2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2020 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

  Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
  929		Institutt for energiteknikk
  	51	Tilskudd til atomforskning	42 mill. kroner
  2421		Innovasjon Norge
  	72	Innovasjonskontrakter	400 mill. kroner
  	76	Miljøteknologi	550 mill. kroner

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 115,6 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 160,5 mill. euro.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

• 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende utover bevilgning under kap.900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

• 2. foreta bestillinger utover gitt bevilgning under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 290 mill. kroner.

• 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

• 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

• 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

• 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

• 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1 200 mill. kroner.

• 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

• 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

• 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

• 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 375,5 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell.

XI

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

• 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

• 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

• 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

• 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

• 5. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.

• 6. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XIV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal og ved Løkken Verk i Meldal kommune i Trøndelag. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XV

Bruk av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

• 1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

• 2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

• 3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

• 4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

• 5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 6 448 215 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, (Prop. 1 S (2018–2019)) og nasjonalbudsjettet for 2019, Meld. St. 1 (2018–2019) og er fornøyde med at regjeringen leverer et budsjettforslag som tar sikte på økt sysselsetting og konkurransekraft.

Disse medlemmer merker seg at det er 30 år siden arbeidsledigheten har vært så lav, og at sysselsettingsgraden stiger.

Disse medlemmer er derfor opptatt av at budsjettforslaget har en nøytral budsjettimpuls som fokuserer på å øke konkurransekraften og å legge til rette for å skape jobber i privat sektor.

Disse medlemmer vil understreke at jobbskaping i privat sektor er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.

Disse medlemmer legger vekt på at en god næringspolitikk formes av gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk, som legger til rette for og støtter opp under innovasjon i privat som i offentlig sektor.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satset tungt på klima, digitalisering og forskning og innovasjon.

Disse medlemmer er svært fornøyde med at regjeringen følger opp opptrappingsplanen for kapitaltilførsel til Nysnø Klimainvesteringer AS, tidligere Fornybar AS. Nysnø har et mandat til å investere i selskaper som har stort potensial til å levere framtidens klimavennlige løsninger i Norge og internasjonalt. Regjeringens forslag til styrking av Nysnøs investeringskapital kommer i tillegg til de 200 mill. kroner som ble bevilget i statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer viser til at Nysnø er en viktig aktør for å gjennomføre det grønne skiftet i Norge, ved å legge til rette for grønn innovasjon.

Disse medlemmer merker seg også regjeringens utvidelse av rammene i Innovasjon Norges innovasjonslåneordning, som i regjeringens forslag til statsbudsjett blir styrket. Innovasjonslåneordningen er innrettet mot små og mellomstore norske bedrifter og har som formål å legge til rette for innovasjon i privat sektor.

Disse medlemmer er videre opptatt av at næringsrettet forskning spiller en viktig rolle i å skape kompetanse og kunnskap som igjen fører til jobbskaping. Derfor er disse medlemmer stolte over at denne regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett for 2019 styrker både forskningsprogrammer og teknisk-industrielle institutter. Disse medlemmer er overbevist om at en slik investering vil øke norsk konkurranseevne og skape flere arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer er også opptatt av at regjeringen bidrar til å følge opp Digital21, som inneholder en rekke forslag til tiltak for å fremme næringslivets evne og mulighet til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen.

Disse medlemmer vil understreke at gode økonomiske tider, koblet med en usikker internasjonal situasjon gjør det viktig å fortsette regjeringens satsing på gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk. Disse medlemmer vil framheve at det bidrar til å bedre norsk internasjonal konkurransekraft og sikre dagens høye sysselsettingsnivå.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for en mer aktiv næringspolitikk for å utnytte de mange mulighetene som er for økt verdiskaping, legge bedre til rette for omstilling i næringslivet og bedre forutsetninger for å skape flere arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer ser med bekymring på at altfor mange står utenfor arbeidsmarkedet her i landet. Samtidig mangler mange bedrifter kompetent arbeidskraft, noe som bremser jobbskapingen. Disse medlemmer merker seg at NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse. For å sikre at næringslivet i større grad kan ta mulighetene i bruk og skape flere fremtidsrettede arbeidsplasser må en generell og nøytral næringspolitikk erstattes med en aktiv og mer målrettet næringspolitikk. Norge kan ikke bli best på alt, men dersom vi satser målrettet, kan vi være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og sjømat er eksempler på dette.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets historie viser en sterk vilje og evne til å satse på og utnytte tilgjengelige ressurser til verdiskaping over hele landet. Naturressurser i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene gir store muligheter for fremtiden.

Disse medlemmer vil legge til rette for en stor satsing på næringsutvikling knyttet til havet. Disse medlemmer foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Disse medlemmer vil opprette forskningssentre for havet og kysten, en søknadsbasert ordning etter modell av SFI og FME, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning innen områder som autonom og miljøvennlig skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, økt foredling i Norge, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden. Vi må også sørge for at vi har mer oppdatert kunnskap om fjordene og kysten for å sikre bærekraftig forvaltning.

Disse medlemmer vil styrke virkemidlene for innovasjon og nye næringer. Digitalisering er en stor mulighet for norsk næringsliv til å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplasser. Norge har et meget godt utgangspunkt: Vi har et organisert og høykompetent arbeidsliv og en befolkning som tidlig tar i bruk ny teknologi, men vi må i større grad satse sammen dersom vi fortsatt skal være ledende i en konkurranse hvor mange land satser stort. Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv består av mange små og mellomstore bedrifter, og at det er stor variasjon i hvor stor grad mulighetene i digitalisering tas i bruk. Samarbeid er avgjørende for å lykkes bedre enn i dag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet følger opp forslaget om et toppindustrisenter og Digital21 med konkrete forslag til bevilgninger i vårt alternative budsjett. Vi vil etablere forskningssentre for næringsrettet digitalisering, som både kan være landslag innenfor viktige teknologiområder, som kunstig intelligens (AI) og autonome systemer, og også kan bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene.

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å legge til rette for økt verdiskaping og en sterkere jobbvekst samtidig som man bedrer næringslivets muligheter for å redusere klimagassutslippene, og mener regjeringen har for passiv tilnærming til dette viktige temaet. For disse medlemmer går jobbskaping og klima hånd i hånd. Vi vil legge til rette for å styrke konkurransemulighetene for industrien og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Arbeiderpartiet tar politisk ansvar og legger til rette for at Norge skal kunne oppfylle Paris-forpliktelsene om 40 pst. utslippskutt innen 2030. Det er en stor oppgave. Norsk industri har i mange år redusert sine utslipp. Det er god tilgang på fornybar energi, høy kompetanse og sterke kompetansemiljøer. Disse medlemmer viser til at vi både kan styrke konkurransemulighetene for industrien og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Disse medlemmer vil gjennomføre en langt kraftigere satsing på klimavennlige arbeidsplasser enn hva regjeringen har foreslått. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger, og vi vil legge til rette for dette blant annet gjennom miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg for teknologi som er nær kommersialisering. Disse medlemmer vil derfor styrke ordningen kraftig og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi. Disse medlemmer viser til at mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsektoren, er det i dag få insentiver for å få på plass et grønt skifte. Disse medlemmer mener det haster å få et CO₂-fond for næringstransporten på plass i partnerskap med næringslivet. For å komme i gang med dette viktige arbeidet foreslår disse medlemmer å omdisponere den foreslåtte økningen på Enovas budsjett til et CO₂-fond for næringstransporten, etter modell av NO_x-fondet.

Disse medlemmer understreker at overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer å erstatte fossile ressurser med fornybare, biobaserte ressurser. Disse medlemmer vil at Norge skal gripe mulighetene som ligger i å ta våre rike og mangfoldige bioressurser fra jord, skog og hav i bruk til å skape nye produkter fra fornybare råvarer. Bioøkonomisatsingen i Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel, men regjeringens satsing er for svak. Gjennom en langt sterkere satsing på bioøkonomien, Arbeiderpartiets bioøkonomistrategi, vil disse medlemmer legge til rette for nye og bærekraftige arbeidsplasser basert på ressursene fra jord, skog og hav. Disse medlemmer foreslår derfor en dobling av bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge, slik at flere gode prosjekter kan få støtte under ordningen. Gjennom en kraftig økning av miljøteknologiordningen vil disse medlemmer legge til rette for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien. For å sikre at Norge fortsatt er verdensledende innen klimavennlig skipsfart, vil vi styrke bevilgningene til dette gjennom forskningsprogrammet MAROFF. De økte bevilgningene til miljøteknologiordningen kommer også dette til gode. For å bidra til flåtefornyelse ønsker disse medlemmer også å opprettholde kondemneringsordningen for skip, som regjeringen foreslår å avvikle.

Disse medlemmer viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil gi disse bedre vekstvilkår. Disse medlemmer vil derfor opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler.

Disse medlemmer minner om at ulike deler av landet har ulike fortrinn. Derfor er det grunn til bekymring fordi regjeringens kutt i blant annet regionale utviklingsmidler reduserer mulighetene for at man med lokal kunnskap direkte kan bidra til å tilrettelegge for regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling. Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralressurser, ressurser som verden vil trenge ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer, og Arbeiderpartiet vil styrke dette arbeidet. Vi styrker også reiselivssatsingen gjennom økte midler, for å legge til rette for flere helårlige arbeidsplasser over hele landet og en mer bærekraftig reiselivsnæring. Disse medlemmer vil også intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette er viktig for næringslivet og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer viser til at generasjonene før oss gjorde kloke valg og sikret fellesskapets eierskap til naturressurser, viktige industriselskaper og infrastruktur. Arbeiderpartiet vil slå ring om dette og sier nei til salg av Norge.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sikre like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked. Disse medlemmer mener grunnleggende velferdstjenester innen helse, omsorg og utdanning i hovedsak skal bygge på gode felleskapsløsninger hvor oppgavene løses av de offentlige eller ideelle non-profitt aktører, og ikke av private slik regjeringen ønsker å legge til rette for. Disse medlemmer mener konkurranse er bra der det er til gagn for forbrukerne, og viser til at dagligvaremarkedet er et marked som preges av en sterk maktkonsentrasjon og lite konkurranse. Dette rammer både forbrukere og produsenter. For å sikre mer konkurranse innen dagligvarebransjen ser disse medlemmer det som viktig at det snarest kommer på plass en lov om god handelsskikk med tilsyn i tråd med det Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer viser til at Stortinget også har bedt regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon.

2.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk for å sikre vekst, utvikling og arbeidsplasser i hele landet. Senterpartiet vil, i tillegg til gode generelle rammevilkår og ordninger, ha målrettede tiltak rettet inn mot enkeltnæringer.

Disse medlemmer vil også understreke at statlig eierskap er et viktig redskap for å sikre norsk eierskap, og går imot ideologisk motivert nedsalg i statlige selskaper.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 og de prioriteringer som er gjort der, med en klar satsing på en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmers satsing på næringsliv dekker en rekke politikkområder som skatt og avgift, økt satsing på samferdsel og bredbånd og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag til forenklinger.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i løpet av de neste tiårene må vri verdiskapingen bort fra det som skaper klimautslipp. Vi har en unik sjanse til å bygge et nytt og grønt næringsliv med sterk økonomi og kompetente arbeidsfolk, men forandringen skjer ikke av seg selv. Derfor vil dette medlem kutte, vri og fornye. Dette medlem vil kutte satsingene på petroleum, vri disse satsingene til fornybare næringer og fornye samfunn og industri i møte med raske teknologiske endringer. Norsk velferd og velstand er avhengig av at vi klarer dette skiftet. Selv om utfordringen er stor, har vi mulighet til å klare det. Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og kompetente arbeidere.

Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å styrke avskrivingsreglene for industrimaskiner, for å øke investeringsviljen i landindustrien. Virkemidlene innenfor offentlig finansiert forskning og Innovasjon Norge vris bort fra petroleum og over til fornybare kilder. Ordninger som ENOVA, Miljøteknologiordningen og bioøkonomiordningen forsterkes vesentlig. Sosialistisk Venstreparti legger i sitt alternative statsbudsjett til rette for at den verdensledende kompetansen og teknologien i petroleumsnæringen overføres til andre næringer.

Dette medlem vil understreke behovet for at Norge henger med i digitaliseringen av tjenester og produksjon. Det må legges til rette for at norsk IT-næring utvikles videre. Derfor satser Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett på et nytt digitaliseringsprogram i Innovasjon Norge for å legge til rette for digitalisering av staten.

Dette medlem mener at regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for oljenæringen enn å vri denne kompetansen og teknologien over til fremtidens næringer. Det grønne skiftet er foreløpig kun en realitet i festtalene, mens det i virkeligheten er vanskelig å påvise at det faktisk skjer. I virkeligheten fortsetter de store satsingene å være petroleum, eiendom og verdipapirer. Som nasjon taper vi muligheter og arbeidsplasser samtidig som miljøet forringes. Dette medlem vil snu denne utviklingen og satse målrettet innenfor de områdene der Norge har særlige muligheter til å lykkes.

Norge er et havland, og uansett hvordan fremtiden blir, vil havet stå sentralt. Men satsingen må skje på bærekraftig vis, og komme fellesskapet og kystsamfunn til gode. Arbeidsplassene i havnæringene må være trygge, med skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Dette medlem mener også at regjeringen svekker Norge som havnasjon ved å legge til rette for utflagging av Color Line, som kan bidra til at om lag 700 arbeidsplasser flyttes ut av landet. Dette medlem mener det er svært gledelig at denne utflaggingen ble stoppet i budsjettavtalen.

Dette medlem mener at Norge er i ferd med å bli et høstingsland som sender råvarer ut av landet i stedet for å bruke disse til å skape arbeidsplasser her. Dette medlem mener at Norge har store muligheter til å utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og videreforedler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en målrettet satsing på bioøkonomi.

Dette medlem viser til at de regionale utviklingsmidlene er svært viktige for å bidra til næringsvirksomhet, verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Dette medlem er derfor svært bekymret over at regjeringen nok en gang kutter stort i de regionale utviklingsmidlene, noe som rammer lokale arbeidsplasser over hele landet.

2.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Dette medlem er godt fornøyd med at modellen til Kristelig Folkeparti med fritak for formuesskatt på arbeidende kapital nå er bredt anerkjent og et viktig element i regjeringens modell for lettelser i bedriftsbeskatningen for å stimulere til vekst og økt verdiskaping. Norge trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs – menneskene.

Dette medlem peker på at næringslivet har vært igjennom en periode med omstilling og økt ledighet. Dette medlem mener økt satsing på innovasjon og nyskaping er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Lavere oljepris øker behovet for nye løsninger og omstilling. Dette medlem mener at dette oppnås gjennom innovasjon og gode vilkår for gründere og entreprenører som skaper fremtidens arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Norge skal gjennom en stor omveltning i årene som kommer, da klimagassutslipp skal kuttes og nye løsninger implementeres. Næringslivet spiller en nøkkelrolle i denne transformasjonen til et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av ny teknologi og grønne arbeidsplasser. Dette medlem mener samspillet mellom myndighetene og næringslivet blir viktig for å klare denne transformasjonen.

Dette medlem viser til at bioøkonomien er en viktig brikke i fremtidens næringsliv, og at Norge har store ressurser innenfor havbruk, jordbruk og skog. Dette medlem mener at Norge har et stort uutnyttet potensial i bioøkonomien.

Dette medlem viser til at Norge har rike maritime tradisjoner som går århundrer tilbake, og har i dag en verdensledende maritim klynge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til MAROFF-programmet under Norges forskningsråd. Dette er et program som er viktig for de maritime næringene innenfor utvikling av innovativ design og teknologi. Dette medlem mener dette er viktig for en næring som har jobbet med å omstille seg etter lavere aktivitet i kjølvannet av oljeprisfallet.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Farlig avfall

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet er å beholde de ulike ressursene som er i omløp i et sirkulært kretsløp slik at de ikke går til spille, men gjenbrukes i nye produkter og tjenester. Dette gjelder også for farlig avfall. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har varslet at deponiet for farlig avfall på Langøya vil bli fullt noen år frem i tid. Disse medlemmer mener at med basis i den sirkulære økonomien må deponibehovet for farlig avfall vesentlig reduseres i årene som kommer. Disse medlemmer mener det vil være riktig å sette et mål om nedtrapping av hvor mye farlig avfall som skal kunne deponeres hvert år, samtidig som man setter klare mål for hvordan dette avfallet kan omdannes til ressurser, enten direkte i markedet eller for å inngå som råvare i nye industrielle prosesser. Disse medlemmer mener det i den forbindelse er nødvendig at staten inngår i et forpliktende partnerskap med norske industribedrifter, slik at man gjennom en slik satsing kan redusere deponibehovet for farlig avfall og omdanne dette avfallet til ressurser.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi hvor målet er å omdanne farlig avfall til industriell merverdi. Strategien må vise hvordan staten, i samarbeid med norske industribedrifter og avfallsaktører, kan redusere behovet for å deponere farlig avfall. Strategiens hovedformål må være å sikre at en størst mulig del av ressursene fra farlig avfall omdannes til ressurser og dermed får merverdi, enten i form av økt markedsverdi eller som råvarer til industrielle prosesser.»

Elavgift til treforedlingsindustrien

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at treforedlingsindustrien i flere år har ventet på avklaringer knyttet til fritak for elavgift, noe som er viktig for å sikre konkurransekraften for norske industriarbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet på Stortinget om økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering basert på norsk skog, som en viktig del av det grønne skiftet.

Disse medlemmer er kjent med at saken ligger til godkjenning i ESA, og ser det som viktig at regjeringen er aktive pådrivere for å sikre at handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes. Disse medlemmer har merket seg at næringsministeren selv har vist til at dette er en sak der regjeringen aktivt jobber for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, sist i politisk kvarter den 22. november 2018 og i Klassekampen den 23. november 2018. Disse medlemmer konstaterer at resultater så langt uteblir, og forutsetter at regjeringen sikrer norske interesser og et resultat som vil styrke mulighetene til treforedlingsindustrien i Norge.

Lov om god handelsskikk og tilsynsordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsvedtak 28. mai 2018, der regjeringen bes om å «legge fram forslag til lov om god handelsskikk, med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse».

Disse medlemmer viser til at en samlet næringskomite slo fast at det er gode argumenter for å etablere et eget tilsyn, og at tilsynsalternativer skal utredes. Disse medlemmer registrerer at regjeringen signaliserer at den fristen Stortinget har satt, om at saken skal fremlegges snarest mulig, og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019, vil bli krevende å holde. Disse medlemmer mener det er påkrevd å få frem et lovforslag til behandling i Stortinget og forutsetter at saken blir lagt frem for Stortinget i løpet av 2019. Disse medlemmer mener det også haster med å få en god og effektiv tilsynsordning på plass, og legger til grunn at regjeringen parallelt med utarbeidelsen av lovforslaget arbeider med etableringen av et slikt tilsyn.

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen viser til at Justervesenets formål er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Dette oppnås gjennom å føre tilsyn med målinger som utføres i næringslivet og offentlige myndigheter, gjennom å utføre måletekniske tjenester, gjennom utvikling av regelverk, og gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid, som blant annet er rettet inn mot måleteknikkforskning. Komiteen noterer at Justervesenet videreutvikler sine tilsynsmetoder for å oppnå et mer effektivt tilsyn og redusert ressursbruk. Komiteen merker seg at forventede gebyrinntekter reduseres fordi tilsynsvirksomheten dreies mot avgiftsbasert tilsyn og derfor i mindre grad blir gebyrfinansiert.

Komiteen viser til at gebyrer og avgifter for Justervesenets tilsyn kun skal dekke kostnadene for tjenesten og ikke innebære en favorisering av store bedrifter. Komiteen merker seg imidlertid at unntaket er årsavgift for tilsyn med fiskemottak, hvor det er fastsatt et tak på hvor stor avgiften som skal betales, kan være. Taket er på 300 000 kroner. Komiteen ber regjeringen gjennomgå årsavgiften for tilsynsordningen med sikte på at de mindre aktørene ikke kommer uforholdsmessig dårligere ut enn de store aktørene.

2.4.3 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen viser til at Norsk akkreditering er det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester og har som hovedoppgave å akkreditere virksomheter som tester og godkjenner at bedrifters produkter og tjenester er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Komiteen viser videre til at dette bidrar til at forbrukerne kan ha tillit til at de får trygge varer og tjenester, og til at offentlige oppgaver kan effektiviseres og oppnå høyere kvalitet. Komiteen noterer at Norsk akkreditering har klart å korte ned saksbehandlingstiden, slik at antall utestående søknader reduseres. Komiteen merker seg at prioriterte oppgaver i 2019 er å saksbehandle søknader innen gjeldende frister, og å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre på vegne av åtte departementer, i tillegg til Altinn. Registrene yter service overfor næringsliv, privatpersoner og en rekke ulike offentlige myndigheter. Altinn-samarbeidet omfatter 45 tjenesteeiere. Gjennom å sikre effektiv ressursbruk, trygghet, tilgjengelighet og riktige og oppdaterte registeropplysninger bidrar Brønnøysundregistrene til å fornye, forenkle og forbedre. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig.

Komiteen har merket seg at bruk av registrenes nettsider økte også i 2017. Komiteen har også merket seg de gode resultatene fra brukerundersøkelsene som er gjennomført, og en god oppetid for systemene i 2017.

Brønnøysundregistrene skal utvikle ny plattform. Komiteen vil understreke viktigheten av dette arbeidet og arbeidet med å videreutvikle Altinn. Den nye plattformen skal blant annet legge til rette for ytterligere gjenbruk av data. Dette er viktig for å forenkle og forbedre næringslivets og enkeltpersoners rapportering ved at det ikke skal være nødvendig å sende inn samme data flere ganger til forskjellige offentlige rapporteringssteder. I tillegg vil plattformen legge til rette for nye tjenester. Komiteen merker seg at det er forsinkelser i dette prosjektet og vil understreke behovet for god prosjektstyring fremover.

Komiteen har merket seg at utvikling av Altinn prioriteres i 2019, og vil understreke at dette er avgjørende for å sikre tjenestens funksjonalitet og stabilitet og bidra til forenkling og forbedring for brukerne.

Komiteen viser til at Altinn er et viktig tiltak for forenklingsarbeidet. Komiteen viser til at det er kommet ut i offentligheten at regjeringen jobber med en omstrukturering som gjelder ansvarsforholdet mellom Brønnøysundsregistrene og Difi. Komiteen understreker viktigheten av at kompetansemiljøet i Brønnøysund ikke svekkes i denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bedrifter opplever mye rapportering og lite samordning av skjema og data. Disse medlemmer registrerer at det er det enkelte offentlige organ som selv må automatisere/digitalisere sine rapporteringsplikter. Disse medlemmer mener Brønnøysundregistrene må få et tydelig mandat der de kan pålegge de ulike offentlige organene å utvikle digitale løsninger og identifisere hvilke data som kan gjenbrukes for å effektivisere og redusere rapporteringsplikten til næringslivet.

Disse medlemmer mener offentlige organer har et særskilt ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling og til at effekten av elektronisk rapportering kommer brukerne til gode i form av lavere gebyrer og bedre tjenester. Disse medlemmer vil at dette synliggjøres i kommende statsbudsjetter.

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen prioriterer forenklingsarbeid for næringslivet høyt og at Brønnøysundregistrene er sentrale i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at Brønnøysundregistrenes gebyrer har en egen sats for elektronisk innsending. Dette innebærer at brukerne av Brønnøysundregistrenes gebyrbelagte tjenester betaler en lavere sats ved bruk av elektroniske innsendingsløsninger.

