Merknadar frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, frå Høgre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og leiaren Helge Orten, frå Framstegspartiet, Tor André Johnsen,
Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, frå Senterpartiet, Siv
Mossleth og Ivar Odnes, frå Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra,
og frå Venstre, Jon Gunnes, syner til Representantforslag
35 S (2017–2018) om forsøk med blokkjeder i det offentlege. Blokkjeder
er relativt ny teknologi som tillet ikkje-kopierbar distribusjon
av digital informasjon, og er universelle databasar som blir styrte
utan eit sentralisert byråkrati. Teknologien er endå i ein tidleg
fase, men komiteen registrerer
at forslagsstillarane hevdar at teknologien kjem til å ha stor innverknad
både i offentleg og privat sektor.
Komiteen syner til at bruken
av databasar i dag er omfattande i norsk offentleg sektor, der ein
eksempelvis innan helsesektoren bruker kring 58 000 helserelaterte databasar. Komiteen registrerer
at forslagsstillarane meiner at denne oppstykkinga av informasjon
hindrar informasjonsflyt og fører med seg store administrasjonskostnader.
Forslagsstillarane hevdar vidare at blokkjedeteknologi kan vere
ei mogleg løysing på denne utfordringa, men at det offentlege ikkje
har vore i forkant når det gjeld å ta blokkjeder i bruk. Komiteen registrerer
at trass i at blokkjedeteknologi endå er i eit tidleg stadium, kan
teknologien allereie nyttast i mindre prøveprosjekt.
Komiteen merkar seg at kommunal-
og moderniseringsministeren i sitt svarbrev til transport- og kommunikasjonskomiteen
syner til at departementet har tatt initiativ til ein studie av
blokkjedeteknologi, som kartlegg moglegheiter og potensial for bruk
av blokkjedeteknologi i Noreg, med hovudvekt på offentleg sektor.
Studien låg føre 1. mars 2018.
Komiteen syner til studien
«Distribuert sannhet – Potensial og barrierer for blokkjeder i norsk
offentlig sektor», utarbeidd av Deloitte. Komiteen merkar seg at studien
omtaler mange av dei visjonane som er lanserte for blokkjedeteknologi,
for å vere utan realisme, men at det likevel ligg til grunn svært
reelle og praktiske løysingar for teknologi, med verdi for offentleg
sektor. Studien slår vidare fast at distribuerte register gir fleire moglegheita
til å forvalte informasjon, slik at der vi i dag har éin enkelt
registereigar, kan vi oppnå samarbeid mellom offentlege og private
aktørar, samt ei sterkare involvering av kvart enkelt individ. Studien
slår vidare fast at distribuerte register også kan gi betre kvalitet
i informasjonen og opne opp for nye forretningsmodellar vi ikkje
kjenner til i dag, og at vi som individ kan få større eigarskap
og kontroll over eigne data.
Komiteen merkar seg at studien
etter nokre veker med systematisk leiting har funne ei liste på
nærare 100 initiativ der blokkjeder blir vurderte for bruk for problemstillingar
som i Noreg fell inn under offentleg sektor. Eit lite mindretal
av desse er også utvikla som prototypar, og nokre svært få løysingar
er i faktisk bruk. Komiteen registrerer
at mange tidlege anvendingar har oppstått i land utan fungerande
register eller med særlege utfordringar knytte til informasjonstryggleik.
Komiteen registrerer at blokkjedeteknologien
i utgangspunktet kan tilpassast gjeldande regelverk. Trass i at
personvernreglane skapar nokon utfordringar, kan dei fleste av desse
løysast gjennom målretta arkitektur og konsensusregelverk. Komiteen registrerer
at dersom ein bruker blokkjeder for å flytte verdi, eksempelvis
valuta og finansielle instrument, er det naudsynt med avklaringar
i forholdet til regelverk om kvitvasking og terrorfinansiering,
skatt og avgift.
Komiteen registrerer at studien
konkluderer med at norsk offentleg sektor allereie har løyst nokre
av dei grunnleggjande problemstillingane blokkjeder kan bidra til
å løyse. Vi har i dag ei legitim og effektiv myndigheitsutøving
og gode eksisterande register. Komiteen syner til at samanlikna
med andre land har vi ein betre måte å identifisere oss digitalt
på, og vi har fortsatt betydelege investeringar i IKT-løysingar.
Komiteen merkar seg vidare
at statsråden i sitt svarbrev presiserer at det må vere opp til
verksemdene i stat og kommune sjølve å identifisere kva oppgåver
dei meiner egnar seg for slike forsøk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er glad for
at den blågrønne regjeringen fokuserer på mulighetene som ligger
i digitalisering av offentlige tjenester. Norge har kommet langt,
men flertallet er opptatt av at det offentlige alltid skal etterstrebe
innovasjon i sine teknologiske løsninger.
Det er utvilsomt
potensial for en mer koordinert og helhetlig bruk av databaser i
norsk offentlig forvaltning, på en måte som flertallet mener vil styrke
ivaretakelsen av personvern, samtidig som den gjør bruken av persondata
mer smidig i for eksempel helseforvaltningen.
Flertallet understreker videre
at bruk av blokkjedeteknologi i norsk offentlig forvaltning vil
bidra til å bygge opp kompetanse rundt en teknologisk nyvinning som
kan gi positive ringvirkninger både for offentlig og privat sektor.
Flertallet viser, som forslagsstillerne,
til at andre land allerede i større grad enn Norge har tatt i bruk blokkjedeteknologi.
Selv om disse landene har andre forutsetninger for både bruk og
behov av teknologien, er det alltid fordelaktig for en kunnskapssøkende
offentlig sektor å lære av erfaringer fra andre land.
Flertallet understreker i likhet
med forslagsstillerne at blokkjedeteknologien er i en tidlig utviklingsfase
og at hvordan teknologien best kan brukes i norsk offentlig sektor,
enda ikke er etablert. Derfor er flertallet opptatt av at Norge
setter i gang flere prøveordninger med bruk av blokkjedeteknologi.
Flertallet mener det er viktig
at staten setter en overordnet målsetning om at det offentlige skal
gjennomføre slike eksperimenter, og er glade for at den utvidete
blågrønne regjeringen i Jeløya-plattformen forplikter seg til å
vurdere hvordan blokkjedeteknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping. Flertallet har derfor
tiltro til at regjeringens vurdering vil føre til flere offentlige
forsøk med bruk av blokkjedeteknologi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at blokkjedeteknologi er i en tidlig fase og at det fortsatt er
stor usikkerhet knyttet til utviklingen og potensialet for teknologien. Disse medlemmer merker
seg at regjeringens utredning, gjennomført av Deloitte, likevel
mener det er sannsynlig at teknologien kan føre til betydelig effektivisering og
innsparing i offentlig sektor. Disse medlemmer merker seg
at de gir et estimat på om lag 15 mrd. kroner årlig omtrent 10 år
frem i tid ved bruk av blokkjedeteknologi. Dette er åpenbart et
tall det er heftet stor usikkerhet ved, men er etter disse medlemmers syn likevel
en interessant indikasjon på potensialet som ligger i teknologien.
Disse medlemmer understreker
også at denne utredningen fant over 100 eksempler internasjonalt
der forsøk på bruk eller utvikling av denne teknologien for formål
innen det som i Norge er offentlig sektor, er igangsatt. Disse medlemmer merker
seg at enkelte av forsøkene også foregår i våre naboland, som Sverige. Disse medlemmer mener
offentlig sektor har et særlig ansvar for å være i forkant på digitalisering
og effektivisering. Dersom det offentlige ikke er offensive i å ta
i bruk ny og kostnadsbesparende teknologi der det er mulig og fornuftig,
vil det føre til unødig høye kostnader og et større gap mellom teknologiske
løsninger i privat og offentlig sektor som kan svekke legitimiteten
til offentlige tjenester. Disse medlemmer viser til at
regjeringens utredning understreket at «det vil være nødvendig å
legge til rette for utstrakt eksperimentering også her i Norge»
hva gjelder blokkjedeteknologi. Disse medlemmer viser til at
utredningen peker på en del ulike modeller som har blitt valgt for
å prøve ut denne teknologien i andre land, og mener regjeringen
bør lære av disse eksemplene og følge opp rådene i utredningen. Disse medlemmer mener
derfor det er fornuftig å igangsette mindre forsøksprosjekt med
bruk av blokkjedeteknologi for offentlige databaser, som forslagsstillerne
i dette forslaget tar til orde for. Disse medlemmer merker seg imidlertid
at blokkjedeteknologien er langt mindre avansert og mer energikrevende
enn andre eksisterende databaseteknologier. Disse medlemmer ønsker derfor
å understreke at blokkjedeteknologi ikke trenger å være til erstatning
for offentlige databaser, men kan brukes som et supplement i ulike
former for hybridløsninger. Disse medlemmer understreker
videre at det er viktig å gjøre en grundig og overordnet vurdering
av hvilke typer databaser som kan egne seg best for denne typen
forsøk. Elementer som bør inngå i en slik vurdering, er mulighetene
for å øke sikkerheten, muligheten til bedre brukerinvolvering og
mulighetene for kostnadsbesparelse.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen implementere flere mindre forsøksprosjekter med
bruk av blokkjeder i offentlig sektor, inkludert forsøk på å bruke
blokkjedeteknologi som erstatning for eller supplement til offentlige databaser
innen for eksempel helse, utdanning og arbeids- og sosialforvaltningen
i tidsrommet 2018–2021. I utvelgelsen av hvilke forsøk man skal
igangsette, skal det tas lærdom av allerede pågående forsøk i andre land.
Det bør også tas hensyn til hvor det er størst gevinster i form
av økt sikkerhet, økt brukerinvolvering og kostnadsbesparelse. Regjeringen
skal også vurdere å etablere et eget sekretariat eller sektorovergripende
organisering for disse forsøkene. Regjeringen skal komme tilbake
til Stortinget med erfaringene av forsøkene mot slutten av inneværende
stortingsperiode.»