Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sikre at ektepar eller samboere som ønsker det, kan bo sammen også når de blir gamle og må flytte på institusjon, forutsatt at begge er avhengig av omsorgstjenester.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at samboergarantien skal være et standardtilbud i alle kommuner, og ikke en frivillig ordning for kommunene å innføre.

3. Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med samboergaranti skal være frivillig for parene.»

Forslagsstillerne viser til at rundt 25 kommuner i dag har ulike varianter av samboergaranti. Forslagsstillerne vil at alle landets kommuner skal tilby dette som del av sin eldreomsorg.

Forslagsstillerne anerkjenner at muligheten for å bo sammen med ektefelle/samboer er en sentral del av muligheten til å forme sin egen tilværelse. Det må legges til rette for sterkere brukermedvirkning, og man må forsøke å unngå alle tendenser til umyndiggjøring, også når behovet for hjelp og omsorg øker. Forslagsstillerne mener derfor at lovverket og rettighetene må styrkes på dette punktet.

Ved innføring av en samboergaranti er det imidlertid viktig å understreke at dette skal være en frivillig ordning for ektefellene/samboerne. Det er viktig at den friskeste i parforholdet ikke føler en plikt til å flytte inn sammen med sin partner. Det kan i enkelte tilfeller være gode grunner til at ektefeller/samboere skal bo på hvert sitt rom, også når begge parter har heldøgns omsorg fra kommunen.

Forslagsstillerne påpeker at samboergarantien må være utformet på en slik måte at friske ektefeller/samboere ikke fortrenger andre innbyggere i kommunen som har behov for sykehjemsplass. Garantien bør også ta høyde for at kommunen kan trenge noe tid til å etablere et permanent tilbud for par, og at det må være mulig for kommunen å prioritere partneren med det mest omfattende hjelpetilbudet i en overgangsfase.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til representantforslaget og vil fremheve viktigheten av at par som ønsker å bo sammen på sykehjem eller i omsorgsbolig, får mulighet til dette.

Komiteen viser til at flere kommuner allerede har bestemmelser om samboergaranti i sine lokale forskrifter. Komiteen vil imidlertid at alle par skal få denne muligheten, uavhengig av hvilken kommune de tilhører. Komiteen mener derfor at en samboergaranti er viktig for å legge til rette for at den enkelte, så langt det er mulig, kan fortsette å leve slik man har levd hjemme. Muligheten til å bo sammen med ektefelle eller samboer er en sentral del av retten til å forme sin egen tilværelse og sitt eget liv.

Komiteen viser til retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Komiteen mener at en samboergaranti er en naturlig forlengelse av denne retten.

Komiteen understreker at ordningen med samboergaranti skal være frivillig for parene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener derfor at man ved utarbeidelsen av de nasjonale kriteriene for tildeling av langtidsopphold i sykehjem også skal ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil presisere at i tilfeller der kun én av ektefellene/samboerne trenger omsorgstjenester, skal ikke samboer-garantien føre til at andre pleietrengende mister plassen sin, eller at det tar folk og ressurser vekk fra de pleietrengende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener representantforslagets innhold er viktig for å legge til rette for at den enkelte sykehjemsbeboer så langt det er mulig kan fortsette å leve slik man har levd hjemme. Flertallet mener dette er en spesifisering av verdighetsgarantiens formuleringer om at tjenestetilbudet skal «… innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel» og punktet om «En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand.»

Flertallet mener det er viktig at ektepar og samboende gis mulighet til å bo på samme sykehjem dersom de ønsker det. Flertallet mener det er bra at flere kommuner allerede har inkludert samboergaranti i sine forskrifter, og flertallet mener det er viktig at alle ektepar eller samboere som ønsker det, kan bo sammen også når de må flytte på institusjon, uansett hvor i landet de bor.

Flertallet viser til Stortingets enstemmige vedtak i forbindelse med debatt om regjeringserklæringen 31. januar 2018:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Flertallet vil be om at man i en slik sak ser på hvordan nye botilbud kan sikre at par der en av partene er frisk og den andre har omfattende pleiebehov fortsatt kan bo sammen.

Flertallet viser til at det finnes eksempler på at gifte/samboende eldre blir adskilt mot sitt ønske når den ene får plass på sykehjem og den andre ikke. Flertallet mener at kommuner bør legge til rette for at hjemmeboende ektefelle/samboer uten omsorgsbehov som ønsker det, kan få tilbringe sin tid sammen med ektefelle/samboer og få tilbud også om overnatting ved behov. Flertallet mener at pårørendes (ektefelles/samboers) rettigheter generelt sett er for dårlig ivaretatt i eldreomsorgen, og at dette synliggjøres spesielt når den ene parten får institusjonsopphold. Alle kommuner bør etter flertallets syn alltid ta hensyn til pårørendes behov ved utbygging av institusjonsplasser. Flertallet mener pårørendes situasjon, rettigheter og behov alltid må vurderes i eldreomsorgen – og at dette særlig må få stor oppmerksomhet hos par hvor den enes omsorgsbehov endres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ektepar eller samboere som ønsker det, kan bo sammen også når de blir gamle og må flytte på institusjon, forutsatt at begge er avhengig av omsorgstjenester.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at samboergarantien skal være et standardtilbud i alle kommuner, og ikke en frivillig ordning for kommunene å innføre.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med samboergaranti skal være frivillig for parene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ektepar eller samboere som ønsker det, kan bo sammen også når begge eller en av dem må flytte på institusjon.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil at alle eldre skal få samboergaranti, slik at ektepar og samboere som ønsker det, kan flytte sammen på institusjon. Dette medlem vil presisere at dette ikke skal bli en unnskyldning for kommuner som ikke vil bygge ut nok enerom. Enerom er viktig for at ingen eldre skal tvinges til å bo med fremmede mot sin vilje.

Dette medlem mener derfor at kommuner må sørge for gode utbyggingsplaner som sikrer nok plasser til at de mest pleietrengende får bo med verdighet. Enten det er å bo sammen med ektefelle eller tidligere samboer, eller å ha sitt eget hjem uten fremmede på soverommet.