2.4.6 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen understreker at NGU er en viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske ressurser. Komiteen viser til at det i en tid med økende press på areal for utbygging o.a. er et stort behov for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett legger opp til en satsing på mineralvirksomhet, derunder en økt bevilgning til NGU med 10 mill. kroner til økt kartlegging av mineralressursene i Norge. Denne kartleggingen vil føre til økt kunnskap og legge til rette for fremtidige mineralprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at det i Prop. 1 S (2018–2019) foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig at det etableres en god og oppdatert oversikt over hvilke og i hvilket omfang mineralske ressurser finnes i Norge. Det er derfor lite tilfredsstillende at regjeringen til nå har konsekvent unnlatt å kartlegge mineralske verdier i Norge. Bevilgningen som nå foreslås på 10 mill. kroner, er ikke tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er av stor betydning at mineralnæringen utvikles videre med høye miljøkrav og med vekt på produktutvikling og innovasjon. Disse medlemmer mener videre det må være av nasjonal interesse at mineralske ressurser tas i bruk til økt verdiskaping og som ett av flere viktige bidrag til teknologiskiftet verden står overfor. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

UNESCO Geoparker

Komiteen viser til at geoparkene Gea Norvegica og Magma har fått UNESCO-status. Geoparkene formidler vår natur- og kulturhistorie med fokus på geologien og menneskenes bruk av ulike ressurser. For å drive en Geopark etter kravene i UNESCO-programmet, må et selskap ha god fagkunnskap og en forutsigbarhet når det gjelder drift. Det er også kostnader forbundet med UNESCO-status og medlemskap i internasjonalt nettverk.

Komiteen er gjort kjent med at geoparkene drives i hovedsak for regionale/kommunale midler samt prosjektfinansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018 der det foreslås at bevilgningen til norske parker og flere geoparker styrkes med 5 mill. kroner under rammeområde 13, som behandles av Energi- og miljøkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter dette og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 5 mill. kroner under rammeområde 13, som behandles av Energi- og miljøkomiteen..

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at det er behov for en mer forutsigbar basisfinansiering for å sikre god drift og utvikling og for å opprettholde UNESCO-statusen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere og eventuelt foreslå en sikrere investering av det ansvaret disse geoparkene har som følge av UNESCO-statusen, og redegjøre for dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere fremtidig finansiering av geoparkene, sett i lys av ansvaret de har som følge av UNESCO-statusen, og fremme forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

2.4.7 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne og framtidsrettet mineralforvaltning i Norge. Komiteen merker seg også at DMFs arbeid med å gjennomføre miljøtiltak i områder med nedlagte gruver på Svalbard vil være sentralt i årene som kommer.

Komiteen viser til at det er satt fem hovedmål for DMFs arbeid hvorav en av de viktigste oppgavene er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. Komiteen mener dette arbeidet må intensiveres i tiden som kommer. Saksbehandlingstiden må reduseres, og forutsigbarheten for dem som søker om konsesjon, må forbedres. Formålet må være å styrke en viktig framtidsnæring som kan bidra til høy verdiskaping og viktig mineraltilgang som en viktig del av møtet med lavutslippssamfunnet. Komiteen mener videre at mineralressursene må inngå som en viktig del av en større nasjonal satsing på bærekraftig framtidsrettet industri og næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett legger opp til en satsing på mineralvirksomhet, derunder en økt bevilgning til DMF med 6,8 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden. Dette legger til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen.

2.4.8 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen konstaterer at det statlige forvaltningsorganet Norsk nukleær dekommisjonering (NND), som ble opprettet i mars 2018, er i en etableringsfase. En prioritert oppgave i 2019 blir å avklare arbeidsfordeling med Institutt for energiteknikk (IFE), som eier forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller.

2.4.9 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Rederier mottar tilskudd basert på innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap i ordningen. Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

Komiteen viser til at det er enighet om ikke å endre fartsområdeforskriften for utenriksferger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den maritime næringen er en komplett næring, og en av Norges mest internasjonaliserte næringer som påvirkes sterkt av globale utviklingstrekk. Mer enn en tredjedel av Norges eksport er generert fra denne sektoren. For å styrke og videreutvikle den maritime kompetansen i Norge er det viktig å sikre sysselsettingen og styrke rekrutteringen av norske sjøfolk. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) opprettholder sitt forslag om å gjøre endringer i fartsområdeforskriften for utenriksferger med den følge at Color Line står fritt til å erstatte norske sjøfolk med utenlandske arbeidstakere på sine to utenriksferger til Kiel. Disse medlemmer mener forutsetningen for å foreslå en slik endring er vesentlig endret siden fartsområdeutvalgets forslag ble fremsatt i 2014. Disse medlemmer mener de utilsiktede negative konsekvensene for sjøfolkene med familier som står i fare for å miste inntektskilden sin, og for den totale maritime kompetansen i Norge ved en forskriftsendring, er for store. Disse medlemmer kan ikke finne en saklig begrunnelse for at regjeringen konkluderer med at regjeringens beslutningsgrunnlag ikke er vesentlig endret siden 2014. Disse medlemmer mener endringen i tilskuddsordningen for sjøfolk er vesentlig forbedret og mener at denne forbedringen må danne grunnlaget for hvordan tilskuddsordningen utvikles som en forutsigbar ordning fremover.

2.4.10 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle sikker og miljøvennlig maritim virksomhet for mannskap og skip.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet har som overordnet mål å være den foretrukne maritime administrasjonen.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2019 skal vektlegge og møte næringens behov som følge av omstillinger i skipsfarten, nye miljøtekniske og autonome løsninger for skip og endringer i havbruksnæringen. Komiteen merker seg videre at direktoratet i 2019 skal jobbe videre med regelverket for hydrogenferger, autonome skip og digitalisering av skipsfarten. Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU.

2.4.11 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «effektiv håndheving av konkurranseloven med forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler». Komiteen registrerer at Konkurransetilsynet i 2017 brukte i underkant av 40 pst. av sine samlede ressurser til å undersøke mulige brudd på forbudene mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven. Videre registrerer komiteen at Konkurransetilsynet brukte om lag 25 pst. av sine ressurser til å behandle foretakssammenslutninger. Komiteen merker seg at Konkurransetilsynet mener at deres aktivitet har påvirket aktører i markedet til å være bevisste i forhold til håndheving av konkurransereglene og til å bli mer oppmerksomme på sitt ansvar for å unngå konkurransebegrensende adferd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at et tilsyn også skal ha en pådriverrolle for økt konkurranse, og at det er uklare grensesnitt mellom pådriverrollen og politikk. Disse medlemmer vil derfor frata Konkurransetilsynet denne pådriverrollen.

2.4.12 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet ble opprettet 1. april 2017 og har hatt fokus på å bygge opp nødvendig infrastruktur og fagkompetanse knyttet til nemndene sekretariatet betjener. Komiteen merker seg at Klagenemndssekretariatet har som prioritering for 2019 å være et velfungerende og effektivt sekretariat for sine tilknyttede klagenemnder. Klagenemndene som betjenes av klagenemndssekretariatet, er Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

Komiteen merker seg at det tas sikte på å opprette en ny energiklagenemnd under Olje- og energidepartementet i 2019.

2.4.13 Kap. 915 Regelrådet

Komiteen viser til at Regelrådet ble opprettet som et faglig uavhengig forvaltningsorgan i 2015. Hovedformålet er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Regelrådet er et ledd i forenklingsarbeidet for næringslivet som skal sørge for at det ikke innføres nye og unødvendige rapporteringsbyrder, men legges til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

Komiteen ser det som viktig å satse på norsk romvirksomhet. Romindustrien gir viktige norske arbeidsplasser, og er en næring med et stort potensial for økt verdiskaping. Satellitter overvåker og sørger for kommunikasjon i våre store land- og havarealer. Norges geografi gjør at vi drar stor nytte av internasjonal romvirksomhet. Komiteen er kjent med at næringen bidrar med viktige høyteknologiske arbeidsplasser og FoU som kan benyttes også i andre næringer.

Komiteen viser til at Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom ESA, EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedstilgang, teknologitilgang og innsikt i rombaserte infrastruktursystemer og utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter både gjennom ESA-programmer, EUs programmer og i det kommersielle markedet. Komiteen ser det som positivt at Norsk Romsenter neste år særlig skal prioritere å ivareta Norges interesser i EUs romprogrammer, styrke Norges industriretur i den europeiske romorganisasjonen ESA, tilrettelegge for at romvirksomhet skal kunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov, og bidra til å utvikle norsk politikk innen romsikkerhet.

Komiteen viser til at Stortinget i 2016 fattet vedtak om å be regjeringen utarbeide en romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder: Klima og miljø, Teknologioverføring, Samfunnssikkerhet og Forskning og utdanning, jf. Stortingets behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016), Innst. 97 S (2016–2017). I 2019, Innst. 8 S (2017–2018), slo næringskomiteen fast at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at romstrategien vil bli presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener strategien for romvirksomhet skal behandles av Stortinget.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Komiteen viser til at de årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2019 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2019. Det foreslås derfor en bevilgning på 16 mill. kroner i 2019, en videreføring av revidert budsjett 2018 justert for valutaendringer. Eventuelle endringer i kontingentene vil bli håndtert i revidert budsjett 2019.

2.4.16 Kap. 929 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen registrerer at IFE har en anstrengt økonomi, og at staten i 2016 tok et medfinansieringsansvar for opprydding av atomavfall fra norsk nukleær forskningsvirksomhet. Departementet har innført en formell styringsdialog med IFE knyttet til bevilgingene og utnevner IFE-styret fra 2018. Komiteen vektlegger at Haldenprosjektet, uten drift av reaktoren, blir videreført for å bidra til en trygg og samfunnsøkonomisk opprydding, og for å bidra til at kompetansen beholdes.

2.4.17 Kap. 930 Design- og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til at Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. Hovedmålet for tilskuddet er at design- og arkitekturdrevet nyskaping skal bidra til å øke samlet verdiskaping. Dette skal gjøres gjennom å øke konkurranseevnen i næringslivet, fornye offentlig sektor og være en god design- og arkitekturpolitisk rådgiver for oppdragsgiver.

Komiteen viser til at designdrevet samfunns- og næringsutvikling har økende betydning for jobbskaping. Norsk design- og arkitektursenter bør få et tydelig mandat til å samarbeide med lokalt forankrede initiativ med potensial til økt verdiskaping. Mandatet bør også bli tydeligere på å fremme bruk av design og arkitektur i hele landet, og i alle sektorer med nasjonale fortrinn. Norsk design og arkitektursenter bør legge til rette for samarbeid med tilsvarende miljø i resten av landet.

Komiteen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at DOGA skal bidra til aktivitet i hele landet. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke aktiviteten utenfor sentrale strøk. Disse medlemmer mener at fellesskapets midler skal brukes mest mulig målrettet og effektivt, og ber derfor regjeringen vurdere alternative måter å støtte designdrevet samfunns- og næringsutvikling over hele landet på, enten i dialog med DOGA eller på andre egnede måter, og legge frem forslag til tiltak ved neste anledning.

2.4.18 Kap. 935 Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskapning.

Komiteen registrerer at søknader om europeiske patenter fra norske foretak er betydelig lavere enn fra andre nordiske land. Finland, Danmark og Sverige har betydelig høyere antall patentsøknader, for Sveriges del syv ganger høyere enn Norge. Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning for å sikre nåværende og fremtidige immaterielle rettigheter og verdiskapning at antallet norske patenter økes.

Komiteen har merket seg at kundetilfredsheten med Patentstyrets tjenester er god.

2.4.19 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at Klagenemda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Komiteen registrerer at klagegebyrene er satt lavere enn kostnadene ved å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

2.4.20 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Komiteen viser til at Norge trenger økte eksportinntekter, og er positiv til tiltak som kan støtte opp under dette. Komiteen viser til at bevilgningen går til å dekke utgifter til næringsaktiviteter ved utenriksstasjonene, strategiske internasjonaliseringsprosjekter samt støtte til kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen.

