

Disse medlemmer vil understreke at jobbskaping i privat sektor er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.

Disse medlemmer legger vekt på at en god næringspolitikk formes av gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk, som legger til rette for og støtter opp under innovasjon i privat som i offentlig sektor.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satset tungt på klima, digitalisering og forskning og innovasjon.

Disse medlemmer er svært fornøyde med at regjeringen følger opp opptrappingsplanen for kapitaltilførsel til Nysnø Klimainvesteringer AS, tidligere Fornybar AS. Nysnø har et mandat til å investere i selskaper som har stort potensial til å levere framtidens klimavennlige løsninger i Norge og internasjonalt. Regjeringens forslag til styrking av Nysnøs investeringskapital kommer i tillegg til de 200 mill. kroner som ble bevilget i statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer viser til at Nysnø er en viktig aktør for å gjennomføre det grønne skiftet i Norge, ved å legge til rette for grønn innovasjon.

Disse medlemmer merker seg også regjeringens utvidelse av rammene i Innovasjon Norges innovasjonslåneordning, som i regjeringens forslag til statsbudsjett blir styrket. Innovasjonslåneordningen er innrettet mot små og mellomstore norske bedrifter og har som formål å legge til rette for innovasjon i privat sektor.

Disse medlemmer er videre opptatt av at næringsrettet forskning spiller en viktig rolle i å skape kompetanse og kunnskap som igjen fører til jobbskaping. Derfor er disse medlemmer stolte over at denne regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett for 2019 styrker både forskningsprogrammer og teknisk-industrielle institutter. Disse medlemmer er overbevist om at en slik investering vil øke norsk konkurranseevne og skape flere arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer er også opptatt av at regjeringen bidrar til å følge opp Digital21, som inneholder en rekke forslag til tiltak for å fremme næringslivets evne og mulighet til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen.

Disse medlemmer vil understreke at gode økonomiske tider, koblet med en usikker internasjonal situasjon gjør det viktig å fortsette regjeringens satsing på gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk. Disse medlemmer vil framheve at det bidrar til å bedre norsk internasjonal konkurransekraft og sikre dagens høye sysselsettingsnivå.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for en mer aktiv næringspolitikk for å utnytte de mange mulighetene som er for økt verdiskaping, legge bedre til rette for omstilling i næringslivet og bedre forutsetninger for å skape flere arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer ser med bekymring på at altfor mange står utenfor arbeidsmarkedet her i landet. Samtidig mangler mange bedrifter kompetent arbeidskraft, noe som bremser jobbskapingen. Disse medlemmer merker seg at NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse. For å sikre at næringslivet i større grad kan ta mulighetene i bruk og skape flere fremtidsrettede arbeidsplasser må en generell og nøytral næringspolitikk erstattes med en aktiv og mer målrettet næringspolitikk. Norge kan ikke bli best på alt, men dersom vi satser målrettet, kan vi være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og sjømat er eksempler på dette.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets historie viser en sterk vilje og evne til å satse på og utnytte tilgjengelige ressurser til verdiskaping over hele landet. Naturressurser i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene gir store muligheter for fremtiden.

Disse medlemmer vil legge til rette for en stor satsing på næringsutvikling knyttet til havet. Disse medlemmer foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Disse medlemmer vil opprette forskningssentre for havet og kysten, en søknadsbasert ordning etter modell av SFI og FME, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning innen områder som autonom og miljøvennlig skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, økt foredling i Norge, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden. Vi må også sørge for at vi har mer oppdatert kunnskap om fjordene og kysten for å sikre bærekraftig forvaltning.

Disse medlemmer vil styrke virkemidlene for innovasjon og nye næringer. Digitalisering er en stor mulighet for norsk næringsliv til å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplasser. Norge har et meget godt utgangspunkt: Vi har et organisert og høykompetent arbeidsliv og en befolkning som tidlig tar i bruk ny teknologi, men vi må i større grad satse sammen dersom vi fortsatt skal være ledende i en konkurranse hvor mange land satser stort. Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv består av mange små og mellomstore bedrifter, og at det er stor variasjon i hvor stor grad mulighetene i digitalisering tas i bruk. Samarbeid er avgjørende for å lykkes bedre enn i dag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet følger opp forslaget om et toppindustrisenter og Digital21 med konkrete forslag til bevilgninger i vårt alternative budsjett. Vi vil etablere forskningssentre for næringsrettet digitalisering, som både kan være landslag innenfor viktige teknologiområder, som kunstig intelligens (AI) og autonome systemer, og også kan bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene.

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å legge til rette for økt verdiskaping og en sterkere jobbvekst samtidig som man bedrer næringslivets muligheter for å redusere klimagassutslippene, og mener regjeringen har for passiv tilnærming til dette viktige temaet. For disse medlemmer går jobbskaping og klima hånd i hånd. Vi vil legge til rette for å styrke konkurransemulighetene for industrien og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Arbeiderpartiet tar politisk ansvar og legger til rette for at Norge skal kunne oppfylle Paris-forpliktelsene om 40 pst. utslippskutt innen 2030. Det er en stor oppgave. Norsk industri har i mange år redusert sine utslipp. Det er god tilgang på fornybar energi, høy kompetanse og sterke kompetansemiljøer. Disse medlemmer viser til at vi både kan styrke konkurransemulighetene for industrien og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Disse medlemmer vil gjennomføre en langt kraftigere satsing på klimavennlige arbeidsplasser enn hva regjeringen har foreslått. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger, og vi vil legge til rette for dette blant annet gjennom miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg for teknologi som er nær kommersialisering. Disse medlemmer vil derfor styrke ordningen kraftig og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi. Disse medlemmer viser til at mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsektoren, er det i dag få insentiver for å få på plass et grønt skifte. Disse medlemmer mener det haster å få et CO2-fond for næringstransporten på plass i partnerskap med næringslivet. For å komme i gang med dette viktige arbeidet foreslår disse medlemmer å omdisponere den foreslåtte økningen på Enovas budsjett til et CO2-fond for næringstransporten, etter modell av NOx-fondet.

Disse medlemmer understreker at overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer å erstatte fossile ressurser med fornybare, biobaserte ressurser. Disse medlemmer vil at Norge skal gripe mulighetene som ligger i å ta våre rike og mangfoldige bioressurser fra jord, skog og hav i bruk til å skape nye produkter fra fornybare råvarer. Bioøkonomisatsingen i Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel, men regjeringens satsing er for svak. Gjennom en langt sterkere satsing på bioøkonomien, Arbeiderpartiets bioøkonomistrategi, vil disse medlemmer legge til rette for nye og bærekraftige arbeidsplasser basert på ressursene fra jord, skog og hav. Disse medlemmer foreslår derfor en dobling av bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge, slik at flere gode prosjekter kan få støtte under ordningen. Gjennom en kraftig økning av miljøteknologiordningen vil disse medlemmer legge til rette for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien. For å sikre at Norge fortsatt er verdensledende innen klimavennlig skipsfart, vil vi styrke bevilgningene til dette gjennom forskningsprogrammet MAROFF. De økte bevilgningene til miljøteknologiordningen kommer også dette til gode. For å bidra til flåtefornyelse ønsker disse medlemmer også å opprettholde kondemneringsordningen for skip, som regjeringen foreslår å avvikle.

Disse medlemmer viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil gi disse bedre vekstvilkår. Disse medlemmer vil derfor opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler.

Disse medlemmer minner om at ulike deler av landet har ulike fortrinn. Derfor er det grunn til bekymring fordi regjeringens kutt i blant annet regionale utviklingsmidler reduserer mulighetene for at man med lokal kunnskap direkte kan bidra til å tilrettelegge for regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling. Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralressurser, ressurser som verden vil trenge ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer, og Arbeiderpartiet vil styrke dette arbeidet. Vi styrker også reiselivssatsingen gjennom økte midler, for å legge til rette for flere helårlige arbeidsplasser over hele landet og en mer bærekraftig reiselivsnæring. Disse medlemmer vil også intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette er viktig for næringslivet og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer viser til at generasjonene før oss gjorde kloke valg og sikret fellesskapets eierskap til naturressurser, viktige industriselskaper og infrastruktur. Arbeiderpartiet vil slå ring om dette og sier nei til salg av Norge.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sikre like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked. Disse medlemmer mener grunnleggende velferdstjenester innen helse, omsorg og utdanning i hovedsak skal bygge på gode felleskapsløsninger hvor oppgavene løses av de offentlige eller ideelle non-profitt aktører, og ikke av private slik regjeringen ønsker å legge til rette for. Disse medlemmer mener konkurranse er bra der det er til gagn for forbrukerne, og viser til at dagligvaremarkedet er et marked som preges av en sterk maktkonsentrasjon og lite konkurranse. Dette rammer både forbrukere og produsenter. For å sikre mer konkurranse innen dagligvarebransjen ser disse medlemmer det som viktig at det snarest kommer på plass en lov om god handelsskikk med tilsyn i tråd med det Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer viser til at Stortinget også har bedt regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon.

2.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk for å sikre vekst, utvikling og arbeidsplasser i hele landet. Senterpartiet vil, i tillegg til gode generelle rammevilkår og ordninger, ha målrettede tiltak rettet inn mot enkeltnæringer.

Disse medlemmer vil også understreke at statlig eierskap er et viktig redskap for å sikre norsk eierskap, og går imot ideologisk motivert nedsalg i statlige selskaper.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 og de prioriteringer som er gjort der, med en klar satsing på en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmers satsing på næringsliv dekker en rekke politikkområder som skatt og avgift, økt satsing på samferdsel og bredbånd og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag til forenklinger.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i løpet av de neste tiårene må vri verdiskapingen bort fra det som skaper klimautslipp. Vi har en unik sjanse til å bygge et nytt og grønt næringsliv med sterk økonomi og kompetente arbeidsfolk, men forandringen skjer ikke av seg selv. Derfor vil dette medlem kutte, vri og fornye. Dette medlem vil kutte satsingene på petroleum, vri disse satsingene til fornybare næringer og fornye samfunn og industri i møte med raske teknologiske endringer. Norsk velferd og velstand er avhengig av at vi klarer dette skiftet. Selv om utfordringen er stor, har vi mulighet til å klare det. Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og kompetente arbeidere.

Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å styrke avskrivingsreglene for industrimaskiner, for å øke investeringsviljen i landindustrien. Virkemidlene innenfor offentlig finansiert forskning og Innovasjon Norge vris bort fra petroleum og over til fornybare kilder. Ordninger som ENOVA, Miljøteknologiordningen og bioøkonomiordningen forsterkes vesentlig. Sosialistisk Venstreparti legger i sitt alternative statsbudsjett til rette for at den verdensledende kompetansen og teknologien i petroleumsnæringen overføres til andre næringer.

Dette medlem vil understreke behovet for at Norge henger med i digitaliseringen av tjenester og produksjon. Det må legges til rette for at norsk IT-næring utvikles videre. Derfor satser Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett på et nytt digitaliseringsprogram i Innovasjon Norge for å legge til rette for digitalisering av staten.

Dette medlem mener at regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for oljenæringen enn å vri denne kompetansen og teknologien over til fremtidens næringer. Det grønne skiftet er foreløpig kun en realitet i festtalene, mens det i virkeligheten er vanskelig å påvise at det faktisk skjer. I virkeligheten fortsetter de store satsingene å være petroleum, eiendom og verdipapirer. Som nasjon taper vi muligheter og arbeidsplasser samtidig som miljøet forringes. Dette medlem vil snu denne utviklingen og satse målrettet innenfor de områdene der Norge har særlige muligheter til å lykkes.

Norge er et havland, og uansett hvordan fremtiden blir, vil havet stå sentralt. Men satsingen må skje på bærekraftig vis, og komme fellesskapet og kystsamfunn til gode. Arbeidsplassene i havnæringene må være trygge, med skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Dette medlem mener også at regjeringen svekker Norge som havnasjon ved å legge til rette for utflagging av Color Line, som kan bidra til at om lag 700 arbeidsplasser flyttes ut av landet. Dette medlem mener det er svært gledelig at denne utflaggingen ble stoppet i budsjettavtalen.

Dette medlem mener at Norge er i ferd med å bli et høstingsland som sender råvarer ut av landet i stedet for å bruke disse til å skape arbeidsplasser her. Dette medlem mener at Norge har store muligheter til å utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og videreforedler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en målrettet satsing på bioøkonomi.

Dette medlem viser til at de regionale utviklingsmidlene er svært viktige for å bidra til næringsvirksomhet, verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Dette medlem er derfor svært bekymret over at regjeringen nok en gang kutter stort i de regionale utviklingsmidlene, noe som rammer lokale arbeidsplasser over hele landet.

2.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Dette medlem er godt fornøyd med at modellen til Kristelig Folkeparti med fritak for formuesskatt på arbeidende kapital nå er bredt anerkjent og et viktig element i regjeringens modell for lettelser i bedriftsbeskatningen for å stimulere til vekst og økt verdiskaping. Norge trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs – menneskene.

Dette medlem peker på at næringslivet har vært igjennom en periode med omstilling og økt ledighet. Dette medlem mener økt satsing på innovasjon og nyskaping er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Lavere oljepris øker behovet for nye løsninger og omstilling. Dette medlem mener at dette oppnås gjennom innovasjon og gode vilkår for gründere og entreprenører som skaper fremtidens arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Norge skal gjennom en stor omveltning i årene som kommer, da klimagassutslipp skal kuttes og nye løsninger implementeres. Næringslivet spiller en nøkkelrolle i denne transformasjonen til et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av ny teknologi og grønne arbeidsplasser. Dette medlem mener samspillet mellom myndighetene og næringslivet blir viktig for å klare denne transformasjonen.

Dette medlem viser til at bioøkonomien er en viktig brikke i fremtidens næringsliv, og at Norge har store ressurser innenfor havbruk, jordbruk og skog. Dette medlem mener at Norge har et stort uutnyttet potensial i bioøkonomien.

Dette medlem viser til at Norge har rike maritime tradisjoner som går århundrer tilbake, og har i dag en verdensledende maritim klynge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til MAROFF-programmet under Norges forskningsråd. Dette er et program som er viktig for de maritime næringene innenfor utvikling av innovativ design og teknologi. Dette medlem mener dette er viktig for en næring som har jobbet med å omstille seg etter lavere aktivitet i kjølvannet av oljeprisfallet.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

430 846

430 846 (0)

435 846 (+5 000)

417 946 (-12 900)

430 846 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

71 927

71 927 (0)

159 427 (+87 500)

68 327 (-3 600)

71 927 (0)

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell

331 059

331 059 (0)

331 059 (0)

231 059 (-100 000)

331 059

(0)

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

8 045

8 045 (0)

9 045 (+1 000)

8 045 (0)

8 045 (0)

77

Tilskudd til sjømattiltak

12 605

12 605 (0)

15 105 (+2 500)

15 105 (+2 500)

15 105 (+2 500)

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 000

5 000 (0)

25 000 (+20 000)

5 000 (0)

5 000 (0)

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

120 725

120 725 (0)

120 725 (0)

119 525 (-1 200)

120 725 (0)

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

185 750

185 750 (0)

195 750 (+10 000)

185 750 (0)

185 750 (0)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 050 000

1 785 000 (-265 000)

1 785 000 (-265 000)

2 085 000 (+35 000)

2 085 000 (+35 000)

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

420 750

420 750 (0)

422 750 (+2 000)

416 550 (-4 200)

420 750 (0)

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

110 450

110 450 (0)

110 450 (0)

100 450 (-10 000)

110 450 (0)

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 000

11 000 (0)

4 000 (-7 000)

4 000 (-7 000)

4 000 (-7 000)

950

Forvaltning av statlig eierskap

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

140 000

140 000 (0)

140 000 (0)

180 000 (+40 000)

140 000 (0)

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon - prosjekter, fond

507 746

507 746 (0)

542 746 (+35 000)

647 746 (+140 000)

717 746 (+210 000)

71

Innovative næringsmiljøer

123 271

123 271 (0)

143 271 (+20 000)

123 271 (0)

123 271 (0)

72

Innovasjonskontrakter

328 732

328 732 (0)

378 732 (+50 000)

328 732 (0)

328 732 (0)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

555 285

555 285 (0)

575 285 (+20 000)

555 285 (0)

555 285 (0)

76

Miljøteknologi

581 900

565 500 (-16 400)

831 900 (+250 000)

581 900 (0)

881 900 (+300 000)

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 000

50 000 (0)

0 (-50 000)

50 000 (0)

50 000 (0)

2426

Siva SF

71

Tilskudd til testfasiliteter

125 025

125 025 (0)

125 025 (0)

125 025 (0)

165 025 (+40 000)

24

Driftsresultat:

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Sum utgifter

9 753 852

9 472 452 (-281 400)

9 934 852 (+181 000)

9 832 452 (+78 600)

10 334 352 (+580 500)

Inntekter (i tusen kroner)

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000

15 000 (+10 000)

5 000 (0)

5 000 (0)

5 000 (0)

Sum inntekter

3 014 237

3 024 237 (+10 000)

3 014 237 (0)

3 014 237 (0)

3 014 237 (0)

Sum netto

6 739 615

6 448 215 (-291 400)

6 920 615 (+181 000)

6 818 215 (+78 600)

7 320 115 (+580 500)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Farlig avfall

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet er å beholde de ulike ressursene som er i omløp i et sirkulært kretsløp slik at de ikke går til spille, men gjenbrukes i nye produkter og tjenester. Dette gjelder også for farlig avfall. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har varslet at deponiet for farlig avfall på Langøya vil bli fullt noen år frem i tid. Disse medlemmer mener at med basis i den sirkulære økonomien må deponibehovet for farlig avfall vesentlig reduseres i årene som kommer. Disse medlemmer mener det vil være riktig å sette et mål om nedtrapping av hvor mye farlig avfall som skal kunne deponeres hvert år, samtidig som man setter klare mål for hvordan dette avfallet kan omdannes til ressurser, enten direkte i markedet eller for å inngå som råvare i nye industrielle prosesser. Disse medlemmer mener det i den forbindelse er nødvendig at staten inngår i et forpliktende partnerskap med norske industribedrifter, slik at man gjennom en slik satsing kan redusere deponibehovet for farlig avfall og omdanne dette avfallet til ressurser.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi hvor målet er å omdanne farlig avfall til industriell merverdi. Strategien må vise hvordan staten, i samarbeid med norske industribedrifter og avfallsaktører, kan redusere behovet for å deponere farlig avfall. Strategiens hovedformål må være å sikre at en størst mulig del av ressursene fra farlig avfall omdannes til ressurser og dermed får merverdi, enten i form av økt markedsverdi eller som råvarer til industrielle prosesser.»

