Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om å fase ut bruk av miljøgifter i forbrukerprodukter

Dette dokument

Tilhøyrer sak

Alt om

Gå til alle tema

Innhald

Til Stortinget

Bakgrunn

Følgende forslag fremmes i representantforslaget:

  1. Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at forbrukerprodukter som inneholder miljøgifter på prioritetslisten, skal pålegges å ha innholdsdeklarasjon på produktet slik at det blir enkelt å finne ut om produkter inneholder stoffer som kan skade helse og miljø.

  2. Stortinget ber regjeringen arbeide for et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan og alle typer perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter som selges i Norge.

  3. Stortinget ber regjeringen gå gjennom alle giftstoffene på Miljødirektoratets liste over prioriterte miljøgifter og vurdere om det er mulig å innføre nasjonale forbud i påvente av strengere internasjonal regulering.

  4. Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å kontrollere innholdet av miljøgifter i forbrukerprodukter som importeres til Norge, med mål om å mangedoble antall inspeksjoner.

  5. Stortinget ber regjeringen pålegge offentlige innkjøpere giftfrie innkjøp slik at stoffer som står på Miljødirektoratets prioritetsliste, unngås.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Tom Kalsås og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Dokument 8:30 S (2017–2018).

Komiteen understreker at miljøgifter er en av de tre viktigste miljøutfordringene verden står overfor, sammen med klimagassutslipp og biologisk mangfold. Miljøgifter kan føre til uopprettelig skade på miljøet og på menneskers og dyrs helse.

Komiteen viser til at Norges målsetning om miljøgifter er:

«At utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.»

Komiteen viser videre til dokumentet «Et miljø uten miljøgifter», regjeringens handlingsplan for å nå dette målet. Handlingsplanen er basert på NOU 2010:9 «Et Norge uten miljøgifter» samt innspillene som ble levert under høringsprosessen. Handlingsplanen gjelder frem til 2020 og har seks hovedområder: (1) mer og bedre kunnskap om miljøgifter, (2) miljøgiftfrie produkter, (3) mindre miljøgifter i industri og prosesser, (4) mer miljøgiftfrie valg i handel og hos forbrukere og innkjøpere, (5) mindre miljøgifter fra avfall og (6) bedre tilsyn og kontroll.

Komiteen viser til at miljøgifter er skadelige der de slippes ut, men kan også spre seg over landegrenser gjennom handel og transport. Et viktig aspekt i handlingsplanen er derfor internasjonalt samarbeid. I handlingsplanen vises det til viktigheten av EUs kjemikalieregelverk. Det gir større virkning når flere land blir enige sammen, og næringslivet vil ha de samme rammene å forholde seg til. Komiteen mener at internasjonale avtaler slik er den mest effektive måten å løse utfordringen på.

Komiteen viser til at Norge, uavhengig av regjering, har vært en pådriver for å få til internasjonale forbud mot miljøgifter. For eksempel skal den tungt nedbrytbare organiske miljøgiften deka-BDE nå forbys globalt etter trykk fra Norge. I forbindelse med Innst. 127 S (2017–2018) var det en samlet komité som ba regjeringen arbeide for et forbud mot varer som inneholder PFAS, i tråd med EUs regelverk. Gjennom flernasjonalt samarbeid er målet størst mulig rekkevidde for forbudene, og komiteen mener dette er den mest hensiktsmessige og resultatrike måten å gjennomføre det på.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å jobbe for å redusere spredning av miljøgifter nasjonalt, og at Norge følger opp internasjonale avtaler om dette. Flertallet mener utfasing av miljøgifter i forbrukerprodukter er og bør være høyt prioritert av regjeringen.