2.4.21 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

90-poster behandles av finanskomiteen.

Komiteen viser til at NFD forvalter statens eierskap i 29 selskaper.

Komiteen ser det som viktig at det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv, dynamisk og profesjonell måte, slik at vi sikrer økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser.

Komiteen registrerer at de statlige selskapene under NFD bidrar med betydelige inntekter til staten, og at det neste år budsjetteres med et utbytte på over 21 mrd. kroner fra disse selskapene.

Komiteen viser til at det budsjetteres med et mulig statlig aksjesalg på 25 mill. kroner i 2019.

Komiteen er kjent med at investeringsselskapet som ble opprettet i 2017 for å bidra til reduserte klimagassutslipp under navnet Fornybar AS, skal endre navn til Nysnø Klimainvesteringer.

Komiteen viser til den nylig gjennomførte emisjonen på 2,5 mrd. kroner for å sikre Kongsberg Gruppens oppkjøp av Rolls-Royce Commercial Marine som et eksempel på aktiv og pragmatisk statlig eierskapspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ønsker å redusere det direkte statlige eierskapet, og at det kun er fokus på utsalg – ikke oppkjøp.

Disse medlemmer vil ikke støtte salgsfullmakter i statlige selskaper før en ny eiermelding er lagt frem og behandlet i Stortinget. Disse medlemmer går derfor imot romertallsvedtak XIII.

Disse medlemmer mener det statlige eierskapet bør styrkes og brukes mer aktivt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet at det fremmes en melding til Stortinget om det statlige eierskapet i nær fremtid.

2.4.22 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)

Komiteen viser til at ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Kings Bay AS ble overført til Klima- og miljøverndepartementet, 1. januar 2017.

2.4.23 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Postene 90 og 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål, som komiteen støtter:

• flere gode gründere

• flere vekstkraftige bedrifter

• flere innovative næringsmiljøer.

Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapningen i distriktene. Komiteen mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Komiteen viser til det viktige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det haster med å gjøre Norge til en mindre oljeavhengig økonomi, og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i å bidra til denne omstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft tok til orde for å vri forskningen fra det fossile til det grønne. Dette medlem deler den vurderingen og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett tar til orde for å vri virkemiddelbruken i Næringsdepartementets verktøykasse – som Innovasjon Norge og Eksportkreditt-ordningen – betydelig, slik at virkemiddelbruken rettes inn mot det vi trenger mer av i fremtiden. Dette medlem vil også vri den offentlig finansierte forskningen tilsvarende.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Forskningsrådets ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Komiteen viser til at det i enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om oppgaveoverføring og regionreform legges opp til å flytte oppgaver fra Innovasjon Norge til fylkeskommunene innen 1. januar 2020. I oppgavemeldingen, Meld. St. 6 (2018–2019), legges det opp til at det fra Innovasjon Norge flyttes oppgaver knyttet til mentorprogram, bedriftsnettverk og deler av etablerertilskudd knyttet til gruppe 1. Flytting av reiselivssatsingen skal utredes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det bør klargjøres hvilke økonomiske konsekvenser flyttingene har for henholdsvis Innovasjon Norge og de nye fylkene.

2.4.24 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Postene 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

2.4.25 Kap. 2426 Siva SF

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteen viser til at det i enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om oppgaveoverføring og regionreform legges opp til å flytte oppgaver fra Siva til fylkeskommunene innen 1. januar 2020. I oppgavemeldingen, Meld. St. 6 (2018–2019) legges det opp til at oppdragsgiveransvaret for Næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet skal flyttes fra staten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør klargjøres hvilke økonomiske konsekvenser flyttingene har for henholdsvis Siva og de nye fylkene.

Disse medlemmer merker seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti igjen svekker Siva SFs økonomiske evne til å bidra til vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener flertallet over år har redusert i virkemiddelapparatets evne til å bygge opp under vekst, nyskaping og omstilling – dette til tross for at situasjonen burde tilsagt en betydelig styrking.

2.4.26 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at eksportkredittordningen er en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, noe komiteen ser på som viktig for å sikre norske eksportører konkurransedyktig eksportfinansiering.

Komiteen er kjent med at Eksportkreditt Norge har som eneste formål å forvalte eksportkredittordningen. Komiteen merker seg at situasjonen innen petroleumsrelaterte næringer har påvirket Eksportkreditt Norges forvaltning av ordningen, og at selskapet har arbeidet mye med å følge opp den utestående porteføljen for å sikre statens samlede verdier. Komiteen ser det som positivt at Eksportkreditt Norge, sammen med GIEK, arbeider med å bedre kjennskapen til det norske eksportfinansieringstilbudet blant norske eksportører, og at det også jobbes opp mot fastlandsnæringene og små og mellomstore bedrifter.

Komiteen er tilfreds med at evalueringen som er gjort av Eksportkreditt Norge og GIEK, viser at den norske eksportkredittordningen bidrar vesentlig til økt eksport og virker som et supplement til det private markedet gjennom å utvide tilbudet av lån. Det er også positivt at evalueringen viser at Eksportkreditt Norge tilbyr konkurransedyktig, tilgjengelig eksportfinansiering for bedriftene som kvalifiserer til bruk av ordningen, og på den måten styrker konkurransekraften til norske eksportbedrifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge og verden må gjennom et stort skifte fra oljeavhengighet til andre næringer. Virkemiddelapparatet i næringslivet bør nå gjennomgås fullstendig for å sikre at omstillingen går raskest mulig, hvor satsingene legges inn på de næringene vi vet vi trenger mer av.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge føringer for eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekter innenfor fornybar energi og andre næringer prioriteres foran støtte til olje- og gassprosjekter.»

2.4.27 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

Komiteen viser til at Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) fremmer norsk eksport og investeringer ved å stille sikkerhet for lån, investeringer eller produktleveranser på vegne av den norske stat. Komiteen har merket seg at GIEKs nye garantier i 2017 utløste eksportkontrakter for 21,5 mrd. kroner. Komiteen ser det som viktig at det norske systemet for eksportfinansiering, herunder garantiene fra GIEK, er tilpasset norske eksportbedrifters og utenlandske kjøperes behov. Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 gjennomførte en ekstern evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge, som viser at eksportfinansieringssystemet fungerer godt både for kunder, banker og eksportører.

Komiteen er kjent med at en betydelig del av GIEKs portefølje består av garantier som er knyttet opp mot olje, gass og maritime næringer, og at risikoen i porteføljen har økt betraktelig de siste årene på grunn av situasjonen innen petroleumsrelaterte næringer. Komiteen merker seg at en stor andel av GIEKs kunder innenfor disse næringene har hatt behov for endringer i lånebetingelser og avdragsutsettelser, og at det har vært gjennomført flere store restruktureringer av porteføljen. Komiteen ser det som positivt at GIEK har tatt en aktiv rolle for å finne bærekraftige løsninger og sikre statens verdier. Komiteen merker seg at departementet beskriver situasjonen i GIEK som fortsatt utfordrende, med krevende markedsforhold innenfor olje, gass og maritim sektor. Komiteen ser det også som positivt at GIEK arbeider med å øke spredningen i porteføljen, og at det nå skal jobbes mer med å gjøre ordningene kjent for små og mellomstore bedrifter. Komiteen viser i den forbindelse til rapporten som nylig er utarbeidet på bestilling av GIEK og Eksportkreditt Norge, og som kartlegger eksportfinansieringstilbudet i 19 land. Rapporten peker på at det internasjonalt satses mer på eksportfinansiering til små og mellomstore bedrifter, og at 13 av 19 land har et eget tilbud til disse bedriftene. Komiteen ser det som viktig at vi også videreutvikler det norske eksportfinansieringssystemet for å sikre konkurransedyktige betingelser for norske eksportbedrifter.

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1
  kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 919 post 60 med 80 pst. av tilsvarende merinntekter under kap. 3917 post 13.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til kr 1 028 424 000.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringens budsjettforslag for 2019 skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, der omstilling, økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser er i fokus. Disse medlemmer peker på at fiskeri- og havbruksnæringene er blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge, og har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer støtter regjeringens ambisjoner om å gjøre Norge til en ledende havnasjon, slik det er beskrevet i havstrategien Ny vekst, stolt historie (2017), og i stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken (2017).

Disse medlemmer viser til at Norge er verdens nest største sjømateksportør, og at nesten 60 pst. av den norske sjømateksporten går til EU. Disse medlemmer mener at norsk sjømateksport har stort potensial, og er tilfredse med regjeringens arbeid for å øke markedsadgangen for norsk sjømat – ikke minst i EU. Disse medlemmer er fornøyde med regjeringens innsats for å få en avtale med Storbritannia etter Brexit som er minst like god som den vi har i dag.

Disse medlemmer understreker viktigheten av mer verdiskaping fra havet og kysten. Økosystemene i havet og langs kysten står overfor utfordringer grunnet klimaendringer og forurensning. De høye ambisjonene for norske havnæringer fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om havets helse styrkes og effektiviseres. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om at 30 mill. kroner skal gå til formål som styrker kunnskapen om havets helse, og at nye metoder utvikles for å undersøke tilstanden i havet mer effektivt.

Disse medlemmer viser til forskningstoktet til Antarktis som skal gjennomføres vinteren 2018–2019. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill, og kunnskapen om krillens betydning for økosystemene i Antarktis. Disse medlemmer understreker at Norge som storkrillaktør i Antarktis også har et forvalteransvar for krillbestanden, og støtter regjeringens forslag om å bevilge 37,5 mill. kroner til forskningstoktet.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets målsetting er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet må det satses i hele den marine verdikjeden. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir, for å sikre økt verdiskaping og mer sysselsetting. Disse medlemmer peker på at sjømatnæringen har vært blant de virkelig store vekstnæringene i norsk økonomi de siste årene, men at potensialet er enda større. Disse medlemmer ser det som viktig at vi bearbeider mer fisk her i landet. Når stadig mer fisk eksporteres ubearbeidet ut av landet, går det ut over arbeidsplasser på land, og vi mister muligheten til økt verdiskaping.

Disse medlemmer mener det må investeres mer i utvikling og innovasjon for økt lønnsomhet i fiskeindustrien. Vi vil ha en egen satsing på hvitfisknæringen gjennom en egen industristrategi. Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet som sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs kysten. Disse medlemmer vil også reversere kuttene regjeringen foreslår inn mot velferdstasjonene for fiskerne, og satse på tiltaket Sett sjøbein som en viktig arena for rekruttering.

Næringslivet må ha stabile og langsiktige rammevilkår for å kunne investere for fremtiden, og dette gjelder ikke minst sjømatnæringen. Disse medlemmer peker på at for å bevare driftsgrunnlaget til evig tid er det aller viktigste vi kan gjøre, å ta vare på havet gjennom bærekraftig forvaltning og å sikre at vi har rene hav. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tar til orde for et verdiskapingsprogram for havet, som skal gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er å gi bedrifter innen disse næringene en dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig. Disse medlemmer vil opprette forskningssentre for havet og kysten, som en ordning søknadsbasert ordning etter modell av SFI og FME. Disse medlemmer mener Norge bør ha som ambisjon å være et internasjonalt knutepunkt for innhenting av kunnskap og overvåking av havets helsetilstand.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov for en målrettet satsing innenfor både grønn og blå sektor. Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen er avhengig av god infrastruktur rundt om i landet, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det satses betydelig på fiskerihavner og annen infrastruktur langs kysten.

Disse medlemmer mener Norge har mulighet til å utvikle en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten, og bidra til å løse den globale utfordringen med økt tilgang på proteinrik mat. Disse medlemmer vil styrke forskningen på fiskehelse gjennom Veterinærinstituttet.

3.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener fiskeri- og oppdrettsnæringen har et stort potensial for ytterligere vekst. Disse medlemmer er bekymret for det store kapitalbehovet som finnes i fiskerinæringen, og mener det må legges bedre til rette for ungdom som vil inn i næringen. Disse medlemmer ser positivt på at det har vært vekst i oppdrettsnæringen.

