Bakgrunn

Saken gjelder situasjonen for Norsk Hydro i Brasil. Situasjonen er oppstått etter påstander om forurensing fra Norsk Hydros alumina-anlegg Alunorte i Brasil i etterkant av ekstremværet i området i februar 2018. Norsk Hydro har en eierandel i anlegget på 92,1 pst. Staten eier 34,5 pst. av aksjene i Norsk Hydro.

Næringsministeren anmodet i brev av 3. mai 2018 om å få gi en redegjørelse for Stortinget om situasjonen for Norsk Hydro i Brasil. På denne bakgrunn holdt næringsminister Torbjørn Røe Isaksen en redegjørelse om situasjonen for Norsk Hydro i Brasil i Stortingets møte den 7. juni 2018. Det ble vedtatt å sende redegjørelsen til næringskomiteen for komitébehandling.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Per-Gunnar Sveen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Simon Molvær Grimstad, viser til statsrådens redegjørelse 7. juni 2018 om situasjonen for Norsk Hydro i Brasil. Statsråden gjorde rede for saken, Norsk Hydros arbeid med å finne en løsning på saken, statsrådens oppfølging av Norsk Hydro, prinsippene for god eierskapsforvaltning og mulige konsekvenser av saken.

Komiteen viser til statsrådens svar av 11. juni 2018 på spørsmål for en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet fra Norsk Hydro sin side. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen har ikke vurdert den oversendte statusrapporten.

Komiteen merker seg at Hydro har blitt pålagt å redusere produksjonen ved Alunorte. Restriksjonene og påleggene som er gitt, gjelder fortsatt.

Komiteen merker seg videre statsrådens orientering om hvordan departementet har fulgt opp saken. Komiteen merker seg at saken følges opp både gjennom eierskapet i Norsk Hydro og gjennom den bistand som norske myndigheter gir til alle norske selskaper i utlandet.

Komiteen viser til viktigheten av at slike saker blir fulgt opp i tråd med de prinsipper som gjelder for statens eierskapsutøvelse, herunder forventning om bærekraft.

Komiteen har merket seg at statsråden vil fortsette å følge saken nøye.

Komiteen viser videre til at statsråden under behandlingen av Dokument 8:200 (2017–2018), jf. Innst. 308 S (2017–2018), varslet at regjeringen tar sikte på å legge frem en ny eierskapsmelding i løpet av 2019. Komiteen imøteser dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens redegjørelse. Dette medlem viser til at statsråden holdt seg på et overordnet nivå og i liten grad svarte på vesentlige spørsmål rundt Hydros aktivitet i Brasil i sitt innlegg. Dette medlem viser til at det i forkant var mange ubesvarte spørsmål, som blant annet hadde vært omtalt i media, som hadde fortjent mer oppmerksomhet i denne redegjørelsen. Dette medlem mener for eksempel at statsrådens redegjørelse ikke ga noe skikkelig svar på om Hydros utslipp i Brasil har forurenset drikkevann. Dette medlem har, etter å ha hørt redegjørelsen, fremdeles ikke fått svar på om Hydro har gjennomført gode nok tiltak for å forhindre gjentakelse etter at Alunorte-anlegget hadde utslipp av rødslam på grunn av store nedbørsmengder i 2009. Dette medlem lurer fremdeles på om Hydros aktivitet i Brasil har ført til utslipp i grunnvannet over tid og skadet fisk, som enkelte har rapportert om. Dette medlem mener at redegjørelsen hadde vært nyttigere dersom disse spørsmålene hadde fått noen tydelige svar.

Dette medlem viser til at statsråden etter henvendelse fra komiteen sendte over informasjonen han hadde fått fra Hydro rundt denne saken. Dette medlem mener Hydros notat inneholdt vesentlige detaljer som det hadde vært relevant for Stortinget å høre om, men som ikke var med i redegjørelsen. Dette medlem vil trekke fram noen eksempler.

For det første omtalte statsråden oversvømmelsene 16. og 17. februar 2018 på følgende vis: «Påfølgende problemer med drikkevannet til lokalbefolkningen og påstander om lekkasje av rødslam fra Hydros anlegg skapte stor bekymring». Dette medlem viser til at disse påstandene om lekkasje ikke bare var løse rykter, men at disse kom fra en rapport fra IEC, Instituto Evandro Changas. Instituttet gjorde undersøkelser i forbindelse med regnværet og rapporterte om funn av kvikksølv, bly og nitrater i elvevannet. I rapporten ble det pekt på at utslipp fra Alunorte var en sannsynlig årsak til at drikkevannet i enkelte lokalsamfunn ble forurenset. Hydro omtaler i sitt notat IEC som en «statlig forskningsinstitusjon finansiert av det statlige helsedepartementet». Dette medlem viser til at denne rapporten lå til grunn for brasilianske myndigheters beslutning om å pålegge Alunorte å halvere produksjonen innen 1. mars. Dette medlem mener det hadde tjent saken om statsråden i sin redegjørelse hadde orientert om denne rapporten som noe mer enn «påstander». I stedet viste statsråden kun til rapportene som ble laget på bestilling av Hydro selv.

Dette medlem har ikke forutsetninger for å vurdere det faglige nivået i de ulike rapportene opp mot hverandre, men mener det er vesentlig for Stortinget å vite at brasilianske myndigheter har vektlagt IEC-rapporten i sine vurderinger som ligger til grunn for pålegget om redusert aktivitet ved Alunorte-anlegget. Derfor mener dette medlem at denne rapporten burde fått mer omtale enn å bare bli referert til som «påstander». Dette medlem har også spørsmål rundt om det var praktisk mulig for de senere rapportene, som kom på bestilling fra Hydro, å svare på om det hadde vært akutt forurensing i form av rødslamutslipp fra Alunorte-anlegget i forbindelse med regnet 16. og 17. februar, når disse var basert på prøver som ble tatt flere uker etter det kraftige regnfallet. Prøvene som lå til grunn for IEC-rapportens konklusjon, var derimot tatt i perioden regnfallet varte. Dette medlem hadde ønsket at redegjørelsen hadde gitt flere svar rundt usikkerheten som er skapt rundt det faglige grunnlaget for de ulike rapportene.

For det andre viser Hydros notat at det har vært vesentlige utslipp fra Alunortes anlegg nylig, blant annet ureglementerte utslipp gjennom et skjult rør, som ble rapportert av IEC 26. februar. En kanal, Canal Velho, har blitt benyttet til å slippe ut regnvann fra anlegget uten lisens. Det er også funnet lekkasje av kaustisk soda (lut) inne på industrianlegget. 19. mars offentliggjorde også Hydro at det er sluppet ubehandlet regnvann gjennom en annen kanal, kanal 412, ut i Pará-elven. Det er også dokumentert sprekker i et betongrør fra et rørslamdeponi. Selv om det ikke er dokumentert lekkasjer fra røret, er dette urovekkende informasjon som viser at anlegget ikke er godt nok rustet for å forebygge rødslamutslipp.

For det tredje sier Hydro selv i notatet at selskapet 16. mars erkjente at befolkningen i Barcarena var genuint bekymret for forurensing av drikkevannet. Konsernsjef Svein Richard Brantzæg ga uttrykk for at Hydro ikke hadde gitt lokalbefolkningen tilstrekkelig informasjon, og at lokalbefolkningen ikke hadde tillit til Hydro. Brantzæg beklaget dette.

Dette medlem mener nok en gang at dette er vesentlig informasjon som burde vært tydeligere omtalt i statsrådens redegjørelse. Bakgrunnen for at Stortinget ba om redegjørelsen, var nettopp å få mer detaljert informasjon rundt saken. At Hydro selv anerkjenner at lokalbefolkningen ikke har tillit til selskapet og er bekymret for forurensing av drikkevannet, er vesentlig informasjon i denne saken.

Dette medlem viser til at statens prinsipper for eierstyring er tydelige på at statlige selskaper skal ta samfunnsansvar. Dette medlem etterlyser statsrådens tolking av hva det betyr i praksis, og mener det bør besvares grundig i den kommende eierskapsmeldingen.

Dette medlem mener at det bør forventes at staten som eier gjør en selvstendig vurdering av om selskap tar samfunnsansvar, og at staten ikke bare lener seg på selskapenes egen vurdering av egen innsats. I denne saken er det vanskelig å finne dokumentasjon på at statsråden har gjort en slik selvstendig vurdering av saken.

Dette medlem mener et selskap tar samfunnsansvar dersom den daglige driften til selskapet bidrar positivt i lokalsamfunnet, gjennom trygge arbeidsplasser, god dialog med lokalsamfunnet, skatt til fellesskapet og uten negative miljøskader. I denne saken trekkes det i stor grad fram humanitære tiltak som selskapet selv har tatt initiativ til for å bøte på en krevende situasjon, hvor lokalbefolkningen har lite tillit til selskapet. Dette medlem mener at humanitære tiltak kan bidra positivt, men at de aldri vil kunne være gode nok dersom selskapets drift i seg selv bidrar negativt til lokalsamfunnet. Samfunnsansvar oppnås gjennom god drift, ikke gjennom almisser.

Dette medlem blir også usikker på statsrådens vekting av samfunnsansvaret når argumentasjonen i redegjørelsen i stor grad handler om å «gjenoppta normal produksjon». Dette medlem mener det i første rekke må jobbes for å forsikre seg om at Alunorte-anlegget er sikkert nok til å ikke bidra med flere miljøskadelige utslipp, og at lokalbefolkningen kan føle seg trygge på at de kan drikke sitt eget drikkevann.

Dette medlem mener at denne saken fremdeles har mange uavklarte spørsmål, både rundt Hydros drift i Brasil og rundt statens forvaltning av eierskap. Dette medlem mener den kommende eierskapsmeldingen må løfte fram spørsmålene rundt hvordan statlige selskapers samfunnsansvar følges opp i praksis av staten som eier, for å sørge for at statlige selskaper bidrar positivt til samfunnet gjennom god og bærekraftig drift som ikke skader mennesker eller natur, og som er med på å bygge gode lokalsamfunn gjennom et rettferdig skattenivå og trygge arbeidsplasser.