Flertallet viser til at regjeringen har en rekke planer som innebærer et arbeid for å redusere miljøgifter i Norge. Det skal blant annet utarbeides en handlingsplan for giftfri hverdag, nye mål for å fase ut prioriterte miljøgifter skal settes, det skal jobbes for en styrking av de internasjonale miljømerkeordningene og gamle miljøutslipp skal kartlegges og ryddes opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at Norge deltar aktivt i samarbeid med andre land i EU for å få på plass reguleringer av miljøgifter gjennom EU/EØS-regelverket REACH. Dette flertallet viser til at det er et svært begrenset handlingsrom til å innføre nasjonale reguleringer av miljøgifter. Et nasjonalt forbud krever også omfattende dokumentasjon og konsekvensutredning, noe som ikke nødvendigvis er mindre tidkrevende enn regulering gjennom prosesser på EU/EØS-nivå. Flere av stoffene på prioritetslisten er dessuten omfattet av pågående reguleringsprosesser internasjonalt. Dette flertallet støtter ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018), og de forslag og merknader som disse medlemmer stilte seg bak i den forbindelse om miljøgifter. Disse medlemmer støtter en tankegang om at et internasjonalt samarbeid på dette området er avgjørende, men ser samtidig et behov for at det også arbeides nasjonalt. Disse medlemmer opplever at miljøgifter i forbrukerprodukter er en problemstilling mange norske forbrukere er opptatt av.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at triclosan er et syntetisk fremstilt kjemisk stoff som brukes for å bekjempe bakterier. Forsøk tyder på at bruken kan forårsake at bakterier blir resistente – ikke bare mot triclosan selv, men også mot viktige antibiotika på grunn av kryssresistens. Mye tyder på at stoffet har liten effekt i forbrukerprodukter. Triclosan brukes blant annet i tannkremen Colgate Total og i deodoranter. Disse medlemmer viser til at en ekspertgruppe nedsatt av Folkehelseinstituttet i 2014 anbefalte at bruk av desinfeksjonsmidler (som triclosan) ikke lenger skal tillates brukt i kosmetiske produkter. Miljødirektoratet (Miljøstatus.no) skriver blant annet at:

«Triclosan er vist å være svært giftig for organismer som og bakterier og alger, og er klassifisert som miljøskadelig. (…) Det er uheldig dersom unødvendig ikke-medisinsk bruk kan bidrar til det voksende globale problemet med antibiotika-resistens.»

Disse medlemmer mener at Norge bør innføre et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan i forbrukerprodukter. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig iverksette et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan og alle typer perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter som selges i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom alle giftstoffene på Miljødirektoratets liste over prioriterte miljøgifter og vurdere om det er mulig å innføre nasjonale forbud i påvente av strengere internasjonal regulering.»

Disse medlemmer mener at det er grunn til å frykte at det er mange produkter på markedet som bryter med det regelverket som allerede er etablert for å beskytte forbrukerne mot miljøgifter. I rapporten «Handlingsplan for en giftfri hverdag» (2015) fra svenske myndigheter, hvor den svenske kjemikaliehandlingsplanen evalueres, slås det fast at tilsynsmyndighetene gjennom økt innsats de siste årene har klart å femdoble antallet inspeksjoner. Det viser seg at 10 pst. av de undersøkte produktene i Sverige inneholder farlige kjemikalier i ulovlige mengder. Leker er, urovekkende nok, sammen med elektronikk de varegruppene hvor det oftest avdekkes ulovlige mengder av farlige kjemikalier. Svenske myndigheter konstaterer også i sin rapport at mange bedrifter har manglende kunnskap om gjeldende regelverk. Dette bekrefter viktigheten av at det settes av mer ressurser til tilsyn og kontroll med produkter på markedet og til arbeid overfor både industri og handelsleddet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å kontrollere innholdet av miljøgifter i forbrukerprodukter som importeres til Norge.»

Disse medlemmer viser til at det offentlige har stor innkjøpsmakt og dermed mulighet til å påvirke leverandører og bransjer til å velge bort miljøgifter i sine produkter. Disse medlemmer mener at denne innkjøpsmakten bør brukes mer aktivt, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge offentlige innkjøpere giftfrie innkjøp, slik at stoffer som står på Miljødirektoratets prioritetsliste, unngås.»

