Søk

Innhald

5. Oppfølging av anmodningsvedtak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018), samt i dette kapittelet, er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Flertallet vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom stortingsmeldingen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen (2016–2017), som skal fremlegges for Stortinget våren 2018.

Komiteen viser til at proposisjonen gjør rede for oppfølging av i alt 55 anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2016–2017 under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Når det gjelder de vedtakene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og tar departementets oppfølging til orientering. Komiteen har valgt å kommentere vedtak der den mener oppfølgingen ikke er sluttført, eller at oppfølgingen ikke er tilfredsstillende.

Komiteen har merknader til følgende vedtak:

Vedtak nr. 189 (2007–2008), 3. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.»

Komiteen merker seg at krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav til kommunale helse- og omsorgstjenester er tatt inn i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Den videre oppfølging har blitt sett i sammenheng med flere stortingsmeldinger, blant annet Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester og Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Kommunelovutvalget foreslo i NOU 2016: 4 Ny kommunelov å lovfeste en ordning som innebærer at rådmannen/administrasjonssjefen skal rapportere til kommunestyret om internkontroll, og om resultater fra statlig tilsyn, minst en gang i året. Komiteen slutter seg til at en slik ordning langt på vei vil være begrunnet i de samme hensyn som lå til grunn for anmodningsvedtaket om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav. Arbeidet med ny kommunelov pågår fortsatt, og komiteen venter med å utkvittere vedtaket til denne loven er behandlet.

Vedtak nr. 556 (2008–2009), 19. juni 2009

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»

Komiteen viser til at anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen la fram saken om legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur i Prop. 1 S (2015–2016) og i Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Det er utarbeidet forskrift om ny ordning for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning mv. Denne trådte i kraft 1. mars 2017, og med oppstart i stillinger for leger i spesialisering, del 1, i september 2017.

Samtidig vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti rette oppmerksomheten mot at det ikke ble lagt frem egen sak om spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet, men at det gjennom Prop. 81 L (2014–2015) om endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven (spesialistutdanningen m.m.) ble gitt lovhjemmel til å regulere innholdsmessige og organisatoriske spørsmål knyttet til spesialistutdanning av leger til departementet. Slik ga stortingsflertallet regjeringen fullmakt til å endre spesialistutdanning før innhold og organisering var gjort kjent for Stortinget.

Disse medlemmer viser til Representantforslag om å opprette ein eigen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi (generell kirurgi), og nødvendige tiltak for å styrke rekruttering av kirurgar til lokalsjukehus, Dokument 8:60 S (2016–2017), Innst. 280 S (2016–2017). I innstillingen ba en enstemmig komite regjeringen vurdere hvorvidt den nye spesialistutdanningen ivaretar behovet for generalistkompetanse innenfor kirurgi og indremedisin på en tilstrekkelig måte.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har bedt Legeforeningen om å lage forslag til læringsmål for en kirurgisk spesialitet som kan ivareta generalistkompetansen ved mindre sykehus, og viser til merknader om dette under kap. 783 Personell.

Vedtak nr. 26 (2013–2014), 26. november 2013

«Stortinget ber regjeringen vurdere rammevilkårene for ideelle organisasjoner som leverer helsetjenester i henhold til avtale med regionale helseforetak, herunder forhold knyttet til pensjon.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at NOU 2016:2 Ideell opprydning – statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader ble levert Kulturdepartementet 15. august 2016. Disse medlemmer registrerer at NOU 2016:2 ikke er fulgt opp i form av en stortingsmelding, men at det gjennom Prop. 1 S (2017–2018) er foreslått opprettet en tilskuddsordning til dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Disse medlemmer er av den oppfatning at anmodningsvedtaket ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader.

Vedtak nr. 494 (2014–2015), 9. april 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

Komiteen registrerer at regjeringen varsler at den skal sende på høring et forslag til lovendring i løpet av 2018, og vedtaket kan således ikke kvitteres ut før høringen er avsluttet og forslag er forelagt Stortinget.

Vedtak nr. 437.2 (2015–2016), 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.»

Komiteen merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet 22. august 2017 sendte på høring forslag til endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Komiteen viser til at saken fortsatt er under behandling, og på den bakgrunn ikke kan kvitteres ut.

Vedtak nr. 521 (2015–2016), 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»

Komiteen viser til at evalueringen etter planen vil starte i 2018, og vedtaket kan derfor på nåværende tidspunkt ikke anses som fulgt opp.

Vedtak nr. 522 (2015–2016), 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det føres årlig statistikk over hvor mange som dømmes til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, hvilke tiltak som har vært prøvd før domfellelse, og over hvilken behandling og oppfølging disse får.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at vedtaket ikke er fulgt opp, og at det heller ikke foreligger planer om å iverksette tiltak som vil sørge for dette, ut over det som allerede er praksis, hva gjelder journalføring i helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den nasjonale koordineringsenheten bl.a. registrerer ansvarlig regionalt helseforetak, lokalt helseforetak/sykehus, behandlingsnivå, om pasienten behandles med eller uten døgnopphold, hoveddiagnose, rusavhengighet og mottatte opplysninger om rømninger. Statistikk som viser «hvilke tiltak som har vært prøvd før domfellelse, og over hvilken behandling og oppfølging disse får» vil ikke kunne innhentes som ordinær statistikk», jf. at informasjon om behandlingstiltak vil ligge i pasientjournalene. Denne informasjonen er ikke samlet noe sted i dag. Informasjonen må i så fall skje gjennom egne evaluerings- og forskningsprosjekter. På denne bakgrunn anser disse medlemmer vedtaket som kvittert ut.

Vedtak nr. 545 (2015–2016), 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Komiteen merker seg at de regionale helseforetakenes arbeid med gjennomgang av basestruktur for luftambulansetjenesten nasjonalt og i Innlandet etter planen skal være ferdig innen utgangen av 2017, og at regjeringen derfor tidligst kommer tilbake til Stortinget med sak om basestrukturen i 2018. Vedtaket kan ikke anses som kvittert ut.

Vedtak nr. 627 (2015–2016), 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Komiteen har merket seg at regjeringen vil hente inn erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler for denne gruppen, etter at dette nå skal sikres gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2017. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at dette vedtaket er ment å sikre at alle kvinner med alvorlig rusavhengighet skal få gratis langtidsvirkende prevensjon bl.a. for å forhindre at barn fødes med FAS (føtalt alkoholsyndrom). Derfor mener disse medlemmer at det blir grunnleggende viktig med et oppsøkende arbeid ut over den kontakten spesialisthelsetjenesten har med rusavhengige kvinner, f.eks. gjennom LAR. Disse medlemmer mener dette tilbudet må formidles mange steder, ved helsestasjoner, fastleger, frivillige organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener det derfor er riktig å ikke kvittere ut dette vedtaket, før et reelt og godt tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon også for alkoholavhengige kvinner er etablert.

Vedtak nr. 628 (2015–2016), 28. april 2015

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Komiteen viser til merknader i statsbudsjettet for 2017, der komiteen merket seg:

«at det er faglige uenigheter knyttet til nedtrapping av LAR-medikamenter under svangerskap, og at Helsedirektoratet skal samle all tilgjengelig kunnskap og kompetanse på området i en konsensuskonferanse, for på den måten å tilstrebe enighet.»

Videre viste komiteen da til at det i forbindelse med arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet og Innst. 240 S (2015–2016) av en samlet komité ble tatt opp bekymring rundt gravide som sliter med avhengighet generelt, men også særskilt gravide i LAR. Også gratis prevensjon og bedre informasjon ble adressert av en samlet komité. Komiteen viser derfor til alle de tiltak som ble foreslått og vedtatt i forbindelse med opptrappingsplanen.

Komiteen har merket seg at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 framgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet, og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, samt tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR.

Komiteen viser til at de nye retningslinjene for LAR-behandling ikke er ferdige før i 2018, og venter derfor med å utkvittere vedtaket til retningslinjene er på plass.

Vedtak nr. 786 (2015–2016), 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtak nr. 787 (2015–2016), 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen har lagt fram en ungdomshelsestrategi, men at den ikke inneholder noen eksplisitte tiltak som skal motvirke at barn blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt. Flertallet registrerer at regjeringen skal videreutvikle Folkehelseprogrammet for å imøtekomme vedtaket, men dette arbeidet vurderes ikke som ferdigstilt, og vedtak nr. 787 (2015–2016) og 786 (2015–2016) kan på denne bakgrunn ikke kvitteres ut.

Vedtak nr. 840 (2015–2016), 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Komiteen vurderer anmodningsvedtaket som fulgt opp ved at regjeringen 25. august 2017 la fram en strategi for befolkningens psykiske helse: Mestre hele livet. Samtidig vil komiteen bemerke at den anmodede fristen ble oversittet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener dette vedtaket ikke fullt ut ble kvittert ut, fordi det ikke ble fremmet en egen strategi for barn og unges psykiske helse som vedtatt. En strategi for barn og unge skiller seg vesentlig fra en generell strategi for psykisk helse som er rettet mot voksne, ofte med et fokus på behandling.

Vedtak nr. 108.27 (2016–2017), 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygning av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.»

Komiteen anser vedtaket som fulgt opp, men merker seg at regjeringens vurdering tilsier at det ikke er behov for tiltak som stimulerer til raskere oppbygging av dagtilbudet for personer med demens. Ifølge Prop. 1 S (2017–2018) driftes det i dag om lag 3 450 plasser gjennom tilskuddsordningen. Det er behov for ytterligere 5 100 aktivitetsplasser for å nå målet Stortinget har satt, innen 2020. I Prop. 1 S (2017–2018) er det lagt til rette for 350 nye plasser. Tilskuddssatsen dekker 30 prosent av kostnadene til en plass, og i 2011 er bevilgningen foreslått økt med 11 mill. kroner. På denne bakgrunn merker komiteen seg at det er behov for et betydelig taktskifte i utbyggingen for å nå målet i lovkravet.

Vedtak nr. 108.56 (2016–2017), 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om en rask oppfølging av NOU 2016:12 – Ideell opprydding, slik at behandling kan skje i Stortinget i vårsesjonen 2017.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ikke er forelagt oppfølging av NOU 2016:12 Ideell opprydding som egen sak. Utvalget mener at en pensjonsopprydding er påkrevet, og at en statlig dekning er mulig innenfor EØS-reglene om offentlig støtte. Forslaget om en opprydning berører drøyt 100 virksomheter og i underkant av 16 000 ansatte og pensjonister og har et samlet omfang på 1,7 mrd. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning at anmodningsvedtaket ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader, og som gir Stortinget anledning til å drøfte saken i sin fulle bredde.

Vedtak nr. 126 (2016–2017), 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Komiteen merker seg at regjeringen har satt i verk flere ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet.

Samtidig kan ikke komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, anse vedtaket som utkvittert, da det ikke foreligger en plan for Stortinget der kortsiktige og langsiktige tiltak er beskrevet, det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til de ideelles pensjonsforpliktelser og det fortsatt er utredninger, avklaringer og beregninger som pågår knyttet til dette målet.

Vedtak nr. 307 (2016–2017), 17. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Komiteen merker seg at regjeringen vil komme nærmere tilbake til saken i løpet av stortingsperioden. Da dette foreløpig ikke er gjort, kan ikke vedtaket anses som fulgt opp.

Vedtak nr. 341 (2016–2017), 19. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»

Komiteen merker seg at kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon, bestående av representanter fra Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet, skal komme tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet med et forslag om hvordan dette kan sikres, i form av en rapport. Komiteen merker seg at rapporten skal være ferdigstilt 1. desember 2017, og imøteser at departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

Vedtak nr. 420 (2016–2017), 10. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikke kjent med at dette er utredet, og viser til eventuell behandling i henholdsvis Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, som i tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet forvalter matinformasjonsforskriften. Disse medlemmer har merket seg at det i statsbudsjettet for 2018 er foreslått å kutte støtten til Matvett og Matsentralen, organisasjoner som jobber aktivt for å redusere matsvinn.

Vedtak nr. 600 (2016–2017), 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Helsedirektoratet i 2014 publiserte Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold, der det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer. Hvordan denne retningslinjen følges opp i praksis, er avgjørende for å lykkes i arbeidet for å forebygge vold i nære relasjoner. Flertallet registrerer at ikke alle foreldre får hjemmebesøk eller tilbud om møte med helsetjenesten etter fødsel, og kan på den bakgrunn ikke kvittere ut vedtaket.

Vedtak nr. 601 (2016–2017), 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som bidrar til at plikten til å tilby hjemmebesøk etter fødsel følges opp.»

Komiteen merker seg at regjeringen anser vedtaket som fulgt opp gjennom Stortingets bevilgninger til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 2014–2017. I 2017 ble det bevilget 734,4 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter. Midlene skal gi kommunene mulighet til å styrke tjenesten med den kompetansen det er behov for, f.eks. jordmor- og helsesøsterkompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser i den anledning til høringsinnspillet fra Den norske jordmorforening (Dnj), som påpeker at tilbakemeldinger fra jordmødre i kommunehelsetjenesten viser at bevilgningene ikke har gitt vesentlige endringer i antall økte stillinger for jordmødre. I Dnjs undersøkelse våren 2016 mente 70 prosent av kommunejordmødrene at de økte ressursene til helsestasjonene ikke hadde ført til flere jordmorstillinger, og fremdeles nær halvparten av jordmødre var ansatt i 40-prosentstilling. Selv om satsing på helsestasjon og skolehelsetjenesten i forrige stortingsperiode har bidratt til noe flere jordmorstillinger, går det for sakte. Flertallet merker seg at Dnj viser til at kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk av jordmor på landsbasis, selv om liggetid på sykehus har gått ned.

Vedtak nr. 615 (2016–2017), 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»

Komiteen viser til at et mer teambasert helsetjenestetilbud krever endring av innretningen på eksisterende tilbud. Slik regjeringen selv viser til, er det derfor behov for å utrede hvordan endringen skal realiseres. Komiteen kan ikke kvittere ut vedtaket før regjeringen kommer tilbake til dette i arbeidet med oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Vedtak nr. 734 (2016–2017), 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på om de nye nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjeneste endrer dagens praksis.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at vedtakets form krever at regjeringen med jevne mellomrom rapporterer, til Stortinget om hvilken påvirkning de nye retningslinjene har på dagens praksis, med utgangspunkt i de data, tilsynsrapporter mv. som er tilgjengelige.

Vedtak nr. 770 (2016–2017), 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette fremdeles er en pågående sak, og at statsråden ved gjentatte anledninger har svart Stortinget at Helsedirektoratet fortsatt jobber med en løsning. Det er per 12. desember 2017 fortsatt en rekke studenter som er i en uavklart situasjon.

Vedtak nr. 847 (2016–2017), 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtak nr. 849 (2016–2017), 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på i løpet av 2018 å gjøre de nødvendige forberedelser som må være på plass, for at kommuner som ønsker det, etter søknad og etter avklaring med aktuell fylkeskommune, kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020. Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en orientering i statsbudsjettet for 2019, og kan på nåværende tidspunkt ikke kvittere ut vedtak 847 eller 849.

Vedtak nr. 848 (2016–2017), 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet vil etablere en evaluering som skal følge prøveordningen fram til 2023. Komiteen kan ikke kvittere ut forslaget før prøveordningen er igangsatt og evalueringen er påbegynt.

Vedtak nr. 850 (2016–2017), 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Komiteen viser til at erfaringer fra prøveordningen først vil kunne foreligge ved utgangen av 2023. Komiteen imøteser at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak når erfaringene fra prøveordningen foreligger, og avventer til denne saken er lagt frem før vedtaket kan anses som fulgt opp.

Vedtak nr. 851 (2016–2017), 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som regjeringen vil måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng.»

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg, og anser vedtaket som under arbeid og kan på den bakgrunn ikke kvittere det ut.

Vedtak nr. 920 (2016–2017), 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»

Komiteen viser til at departementet opplyser at alle regionene enten har overtatt ansvar for drift av overgrepsmottak eller, med noen få unntak, inngått avtaler med videreførte kommunale overgrepsmottak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) på oppdrag fra Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport over status for overtakelsen. Den konkluderer med at tilbudet er blitt bedre, og at det går riktig vei, men at det fortsatt er en del mangler. Bl.a. har ikke alle mottak etablert beredskapsvakt og baserer seg fortsatt på ringeliste for leger og sykepleiere. Den rettsmedisinske kompetansen varierer mellom mottakene, det samme gjelder psykososial oppfølging. Tilbudet følges opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. På denne bakgrunn venter komiteen med å kvittere ut forslaget.

Vedtak nr. 934 (2016–2017), 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»

Komiteen viser til at det fortsatt pågår arbeid for å sikre kompetanse blant tjenesteytere, slik at et godt tilbud kan sikres alle barn som er utsatt for menneskehandel, og venter på denne bakgrunn med å kvittere ut forslaget.

Vedtak nr. 992 (2016–2017), 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.»

Komiteen viser til at utvalget ikke er nedsatt, og at arbeidet ikke er igangsatt. Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2017 vil starte arbeidet med å utarbeide mandat for et offentlig utvalg og vurdere utvalgets sammensetning. Komiteen venter på denne bakgrunn med å kvittere ut forslaget.

Vedtak nr. 993 (2016–2017), 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering og oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner.»

Komiteen viser til at helseministeren i debatten 19. juni 2017 knyttet til representantforslaget om en helhetlig plan for autisme (Innst. 451 S (2016–2017), jf. Dokument 8:90 S (2016–2017)), varslet at prioritering av tidlig diagnostisering og oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt å stimulere til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner, er naturlig å følge opp i kommende oppdragsdokumenter til helseregionene. Det har foreløpig ikke blitt gjort, og komiteen er derfor avventende med å kvittere ut forslaget til etter at Oppdragsdokumentet for 2018 er ferdigstilt.

Vedtak nr. 1001 (2016–2017), 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Komiteen viser til at ny handlingsplan ikke er fremmet, og kan på den bakgrunn ikke anse vedtaket som fulgt opp. Komiteen viser samtidig til at regjeringen varsler at den høsten 2017 vil starte arbeidet med utvikling av handlingsplanen, med sikte på framlegging av en egen handlingsplan for fysisk aktivitet.

Vedtak nr. 1010 (2016–2017), 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»

Komiteen viser til at en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen vil bli utredet i samarbeid med relevante departementer og i dialog med bransjen og lagt fram for Stortinget på egnet vis. Da Stortinget etter komiteens erfaring ikke er forelagt et slikt forslag, kan komiteen ikke kvittere ut vedtaket.

Vedtak 1117 (2016–2017), 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at NOU 2016:2 Ideell opprydning – statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader ble levert Kulturdepartementet 15. august 2016. Disse medlemmer registrerer at det gjennom Prop. 1 S (2017–2018) er opprettet en tilskuddsordning til dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Flertallet er av den oppfatning at anmodningsvedtaket ikke kan kvitteres ut, før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader.

Førre kapittel
Neste kapittel