Det vil være nødvendig å sikre kommunene en større del av verdiskapingen fra oppdrett enn tilfellet er i dag, og med større forutsigbarhet, gjennom innføring av en produksjons eller arealavgift.

Disse medlemmers satsing på fiskeri dekker en rekke politikkområder, som skatt og avgift, økt satsing på infrastruktur og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag om forenklinger.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår målrettede kutt i nærings- og velferdstiltak for fiskeri. Senterpartiet ønsker å satse fremfor å kutte i denne typen tiltak.

Disse medlemmer foreslår også en særlig innsats for fornyelse av sjarkflåten samt bidra til nyinvesteringer og automatisering i fiskeindustrien.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Fiskeri er et av svarene på hva Norge skal leve av i fremtiden. Riktig forvaltet kan fiskeri og havbruk være en fornybar næring som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i evig tid. Derfor må vi sørge for at ressursene forvaltes bærekraftig og kommer fellesskapet og lokalsamfunnene til gode. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har levert forslag om å grunnlovsfeste disse prinsippene. Dette vil være et viktig grep for å sikre at fiskeri kan bli en næring som kan komme alle til gode i generasjonene etter oss.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en serie støtteordninger for fiskere og redusert støtten til kommunale fiskerihavnprosjekt. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre hender og flyttes sørover. Taket for fiskekvoter er hevet, og den forrige fiskeriministeren forsøkte å avvikle pliktsystemet på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere. I år foreslår regjeringen drastiske kutt i føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte og landindustri. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i høst har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall blir behandlet som en ressurs.

3.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som har stor betydning både for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge. Dette medlem mener det er gledelig at fiskeriforvaltningen som har vært ført under skiftende regjeringer, har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem viser til at havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, sikre at aktive norske fiskere bosatt i kystkommuner har eierskap til fiskefartøy med tilhørende kvoter, og ivareta prinsippet om at fiskersiden har siste ord ved fastsettelse av pris på fangst. Dette medlem mener kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning.

Dette medlem mener videre at det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge, og viser til at frakt av fersk fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene.

Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten, og næringen gir viktige distriktsarbeidsplasser. Dette medlem viser til at det nå er satt ned et utvalg som skal vurdere beskatningen av havbruk, og understreker at det er av stor betydning for Kristelig Folkeparti at en betydelig del av skatteprovenyet beholdes av vertskommunene.

Dette medlem viser til at bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne, og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling.

Dette medlem mener at potensialet fra havet er større enn bare fiskeri og havbruk, og mener det ligger store verdier i høsting av et større spekter av ressurser i havet. Dette medlem mener det alltid må ligge et føre-var-prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning, og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og at det der foreslås å øke føringstilskuddet med 16,8 mill. kroner. Føringstilskuddet er et tilskudd til frakt av fersk fisk og skalldyr fra områder med dårlig mottakskapasitet fram til foredlingsanlegg, og er viktig for å sikre akseptable leveranseforhold for de minste kystfartøyene.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

3.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å styrke de ulike miljøene som forsker på bedre fiskehelse og velferd i havbruksnæringen. Disse medlemmer har derfor foreslått å øke de frie forskningsmidlene til Veterinærinstituttet. Eksempler på satsingsområder kan være i samarbeid med Barentswatch å videreutvikle verktøy basert på de store datamengdene som industrien produserer, utvikle ny teknologi for å spore arvestoff fra bakterier, spore virus i vannmiljø for å få bedre kontroll på smittestoff, og utvikle mer effektive diagnostikkmetoder for å teste smittestoff.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 15 mill. kroner til forskningssentre for havet, kysten og fjordene som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning langs hele kysten. Disse medlemmer viser også til at det foreslås 5 mill. kroner til prosjektmidler til utvikling og etablering av Blått kompetansesenter i Sør, som er et av Havforskningsinstituttets regionale blå kompetansesentre ved Flødevigen ved Arendal i Sør, i likhet med Austevoll og Matre i Vest, Frøya i Midt-Norge og Senja i Nord. Her inngår forsknings- og undervisningsmiljøene i samarbeid med annen forvaltning og næringsliv og utvikler ny kunnskap og skaper nye marine arbeidsplasser. Disse medlemmer vil spesielt fremheve behovet for mer kunnskap om kysten og fjordene, samt nye arter, fiskevelferd, fôr og atferd.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Komiteen har også merket seg at antall årsverk brukt på de ulike virksomhetsområdene har endret seg fra 2010 og fram til 2017.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Komiteen viser til at bevilgningen skal fordeles som tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, erstatninger, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å kutte tilskudd til velferdsstasjoner samt tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 11.

I

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
  kap. 1140 post 23	kap. 4140 post 1
  kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 75 mill. kroner.

Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

VI

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan:

• 1. avvikle NIBIO og Veterinærinstituttet sitt eierskap i Instrumenttjenesten AS, og at virksomhetene kan benytte inntektene fra salget.

• 2. avvikle NIBIO sitt eierskap i Instidata AS, og at virksomheten kan benytte inntektene fra salget.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr. 18 632 098 000.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er fornøyde med regjeringens landbrukspolitikk, som har opprettholdt en differensiert bruksstruktur, og vil særlig peke på at bøndene med regjeringens politikk får mer frihet til å bestemme over egen eiendom og produksjon. Dette har resultert i økt matproduksjon og god inntektsutvikling for norske bønder. Disse medlemmer peker på at matproduksjonen aldri har vært høyere enn nå.

Disse medlemmer viser til at regjeringens landbrukspolitikk innebærer en forsterking av kanaliseringspolitikken med utstrakt beitebruk og dyrehold på små- og mellomstore bruk i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2019 skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, der omstilling, økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser er i fokus. Dette gjelder også i landbruks- og matpolitikken, der det legges til rette for et mer effektivt landbruk, økt konkurransekraft for norske jordbruksprodukter og innovasjon og nyskaping i hele sektoren.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning på 4,9 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2018. I hovedsak er dette en oppfølging av jordbruksavtalen. Disse medlemmer viser videre til at årets jordbruksoppgjør særlig styrket korn, frukt og grønnsaker, der det er et stort potensial for å øke norsk produksjon. Disse medlemmer merker seg også at hovedprioriteringene i budsjettforslaget er økt matproduksjon, midler til flytting av årsverk i Landbruksdirektoratet fra Oslo til Steinkjer og forskning på økt klimabidrag fra skogen.

Disse medlemmer understreker at utflyttingen av årsverk fra Landbruksdirektoratet til Steinkjer er et viktig bidrag til regjeringens innsats for å sikre god spredning av statlige arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer er tilfredse med regjeringens fortsatte satsing på infrastrukturtiltak i skogbruket, med formål om å styrke næringens lønnsomhet og konkurransekraft slik Jeløyaplattformen legger opp til. Disse medlemmer peker på at det har blitt bevilget rundt 760 mill. kroner til skogsveier og tømmerkaier siden 2014.

Disse medlemmer vil også trekke frem regjeringens forslag til en ordning som skal stimulere barn og unge til forståelse og bruk av utmarksressursene. Ordningen har en ramme på 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener denne ordningen vil være viktig for å rekruttere unge og nye jegere og slik opprettholde verdiskaping og sikre kunnskap om jakt.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha et sterkt og bærekraftig landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil øke verdiskapingen og matproduksjonen basert på norske ressurser i landbruket. Bærebjelkene som ligger i jordbruksavtalen – med importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene – har tjent oss godt og skal ligge fast. Disse medlemmer ser med bekymring på den utviklingen vi nå ser i landbruket, med økt sentralisering og overproduksjon innen flere produksjoner, bl.a. av egg og svinekjøtt. Disse medlemmer viser til at det norske landbruket i dag er mangfoldig, med en variert bruksstruktur og med landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil bevare og videreutvikle dette kjennetegnet ved norsk landbruk. Disse medlemmer vil også bygge videre på samvirkemodellen med markedsregulering og viser til at markedsbalansering over tid har kommet både bønder, næringsmiddelindustri og forbrukere til gode.

Disse medlemmer er av den oppfatning at økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innenfor jord- og skogbruk vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Disse medlemmer ser det som viktig å øke matproduksjonen basert på norske ressurser og vil legge til rette for at vi skal ha et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Samtidig ser vi at klimaendringene krever at vi ruster landbruket for tider med mer ekstremvær. De siste årene har vist hvor sårbar matproduksjonen vår er for klimaendringene. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet våren 2018 la fram en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser, hvor det særlig ble lagt vekt på investeringene som må gjøres på klimatilpasning de neste årene. Det haster med å komme i gang med dette viktige arbeidet, og disse medlemmer understreker betydningen av at satsing på grøfting, drenering, vannløp og tiltak mot mulige tørkeperioder trappes opp. Disse medlemmer viser til at den langvarige tørken og sviktende kornavlinger over store deler av Europa, også Norge, har vist hvor viktig det er at vi sikrer kornberedskapen. Stortinget har vedtatt at det skal etableres nasjonale beredskapslagre for korn, men så langt har ikke regjeringen valgt å følge opp dette, noe som er beklagelig. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge midler til beredskapslagre av matkorn og såkorn og en nyoppretting av lagre av grasfrø. Disse medlemmer påpeker at regjeringen må ta grep for å sikre nok frø både for den kommende våren og ikke minst opprette lagre for å sikre matproduksjonen i møte med uforutsigbare klimaendringer i framtiden.

Disse medlemmer ser det som viktig at Mattilsynet settes i stand til å utføre sine viktige samfunnsoppgaver, bl.a. knyttet til trygg mat, overvåking av smitterisiko for plante- og dyrehelse og å sikre god dyrevelferd. Dette er en av de største kvalitetene ved norsk landbruk, som vi må bygge videre på. Mattilsynet har også en viktig rolle å spille inn mot marin sektor. Disse medlemmer mener derfor at Mattilsynets budsjett må styrkes.

Disse medlemmer viser til at hestenæringen er en viktig, landsdekkende distriktsnæring som gir arbeidsplasser i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner for å styrke utvikling og omstilling i næringen.

Disse medlemmer viser til at Norge har store skogsområder som ikke utnyttes. Her ligger det et betydelig potensial for økt verdiskaping som samtidig bidrar til bedre bærekraft. En mer offensiv politikk for å ta i bruk mer av skogens ressurser er derfor både god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Skognæringens vilkår må være forutsigbare, og skogressursene må bli mer tilgjengelige for å brukes industrielt. Disse medlemmer foreslår en styrket satsing på skogplanting/planteforedling, forskning på bruk av skogressursene og å legge til rette for økt satsing på teknologi, utvikling og industriell anvendelse av skogen som råstoff.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger i front når det gjelder å utnytte biobaserte ressurser fra jord, skog og hav. Disse medlemmer vil legge til rette for en sterkere satsing på dette, blant annet ved å videreutvikle eksisterende kompetansemiljøer og ved å legge til rette for nye klynger av bedrifter og forskningsmiljøer. Disse medlemmer vil styrke norske kompetansemiljøer som ligger i front i utnyttelsen av biobaserte ressurser, og støtte forskning og innovasjon for utvikling av nye produkter og lønnsomme verdikjeder basert på bioråstoff.

4.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil satse aktivt på norsk landbruk. Disse medlemmer vil føre en politikk for å bygge opp virkemidlene i jordbrukspolitikken. Norsk matproduksjon er blant annet viktig for verdiskaping og arbeidsplasser, for beredskapen og for matvaresikkerheten.

Disse medlemmer er bekymret for den gradvise demonteringen og liberaliseringen av jordbrukspolitikken som har pågått siden 2014.

Disse medlemmer vil føre en politikk for økt matproduksjon og økt verdiskaping både i landbruket og i tilhørende industri. Skal man nå disse målene, må bondens inntektsmuligheter bedres. Det gjøres gjennom et sterkt tollvern, effektive virkemidler for markedsbalansering, mer forskning og jordbruksoppgjør som sikrer optimisme i og rekruttering til næringen.

Disse medlemmer mener tørken sommeren 2018 viser behovet for å styrke matvareberedskapen i Norge. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke satsinger for å bedre økonomien i jordbruket samt styrke beredskapen.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser. Dette medlem mener det er på tide å starte arbeidet med å kartlegge matjord som ligger brakk, for å øke selvforsyningen og redusere sårbarheten.

Dette medlem viser til at den alvorlige tørkesommeren viser at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, som for eksempel klimarådgiving på gårdsnivå. Det trengs også mer forskning.

Dette medlem mener at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Derfor er det svært positivt at regjeringen nå legger fram et lovforslag om nedlegging av pelsdyrnæringen i Norge. Dette medlem mener derfor også det er viktig å styrke Mattilsynet.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor programmet for bioøkonomi styrkes og energiflisordningen gjeninnføres. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

4.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at jordbrukspolitikkens viktigste funksjon er å fastsette presise mål for jordbrukets samfunnsoppgaver og deretter utvikle og finansiere virkemidler som sikrer helhetlig og god målnåelse. Dette medlem mener at de viktigste målområdene er vern og forvaltning av jord, produksjonsomfang og matsikkerhet, inntekt og rekruttering, landbruk over hele landet, miljø og klima, mattrygghet og dyrevelferd, verdiskaping og sysselsetting, velfungerende og forbrukerrettede markeder, forskning og innovasjon. Dette medlem legger avgjørende vekt på at Norge skal ha en eiendomspolitikk og jordforvaltning som bygger på privat eiendomsrett og individuelt forvaltningsansvar, og som sikrer landets knappe jordbruksressurser på en langsiktig og bærekraftig måte, slik at også kommende generasjoner kan få dekket mest mulig av sitt behov for matvarer fra norsk matproduksjon.

Dette medlem viser til at endringer i klimaet kan innebære mer ekstremvær med større usikkerhet for avlinger og produktkvalitet. Det tilsier at en må øke beredskapen i matvarekjeden, og at det på kort sikt særlig gjelder å sikre tilgang til nok såkorn og andre såvarer av ønsket kvalitet. Dette medlem mener dette behovet bør bli ivaretatt allerede i jordbruksforhandlingene i 2019. Dette medlem mener at den langsiktige matvareberedskapen først og fremst er avhengig av at det løpende eksisterer et aktivt og bærekraftig landbruk over hele landet. Dette medlem imøteser regjeringens utredning om beredskapslagring av korn, og om hvordan dette eventuelt kan gjennomføres – enten som et nasjonalt tiltak eller i samarbeid med andre land.

Dette medlem mener at norsk jordbruk skal produsere de fôr- og matvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Dette medlem viser til at mulighetene for økt produksjon og verdiskaping er størst innenfor matkorn/fôrkorn, storfekjøtt og for en del grønnsaker og frukt. Dette medlem mener dette bør følges opp i jordbruksforhandlingene framover, og at det må legges til rette for at disse mulighetene skal kunne utnyttes. Dette medlem vil ha et aktivt og mangfoldig jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Dette medlem ønsker derfor å videreføre fraktordningene og geografi- og strukturdifferensierte virkemidler over jordbruksavtalen. Dette medlem viser til at brukene i Norge varierer mye både i størrelse og driftsvilkår. Dette medlem mener at næringsutøvere i alle produksjoner og på alle brukstyper skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og for å løfte inntektene i næringen mener dette medlem at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Dette medlem understreker at et velfungerende importvern er avgjørende for det norske prisnivået, og dette medlem vil ikke støtte forslag som ensidig svekker Norges rettigheter i WTO-avtalen. Dette medlem har merket seg at jordbrukets markedsprisinntekter har hatt en svak utvikling i flere år, og at tiltak for å redusere kostnadene i hele varekjeden derfor vil spille en stor rolle for inntektsutviklingen.

Dette medlem peker på at en velfungerende varekjede forutsetter at det er en viss styrkebalanse mellom leddene i varekjeden. Dette medlem er opptatt av at det er effektiv konkurranse i alle ledd i varekjeden, både i matindustrien og i handelen. Dette medlem vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalansen og produsentenes ansvar for å finansiere alle balanseringstiltak. Dette medlem ønsker derfor at produsentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen. Dette medlem viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri, og at primærlandbruket og matindustrien lever i et gjensidig avhengighetsforhold. Dette medlem understreker at importvernet og RÅK-ordningen er avgjørende for hele varekjeden.

Dette medlem er opptatt av at det skal være lite medisinbruk og god dyrevelferd i norsk husdyrhold, og peker på at det best kan sikres med dyktige produsenter, et tydelig regelverk og et tett og løpende samarbeid mellom næring, veterinærer og myndigheter. Dette medlem vil videre peke på at tilgang på veterinærhjelp er viktig for å sikre beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer og sikre dyrevelferd og god produksjonsøkonomi i alle deler av landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke veterinærdekningen i distrikter med liten dyretetthet ved at stimuleringstilskuddet i ordningen for kommunale veterinærtjenester økes med 45 mill. kroner.

Dette medlem viser til den unike dyre- og plantehelsen vi har i Norge. Dette medlem legger derfor stor vekt på at Mattilsynet og Veterinærinstituttet er velfungerende, og at disse tilføres nok ressurser til drift og overvåkning for å kunne sette inn tidlige tiltak når det er påkrevd. Dette medlem er derfor tilfreds med at bevilgningene til Mattilsynet er foreslått økt med 26 mill. kroner for 2019. I forbindelse med den ekstraordinære fôrimporten etter tørkesommeren 2018 ønsker dette medlem at det iverksettes et overvåkningsprogram for dyrehelse etter import av grovfôr fra land med smitterisiko. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 7,5 mill. kroner til et slikt program, og en forutsetning om at programmet følges opp med tilsvarende bevilgning i en treårsperiode fremover.

Dette medlem viser til at landbasert matproduksjon ikke kan foregå uten utslipp til luft og vann, og at norsk matproduksjon har relativt lave klimagassutslipp per produsert enhet sammenlignet med andre land. Dette medlem mener at også landbruket må bidra til reduksjoner av utslipp, og ber regjeringen sammen med jordbrukets avtaleparter om å utarbeide og gjennomføre langsiktige tiltak for å øke næringens miljømessige bærekraft. Mange klimatiltak er ikke alltid driftsøkonomisk lønnsomme, og dette medlem viser til at landbruket derfor har foreslått en klimafondsordning med skatteinsentiv for å øke investeringer som kan redusere klimagassutslippene. Dette medlem mener det er viktig at partene vurderer klimafond eller andre ordninger som kan gjøre det økonomisk mulig for jordbruket å foreta nødvendige klimatilpasninger. Dette medlem godtar ikke karbonlekkasje som en akseptabel måte å oppnå klimamål på. Dette medlem viser til at rask drenering av overflatevann kan dempe ulempene ved store nedbørsmengder, og ønsker at overflateprofilering blir inkludert i ordningen for tilskudd til drenering av jord med samme arealsats som drenering.

Dette medlem viser til at stiftelsen NORSØK på Tingvoll i Møre og Romsdal har en sentral funksjon i arbeidet med forskning, rådgivning og formidling av kunnskap innen fagområdene økologisk landbruk og matproduksjon, miljø, bærekraft og fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til NORSØK med 0,9 mill. kroner.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 1960-tallet. Allikevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen, vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem mener det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveier, kaier og jernbaneterminaler. Dette medlem mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder. Dette medlem mener bioøkonomi har et stort potensial i Norge, noe som kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 11 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i statsbudsjettet vises til forhandlingene med jordbrukets organisasjoner der det overordnede målet er å inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp fram mot 2030. Regjeringen varsler samtidig at det skal vurderes å innføre klimagassavgifter på jordbrukets utslipp som i dag ikke er ilagt avgifter. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget tidligere har slått fast at de biologiske prosessene ikke skal avgiftsbelegges. Disse medlemmer ber regjeringen legge dette til grunn for klimaforhandlingene med jordbruket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, påpeker at Stortinget i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen i Innst. 251 S (2016–2017) slo fast at klimakrav i jordbruket må gjennomføres på en slik måte at distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas.

Dette flertallet advarer mot å peke på redusert norsk matproduksjon som en klimaløsning. Mindre matproduksjon basert på norske ressurser over hele landet gjør oss mer sårbare i møte med klimaendringene og er feil vei å gå. Dersom redusert matproduksjon i tillegg erstattes med import fra land med høyere klimagassutslipp per produsert enhet, vil et slikt tiltak føre til høyere utslipp fra matproduksjonen globalt og gi motsatt klimaeffekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i saken om tillegg til Jordbruksoppgjøret 2018 som følge av tørken, jf. Innst. 21 S (2018–2019), hvor flertallet mente det var problematisk at regjeringen ikke la fram en modell for et klimafond for jordbruket, til tross for at et flertall ba om dette i Innst. 404 S (2017–2018).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har mottatt bekymringsmeldinger fra fagfolk knyttet til myndighetenes oppfølging av skrantesjuke. Bekymringene går på at det har blitt opprettholdt sauehold i sone 1 i Nordfjella, noe som øker risikoen for smittespredning betydelig, siden sauene som beiter her, blir tatt ned til lavlandsbeiter langt unna Nordfjella om høsten. Mulig smittespredning av skrantesjuke er en av de alvorligste truslene våre hjorteviltbestander har stått overfor, og stiller spørsmål om hvorvidt det ikke burde vært et beiteforbud i dette området noen år. Dette medlem mener at regjeringen i hvert fall burde lyttet til Mattilsynets råd om å stenge lokale saltsteinplasser. Om det ikke blir beiteforbud, er også lokal slakting og bruk av bare lokale besetninger viktige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at genteknologien er i rask endring. Det gir oss nye muligheter samtidig som det stiller oss overfor nye problemstillinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et eksempel er CRISPR, som gjør det mulig å gjøre endringer i genomet på en langt mer presis, enkel og billig måte enn tidligere. Det kan føre til at menneskeskapte organismer spres i økosystemer i et tempo og et omfang verden aldri før har vært vitne til. Det gir et behov for å se nærmere på muligheter og usikkerhetsaspekter ved ny genteknologi, samtidig som det må sees på alternative måter å regulere teknologien på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behovet for ny kunnskap kartlagt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er veldig bra for dyrevelferden at regjeringen nylig har sendt på høring et forslag til lov om å legge ned pelsdyrnæringen i Norge. Dette medlem vil uttrykke full støtte til at dette nå gjennomføres. Dette medlem vil støtte en modell som legger opp til rask avvikling kombinert med omstillingsmidler, og vil oppfordre til en effektiv behandling i departementet etter høringsrunden, slik at Stortinget kan få på plass et vedtak for nedleggelse i løpet av neste år.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget i sin helhet tilfaller Veterinærinstituttet, og understreker viktigheten av at instituttet holder et høyt nivå når det gjelder beredskap og forskning innen dyre- og fiskehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Komiteen merker seg at innsatsen mot skrantesyke hos hjortedyr (CWD) og antibiotikaresistens er høyt prioriterte områder. Komiteen merker seg videre at Veterinærinstituttet kontinuerlig arbeider for å videreutvikle kompetanse og metoder for å møte utfordringer for menneske- og dyrehelse knyttet til økt globalisering og klimaendringer.

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2017–2018) som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener komiteen at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2018, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 250 000 kroner.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Komiteen viser til at Norge generelt har trygg mat og godt drikkevann, og at de fleste mataktørene følger reglene. Åpnere grenser og økt handel truer den gode plante- og dyrehelsen, og komiteen understreker viktigheten av at Mattilsynet kartlegger og overvåker smitte og sykdommer og sørger for at regelverket etterleves. Komiteen noterer seg at kampen mot lakselus og pankreassykdom fremdeles utgjør en utfordring, og at Mattilsynet vil prioritere arbeid med fiskevelferd. Komiteen noterer også at arbeidet mot skrantesyke (CWD), dyrevelferd hos gris samt forenkling og opprydding i regelverk skal vektlegges i 2019.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget i sin helhet tilfaller Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Komiteen merker seg at mat- og planteproduksjon er det faglige feltet med mest aktivitet, der siktemålet er økt produksjon og høy kvalitet på produktene. Dette skal fortsatt ha høy prioritet i 2019. Komiteen understreker også viktigheten av innsatsen som NIBIO har lagt ned for å sikre nasjonal beredskap innen mattrygghet og plantehelse, og at dette fortsatt skal ha høy prioritet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det forventes at fusjonen av tre forskningsinstitutt i 2015 medfører faglige og økonomiske gevinster, og at departementet derfor foreslår at bevilgningen til NIBIO reduseres noe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg undrende til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til NIBIO. Disse medlemmer ser på NIBIO som en viktig kunnskapsleverandør som bidrar til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og innovasjon i verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Økt produksjon innen de biobaserte næringene vil være en viktig del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Disse medlemmer mener derfor det må satses mer, og ikke mindre, på NIBIO.

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal gå til organisasjoner, internasjonalt skogpolitisk samarbeid og NORSØK. Formålet med bevilgningen har vært å opprettholde aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor det landbruks- og matpolitiske satsingsområdet. Støtten går til organisasjoner på nasjonalt nivå som formidler kunnskap, interesse og positive holdninger til landbruks- og matsektoren. Innsendte årsmeldinger og revisorgodkjente regnskap har vært grunnlag for oppfølging og kontroll.

4.4.7 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Komiteen meiner det er viktig å styrkje det nasjonale og internasjonale arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruk. Dei genetiske ressursane er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for auka matproduksjon og tilpassing til nye behov og utfordringar. Komiteen vil spesielt lyfte fram samarbeidet med dei andre nordiske landa om å sikre genressursar som stammar frå og er tilpassa jordbruket i Norden.

Komiteen merkar seg arbeidet med ulike miljøregister for å leggje til rette for berekraftig forvaltning av skogressursane, og at relevant offentleg miljø- og ressursinformasjon blir gjord tilgjengeleg for å styrkje konkurransekrafta til skog- og trenæringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å bedre kunnskapen om truede og sårbare arter, slik at man på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier. God kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser er nødvendig for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

4.4.8 Kap. 1140 Høstbare viltressurser

Komiteen viser til at ansvaret for forvaltningen av de høstbare viltressursene ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet våren 2018. Midlene omfatter utgifter til tiltak innen viltforvaltningen, og bevilgningene er finansiert ved avgifter knyttet til jakt og gebyr knyttet til jegerprøveeksamen.

Komiteen merker seg at grunnet økte avgifter er det ventet større inntekter til viltfondet i 2019. Komiteen ser det som positivt at bruken av midlene i Viltfondet skal drøftes med representanter for brukerinteressene.

4.4.9 Kap. 4140 Høstbare viltressurser

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Komiteen viser til at Landbruksdirektoratet er et utøvende forvaltningsorgan som iverksetter landbruks- og matpolitikken, samtidig som det er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Komiteen er kjent med at Landbruksdirektoratet har kontor i Oslo og Alta, og at avdelingene i Oslo behandler de oppgavene Statens landbruksforvaltning (SLF) tidligere hadde ansvaret for, mens avdeling for reindrift ligger i Alta.

Komiteen har merket seg at regjeringens vedtak om å flytte 30 årsverk fra Oslo til Steinkjer har krevd mye ressurser fra direktoratet de siste årene, og viser til at enheten i Steinkjer skal være på plass innen oktober 2020. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at det bevilges 17 mill. kroner ekstra på neste års budsjett for å dekke kostnader til rekruttering, dobbel bemanning i kritiske roller, drift og leie av lokaler i Steinkjer, og at dette spesielt gjelder på fagområdene skogbruk, landbruks- og naturskadeerstatning og administrasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er glade for å se at regjeringens plan for utflytting av statlige arbeidsplasser realiseres, og at flyttingen av en rekke årsverk fra Landbruksdirektoratet til Steinkjer nå skyter fart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A) om tvangsreduksjon av en reinflokk. Disse medlemmer viser til at problemstillingen er varslet brakt inn for FNs menneskerettskomité. Disse medlemmer mener det vil være rett å avvente vurderingen fra FNs menneskerettskomité om saken før tvangstiltak eventuelt benyttes i saken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvente eventuell iverksettelse av tvangstiltak i saken om reintallsreduksjon (Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A)) til FNs menneskerettskomité har behandlet saken.»

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Komiteen er kjent med at klimaframskrivinger viser at Norge må regne med ekstremvær i årene som kommer, noe som kan gi flere og mer omfattende naturskader.

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, men at omfanget av naturulykker varierer fra år til år, noe som gjør at det knytter seg vesentlig usikkerhet til budsjetteringen for ordningen.

Komiteen understreker betydningen av at Landbruksdirektoratet sikrer rask og forsvarlig saksbehandling av krav om erstatning.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at skogen og et aktivt skogbruk gir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, i tillegg til at det gir viktige klimagevinster. Komiteen vil derfor legge til rette for at en større del av det produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk. Komiteen viser til Stortingets behandling av Verdier i Vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017), der en samlet komité slo fast at skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge som må videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer i Norge, og videre:

«Komiteen vil understreke at råstoffet fra tre er utgangspunktet for flere verdikjeder, og kan brukes til blant annet å produsere papir, fôr, biogass, biodrivstoff, emballasje, mat, sement, isolasjon, lim, oljeapplikasjoner, helseapplikasjoner, jordforbedring og torrefiert pellets. Komiteen mener dette viser at Norge med vår store skogressurs har grunnlag for ny industri som kan møte behov i eksisterende og nye markeder. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette rammebetingelser som nettopp utløser noen av disse arbeidsplassene. Komiteen mener det blir viktig å legge til rette slik at treets ulike deler kan skape en så høy verdiskapning som mulig, og at treets mange unike muligheter må utnyttes til nye produkter og verdiskapning i det grønne skiftet».

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket på samme nivå som i 2018. Samtidig reduseres bevilgningene til klimatiltak i skog med 10 mill. kroner på neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at skogen har verdier ut over det å skape arbeidsplasser. Den er avgjørende for naturmangfoldet vårt, som leveområder for planter og dyr, sentral for binding av karbodioksid, beskyttelse mot klimatiske påkjenninger og viktig for rekreasjon, mosjon og opplevelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at all politikk for skognæringen må starte med det utgangspunktet, slik at man kan skape verdier og arbeidsplasser samtidig som man ivaretar de andre funksjonene skogen har.

4.4.13 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

4.4.14 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

4.4.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

4.4.16 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

5.1 Nærings- og fiskeridepartementet

I Prop. 1 S (2018–2019) kapittel 3 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet.

5.1.1 2017–2018 vedtak nr. 43. Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser at regjeringen kommer tilbake med oppfølging av anmodningsvedtaket.

5.1.2 2017–2018 vedtak nr. 142. Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser at regjeringen legger fram en stortingsmelding om kvotesystemet, som en oppfølging av Eidesen-utvalget, i løpet av våren 2019. Komiteen har merket seg at regjeringen varsler at det i meldingen også kommer forslag knyttet til pliktsystemet for torsketrålere.

5.1.3 2017–2018 vedtak nr. 151. Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp gjennom vedtaket i revidert statsbudsjett 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Komiteen slutter seg til dette, men vil be regjeringen rapportere om status for utredningen og prosjektet senest i revidert nasjonalbudsjett 2019.

5.1.4 2017–2018 vedtak nr. 182. NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at vedtaket er fulgt opp.

5.1.5 2017–2018 vedtak nr. 607. Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer regjeringens orientering om vedtaket og imøteser videre rapportering på hvordan åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler skal styrkes.

5.1.6 2017–2018 vedtak nr. 766. Lov om god handelsskikk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen problematiserer den tidsfristen som Stortinget har satt, og at oppdatert rapportering om saken vil komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Komiteen viser til at lov om god handelsskikk er utredet og har vært på høring.

Komiteen vil understreke at tidsfristen i vedtaket ligger fast, men registrerer at regjeringen har varslet at man ønsker mer tid. Komiteen mener det haster med å få frem en lovsak for Stortinget og mener en slik sak må fremmes i løpet av 2019, for behandling våren 2020.

5.1.7 2017–2018 vedtak nr. 767. Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg at arbeidet med å følge opp vedtaket er i gang. Komiteen vil peke på at også andre fagmiljøer enn Konkurransetilsynet bør kunne brukes i arbeidet. Komiteen har over tid registrert en viss motvilje i Konkurransetilsynet mot en ytterligere kontroll av dagligvaremarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at saken oversendes Stortinget innen utgangen av 2019.

5.1.8 2017–2018 vedtak nr. 769. Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen peker på behovet for at oppfølgingen av vedtaket blir iverksatt.

5.1.9 2017–2018 vedtak nr. 770. Fiskeriregelverket på engelsk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at regjeringen har vurdert å gjøre fiskeriregelverket tilgjengelig på engelsk. Komiteen registrerer at det vurderes slik at fordelene ved dette ikke kan forsvare kostnadene ved å gjøre det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at regjeringen vurderer det slik at det ikke er hensiktsmessig å sørge for at fiskeriregelverket er tilgjengelig på engelsk ut ifra en kost/nytte-vurdering. Disse medlemmer mener det er vanskelig å vite hvordan utenlandske fiskere skal kunne sette seg inn i norsk fiskeriregelverk dersom dette kun er tilgjengelig på norsk.

5.1.10 2017–2018 vedtak nr. 1003. Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen i sin vurdering har tatt utgangspunkt i betingelsene i tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk som var gjeldende da fartsområdeutvalget vurderte saken. Komiteen vil understreke at en politikkendring i dag må ta utgangspunkt i både det regelverket og de faktiske forhold som gjelder i dag. Komiteen registrerer at det med dagens rammevilkår ikke foreligger noen besparelse for Color Line å flytte de to skipene som går mellom Oslo og Kiel fra NOR til NIS.

Komiteen støtter ikke en forskriftsendring som åpner for at Color Line kan registrere sine ferger mellom Oslo og Kiel i NIS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det er enighet om ikke å endre fartsområdeforskriften for utenriksferger.

5.1.11 2016–2017 vedtak nr. 84. Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerheten og kystberedskap, og ser det som viktig at den kommer til behandling før sommeren 2019.

5.1.12 2016–2017 Vedtak nr. 92. Romstrategi

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg at romstrategien er planlagt lagt frem våren 2019. Komiteen viser til at det er stor politisk interesse rundt romfartspolitikk, og vil understreke betydningen av at en forutsigbar og stabil romfartspolitikk er forankret i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at den varslede strategien må legges frem for Stortinget i form av en stortingsmelding.

5.1.13 2016–2017 vedtak nr. 93. Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 92 (2016-2017).

5.1.14 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 35. Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at det arbeides med å følge opp vedtaket.

5.1.15 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 37. Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at spørsmålet er utredet, men at det foreløpig ikke er foreslått tiltak for å bedre kapitaltilgangen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener på den bakgrunn at vedtaket ikke skal anses som fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig at regjeringen raskt kommer med forslag om oppfølging av NOU 2018:5 Kapital i omstillingens tid.

5.1.16 2016–2017 vedtak nr. 115. Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg omtalen av vedtaket.

5.1.17 2016–2017 vedtak nr. 119. Ungdomsfiskeordningen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 571 (2015–2016). Komiteen mener vedtaket ikke kan utkvitteres, men finner det naturlig at vedtaket vil bli håndtert i strategi for å styrke rekruttering til fiskerinæringen.

5.1.18 2016–2017 vurdering nr. 121. Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).

5.1.19 2016–2017 vedtak nr. 123. Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak 857 (2016–2017).