Elavgift til treforedlingsindustrien

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at treforedlingsindustrien i flere år har ventet på avklaringer knyttet til fritak for elavgift, noe som er viktig for å sikre konkurransekraften for norske industriarbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet på Stortinget om økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering basert på norsk skog, som en viktig del av det grønne skiftet.

Disse medlemmer er kjent med at saken ligger til godkjenning i ESA, og ser det som viktig at regjeringen er aktive pådrivere for å sikre at handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes. Disse medlemmer har merket seg at næringsministeren selv har vist til at dette er en sak der regjeringen aktivt jobber for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, sist i politisk kvarter den 22. november 2018 og i Klassekampen den 23. november 2018. Disse medlemmer konstaterer at resultater så langt uteblir, og forutsetter at regjeringen sikrer norske interesser og et resultat som vil styrke mulighetene til treforedlingsindustrien i Norge.

Lov om god handelsskikk og tilsynsordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsvedtak 28. mai 2018, der regjeringen bes om å «legge fram forslag til lov om god handelsskikk, med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse».

Disse medlemmer viser til at en samlet næringskomite slo fast at det er gode argumenter for å etablere et eget tilsyn, og at tilsynsalternativer skal utredes. Disse medlemmer registrerer at regjeringen signaliserer at den fristen Stortinget har satt, om at saken skal fremlegges snarest mulig, og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019, vil bli krevende å holde. Disse medlemmer mener det er påkrevd å få frem et lovforslag til behandling i Stortinget og forutsetter at saken blir lagt frem for Stortinget i løpet av 2019. Disse medlemmer mener det også haster med å få en god og effektiv tilsynsordning på plass, og legger til grunn at regjeringen parallelt med utarbeidelsen av lovforslaget arbeider med etableringen av et slikt tilsyn.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til oppstart av handelstilsyn i 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere byråkratiet gjennom et kutt i departementets driftskostnader på 12,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere byråkratiet gjennom et kutt i spesielle driftskostnader på 3,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Akseleratorprogam

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men at for få lykkes med å få til vekst og dermed skape et betydelig antall arbeidsplasser. Disse medlemmer vil at flere oppstartsbedrifter skal lykkes med en vekststrategi, og vil derfor gi disse bedre vekstvilkår. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å få opprettet et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 250 mill. kroner til en slik ordning.

Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ble foreslått å bevilge 87,5 mill. kroner på post 21 til tapsavsetninger under ordningen.

Post 23 Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den økte digitaliseringen som foregår i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener det arbeidet Digital Norway gjør, er av stor betydning for å sikre at små og mellomstore bedrifter kan klare å gjennomføre digitaliseringen på en slik måte at disse også øker sin konkurransekraft og muligheter. Disse medlemmer understreker betydningen av at dette viktige arbeidet gis gode rammebetingelser i tiden fremover.

Disse medlemmer viser til at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for fintech i regi av Finanstilsynet i løpet av 2019. En regulatorisk sandkasse er av stor betydning for å utløse verdiskapings- og sysselsettingspotensial som følge av nye forretningsideer i skjæringspunktet mellom teknologi, finans og nye forbrukertrender. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen vil legge frem en rapport i første kvartal 2019 om beste praksis for regulatoriske sandkasser, og ber om at regjeringen legger vekt på erfaringene fra andre land som Storbritannia og Danmark i forbindelse med etableringen av den regulatoriske sandkassen i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at prosessen involverer partene, relevante fagmiljøer, samt får til en god balanse mellom hensyn til oppstartsbedrifter og de etablerte og regulerende myndigheter.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at staten gjennomfører nødvendig opprydding og miljøtiltak i forbindelse med avvikling av gruvevirksomheten i Lunckefjell og Svea. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt signaliserer stor usikkerhet knyttet til kostnadene for opprydding, og ser det som viktig at det foretas en kritisk gjennomgang for å sikre god oversikt over fremtidige utgifter knyttet til både opprydding og miljøtiltak, og at Stortinget holdes orientert.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet gikk mot regjeringen og stortingsflertallets vedtak om å avvikle gruvedriften i Lunckefjell og Svea. Bakgrunnen for dette var konsekvenser for svalbardsamfunnet, uklart beslutningsgrunnlag og stor usikkerhet om kostnadene ved opprydding. Disse medlemmer viser til at prisutviklingen på kull har vært positiv og mener den pågående avviklingen må utsettes. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der posten er foreslått redusert med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av grunnlaget for beslutningen om å avvikle kulldriften på Svalbard og legge saken frem for Stortinget til avgjørelse i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2019.»

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

VM i orientering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det skal arrangeres VM i orientering i Østfold i august 2019. Arrangørene har et nøkternt budsjett på 15–16 mill. kroner og har søkt regjeringen om en støtte på 7 mill. kroner til arrangementet, hvorav 5 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet. Av hensyn til planleggingen er det behov for en tidlig avklaring av budsjettrammene for arrangementet. Disse medlemmer viser til at dette arrangementet gir flere positive ringvirkninger i likhet med andre internasjonale konkurranser, og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til dette prosjektet over kap. 900 post 75.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås å bevilge mindre penger til tilskudd til sjømattiltak i 2019 enn i 2017. I denne posten er det foreslått å bevilge penger til vellykkede ordninger som «Sett sjøbein» og «Fiskesprell». Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjetter, hvor det er foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner for å sikre finansieringen av disse vellykkede ordningene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 2,5 mill. kroner, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette i forhandlingene med regjeringen.

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Senter for hav og Arktis, som er etablert i Tromsø. Disse medlemmer viser til at senteret har et nasjonalt mandat, og muligheter og utfordringer knyttet til fremtidig verdiskaping innenfor den blå økonomien skal stå sentralt i senterets arbeid. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til senteret i 2019, og mener det vitner om liten vilje til å satse på viktig forskningsinfrastruktur for havet.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp senteret med bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret, og mener regjeringen må komme tilbake med en plan for dette i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner ekstra til senteret neste år over Nærings- og fiskeridepartementets kap. 900 post 83.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Senter for hav og Arktis i Tromsø med forslag til bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret, og ber regjeringen komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenets formål er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Dette oppnås gjennom å føre tilsyn med målinger som utføres i næringslivet og offentlige myndigheter, gjennom å utføre måletekniske tjenester, gjennom utvikling av regelverk, og gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid, som blant annet er rettet inn mot måleteknikkforskning. Komiteen noterer at Justervesenet videreutvikler sine tilsynsmetoder for å oppnå et mer effektivt tilsyn og redusert ressursbruk. Komiteen merker seg at forventede gebyrinntekter reduseres fordi tilsynsvirksomheten dreies mot avgiftsbasert tilsyn og derfor i mindre grad blir gebyrfinansiert.

Komiteen viser til at gebyrer og avgifter for Justervesenets tilsyn kun skal dekke kostnadene for tjenesten og ikke innebære en favorisering av store bedrifter. Komiteen merker seg imidlertid at unntaket er årsavgift for tilsyn med fiskemottak, hvor det er fastsatt et tak på hvor stor avgiften som skal betales, kan være. Taket er på 300 000 kroner. Komiteen ber regjeringen gjennomgå årsavgiften for tilsynsordningen med sikte på at de mindre aktørene ikke kommer uforholdsmessig dårligere ut enn de store aktørene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der posten er foreslått redusert med 1,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.4.3 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering er det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester og har som hovedoppgave å akkreditere virksomheter som tester og godkjenner at bedrifters produkter og tjenester er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Komiteen viser videre til at dette bidrar til at forbrukerne kan ha tillit til at de får trygge varer og tjenester, og til at offentlige oppgaver kan effektiviseres og oppnå høyere kvalitet. Komiteen noterer at Norsk akkreditering har klart å korte ned saksbehandlingstiden, slik at antall utestående søknader reduseres. Komiteen merker seg at prioriterte oppgaver i 2019 er å saksbehandle søknader innen gjeldende frister, og å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre på vegne av åtte departementer, i tillegg til Altinn. Registrene yter service overfor næringsliv, privatpersoner og en rekke ulike offentlige myndigheter. Altinn-samarbeidet omfatter 45 tjenesteeiere. Gjennom å sikre effektiv ressursbruk, trygghet, tilgjengelighet og riktige og oppdaterte registeropplysninger bidrar Brønnøysundregistrene til å fornye, forenkle og forbedre. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig.

Komiteen har merket seg at bruk av registrenes nettsider økte også i 2017. Komiteen har også merket seg de gode resultatene fra brukerundersøkelsene som er gjennomført, og en god oppetid for systemene i 2017.

Brønnøysundregistrene skal utvikle ny plattform. Komiteen vil understreke viktigheten av dette arbeidet og arbeidet med å videreutvikle Altinn. Den nye plattformen skal blant annet legge til rette for ytterligere gjenbruk av data. Dette er viktig for å forenkle og forbedre næringslivets og enkeltpersoners rapportering ved at det ikke skal være nødvendig å sende inn samme data flere ganger til forskjellige offentlige rapporteringssteder. I tillegg vil plattformen legge til rette for nye tjenester. Komiteen merker seg at det er forsinkelser i dette prosjektet og vil understreke behovet for god prosjektstyring fremover.

Komiteen har merket seg at utvikling av Altinn prioriteres i 2019, og vil understreke at dette er avgjørende for å sikre tjenestens funksjonalitet og stabilitet og bidra til forenkling og forbedring for brukerne.

Komiteen viser til at Altinn er et viktig tiltak for forenklingsarbeidet. Komiteen viser til at det er kommet ut i offentligheten at regjeringen jobber med en omstrukturering som gjelder ansvarsforholdet mellom Brønnøysundsregistrene og Difi. Komiteen understreker viktigheten av at kompetansemiljøet i Brønnøysund ikke svekkes i denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bedrifter opplever mye rapportering og lite samordning av skjema og data. Disse medlemmer registrerer at det er det enkelte offentlige organ som selv må automatisere/digitalisere sine rapporteringsplikter. Disse medlemmer mener Brønnøysundregistrene må få et tydelig mandat der de kan pålegge de ulike offentlige organene å utvikle digitale løsninger og identifisere hvilke data som kan gjenbrukes for å effektivisere og redusere rapporteringsplikten til næringslivet.

Disse medlemmer mener offentlige organer har et særskilt ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling og til at effekten av elektronisk rapportering kommer brukerne til gode i form av lavere gebyrer og bedre tjenester. Disse medlemmer vil at dette synliggjøres i kommende statsbudsjetter.

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen prioriterer forenklingsarbeid for næringslivet høyt og at Brønnøysundregistrene er sentrale i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at Brønnøysundregistrenes gebyrer har en egen sats for elektronisk innsending. Dette innebærer at brukerne av Brønnøysundregistrenes gebyrbelagte tjenester betaler en lavere sats ved bruk av elektroniske innsendingsløsninger.

2.4.6 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen understreker at NGU er en viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske ressurser. Komiteen viser til at det i en tid med økende press på areal for utbygging o.a. er et stort behov for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett legger opp til en satsing på mineralvirksomhet, derunder en økt bevilgning til NGU med 10 mill. kroner til økt kartlegging av mineralressursene i Norge. Denne kartleggingen vil føre til økt kunnskap og legge til rette for fremtidige mineralprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at det i Prop. 1 S (2018–2019) foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig at det etableres en god og oppdatert oversikt over hvilke og i hvilket omfang mineralske ressurser finnes i Norge. Det er derfor lite tilfredsstillende at regjeringen til nå har konsekvent unnlatt å kartlegge mineralske verdier i Norge. Bevilgningen som nå foreslås på 10 mill. kroner, er ikke tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er av stor betydning at mineralnæringen utvikles videre med høye miljøkrav og med vekt på produktutvikling og innovasjon. Disse medlemmer mener videre det må være av nasjonal interesse at mineralske ressurser tas i bruk til økt verdiskaping og som ett av flere viktige bidrag til teknologiskiftet verden står overfor. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

UNESCO Geoparker

Komiteen viser til at geoparkene Gea Norvegica og Magma har fått UNESCO-status. Geoparkene formidler vår natur- og kulturhistorie med fokus på geologien og menneskenes bruk av ulike ressurser. For å drive en Geopark etter kravene i UNESCO-programmet, må et selskap ha god fagkunnskap og en forutsigbarhet når det gjelder drift. Det er også kostnader forbundet med UNESCO-status og medlemskap i internasjonalt nettverk.

Komiteen er gjort kjent med at geoparkene drives i hovedsak for regionale/kommunale midler samt prosjektfinansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018 der det foreslås at bevilgningen til norske parker og flere geoparker styrkes med 5 mill. kroner under rammeområde 13, som behandles av Energi- og miljøkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter dette og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 5 mill. kroner under rammeområde 13, som behandles av Energi- og miljøkomiteen..

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at det er behov for en mer forutsigbar basisfinansiering for å sikre god drift og utvikling og for å opprettholde UNESCO-statusen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere og eventuelt foreslå en sikrere investering av det ansvaret disse geoparkene har som følge av UNESCO-statusen, og redegjøre for dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere fremtidig finansiering av geoparkene, sett i lys av ansvaret de har som følge av UNESCO-statusen, og fremme forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

2.4.7 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne og framtidsrettet mineralforvaltning i Norge. Komiteen merker seg også at DMFs arbeid med å gjennomføre miljøtiltak i områder med nedlagte gruver på Svalbard vil være sentralt i årene som kommer.

Komiteen viser til at det er satt fem hovedmål for DMFs arbeid hvorav en av de viktigste oppgavene er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. Komiteen mener dette arbeidet må intensiveres i tiden som kommer. Saksbehandlingstiden må reduseres, og forutsigbarheten for dem som søker om konsesjon, må forbedres. Formålet må være å styrke en viktig framtidsnæring som kan bidra til høy verdiskaping og viktig mineraltilgang som en viktig del av møtet med lavutslippssamfunnet. Komiteen mener videre at mineralressursene må inngå som en viktig del av en større nasjonal satsing på bærekraftig framtidsrettet industri og næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett legger opp til en satsing på mineralvirksomhet, derunder en økt bevilgning til DMF med 6,8 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden. Dette legger til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen.

2.4.8 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen konstaterer at det statlige forvaltningsorganet Norsk nukleær dekommisjonering (NND), som ble opprettet i mars 2018, er i en etableringsfase. En prioritert oppgave i 2019 blir å avklare arbeidsfordeling med Institutt for energiteknikk (IFE), som eier forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller.

2.4.9 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Rederier mottar tilskudd basert på innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap i ordningen. Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

Komiteen viser til at det er enighet om ikke å endre fartsområdeforskriften for utenriksferger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den maritime næringen er en komplett næring, og en av Norges mest internasjonaliserte næringer som påvirkes sterkt av globale utviklingstrekk. Mer enn en tredjedel av Norges eksport er generert fra denne sektoren. For å styrke og videreutvikle den maritime kompetansen i Norge er det viktig å sikre sysselsettingen og styrke rekrutteringen av norske sjøfolk. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) opprettholder sitt forslag om å gjøre endringer i fartsområdeforskriften for utenriksferger med den følge at Color Line står fritt til å erstatte norske sjøfolk med utenlandske arbeidstakere på sine to utenriksferger til Kiel. Disse medlemmer mener forutsetningen for å foreslå en slik endring er vesentlig endret siden fartsområdeutvalgets forslag ble fremsatt i 2014. Disse medlemmer mener de utilsiktede negative konsekvensene for sjøfolkene med familier som står i fare for å miste inntektskilden sin, og for den totale maritime kompetansen i Norge ved en forskriftsendring, er for store. Disse medlemmer kan ikke finne en saklig begrunnelse for at regjeringen konkluderer med at regjeringens beslutningsgrunnlag ikke er vesentlig endret siden 2014. Disse medlemmer mener endringen i tilskuddsordningen for sjøfolk er vesentlig forbedret og mener at denne forbedringen må danne grunnlaget for hvordan tilskuddsordningen utvikles som en forutsigbar ordning fremover.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018 der det foreslås å øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forbindelse med at det er enighet om ikke å endre fartsområdeforskriften for utenriksferger. Flertallet viser videre til at det i budsjettavtalen foreslås å flytte utbetalingen for 5. termin fra medio desember til medio januar, og dette gir reduserte utgifter på 300 mill. kroner i 2019. Flertallet viser derfor til at det i budsjettavtalen foreslås en netto reduksjon på posten med 265 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor man ikke aksepterer den foreslåtte endringen i fartsområdeforskriften for utenriksferger, som innebærer et kutt i tilskuddsordningen for sjøfolk på 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative statsbudsjetter der posten er foreslått økt med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette er en oppfølging av at disse medlemmer ikke ønsker å endre regelverket slik at Color Line kan bytte ut om lag 700 norske sjøfolk med billigere utenlandsk arbeidskraft.

2.4.10 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle sikker og miljøvennlig maritim virksomhet for mannskap og skip.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet har som overordnet mål å være den foretrukne maritime administrasjonen.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2019 skal vektlegge og møte næringens behov som følge av omstillinger i skipsfarten, nye miljøtekniske og autonome løsninger for skip og endringer i havbruksnæringen. Komiteen merker seg videre at direktoratet i 2019 skal jobbe videre med regelverket for hydrogenferger, autonome skip og digitalisering av skipsfarten. Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg innspill fra Redningsselskapet om at det må gjennomføres en nasjonal kampanje for å forebygge drukningsulykker, der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten, og ber regjeringen vurdere dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det frem til oktober i år var 93 mennesker som mistet livet som følge av drukning. Det er 6 flere dødsulykker enn i trafikken. Vi er et land med én av verdens lengste kystlinjer. Norge har ca. 900 000 fritidsbåter. Nordmenn har vært, og er, et sjøfarende folk, og det vil vi fortsette å være i generasjoner fremover. Disse medlemmer er bekymret for om 2018 blir det første året med flere drukningsdødsfall enn drepte i trafikken.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram den kommende stortingsmeldingen om forebyggende sjøsikkerhet i god tid før sommeren 2019, og ber om at den blant annet har en plan for en nasjonal kampanje med holdningsskapende tiltak for å hindre ulykker til sjøs, der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås 7 mill. kroner til en nasjonal sjøsikkerhetskampanje i 2019, 5 mill. kroner på kap. 455 post 73, og 2 mill. kroner på kap. 910 post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere byråkratiet gjennom å redusere posten med 4,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 10 mill. kroner for å finansiere holdningsskapende tiltak for å hindre ulykker til sjøs, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette i forhandlingene med regjeringen.

2.4.11 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «effektiv håndheving av konkurranseloven med forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler». Komiteen registrerer at Konkurransetilsynet i 2017 brukte i underkant av 40 pst. av sine samlede ressurser til å undersøke mulige brudd på forbudene mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven. Videre registrerer komiteen at Konkurransetilsynet brukte om lag 25 pst. av sine ressurser til å behandle foretakssammenslutninger. Komiteen merker seg at Konkurransetilsynet mener at deres aktivitet har påvirket aktører i markedet til å være bevisste i forhold til håndheving av konkurransereglene og til å bli mer oppmerksomme på sitt ansvar for å unngå konkurransebegrensende adferd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at et tilsyn også skal ha en pådriverrolle for økt konkurranse, og at det er uklare grensesnitt mellom pådriverrollen og politikk. Disse medlemmer vil derfor frata Konkurransetilsynet denne pådriverrollen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der posten derfor er foreslått redusert med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.4.12 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet ble opprettet 1. april 2017 og har hatt fokus på å bygge opp nødvendig infrastruktur og fagkompetanse knyttet til nemndene sekretariatet betjener. Komiteen merker seg at Klagenemndssekretariatet har som prioritering for 2019 å være et velfungerende og effektivt sekretariat for sine tilknyttede klagenemnder. Klagenemndene som betjenes av klagenemndssekretariatet, er Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

Komiteen merker seg at det tas sikte på å opprette en ny energiklagenemnd under Olje- og energidepartementet i 2019.

2.4.13 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet ble opprettet som et faglig uavhengig forvaltningsorgan i 2015. Hovedformålet er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Regelrådet er et ledd i forenklingsarbeidet for næringslivet som skal sørge for at det ikke innføres nye og unødvendige rapporteringsbyrder, men legges til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at Regelrådet har avdekket konsekvenser av lovutforminger som har konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i mange saker ikke følger opp vurderingene Regelrådet har avgitt. Disse medlemmer mener at Regelrådets oppgaver skal løses innenfor den eksisterende forvaltningen, og ønsker å avvikle Regelrådet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjetter, der det foreslås å redusere bevilgningen til Regelrådet med 7 mill. kroner.

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

Komiteen ser det som viktig å satse på norsk romvirksomhet. Romindustrien gir viktige norske arbeidsplasser, og er en næring med et stort potensial for økt verdiskaping. Satellitter overvåker og sørger for kommunikasjon i våre store land- og havarealer. Norges geografi gjør at vi drar stor nytte av internasjonal romvirksomhet. Komiteen er kjent med at næringen bidrar med viktige høyteknologiske arbeidsplasser og FoU som kan benyttes også i andre næringer.

Komiteen viser til at Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom ESA, EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedstilgang, teknologitilgang og innsikt i rombaserte infrastruktursystemer og utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter både gjennom ESA-programmer, EUs programmer og i det kommersielle markedet. Komiteen ser det som positivt at Norsk Romsenter neste år særlig skal prioritere å ivareta Norges interesser i EUs romprogrammer, styrke Norges industriretur i den europeiske romorganisasjonen ESA, tilrettelegge for at romvirksomhet skal kunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov, og bidra til å utvikle norsk politikk innen romsikkerhet.

Komiteen viser til at Stortinget i 2016 fattet vedtak om å be regjeringen utarbeide en romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder: Klima og miljø, Teknologioverføring, Samfunnssikkerhet og Forskning og utdanning, jf. Stortingets behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016), Innst. 97 S (2016–2017). I 2019, Innst. 8 S (2017–2018), slo næringskomiteen fast at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at romstrategien vil bli presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener strategien for romvirksomhet skal behandles av Stortinget.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Komiteen viser til at de årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2019 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2019. Det foreslås derfor en bevilgning på 16 mill. kroner i 2019, en videreføring av revidert budsjett 2018 justert for valutaendringer. Eventuelle endringer i kontingentene vil bli håndtert i revidert budsjett 2019.

2.4.16 Kap. 929 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen registrerer at IFE har en anstrengt økonomi, og at staten i 2016 tok et medfinansieringsansvar for opprydding av atomavfall fra norsk nukleær forskningsvirksomhet. Departementet har innført en formell styringsdialog med IFE knyttet til bevilgingene og utnevner IFE-styret fra 2018. Komiteen vektlegger at Haldenprosjektet, uten drift av reaktoren, blir videreført for å bidra til en trygg og samfunnsøkonomisk opprydding, og for å bidra til at kompetansen beholdes.

2.4.17 Kap. 930 Design- og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til at Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. Hovedmålet for tilskuddet er at design- og arkitekturdrevet nyskaping skal bidra til å øke samlet verdiskaping. Dette skal gjøres gjennom å øke konkurranseevnen i næringslivet, fornye offentlig sektor og være en god design- og arkitekturpolitisk rådgiver for oppdragsgiver.

Komiteen viser til at designdrevet samfunns- og næringsutvikling har økende betydning for jobbskaping. Norsk design- og arkitektursenter bør få et tydelig mandat til å samarbeide med lokalt forankrede initiativ med potensial til økt verdiskaping. Mandatet bør også bli tydeligere på å fremme bruk av design og arkitektur i hele landet, og i alle sektorer med nasjonale fortrinn. Norsk design og arkitektursenter bør legge til rette for samarbeid med tilsvarende miljø i resten av landet.

Komiteen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at DOGA skal bidra til aktivitet i hele landet. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke aktiviteten utenfor sentrale strøk. Disse medlemmer mener at fellesskapets midler skal brukes mest mulig målrettet og effektivt, og ber derfor regjeringen vurdere alternative måter å støtte designdrevet samfunns- og næringsutvikling over hele landet på, enten i dialog med DOGA eller på andre egnede måter, og legge frem forslag til tiltak ved neste anledning.

2.4.18 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskapning.

Komiteen registrerer at søknader om europeiske patenter fra norske foretak er betydelig lavere enn fra andre nordiske land. Finland, Danmark og Sverige har betydelig høyere antall patentsøknader, for Sveriges del syv ganger høyere enn Norge. Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning for å sikre nåværende og fremtidige immaterielle rettigheter og verdiskapning at antallet norske patenter økes.

Komiteen har merket seg at kundetilfredsheten med Patentstyrets tjenester er god.

2.4.19 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at Klagenemda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Komiteen registrerer at klagegebyrene er satt lavere enn kostnadene ved å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

2.4.20 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Komiteen viser til at Norge trenger økte eksportinntekter, og er positiv til tiltak som kan støtte opp under dette. Komiteen viser til at bevilgningen går til å dekke utgifter til næringsaktiviteter ved utenriksstasjonene, strategiske internasjonaliseringsprosjekter samt støtte til kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at regjeringen for 2019 foreslår å videreføre bevilgningen til næringsaktiviteter ved utenriksstasjonene og internasjonaliseringsprosjekter på samme nivå som i 2018 med om lag 10 mill. kroner på post 21, og at det skal legges særlig vekt på markeder i vekst i samarbeid med virkemiddelapparatet, næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Komiteen merker seg at det i 2019 også vil bli arbeidet med å forberede norsk deltakelse på verdensutstillingen EXPO 2020 i Dubai.

2.4.21 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

90-poster behandles av finanskomiteen.

Komiteen viser til at NFD forvalter statens eierskap i 29 selskaper.

Komiteen ser det som viktig at det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv, dynamisk og profesjonell måte, slik at vi sikrer økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser.

Komiteen registrerer at de statlige selskapene under NFD bidrar med betydelige inntekter til staten, og at det neste år budsjetteres med et utbytte på over 21 mrd. kroner fra disse selskapene.

Komiteen viser til at det budsjetteres med et mulig statlig aksjesalg på 25 mill. kroner i 2019.

Komiteen er kjent med at investeringsselskapet som ble opprettet i 2017 for å bidra til reduserte klimagassutslipp under navnet Fornybar AS, skal endre navn til Nysnø Klimainvesteringer.

Komiteen viser til den nylig gjennomførte emisjonen på 2,5 mrd. kroner for å sikre Kongsberg Gruppens oppkjøp av Rolls-Royce Commercial Marine som et eksempel på aktiv og pragmatisk statlig eierskapspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ønsker å redusere det direkte statlige eierskapet, og at det kun er fokus på utsalg – ikke oppkjøp.

Disse medlemmer vil ikke støtte salgsfullmakter i statlige selskaper før en ny eiermelding er lagt frem og behandlet i Stortinget. Disse medlemmer går derfor imot romertallsvedtak XIII.

Disse medlemmer mener det statlige eierskapet bør styrkes og brukes mer aktivt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet at det fremmes en melding til Stortinget om det statlige eierskapet i nær fremtid.

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der posten er foreslått økt med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det er også foreslått at tapsavsetningen reduseres fra 35 pst. til 25 pst. for Nysnø AS. Dette vil gjøre det mulig å øke investeringskapitalen til Nysnø AS fra 600 mill. kroner til 1 mrd. kroner.

2.4.22 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

Komiteen viser til at ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Kings Bay AS ble overført til Klima- og miljøverndepartementet, 1. januar 2017.

2.4.23 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Postene 90 og 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål, som komiteen støtter:

  • flere gode gründere

  • flere vekstkraftige bedrifter

  • flere innovative næringsmiljøer.

Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapningen i distriktene. Komiteen mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Komiteen viser til det viktige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det haster med å gjøre Norge til en mindre oljeavhengig økonomi, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i å bidra til denne omstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft tok til orde for å vri forskningen fra det fossile til det grønne. Dette medlem deler den vurderingen og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett tar til orde for å vri virkemiddelbruken i Næringsdepartementets verktøykasse – som Innovasjon Norge og Eksportkreditt-ordningen – betydelig, slik at virkemiddelbruken rettes inn mot det vi trenger mer av i fremtiden. Dette medlem vil også vri den offentlig finansierte forskningen tilsvarende.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Forskningsrådets ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Komiteen viser til at det i enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om oppgaveoverføring og regionreform legges opp til å flytte oppgaver fra Innovasjon Norge til fylkeskommunene innen 1. januar 2020. I oppgavemeldingen, Meld. St. 6 (2018–2019), legges det opp til at det fra Innovasjon Norge flyttes oppgaver knyttet til mentorprogram, bedriftsnettverk og deler av etablerertilskudd knyttet til gruppe 1. Flytting av reiselivssatsingen skal utredes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det bør klargjøres hvilke økonomiske konsekvenser flyttingene har for henholdsvis Innovasjon Norge og de nye fylkene.

Post 50 Innovasjon – prosjekter og fond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å øke posten med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer vil målrette satsingen under Innovasjon Norge, og foreslår derfor å redusere etablerertilskuddene, mens bioøkonomiordningen styrkes med 60 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å avskaffe kondemnerings- og innovasjonslåneordningen for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart, og støtter ikke dette, men vil styrke ordningen med 15 mill. kroner for å bidra til flåtefornyelse i retning mer klimavennlig skipsfart.

Disse medlemmer viser til at Norge trenger økte eksportinntekter. Disse medlemmer merker seg at den moderate oppgangen i norsk økonomi drives av økte oljeinvesteringer og svakt positive internasjonale impulser, og at vekstimpulsene fra bl.a. eksporten er svake. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette et eksportprogram, som bl.a. kan rettes inn mot ferdigvareindustrien, som lenge har etterspurt dette. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å øke posten med 140 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer vil innføre et nytt tilskudd til utskifting og fornying av sjarkflåten (fartøy inntil 15 m) på 50 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å innføre et tilskudd for å støtte automatisering i fiskeindustrien for å sikre norske arbeidsplasser. Den nærmere utformingen av tilskuddene må skje i samarbeid med næringsaktørenes organisasjoner. Disse medlemmer foreslår å styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen med 20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å styrke bioøkonomiordningen med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til næringstiltak på Svalbard. Disse medlemmer viser til at det må til et krafttak for å sikre ny verdiskaping og arbeidsplasser på Svalbard, blant annet for å sikre at nordmenn ønsker å bosette seg og jobbe på Svalbard. Bruken av midlene skal skje i samarbeid med lokale myndigheter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi har dårlig tid med å omstille oss fra avhengighet av oljenæringen til et mer mangfoldig og grønnere næringsliv med tryggere arbeidsplasser. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti vri satsingen på oljearbeidsplasser under Innovasjon Norge over til andre, mer fremtidsrettede næringer.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Dette medlem mener at Norge har store muligheter til å utvikle nye arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Gjennom bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser kan vi videreutvikle og bygge opp nye, langsiktige næringer for Norge. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å styrke Innovasjon Norges program for bioøkonomi med 100 mill. kroner, hvor deler av beløpet skal brukes til å støtte opp om utvikling av bærekraftige fôrråvarer innenfor oppdrettsnæringen.

Dette medlem mener vi nå ser en rivende utvikling med digitalisering og robotisering. Teknologien utvikler seg stadig fortere, og det er viktig at staten henger med på den utviklingen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner for å opprette et nytt program for digitalisering av staten, Digistat.

Dette medlem mener at når framtidens transportmidler skal utvikles, er bare nullutslippsløsninger godt nok. Nå har man fått de første elsjarkene, og dette medlem vil legge til rette for at flere fiskere skal kunne bruke denne nye teknologien for å redusere utslipp. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å opprette en låneordning for elsjark, slik at kysten kan elektrifiseres.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at sterke næringsklynger bidrar til innovasjon og vekst. Klyngeprogrammene gir bedrifter støtte til å løfte større samarbeidsprosjekter, og disse medlemmer mener klyngene også har en viktig rolle å spille innen digitalisering for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor posten ble foreslått styrket med 20 mill. kroner for å støtte SMB-er i å ta i bruk ny digital teknologi.

Post 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres

Risikoavlastning og offentlige anskaffelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 500 mrd. kroner i året. Disse medlemmer mener at offentlige anskaffelser har et stort potensial for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne, men regjeringen griper ikke disse mulighetene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen tidligere har foreslått å utvide ordningen med innovasjonskontrakter for å svare på dette behovet, men på neste års budsjett foreslås det likevel ingen økning på denne posten, til tross for et stort behov. At bevilgningen til ordningen står nominelt stille, og reelt går ned, illustrerer regjeringens lave ambisjoner på dette området. For å stimulere offentlige virksomheter til å drive fram mer innovasjon gjennom sine anskaffelser vil disse medlemmer derfor opprette en risikoavlastningsordning. Ordningen bør fokusere på store samfunnsutfordringer og åpne for konkurranse, og vil kunne støtte offentlige virksomheter som vil drive særlig innovative innkjøp. Den vil særlig være aktuell i forbindelse med temaer som klima og miljø, helse, utdanning og transport.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til en slik ordning.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Komiteen viser til at reiselivet er en næring i vekst som skaper arbeidsplasser over hele landet. Komiteen mener vi må legge til rette for et reiseliv som skaper trygge norske arbeidsplasser, bygger opp under norsk eierskap og er mest mulig bærekraftig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at reiselivsnæringen har stor betydning for sysselsetting over hele landet og er en av de raskest voksende næringene globalt. Disse medlemmer vil legge bedre til rette for flere helårs arbeidsplasser innen norsk reiseliv og en bærekraftig reiselivsnæring.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen i flere runder har foreslått økt merverdiavgift for reiselivet, og med kort varsel. På to år ble merverdiavgiften foreslått økt med 50 pst. Dette vitner om en politikk som gir lite forutsigbarhet og svekker norsk reiselivs konkurransekraft, noe som bl.a. rammer små og mellomstore bedrifter i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at turistnæringen flere steder i landet har kapasitetsutfordringer, og dermed høye priser for leiebiler, spesielt i høysesongen. Spesielt rammer dette turistnæringen i distriktene. Disse medlemmer har merket seg at NHO begrunner dette med endringene i skatteregler for leiebiler som kom i 2015. NHO foreslår på denne bakgrunn at det er nødvendig å gjøre visse justeringer i skattereglene for leiebiler, og beregninger fra analyseselskapet Menon viser at de foreslåtte endringene i fradragsregelverket vil kunne gi 69 mill. kroner i økt verdiskaping og 30 mill. kroner i økt merverdiinntjening.

Disse medlemmer mener regjeringen må se nærmere på denne problemstillingen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer som legger til rette for at tilbudet av leiebiler i høysesongen kan møte den stadig voksende etterspørselen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det ble fremmet forslag om å bevilge 20 mill. kroner ekstra til reiselivssatsingen i Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der merverdiavgiften for reiselivet er foreslått senket.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å redusere bevilgningen med 16,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Forum for Miljøteknologi i budsjetthøringen argumenterte med at det er potensial for utslippsreduksjoner i industrien på minst en million CO2-ekvivalenter som kan realiseres ved en forsterkning av denne typen ordninger. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at det i sterkere grad legges til rette for at det utvikles, testes og implementeres ny teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet. Det offentlige må i større grad bidra til å avlaste risiko ved å utvikle og implementere ny miljøteknologi. Disse medlemmer mener dette vil være avgjørende for om man får kuttet tilstrekkelig med klimagassutslipp til å begrense de farlige klimaendringene, samtidig som det vil kunne styrke norske bedrifters konkurransefortrinn i å utvikle miljøvennlig teknologi.

Disse medlemmer mener at det må legges bedre til rette for at det kan utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftfull styrking av miljøteknologiordningen med 250 mill. kroner ekstra på neste års budsjett. Disse medlemmer vil inkludere i ordningen en målrettet satsing på havbasert fornybar energi, og ser det som viktig at ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor miljøteknologiordningen ble foreslått styrket med 300 mill. kroner.

Post 77 Tilskudd til pre-såkornfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å opprette et akseleratorprogram der investeringer i pre-såkornfasen fra private investorer utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det derfor foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 50 mill. kroner.

2.4.24 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Postene 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

2.4.25 Kap. 2426 Siva SF

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteen viser til at det i enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om oppgaveoverføring og regionreform legges opp til å flytte oppgaver fra Siva til fylkeskommunene innen 1. januar 2020. I oppgavemeldingen, Meld. St. 6 (2018–2019) legges det opp til at oppdragsgiveransvaret for Næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet skal flyttes fra staten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør klargjøres hvilke økonomiske konsekvenser flyttingene har for henholdsvis Siva og de nye fylkene.

Disse medlemmer merker seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti igjen svekker Siva SFs økonomiske evne til å bidra til vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener flertallet over år har redusert i virkemiddelapparatets evne til å bygge opp under vekst, nyskaping og omstilling – dette til tross for at situasjonen burde tilsagt en betydelig styrking.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til satsingen på Katapult, men mener at satsingen bør dimensjoneres opp for å legge til rette for mer aktivitet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner.

2.4.26 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at eksportkredittordningen er en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, noe komiteen ser på som viktig for å sikre norske eksportører konkurransedyktig eksportfinansiering.

Komiteen er kjent med at Eksportkreditt Norge har som eneste formål å forvalte eksportkredittordningen. Komiteen merker seg at situasjonen innen petroleumsrelaterte næringer har påvirket Eksportkreditt Norges forvaltning av ordningen, og at selskapet har arbeidet mye med å følge opp den utestående porteføljen for å sikre statens samlede verdier. Komiteen ser det som positivt at Eksportkreditt Norge, sammen med GIEK, arbeider med å bedre kjennskapen til det norske eksportfinansieringstilbudet blant norske eksportører, og at det også jobbes opp mot fastlandsnæringene og små og mellomstore bedrifter.

Komiteen er tilfreds med at evalueringen som er gjort av Eksportkreditt Norge og GIEK, viser at den norske eksportkredittordningen bidrar vesentlig til økt eksport og virker som et supplement til det private markedet gjennom å utvide tilbudet av lån. Det er også positivt at evalueringen viser at Eksportkreditt Norge tilbyr konkurransedyktig, tilgjengelig eksportfinansiering for bedriftene som kvalifiserer til bruk av ordningen, og på den måten styrker konkurransekraften til norske eksportbedrifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge og verden må gjennom et stort skifte fra oljeavhengighet til andre næringer. Virkemiddelapparatet i næringslivet bør nå gjennomgås fullstendig for å sikre at omstillingen går raskest mulig, hvor satsingene legges inn på de næringene vi vet vi trenger mer av.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge føringer for eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekter innenfor fornybar energi og andre næringer prioriteres foran støtte til olje- og gassprosjekter.»

2.4.27 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

Komiteen viser til at Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) fremmer norsk eksport og investeringer ved å stille sikkerhet for lån, investeringer eller produktleveranser på vegne av den norske stat. Komiteen har merket seg at GIEKs nye garantier i 2017 utløste eksportkontrakter for 21,5 mrd. kroner. Komiteen ser det som viktig at det norske systemet for eksportfinansiering, herunder garantiene fra GIEK, er tilpasset norske eksportbedrifters og utenlandske kjøperes behov. Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 gjennomførte en ekstern evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge, som viser at eksportfinansieringssystemet fungerer godt både for kunder, banker og eksportører.

Komiteen er kjent med at en betydelig del av GIEKs portefølje består av garantier som er knyttet opp mot olje, gass og maritime næringer, og at risikoen i porteføljen har økt betraktelig de siste årene på grunn av situasjonen innen petroleumsrelaterte næringer. Komiteen merker seg at en stor andel av GIEKs kunder innenfor disse næringene har hatt behov for endringer i lånebetingelser og avdragsutsettelser, og at det har vært gjennomført flere store restruktureringer av porteføljen. Komiteen ser det som positivt at GIEK har tatt en aktiv rolle for å finne bærekraftige løsninger og sikre statens verdier. Komiteen merker seg at departementet beskriver situasjonen i GIEK som fortsatt utfordrende, med krevende markedsforhold innenfor olje, gass og maritim sektor. Komiteen ser det også som positivt at GIEK arbeider med å øke spredningen i porteføljen, og at det nå skal jobbes mer med å gjøre ordningene kjent for små og mellomstore bedrifter. Komiteen viser i den forbindelse til rapporten som nylig er utarbeidet på bestilling av GIEK og Eksportkreditt Norge, og som kartlegger eksportfinansieringstilbudet i 19 land. Rapporten peker på at det internasjonalt satses mer på eksportfinansiering til små og mellomstore bedrifter, og at 13 av 19 land har et eget tilbud til disse bedriftene. Komiteen ser det som viktig at vi også videreutvikler det norske eksportfinansieringssystemet for å sikre konkurransedyktige betingelser for norske eksportbedrifter.

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2018–2019)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

404 350 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 934 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

70 966 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

519 000 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

16 800 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

15 000 000

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

864 000

Sum utgifter rammeområde 10

1 039 814 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter

103 000

5

Saksbehandlingsgebyr

18 189 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 598 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

23 890 000

Netto rammeområde 10

1 015 924 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

    kap. 917 post 21

    kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 919 post 60 med 80 pst. av tilsvarende merinntekter under kap. 3917 post 13.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til kr 1 028 424 000.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringens budsjettforslag for 2019 skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, der omstilling, økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser er i fokus. Disse medlemmer peker på at fiskeri- og havbruksnæringene er blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge, og har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer støtter regjeringens ambisjoner om å gjøre Norge til en ledende havnasjon, slik det er beskrevet i havstrategien Ny vekst, stolt historie (2017), og i stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken (2017).

Disse medlemmer viser til at Norge er verdens nest største sjømateksportør, og at nesten 60 pst. av den norske sjømateksporten går til EU. Disse medlemmer mener at norsk sjømateksport har stort potensial, og er tilfredse med regjeringens arbeid for å øke markedsadgangen for norsk sjømat – ikke minst i EU. Disse medlemmer er fornøyde med regjeringens innsats for å få en avtale med Storbritannia etter Brexit som er minst like god som den vi har i dag.

Disse medlemmer understreker viktigheten av mer verdiskaping fra havet og kysten. Økosystemene i havet og langs kysten står overfor utfordringer grunnet klimaendringer og forurensning. De høye ambisjonene for norske havnæringer fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om havets helse styrkes og effektiviseres. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om at 30 mill. kroner skal gå til formål som styrker kunnskapen om havets helse, og at nye metoder utvikles for å undersøke tilstanden i havet mer effektivt.

Disse medlemmer viser til forskningstoktet til Antarktis som skal gjennomføres vinteren 2018–2019. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill, og kunnskapen om krillens betydning for økosystemene i Antarktis. Disse medlemmer understreker at Norge som storkrillaktør i Antarktis også har et forvalteransvar for krillbestanden, og støtter regjeringens forslag om å bevilge 37,5 mill. kroner til forskningstoktet.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets målsetting er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet må det satses i hele den marine verdikjeden. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir, for å sikre økt verdiskaping og mer sysselsetting. Disse medlemmer peker på at sjømatnæringen har vært blant de virkelig store vekstnæringene i norsk økonomi de siste årene, men at potensialet er enda større. Disse medlemmer ser det som viktig at vi bearbeider mer fisk her i landet. Når stadig mer fisk eksporteres ubearbeidet ut av landet, går det ut over arbeidsplasser på land, og vi mister muligheten til økt verdiskaping.

Disse medlemmer mener det må investeres mer i utvikling og innovasjon for økt lønnsomhet i fiskeindustrien. Vi vil ha en egen satsing på hvitfisknæringen gjennom en egen industristrategi. Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet som sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs kysten. Disse medlemmer vil også reversere kuttene regjeringen foreslår inn mot velferdstasjonene for fiskerne, og satse på tiltaket Sett sjøbein som en viktig arena for rekruttering.

Næringslivet må ha stabile og langsiktige rammevilkår for å kunne investere for fremtiden, og dette gjelder ikke minst sjømatnæringen. Disse medlemmer peker på at for å bevare driftsgrunnlaget til evig tid er det aller viktigste vi kan gjøre, å ta vare på havet gjennom bærekraftig forvaltning og å sikre at vi har rene hav. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tar til orde for et verdiskapingsprogram for havet, som skal gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er å gi bedrifter innen disse næringene en dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig. Disse medlemmer vil opprette forskningssentre for havet og kysten, som en ordning søknadsbasert ordning etter modell av SFI og FME. Disse medlemmer mener Norge bør ha som ambisjon å være et internasjonalt knutepunkt for innhenting av kunnskap og overvåking av havets helsetilstand.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov for en målrettet satsing innenfor både grønn og blå sektor. Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen er avhengig av god infrastruktur rundt om i landet, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det satses betydelig på fiskerihavner og annen infrastruktur langs kysten.

Disse medlemmer mener Norge har mulighet til å utvikle en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten, og bidra til å løse den globale utfordringen med økt tilgang på proteinrik mat. Disse medlemmer vil styrke forskningen på fiskehelse gjennom Veterinærinstituttet.

3.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener fiskeri- og oppdrettsnæringen har et stort potensial for ytterligere vekst. Disse medlemmer er bekymret for det store kapitalbehovet som finnes i fiskerinæringen, og mener det må legges bedre til rette for ungdom som vil inn i næringen. Disse medlemmer ser positivt på at det har vært vekst i oppdrettsnæringen.

Det vil være nødvendig å sikre kommunene en større del av verdiskapingen fra oppdrett enn tilfellet er i dag, og med større forutsigbarhet, gjennom innføring av en produksjons eller arealavgift.

Disse medlemmers satsing på fiskeri dekker en rekke politikkområder, som skatt og avgift, økt satsing på infrastruktur og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag om forenklinger.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår målrettede kutt i nærings- og velferdstiltak for fiskeri. Senterpartiet ønsker å satse fremfor å kutte i denne typen tiltak.

Disse medlemmer foreslår også en særlig innsats for fornyelse av sjarkflåten samt bidra til nyinvesteringer og automatisering i fiskeindustrien.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Fiskeri er et av svarene på hva Norge skal leve av i fremtiden. Riktig forvaltet kan fiskeri og havbruk være en fornybar næring som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i evig tid. Derfor må vi sørge for at ressursene forvaltes bærekraftig og kommer fellesskapet og lokalsamfunnene til gode. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har levert forslag om å grunnlovsfeste disse prinsippene. Dette vil være et viktig grep for å sikre at fiskeri kan bli en næring som kan komme alle til gode i generasjonene etter oss.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en serie støtteordninger for fiskere og redusert støtten til kommunale fiskerihavnprosjekt. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre hender og flyttes sørover. Taket for fiskekvoter er hevet, og den forrige fiskeriministeren forsøkte å avvikle pliktsystemet på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere. I år foreslår regjeringen drastiske kutt i føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte og landindustri. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i høst har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall blir behandlet som en ressurs.

3.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som har stor betydning både for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge. Dette medlem mener det er gledelig at fiskeriforvaltningen som har vært ført under skiftende regjeringer, har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem viser til at havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, sikre at aktive norske fiskere bosatt i kystkommuner har eierskap til fiskefartøy med tilhørende kvoter, og ivareta prinsippet om at fiskersiden har siste ord ved fastsettelse av pris på fangst. Dette medlem mener kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning.

Dette medlem mener videre at det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge, og viser til at frakt av fersk fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene.

Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten, og næringen gir viktige distriktsarbeidsplasser. Dette medlem viser til at det nå er satt ned et utvalg som skal vurdere beskatningen av havbruk, og understreker at det er av stor betydning for Kristelig Folkeparti at en betydelig del av skatteprovenyet beholdes av vertskommunene.

Dette medlem viser til at bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne, og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling.

Dette medlem mener at potensialet fra havet er større enn bare fiskeri og havbruk, og mener det ligger store verdier i høsting av et større spekter av ressurser i havet. Dette medlem mener det alltid må ligge et føre-var-prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning, og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og at det der foreslås å øke føringstilskuddet med 16,8 mill. kroner. Føringstilskuddet er et tilskudd til frakt av fersk fisk og skalldyr fra områder med dårlig mottakskapasitet fram til foredlingsanlegg, og er viktig for å sikre akseptable leveranseforhold for de minste kystfartøyene.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

3.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

404 350

404 350 (0)

404 350 (0)

402 350 (-2 000)

409 350 (+5 000)

919

Diverse fiskeriformål

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

0

0 (0)

2 200 (+2 200)

0 (0)

2 200 (+2 200)

71

Tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

2 200 (+2 200)

0 (0)

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

0

2 500 (+2 500)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

72

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

2 300 (+2 300)

2 100 (+2 100)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

16 800

26 800 (+10 000)

64 600 (+47 800)

36 800 (+20 000)

52 800 (+36 000)

Sum utgifter

1 039 814

1 052 314 (+12 500)

1 089 814 (+50 000)

1 062 314 (+22 500)

1 085 114 (+45 300)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

23 890

23 890 (0)

23 890 (0)

23 890 (0)

23 890 (0)

Sum netto

1 015 924

1 028 424 (+12 500)

1 065 924 (+50 000)

1 038 424 (+22 500)

1 061 224 (+45 300)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å styrke de ulike miljøene som forsker på bedre fiskehelse og velferd i havbruksnæringen. Disse medlemmer har derfor foreslått å øke de frie forskningsmidlene til Veterinærinstituttet. Eksempler på satsingsområder kan være i samarbeid med Barentswatch å videreutvikle verktøy basert på de store datamengdene som industrien produserer, utvikle ny teknologi for å spore arvestoff fra bakterier, spore virus i vannmiljø for å få bedre kontroll på smittestoff, og utvikle mer effektive diagnostikkmetoder for å teste smittestoff.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 15 mill. kroner til forskningssentre for havet, kysten og fjordene som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning langs hele kysten. Disse medlemmer viser også til at det foreslås 5 mill. kroner til prosjektmidler til utvikling og etablering av Blått kompetansesenter i Sør, som er et av Havforskningsinstituttets regionale blå kompetansesentre ved Flødevigen ved Arendal i Sør, i likhet med Austevoll og Matre i Vest, Frøya i Midt-Norge og Senja i Nord. Her inngår forsknings- og undervisningsmiljøene i samarbeid med annen forvaltning og næringsliv og utvikler ny kunnskap og skaper nye marine arbeidsplasser. Disse medlemmer vil spesielt fremheve behovet for mer kunnskap om kysten og fjordene, samt nye arter, fiskevelferd, fôr og atferd.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Komiteen har også merket seg at antall årsverk brukt på de ulike virksomhetsområdene har endret seg fra 2010 og fram til 2017.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte byråkrati gjennom at posten er foreslått redusert med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer vil sette av 2 mill. kroner til en tilsynskampanje for kontroll av det såkalte turistfisket. Disse medlemmer frykter at det foregår et omfattende ulovlig fiske fordekt som turistfiske.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner for å styrke pilotprosjektet for grønn teknologi på oppdrett i Hardangerfjorden.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Komiteen viser til det nye systemet for vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett som trådte i kraft 15. oktober 2017. Komiteen merker seg at det ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilget 2 864,4 mill. kroner på denne posten, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Komiteen viser til at bevilgningen skal fordeles som tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, erstatninger, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å kutte tilskudd til velferdsstasjoner samt tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) – Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, der et samlet Storting gikk inn for opprettelse av et havbruksfond. Stortinget slo også fast betydningen av forutsigbare og langsiktige inntekter til kommunene for å sikre fremtidig areal til havbruksmeldingen. Havbruksfondet ble opprettet 1. januar 2016. 80 pst. av innbetalinger fra kapasitetsvekst og nye konsesjoner skal tilfalle fondet. Fordelingsnøkkelen for disse er 70 pst. til kommunene og 10 pst. til fylkeskommunene. 20 pst. tilfaller staten. Komiteen merker seg at det i 2018 har blitt bevilget 3 148 mill. kroner til kommunene og fylkeskommunene fra Havbruksfondet, og at det for 2019 foreslås 519 mill. kroner til fordeling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019), på bestilling fra Stortinget, har igangsatt arbeidet med en NOU for å vurdere den totale beskatningen av havbruksnæringen. Disse medlemmer reagerer på at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets klare anbefaling om å balansere nærings- og finansinteressene. Mandatet, sammensetningen av utvalget og forumet for Havbruksskatteutvalget er dominert av en finans og akademisk tilnærming og ingen representasjon fra produksjonsleddet. Disse medlemmene mener dette er svært uheldig. Det var en klar forutsetning fra Stortinget å få en offentlig utredning som belyste sammenhengen mellom ulike beskatninger og konsekvenser for en konkurranseutsatt næring, basert på biologi og hva som fremmer mer verdiskaping og sysselsetting i Norge. Disse medlemmene mener regjeringen bidrar til å svekke legitimiteten til utredningen, og ber den snarest rette dette opp i mandat og sammensetting av utvalg og forum.

