0.1 Generelt om det nye endringsdirektivet

Formålet med endringsdirektivet var ikke å foreslå et nytt direktiv, men å modernisere de eksisterende bestemmelsene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Målsettingen har vært å gjøre prosedyrene mindre kompliserte med innføringen av et europeisk profesjonskort, revidere de eksisterende bestemmelsene om etablering i en annen stat eller midlertidig tjenesteyting, modernisere systemet for automatisk godkjenning og skape en rettslig ramme for delvis adgang til å kunne utøve et yrke. Endringene vil kunne gjøre det enklere for en yrkesutøver fra en EØS-stat å få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Det samme vil gjelde for norske borgere som ønsker å arbeide i en annen EØS-stat.

Europakommisjonen uttalte i forbindelse med forslag til nytt direktiv at restriktiv regulering av godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra andre medlemsstater har samme effekt på mobiliteten som diskriminering som følge av nasjonalitet, og at mobilitet blant utdannede yrkesutøvere er lav i EU. Europakommisjonen påpekte at mobilitet internt i Europa vil bli en signifikant faktor for veksten i EU. Videre antar Europakommisjonen at i kommende år vil markedet i Europa i større grad konkurrere om høyt kvalifisert arbeidskraft, samtidig som arbeidsstyrken reduseres.

Endringsdirektivet endrer ikke rammene og hovedprinsippene i direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, men endrer enkelte bestemmelser i direktivet, og det foreslås følgende større endringer:

• Innføring av et europeisk profesjonskort for utvalgte yrker.

• Mulighet til å gi delvis adgang til å utøve et yrke.

• Forenklinger i forbindelse med godkjenning etter generell ordning og for godkjenning etter kvalifikasjonsbevis.

• Endringer i krav til varighet for noen harmoniserte utdanninger.

• Mulighet for innføring av felles opplæringsprinsipper, herunder felles opplæringsramme og felles opplæringsprøve.

• Krav til språk er klargjort.

• Økt krav til administrativt samarbeid via informasjonssystemet for det indre marked (IMI).

• Varslingsplikt i tilfeller hvor yrkesutøver har mistet retten til å utøve yrket eller blitt domfelt for bruk av falske dokumenter.

• Elektronisk tilgjengelig informasjon om regulerte yrker.

• Elektronisk søknad for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

• Opprettelse av et assistansesenter.

For å sikre en helhetlig og ensartet gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet mente Kunnskapsdepartementet at både direktiv 2005/36/EF og endringsdirektivet bør gjennomføres i en ny lov med tilhørende forskrifter. Kunnskapsdepartementet fremmet 10. juni 2016 en egen lovproposisjon om en ny lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, jf. Prop. 139 L (2015–2016) Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven).