1.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 7

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2017–2018).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7

1.2 Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7

Ved Stortingets vedtak 4. desember 2017 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til 445 498 676 000 kroner for rammeområde 7, jf. Innst. 2 S (2017–2018). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst. 1 S (2017–2018) skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende kapitler:

• Kap. 872 Nedsatt funksjonsevne under Barne- og likestillingsdepartementet.

• Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn under Nærings- og fiskeridepartementet.

2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg har fremlagt et budsjett for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning. Store og viktige satsinger i statsbudsjettet for 2018 ligger under rammeområde 7.

Disse medlemmer viser til «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet». Disse medlemmer mener det fremlagte budsjettforslaget godt ivaretar intensjonene i den politiske plattformen for regjeringen Solberg innenfor rammeområde 7.

Disse medlemmer viser til at budsjettene fremlagt de senere år fra regjeringen Solberg har sikret arbeid, aktivitet og omstilling. Politikken virker. Oljeprissjokket som ga to år med svak vekst, er nå avløst av økt vekst, økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til nasjonalbudsjettet for 2016, der det ble vist til at om lag 70 pst. av sysselsettingsveksten fra 2004 til 2014 kom i form av arbeidsinnvandring.

Før finanskrisen var 72 pst. av befolkningen sysselsatt, mens i 2013 var andelen falt til 69 pst. I samme periode var det en økning i antall ungdom som verken var i arbeid eller utdanning. Under den forrige regjeringen økte antallet ungdom som stod helt utenfor, fra 47 000 i 2008 til 70 000 i 2013, samtidig som norsk økonomi var i vekst. I 2016 var tallet 73 000, og andelen har stått på stedet hvil på 7 pst. siden regjeringsskiftet i 2013, selv etter det historiske fallet i oljeprisen som førte til større arbeidsledighet og en omstilling av norsk økonomi.

Disse medlemmer merker seg at nye analyser fra Nav viser at andelen som mottar trygd, blir stadig færre, og at utenforskapet har blitt redusert. Disse medlemmer viser til at i underkant av 20 pst. av befolkningen mottar Nav-ytelser, mot 24 pst. i 1992. I tillegg er perioden man mottar en ytelse, blitt stadig kortere. Etter at toppunktet ble nådd i 2003, har andelen som mottar livsoppholdsytelser, falt med 18 pst. Tiltak for å bremse veksten i helserelaterte utgifter, som innføringen av aktivitetskravet på sykepenger i 2004, har hatt stor effekt. Det er en stor reduksjon i andelen unge i aldersgruppen 18–29 år som mottar ytelser fra Nav, fra rundt 20 pst. i 1992 til rundt 12 pst. i dag.

Dette budsjettet sikrer et fortsatt høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak, noe som skal bidra til å bedre den enkeltes jobbmuligheter, motvirke at enkeltmennesker blir langtidsledige, og bidra til integrering av innvandrere og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer merker seg at behovet for arbeidsmarkedstiltak, til helt ledige, vil være lavere i 2018. Det foreslås derfor en svak nedtrapping.

Disse medlemmer viser til at varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et viktig tiltak for uføretrygdede som har behov for spesielt, tilrettelegging og oppfølging. Bevilgningene til dette var foreslått økt med 15 mill. kroner, men ble styrket ytterligere med 25 mill. kroner i budsjettavtalen mellom de borgerlige partiene, for å gi flere uføretrygdede muligheter til å delta i arbeidslivet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår videreføring av nasjonal ungdomsinnsats og videreføring av forsterket innsats mot langtidsledighet. Bevilgningsforslaget inkluderer oppfølging av de vedtatte endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). For å bidra til økt overgang til jobb vil dagpengemottakere som har et halvt år igjen av dagpengeperioden, få forsterket oppfølging av Nav. Oppfølgingssamtaler vil realitetsorientere og motivere til forsterket jobbsøking. Hensikten med dette er å få de som har gått ledig, over i arbeid eller arbeidsrettet tilbud. Erfaring har vist at dette hindrer overgang til langtidsledighet. Økt oppfølging mot langtidsledighet er viktig både for den enkelte og for bærekraften i velferdsstaten.

Disse medlemmer viser til at dagpenger er ment å være en midlertidig inntektssikring for de som i en periode står uten arbeid, men nylig har avsluttet et arbeidsforhold og så raskt som mulig skal ut i en ny jobb. Gjennom kun å legge inntekt siste år til grunn, vil ordningen treffe de med nærmest tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringens mål har vært å forsterke arbeidslinjen og styrke insentivene til en sterk og kontinuerlig tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti, der 305 mill. kroner tilbakeføres til overslagsbevilgningen for dagpenger i forhold til budsjettproposisjonen fra regjeringen. Disse medlemmer, i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen fremme forslag til endringer av dagpengeordningen som styrker arbeidslinjen, og som på en bedre måte enn i dag ivaretar formålet om inntektssikring for de som nylig har blitt arbeidsledige.

Disse medlemmer mener det er viktig at det sosiale sikkerhetsnett treffer de som virkelig trenger det. Sikkerhetsnettet er velferdsstatens måte å hindre at de mest utsatte gruppene faller utenfor, og skal bidra til at alle får nødvendig hjelp til å delta i arbeidslivet og øvrige sosiale arenaer i samfunnet. Offentlige ordninger og tiltak under arbeids- og velferdspolitikken er sentrale i arbeidet for å skape et best mulig sikkerhetsnett.

Disse medlemmer støtter at budsjettforslaget styrker ordningen for fosterforeldre med dagpenger og/eller AAP. Samtidig merker disse medlemmer seg at et utvalg skal se på rammevilkårene for fosterforeldre.

Disse medlemmer merker seg regjeringens forslag om å styrke hjelpemiddelområdet på utvalgte områder. Det foreslås også å innføre en permanent ordning med servicehunder. Dette vil sikre at de med fysiske funksjonsnedsettelser får hjelp med praktiske gjøremål.

Disse medlemmer kjenner til og anerkjenner det omfattende arbeidet som er igangsatt og har pågått i flere år med å gjøre Nav mer brukerorientert. Det er viktig å huske på at Navs legitimitet, som forvalter av store verdier, er essensiell. Folk som er avhengig av ordninger fra Nav, trenger å føle seg sikre på at Nav forvalter disse ordningene riktig, og til beste for den enkelte. Arbeids- og velferdsforvaltningen er sentral for gjennomføring av arbeids- og velferdspolitikken. Den skal bidra til mål om flest mulig i arbeid, relevante tilbud til dem som ikke kan jobbe, og yte god service til brukerne.

Disse medlemmer viser til at Nav får økt handlefrihet. Et overordnet mål er at Nav blir mer brukerrettet. Den enkelte må få informasjon på en måte og et nivå som ser dem som enkeltmenneske, og som de kan forstå og nyttiggjøre seg. En viktig del av moderniseringen av Nav er modernisering av IKT-systemene. Selvbetjeningsløsninger kan både øke servicenivået, frigjøre ressurser og gi bedre brukeropplevelse. Disse medlemmer vil presisere at prosjektet må ha fokus på nyttige leveranser, og merker seg at det foreslås en bevilgning på 631,6 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett skal sikre økonomisk vekst, flere i arbeid og bærekraftige velferdsordninger. Det er igjen god vekst i økonomien, samtidig med omstillinger innenfor mange bransjer. Dette gir utfordringer og muligheter som disse medlemmer mener forslaget til budsjett møter på en god måte.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret over det store antallet som står utenfor arbeidslivet, og den langsiktige trenden med fallende sysselsetting. Særlig er det alarmerende at svært mange unge står utenfor jobb og utdanning, at antallet unge uføre øker, og at antallet sosialhjelpsmottakere fortsatt går opp.

Etter disse medlemmers syn gir dette særlig to utfordringer, både at mange mennesker ikke får brukt evnene sine i arbeidslivet, og at vi i fremtiden kan få store problemer med å finansiere våre velferdstjenester. Under komiteens høring trakk både NHO, Virke og LO frem fallende sysselsetting som et alvorlig problem, og LO viser i sine innspill til at sysselsettingen som forventes fremover, er for svak til å ta igjen tapte sysselsettingsandeler:

Sysselsettingsveksten som forventes i årene fremover er ikke i nærheten av å bringe sysselsettingsandelen tilbake til 2013-nivå, da den sittende regjeringen tiltrådte.

Disse medlemmer merker seg at nedgangen i andelen sysselsatte har vært størst blant menn i de normalt mest arbeidsføre aldersgruppene, og er nå lavere enn både i Sverige, Danmark og Tyskland. Norge ligger ifølge svar på Arbeiderpartiets budsjettspørsmål 119 på 9. plass når landene rangeres fra høyest til lavest sysselsettingsandel i alderen 15–64 år i OECDs medlemsland i 2016. Dette er en nedgang fra 3. plass da regjeringen Solberg tiltrådte.

Etter disse medlemmers syn er det viktigste målet på at vi lykkes i arbeids- og sosialpolitikken hvor mange som er i jobb. Det er positivt at arbeidsledigheten har falt den senere tid. Men det er svært bekymringsfullt at mange går fra å være arbeidsledige til å stå permanent utenfor arbeidslivet, en situasjon som fra forskerhold har blitt beskrevet som at arbeidsledigheten biter seg fast som uførhet.

2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det fortsatt er høy arbeidsløshet i Norge. Antallet langtidsledige øker. Å stå utenfor arbeidslivet rammer ikke bare de arbeidsløse og familiene deres, det rammer hele samfunnet. Man må sørge for at fellesskapet stiller opp med den støtten som skal til for at folk både klarer å stå oppreist under arbeidsløsheten og lettere finner seg nytt arbeid. Dette medlem viser til regjeringens forslag til tiltaksnivå, som ikke er i samsvar med dagens utfordringer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der tiltaksnivået foreslås økt for å møte arbeidsløsheten. Dette medlem vil sikre lavtlønte opptjening av dagpenger, og advarer mot de usosiale konsekvensene av regjeringen Solbergs foreslåtte kutt av denne gruppens rettigheter.

Unge i arbeid

Dette medlem viser videre til at ungdom er spesielt utsatt når arbeidsløsheten stiger. Med tusenvis av arbeidsløse ungdommer trenger Nav mer ressurser for å kunne følge opp ungdommene. I dag er ventetiden for hjelp altfor lang. Sosialistisk Venstreparti går inn for en ungdomsgaranti som sikrer unge under 25 år arbeid, aktivitet eller kvalifisering innen tre måneder. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der satsingen på ungdom foreslås økt markant.

2.5 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun der det er avvik i forhold til Prop. 1 S (2017–2018).

2.6 Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

2.6.1 Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 220,020 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 226,863 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at den norske modellen og arbeidslivets regler må få en større plass i utdanningssystemet og vil legge til rette for at elevene får kunnskap om organiseringen av arbeidslivet, herunder samarbeidet med arbeidslivets parter, svart arbeid og retter og plikter som arbeidstaker.

Flertallet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre et bedre samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivets parter, blant annet gjennom å bidra til at kunnskap om arbeidslivet får økt plass i relevante utdanninger og opplæringsløp.»

Flertallet mener det er avgjørende at arbeidsinnvandrere får bedre opplæring om arbeidslivets regler, rettigheter og plikter. En bedre opplæring i sikkerhetskultur og språk vil kunne virke positivt inn på antallet ulykker i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeids- og tjenesteinnvandrere gis bedre opplæring både i språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen, herunder deres rettigheter og plikter som arbeidstakere.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fortsetter å kalle kutt «avbyråkratisering», og noterer at den formen for flate prosentvise kutt som er valgt, viser at det verken foreligger faglig grunnlag eller konkrete vurderinger av forsvarlighet bak det enkelte kutt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at arbeidsgivere gir sine arbeids- og tjenesteinnvandrere fullgod opplæring både i språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen, herunder deres rettigheter og plikter som arbeidstakere.»

Dette medlem vil påpeke at regjeringens såkalte ABE-reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform), som ved budsjettavtalen for 2018 er økt fra 0,5 til 0,7 prosentpoeng, er et ordinært ostehøvelkutt. Nytale som ABE-reform tilslører altså at regjeringen i mangel av en konkret prioritering på de ulike utgiftspostene går inn på et slikt tiltak som utad presenteres som en gjennomtenkt strategi, noe dette selvsagt ikke er. Dette medlem vil vise til at i Senterpartiets alternative statsbudsjett har Senterpartiet foretatt en konkret prioritering av hvilke poster hvor bevilgningen kan reduseres, og hvilke poster hvor bevilgningen bør økes. Det ville vært til regjeringens ære om den til budsjettforslaget for 2019 gjeninnfører en slik budsjettpraksis i stedet for å fortsette med den såkalte ABE-reformen. Ostehøvelkutt vitner om svak prioritering og lettvint budsjettarbeid.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap. 600 post 1 med 5 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at bevilgningsreduksjonen gjennomføres ved å kutte i byråkrati.

2.6.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 267,120 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 268,815 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at Arbeids- og sosialdepartementets egne anskaffelser har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder.

Komiteen merker seg at flere prosjekter er ferdigstilt i 2016/2017. Dette inkluderer blant annet Evaluering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (Samfunnsøkonomisk analyse AS), Innvandreres tilpasning i arbeidslivet og velferdssystemet over botid (Frischsenteret), Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2016 (SSB) og Velferdsturisme fra EØS-landene (Vista Analyse AS).

Komiteen viser til at Norge deltar i oppfølgingen av OECDs PIAAC-prosjekt, og at Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet samarbeider om prosjektet.

Komiteen merker seg at program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. VAM skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferd, arbeidsliv, internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, og sammenhengen mellom disse områdene.

Komiteen viser til at Forskningsrådet, på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet, gjennomfører en evaluering av virkningene av pensjonsreformen som går over perioden 2011–2018.

Komiteen merker seg det viktige arbeidet Senter for seniorpolitikk (SSP) gjør, og understreker viktigheten av forskning på eldre arbeidstakeres tilknytning til arbeidslivet. Dette arbeidet er viktig for å oppfylle regjeringens ambisjon om at flere kan stå lenger i aktivt arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Arbeidslivstelefonen, jf. tildelingsbrevet til Mental Helse, mottok 1,585 mill. kroner i tilskudd til drift av arbeidslivstelefonen i 2017. For 2018 foreslår regjeringen en bevilgning på 1,5 mill. kroner, noe som innebærer en reell nedgang på 85 000 kroner.

Flertallet mener det er en politisk oppgave å bidra til et likestilt arbeidsliv, sammen med partene i arbeidslivet. Regjeringen Stoltenberg II gjennomførte offensive tiltak for økt likestilling i arbeidslivet med konkrete tiltak for heltid og mot ufrivillig deltid, tiltak som er fjernet under nåværende regjering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle og innføre nytt statlig prosjekt med tiltak for heltid og mot ufrivillig deltid, herunder søkbare midler for konkrete tiltak med dette som mål.»

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 601 post 50 med 42 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man reduserte kap. 601 post 21 med 11 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at bevilgningsreduksjonen gjennomføres ved å kutte i byråkrati.

Dette medlem mener det er rom for å redusere bevilgningene til Norges Forskningsråd. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man reduserte kap. 601 post 50 med 32 mill. kroner.

Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet ikke støtter Norges deltakelse i PROGRESS-aksen i EaSI-programmet, noe som reduserer utgiftsbehovet med 21 mill. kroner i 2018. Senterpartiet gir i sitt budsjettforslag Magasinet Velferd 0,5 mill. kroner i omstillingsstøtte. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man reduserte kap. 601 post 70 med 20,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har kuttet støtten til Magasinet Velferd. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å støtte Magasinet Velferd.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 601 post 70 med 1,5 mill. kroner.

Dette medlem mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid og likestilling i arbeidslivet. Den høye andelen av deltidsarbeidende kvinner er en av vår tids største likestillingsutfordringer.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det for arbeidet for heltidskultur og tilskudd til forsøk med sekstimersdag til sammen foreslås en bevilgning på 76 mill. kroner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 601 post 50 med 86 mill. kroner, hvor 44 mill. kroner er foreslått bevilget til å støtte gjennomføring av langsiktig forsøk med 6-timers arbeidsdag.

2.7 Resultatområde 2 Arbeid og velferd

2.7.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 631,617 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 440 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen for 2018 i sin helhet er foreslått til utgifter knyttet til IKT-moderniseringen og viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Prop. 67 S (2015–2016) Oppstart av Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten, jf. Innst. 291 S (2015–2016). En samlet komité viste der til at planleggingen av Prosjekt 2 hadde blitt vesentlig mer omfattende enn opprinnelig tenkt, og at planleggingen derfor hadde tatt mer tid enn opprinnelig forutsatt. Årsaken til dette var først og fremst manglende leveranser i Prosjekt 1. Komiteen viser i den forbindelse til at en samlet komité i Innst. 291 S (2015–2016) viste til Stortingets behandling av Dokument 1 (2014–2015) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013 (Arbeids- og sosialdepartementet), jf. Innst. 272 S (2014–2015). I denne innstillingen ble Moderniseringsprogrammet i Nav, herunder replanleggingen av programmet og Prosjekt 1, samt videre fremdrift for Prosjekt 2, behandlet. Arbeids- og sosialkomiteen la i Innst. 291 S (2015–2016) til grunn at det, med det alvoret som fulgte av Stortingets behandling av Innst. 272 S (2014–2015), ikke skulle være nødvendig med ytterligere detaljert oppfølging av Prosjekt 2 fra Stortingets side, men at det var tilstrekkelig med regjeringens intensjon om å oppdatere Stortinget om fremdrift og kostnader i de ordinære budsjettdokumentene. Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) viser til et vesentlig lavere risikobilde for Prosjekt 2 enn ved oppstart, og at planleggingen av Prosjekt 3 er startet opp i tråd med forutsetningene.

2.7.2 Kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 11 869,280 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 11 784,357 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 71,520 mill. kroner under kap. 3605 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 108,980 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen merker seg at regjeringen viser til økende oppgavemengde og kompleksitet i sakene Arbeids- og velferdsforvaltningen står overfor, og at oppgavemengden vil fortsette å øke i årene som kommer. Likevel mener regjeringen at det er grunnlag for å redusere driftsutgiftene med 57,2 mill. kroner i 2018 som følge av den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Komiteen har videre merket seg at det foreslås en økning på 70 mill. kroner til videreføring av ungdomsinnsatsen fra revidert nasjonalbudsjett 2017, en økning på 37,2 mill. kroner til forsterket oppfølging av langtidsledige, 25 mill. kroner til oppfølging av endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, 35 mill. kroner til tilpasning av systemløsningene til nytt folkeregister, og 12,5 mill. kroner til elektronisk utveksling av trygdeinformasjon over landegrenser.

På den annen side viser komiteen til at driftsbevilgningen foreslås redusert med 14,6 mill. kroner som følge av avvikling av forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd og en reduksjon på 28 mill. kroner på grunn av en reduksjon i det samlede tiltaksnivået.

Komiteen viser også til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forsknings- og utredningsaktiviteter med 5,3 mill. kroner mot tilsvarende kutt under andre driftsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader under kap. 606 Trygderetten, der flertallet i tilknytning til økt klagesaksmengde og økte restanser, etterlyser flere tiltak enn IKT-modernisering for bedre og mer brukerrettet saksbehandling, i tråd med Stortingets forutsetninger ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017).

Flertallet viser til budsjettforliket 2018 mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, der regjeringens såkalte «avbyråkratiseringsreform» på 0,5 pst. er økt til 0,7 pst. Regjeringens opprinnelige forslag var anslått til å gi en innsparing på 57,2 mill. kroner. En økning til 0,7 pst. innebærer en ytterligere innsparing på nesten 23 mill. kroner. Flertallet er i utgangspunktet positive til en løpende gjennomgang av ressursbruken i offentlig forvaltning, med både godt begrunnede kutt og påplussinger, men savner en konkretisering av hvordan innsparinger i størrelsesorden 80 mill. kroner er begrunnet og tenkt gjennomført. For flertallet fremstår ikke dette som en reform, men mer som ugjennomtenkte ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, der bevilgningen økes med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tilskudd til tiltak som forebygger ungdomsarbeidsledighet. Disse medlemmer mener dette gir gode muligheter til å gi flere tilbud om arbeid, og gi ungdom større muligheter til å komme seg raskere inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser også til at administrative ressurser knyttet til økt antall plasser til etablering av varig tilrettelagte arbeidsplasser økes med 5,6 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å styrke tilbudet til uføretrygdede.

