Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 3:6 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk.

Komiteen viser til at ansvaret for vergetrengende i 2013 ble overført fra kommunene til fylkesmennene for å sikre at mindreårige og voksne som ikke er i stand til å ivareta egne interesser, fikk et mer individtilpasset og fleksibelt tilbud uavhengig av bosted. Vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn det som er nødvendig. Bakgrunnen for at ansvaret ble flyttet over til fylkesmennene var at dette skulle sikre økt likebehandling og bedre rettssikkerhet for den enkelte. I alt er ca 64 000 personer under vergemål, hvorav ca. 40 pst. er mindreårige og 60 pst. er voksne.

Riksrevisjonen har undersøkt om målet om økt likebehandling og bedre rettssikkerhet er innfridd og kartlagt årsaker til eventuelle mangler på vergemålsområdet. Undersøkelsen omfatter perioden 2013 til 2017.

Riksrevisjonens funn kan oppsummeres som følger:

• Ikt-problemer har forsinket gjennomføringen av vergemålsreformen. Problem med innføring av nytt saksbehandlersystem kalt VERA har medført lang saksbehandlingstid og lite effektiv ressursbruk.

• Det er mangler i tilpassing av vergemål ut ifra behovet hos den vergetrengende. Et vedtak om vergemål skal individtilpasses. Undersøkelsen viser at to tredeler av vedtakene har en generell utforming. I praksis fører dette til at det er opp til den enkelte verge å gjennomføre oppdraget.

• Det er utfordringer ved opplæring av og tilsyn med verger. Først i 2015/2016 forelå det et tilbud om opplæring hos alle fylkesmennene. Fylkesmennene har heller ikke oversikt over hvilken kompetanse og opplæring den enkelte verge har.

• Det mangler nasjonale retningslinjer på sentrale områder som samtykkekompetanse, individtilpassing, tilsyn og kontroll, kapitalforvaltning og godtgjøring. I mangel på sentrale retningslinjer har flere av fylkesmennene utarbeidet egne retningslinjer.

• Det er lite kontroll og variabel oppfølging av vergeregnskaper. Fylkesmannens kontroll med vergeregnskapene viser at det ofte er feil i regnskapene og uklar praksis for når vergeoppdraget blir fratatt vergen på grunn av feil og mangler.

• Det er mangler ved styringsinformasjonen og tilsynet med fylkesmennene.

• Potensialet for bedre rettssikkerhet blir ikke utnyttet godt nok. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning ikke har fått utnyttet det potensialet for økt rettssikkerhet som lå til grunn for reformen.

På bakgrunn av de funn Riksrevisjonen har kommet med, anbefaler Riksrevisjonen at Justis- og beredskapsdepartementet:

• tar initiativ til at Statens sivilrettsforvaltning utvikler nasjonale retningslinjer på sentrale område innenfor vergemål, blant annet kommer med retningslinjer for samtykkekompetanse og individtilpassing

• sørger for at Statens sivilrettsforvaltning får på plass et systematisk tilsyn med fylkesmennene på vergemålsområdet

• ber Statens sivilrettsforvaltning sørge for at fylkesmennene dokumenterer vurderingene som ligger til grunn for individtilpassing, slik at mandatet for vergeoppdragene ikke blir mer omfattende enn nødvendig

• i samarbeid med Statens sivilrettsforvaltning vurderer hvorledes fylkesmannen kan bedre tilsynet med vergeoppdraget og kontroll av vergeregnskapene.

Komiteen registrerer at justis-, beredskaps- og innvandringsministeren i stor grad er enig i vurderingene til Riksrevisjonen og at statsråden vil følge dette opp i styringsdialogen med Statens sivilrettsforvaltning.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at til tross for at staten sette i gang prosessen i 2010, og sette i verk reforma frå 2013, har ein ikkje tilfredsstillande rutinar, IKT-program, tilsyn eller opplæring, som denne reforma skulle gje som resultat. Det er fleirtalet kritiske til.

Komiteen støtter de anbefalingene som Riksrevisjonen kommer med, og forventer at Justis- og beredskapsdepartementet følger opp dette i dialogen med Statens sivilrettsforvaltning.

På grunn av forsinkelser med utviklingen av nytt saksbehandlersystem og som følge av økningen i antallet mindreårige asylsøkere høsten 2015 er det fremdeles kapasitetsutfordringer, noe som har medført at kravet om individtilpasning tidligere har blitt nedprioritert. Statsråden opplyser at dette er et område som vil bli prioritert i 2018, blant annet med egne mål om individtilpasning.

Komiteen viser til at statsråden opplyser om at opplæring av verger er et satsingsområde i strategiplanen til Statens sivilrettsforvaltning for perioden 2017–2021.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peiker på at målet om ei profesjonalisering av verjemålsforvaltninga, styrkinga av arbeidet med veiledning, klage og tilsyn og sentraliseringa av desse tenestene, ikkje har gjeve det resultat som reforma la opp til.

Komiteen ønsker å fremheve viktigheten av at opplæringen av verger inkluderer et tydelig fokus på hvordan man best kan beskytte den enkeltes rett til selvbestemmelse, og at opplæringens innhold er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.

Komiteen registrerer Riksrevisjonens funn om manglende dokumentasjon om den vergetrengendes vilje i opprettelsen av vergemål. Komiteen påpeker nødvendigheten av at alle vergemålsavgjørelser begrunnes med hvorfor de er et gode for den vergetrengende selv. For å sikre selvbestemmelse må avgjørelser så langt det er mulig støtte opp under den vergetrengendes vilje og preferanser.

Komiteen ønsker videre å understreke at i de tilfeller hvor en person ikke har mulighet til å uttrykke sin mening eller ikke har samtykkekompetanse, kan retten til selvbestemmelse sikres gjennom at vergemålsmyndigheter og verge tar avgjørelser ut ifra kjennskap til personens personlighet, interesser og generelle preferanser. Denne kunnskapen bør være del av den opplæringen som gis til verger.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens funn om at det ikke føres statistikk som viser hvor mange og på hvilket grunnlag noen blir fratatt vergeoppdrag, og at uklar praksis for fratakelse går ut over rettssikkerheten til de vergetrengende.

Komiteen påpeker at det dermed er en fare for at verger som kjemper for den vergetrengendes rettigheter, enkelt kan bli fratatt vergeoppdraget dersom de blir for brysomme for lokale myndigheter, og ber statsråden sørge for at grunnlaget for fratakelse av vergeoppdrag dokumenteres og begrunnes.

Komiteen registrerer at statsråden erkjenner at ikke alle målene er nådd, men fremhever at likebehandlingen og rettssikkerheten nå er bedre enn under den tidligere ordningen.

Komiteen vil fremheve at det er svært viktig at rettssikkerheten til de som er under vergemål, blir ivaretatt. Alle mennesker har rett til å bestemme over sine egne liv, også de med nedsatt funksjonsevne. Vergemålet må derfor ikke gjøres mer inngripende enn det som er nødvendig.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peike på kva Statens sivilrettsforvaltning skriv i si årsmelding for vergemålsområdet for 2017, der direktør Anne Paule Jensen seier at det framleis står att ein del arbeid før ein kan sete at intensjonane med reforma fullt ut er nådd. Fleirtalet syner til årsmeldinga for vergemålsområdet frå Statens sivilrettsforvaltning der dei skriv at no, fem år etter at vergemålslova med forskrift kom, er det framleis naudsynt med avklaringar av regelverket, og det er førebels liten rettspraksis og ombudsmannpraksis på området. Dette kan vere med og svekkje rettstryggleiken, stikk i strid med kva formålet med reforma var.

Fleirtalet vil peike på at fylkesmennene no forvaltar over 20 milliardar kroner på vegner av personar med verje. Det er særskilt viktig at ein får klargjort korleis verjene skal handtere desse midlane, slik at dei ikkje hamnar i feil hender. Fleirtalet vil og peike på at enkelte fylkesmenn har etterlyst ein meir effektiv modell på området og ei presisering av rutinane som gjev ein betre flyt i administrasjon av kontoane.

Fleirtalet meiner Statens sivilrettsforvaltning må arbeide endå meir med utviklinga av tilsynsrolla dei har som sentral verjemålsmyndigheit, og det er og naudsynt at Fylkesmennene styrkjar tilsyna overfor verjene.

Fleirtalet syner til organisasjonar, som til dømes Norsk Forbund for Utviklingshemmede, som meiner verjemålsreforma er en fare for rettstryggleiken og menneskerettane her til lands. Det er særs viktig at desse innspela blir tekne på alvor, og at ein får eit verjemål som alle partar kan ha tillit til.