Søk

Innhald

11. Eiendomsskatt

Sammendrag

Eiendomsskatten er en kommunal skatt på fast eiendom og en objektskatt. Den samlede eiendomsskatten fra bolig- og fritidseiendom har økt betydelig de siste ti årene, fra 2,1 mrd. kroner i 2007 til 7,1 mrd. kroner i 2017. I regjeringens politiske plattform (Jeløyplattformen) fremgår det at eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget skal reduseres.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra syv til fem promille fra 2020. Mange kommuner må med dette redusere skattesatsen på bolig- og fritidseiendom ned til den nye maksimalsatsen, og kommuner med lavere sats forhindres fra senere å øke denne til dagens høyeste sats.

I tråd med Jeløyplattformen foreslår regjeringen også at eiendomsskattegrunnlaget reduseres ved at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 pst. for all bolig- og fritidseiendom fra 2020. Kommunene står fritt til å velge en høyere reduksjonsfaktor enn dette. Regjeringen foreslår videre at bruk av formuesgrunnlag gjøres obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom for eiendomsskatteformål fra 2020. Forslaget vil gjøre eiendomsskattetaksering på tvers av kommuner mer enhetlig. Departementet foreslår som en overgangsregel at kommuner som har foretatt alminnelig taksering i 2013 eller senere, kan benytte denne til og med skatteåret 2023. Også disse kommunene skal benytte en reduksjonsfaktor på 30 pst. For fritidseiendom er formuesgrunnlagene foreløpig lite egnet til verdsettelse fordi de i liten grad reflekterer den underliggende markedsverdien. Fritidseiendommer skal derfor inntil videre takseres som i dag.

Konsekvensene for kommunesektoren vil avhenge av hvordan den enkelte kommune tilpasser seg det nye regelverket, herunder ved å justere skattesatser og et eventuelt bunnfradrag. I 2018 skriver 67 kommuner ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom med en skattesats på over fem promille.

Det vises til forslag til endringer i eigedomsskattelova §§ 8 A-1, 8 A-3, 8 C, 8 C-1 og 11. Departementet foreslår at endringene får virkning fra og med 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til Innst. 2 S (2018–2019) og budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor det er enighet om å gjøre det valgfritt for kommunene å velge mellom formuesgrunnlaget basert på SSBs boligverdier og lokale takster. Regjeringens opprinnelige forslag ville, med noen overgangsregler, gjort det obligatorisk for kommunene å legge til grunn formuesgrunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt, men dette går flertallet ikke inn for.

Flertallet viser til budsjettforliket om at det skal gjøres en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner basert på kommunenes retaksering, jf. Innst. 2 S (2018–2019) og vedtak 81 (2018–2019) i Stortinget 3. desember 2018.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er videre enige i at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 pst. for alle bolig- og fritidseiendommer fra 2020.

Dette flertallet fremmer det videre et helhetlig forslag til lovendringer i eigedomsskattelova. Dette flertallet ser hen til forslaget i Prop. 1 LS (2018–2019), de endringer som følger av rettebrevet fra statsråden, og deretter de endringer som følger av årets enighet om statsbudsjettet. Derfor vil dette flertallet gå ut av regjeringens foreslåtte endringer i eigedomsskattelova og med dette i sin helhet foreslå de endringene som dette flertallet står bak.

Dette flertallet stiller seg bak regjeringens forslag om at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra syv til fem promille fra 2020.

Dette flertallet viser til fjorårets budsjettforlik og enigheten om at første år med utskriving av eiendomsskatt kun den kan være på én promille av takstverdien. Loven ble da ved en inkurie ikke foreslått endret i tråd med dette. Derfor ble det i regjeringens forslag til statsbudsjett 2019 tatt inn i eigedomsskattelova at laveste skattesats er én promille, jf. Prop. 1 LS (2018–2019), s. 367.

Dette flertallet viser også til rettebrevet fra statsråden, der det fremgår at eigedomskattelova § 11 manglet et nytt punktum som lovfestet at maksimal skattesats for boliger og fritidsboliger skal reduseres fra syv til fem promille. Dette tas også inn i dette helhetlige forslaget.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

§ 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Skattegrunnlaget for bustader og fritidsbustader vert sett til verdet multiplisert med 0,7.

Nåværende (vedtatt, ikke ikrafttrådt) annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 8 C-1 annet ledd første punktum skal lyde:

Skattegrunnlaget for bustader vert sett til verdet (taksten) etter skatteloven § 4-10 andre ledd multiplisert med 0,7.

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller fjerde punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,33 for primærbustad og 0,7 for sekundærbustad.

§ 11 første ledd skal lyde:

Eigedomsskatten skal vera minst kr 1 og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1 000 av takstverdet. For bustader og fritidsbustader kan eigedomsskatten likevel ikkje vera meir enn kr 5 for kvar kr 1 000 av takstverdet.

II

Endringen i § 11 første ledd første punktum trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2019.

Øvrige endringer under I trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om å redusere kommunenes handlingsrom med tanke på skattesatsen for bolig- og fritidseiendom og heller ikke øvrige forslag som kan redusere det kommunale handlingsrommet.

Disse medlemmer viser videre til at kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner bør innebære full kompensasjon til kommunene for tapte inntekter. Disse medlemmer presiserer for øvrig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet var imot endringen som førte til at det er behov for kompensasjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom beholdes på syv promille. Det betyr at for bosteder og fritidsbosteder kan eiendomsskatten ikke være mer enn 7 kroner for hver 1 000 kroner av takstverdien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser ellers til at regjeringen Bondevik II i 2005 fjernet de siste skatte- og avgiftsinsentivene av betydning for kulturminnevernet. Disse medlemmer har merket seg at kulturminneorganisasjonene siden den gang har etterspurt skatte- og avgiftsinsentiver rettet mot eiere av fredede bygninger, men også andre verneverdige bygninger. Disse medlemmer understreker at et jevnt vedlikehold er den beste formen for vern og i lengden også den klart billigste. Norsk kulturminnepolitikk siden 2005 har handlet om et massivt skippertak for å hente inn et vedlikeholdsetterslep som har bygget seg opp over lang tid. Hvis vi skal hindre at et nytt vedlikeholdsetterslep oppstår i årene som kommer, er det nødvendig å satse på virkemidler som stimulerer til jevnt vedlikehold. Disse medlemmer understreker også at skatte- og avgiftsinsentiver bidrar til at gruppen av private eiere i kulturminnevernet føler at det offentlige på mer permanent basis gir dem et håndslag i arbeidet med å ta vare på kulturarven, noe som tilskuddsordningene aldri kan bidra til på samme måte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven som fritar alle eiere av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven, fra kommunal eiendomsskatt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser som kan bidra til jevnt godt vedlikehold av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at eiendomsskatten er den eneste måten norske kommuner kan påvirke inntektssiden i kommunebudsjettet direkte på. Det bør derfor fortsatt være et lokalt handlingsrom til å øke skattene noe for å investere i velferd. Dette er noe velgerne lokalt er i stand til å ta stilling til selv. Dette medlem merker seg at regjeringspartiene ikke har den samme tilliten til lokaldemokratiet når de nå foreslår å innskrenke den lokale handlefriheten. Dette medlem viser videre til at dette skjer samtidig som kommuneøkonomien ikke blir prioritert av denne regjeringen. Dette medlem viser til merknadene til kommuneproposisjonen 2019 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

«Dette flertallet viser til at regjeringens egne tall viser at gjennomsnittlig årlig realvekst i kommunesektorens frie inntekter for årene 2018 og 2019 er 0 pst. Regjeringen legger med dette opp til at sektoren ikke skal ha noen reell vekst i sine inntekter i 2018 og 2019. Dette flertallet mener regjeringen med et slikt økonomisk opplegg prioriterer ned skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester i kommunene.

Dette flertallet viser videre til at regjeringens egne tall viser at realveksten i kommunesektorens frie inntekter for årene 2014 til og med 2019, gitt regjeringens forslag i kommuneproposisjonen, vil være 1,4 pst. Dette flertallet vil i denne sammenheng peke på at veksten i perioden med rød-grønn regjering var 1,8 pst. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at veksten i kommuneøkonomien er sterkere nå enn tidligere.»

Dette medlem merker seg at mange nye kommuner har innført eiendomsskatt under denne regjeringen. Dette medlem peker på at kommunene ville hatt langt større handlefrihet, blant annet til ikke å innføre eiendomsskatt, om kommunene hadde fått tilstrekkelige overføringer til å ivareta sine oppgaver og styrke velferden.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det er et viktig prinsipp at norske kommuner bør beholde handlingsrommet til å fastsette eiendomsskatten lokalt innenfor dagens regelverk, og vil derfor stemme mot regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke at lang tids underfinansiering av kommunesektoren gjør at mange kommuner i dag ser seg nødt til å ilegge eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester.

Disse medlemmer mener at utforming av skatten lokalt i hver enkelt kommune gjør det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst boligformue som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.

Førre kapittel
Neste kapittel