Samtidig reduseres bevilgningen med 9 mill. kroner utover regjeringens forslag som følge av færre ordinære tiltaksplasser og derigjennom redusert behov for administrative ressurser.

Disse medlemmer mener det er viktig å gi insentiver for mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer på statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at det for Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Disse medlemmer mener at krav om effektivisering i statlige virksomheter må sees i sammenheng med blant annet store investeringer i IKT, og at det er rimelig å stille årlige effektiviseringskrav.

2.7.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 71,910 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 69,841 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen merker seg at det frem til 2015 var en sterk økning i saksinngangen til Trygderetten, men saksinngangen i 2016 var lavere enn i 2015. Den sterke veksten i saksinngang over tid har medført store restanser. I 2016 er likevel restansene noe redusert, fra 2 094 saker i 2015 til 2 035 saker i 2016.

Komiteen merker seg at det har vært store utskiftninger i Trygderettens bemanning, som ved utgangen av 2016 var rundt 60 årsverk, på grunn av en stor andel som har nådd pensjonsalder. Trygderetten fikk også ny leder i 2016. Komiteen merker seg videre at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt betydelig de siste par årene, og var ved utgangen av 2016 på nærmere syv måneder, mens den var på fem måneder ved utgangen av 2015 og noe under fire måneder i 2014.

Komiteen viser til at bevilgningen er tilpasset tiltak som gjennomføres for å effektivisere driften. Det er et sentralt mål for Trygderetten å redusere restanser og få ned saksbehandlingstiden i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at 85 pst. av sakene i Trygderetten er saker fra Nav. Flertallet viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2015–2016) jf. Innst. 49 S (2016–2017), der et av regjeringens viktigste mål var å:

«sikre utvikling av mer brukerrettede tjenester som er effektive, målrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne av Nav-kontorene».

Flertallet antar at en medvirkende årsak til økt saksmengde og økte restanser i Trygderetten er forhold som påpekt i «Et NAV med muligheter», sluttrapport av april 2015 fra regjeringens ekspertgruppe. I rapporten vises det til betydelige kvalitetsutfordringer i saksbehandlingen, at informasjonen til bruker ikke er relevant og forståelig nok, at Nav legger for liten vekt på brukerorientering og mangler utviklingskapasitet til forbedringer av eksisterende tjenester og imøtekommelse av nye krav fra omverdenen. Ekspertgruppens påpekninger stemmer godt overens med konklusjonene til en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité ved behandlingen av Dokument 3:16 (2011–2012) fra Riksrevisjonen, jf. Innst. 66 S (2012–2013).

Flertallet savner derfor en omtale i Prop. 1 S (2017–2018) av hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å bedre saksbehandlingskvaliteten i Nav. Flertallet viser til at det eneste utviklingstiltaket som omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 (jf. kapitlene 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen og 605 arbeids- og velferdsetaten), er IKT-moderniseringen, som allerede er redusert i omfang og forskjøvet i tid (jf. Prop. 67 S (2015–2016)).

Flertallet viser dessuten til sine merknader under kap. 605, med henvisning til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, der det generelle kravet til administrative innsparinger økes fra 0,5 til 0,7 pst. Flertallet etterlyser mer målrettede tiltak for en velfungerende velferdsforvaltning med brukerne i sentrum enn bare en prosentvis økning av generelle innsparingskrav.

2.7.4 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 329,705 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 339,490 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

2.7.5 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 9 064,970 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 9 170,649 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 0,2 mill. kroner under kap. 3634 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 0,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen viser til at antall gjennomførte tiltaksplasser i 2016 var på 75 000, en økning på nesten 5 000 fra 2015. Økningen var i tiltaksplasser for ledige, som i 2016 talte 17 800. Tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne var 47 500 og for Varig tilrettelagt arbeid 9 700 i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, noterer seg at til tross for at regjeringen er oppmerksom på økningen i langtidsledige, velger den ikke å satse skikkelig for å få bukt med dette samfunnsproblemet, som både er krevende i den enkeltes liv og har en stor samfunnsøkonomisk omkostning.

Flertallet viser til budsjetthøringen, hvor det ble pekt på at personer med nedsatt arbeidsevne bør kunne ta fagbrev samtidig som de deltar på Arbeidsforberedende trening (AFT). Flertallet er enig i dette.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at personer med nedsatt arbeidsevne skal kunne ta fagbrev samtidig som de deltar på Arbeidsforberedende trening (AFT).»

Flertallet viser til konkurranseutsettingen av arbeidstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne som ble gjennomført fra 2014. Flertallet mener dette var galt.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fase ut konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne som ble gjennomført fra 2014.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i statsbudsjettet er lagt inn en økning til arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 15 mill. kroner. Denne økningen vil tilsvare om lag 125 nye plasser. Det er også foreslått å omdisponere 11 mill. kroner til forsøk med Varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi, noe som tilsvarer om lag 75 plasser. Totalt vil dette bety at om lag 200 flere personer med uføretrygd kan få Varig tilrettelagt arbeid neste år. Siden denne regjeringen overtok i 2013, er antallet VTA-plasser økt fra 9 200 til om lag 9 825 tiltaksplasser. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen er opptatt av at uføretrygdede som kan og vil bidra i arbeidslivet, skal få denne muligheten. Disse medlemmer mener nye tiltaksplasser i budsjettet vil føre til at ventetiden går ned, og at flere får brukt evnene sine i arbeidslivet.

2.7.6 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 19 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 30 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 13,4 mill. kroner under kap. 3635 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 22,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen viser til at ventelønnsordning er i utfasing, og det er personer som fikk utløst retten til ventelønn før 1. mars 2016 som fortsatt mottar ventelønn.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.7.7 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 3 100,275 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 3 562,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag og understreker at formålet med stønadene er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv ved egen inntekt. Komiteen merker seg at antallet mottakere av overgangsstønad er redusert. Et positivt trekk er at det blant mottakere av overgangsstønad med yngste barn på ett år eller eldre, var de fleste i aktivitet i form av utdanning, arbeid eller aktiv arbeidssøking. Det må være et mål å få flest mulig i aktivitet. Komiteen merker seg videre at ordningen med bidragsforskott omfatter mottakere i alle inntektssjikt, ikke bare de med presset økonomi i lavere og middels sjikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, der regjeringens foreslåtte reduksjon for foreldregruppen med høyest inntekt blir tilbakeført, slik at budsjettet økes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går imot regjeringens foreslåtte kutt i bidragsforskudd.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2655 om å unnta personer som mottar trygdeytelser, herunder enslige forsørgere, fra avkorting mot godtgjøring som fosterforeldre.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2620 post 70 med 53 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor Senterpartiet prisjusterer en rekke poster. Det er uverdig at regjeringen ikke prioriterer prisjustering for svært viktige bistandsordninger til svake grupper. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2620 post 72 med 4 mill. kroner og post 73 med 2 mill. kroner

2.7.8 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 42 590,4 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 41 143,656 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed justeres etter behovet.

Komiteen merker seg at det på bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for 2017 og nullvekst i 2018 i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2017.

Komiteen bemerker at det bør være et prioritert mål fremover å redusere sykefraværet. Fravær fra arbeid er ikke bra for den enkelte arbeidstaker, virksomheten eller samfunnet. Det ligger plikter på arbeidsgiver, Nav og den ansatte selv for oppfølging og aktivitet. Hensikten er en reduksjon i sykefraværet som er til gavn for alle parter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omlegging av pleiepengeordningen, jf. Prop. 48 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (pleiepenger ved pleie av syke barn) og Innst. 246 L (2016–2017), som trådte i kraft 1. oktober 2017. Flertallet viser videre til Representantforslag 17 LS (2017–2018) fra Sosialistisk Venstreparti om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen, jf. Innst. 59 L (2017-2018). Flertallet viser til komiteens tilrådning som ble fremmet av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og som styrker pleiepengeordningen i tråd med forslagene i representantforslaget, og som utbedrer manglene ved pleiepengeordningen hva angår dekningsgrad, at unntaksregel for den avgrensede pleiepengeperioden også skal gjelde kronisk/varig syke eller skadde barn og en unntaksregel fra 18-årsgrensen for utviklingshemmede. Ventedager gjeninnføres i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at omleggingen av pleiepengeordningen Prop. 48 L (2016–2017), som trådte i kraft 1. oktober 2017, medførte en betydelig utvidelse av ordningen. Disse medlemmer viser til at den nye ordningen sørget for at bortimot dobbelt så mange barn og familier fikk pleiepenger enn tidligere, og at budsjettet ble økt med mer enn en halv milliard. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, der det legges inn 59 mill. kroner for å gi pleiepenger tilsvarende inntektsbortfall på 100 pst. i alle 1 300 dagene (fem år), i stedet for 66 pst. etter de første 260 dagene. Disse medlemmer går inn for dette for å sikre at foreldre som i midlertidig fravær fra arbeid under pleieperiode ikke mister en tredel av inntekt. I tillegg går partiene i budsjettavtalen inn for å gjeninnføre et tidligere unntak for 18-årsregelen for psykisk utviklingshemmede unge, som trenger pleie på grunn av livstruende eller annen svært alvorlig sykdom.

Disse medlemmer bemerker at dette er det andre budsjett på rad der pleiepenger utgjør en betydelig budsjettprioritering, og mener dette viser at regjeringen er opptatt av å gjøre det lettere for foreldre å kombinere pleie og delvis arbeid. Disse medlemmer viser samtidig til at pleiepenger fortsatt skal være en midlertidig inntektserstatning for yrkesaktive som må være borte fra jobb for å pleie syke barn, og ikke en permanent lønnsordning for utførte pleieoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2650 post 72 med 61 mill. kroner og reduserte kap. 2650 post 73 med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er gode muligheter for å få redusert sykefraværet. Dette fordrer blant annet engasjerte og ansvarsfulle ledere – og ikke minst et tett og godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Dette medlem vil vise til at det finnes flere enkelteksempler i norsk arbeidsliv hvor sykefraværet er redusert kraftig. Dette medlem har med interesse merket seg at sykefraværet på Kviteseid Omsorgssenter i Telemark på få år er redusert med 70 pst. Dette medlem vil oppfordre andre offentlige arbeidsgivere om å arbeide målrettet for å redusere sykefraværet.

Ledelsen i offentlig virksomhet må styrkes ved at det etableres en ny ledelseskultur som går ut på at de fagfolkene som møter eksempelvis elever, syke folk, byggesøkere, får økt myndighet og ansvar, dette samtidig som lederansvaret beholdes på overordnet nivå.

Dette medlem vil understreke viktigheten av en god sykelønnsordning for både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

Dette medlem viser til at Senterpartiet bedrer sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende ved å øke dekningsgraden, etter 16 karensdager, fra 75 til 80 pst. fra 1. juli 2018. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2650 post 72 med 29 mill. kroner.

Dette medlem viser til budsjettinnspill fra Kreftforeningen om å få utredet en tidskontoordning for sykepenger. Dette medlem er enig i at dette bør utredes.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en tidskontoordning inntil to år for alvorlige diagnoser hvor varighet på sykepenger avhenger av sykemeldingsgrad.»

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett innfører ventedager i pleiepengeordningen som samordnes med omsorgsdager ved barns sykdom, noe som både gir mindre byråkrati og reduserer utgiftsbehovet. Senterpartiet utvider også kompensasjonsgraden for alvorlige tilfeller. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man reduserte kap. 2650 post 72 med 99 mill. kroner. Dette medlem viser ellers til Stortingets behandling av Representantforslag 17 LS (2017–2018), jf. Innst. 59 L (2017–2018).

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2650 post 73 med 2 mill. kroner for å sikre prisjustering av tilskuddet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2650 post 72 med 61 mill. kroner for å styrke bevilgning til pleiepenger.

2.7.9 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 35 494,260 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 35 220 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen merker seg at den nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som har vært de senere årene, har fortsatt også i år. Antallet mottakere var i gjennomsnitt for 2016 nede i 147 000 personer, tilsvarende en reduksjon på 2,4 pst. Nedgangen skyldes flere forhold.

Komiteen viser til at det er et mål at flest mulig får delta i det ordinære arbeidslivet. Arbeidsavklaringspenger bør derfor i størst mulig grad gi muligheten for at den enkelte enten kan gå tilbake til ordinær jobb, eller for å avklare restarbeidsevne og hvordan denne best kan brukes. Det er viktig at arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke blir et «venterom» på veien til uføretrygd. Aktiv dialog med Nav, helsevesen og andre er viktige virkemiddel for at tiden med arbeidsavklaringspenger skal kunne benyttes konstruktivt for den enkelte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til omleggingen av ordningen med arbeidsavklaringspenger Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggssøknader til arbeidsrettede tiltak mv.), Innst. 390 L som trer i kraft 1. januar 2018. Disse medlemmer mener det er viktig å gjøre AAP-ordningen mer arbeidsrettet. Disse medlemmer mener den gamle ordningen ikke fungerte godt nok. Det er derfor en villet politikk at færre skal komme inn på ordningen, og at maksimal stønadsperiode kortes ned slik at personene som er i ordningen, skal få raskere og mer individuelt tilpasset bistand.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke de innskrenkninger som gjøres når det gjelder varighet i ordningen. Ingen blir arbeidsføre av å miste økonomisk støtte. For å bringe flere tilbake til arbeid trengs det tiltak og oppfølging. Disse må settes inn raskere enn i dag, slik at flere får avsluttet perioden med arbeidsavklaringspenger raskere. Men fortsatt vil det være mange som har behov for en lengre periode for å komme tilbake i arbeid etter en lang sykdomsperiode. En for kort rehabiliteringsperiode vil gi økt overgang til andre trygdeytelser eller til økonomisk sosialhjelp, noe som ikke er en ønsket utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 15. S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Arbeids- og sosialdepartementet (salderingen av 2017-budsjettet), når det gjelder å sikre fosterforeldre på arbeidsavklaringspenger mot tap i trygderettigheter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2651 post 71 med 2,7 mill. kroner for å prisjustere tilleggsstønaden.

2.7.10 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 86 456 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 83 955 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at 9,5 pst. av befolkningen i alderen 18–66 år var mottakere av uføretrygd ved utgangen av 2016, noe som representerer en økning på 0,1 pst., sammenlignet med andelen ved utgangen av 2015, og at andelen ved utgangen av juni 2017 har økt ytterligere til 9,6 pst. Komiteen merker seg videre at antall uføretrygdede under 30 år ved utgangen av 2016 er om lag 14 300 personer, noe som representerer en økning på 7 000 personer i perioden fra 2006. I tillegg viser komiteen til at 18,1 pst. av alle uføretrygdede var registrert med et arbeidsforhold ved utgangen av 2016, en økning på 1,1 prosentpoeng fra samme tidspunkt i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til felles merknader og forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. Flertallet viste der til at ny uføretrygd ble vedtatt 16. desember 2011 av et enstemmig Storting og trådte i kraft 1. januar 2015. I tillegg til sikring av inntekt for dem som ikke kan arbeide, var en viktig side ved reformen at det skulle bli lettere å kombinere uføretrygd med arbeid for dem som har en restarbeidsevne. Uføretrygden ble i den forbindelse løsrevet fra pensjonssystemet og endret til en ordning som erstatter tap i fremtidig arbeidsinntekt. Endringen innebærer at uføretrygd nå beskattes som lønn i stedet for som pensjonsinntekt. Av den grunn ble brutto uføretrygd økt for å kompensere for økt skatt.

Flertallet viser til at det i ettertid har vist seg en del uforutsette virkninger, som har medført at Stortingets forutsetning om en utbetaling til uføre om lag på samme nivå som før reformen, ikke er fulgt opp. Flertallet viser i den forbindelse til at Stortinget etter initiativ fra Arbeiderpartiet, gjennomførte en initiativdebatt om virkningene av uførereformen 7. april 2015, og er tilfreds med at regjeringen etter debatten valgte å utvide overgangsordningen for uføre med gjeld fra å omfatte personer som tapte mer enn 6 000 kroner, til å omfatte personer som tapte mer enn 4 000 kroner, men viser samtidig til at denne ordningen er midlertidig og skal fases ut over en treårsperiode.

Flertallet viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i den forbindelse ba regjeringen snarest mulig komme tilbake med en vurdering av en mer permanent løsning. Flertallet viser til at det ikke har skjedd. Heller ikke har regjeringen fulgt opp en merknad fra en enstemmig komité i Innst. 15 S (2015–2016) til statsbudsjettet for 2016, sålydende:

«Komiteen merker seg at de endelige virkningene av uførereformen først vil fremgå når likningen for 2015 foreligger, og ser frem til at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med dette.»

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av utilsiktede virkninger av uførereformen basert på ligningstall for 2015 og 2016 med en langsiktig løsning slik at alle får en nettoinntekt fremover om lag på nivå med nettoinntekten frem til 1. januar 2015.»

Flertallet viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen uttrykker bekymring for den sterke veksten i antall og andel unge uføre under 30 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler denne bekymringen og viser i den forbindelse til forslag under kap. 605 i sitt alternative statsbudsjett om å styrke post 1 for å etablere en aktivitetsreform for unge på gradert uføretrygd, slik at flere kan utnytte sin arbeidsevne i tråd med intensjonene bak uførereformen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at de siste ti årene er antall unge uføre om lag doblet. Mange har en psykisk lidelse. Gruppen utgjør en liten andel av alle uføretrygdede, men disse vil kunne forbli uføretrygdede resten av livet. Fra budsjettproposisjonen siteres:

Det er svært få uføretrygdede som kommer tilbake i arbeid, og personer som blir uføretrygdet i ung alder vil dermed kunne stå overfor et langt liv utenfor arbeidslivet.

Dette medlem mener veksten i antall unge uføre under 30 år er svært negativ for mange av disse unge og for samfunnet som helhet. Dette medlem mener at utviklingen er et tegn på at norske politikere og samfunnet ikke lykkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en aktivitetsreform for unge uføre på gradert uføretrygd kan utformes, med sikte på at flest mulig kan utnytte sin arbeidsevne.»

Flertallet viser til sine merknader i Innst. 15 S (2015–2016), om at regjeringen allerede i budsjettforslaget for 2015 foreslo omfattende kutt i barnetillegget til uføre. Gjennom budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, ble kuttet begrenset til et tak på 95 pst. av tidligere inntekt. Flertallet viser til sine merknader i Innst. 15 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015, der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot disse kuttene i det behovsprøvde barnetillegget, for å finansiere tilsvarende kutt i skattebidragene til fellesskapet fra dem som har mest fra før.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Stortingets behandling av Prop. 14 L (2014–2015) Endrinagar i folketrygdlova og einskilde andre lover (samleproposisjon), jf. Innst. 81 L (2014–2015), hvor Stortinget vedtok endring av barnetillegget for uføre. Dette medlem viser her til sin merknad:

«Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot å innføre et tak på uføretrygd for samlet uføretrygd og behovsprøvd barnetillegg på 95 prosent av inntekt før uførhet. Dette fordi endringen rammer økonomisk inntektssvake foreldre med flere barn, altså de som har størst behov for samfunnets bevågenhet. Alle familier trenger en minsteinntekt til nøkternt livsopphold. Samfunnet må stille opp i noen tilfeller selv om ytelsene samlet gir større inntekt enn inntekt før uførhet. Uførhet innebærer et så stort tap av livskvalitet og livsmuligheter at det etter dette medlems syn må kompenseres med behovsprøvd barnetillegg uten samlet tak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er viktig at unge raskt hjelpes ut av en passiv tilværelse og inn i arbeid og aktivitet. Det er bakgrunnen for at regjeringen har lansert en landsomfattende ungdomsinnsats for unge under 30 år. Innsatsen skal rettes mot unge under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet, slik at disse får tilbud om en individuelt tilpasset og forsterket arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsavklaringspenger som innebærer en smalere inngang til ordningen, og at det legges til rette for et strammere stønadsløp og økte arbeidsinsentiver. Målet er flere stønadsløp som ender med en jobb fremfor uføretrygd.

Disse medlemmer viser til Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), Prop.12 S (2016–2017). Her har regjeringen varslet at de vil utrede videre forskningsbehov, og utarbeide en plan for mer forskning på vold i nære relasjoner generelt, og vold og overgrep mot barn, eldre og sårbare grupper spesielt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag i Innst. 6 (2017–2018) kapitler fordelt til justiskomiteen, der Arbeiderpartiet fremmer forslag om en opptrappingsplan mot vold og overgrep. Regjeringen har vært bekymret for økningen i antall unge uføre med psykiske lidelser. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument 15:554 (2013–2014) med spørsmål fra Arbeiderpartiet om hvor stor andel av de yngre uføre med psykiske lidelser som er ofre for vold i nære relasjoner, og der statsråden svarer at det ikke finnes noen slik oversikt. Det vises i den forbindelse også til regjeringens statusrapport for handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) punkt 12 om styrket forskning rundt helsemessige konsekvenser av vold i nære relasjoner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at denne forskningen også omfatter i hvilken grad ofre for vold i nære relasjoner og deres barn etter hvert blir uføre som følge av de fysiske og psykiske skadene de påføres av slik vold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonens side 84, der regjeringen omtaler sin oppfølging av anmodningsvedtak nr. 656 av 11. mai 2017, sålydende:

Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Representantforslag 49 (2016–2017) fra Sosialistisk Venstreparti om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom og arbeidsløshet, jf. Innst. 266 S (2016–2017) og Representantforslag 50 S (2016–2017) fra Venstre om å innføre en økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet for fosterforeldre som mottar ytelser fra Nav.

Flertallet viser til at regjeringen først med virkning fra 1. januar 2018 har fått på plass en overgangsordning, og da kun for fosterforeldre som mottar dagpenger og arbeidsavklaringspenger. En permanent ordning vil dessuten først være på plass en tid etter at et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se nærmere på rammevilkår for fosterforeldre, har levert sin utredning ved utgangen av 2018. Flertallet mener at dette er en altfor snever tolkning av Stortingets enstemmige vedtak. Stortinget påla regjeringen å finne en løsning for fosterforeldre på trygdeytelser. Stortingets vedtak vil også måtte omfatte fosterforeldre med andre trygdeytelser, som overgangsstønad, etterlattepensjon og uføretrygd. Flertallet viser til at det heller ikke er nødvendig å avvente det regjeringsoppnevnte utvalget for å innføre en permanent ordning, siden spørsmålet om avkorting av trygdeytelser mot godtgjørelse som fosterforeldre allerede er utredet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).

Flertallet viser til at Arbeiderpartiet i Dokument nr. 15:1315 (2016–2017) og Dokument nr. 15:1445 (2016–2017) har etterlyst en raskere oppfølging av Stortingets enstemmige vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er forundret over at regjeringen har begrenset dette til kun å gjelde fosterforeldre med dagpenger og arbeidsavklaringspenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2655 post 70 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2655 post 70 med 40 mill. kroner til barnetillegg for uføre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Stortingets enstemmige vedtak av 11. mai 2017, om at ingen skal tape trygderettigheter ved å ta på seg oppgaven som fosterforeldre, oppfylles.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ordningen hvor man fjerner avkorting av dagpenger og arbeidsavklaringspenger for fosterforeldre er en overgangsordning. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå rammebetingelser for ordinære fosterhjem. Disse medlemmer forutsetter at det i det videre arbeidet bør ses etter løsninger som ivaretar sammenhengen i velferdsordningene på en god måte.

Disse medlemmer viser videre til at fosterforeldre utfører et betydelig omsorgsoppdrag for samfunnet, og det er viktig at det legges til rette for gode rammebetingelser, slik at flere kan gi omsorg til barn som trenger det. Disse medlemmer merker seg at fosterforeldre nå vil unntas fra graderingsreglene, slik at timer på grunn av arbeid knyttet til det å være fosterforeldre ikke lenger skal føre til avkorting i dagpenger og AAP. Unntak fra avkorting gjelder ikke fosterforeldre som er frikjøpt fra arbeid. Dette i påvente av at utvalget som skal se på rammevilkårene leverer sin innstilling i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget gjennom anmodningsvedtak nr. 308, 17. desember 2016, har bedt regjeringen om å sørge for å unnlate å avkorte Nav-ytelser som følge av mottatt sluttvederlag. Regjeringen har så langt ikke oppfylt Stortingets klare vedtak. Flertallet mener regjeringen snarest må oppfylle Stortingets vedtak og støtter ikke forslaget om at Stortinget skal samtykke i at det ikke gjøres endringer i folketrygdens avkortingsregler knyttet til mottatt sluttvederlag.

2.7.11 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 10 199,930 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 9 584,140 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har visse ekstrautgifter, eller som trenger særskilt tilsyn og pleie. Flertallet viser i den forbindelse til Norges Handikapforbunds rapport: «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017?» I rapporten vises eksempler på at det ikke er uvanlig med tilleggskostnader rundt 100 000 kroner per år, i tillegg til betydelige engangsutgifter, som kan beløpe seg til flere millioner kroner for enkelte.

Flertallet er kritiske til at regjeringen over år har operert med skjulte kutt i stønadene, ved en systematisk regulering av satsene under forventet prisstigning, en utvikling regjeringen også legger opp til for 2018.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at det er et sterkt politisk signal at regjeringen ikke prioriterer prisjustering av en rekke stønader i sitt forslag til statsbudsjett. Dette medlem vil understreke at slike stønader er målrettede sosiale ordninger. Noe tilsvarende har dette medlem aldri sett når det gjelder ordninger for sterke grupper i arbeidslivet. Dette medlem erfarer at det å rette opp slike usosiale kutt ikke får den nødvendige offentlige oppmerksomhet, og at det sikkert er årsaken til regjeringens prioritering. Dette medlem vil appellere til berørte interesseorganisasjoner om å få debatt om denne praksisen i tiden fremover gjennom å konfrontere regjeringen med sine valg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at ordningene under kapittelet er ment å dekke behov som ellers friske mennesker ikke ville ha. Med moderne velferdsteknologi og hjelpemidler åpner det seg stadig bedre muligheter for den enkelte, derfor bør det fortløpende foretas vurdering om ordningene bør tilpasses dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til side 94 i budsjettproposisjonen, hvor regjeringen konkluderer slik med hensynet til ansvaret for det som omtales som «enkle og høyfrekvente hjelpemidler»:

Et totalansvar for kommunene vil etter Regjeringens vurdering kunne gi raskere saksbehandling og en mer brukervennlig formidlingsprosess.

Flertallet er uenig i regjeringens vurdering. Følgelig mener flertallet det ikke er nødvendig at regjeringen arbeider videre med sikte på å overføre ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler fra stat til kommune.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge planene om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at representanter for Senterpartiet nylig har fremsatt forslag om både dette og en rekke forbedringsforslag i hjelpemiddelordningen, jf. Representantforslag 57 S (2017–2018). Dette medlem viser videre til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett er foreslått 100 mill. kroner for å styrke habilitering og rehabilitering i kommunene. Dette vil gi flere ergoterapeuter, som er et nødvendig tiltak for å bedre dagens hjelpemiddelordning.

Dette medlem vil vise til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2661 post 70 med 9,3 mill. kroner for å prisjustere grunnstønaden.

2.7.12 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 092,127 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 2 007,940 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.7.13 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 13 043 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 16 300 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at dagpengeordningens hovedformål er å gi delvis kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt, og utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking. Dette gjør dagpengeordningen både til en del av det sosiale sikkerhetsnettet og til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt overgang til arbeid.

Komiteen merker seg at for å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden sist avsluttede kalenderår, eller minst tre ganger grunnbeløpet i folketrygden de tre siste avsluttede kalenderårene. Etter dagens regler defineres arbeidsinntekt som lønnsinntekt, foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterkt kritisk til regjeringens forslag til innstrammingen av grunnlaget for å kunne motta dagpenger. En slik innstramming ville ført til at folk som av ulike grunner ikke har tjent nok penger siste år, ikke lenger vil motta dagpenger ved ledighet, blant annet personer som ikke har et sterkt fotfeste i arbeidslivet, men likevel gjør en innsats. Flertallet mener dette kunne ført til at de ble skjøvet helt vekk fra arbeidslivet. Dagpenger skal være en ordning for midlertidig ledighet for personer som har mistet jobben, og som tar sikte på å finne ny jobb. Flertallet mener at det er et dypt usosialt kuttforslag for folk med allerede lite penger, og konstaterer at regjeringen ikke fikk gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Flertallet viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2541 post 70 med 305 mill. kroner til å opprettholde dagpengeordningen heller enn å stenge ute de med lavest inntekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at dagpenger er ment å være en midlertidig inntektssikring for de som i en periode står uten arbeid, men nylig har avsluttet et arbeidsforhold og så raskt som mulig skal ut i en ny jobb. Gjennom kun å legge inntekt siste år til grunn, treffer ordningen de med nærmest tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringens mål har vært å forsterke arbeidslinjen og styrke insentivene til en sterk og kontinuerlig tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at i dagens ordning beregnes dagpenger enten på grunnlag av inntekten det sist avsluttede kalenderåret eller en gjennomsnittsberegning av de tre sist avsluttede kalenderårene, dersom det gir bedre uttelling. Som inntekt regnes i tillegg til lønn, dagpenger, sykepenger, pleiepenger mv., svangerskapspenger og foreldrepenger, dersom disse ytelsene er opptjent som arbeidstaker.

Disse medlemmer merker seg at mottakere dermed kan ha vært uten arbeid i lang tid eller i sporadisk jobb, og likevel ha rett på en ordning som er ment som en midlertidig inntektssikring for de som plutselig står uten arbeid og så raskt som mulig skal tilbake i nytt arbeid. Disse medlemmer mener dette kan svekke arbeidslinjen og insentivene til en kontinuerlig tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, der 305 mill. kroner tilbakeføres til overslagsbevilgningen for dagpenger i forhold til budsjettproposisjonen fra regjeringen. Disse medlemmer, i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen fremme forslag til endringer av dagpengeordningen som styrker arbeidslinjen, og som på en bedre måte enn i dag ivaretar formålet om inntektssikring for de som nylig har blitt arbeidsledige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positive til kompetansehevende tiltak for arbeidsledige og til å utrede endringer for i større grad å åpne opp for muligheter til å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.»

Flertallet mener det er avgjørende at disse sikres grunnleggende formell kompetanse, og at Nav skal satse mer på kompetansehevende tiltak, herunder utdanningstiltak, en mer fleksibel praktisering av dagpengeregelverket og mer bruk av lønnstilskudd.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene slik at arbeidsledige under 30 år med påbegynt videregående opplæring skal få muligheten til å fullføre mens de mottar dagpenger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Tekna i sitt høringsnotat til komiteen ber om at det bør være lov å ta opptil 20 studiepoeng i dagpengeperioden. Disse medlemmer er positiv til dette, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 å komme tilbake med forslag som åpner for at man skal kunne ta inntil 20 studiepoeng i løpet av dagpengeperioden.»

Disse medlemmer viser videre til at Tekna påpekte behovet for å definere «utsendte arbeidstakere» i arbeidsmiljøloven slik at utsendte arbeidstakere defineres som personer som jobber i inntil én måned i Norge. Disse medlemmer er enig i behovet for lovendring på dette punktet og viser til Innst. 303 L (2016–2017), jf. Prop. 72 L (2016–2017) hvor disse medlemmer fremsatte følgende lovforslag:

«Ny § 1-7 (1) skal lyde:

(1) Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i en periode på inntil 30 dager arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.»

Ved votering i Stortinget 1. juni 2017 fikk lovforslaget ikke flertall. Dersom forslaget derimot hadde fått flertall, ville dette sikret at alle arbeidstakere som arbeider i Norge utover 30 dager, blir omfattet av blant annet varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Disse medlemmer merker seg at Arbeids- og sosialdepartementet i Prop. 1 S (2017–2018), som oppfølging av anmodningsvedtak nr. 738, 1. juni, benytter utsendingsdirektivet som argument for at norske myndigheter kan definere begrepet «utsendt arbeidstaker» i norsk lov. Disse medlemmer viser til Prop. 1. S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet side 217:

«Det følger av utsendingsdirektivet at ved utsending av arbeidstakere skal visse regler om lønns- og arbeidsvilkår i det landet hvor arbeidet utføres (vertslandet) gjelde uansett hvilket lands rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet. Hvilke typer regler dette er, er uttømmende regulert i direktivets artikkel 3.

Det er en forutsetning at arbeidstakeren arbeider i vertslandet i et begrenset tidsrom. Hva som menes med begrenset tidsrom er ikke nærmere definert i direktivet. Det må forstås slik at det kan variere, og at det ikke gjelder noen øvre grense. Det er ikke holdepunkter, verken i direktivet eller i praksis, for å innfortolke en adgang for medlemsstatene til å sette en absolutt grense for hvor lenge arbeidet kan vare før alle regler i vertslandet kommer til anvendelse.

Det legges altså til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for å fastsette en slik grense, og Regjeringen vil derfor ikke fremme lovforslag om dette nå.»

Disse medlemmer vil påpeke at dette er nok et eksempel på at Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen medfører avgivelse av suverenitet innenfor arbeidslivsområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 15. S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Arbeids- og sosialdepartementet (salderingen av 2017-budsjettet), når det gjelder å sikre fosterforeldre på dagpenger mot tap i trygderettigheter.

2.7.14 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 23,8 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 30,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

2.7.15 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 795 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 975 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at reduksjonen begrunnes med at utsiktene til noe bedring av konjunkturene forventes å gi en nedgang i utgiftene, selv om antall som er berørt av konkurser, har hatt en økning på 25,9 pst. hittil i 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.7.16 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 200 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 220 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.8 Resultatområde 3 Pensjon

2.8.1 Kap. 611 Pensjon av statskassen

Det foreslås bevilget 18,4 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 20,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at økningen på 0,4 mill. kroner skyldes anslått effekt av trygdeoppgjøret.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.8.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 4 740 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 5 558,168 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at antall uførepensjonister har vist en fallende tendens siden 2010, mens antall med avtalefestet pensjon (AFP) har økt noe siden 2014.

Flertallet viser til at Arbeids- og sosialdepartementet i løpet av høsten 2017 vil invitere partene i arbeidslivet til nye forhandlinger om endret offentlig tjenestepensjon. Flertallet viser til merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016-2017), jf. Innst. 15 S (2016–2017), der det ble vist til at forhandlingene om nye regler for offentlige tjenestepensjoner brøt sammen våren 2016, fordi regjeringen avviste at resultatet på vanlig måte skulle være gjenstand for uravstemning blant medlemmene. Flertallet var da kritiske til regjeringens handlemåte i denne saken, særlig på bakgrunn av at partene var nær enighet om en avtale. Det er etter flertallets mening på høy tid at forhandlingene gjenopptas. Flertallet viser til at det er partene som må komme frem til en omforent løsning, men flertallet vil likevel understreke viktigheten av at de ansatte må sikres gode pensjonsordninger. Det skal lønne seg å jobbe lenger, men man må samtidig sikre gode ordninger for dem som ikke har den muligheten, samt at det må være mulig å skifte arbeidsgiver, også på tvers av offentlig og privat sektor, uten å tape opptjente pensjonsrettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til utviklingen i antall personer som mottar uførepensjon, og mener det er positivt at antall pensjonister i denne kategorien er synkende på tross av flere pensjonister samlet sett. Dette må ses som et tegn på at flere klarer å stå lenger i jobb.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens arbeid med ny offentlig tjenestepensjon (OTP) og understreker viktigheten av en sterkere likebehandling av pensjon i offentlig og i privat sektor, dette for å fjerne mobilitetshindre for personer som ønsker å bytte mellom jobb i privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer mener det i større grad må lønne seg mer for offentlig ansatte å stå lenger i jobb.

2.8.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 26 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 302,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.8.4 Kap. 614 og kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 3 428 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 4 536 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 13 622 mill. kroner under kap. 3614 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 18 428 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Forslagene til bevilgning på både kap. 614 og 3614 inkluderer 90-poster som blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 5 S (2017–2018) fra finanskomiteen.

Komiteen viser til at antall nye lån har falt drastisk, fra 26 292 i 2013 til 2 755 i 2016. Det totale antallet lån og utlånsporteføljen har falt tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at boliglånsordningen i Statens pensjonskasse under regjeringen Solberg gradvis og systematisk er bygd ned, slik at den ikke lenger fremstår som et godt alternativ for statsansatte. Disse medlemmer ser dette som ett av mange eksempler på denne regjeringens angrep på opparbeidete arbeidstakerrettigheter.

2.8.5 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 825 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 1 075 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at nedgangen i anslaget på renteinntekter med 250 mill. kroner henger sammen med fortsatt forventet nedgang i utlånsporteføljen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under kap. 614, der det vises til det beklagelige i at regjeringen Solberg ensidig har fjernet statsansattes muligheter til gunstige boliglån gjennom Statens pensjonskasse.

2.8.6 Kap. 615 og kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 96 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 122 mill. kroner under kap. 3615 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 130 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen viser til at beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalinger i 2018. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunkt blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 193 L (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II om ny og oppdatert lov om arbeidsskadeforsikring, som ble trukket av regjeringen Solberg umiddelbart etter tiltredelse, jf. Meld. St. 6 (2013–2014). Begrunnelsen var at regjeringen ville foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen sammen med de gjenstående elementene i en ny reform. Flertallet viser i den forbindelse til Dokument nr. 15:910 (2013–2014) med spørsmål fra Arbeiderpartiet til daværende statsråd Robert Eriksson om når Stortinget kunne forvente å få seg forelagt ny sak med forslag til ny ordning for en helhetlig og oppdatert yrkesskadeforsikring. Flertallet viser til at regjeringen Solberg ennå ikke har varslet om eller når en slik sak vil bli presentert for Stortinget. Flertallet er sterkt kritisk til at regjeringen ikke ser yrkesskaddes behov for nye regler som dekker dagens behov. Flertallet viser blant annet til FAFO-rapport 2012:45 Yrkesskade – mest for menn? Om kjønnsforskjeller i tildeling av uførepensjon med yrkesskadefordel.

2.8.7 Kap. 616 og kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås bevilget 200 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 194 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 118 mill. kroner under kap. 3616 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 101 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.8.8 Kap. 2470 og kap. 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 22,538 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 30,876 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 25 mill. kroner under kap. 5470 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 38,070 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Det foreslås budsjettert med et driftsresultat på 18,203 mill. kroner for 2018 og bevilget 40,741 mill. kroner til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot hhv. 22,136 mill. kroner og 53,012 mill. kroner i saldert budsjett 2017.

Komiteen merker seg at administrasjonskostnadene gikk ned i 2016, at andelen nye og endrede pensjoner utbetalt uten vesentlig feil økte til 97,6 pst., og at Statens Pensjonskasse har lykkes med å flytte flere av de enkleste henvendelsene til de mer selvbetjente kanalene.

Komiteen merker seg også at tilfredsheten blant medlemsvirksomhetene er gått opp fra 69 til 70 pst., i 2016, mens tilfredsheten blant medlemmene fortsatt bare er på 62 pst.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.8.9 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 254 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 301 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen merker seg at krigspensjon er en invalidepensjon for personer som har mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.8.10 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 47 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 83 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at Pensjonstrygden for sjømenn ytes fullt ut ved siden av eventuell alderspensjon fra folketrygden. Pensjonstrygden er garantert av staten.

Komiteen viser til at det samlede statstilskuddet for perioden 2003–2013 utgjorde om lag 5,4 mrd. kroner (nominelle kroner). Pensjonstrygden har gått med overskudd i 2014, 2015 og 2016. Videre forventes pensjonstrygden å gå med like stort overskudd i 2018 som det forventede underskuddet i 2017.

Komiteen viser til at om lag 48 pst. av den aktive medlemsmassen er sysselsatt innenfor offshoresektoren per juni 2017.

Komiteen viser videre til at et offentlig utvalg har utredet en fremtidig løsning for pensjonsordningen for sjømenn for å tilpasse pensjonsordningen til pensjonsreformen.

Utvalget leverte sin rapport NOU 2014:17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Utvalget foreslår en ny pensjonsmodell for sjømenn, tilpasset pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Komiteen merker seg at departementet i forbindelse med oppfølgingen av dette utvalget vil utrede Pensjonstrygden for sjømenns tilknytningsform til staten. Komiteen imøteser departementets tilrådninger.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.8.11 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 2 200 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 1 930 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at Staten gir tilskudd til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. AFP-ordningen var opprinnelig utformet som en tidsavgrenset tilleggspensjonsordning frem til fylte 67 år, og formålet var å gi slitne arbeidstakere med lang yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalder i folketrygden. Fra 1. januar 2011 er pensjonen utformet som et livsvarig påslag til alderpensjonen fra folketrygden, og det er en forutsetning at en tar ut alderspensjon helt eller delvis for å kunne ta ut AFP. AFP kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.

Komiteen merker seg at statens andel av AFP-utbetalingene samlet utgjorde 45 pst. i 2016, og at tilskuddet til AFP har økt fra 1,64 mrd. kroner i 2016 til 1,93 mrd. kroner i 2017. Bevilgningsforslaget for 2018 utgjør en ytterligere økning til 2,2 mrd. kroner. I 2016 mottok 57 765 personer AFP under kap. 666 post 70. Komiteen vil understreke at langt flere menn enn kvinner benyttet seg av ordningen: 42 938 mot 14 827. Gjennomsnittlig årlig pensjon for mottakere av AFP var 67 405 kroner ved utgangen av 2016, og menn har i gjennomsnitt hatt 9 000 kroner høyere årlig pensjon enn kvinner. Denne forskjellen har vært økende fra 2012 til 2016.

Komiteen understreker at den nye AFP-ordningen i privat sektor fremdeles er under innfasing, og at regjeringen forventer videre høy vekst også i årene som kommer. Denne veksten skyldes nå i stor grad at det er begrenset avgang fra ordningen. Ved utgangen av 2016 kombinerte 56 pst. av mottakere av ny AFP i alderen 62–66 år pensjon med arbeid. Partene bak AFP-ordningen i privat sektor har igangsatt en evaluering av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse til sitt program for stortingsperioden 2017–2021, der Arbeiderpartiet ønsker å styrke AFP i privat sektor og legge om offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP slik at den blir tilpasset både folketrygden og privat AFP, og at dette skal skje gjennom forhandlinger med de ansattes organisasjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener den opprinnelige begrunnelsen for AFP-ordningen ikke lenger er dekkende for ordningen etter hvert som stadig flere personer som tar ut AFP, ikke arbeider i typiske sliteryrker. Mange av de som i dag nyter godt av ordningen, er ressurssterke personer med god helse som fortsetter å kombinere arbeid med uttak av AFP og alderpensjon.

Dette medlem merker seg statens kraftige utgiftsvekst til ordningen på om lag 300 mill. kroner årlig og registrerer at denne utgiftsveksten skjer uten at knapt noen stiller spørsmål ved statens økte utgifter. Dette medlem viser til at AFP i privat sektor bare omfatter de som jobber i en bedrift som har en tariffavtale der AFP inngår.

Dette medlem mener det er grunn til å stille spørsmål ved en ordning hvor fellesskapet tilgodeser nye mottakere av AFP i alderen 62–66 år når over halvparten av mottakerne fortsetter i arbeidslivet med fullverdig inntekt derifra. Dette medlem merker seg at regjeringen forventer en høy vekst i AFP-ordningen i privat sektor i årene som kommer. Dette medlem mener på denne bakgrunn det er et behov for at statens utgifter til ordningen, herunder statens andel av AFP-utbetalingene fremover, så vel som selve utformingen av ordningen, drøftes grundig, for å få en bedre målretting.

2.8.12 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 330 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 325 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til innstrammingene i ordningen for personer som har kommet til landet gjennom familiegjenforening, som trådte i kraft 1. januar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, merker seg at innstrammingene har virket etter intensjonen ved at det er nedgang i antall stønadsmottakere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at formålet med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, som trådte i kraft 1. januar 2006, var å garantere en minsteinntekt til personer over 67 år som har mindre enn 40 års botid i Norge. Begrunnelsen for ordningen var todelt, dels å sikre den enkelte en inntekt på linje med minstenivået i folketrygden, dels å avlaste kommunenes sosialhjelpsbudsjett.

Dette flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti samme år stemte mot at supplerende stønad skulle falle bort ved opphold i alders- og sykehjem, fordi oppholdsbetaling i institusjon og midler til personlig forbruk må praktiseres likt for alle beboere, uansett bakgrunn (jf. Innst. 106 L (2015–2016) til Prop. 11 L (2015–2016)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettbehandlingen for 2015 gikk imot å frata mottakere av supplerende stønad forsørger- og barnetillegg. Videre gikk de to partiene i 2016 mot å unnta eldre personer som er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatt her, fra ordningen.

2.8.13 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 223 060 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 214 965 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen er opptatt av å sikre en trygg og verdig alderdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at eldre mennesker har jobbet hardt gjennom et langt liv og bidratt til å bygge landet. Disse medlemmer viser til økningen i pensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kroner i 2016 og 2017 og reduksjon i avkorting og økningen i minstefradraget for pensjonsinntekt i revidert nasjonalbudsjett 2017, som har bidratt til å bedre pensjonistenes økonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 4 (2017–2018) Trygdeoppgjøret 2017, jf. Innst. 37 S (2017–2018) (jf. Dokument nr. 15:193 (2017–2018)).

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bortforklarer reallønnsnedgang for pensjonistene de siste årene med ekstra påplussing til minstepensjonister, pensjonistektepar og generelle skattekutt. Disse medlemmer viser til at både finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Høyre) i svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet har lagt frem tall som viser at det er pensjonister med de høyeste inntektene som så langt har nytt godt av regjeringens politikk. Disse medlemmer viser dessuten til at økningene for enslige minstepensjonister startet i 2016 etter forslag fra Arbeiderpartiet om 4 000 kroner utover regjeringen Solbergs forslag. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, for budsjettåret 2016. Avtalen gjaldt kun minstepensjonister med alderspensjon. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag gjaldt alle enslige med minsteytelser fra trygden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor Senterpartiet øker minste pensjonsnivå for enslige med 2 000 kroner fra 1. september 2018. Dette medlem vil understreke at minste pensjonsnivå for enslige er for lavt, og at denne økningen derfor er svært viktig.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2670 post 73 med 41 mill. kroner.

2.8.14 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 016,2 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 2 094,230 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader og forslag under kap. 2655 om å unnta personer som mottar trygdeytelser, fra avkorting mot godtgjøring som fosterforeldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2680 post 70 med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 2680 post 75 med 0,1 mill. kroner for å prisjustere stønaden til barnetilsyn for etterlatte. Dette medlem er sterkt imot regjeringens kuttforslag.

2.8.15 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 190,110 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 181,4 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.9 Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

2.9.1 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 637,440 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 631,379 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 44,079 mill. kroner under kap. 3640 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 42,915 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen merker seg at Arbeidstilsynet i 2016 gjennomførte mer enn 15 000 tilsyn og mer enn 700 selvstendige veiledninger. I 2016 har Arbeidstilsynets innsats mot useriøsitet i arbeidslivet, herunder sikre at arbeidstakere har lovlige lønns- og arbeidsvilkår, utgjort en betydelig del av tilsynene i bygg og anlegg, transport, landbruk og renhold. Komiteen merker seg at den raske utviklingen på arbeidslivsfeltet har gjort at Arbeidstilsynet kontinuerlig har valgt å arbeide med kunnskaps- og kompetanseutvikling på området.

Komiteen merker seg Arbeidstilsynets samarbeid med politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten. Blant annet de samlokaliserte sentrene mot arbeidslivskriminalitet rapporteres å ha vært viktige for å finne kriminelle aktører, gjennomføre kontroller og aksjoner, men også for å følge opp med et bredt sett av virkemidler og sanksjoner, videre at metodikken er noe endret fra tidligere år gjennom at etatene i større grad jobber mer mot kriminelle nettverk og aktører fremfor enkeltvirksomheter, og at etatene jobber langsiktig mot disse. Etatene rapporterer at det etatene har oppnådd i fellesskap, ikke ville ha vært oppnådd dersom de hadde arbeidet hver for seg. Komiteen vil understreke at et godt og effektivt samarbeid mellom etatene er svært viktig for å øke fellesskapets slagkraft mot kriminelle nettverk i norsk arbeidsliv.

Komiteen merker seg videre at utenlandske arbeidstakere i norsk arbeidsliv er særlig utsatt ved useriøs virksomhet. Arbeidstilsynet avslører at nesten 40 pst. av arbeidstakerne i bygg og anlegg og renhold ikke har forskriftsmessige HMS-kort. Komiteen vil påpeke at dette kan indikere mer alvorlige lov- og regelverksbrudd.

Komiteen merker seg også at tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten er at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt. De kriminelle aktørene er blitt mer tilpasningsdyktige blant annet for å redusere oppdagelsesrisikoen og for å unngå kontroll og sanksjoner. Etatene rapporterer at den kriminelle aktiviteten flyttes dit hvor forholdene ligger til rette for det. Det oppdages stadig oftere at aktørene registrerer og rapporterer deler av virksomheten i offentlige registre, og slik fremstår som lovlydige.

Komiteen merker seg at kriminelle aktører og nettverk benytter en rekke ulike metoder i strid med lover og regler for å sikre seg innpass i markedet og økonomisk vinning. Et typisk trekk er at selskaper oppstår og forsvinner i et raskt tempo. Bruk av stråmenn, fiktive roller, profesjonelle medhjelpere og misbruk av offentlige ordninger slik som arbeidsmarkedstiltak og trygdeytelser ser ut til å være utbredt.

Komiteen vil understreke at denne ovennevnte – for det norske samfunnet svært negative – utviklingen må motarbeides enda mer kraftfullt fra norske myndigheter. Dette fordrer blant annet økt, felles innsats fra offentlige kontrollmyndigheter som politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at grunnlaget for den norske samfunnsmodellen er et organisert arbeidsliv med ryddige lønns- og arbeidsbetingelser. Derfor er det svært bekymringsfullt at stadig færre arbeidstakere er fagorganiserte. Dette skjer samtidig med at kriminalitet og useriøsitet har fått vokse frem i stadig nye deler av det norske arbeidslivet. Det politiske flertallet har de siste årene gjort lite for å stanse den negative utviklingen.

Flertallet viser til at regjeringens forslag i realiteten innebærer en nedgang i bevilgningen til Arbeidstilsynet. Flertallet mener dette viser at regjeringen ikke tar utfordringene i arbeidslivet på alvor.

Flertallet viser til Byggenæringens Landsforenings (BNL) høringsnotat til komiteen, hvor første setning under overskriften Et rettferdig og mobilt arbeidsliv lyder:

«Forslaget til statsbudsjett styrker ikke kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet.»

Flertallet merker seg at BNL karakteriserer forholdene i byggemarkedet som komplekse, og at næringslivet trenger sterkere samordning av den offentlige tilsynsvirksomheten. Flertallet er enig i at det er behov for en bedre og sterkere samordning av den offentlige tilsynsvirksomheten.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke samordningen av den offentlige tilsyns-, etterforsknings- og påtalevirksomhet for å kunne utøve en mer slagkraftig bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.»

Flertallet viser til at Unio i sitt høringsnotat til komiteen argumenterer for at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet må styrkes. YS etterlyser på sin side satsingen på å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Flertallet er helt enig i at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet må styrkes.

Flertallet viser til at Yrkestrafikkforbundet i sitt budsjettinnspill ber om at Statens vegvesen gis fullmakt til å innhente informasjon om allmenngjorte lønnsvilkår. Yrkestrafikkforbundet peker på at Statens vegvesen kontrollerer blant annet kjøre- og hviletidsbestemmelsene og kabotasjereglene, og at det derfor vil være formålstjenlig om Statens vegvesen også fikk mulighet til å innhente informasjon som gjør det mulig å kontrollere de allmenngjorte lønnsbestemmelsene (lønn, diett og arbeidstid). Flertallet støtter forslaget.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi fullmakt til at Statens vegvesen og Arbeidstilsynet sammen eller hver for seg ved kontroll på veien kan kreve dokumentasjon fra lastebil- og bussjåfører som viser at deres arbeidsavtale er i tråd med allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet undergraver norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Nettopp derfor er kampen mot arbeidslivskriminalitet trappet opp. I løpet av de siste fire årene er det opprettet syv sentre mot arbeidslivskriminalitet, noe som allerede gir svært gode resultater. I fjor ble 3 200 virksomheter kontrollert, dobbelt så mange som året før, og 254 kriminelle nettverk er avslørt. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen tar utfordringene i arbeidslivet på alvor og gjør mye for å stanse den negative utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at Arbeidstilsynets virksomhet bør styrkes med 25 mill. kroner. Disse medlemmer mener det bør bevilges midler til oppstart av et nytt Akrimsenter og foreslår en økning på 3,75 mill. kroner for å dekke Arbeidstilsynets andel i oppstart av et slikt senter.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 640 post 1 med 28,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere arbeidslivskriminalitetssentre som dekker hele landet og sikre felles opplæring og planer for disse.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås å styrke dette arbeidet med til sammen 120 mill. kroner fordelt på ulike offentlige etater.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 640 post 1 med 37 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 640 post 1 med 40 mill. kroner.

2.9.2 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 297,550 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 290,176 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Likeledes foreslås det 76,480 mill. kroner under kap. 3642 for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) mot 88,110 mill. kroner i saldert budsjett for 2017.

Komiteen vil understreke betydningen av Petroleumstilsynets ansvar for å følge opp aktørenes sikringstiltak og beredskap mot bevisste anslag, samt forebygging av storulykkes- og arbeidsmiljørisiko.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet. Samtidig viser tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) en negativ utvikling på flere områder de siste årene. Totalindikatoren for storulykker viser et høyere nivå i 2015 og 2016 sett i forhold til nivået i 2013 og 2014. Flertallet mener dette er en bekymringsfull utvikling. Flertallet vil understreke viktigheten av at omstillinger i bransjen ikke skal føre til negative HMS-konsekvenser. Det er etter flertallets syn alvorlig at partssamarbeidet, spesielt topartssamarbeidet, i petroleumsvirksomheten ifølge regjeringen kan være satt under press. Det registreres blant annet et økende antall bekymringsmeldinger fra ansatte i sektoren om høyere jobbkrav og liten påvirkning på egen jobbsituasjon. Flertallet viser videre til at næringens IKT-systemer til automatisering og sikkerhetsfunksjoner kan ha mange av de samme sårbarhetene som IKT-systemer for behandling av informasjon, og at hendelser i disse systemene kan påvirke leveransen av olje og gass eller føre til at sikkerhetsfunksjoner forstyrres. Dette viser viktigheten av at Petroleumstilsynet følger aktørene tett gjennom tilsyn og kunnskapsutvikling.

Flertallet viser til at regjeringen til tross for disse utfordringene ikke foreslår en økning i bevilgningene til Petroleumstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens ambisjon om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS står fast, selv om næringen er inne i en krevende omstilling. Disse medlemmer fremhever den partssammensatte arbeidsgruppen som har vurdert tilstanden i næringen grundig, hvor gruppen slår fast at det er et gjennomgående høyt sikkerhetsnivå i norsk petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer fremhever også betydningen av at et godt to- og trepartssamarbeid styrkes og videreutvikles. Et godt HMS-regime forutsetter gjensidig tillit og respekt.

Disse medlemmer er oppmerksom på utviklingen i petroleumsvirksomheten og forventer at selskapene tar sitt ansvar for å ivareta og videreutvikle sikkerhetsnivået. Disse medlemmer viser videre til at kontinuerlig forbedring av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er en forutsetning og et felles mål for petroleumsvirksomheten. Disse medlemmer fremhever betydningen av at næringen og myndighetene hele tiden strekker seg etter, lærer av og tar i bruk ny kunnskap og teknologi, for å sikre effektiv drift og kontinuerlige forbedringer. Disse medlemmer påpeker videre at det er aktørene selv som er ansvarlige for at virksomheten drives forsvarlig, og at de gjennom internkontroll skal følge opp at driften er i tråd med kravene i HMS-regelverket.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at teknologisk utvikling og digitalisering i bransjen ikke skal føre til negative HMS-konsekvenser. Disse medlemmer viser videre til at IKT er en viktig strategisk sikkerhetsutfordring, og at det er viktig med en proaktiv innsats for å forebygge sårbarhet både i operative systemer og informasjonshåndteringssystemer. Derfor har regjeringen lagt til en fireårig styrking på IKT-sikkerhet på 5,9 mill. kroner i 2018.

Disse medlemmer viser til stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten som regjeringen vil legge frem våren 2018, og ber om at den partssammensatte arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger vil utgjøre et viktig grunnlag for dette arbeidet. Disse medlemmer fremhever videre petroleumstilsynets rolle, som er å følge opp at aktørene ivaretar disse oppgavene.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norges Rederiforbund i sitt høringsnotat til komiteen uttrykker bekymring for at en større del av Petroleumstilsynets finansiering blir pålagt næringen gjennom sektoravgift og gebyrer. Disse medlemmer viser videre til at det er et behov for å styrke Petroleumstilsynets arbeid mot arbeidslivskriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 642 post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 642 post 1 med 1,5 mill. kroner.

2.9.3 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Det foreslås bevilget 122,060 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 119,449 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt bidrar med viktig kunnskap om sammenhenger mellom arbeid, sykdom og helse, ved å avdekke risiko og utrede årsaksforhold angående arbeid og helse, slik at norsk arbeidsliv kan forebygge sykdom og fremme god helse.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.9.4 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 3,540 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 3,450 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til Stortingets tidligere behandling av sak om erstatning til pionerdykkere i Nordsjøen. Den etablerte kompensasjonsordning ble supplert ved at Stortinget i 2014 utvidet ordningen med 25 G ekstra. Det ble samtidig gitt en offisiell anerkjennelse av dykkernes viktige innsats i etableringen av Norge som petroleumsnasjon.

2.9.5 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

Det foreslås bevilget 22,918 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 24,435 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.9.6 Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

Det foreslås bevilget 2,853 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 2,792 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til at myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om Treparts bransjeprogrammer for å fremme mer seriøsitet og bedre arbeidsforhold i utsatte bransjer. Treparts bransjeprogrammer er startet innen renholdsbransjen, i utelivsbransjen og i transportbransjen. Komiteen mener dette er et viktig og positivt samarbeidsprosjekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker at slikt partssamarbeid utvides til flere bransjer, blant annet i bilbransjen og/eller anleggsbransjen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Disse medlemmer viser til at det er satt i gang bransjeprogram innen renhold, uteliv og transport. Regjeringen er jevnlig i dialog med partene som deltar i bransjeprogrammene om tiltak og innspill. Disse medlemmer viser til at et viktig formål med bransjesamarbeidet er at ikke bare myndighetene, men også partene selv bidrar med konkrete tiltak for å fremme gode arbeidsforhold i bransjen. Disse medlemmer mener dermed det er naturlig å ta dette opp med organisasjonene i arbeidslivet for eksempel i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 649 post 21 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor man økte kap. 649 post 21 med 1,5 mill. kroner.

2.10 Kapitler under andre departement

2.10.1 Kap. 872 Nedsatt funksjonsevne

Det foreslås bevilget 252,844 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 246,269 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringen må utvikle en klarere plan med sterkere tiltak for at flere mennesker med funksjonshemninger skal få mulighet til å delta i arbeidslivet. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal 2017 er bare 43 pst. av funksjonshemmede i arbeid, mot 73,3 pst. for befolkningen som helhet. Dette viser etter flertallets syn, at resultatene på dette feltet er for svake.

Flertallet vil understreke det bekymringsfulle ved at spesielt unge mennesker med funksjonshemninger har store utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. En tidligere rapport fra SSB viser at utviklingen de siste årene er gått i feil retning ved at sysselsettingen for funksjonshemmede under 24 år falt markant fra 2013 til 2016.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025, og et universelt utformet samfunn innen 2035, inkludert en konkret plan for finansiering.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti. Under kap. 872 har budsjettavtalen styrket bevilgningen til nevnte kapittel, til de funksjonshemmedes organisasjoner, tilskuddsordning levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne og fritidstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til at kap. 872 post 70 økes med 10 mill. kroner til økt bevilgning til funksjonshemmedes organisasjoner, herunder FFO og SOR og 5 mill. kroner til tilskuddsordningen til fritidstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen i Stortinget fører til at kap. 872 post 72 økes med 5,2 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: økning på 4,2 mill. kroner til HELT MED slik at modellen kan spres til hele landet, og det kan skapes arbeidsplasser for personer med utviklingshemming i det ordinære arbeidsliv og 1 mill. kroner til å øke tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 872 post 70 med 2 mill. kroner til tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner.

Dette medlem viser videre til at Norges Parkinsonforbund i sitt budsjettinnspill til komiteen har pekt på behovet for å endre tildelingskriteriene for tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner slik at ordningen blir både mindre byråkratiserende samt at formålet med ordningen bedre blir klargjort.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tildelingskriteriene for tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner, foreta nødvendige, tidsmessige og avbyråkratiserende oppdateringer samt klargjøre formålet med ordningen.»

2.10.2 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), mot 80 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.