Disse medlemmer mener at en avgift på PFAS bør innføres raskest mulig, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan en nasjonal særavgift på produkter som inneholder PFAS, kan utformes for å redusere forekomsten av PFAS i produktene, og legge fram en sak om dette for Stortinget.»

Disse medlemmer viser videre til at det er behov for mer kunnskap og forskning på effekten av miljøgifter, luftforurensing og liknende på folks helse. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i dag bygger ned denne kompetansen gjennom store kutt i budsjettene til Folkehelseinstituttet (FHI). Disse medlemmer viser til at FHI de siste årene har vært nødt til å redusere antall ansatte vesentlig som følge av en rekke kutt i bevilgningene. De tre siste årene har regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform ført til kutt og merkostnader for FHI på totalt 160–170 mill. kroner. I år er budsjettet krympet med ytterligere 10,4 mill. kroner, samtidig som kostnadene har økt med minst 20 mill. kroner (ifølge Dagsavisen 31. januar 2018). I august påpekte Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSFT) at nedbemanningen i FHI kan føre til at Norge mister ekspertise som er nødvendig for å skjerme helsa vår mot miljøgifter, kjemikalier og forurensing. I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet i 2017 skrev NSFT blant annet:

«De siste årene har utdanningen innen humantoksikologi blitt svekket», og at «situasjonen knyttet til humantoksikologisk kompetanse er svært bekymringsfull da det har foregått en gradvis svekkelse de senere årene».

Disse medlemmer mener denne utviklingen er svært bekymringsverdig og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp forskingsinnsatsen på effekten av miljøgifter, luftforurensing og liknende på folks helse og sikre at Folkehelseinstituttets arbeid på disse områdene tilføres økte ressurser i årene som kommer.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 127 S (2017–2018), der representanter for Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne foreslo:

«Stortinget ber regjeringen innføre et pålegg om innholdsdeklarasjon for produkter som inneholder prioriterte miljøgifter.».

Dette medlem viser til at forslaget ikke fikk støtte fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen dermed forhindrer at folk gis informasjon om prioriterte miljøgifter på produktene de kjøper. Dette medlem vil jobbe videre for å sikre bedre informasjon til forbrukerne.

Dette medlem viser til Innst. 127 S (2017–2018) Avfallsmeldingen, der en samlet komité vedtok at

«Stortinget ber regjeringen arbeide for et forbud mot varer som inneholder PFAS i tråd med EUs regelverk.»

Dette medlem viser til at PFASer er en samlebetegnelse for ulike typer perfluorerte stoffer. Dette medlem mener at dette overnevnte vedtaket er et positivt steg fremover, men understreker at vedtaket burde vært tydeligere.

Dette medlem viser videre til at dagens virkemiddelbruk ikke vil føre oss til det nasjonale målet om at bruk og utslipp av kjemikaliene på prioritetslisten kontinuerlig skal reduseres, med mål om å stanse utslippene innen 2020. Det vil ta tid før et eventuelt EU-forbud vedtas og trer i kraft.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen snarest mulig iverksette et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan og alle typer perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter som selges i Norge.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen gå gjennom alle giftstoffene på Miljødirektoratets liste over prioriterte miljøgifter og vurdere om det er mulig å innføre nasjonale forbud i påvente av strengere internasjonal regulering.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å kontrollere innholdet av miljøgifter i forbrukerprodukter som importeres til Norge.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan en nasjonal særavgift på produkter som inneholder PFAS, kan utformes for å redusere forekomsten av PFAS i produktene, og legge fram en sak om dette for Stortinget.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen pålegge offentlige innkjøpere giftfrie innkjøp, slik at stoffer som står på Miljødirektoratets prioritetsliste, unngås.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen trappe opp forskingsinnsatsen på effekten av miljøgifter, luftforurensing og liknende på folks helse og sikre at Folkehelseinstituttets arbeid på disse områdene tilføres økte ressurser i årene som kommer.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:30S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å fase ut bruk av miljøgifter i forbrukerprodukter – vedtas ikke.

Vedlegg

Brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråd Vidar Helgesen til energi- og miljøkomiteen, datert 15. november 2017

Vedr. representantforslag 30 S - Dok 8:30 S - (2017–2018) om å fase ut bruk av miljøgifter i forbrukerprodukter

Det vises til brev fra energi- og miljøkomiteen 24. oktober 2017 der komiteen ber om Klima- og miljødepartementets utredning mv. av representantforslag 30 S (2017–2018) fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å fase ut bruk av miljøgifter i forbrukerprodukter.

Norge har et nasjonalt mål om å stanse utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer. Arbeidet med å fase ut bruk av miljøgifter er den viktigste delen av kjemikaliepolitikken. Den nasjonale prioritetslisten identifiserer de mest helse- og miljøskadelige stoffene som miljømyndighetene arbeider systematisk med å fase ut. Utslippene av flere av miljøgiftene på prioritetslisten er betydelig redusert på grunn av strenge reguleringer av produkter og utslipp fra industri. Likevel er det gjenstående utfordringer, og utfasing av miljøgifter i forbrukerprodukter er en prioritert oppgave.

Om å forby de farligste miljøgiftene

Norge er svært aktive internasjonalt og er sammen med andre nordiske land en pådriver for å få miljøgifter regulert på europeisk og globalt nivå. Norge deltar aktivt i samarbeid med andre land i komiteer og ekspertgrupper under de globale kjemikaliekonvensjonene, under det europeiske kjemikaliebyrået ECHA og under EU-kommisjonen for å få på plass reguleringer av miljøgifter. EU/EØS-regelverket REACH er det klart beste og mest omfattende kjemikalieregelverket i verden, og regelverket gis oss gode muligheter til å fremme europeiske forbud. Det er et omfattende arbeid å evaluere stoffer og levere restriksjonsforslag. REACH-regelverket legger opp til at det skal være en arbeidsdeling mellom landene i EU/EØS-området, og alle EU/EØS-land plikter å bidra til å redusere risikoen ved bruk og utslipp av miljøgifter. Norge er blant de landene som er mest aktive når det gjelder å fremme forbud og evaluere stoffer under REACH. Norge har foreslått og fått gjennomslag for flere nye forbud og andre reguleringer i EU/EØS-regelverk og globale konvensjoner.

En måte å styrke arbeidet med regulering av miljøgifter, er å regulere grupper av relaterte stoffer. Norge arbeidet for å styrke den internasjonale kjemikaliereguleringen ved bruk av slik gruppering der hvor det er egnet. Dette kan gi en bredere og mer effektiv regulering av stoffer i produkter og motvirke at bruk av ett stoff erstattes med et annet farlig stoff. Forbudet mot PFOS og PFOA i EU/EØS-området og globalt er eksempler på reguleringer hvor en lang rekke relaterte stoffer omfattes av reguleringene.

Miljøgifter transporteres over landegrensene med luft- og havstrømmer og kildene er i stor grad utslipp fra produksjon av forbrukerprodukter som foregår blant annet i asiatiske land med mindre strenge utslipps- og kjemikaliereguleringer. Norske særnasjonale forbud vil ikke kunne adressere dette, det er derfor innsatsen vår legges på regulering av stoffer internasjonalt. Det er ingen tvil om at internasjonale reguleringer, globalt og gjennom EØS-samarbeidet, er det viktigste virkemidlet for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter.

Forbrukerprodukter produseres, distribueres og selges i stor grad i et globalt marked. Svært mange av produktene som omsettes i Norge er produsert i andre land. Det er derfor også vanskelig for næringslivet å tilpasse seg særnasjonale reguleringer som gjelder kun for produkter på det norske markedet, ettersom produktene produseres for det europeiske eller globale markedet, som representerer større verdier.

Som en oppfølgning av St. meld. Nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid, ble det arbeidet med et særnasjonalt forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter. Det ble notifisert et regelverk som var begrunnet generelt ut fra at miljøgifter ikke er ønskelig i forbrukerprodukter, nærmere konkretisert til 18 stoffer, alle med god dokumentasjon for helse- og miljøfare. Det brede forbudet ble imidlertid ikke fulgt opp etter blant annet sterke innvendinger fra blant annet EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om at dette ville være i strid med EØS-avtalen. Samtidig var det for flere av stoffene allerede pågående prosesser i EU om regulering av disse. I 2010 ble det notifisert et nytt forslag som omfattet fire av stoffene, noe som også ble møtt med store innvendinger. Etter ny vurdering ble det i mai 2013 vedtatt et nasjonalt forbud mot innhold av perfluoroktansyre (PFOA) i forbrukerprodukter. Norge ble stevnet for EFTA-domstolen for å innføre et nasjonalt forbud mot PFOA. Dommen slår fast at en EØS-stat har rett til å innføre nasjonale restriksjoner for stoffer hvis krav ennå ikke er harmonisert i REACH. Hvis en EØS-stat innfører et nasjonalt forbud, må EØS-staten samtidig iverksette restriksjonsprosedyren etter REACH-forordningen. Det er dermed et begrenset handlingsrom til å innføre nasjonale reguleringer av miljøgifter.

Ettersom prosesser nasjonalt må etterfølges av tilsvarende prosesser på EU/EØS-nivå, vil det ikke være noe mindre tidkrevende arbeid å regulere miljøgifter nasjonalt. Det er ikke slik at det er så rask prosess å innføre nasjonale forbud heller. Et forslag om nasjonalt forbud krever omfattende dokumentasjon og konsekvensvurdering. I tillegg vil et nasjonalt forbud være en handelsrestriksjon, som vi er forpliktet til å notifisere til EU og til WTO. EU-land og WTO-land skal ha mulighet til å komme med innspill eller eventuelle innvendinger, før forbudet kan fastsettes. Næringslivet krever også en viss tid til å omstille seg til nye reguleringer. En nasjonal regulering vil bare kunne gjelde i en svært begrenset tidsperiode før en EU-regulering blir innført. Særnasjonale reguleringer har dermed liten effekt, og vil kun være aktuelt i enkelte helt spesielle tilfeller. Flere av stoffene på prioritetslisten er dessuten omfattet av pågående reguleringsprosesser internasjonalt.

Spesielt om perfluorerte stoffer og triklosan

Det er et mål å redusere tilførselen av perfluorerte stoffer til miljøet, og flere slike stoffer står på prioritetslisten for å kontinuerlig redusere utslippene med den hensikt å stanse utslippene. Vi vet i dag en del om innholdet av de vanligste perfluorerte stoffene i produkter, men det mangler også mye kunnskap. Perfluorerte stoffer omfatter flere tusen forbindelser, og det utvikles og bringes stadig nye stoffer på markedet. Miljødirektoratet har utarbeidet en tiltaksplan for perioden 2016–2018 for å fremskaffe kunnskap, sørge for tiltak, delta aktivt i internasjonalt arbeid og formidle informasjon. Med dette gjøres det allerede en målrettet innsats for å redusere bruken av perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter. Mange perfluorerte forbindelser kan fraktes effektivt med luft- og havstrømmer som langtransportert forurensning, og stoffene er påvist over store deler av verden. Videre finnes stoffene ofte i importerte produkter. Det eneste som vil være effektivt er internasjonale reguleringer, og Norge arbeider derfor både i EU og i globale fora med å begrense spredning av perfluorerte stoffer. De andre nordiske landene er også opptatt av dette området og det er derfor et godt samarbeid om å få regulert disse stoffene internasjonalt.

Gjennom EUs biocidforordning som er gjennomført i norsk rett er all biocidbruk av triklosan nå forbudt. Biocidprodukter brukes til å bekjempe uønskede organismer. Eksempler på biocidprodukter er myggmidler, rottemidler, bunnstoff til båter, treimpregneringsmidler og desinfeksjonsmidler. Triklosan er også regulert gjennom kosmetikkregelverket, som har som hovedhensikt å sørge for at kosmetiske produkter er trygge for menneskers helse. Norge har i lang tid bidratt til at bruken av triklosan i kosmetikk har blitt strengere regulert i EU/EØS-området. Triklosan er per i dag kun tillatt som konserveringsmiddel i et begrenset antall produkter og hovedsakelig i produkter som vaskes av etter bruk.

Om innholdsdeklarasjon på produkter

Informasjon til forbrukerne kan gis på flere måter, både som generelle råd når man skal orientere seg før et kjøp og som informasjon på det enkelte produkt når man står i butikken. Farlige kjemikalier som vaskemidler, lim og maling som selges i Norge skal ha faremerker og advarsler på norsk, og innhold av de farlige stoffene skal angis. Denne informasjonen skal stå på produktet eller på medfølgende emballasje/bruksanvisning. For elektriske og elektroniske produkter og leketøy viser CE-merking at produktene ikke inneholder farlige stoffer som er regulert i EU/EØS-området.

Nettstedet www.erdetfarlig.no gir generelle råd om adferd og valg for å beskytte egen helse og miljøet. Miljømerkene Svanemerket (nordisk ordning) og Blomsten (EUs merkeordning) hjelper forbrukerne å velge miljøvennlige alternativer. For å kunne merke et produkt med Svanemerket eller Blomsten, må produsent dokumentere overholdelse av strenge kriterier blant annet for kjemikalieinnhold. Det er også mulig for forbrukerne å få informasjon om stoffer i produkter ved hjelp av produktkontrollovens regler om rett til miljøinformasjon eller ved å kreve opplysninger om hvorvidt produktene inneholder stoffer som er ført opp på kandidatlista i REACH.

For å styrke informasjonen til forbrukere om produkter er det viktigst å arbeide for gode internasjonale merkeordninger.

Tilsyn med produkter i Norge

Gjennom Miljødirektoratets tilsynsarbeid kontrolleres årlig ca. 700 produkter og 100–125 importører og forhandlere av forbrukerprodukter. De to siste årene har det vært en økning i budsjettet som innebærer at omfanget av stikkprøvekontroller, inkludert testing av produkters innhold av farlige kjemikalier har økt.

Internkontrollforskriften pålegger importører og forhandlere av forbrukerprodukter i Norge å ha et internkontrollsystem som også omfatter produktsikkerhet og innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Slik søker internkontrollen å redusere risikoen for at virksomhetene gjør ulovlige produkter tilgjengelig på markedet. Tilsyn med internkontrollforskriften er en viktig del av alle kontrollene som Miljødirektoratet gjennomfører, og kontrollene av norske virksomheter er derfor mer omfattende enn vanlige produktkontroller.

Om offentlige anskaffelser

Etter lov om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2017, § 5, skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Fra 2017 har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) fått økte ressurser for å drive veiledning og øke kompetansen om miljøvennlige anskaffelser hos oppdragsgiverne i stat og kommune.

Oppsummering

Å fase ut miljøgifter i forbrukerprodukter er høyt prioritert. Fordi miljøgifter transporteres over landegrenser er innsatsen rettet mot internasjonale reguleringer og avtaler, hvor det europeiske kjemikalieregelverket REACH står sentralt. Internasjonale reguleringer, globalt og gjennom EØS-samarbeidet, er det viktigste og mest effektive virkemiddelet for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter. Norge er blant de landene som er mest aktive når det gjelder å fremme forbud og evaluere stoffer under REACH, og er en sterk pådriver for strengere reguleringer internasjonalt.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 22. mars 2018

Ketil Kjenseth

Stefan Heggelund

leder

ordfører