Post 71 Velferdsstasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til velferdsstasjoner for fiskere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) kutter i støtten til velferdsstasjoner for fiskere. Disse medlemmer støtter ikke dette og ser det som viktig å opprettholde et godt velferdstilbud for fiskere langs kysten. Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjetter, der det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner til dette tiltaket.

Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre et tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, og der det foreslås 2,3 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen skiller seg ut som en av de mest ulykkesutsatte næringene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett 2,1 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 2,5 mill. kroner til tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette i forhandlingene med regjeringen.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til statsbudsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil legge til rette for mer norsk bearbeiding av fisk for å øke verdiskapingen og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens store kutt i bevilgingen som bl.a. finansierer selfangst og føringstilskuddet.

Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet, som bl.a. sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en økt satsing på fiskeindustrien med et løft for forskning, utvikling og innovasjon. Målet er å gjøre det lønnsomt for industrien å bearbeide mer fisk langs kysten av Norge og mindre attraktivt å sende fisken ut av landet for videreforedling. Dette vil øke verdiskapingen og gi flere viktige arbeidsplasser langs kysten. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen på denne posten med 47,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 36 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. 10 mill. kroner av dette beløpet skal gå til å etablere et verdiskapingsprogram for fiskeriene. Formålet med programmet er å bidra til utvikling av flere kvalitetsprodukter, økt verdiskaping og mer bearbeiding av fisk på land i Norge.

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 11.

I

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2018–2019)

Utgifter

Landbruks- og matdepartementet

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

161 414 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 836 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 720 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

289 000

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

97 976 000

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 349 848 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 398 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

227 909 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

32 500 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

1 305 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

7 068 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

29 059 000

1140

Høstbare viltressurser

1

Driftsutgifter

16 000 000

21

Spesielle driftsutgifter

22 000 000

23

Jegerprøve m.m., kan overføres

4 500 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

46 289 000

75

Organisasjoner – høstbare viltressurser

7 002 000

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

243 702 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 312 000

50

Arealressurskart

7 715 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

150 471 000

70

Tilskudd til fjellstuer

819 000

71

Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres

4 524 000

72

Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

452 000

73

Tilskudd til erstatninger mv. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

55 610 000

74

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

500 000

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

182 600 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

3 506 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

92 300 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

38 899 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

24 033 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

1 133 553 000

70

Markedsregulering, kan overføres

302 062 000

71

Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning

43 000 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

3 611 045 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

9 024 159 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

264 280 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 518 391 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

33 900 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

7 500 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

79 100 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

2 600 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 194 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 141 000

Sum utgifter rammeområde 11

18 895 681 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4100

Landbruks- og matdepartementet

1

Refusjoner m.m.

123 000

30

Husleie

948 000

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

198 704 000

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

5 874 000

4136

Kunnskapsutvikling m.m.

30

Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

18 081 000

4140

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

4 500 000

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

43 203 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

85

Markedsordningen for korn

50 000

Sum inntekter rammeområde 11

271 483 000

Netto rammeområde 11

18 624 198 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 1115 post 1

    kap. 4115 post 2

    kap. 1140 post 23

    kap. 4140 post 1

    kap. 1142 post 1

    kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger

107,8 mill. kroner

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

118,7 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 75 mill. kroner.

Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

VI

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan:

  • 1. avvikle NIBIO og Veterinærinstituttet sitt eierskap i Instrumenttjenesten AS, og at virksomhetene kan benytte inntektene fra salget.

  • 2. avvikle NIBIO sitt eierskap i Instidata AS, og at virksomheten kan benytte inntektene fra salget.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr. 18 632 098 000.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er fornøyde med regjeringens landbrukspolitikk, som har opprettholdt en differensiert bruksstruktur, og vil særlig peke på at bøndene med regjeringens politikk får mer frihet til å bestemme over egen eiendom og produksjon. Dette har resultert i økt matproduksjon og god inntektsutvikling for norske bønder. Disse medlemmer peker på at matproduksjonen aldri har vært høyere enn nå.

Disse medlemmer viser til at regjeringens landbrukspolitikk innebærer en forsterking av kanaliseringspolitikken med utstrakt beitebruk og dyrehold på små- og mellomstore bruk i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2019 skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, der omstilling, økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser er i fokus. Dette gjelder også i landbruks- og matpolitikken, der det legges til rette for et mer effektivt landbruk, økt konkurransekraft for norske jordbruksprodukter og innovasjon og nyskaping i hele sektoren.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning på 4,9 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2018. I hovedsak er dette en oppfølging av jordbruksavtalen. Disse medlemmer viser videre til at årets jordbruksoppgjør særlig styrket korn, frukt og grønnsaker, der det er et stort potensial for å øke norsk produksjon. Disse medlemmer merker seg også at hovedprioriteringene i budsjettforslaget er økt matproduksjon, midler til flytting av årsverk i Landbruksdirektoratet fra Oslo til Steinkjer og forskning på økt klimabidrag fra skogen.

Disse medlemmer understreker at utflyttingen av årsverk fra Landbruksdirektoratet til Steinkjer er et viktig bidrag til regjeringens innsats for å sikre god spredning av statlige arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer er tilfredse med regjeringens fortsatte satsing på infrastrukturtiltak i skogbruket, med formål om å styrke næringens lønnsomhet og konkurransekraft slik Jeløyaplattformen legger opp til. Disse medlemmer peker på at det har blitt bevilget rundt 760 mill. kroner til skogsveier og tømmerkaier siden 2014.

Disse medlemmer vil også trekke frem regjeringens forslag til en ordning som skal stimulere barn og unge til forståelse og bruk av utmarksressursene. Ordningen har en ramme på 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener denne ordningen vil være viktig for å rekruttere unge og nye jegere og slik opprettholde verdiskaping og sikre kunnskap om jakt.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha et sterkt og bærekraftig landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil øke verdiskapingen og matproduksjonen basert på norske ressurser i landbruket. Bærebjelkene som ligger i jordbruksavtalen – med importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene – har tjent oss godt og skal ligge fast. Disse medlemmer ser med bekymring på den utviklingen vi nå ser i landbruket, med økt sentralisering og overproduksjon innen flere produksjoner, bl.a. av egg og svinekjøtt. Disse medlemmer viser til at det norske landbruket i dag er mangfoldig, med en variert bruksstruktur og med landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil bevare og videreutvikle dette kjennetegnet ved norsk landbruk. Disse medlemmer vil også bygge videre på samvirkemodellen med markedsregulering og viser til at markedsbalansering over tid har kommet både bønder, næringsmiddelindustri og forbrukere til gode.

Disse medlemmer er av den oppfatning at økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innenfor jord- og skogbruk vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Disse medlemmer ser det som viktig å øke matproduksjonen basert på norske ressurser og vil legge til rette for at vi skal ha et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Samtidig ser vi at klimaendringene krever at vi ruster landbruket for tider med mer ekstremvær. De siste årene har vist hvor sårbar matproduksjonen vår er for klimaendringene. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet våren 2018 la fram en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser, hvor det særlig ble lagt vekt på investeringene som må gjøres på klimatilpasning de neste årene. Det haster med å komme i gang med dette viktige arbeidet, og disse medlemmer understreker betydningen av at satsing på grøfting, drenering, vannløp og tiltak mot mulige tørkeperioder trappes opp. Disse medlemmer viser til at den langvarige tørken og sviktende kornavlinger over store deler av Europa, også Norge, har vist hvor viktig det er at vi sikrer kornberedskapen. Stortinget har vedtatt at det skal etableres nasjonale beredskapslagre for korn, men så langt har ikke regjeringen valgt å følge opp dette, noe som er beklagelig. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge midler til beredskapslagre av matkorn og såkorn og en nyoppretting av lagre av grasfrø. Disse medlemmer påpeker at regjeringen må ta grep for å sikre nok frø både for den kommende våren og ikke minst opprette lagre for å sikre matproduksjonen i møte med uforutsigbare klimaendringer i framtiden.

Disse medlemmer ser det som viktig at Mattilsynet settes i stand til å utføre sine viktige samfunnsoppgaver, bl.a. knyttet til trygg mat, overvåking av smitterisiko for plante- og dyrehelse og å sikre god dyrevelferd. Dette er en av de største kvalitetene ved norsk landbruk, som vi må bygge videre på. Mattilsynet har også en viktig rolle å spille inn mot marin sektor. Disse medlemmer mener derfor at Mattilsynets budsjett må styrkes.

Disse medlemmer viser til at hestenæringen er en viktig, landsdekkende distriktsnæring som gir arbeidsplasser i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner for å styrke utvikling og omstilling i næringen.

Disse medlemmer viser til at Norge har store skogsområder som ikke utnyttes. Her ligger det et betydelig potensial for økt verdiskaping som samtidig bidrar til bedre bærekraft. En mer offensiv politikk for å ta i bruk mer av skogens ressurser er derfor både god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Skognæringens vilkår må være forutsigbare, og skogressursene må bli mer tilgjengelige for å brukes industrielt. Disse medlemmer foreslår en styrket satsing på skogplanting/planteforedling, forskning på bruk av skogressursene og å legge til rette for økt satsing på teknologi, utvikling og industriell anvendelse av skogen som råstoff.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger i front når det gjelder å utnytte biobaserte ressurser fra jord, skog og hav. Disse medlemmer vil legge til rette for en sterkere satsing på dette, blant annet ved å videreutvikle eksisterende kompetansemiljøer og ved å legge til rette for nye klynger av bedrifter og forskningsmiljøer. Disse medlemmer vil styrke norske kompetansemiljøer som ligger i front i utnyttelsen av biobaserte ressurser, og støtte forskning og innovasjon for utvikling av nye produkter og lønnsomme verdikjeder basert på bioråstoff.

4.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil satse aktivt på norsk landbruk. Disse medlemmer vil føre en politikk for å bygge opp virkemidlene i jordbrukspolitikken. Norsk matproduksjon er blant annet viktig for verdiskaping og arbeidsplasser, for beredskapen og for matvaresikkerheten.

Disse medlemmer er bekymret for den gradvise demonteringen og liberaliseringen av jordbrukspolitikken som har pågått siden 2014.

Disse medlemmer vil føre en politikk for økt matproduksjon og økt verdiskaping både i landbruket og i tilhørende industri. Skal man nå disse målene, må bondens inntektsmuligheter bedres. Det gjøres gjennom et sterkt tollvern, effektive virkemidler for markedsbalansering, mer forskning og jordbruksoppgjør som sikrer optimisme i og rekruttering til næringen.

Disse medlemmer mener tørken sommeren 2018 viser behovet for å styrke matvareberedskapen i Norge. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke satsinger for å bedre økonomien i jordbruket samt styrke beredskapen.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser. Dette medlem mener det er på tide å starte arbeidet med å kartlegge matjord som ligger brakk, for å øke selvforsyningen og redusere sårbarheten.

Dette medlem viser til at den alvorlige tørkesommeren viser at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, som for eksempel klimarådgiving på gårdsnivå. Det trengs også mer forskning.

Dette medlem mener at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Derfor er det svært positivt at regjeringen nå legger fram et lovforslag om nedlegging av pelsdyrnæringen i Norge. Dette medlem mener derfor også det er viktig å styrke Mattilsynet.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor programmet for bioøkonomi styrkes og energiflisordningen gjeninnføres. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

4.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at jordbrukspolitikkens viktigste funksjon er å fastsette presise mål for jordbrukets samfunnsoppgaver og deretter utvikle og finansiere virkemidler som sikrer helhetlig og god målnåelse. Dette medlem mener at de viktigste målområdene er vern og forvaltning av jord, produksjonsomfang og matsikkerhet, inntekt og rekruttering, landbruk over hele landet, miljø og klima, mattrygghet og dyrevelferd, verdiskaping og sysselsetting, velfungerende og forbrukerrettede markeder, forskning og innovasjon. Dette medlem legger avgjørende vekt på at Norge skal ha en eiendomspolitikk og jordforvaltning som bygger på privat eiendomsrett og individuelt forvaltningsansvar, og som sikrer landets knappe jordbruksressurser på en langsiktig og bærekraftig måte, slik at også kommende generasjoner kan få dekket mest mulig av sitt behov for matvarer fra norsk matproduksjon.

Dette medlem viser til at endringer i klimaet kan innebære mer ekstremvær med større usikkerhet for avlinger og produktkvalitet. Det tilsier at en må øke beredskapen i matvarekjeden, og at det på kort sikt særlig gjelder å sikre tilgang til nok såkorn og andre såvarer av ønsket kvalitet. Dette medlem mener dette behovet bør bli ivaretatt allerede i jordbruksforhandlingene i 2019. Dette medlem mener at den langsiktige matvareberedskapen først og fremst er avhengig av at det løpende eksisterer et aktivt og bærekraftig landbruk over hele landet. Dette medlem imøteser regjeringens utredning om beredskapslagring av korn, og om hvordan dette eventuelt kan gjennomføres – enten som et nasjonalt tiltak eller i samarbeid med andre land.

Dette medlem mener at norsk jordbruk skal produsere de fôr- og matvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Dette medlem viser til at mulighetene for økt produksjon og verdiskaping er størst innenfor matkorn/fôrkorn, storfekjøtt og for en del grønnsaker og frukt. Dette medlem mener dette bør følges opp i jordbruksforhandlingene framover, og at det må legges til rette for at disse mulighetene skal kunne utnyttes. Dette medlem vil ha et aktivt og mangfoldig jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Dette medlem ønsker derfor å videreføre fraktordningene og geografi- og strukturdifferensierte virkemidler over jordbruksavtalen. Dette medlem viser til at brukene i Norge varierer mye både i størrelse og driftsvilkår. Dette medlem mener at næringsutøvere i alle produksjoner og på alle brukstyper skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og for å løfte inntektene i næringen mener dette medlem at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Dette medlem understreker at et velfungerende importvern er avgjørende for det norske prisnivået, og dette medlem vil ikke støtte forslag som ensidig svekker Norges rettigheter i WTO-avtalen. Dette medlem har merket seg at jordbrukets markedsprisinntekter har hatt en svak utvikling i flere år, og at tiltak for å redusere kostnadene i hele varekjeden derfor vil spille en stor rolle for inntektsutviklingen.

Dette medlem peker på at en velfungerende varekjede forutsetter at det er en viss styrkebalanse mellom leddene i varekjeden. Dette medlem er opptatt av at det er effektiv konkurranse i alle ledd i varekjeden, både i matindustrien og i handelen. Dette medlem vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalansen og produsentenes ansvar for å finansiere alle balanseringstiltak. Dette medlem ønsker derfor at produsentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen. Dette medlem viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri, og at primærlandbruket og matindustrien lever i et gjensidig avhengighetsforhold. Dette medlem understreker at importvernet og RÅK-ordningen er avgjørende for hele varekjeden.

Dette medlem er opptatt av at det skal være lite medisinbruk og god dyrevelferd i norsk husdyrhold, og peker på at det best kan sikres med dyktige produsenter, et tydelig regelverk og et tett og løpende samarbeid mellom næring, veterinærer og myndigheter. Dette medlem vil videre peke på at tilgang på veterinærhjelp er viktig for å sikre beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer og sikre dyrevelferd og god produksjonsøkonomi i alle deler av landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke veterinærdekningen i distrikter med liten dyretetthet ved at stimuleringstilskuddet i ordningen for kommunale veterinærtjenester økes med 45 mill. kroner.

Dette medlem viser til den unike dyre- og plantehelsen vi har i Norge. Dette medlem legger derfor stor vekt på at Mattilsynet og Veterinærinstituttet er velfungerende, og at disse tilføres nok ressurser til drift og overvåkning for å kunne sette inn tidlige tiltak når det er påkrevd. Dette medlem er derfor tilfreds med at bevilgningene til Mattilsynet er foreslått økt med 26 mill. kroner for 2019. I forbindelse med den ekstraordinære fôrimporten etter tørkesommeren 2018 ønsker dette medlem at det iverksettes et overvåkningsprogram for dyrehelse etter import av grovfôr fra land med smitterisiko. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 7,5 mill. kroner til et slikt program, og en forutsetning om at programmet følges opp med tilsvarende bevilgning i en treårsperiode fremover.

Dette medlem viser til at landbasert matproduksjon ikke kan foregå uten utslipp til luft og vann, og at norsk matproduksjon har relativt lave klimagassutslipp per produsert enhet sammenlignet med andre land. Dette medlem mener at også landbruket må bidra til reduksjoner av utslipp, og ber regjeringen sammen med jordbrukets avtaleparter om å utarbeide og gjennomføre langsiktige tiltak for å øke næringens miljømessige bærekraft. Mange klimatiltak er ikke alltid driftsøkonomisk lønnsomme, og dette medlem viser til at landbruket derfor har foreslått en klimafondsordning med skatteinsentiv for å øke investeringer som kan redusere klimagassutslippene. Dette medlem mener det er viktig at partene vurderer klimafond eller andre ordninger som kan gjøre det økonomisk mulig for jordbruket å foreta nødvendige klimatilpasninger. Dette medlem godtar ikke karbonlekkasje som en akseptabel måte å oppnå klimamål på. Dette medlem viser til at rask drenering av overflatevann kan dempe ulempene ved store nedbørsmengder, og ønsker at overflateprofilering blir inkludert i ordningen for tilskudd til drenering av jord med samme arealsats som drenering.

Dette medlem viser til at stiftelsen NORSØK på Tingvoll i Møre og Romsdal har en sentral funksjon i arbeidet med forskning, rådgivning og formidling av kunnskap innen fagområdene økologisk landbruk og matproduksjon, miljø, bærekraft og fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til NORSØK med 0,9 mill. kroner.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 1960-tallet. Allikevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen, vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem mener det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveier, kaier og jernbaneterminaler. Dette medlem mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder. Dette medlem mener bioøkonomi har et stort potensial i Norge, noe som kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 11 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

161 414

161 414 (0)

161 414 (0)

159 814 (-1 600)

161 414 (0)

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

97 976

97 976 (0)

97 976 (0)

117 976 (+20 000)

98 976 (+1 000)

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 349 848

1 349 848 (0)

1 364 848 (+15 000)

1 354 848 (+5 000)

1 364 848 (+15 000)

72

Dyrevelferdsprogram for pelsdyr

0

0 (0)

0 (0)

2 000 (+2 000)

0 (0)

73

Dyrehelseprogram

0

0 (0)

0 (0)

6 000 (+6 000)

0 (0)

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

227 909

227 909 (0)

237 909 (+10 000)

227 909 (0)

237 409 (+9 500)

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

32 500

39 500 (+7 000)

42 500 (+10 000)

37 500 (+5 000)

32 500 (0)

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

7 068

7 968 (+900)

7 968 (+900)

7 068 (0)

9 068 (+2 000)

73

Forskning og teknologiutvikling – skog/jord

0

0 (0)

12 000 (+12 000)

0 (0)

0 (0)

1142

Landbruksdirektoratet

60

Tilskudd til veterinærdekning

150 471

180 471 (+30 000)

180 471 (+30 000)

195 471 (+45 000)

150 471 (0)

75

Tilskudd til omstilling i hestenæringen

0

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

0 (0)

75

Tilskudd til klimarådgivning på gårder

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

77

Beredskapslagring av korn

0

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger

182 600

152 600 (-30 000)

152 600 (-30 000)

182 600 (0)

182 600 (0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

3 506

3 506 (0)

3 506

(0)

3 506 (0)

7 506 (+4 000)

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

92 300

92 300 (0)

92 300 (0)

92 300 (0)

75 300 (-17 000)

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak

38 899

38 899 (0)

43 899 (+5 000)

53 899 (+15 000)

54 899 (+16 000)

75

Klimatilpassing og beredskapslager matkorn, såkorn og grasfrø

0

0 (0)

35 000 (+35 000)

0 (0)

0 (0)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

1 133 553

1 133 553 (0)

1 133 553 (0)

1 163 553 (+30 000)

1 133 553 (0)

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 141

10 141 (0)

15 141 (+5 000)

15 141 (+5 000)

10 141 (0)

Sum utgifter

18 895 681

18 903 581 (+7 900)

19 008 581 (+112 900)

19 047 081 (+151 400)

18 946 181 (+50 500)

Inntekter (i tusen kroner)

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

198 704

198 704 (0)

198 704 (0)

193 704 (-5 000)

198 704 (0)

Sum inntekter

271 483

271 483 (0)

271 483 (0)

266 483 (-5 000)

271 483 (0)

Sum netto

18 624 198

18 632 098 (+7 900)

18 737 098 (+112 900)

18 780 598 (+156 400)

18 674 698 (+50 500)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i statsbudsjettet vises til forhandlingene med jordbrukets organisasjoner der det overordnede målet er å inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp fram mot 2030. Regjeringen varsler samtidig at det skal vurderes å innføre klimagassavgifter på jordbrukets utslipp som i dag ikke er ilagt avgifter. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget tidligere har slått fast at de biologiske prosessene ikke skal avgiftsbelegges. Disse medlemmer ber regjeringen legge dette til grunn for klimaforhandlingene med jordbruket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, påpeker at Stortinget i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen i Innst. 251 S (2016–2017) slo fast at klimakrav i jordbruket må gjennomføres på en slik måte at distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas.

Dette flertallet advarer mot å peke på redusert norsk matproduksjon som en klimaløsning. Mindre matproduksjon basert på norske ressurser over hele landet gjør oss mer sårbare i møte med klimaendringene og er feil vei å gå. Dersom redusert matproduksjon i tillegg erstattes med import fra land med høyere klimagassutslipp per produsert enhet, vil et slikt tiltak føre til høyere utslipp fra matproduksjonen globalt og gi motsatt klimaeffekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i saken om tillegg til Jordbruksoppgjøret 2018 som følge av tørken, jf. Innst. 21 S (2018–2019), hvor flertallet mente det var problematisk at regjeringen ikke la fram en modell for et klimafond for jordbruket, til tross for at et flertall ba om dette i Innst. 404 S (2017–2018).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har mottatt bekymringsmeldinger fra fagfolk knyttet til myndighetenes oppfølging av skrantesjuke. Bekymringene går på at det har blitt opprettholdt sauehold i sone 1 i Nordfjella, noe som øker risikoen for smittespredning betydelig, siden sauene som beiter her, blir tatt ned til lavlandsbeiter langt unna Nordfjella om høsten. Mulig smittespredning av skrantesjuke er en av de alvorligste truslene våre hjorteviltbestander har stått overfor, og stiller spørsmål om hvorvidt det ikke burde vært et beiteforbud i dette området noen år. Dette medlem mener at regjeringen i hvert fall burde lyttet til Mattilsynets råd om å stenge lokale saltsteinplasser. Om det ikke blir beiteforbud, er også lokal slakting og bruk av bare lokale besetninger viktige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at genteknologien er i rask endring. Det gir oss nye muligheter samtidig som det stiller oss overfor nye problemstillinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et eksempel er CRISPR, som gjør det mulig å gjøre endringer i genomet på en langt mer presis, enkel og billig måte enn tidligere. Det kan føre til at menneskeskapte organismer spres i økosystemer i et tempo og et omfang verden aldri før har vært vitne til. Det gir et behov for å se nærmere på muligheter og usikkerhetsaspekter ved ny genteknologi, samtidig som det må sees på alternative måter å regulere teknologien på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behovet for ny kunnskap kartlagt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er veldig bra for dyrevelferden at regjeringen nylig har sendt på høring et forslag til lov om å legge ned pelsdyrnæringen i Norge. Dette medlem vil uttrykke full støtte til at dette nå gjennomføres. Dette medlem vil støtte en modell som legger opp til rask avvikling kombinert med omstillingsmidler, og vil oppfordre til en effektiv behandling i departementet etter høringsrunden, slik at Stortinget kan få på plass et vedtak for nedleggelse i løpet av neste år.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget i sin helhet tilfaller Veterinærinstituttet, og understreker viktigheten av at instituttet holder et høyt nivå når det gjelder beredskap og forskning innen dyre- og fiskehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Komiteen merker seg at innsatsen mot skrantesyke hos hjortedyr (CWD) og antibiotikaresistens er høyt prioriterte områder. Komiteen merker seg videre at Veterinærinstituttet kontinuerlig arbeider for å videreutvikle kompetanse og metoder for å møte utfordringer for menneske- og dyrehelse knyttet til økt globalisering og klimaendringer.

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2017–2018) som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener komiteen at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2018, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 250 000 kroner.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, dette for å gi rom for en ekstraordinær innsats og tiltak mot antibiotikaresistens.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Komiteen viser til at Norge generelt har trygg mat og godt drikkevann, og at de fleste mataktørene følger reglene. Åpnere grenser og økt handel truer den gode plante- og dyrehelsen, og komiteen understreker viktigheten av at Mattilsynet kartlegger og overvåker smitte og sykdommer og sørger for at regelverket etterleves. Komiteen noterer seg at kampen mot lakselus og pankreassykdom fremdeles utgjør en utfordring, og at Mattilsynet vil prioritere arbeid med fiskevelferd. Komiteen noterer også at arbeidet mot skrantesyke (CWD), dyrevelferd hos gris samt forenkling og opprydding i regelverk skal vektlegges i 2019.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Mattilsynet har en viktig samfunnsoppgave med å sikre at maten vår er trygg. I tillegg har tilsynet viktige oppgaver knyttet til overvåking av plante- og dyrehelse, smitterisiko og sikrer god dyrevelferd for både husdyr og bløtdyr i marin sektor. Disse medlemmer understreker betydningen av at Mattilsynet tilføres tilstrekkelig ressurser for å gjennomføre disse viktige oppgavene på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 15 mill. kroner ekstra til Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 5 mill. kroner, dette for å dekke inn at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere avgiftene for næringsmiddelindustrien med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at midler til overvåkningsprogram for dyrehelse i forbindelse med tørken sommeren 2018 er lagt på kap. 1115 post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Mattilsynets arbeid for dyrevelferd i blant annet oppdrettsnæringen og svinenæringen med 10 mill. kroner. Det ble også bevilget 5 mill. kroner til å etablere et overvåkingsprogram for dyrehelse for å styrke arbeidet mot smittespredning av importert fôr.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 7,5 mill. kroner til et overvåkningsprogram for dyrehelse etter import av grovfôr fra land med smitterisiko sommeren 2018, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette forslaget i forhandlingene med regjeringen.

Post 72 Dyrevelferdsprogram for pelsdyr

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner til et dyrevelferdsprogram for pelsdyr. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har stanset tiltak for å bedre dyrevelferden i pelsdyrnæringen.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det er foreslått 6 mill. kroner til å gjennomføre et dyrehelseprogram for raskt å kunne avdekke sykdom som følge av den store importen av grovfôr i år fra land som Mattilsynet har frarådet å importere grovfôr fra.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 5 mill. kroner, dette gjennom å redusere gebyrer for næringsmiddelindustrien.

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget i sin helhet tilfaller Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Komiteen merker seg at mat- og planteproduksjon er det faglige feltet med mest aktivitet, der siktemålet er økt produksjon og høy kvalitet på produktene. Dette skal fortsatt ha høy prioritet i 2019. Komiteen understreker også viktigheten av innsatsen som NIBIO har lagt ned for å sikre nasjonal beredskap innen mattrygghet og plantehelse, og at dette fortsatt skal ha høy prioritet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det forventes at fusjonen av tre forskningsinstitutt i 2015 medfører faglige og økonomiske gevinster, og at departementet derfor foreslår at bevilgningen til NIBIO reduseres noe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg undrende til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til NIBIO. Disse medlemmer ser på NIBIO som en viktig kunnskapsleverandør som bidrar til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og innovasjon i verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Økt produksjon innen de biobaserte næringene vil være en viktig del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Disse medlemmer mener derfor det må satses mer, og ikke mindre, på NIBIO.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 10 mill. kroner til NIBIO.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det er foreslått prioritert 45 mill. kroner til landbruksforskning gjennom Forskningsrådet. Disse medlemmer mener økt forskningsinnsats er nødvendig for å nå målene om økt matproduksjon og reduserte klimagassutslipp per produsert enhet mat.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 9,5 mill. kroner til NIBIO.

Dette medlem mener det burde gjennomføres et arbeid for å kartlegge matjord som ikke er i bruk. Årets tørkesommer viste at denne jorda kan være svært viktig for å styrke beredskapen for matproduksjon her i landet. Vi vet at klimaendringene vil gi oss flere og større utfordringer med tørke og regn. Neste gang ekstremværet rammer, vil vi være bedre rustet til å møte det dersom oversikten over matjord som ikke er i bruk, allerede finnes. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til at NIBIO kan gjennomføre en slik kartlegging.

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal gå til organisasjoner, internasjonalt skogpolitisk samarbeid og NORSØK. Formålet med bevilgningen har vært å opprettholde aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor det landbruks- og matpolitiske satsingsområdet. Støtten går til organisasjoner på nasjonalt nivå som formidler kunnskap, interesse og positive holdninger til landbruks- og matsektoren. Innsendte årsmeldinger og revisorgodkjente regnskap har vært grunnlag for oppfølging og kontroll.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) varsler en gjennomgang av støtten til organisasjoner med tanke på en omlegging av ordningen fra 2020.

Flertallet understreker den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller, også innenfor landbruks- og matpolitikken. Flertallet ser det som viktig at de frivillige organisasjonene sikres mest mulig forutsigbarhet, og at det legges opp til en inkluderende og åpen prosess når organisasjonsstøtten nå skal gjennomgås.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner, som skal gå til matsentraler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den viktige jobben matsentralene gjør, både med å forebygge matsvinn og å hjelpe dem som har behov. Disse medlemmer støtter derfor vedtaket som ble gjort i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, om å foreslå en økt bevilgning på 7 mill. kroner til matsentraler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet som gjøres med å øke forståelsen og engasjementet for trygg mat, matkultur og tradisjoner. Geitmyra matkultursenter for barn har raskt oppnådd en økt entusiasme og et praktisk opplæringsopplegg for barn og skoleklasser. Tilbudet kan gi økt forståelse for hva som ligger bak matproduksjon, evne til å se praktiske sammenhenger fram til det gode måltidet og forståelse for god ernæring samt bidra til at barn og unge selv blir i stand til å lage mat med den positive selvfølelsen og selvstendigheten det gir.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett og foreslår at matkultur og barn skal bli en egen post på statsbudsjettet. I en tid hvor mat utgjør en viktig del av det offentlige ordskiftet, samtidig som det kan være krevende for unge å se hva som ligger bak et måltid fra jord og kyst til bord, er praktisk forståelse for matens opprinnelse og engasjement for matkultur desto viktigere. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 3 mill. kroner til matkultur og barn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at støtten til organisasjonene er blitt svekket hvert eneste år de siste fem årene. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der støtten foreslås økt med 5 mill. kroner. Disse medlemmer prioriterer ikke midler til NOAH – for dyrs rettigheter, men mener disse pengene skal fordeles til andre organisasjoner som jobber med å forbedre dyrevelferden.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og støtter den foreslåtte økningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at kompetansemiljøet på Tingvoll jobber for økt bruk av norsk ull for å øke verdiskapingen og for produksjon av kvalitetsprodukter. Flertallet mener at regjeringen sammen med næringslivet bør vurdere hvordan verdiskapingen fra norsk ull kan styrkes.

Flertallet forutsetter at forskning, utvikling og formidling av kunnskap om produksjon og forbruk av økologisk mat dekkes innenfor rammen, i tråd med merknader fra en samlet næringskomité i Innst. 8 S (2015–2016) s. 79 og Innst. 8 S (2017–2018) s. 62.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kroner.

4.4.7 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Komiteen meiner det er viktig å styrkje det nasjonale og internasjonale arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruk. Dei genetiske ressursane er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for auka matproduksjon og tilpassing til nye behov og utfordringar. Komiteen vil spesielt lyfte fram samarbeidet med dei andre nordiske landa om å sikre genressursar som stammar frå og er tilpassa jordbruket i Norden.

Komiteen merkar seg arbeidet med ulike miljøregister for å leggje til rette for berekraftig forvaltning av skogressursane, og at relevant offentleg miljø- og ressursinformasjon blir gjord tilgjengeleg for å styrkje konkurransekrafta til skog- og trenæringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å bedre kunnskapen om truede og sårbare arter, slik at man på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier. God kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser er nødvendig for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

4.4.8 Kap. 1140 Høstbare viltressurser

Komiteen viser til at ansvaret for forvaltningen av de høstbare viltressursene ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet våren 2018. Midlene omfatter utgifter til tiltak innen viltforvaltningen, og bevilgningene er finansiert ved avgifter knyttet til jakt og gebyr knyttet til jegerprøveeksamen.

Komiteen merker seg at grunnet økte avgifter er det ventet større inntekter til viltfondet i 2019. Komiteen ser det som positivt at bruken av midlene i Viltfondet skal drøftes med representanter for brukerinteressene.

4.4.9 Kap. 4140 Høstbare viltressurser

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteen merker seg at inntektene på posten skal dekke utgifter til den obligatoriske jegerprøven, og at eksamensgebyret som skal betales av alle jegere som går opp til jegerprøven, foreslås uendret på 300 kroner til neste år. Komiteen støtter dette.

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Komiteen viser til at Landbruksdirektoratet er et utøvende forvaltningsorgan som iverksetter landbruks- og matpolitikken, samtidig som det er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Komiteen er kjent med at Landbruksdirektoratet har kontor i Oslo og Alta, og at avdelingene i Oslo behandler de oppgavene Statens landbruksforvaltning (SLF) tidligere hadde ansvaret for, mens avdeling for reindrift ligger i Alta.

Komiteen har merket seg at regjeringens vedtak om å flytte 30 årsverk fra Oslo til Steinkjer har krevd mye ressurser fra direktoratet de siste årene, og viser til at enheten i Steinkjer skal være på plass innen oktober 2020. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at det bevilges 17 mill. kroner ekstra på neste års budsjett for å dekke kostnader til rekruttering, dobbel bemanning i kritiske roller, drift og leie av lokaler i Steinkjer, og at dette spesielt gjelder på fagområdene skogbruk, landbruks- og naturskadeerstatning og administrasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er glade for å se at regjeringens plan for utflytting av statlige arbeidsplasser realiseres, og at flyttingen av en rekke årsverk fra Landbruksdirektoratet til Steinkjer nå skyter fart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A) om tvangsreduksjon av en reinflokk. Disse medlemmer viser til at problemstillingen er varslet brakt inn for FNs menneskerettskomité. Disse medlemmer mener det vil være rett å avvente vurderingen fra FNs menneskerettskomité om saken før tvangstiltak eventuelt benyttes i saken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvente eventuell iverksettelse av tvangstiltak i saken om reintallsreduksjon (Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A)) til FNs menneskerettskomité har behandlet saken.»

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteen mener god veterinærdekning er viktig både for god dyrehelse og for mulighetene til å drive næringsvirksomhet med husdyrhold, jordbruk og matproduksjon i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget i forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om å øke bevilgningen til forsterket veterinærdekning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 45 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen bidra til at ordningen gjennomgås med sikte på bedre veterinærdekning framover.

Post 75 Tilskudd til omstilling i hestenæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hestenæringen gir arbeidsplasser og positiv aktivitet i hele landet. Dette er en næring som vi i betydelig grad også finner i distriktene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomgå ulike forhold ved, og eventuelt foreslå endringer i, rammevilkårene for hestenæringen. En slik sak må fremlegges for Stortinget i løpet av 2019.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke utviklingen av hestenæringen med 20 mill. kroner i 2019.

Post 75 Tilskudd til klimarådgivning på gårder

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til klimarådgivning på gårdsnivå med 20 mill. kroner.

Post 77 Beredskapslagring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt regjeringen legge fram en sak om etablering av nasjonale beredskapslagre for korn i løpet av 2019. Disse medlemmer ber regjeringen gjennomføre dette arbeidet så raskt som mulig, samtidig som det tas hensyn til at flertallet ved behandlingen av saken om årets tørke i jordbruket, jf. Innst. 21 S (2018–2019), mente at såkornberedskapen også burde styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 35 mill. kroner til beredskapslager på kap. 1149 post 75.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har gjort vedtak om etablering av beredskapslager av matkorn. Disse medlemmer mener det haster med å få beredskapslagring på plass.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det på posten foreslås bevilget 20 mill. kroner til etablering av beredskapslagring av matkorn og såkorn.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Komiteen er kjent med at klimaframskrivinger viser at Norge må regne med ekstremvær i årene som kommer, noe som kan gi flere og mer omfattende naturskader.

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, men at omfanget av naturulykker varierer fra år til år, noe som gjør at det knytter seg vesentlig usikkerhet til budsjetteringen for ordningen.

Komiteen understreker betydningen av at Landbruksdirektoratet sikrer rask og forsvarlig saksbehandling av krav om erstatning.

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Prognosen som er lagt til grunn for anslaget i Prop. 1 for 2019 for erstatninger etter naturskade, synes å være høy sammenlignet med hva som er blitt utbetalt over denne posten de siste årene. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 30 mill. kroner, noe disse medlemmer anser å være et realistisk anslag for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten med 30 mill. kroner i 2019, på grunn av nye prognoser for erstatninger etter naturskade.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at skogen og et aktivt skogbruk gir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, i tillegg til at det gir viktige klimagevinster. Komiteen vil derfor legge til rette for at en større del av det produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk. Komiteen viser til Stortingets behandling av Verdier i Vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017), der en samlet komité slo fast at skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge som må videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer i Norge, og videre:

«Komiteen vil understreke at råstoffet fra tre er utgangspunktet for flere verdikjeder, og kan brukes til blant annet å produsere papir, fôr, biogass, biodrivstoff, emballasje, mat, sement, isolasjon, lim, oljeapplikasjoner, helseapplikasjoner, jordforbedring og torrefiert pellets. Komiteen mener dette viser at Norge med vår store skogressurs har grunnlag for ny industri som kan møte behov i eksisterende og nye markeder. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette rammebetingelser som nettopp utløser noen av disse arbeidsplassene. Komiteen mener det blir viktig å legge til rette slik at treets ulike deler kan skape en så høy verdiskapning som mulig, og at treets mange unike muligheter må utnyttes til nye produkter og verdiskapning i det grønne skiftet».

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket på samme nivå som i 2018. Samtidig reduseres bevilgningene til klimatiltak i skog med 10 mill. kroner på neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at skogen har verdier ut over det å skape arbeidsplasser. Den er avgjørende for naturmangfoldet vårt, som leveområder for planter og dyr, sentral for binding av karbodioksid, beskyttelse mot klimatiske påkjenninger og viktig for rekreasjon, mosjon og opplevelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at all politikk for skognæringen må starte med det utgangspunktet, slik at man kan skape verdier og arbeidsplasser samtidig som man ivaretar de andre funksjonene skogen har.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å styrke skognæringen.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås redusert med 17 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge har betydelige skogressurser som gir store industrielle muligheter. Flertallet vil ha økt bruk og verdiskaping på norsk tre. Økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering med bruk av skogressursene krever også økt planting. Skogbruk er en viktig del av klimaløsningen, og en satsing på skog som klimatiltak er viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en styrket satsing på skogplanting og planteforedling med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre energiflisordningen og bevilge 33 mill. kroner til dette formålet. Denne ordningen, som ble avviklet i 2014, fungerte veldig godt som virkemiddel for å øke produksjonen av bioenergi i Norge. Dette medlem viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:9 (2017–2018) dokumenterer at energiflisordningen bidro til en vesentlig andel av produksjonen av norsk bioenergi i perioden fra 2009 til 2014. Dette medlem mener det trengs flere virkemidler for økt produksjon av bærekraftig biodrivstoff i årene som kommer, og mener en gjeninnføring av energiflisordningen kan bidra til dette, samtidig som det kan styrke skognæringen og treforedlingsindustrien.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en redusert bevilgning på 17 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket. Totalt, med gjeninnføringen av energiflisordningen og reduksjonen av miljøskadelige subsidier i skogbruket, økes dermed posten med 16 mill. kroner.

Post 75 Klimatilpassing og beredskapslager matkorn, såkorn og grasfrø

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget i sitt tidligere anmodningsvedtak har bedt regjeringen komme tilbake til en sak om beredskapslager for matkorn i 2019. Regjeringen arbeider med denne saken og vil følge opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at beredskapslager for såkorn allerede eksisterer, og at bevilgningene til dette blir bestemt i de årlige jordbruksoppgjørene. Disse medlemmer viser til at landbruks- og matministeren har signalisert at regjeringen skal vurdere en økning til formålet i forbindelse med neste års jordbruksoppgjør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet på Stortinget flere ganger har slått fast at det er behov for å etablere beredskapslagring av matkorn, senest i Innst. 112 S (2017–2018), og at det haster å komme i gang med dette viktige arbeidet. Disse medlemmer ser det som beklagelig at regjeringen så langt ikke har fulgt opp dette.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås økt bevilgning på 35 mill. kroner for å legge til rette for at det kan opprettes beredskapslager for grasfrø, og for en utvidelse av lagre for matkorn og såkorn.

4.4.13 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal gå til spesielle driftsutgifter, tilskudd til landbrukets utviklingsfond, markedsregulering, tilskudd til erstatninger, pristilskudd, direkte tilskudd, utviklingstiltak og velferdsordninger. Kap. 1150 og kap. 4150 om jordbruksavtalen er basert på at jordbruket har forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Ordningene under jordbruksavtalen er noen av de viktigste virkemidlene for å følge opp målene og retningslinjene i landbrukspolitikken.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 30 mill. kroner. Dette vil gi rom for å styrke satsingen på «Klimasmart landbruk» med 20 mill. kroner samt å sette midler til av en egen ordning for prosjekter for å utvikle fjellandbruket og det arktiske landbruket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør vurderes om de ulike tilskuddsordningene kan brukes til å stimulere til gode dyrevelferdstiltak ut over minstekravene. Dette medlem vil be regjeringen utrede hvordan det kan innføres incitamenter til bedret dyrevelferd i tilskuddsordningene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om man gjennom tilskuddsordningene kan innføre incitamenter for å bedre ivareta hensynet til god dyrevelferd.»

4.4.14 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteen viser til at bevilgningen skal brukes til markedsordningen for korn. Denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp på kornråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr. I jordbruksavtalen blir det regnet ut referansepriser for protein og fett som gir omtrent den samme råvareprisen for energien i disse varene som for norsk korn. Prognosen for verdensmarkedspris på protein tilsier at det ikke vil bli regnet prisutjevningsbeløp på protein til kraftfôr i 2019.

4.4.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal gå til tilskudd til utviklings- og investeringsfond, tilskudd til organisasjonsarbeid, kostnadssenkende og direkte tilskudd og velferdsordninger. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen blir de sentrale økonomiske virkemidlene drøftet, blant annet ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig og areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker at folk flest skal kunne jakte og fiske. Det er derfor viktig at det finnes områder hvor alle har tilgang, og at prisene ikke blir for høye. Disse medlemmer registrerer at Norges Jeger- og Fiskerforbund er helt tydelig på at det er viktig at vi også har felles eierskap til skogområder i Norge, slik at også folk uten store inntekter skal kunne ha muligheten til å utøve friluftsliv med jakt og fiske. Disse medlemmer mener regjeringens ideologiske skogsalg fra Statskog må stanses. Arronderingssalget av store felles eiendommer kan forhindre at det finnes noen felles områder for jakt og fiske hvor alle er garantert lik tilgang.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteen vektlegger også det viktige arbeidet fjellstyrene gjør med å legge til rette for aktivitetstilbud for allmennheten i statsallmenningene og gi tilgang til rimelig og godt tilrettelagt jakt og fiske.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative statsbudsjetter, hvor bevilgningen til fjellstyrene ble foreslått økt med 5 mill. kroner.

5. Oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak

I dette punktet behandler komiteen oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtakene under rammeområdene 9, 10 og 11.

5.1 Nærings- og fiskeridepartementet

I Prop. 1 S (2018–2019) kapittel 3 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet.

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2017–2018

43

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Nei

2017–2018

142

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Nei

2017–2018

151

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Ja

2017–2018

182

NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Ja

2017–2018

607

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Nei

2017–2018

766

Lov om god handelsskikk

Nei

2017–2018

767

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Nei

2017–2018

769

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Nei

2017–2018

770

Fiskeriregelverket på engelsk

Ja

2017–2018

1003

Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Ja

2016–2017

84

Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Nei

2016–2017

92

Romstrategi

Nei

2016–2017

93

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Nei

2016–2017

108 pkt. 35

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland

Nei

2016–2017

108 pkt. 37

Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge

Ja

2016–2017

115

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Ja

2016–2017

119

Ungdomsfiskeordningen

Ja

2016–2017

121

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017

123

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017

154

Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard

Nei

2016–2017

684

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Nei

2016–2017

690

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren

Nei

2016–2017

691

Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Nei

2016–2017

720

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Ja

2016–2017

762

Stortingsmelding om handelsnæringen

Nei

2016–2017

841

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene

Nei

2016–2017

857

Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Nei

2016–2017

951

Stortingsmelding om helseindustrien

Nei

2016–2017

1101

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Nei

2015–2016

219

Romstrategi

Nei

2015–2016

508

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Nei

2015–2106

568

Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Nei

2015–2016

571

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Nei

2015–2016

574

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Nei

2015–2016

575

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Nei

2015–2016

576

Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Nei

2014–2015

679

Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert

Ja

2013–2014

496

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Ja

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2018–2019) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak.

Komiteen viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen.

5.1.1 2017–2018 vedtak nr. 43. Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser at regjeringen kommer tilbake med oppfølging av anmodningsvedtaket.

5.1.2 2017–2018 vedtak nr. 142. Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser at regjeringen legger fram en stortingsmelding om kvotesystemet, som en oppfølging av Eidesen-utvalget, i løpet av våren 2019. Komiteen har merket seg at regjeringen varsler at det i meldingen også kommer forslag knyttet til pliktsystemet for torsketrålere.

5.1.3 2017–2018 vedtak nr. 151. Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp gjennom vedtaket i revidert statsbudsjett 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Komiteen slutter seg til dette, men vil be regjeringen rapportere om status for utredningen og prosjektet senest i revidert nasjonalbudsjett 2019.

5.1.4 2017–2018 vedtak nr. 182. NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at vedtaket er fulgt opp.

5.1.5 2017–2018 vedtak nr. 607. Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer regjeringens orientering om vedtaket og imøteser videre rapportering på hvordan åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler skal styrkes.

5.1.6 2017–2018 vedtak nr. 766. Lov om god handelsskikk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen problematiserer den tidsfristen som Stortinget har satt, og at oppdatert rapportering om saken vil komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Komiteen viser til at lov om god handelsskikk er utredet og har vært på høring.

Komiteen vil understreke at tidsfristen i vedtaket ligger fast, men registrerer at regjeringen har varslet at man ønsker mer tid. Komiteen mener det haster med å få frem en lovsak for Stortinget og mener en slik sak må fremmes i løpet av 2019, for behandling våren 2020.

5.1.7 2017–2018 vedtak nr. 767. Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg at arbeidet med å følge opp vedtaket er i gang. Komiteen vil peke på at også andre fagmiljøer enn Konkurransetilsynet bør kunne brukes i arbeidet. Komiteen har over tid registrert en viss motvilje i Konkurransetilsynet mot en ytterligere kontroll av dagligvaremarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at saken oversendes Stortinget innen utgangen av 2019.

5.1.8 2017–2018 vedtak nr. 769. Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen peker på behovet for at oppfølgingen av vedtaket blir iverksatt.

5.1.9 2017–2018 vedtak nr. 770. Fiskeriregelverket på engelsk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at regjeringen har vurdert å gjøre fiskeriregelverket tilgjengelig på engelsk. Komiteen registrerer at det vurderes slik at fordelene ved dette ikke kan forsvare kostnadene ved å gjøre det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at regjeringen vurderer det slik at det ikke er hensiktsmessig å sørge for at fiskeriregelverket er tilgjengelig på engelsk ut ifra en kost/nytte-vurdering. Disse medlemmer mener det er vanskelig å vite hvordan utenlandske fiskere skal kunne sette seg inn i norsk fiskeriregelverk dersom dette kun er tilgjengelig på norsk.

5.1.10 2017–2018 vedtak nr. 1003. Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen i sin vurdering har tatt utgangspunkt i betingelsene i tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk som var gjeldende da fartsområdeutvalget vurderte saken. Komiteen vil understreke at en politikkendring i dag må ta utgangspunkt i både det regelverket og de faktiske forhold som gjelder i dag. Komiteen registrerer at det med dagens rammevilkår ikke foreligger noen besparelse for Color Line å flytte de to skipene som går mellom Oslo og Kiel fra NOR til NIS.

Komiteen støtter ikke en forskriftsendring som åpner for at Color Line kan registrere sine ferger mellom Oslo og Kiel i NIS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det er enighet om ikke å endre fartsområdeforskriften for utenriksferger.

5.1.11 2016–2017 vedtak nr. 84. Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerheten og kystberedskap, og ser det som viktig at den kommer til behandling før sommeren 2019.

5.1.12 2016–2017 Vedtak nr. 92. Romstrategi

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg at romstrategien er planlagt lagt frem våren 2019. Komiteen viser til at det er stor politisk interesse rundt romfartspolitikk, og vil understreke betydningen av at en forutsigbar og stabil romfartspolitikk er forankret i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at den varslede strategien må legges frem for Stortinget i form av en stortingsmelding.

5.1.13 2016–2017 vedtak nr. 93. Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 92 (2016-2017).

5.1.14 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 35. Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at det arbeides med å følge opp vedtaket.

5.1.15 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 37. Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at spørsmålet er utredet, men at det foreløpig ikke er foreslått tiltak for å bedre kapitaltilgangen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener på den bakgrunn at vedtaket ikke skal anses som fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig at regjeringen raskt kommer med forslag om oppfølging av NOU 2018:5 Kapital i omstillingens tid.

5.1.16 2016–2017 vedtak nr. 115. Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg omtalen av vedtaket.

5.1.17 2016–2017 vedtak nr. 119. Ungdomsfiskeordningen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 571 (2015–2016). Komiteen mener vedtaket ikke kan utkvitteres, men finner det naturlig at vedtaket vil bli håndtert i strategi for å styrke rekruttering til fiskerinæringen.

5.1.18 2016–2017 vurdering nr. 121. Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).

5.1.19 2016–2017 vedtak nr. 123. Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak 857 (2016–2017).

5.1.20 2016–2017 vedtak nr. 154. Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen jobber med å følge opp vedtaket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber om at regjeringen fremmer sak for Stortinget på egnet måte.

5.1.21 2016–2017 vedtak nr. 684. Handlingsplan for kvinnelige gründere

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen jobber med en handlingsplan for kvinnelige gründere med sikte på å legge den frem i 2019.

5.1.22 2016–2017 vedtak nr. 690. Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 684 (20162017).

5.1.23 2016–2017 vedtak nr. 691. Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 684 (2016–2017), men vil påpeke at vedtaket omfatter begge kjønn.

5.1.24 2016–2017 vedtak nr. 720. Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at Stortinget har bedt om en egen strategi. Regjeringen har valgt å omtale saken i statsbudsjettet samt varsle at temaet vil omtales i strategien for kultur og reiseliv. Komiteen mener det vil være naturlig å vurdere om vedtaket er fulgt opp når strategien for kultur og reiseliv er lagt frem.

5.1.25 2016–2017 vedtak nr. 762 Stortingsmelding om handelsnæringen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen nylig har lagt frem Meld St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett.

5.1.26 2016–2017 vedtak nr. 841. Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

5.1.27 2016–2017 vedtak nr. 857. Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at Stortinget har gjort flere vedtak om dette. Komiteen har merket seg regjeringens rapportering om saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det har tatt lang tid siden første vedtak om saken ble gjort, og understreker behovet for at regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av saken.

5.1.28 2016–2017 vedtak nr. 951. Stortingsmelding om helseindustrien

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser en stortingsmelding om helseindustrien og registrerer at den ventes lagt frem for Stortinget vinteren 2019.

5.1.29 2016–2017 vedtak nr. 1101. Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer at oppdraget nå er lagt ut på anbud. Komiteen registrerer videre at dette har tatt lang tid, men at arbeidet skal være ferdig til 31. mai 2019. Komiteen vil understreke at involvering av partene i arbeidet blir reelt.

5.1.30 2015–2016 vedtak nr. 219 Romstrategi

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 92 (2016–2017).

5.1.31 2015–2016 vedtak nr. 508. Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser en tiltaksplan i løpet av 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av representantforslag om å sikre Veterinærinstituttets avdelinger innen grønn sektor og havbruk i Nord-Norge, jf. Dokument 8:132 S (2014–2015), Innst. 110 S (2015–2016). Stortinget gjorde følgende flertallsvedtak ved behandling av saken 8. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Veterinærinstituttets kompetanse og virksomhet innen grønn sektor og havbruk i henholdsvis Tromsø og Harstad videreføres.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at egenandelene ved obduserte dyr har et nivå som sikrer det antall obduksjoner som trengs for å ivareta og styrke kunnskapen om dyrehelse.»

Disse medlemmer viser til at det ikke har vært en styrking av miljøet i Tromsø i løpet av disse årene slik forutsatt av Stortinget. Det er fortsatt tre ansatte i dag, som det var i 2015. Stortinget forutsetter at regjeringen følger opp vedtaket og sørger for at dette miljøet faktisk styrkes.

Videre vil disse medlemmer gjøre oppmerksom på at leien av lokalene virksomheten holder til i, utløper senest 30. juni 2020 da bygget skal rives. Det er fra Veterinærinstituttet ikke signalisert finansiering av den opprinnelige planen om å flytte til NIBIO Holt, med ny obduksjonssal. Byggeplanene avventer finansiering. Stortinget forutsetter at regjeringen følger opp planene og realiserer vedtakene i Innst. 110 S (2015–2016).

5.1.32 2015–2106 vedtak nr. 568. Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 154 (2016–2017).

5.1.33 2015–2016 vedtak nr. 571. Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken. Komiteen viser til at det ikke er fastsatt noe sluttidspunkt for arbeidet. Komiteen mener oppfølgingen av vedtaket må presenteres våren 2019.

5.1.34 2015–2016 vedtak nr. 574. Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer at vedtaket foreløpig ikke er fulgt opp.

5.1.35 2015–2016 vedtak nr. 575. Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak 571 (2015–2016). Komiteen merker seg at vedtaket vil bli svart ut sammen med strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som naturlig at forslag vedrørende ungdomsfiskeordningen, jf. vedtak nr. 119 (2016–2017), blir håndtert i forbindelse med rekrutteringsstrategien.

5.1.36 2015–2016 vedtak nr. 576. Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.1.37 2014–2015 vedtak nr. 679. Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at vedtaket ikke er fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det haster med å følge opp saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringens begrunnelse står seg, og mener hovedinnsatsen må legges inn i å utvikle og forbedre dagens modell for vekst i oppdrettsnæringen.

5.1.38 2013–2014 vedtak nr. 496. Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at departementet skriver at registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere, og at departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp. Komiteen støtter intensjonen om åpenhet og mener derfor aksjonærregisteret må være offentlig tilgjengelig og løpende oppdatert. Komiteen vil på dette grunnlag understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper ikke er ferdigstilt med Prop. 109 L (2017–2018), og at dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.

5.2 Landbruks- og matdepartementet

I Prop. 1 S (2018–2019) kapittel 1.5 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Landbruks- og matdepartementet.

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering blir avsluttet (Ja/Nei)

2017–2018

140

Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Nei

2017–2018

141

Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Nei

2017–2018

444

Oppdatering av jordvernstrategi

Ja

2017–2018

445

Om etablering av nasjonale beredskapslager av korn

Nei

2016–2017

108

Forslag om forbod mot nydyrking av myr

Nei

2016–2017

443

Offentleg geografisk miljø- og ressursinformasjon

Ja

2016–2017

445

Etterspørsel etter grøne, trebaserte produkt

Nei

2016–2017

448

Forsking, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringa

Nei

2016–2017

449

Beredskapsplanar i skogbruket

Ja

2016–2017

837

Fjellova i Nordland og Troms

Nei

2016–2017

878

Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta

Nei

2015–2016

510

Om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfald av villbier og andre pollinerande insekt

Ja

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2018–2019) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak.

Komiteen viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen.

5.2.1 2017–2018 vedtak nr. 140. Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.2 2017–2018 vedtak nr. 141. Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.3 2017–2018 vedtak nr. 444. Oppdatering av jordvernstrategi

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket og viser til sine merknader om saken i denne budsjettinnstillingen.

5.2.4 2017–2018 vedtak nr. 445 Om etablering av nasjonale beredskapslager av korn

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som uheldig at regjeringen så langt ikke har fremmet sak for Stortinget om beredskapslager for korn, og at det heller ikke er foreslått bevilgninger til dette på neste års budsjett. Disse medlemmer mener det haster å etablere nasjonale beredskapslagre for korn.

5.2.5 2016–2017 vedtak nr. 108. Forslag om forbod mot nydyrking av myr

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.6 2016–2017 vedtak nr. 443. Offentleg geografisk miljø- og ressursinformasjon

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.7 2016–2017 vedtak nr. 445. Etterspørsel etter grøne, trebaserte produkt

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at vedtaket ikke er fulgt opp, og viser ellers til omtale under vedtak nr. 448 (2016–2017).

5.2.8 2016–2017 vedtak nr. 448. Forsking, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringa

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge frem en slik strategi i løpet av 2018, og at strategien også vil ivareta oppfølging av vedtak nr. 445 (2016–2017).

5.2.9 2016–2017 vedtak nr. 449. Beredskapsplanar i skogbruket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer at regjeringen vurderer det slik at vedtaket er fulgt opp. Komiteen støtter det, men vil understreke at arbeidet med styrket beredskap i skogbruket er et løpende arbeid.

5.2.10 2016–2017 vedtak nr. 837. Fjellova i Nordland og Troms

Komiteen viser til regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.11 2016–2017 vedtak nr. 878. Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta

Komiteen viser til regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.12 2015–2016 vedtak nr. 510. Om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfald av villbier og andre pollinerande insekt

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer at strategien er lagt frem.

6. Oppdatering av nasjonal jordvernstrategi

Anmodnings- og utredningsvedtak nr. 444, 6. februar 2018:

«Stortinget ber regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2018), jf. Innst. 112 S (2017–2018).

Det vises til regjeringens omtale av oppdatering av nasjonal jordvernstrategi i vedlegg 1 i proposisjonen.

6.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til at jordvernstrategien ble lagt frem av regjeringen i Prop. 127 S (2014–2015) og behandlet i Stortinget 8. desember 2015. I vedtaket fastsatte Stortinget et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord måtte være under 4 000 dekar per år, og ba regjeringen arbeide for at målet gradvis ble nådd innen 2020. Stortinget vedtok 6. februar 2018 å be regjeringen legge frem en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med budsjettet for 2019.

Komiteen merker seg at det er større fokus på verdien av jord, og at kommunene legger større vekt på dette i sin planlegging. Dette har gitt resultater, og omdisponeringen er nå på det laveste på 30 år. Kostra-rapporteringen viser at omdisponeringen av dyrket jord (fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite) til andre formål enn jordbruk gikk ned med ca. 36 pst. fra 2016 til 2017 (fra 6 337 til 4 025 dekar). Komiteen merker seg at regjeringen har gjennomført eller er godt i gang med å gjennomføre tiltakene i jordvernstrategien. Flere av tiltakene er av en slik karakter at de må jobbes med kontinuerlig. Tiltak som er ferdigstilte, er nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og opprettelse av en nasjonal jordvernstrategi.

Komiteen mener det er viktig at jordbrukets egen nedbygging av dyrket mark reduseres.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»

Komiteen peker på at matjord og dyrkbar mark er en knapp ressurs i Norge. Det er kun 3 pst. av arealet i Norge som er matjord. Av dette igjen er det kun 1/3 som er egnet for produksjon av korn. Framtidige muligheter for å sikre folk nok og trygg mat blir også svekket når dyrkbar mark bygges ned. Dersom sikkerheten og selvforsyningen i Norge skal være på akseptabelt nivå, må jorda i hele landet brukes, og framtidige muligheter for matproduksjon sikres ved at nedbygging av matjord og dyrkbar mark minimeres. Komiteen ser det derfor som viktig at regjeringen følger opp de tiltakene som Stortinget har vedtatt for å sikre bedre jordvern, og ser det som positivt at tiltak vedtatt av Stortinget nå ser ut til å gi resultater.

Komiteen merker seg at hensynet til jordvern er innarbeidet i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, herunder arbeidet med nasjonal transportplan, og at regjeringen varsler at dette skal følges opp videre. Komiteen mener hensynet til jordvernet bør vurderes også i forbindelse med midlertidige deponier og riggområder. Innskjerping av bruken av dyrket mark til bygninger, veier og permanente oppstillingsplasser innen landbruket vil også styrke jordvernet.

Komiteen viser til det viktige arbeidet NIBIO gjør med jordsmonnkart og arealbarometre, noe som er viktige verktøy for både fylker og kommuner i arealplanleggingen.

Komiteen viser til at regjeringen varsler at de vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrket og dyrkbar jord.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti mener opsjonsavtaler på jord i regulerte LNF-områder skal forbys for å forhindre press på fremtidig omregulering av matjord og deretter nedbygging. En forbedring av jordpolitikken må sørge for at opsjonsavtaler på matjord som blir omregulert for andre formål, må tinglyses.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å forby opsjonsavtaler på matjord i LNF-områder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gjeldende jordvernmål skal nås gradvis innen 2020. Etter dette er det behov for å vurdere en ytterligere skjerping.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem et nytt og mer offensivt jordvernmål gjeldende fra 2020.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at matjord må forvaltes med et evighetsperspektiv. Det er derfor nå viktig å sikre de viktigste matjordressursene for fremtiden. Et vern vil bidra til dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre mulighet til å verne dyrket mark.»

Disse medlemmer mener at jordvern er en nasjonal ressurs og må forvaltes nasjonalt. Selv om det er kommunene som står for arealplanleggingen, er jordvern et så viktig hensyn at det må sikres en nasjonal kontroll.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget som krever at kommunene må innhente tillatelse fra Fylkesmannen for å omregulere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.»

Disse medlemmer viser til at staten har et særlig ansvar for å ikke bidra til unødvendig nedbygging av matjord. Ny rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen vil kreve store mengder matjord. Disse medlemmer viser til at det er flere flyplasser rundt Oslo, og at ny teknologi vil gi rom for flere fly på dagens to rullebaner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at jordvern må omtales som en samfunnsinteresse av avgjørende vekt, ikke som et sidehensyn underordnet andre samfunnshensyn. All matjord bør vernes gjennom nasjonale krav og lovverk, og det bør kun gis dispensasjon ved særlig tunge samfunnsmessige hensyn, som f.eks. jernbaneutbygging. Verktøyene som finnes for jordvern i dag, må brukes i praksis. Samtidig bør ambisjonene i det nasjonale jordvernet økes.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere det nasjonale jordvernmålet til maks 3 000 daa årlig nedbygging av dyrket jord.»

Dette medlem mener at dersom nedbygging av matjord er uunngåelig, skal utbygger bære kostnadene, og tapt matjordareal skal gjenopprettes i forholdet 2:1.

7. Andre merknader

7.1 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Post 71 (behandles i finanskomiteen)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at totalisatoravgiften som skulle gå til å styrke hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl, i dag ikke har noen sektorpolitiske formål.

Flertallet viser til Oslo Economics rapport «Evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis», som ble overrakt statsråd Skei Grande i juli 2018. Flertallet merker seg at et av punktene i denne rapporten omtaler totalisatoravgiften. Rapporten konkluderer med at en ny innretning av totalisatoravgiften

«vil kunne gi andre insentiver med hensyn til å øke tilbakebetalingsandelen i Norsk Rikstoto sine spill, som igjen vil kunne styrke kanaliseringsevnen i spillene. En ny innretning av totalisatoravgiften vil også kunne styrke de økonomiske rammebetingelsene innenfor hestesporten mer generelt. Det kan igjen ha betydning for attraktiviteten i det å avle og trene hester til konkurranser. Et aktivt miljø for hestesport fremstår som en sentral forutsetning for kanaliseringspotensialet for Norsk Rikstoto.»

Rapporten påpeker og bekrefter også at totalisatoravgiften er konkurransehemmende. Flertallet ber derfor regjeringen gjøre en vurdering av selve totalisatoravgiften og innretningen av denne og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2019, hvor avgiften er foreslått fjernet.

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi hvor målet er å omdanne farlig avfall til industriell merverdi. Strategien må vise hvordan staten, i samarbeid med norske industribedrifter og avfallsaktører, kan redusere behovet for å deponere farlig avfall. Strategiens hovedformål må være å sikre at en størst mulig del av ressursene fra farlig avfall omdannes til ressurser og dermed får merverdi, enten i form av økt markedsverdi eller som råvarer til industrielle prosesser.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen følge opp Senter for hav og Arktis i Tromsø med forslag til bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret, og ber regjeringen komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen vurdere fremtidig finansiering av geoparkene, sett i lys av ansvaret de har som følge av UNESCO-statusen, og fremme forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen legge fram den kommende stortingsmeldingen om forebyggende sjøsikkerhet i god tid før sommeren 2019, og at den blant annet har en plan for en nasjonal kampanje med holdningsskapende tiltak for å hindre ulykker til sjøs, der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behov for ny kunnskap kartlagt.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen avvente eventuell iverksettelse av tvangstiltak i saken om reintallsreduksjon (Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A)) til FNs menneskerettskomité har behandlet saken.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomgå ulike forhold ved, og eventuelt foreslå endringer i, rammevilkårene for hestenæringen. En slik sak må fremlegges for Stortinget i løpet av 2019.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å forby opsjonsavtaler på matjord i LNF-områder.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 9

Stortinget ber regjeringen utrede endringer som legger til rette for at tilbudet av leiebiler i høysesong kan møte den stadig voksende etterspørselen.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem et nytt og mer offensivt jordvernmål gjeldende fra 2020.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 11

Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 12

Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre mulighet til å verne dyrket mark.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget som krever at kommunene må innhente tillatelse fra Fylkesmannen for å omregulere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen.

Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 15

Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av grunnlaget for beslutningen om å avvikle kulldriften på Svalbard og legge saken frem for Stortinget til avgjørelse i forbindelse med revidert statsbudsjett 2019.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 16

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Forskningsrådets ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen legge føringer for eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekter innenfor fornybar energi og andre næringer prioriteres foran støtte til olje- og gassprosjekter.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen vurdere om man gjennom tilskuddsordningene kan innføre incitamenter for å bedre ivareta hensynet til god dyrevelferd.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen oppdatere det nasjonale jordvernmålet til maks 3 000 daa årlig nedbygging av dyrket jord.

9. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I og VIII under rammeområdene 9, 10 og 11 fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens tilråding II-XII samt XIV og XV under rammeområde 9 fremmes av en samlet komité. Komiteens tilråding XIII under rammeområde 9 fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens tilråding II under rammeområde 10 fremmes av en samlet komité.

Komiteens tilråding II-VI under rammeområde 11 fremmes av en samlet komité.

Komiteens tilråding D, forslag I, fremmes av en samlet komité.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 9
(Næring)
I

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

430 846 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

71 927 000

22

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929 post 51

70 000 000

23

Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

2 000 000

30

Miljøtiltak Søve, kan overføres

21 094 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

331 059 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

37 400 000

71

Miljøtiltak Raufoss

5 200 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

3 807 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

29 944 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

2 315 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

8 045 000

76

Tilskudd til Standard Norge

33 648 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

12 605 000

78

Tilskudd til Akvariet i Bergen

4 425 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

10 290 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 000 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

120 725 000

21

Spesielle driftsutgifter

357 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 909 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 100 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

328 430 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 275 000

22

Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

225 846 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

160 800 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

185 750 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

75 320 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

56 450 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

6 998 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

20 480 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

23 419 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

1 785 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

420 750 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

110 450 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

19 550 000

22

Konkurranseklagenemnda

2 457 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 000 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

70 283 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

215 375 000

71

Internasjonal romvirksomhet

465 250 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

20 992 000

73

EUs romprogrammer

487 300 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

42 601 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

16 000 000

929

Institutt for energiteknikk

22

Sikring av atomanlegg, kan overføres

40 000 000

51

Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900 post 22

147 000 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

65 043 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

258 400 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 000 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 239 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

81 500 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 938 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

140 000 000

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

30 270 000

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond

507 746 000

70

Basiskostnader

169 469 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

123 271 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

328 732 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

555 285 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

565 500 000

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 000 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 399 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

89 840 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

125 025 000

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

115 117 000

71

Viderefakturerte utgifter

206 000

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

24

Driftsresultat:

<