5.1.20 2016–2017 vedtak nr. 154. Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen jobber med å følge opp vedtaket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber om at regjeringen fremmer sak for Stortinget på egnet måte.

5.1.21 2016–2017 vedtak nr. 684. Handlingsplan for kvinnelige gründere

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen jobber med en handlingsplan for kvinnelige gründere med sikte på å legge den frem i 2019.

5.1.22 2016–2017 vedtak nr. 690. Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 684 (20162017).

5.1.23 2016–2017 vedtak nr. 691. Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 684 (2016–2017), men vil påpeke at vedtaket omfatter begge kjønn.

5.1.24 2016–2017 vedtak nr. 720. Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at Stortinget har bedt om en egen strategi. Regjeringen har valgt å omtale saken i statsbudsjettet samt varsle at temaet vil omtales i strategien for kultur og reiseliv. Komiteen mener det vil være naturlig å vurdere om vedtaket er fulgt opp når strategien for kultur og reiseliv er lagt frem.

5.1.25 2016–2017 vedtak nr. 762 Stortingsmelding om handelsnæringen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at regjeringen nylig har lagt frem Meld St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett.

5.1.26 2016–2017 vedtak nr. 841. Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

5.1.27 2016–2017 vedtak nr. 857. Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at Stortinget har gjort flere vedtak om dette. Komiteen har merket seg regjeringens rapportering om saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det har tatt lang tid siden første vedtak om saken ble gjort, og understreker behovet for at regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av saken.

5.1.28 2016–2017 vedtak nr. 951. Stortingsmelding om helseindustrien

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser en stortingsmelding om helseindustrien og registrerer at den ventes lagt frem for Stortinget vinteren 2019.

5.1.29 2016–2017 vedtak nr. 1101. Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer at oppdraget nå er lagt ut på anbud. Komiteen registrerer videre at dette har tatt lang tid, men at arbeidet skal være ferdig til 31. mai 2019. Komiteen vil understreke at involvering av partene i arbeidet blir reelt.

5.1.30 2015–2016 vedtak nr. 219 Romstrategi

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 92 (2016–2017).

5.1.31 2015–2016 vedtak nr. 508. Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen imøteser en tiltaksplan i løpet av 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av representantforslag om å sikre Veterinærinstituttets avdelinger innen grønn sektor og havbruk i Nord-Norge, jf. Dokument 8:132 S (2014–2015), Innst. 110 S (2015–2016). Stortinget gjorde følgende flertallsvedtak ved behandling av saken 8. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Veterinærinstituttets kompetanse og virksomhet innen grønn sektor og havbruk i henholdsvis Tromsø og Harstad videreføres.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at egenandelene ved obduserte dyr har et nivå som sikrer det antall obduksjoner som trengs for å ivareta og styrke kunnskapen om dyrehelse.»

Disse medlemmer viser til at det ikke har vært en styrking av miljøet i Tromsø i løpet av disse årene slik forutsatt av Stortinget. Det er fortsatt tre ansatte i dag, som det var i 2015. Stortinget forutsetter at regjeringen følger opp vedtaket og sørger for at dette miljøet faktisk styrkes.

Videre vil disse medlemmer gjøre oppmerksom på at leien av lokalene virksomheten holder til i, utløper senest 30. juni 2020 da bygget skal rives. Det er fra Veterinærinstituttet ikke signalisert finansiering av den opprinnelige planen om å flytte til NIBIO Holt, med ny obduksjonssal. Byggeplanene avventer finansiering. Stortinget forutsetter at regjeringen følger opp planene og realiserer vedtakene i Innst. 110 S (2015–2016).

5.1.32 2015–2106 vedtak nr. 568. Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak nr. 154 (2016–2017).

5.1.33 2015–2016 vedtak nr. 571. Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken. Komiteen viser til at det ikke er fastsatt noe sluttidspunkt for arbeidet. Komiteen mener oppfølgingen av vedtaket må presenteres våren 2019.

5.1.34 2015–2016 vedtak nr. 574. Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer at vedtaket foreløpig ikke er fulgt opp.

5.1.35 2015–2016 vedtak nr. 575. Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til omtale under vedtak 571 (2015–2016). Komiteen merker seg at vedtaket vil bli svart ut sammen med strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som naturlig at forslag vedrørende ungdomsfiskeordningen, jf. vedtak nr. 119 (2016–2017), blir håndtert i forbindelse med rekrutteringsstrategien.

5.1.36 2015–2016 vedtak nr. 576. Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.1.37 2014–2015 vedtak nr. 679. Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at vedtaket ikke er fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det haster med å følge opp saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringens begrunnelse står seg, og mener hovedinnsatsen må legges inn i å utvikle og forbedre dagens modell for vekst i oppdrettsnæringen.

5.1.38 2013–2014 vedtak nr. 496. Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen viser til at departementet skriver at registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere, og at departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp. Komiteen støtter intensjonen om åpenhet og mener derfor aksjonærregisteret må være offentlig tilgjengelig og løpende oppdatert. Komiteen vil på dette grunnlag understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper ikke er ferdigstilt med Prop. 109 L (2017–2018), og at dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.

5.2 Landbruks- og matdepartementet

I Prop. 1 S (2018–2019) kapittel 1.5 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Landbruks- og matdepartementet.

5.2.1 2017–2018 vedtak nr. 140. Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.2 2017–2018 vedtak nr. 141. Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.3 2017–2018 vedtak nr. 444. Oppdatering av jordvernstrategi

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket og viser til sine merknader om saken i denne budsjettinnstillingen.

5.2.4 2017–2018 vedtak nr. 445 Om etablering av nasjonale beredskapslager av korn

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som uheldig at regjeringen så langt ikke har fremmet sak for Stortinget om beredskapslager for korn, og at det heller ikke er foreslått bevilgninger til dette på neste års budsjett. Disse medlemmer mener det haster å etablere nasjonale beredskapslagre for korn.

5.2.5 2016–2017 vedtak nr. 108. Forslag om forbod mot nydyrking av myr

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.6 2016–2017 vedtak nr. 443. Offentleg geografisk miljø- og ressursinformasjon

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.7 2016–2017 vedtak nr. 445. Etterspørsel etter grøne, trebaserte produkt

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen merker seg at vedtaket ikke er fulgt opp, og viser ellers til omtale under vedtak nr. 448 (2016–2017).

5.2.8 2016–2017 vedtak nr. 448. Forsking, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringa

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge frem en slik strategi i løpet av 2018, og at strategien også vil ivareta oppfølging av vedtak nr. 445 (2016–2017).

5.2.9 2016–2017 vedtak nr. 449. Beredskapsplanar i skogbruket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer at regjeringen vurderer det slik at vedtaket er fulgt opp. Komiteen støtter det, men vil understreke at arbeidet med styrket beredskap i skogbruket er et løpende arbeid.

5.2.10 2016–2017 vedtak nr. 837. Fjellova i Nordland og Troms

Komiteen viser til regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.11 2016–2017 vedtak nr. 878. Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta

Komiteen viser til regjeringens omtale av vedtaket.

5.2.12 2015–2016 vedtak nr. 510. Om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfald av villbier og andre pollinerande insekt

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteen registrerer at strategien er lagt frem.

6.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til at jordvernstrategien ble lagt frem av regjeringen i Prop. 127 S (2014–2015) og behandlet i Stortinget 8. desember 2015. I vedtaket fastsatte Stortinget et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord måtte være under 4 000 dekar per år, og ba regjeringen arbeide for at målet gradvis ble nådd innen 2020. Stortinget vedtok 6. februar 2018 å be regjeringen legge frem en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med budsjettet for 2019.

Komiteen merker seg at det er større fokus på verdien av jord, og at kommunene legger større vekt på dette i sin planlegging. Dette har gitt resultater, og omdisponeringen er nå på det laveste på 30 år. Kostra-rapporteringen viser at omdisponeringen av dyrket jord (fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite) til andre formål enn jordbruk gikk ned med ca. 36 pst. fra 2016 til 2017 (fra 6 337 til 4 025 dekar). Komiteen merker seg at regjeringen har gjennomført eller er godt i gang med å gjennomføre tiltakene i jordvernstrategien. Flere av tiltakene er av en slik karakter at de må jobbes med kontinuerlig. Tiltak som er ferdigstilte, er nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og opprettelse av en nasjonal jordvernstrategi.

Komiteen mener det er viktig at jordbrukets egen nedbygging av dyrket mark reduseres.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»

Komiteen peker på at matjord og dyrkbar mark er en knapp ressurs i Norge. Det er kun 3 pst. av arealet i Norge som er matjord. Av dette igjen er det kun 1/3 som er egnet for produksjon av korn. Framtidige muligheter for å sikre folk nok og trygg mat blir også svekket når dyrkbar mark bygges ned. Dersom sikkerheten og selvforsyningen i Norge skal være på akseptabelt nivå, må jorda i hele landet brukes, og framtidige muligheter for matproduksjon sikres ved at nedbygging av matjord og dyrkbar mark minimeres. Komiteen ser det derfor som viktig at regjeringen følger opp de tiltakene som Stortinget har vedtatt for å sikre bedre jordvern, og ser det som positivt at tiltak vedtatt av Stortinget nå ser ut til å gi resultater.

Komiteen merker seg at hensynet til jordvern er innarbeidet i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, herunder arbeidet med nasjonal transportplan, og at regjeringen varsler at dette skal følges opp videre. Komiteen mener hensynet til jordvernet bør vurderes også i forbindelse med midlertidige deponier og riggområder. Innskjerping av bruken av dyrket mark til bygninger, veier og permanente oppstillingsplasser innen landbruket vil også styrke jordvernet.

Komiteen viser til det viktige arbeidet NIBIO gjør med jordsmonnkart og arealbarometre, noe som er viktige verktøy for både fylker og kommuner i arealplanleggingen.

Komiteen viser til at regjeringen varsler at de vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrket og dyrkbar jord.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti mener opsjonsavtaler på jord i regulerte LNF-områder skal forbys for å forhindre press på fremtidig omregulering av matjord og deretter nedbygging. En forbedring av jordpolitikken må sørge for at opsjonsavtaler på matjord som blir omregulert for andre formål, må tinglyses.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å forby opsjonsavtaler på matjord i LNF-områder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gjeldende jordvernmål skal nås gradvis innen 2020. Etter dette er det behov for å vurdere en ytterligere skjerping.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem et nytt og mer offensivt jordvernmål gjeldende fra 2020.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at matjord må forvaltes med et evighetsperspektiv. Det er derfor nå viktig å sikre de viktigste matjordressursene for fremtiden. Et vern vil bidra til dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre mulighet til å verne dyrket mark.»

Disse medlemmer mener at jordvern er en nasjonal ressurs og må forvaltes nasjonalt. Selv om det er kommunene som står for arealplanleggingen, er jordvern et så viktig hensyn at det må sikres en nasjonal kontroll.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget som krever at kommunene må innhente tillatelse fra Fylkesmannen for å omregulere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.»

Disse medlemmer viser til at staten har et særlig ansvar for å ikke bidra til unødvendig nedbygging av matjord. Ny rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen vil kreve store mengder matjord. Disse medlemmer viser til at det er flere flyplasser rundt Oslo, og at ny teknologi vil gi rom for flere fly på dagens to rullebaner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at jordvern må omtales som en samfunnsinteresse av avgjørende vekt, ikke som et sidehensyn underordnet andre samfunnshensyn. All matjord bør vernes gjennom nasjonale krav og lovverk, og det bør kun gis dispensasjon ved særlig tunge samfunnsmessige hensyn, som f.eks. jernbaneutbygging. Verktøyene som finnes for jordvern i dag, må brukes i praksis. Samtidig bør ambisjonene i det nasjonale jordvernet økes.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere det nasjonale jordvernmålet til maks 3 000 daa årlig nedbygging av dyrket jord.»

Dette medlem mener at dersom nedbygging av matjord er uunngåelig, skal utbygger bære kostnadene, og tapt matjordareal skal gjenopprettes i forholdet 2:1.

7.1 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet