Søk

Innhald

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2017–2018)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

430 794 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

52 650 000

22

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres

58 000 000

23

Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

2 000 000

30

Miljøtiltak Søve, kan overføres

20 600 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

141 000 000

60

Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling

15 000 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

37 400 000

71

Miljøtiltak Raufoss

6 200 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

3 700 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

29 100 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

2 250 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

8 800 000

76

Tilskudd til Standard Norge

32 700 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

9 750 000

78

Tilskudd til Akvariet i Bergen

4 300 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

10 000 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

123 430 000

21

Spesielle driftsutgifter

350 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 700 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

53 140 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

321 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

20 820 000

22

Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

274 850 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

212 100 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

171 850 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

73 710 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

48 710 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

7 000 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

36 700 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

2 030 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

387 000 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

108 200 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

18 230 000

22

Konkurranseklagenemnda

2 400 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

10 795 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

68 780 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

217 310 000

71

Internasjonal romvirksomhet

426 770 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

20 400 000

73

EUs romprogrammer

355 100 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

41 400 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

29 520 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

70 100 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

252 940 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

7 830 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 000 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

81 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

23 100 000

51

Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

43 000 000

52

Risikokapital, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)

70 000 000

54

Tapsavsetning, investeringskapital Investinor AS

35 000 000

Klima- og miljødepartementet

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

21 642 000

Statsbankene

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond

514 000 000

51

Tapsavsetning, såkornfond og koinvesteringsfond

37 200 000

53

Risikoavlastning, såkornfond og koinvesteringsfond

18 800 000

70

Basiskostnader

168 100 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

126 600 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

278 700 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

545 000 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

465 500 000

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 000 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 400 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

63 950 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

100 000 000

2429

Eksportkreditt Norge AS

70

Tilskudd

112 650 000

71

Viderefakturerte utgifter

200 000

Statens forretningsdrift

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter

-188 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

188 000 000

71

Tilskudd til garantiordningen for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge

10 000 000

Sum utgifter rammeområde 9

9 041 421 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

157 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

100 000

86

Tvangsmulkt

10 000

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

39 000 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

16 700 000

4

Oppdragsinntekter

350 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

48 100 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

484 000 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

31 100 000

3

Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen

85 800 000

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

77 900 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

100 000

2

Behandlingsgebyrer

765 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

183 100 000

2

Maritime personellsertifikater

14 000 000

3

Diverse inntekter

400 000

4

Gebyrer for skip i NIS

52 000 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter

200 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

1 100 000

2

Refusjoner og andre inntekter

200 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

5 300 000

2

Inntekter knyttet til NPI

4 500 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

82 000 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

700 000

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

70

Garantiprovisjon, Statkraft SF

2 100 000

71

Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA

2 700 000

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

60 000 000

5326

Siva SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

5329

Eksportkreditt Norge AS

70

Gebyrer m.m.

20 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

10 900 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

8 000 000

Renter og utbytte mv.

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter

14 900 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter

1 800 000 000

Sum inntekter rammeområde 9

3 063 182 000

Netto rammeområde 9

5 978 239 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 900 post 1

    kap. 3900 post 1

    kap. 900 post 21

    kap. 3900 post 2

    kap. 902 post 1

    kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

    kap. 902 post 21

    kap. 3902 post 4

    kap. 903 post 1

    kap. 3903 post 1

    kap. 904 post 1

    kap. 3904 post 2

    kap. 904 post 21

    kap. 3904 post 2

    kap. 904 post 22

    kap. 3904 post 3

    kap. 905 post 21

    kap. 3905 post 3

    kap. 910 post 1

    kap. 3910 post 3

    kap. 912 post 1

    kap. 3912 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene i 2019 under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2019 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

IV

Fullmakt til å utgifts- og inntektsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 225 mill. kroner.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    2421

    Innovasjon Norge

    72

    Innovasjonskontrakter

    400 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    550 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om tilskudd på 157,75 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 198,75 mill. euro.

VI

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

  • 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

  • 2. foreta bestillinger ut over gitt bevilgning under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi:

  • 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 80 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 201 mill. kroner.

  • 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

  • 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

  • 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

  • 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

  • 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for nye og gamle avtaler begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

  • 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.

  • 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 900 mill. kroner.

  • 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

  • 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

  • 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 500 mill. kroner til gjennomføring av miljøtiltak i Svea og Lunckefjell.

XII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringer

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi nytt investeringsselskap (Fornybar AS) fullmakt til å forplikte investeringer for inntil 200 mill. kroner ut over gitt bevilgning.

XIII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIV

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål om å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XV

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

  • 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

  • 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

  • 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

  • 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

  • 5. redusere eierskapet i SAS AB helt eller delvis.

  • 6. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.

  • 7. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XVI

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 (Ny) post 30.

XVII

Opprettelse av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

  • 1. etablere et holdingselskap for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

  • 2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

  • 3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

  • 4. overføre inntekter fra salg av aksjer i holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

  • 5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 6 117 476 000 kroner.

Dette er 139 237 000 kroner mer enn i framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2017–2018).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, Prop. 1 S (2017–2018), og nasjonalbudsjettet for 2018, Meld. St. 1 (2017–2018), og peker på at norsk økonomi nå er i bedring etter det alvorlige oljeprisfallet for tre år siden. Regjeringens aktive finanspolitikk med midlertidige tiltakspakker de siste årene har virket etter hensikten, og resultatene viser at denne politikken har hatt stor betydning for at nedgangen nå er snudd til en økonomisk oppgang som har fått stadig bedre feste over hele landet. Arbeidsmarkedet er i bedring, og den samlede BNP-veksten for Fastlands-Norge ventes å ta seg gradvis opp i 2018 og i årene som følger.

Regjeringen har lagt frem et budsjett som legger grunnlaget for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn. Disse medlemmer understreker viktigheten av at bruken av oljepenger tilpasses situasjonen i økonomien, og peker på at det nå fremstår som riktig ikke å videreføre de to seneste årenes særskilte tiltakspakker i statsbudsjettet for 2018. Det er imidlertid fortsatt viktig at politikken innrettes slik at den stimulerer til vekst i økonomien og styrker norsk næringslivs konkurransekraft.

Morgendagens jobber skapes gjennom en satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Disse medlemmer peker på at regjeringen har satset betydelig på næringsrettet forskning og innovasjon, inkludert Skattefunn, og viser blant annet til at selv uten videreføring av de to foregående årenes tiltakspakker har bevilgningene til dette formål økt betraktelig de siste årene. Bare for ordningene Brukerstyrt innovasjonsarena (BiA) og Forny 2020 har bevilgningene utenom tiltakspakkene økt med henholdsvis 200 mill. kroner og 80 mill. kroner, og bruken av Skattefunn-ordningen er mer enn doblet siden 2013. Samlet sett foreslås det bevilgninger i statsbudsjettet for 2018 som medfører at satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon er økt med i overkant av 4,2 mrd. kroner fra 2013, inkludert beregnet skattefradrag for Skattefunn-ordningen og ny skatteinsentivordning for oppstartsselskaper. Fortsatt prioritering av vekstfremmende lettelser i skatter og avgifter, samferdsel, forskning og innovasjon er etter disse medlemmers mening avgjørende for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet.

Disse medlemmer er svært tilfredse med at regjeringen fører en næringspolitikk for en langsiktig omstilling i norsk økonomi og prioriterer målrettede tiltak som følger opp blant annet Industrimeldingen (Meld. St. 27 (2016–2017)), regjeringens eksportstrategi og regjeringens havstrategi. For å styrke industriens muligheter til å teste ut nye løsninger foreslår regjeringen en dobling av Katapult-ordningen til 100 mill. kroner. Videre foreslås en styrking av satsingen på muliggjørende teknologier med 75 mill. kroner i 2018, hvorav 30 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Disse medlemmer er også svært tilfredse med at regjeringen tar ansvar for opprydding av norsk atomavfall gjennom både opprettelse av et eget statlig organ for formålet og videreføring av norsk deltakelse i det internasjonale forskningsprosjektet innen atomsikkerhet.

Disse medlemmer har merket seg støtten både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norsk Industri og LO ga uttrykk for på næringskomitéens budsjetthøring 26. oktober 2017, knyttet til regjeringens forslag om å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk, den såkalte maskinskatten, samt støtten reiselivsnæringen har uttrykt til regjeringens arbeid med lettelser i formuesskatten på hotell og andre overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. Etter disse medlemmers mening er dette viktige virkemidler både for å styrke næringslivets evne til å skape nye arbeidsplasser og for å sikre norsk privat eierskap av og i norsk næringsliv. Likeledes peker disse medlemmer på den tette sammenhengen mellom samferdsel og næringsutvikling, særlig i Distrikts-Norge, og understreker viktigheten av at regjeringen fortsetter den sterke samferdselssatsingen.

For å fremme omstilling er det også nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 innførte en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, og at regjeringen nå videreutvikler gründerpolitikken ved å foreslå endringer i opsjonsbeskatningen for små, nyetablerte selskaper. Disse medlemmer viser også til regjeringens forslag om å styrke Brønnøysundregistrenes arbeid med modernisering av Altinn, og peker på at å effektivisere og forbedre den digitale kommunikasjonen mellom næringslivet og det offentlige er et viktig element i arbeidet med forenklinger for næringslivet.

Disse medlemmer vil påpeke at en god omstillingsevne i næringslivet, og i samfunnet for øvrig, vil bidra til at norsk økonomi står bedre rustet til å møte de endrede internasjonale rammevilkårene vi nå ser konturene av, blant annet som følge av Brexit. Norge er en liten og åpen økonomi som har store gevinster av handel med utlandet. Disse medlemmer understreker at norske bedrifters evne til å lykkes i den internasjonale konkurransen er av stor betydning for den norske stats evne til å opprettholde vårt velferdssamfunn, og peker på at ivaretakelse av Norges internasjonale handelsinteresser er av stor viktighet i tiden som kommer.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at altfor mange i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Arbeidslivsforskere har beskrevet utfordringen som at arbeidsledigheten «biter seg fast som uførhet». Det skapes også for få nye arbeidsplasser. Skal vi nå sysselsettingsnivået fra 2013 i 2019, kreves det at nærmere 50 000 flere enn det regjeringen forventer, kommer i jobb. Disse medlemmer vil føre en langt mer aktiv politikk for jobbskaping i hele landet.

Disse medlemmer peker på at manglende tilgang på riktig kompetanse er en stor utfordring for norsk næringsliv og setter en brems på jobbskapingen. Tre av fem NHO-bedrifter har et udekket behov for kompetanse. Dette er særlig prekært når det gjelder fagarbeidere og IKT-kompetanse. Disse medlemmer viser til at globalisering, ny teknologi og nødvendige kutt i klimautslippene gir økte krav til utdanning og kompetanse i arbeidslivet. I flere land rundt oss ser vi politikere velge et lavtlønnsspor – en utvikling hvor utrygge og dårlig betalte jobber brer om seg og forskjellene øker. Det er en utvikling Arbeiderpartiet ikke ønsker.

Disse medlemmers mål er trygge og faste jobber, vekst i produktivitet og små forskjeller mellom folk. Arbeiderpartiet velger derfor kompetansesporet hvor vi investerer i folks kompetanse, sikrer et seriøst arbeidsliv og der vi gjennom sterke fellesskap inkluderer flere. Slik legger vi både grunnlaget for næringslivet og deres behov for kompetent arbeidskraft samtidig som vi opprettholder standarden på lønns- og arbeidsvilkår. Arbeiderpartiet vil investere i arbeidstakernes kompetanse, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det blant annet ble foreslått et løft for yrkesfagene, 3 000 flere studieplasser og en kompetansereform for læring gjennom hele arbeidslivet. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens manglende innsats for et seriøst og organisert arbeidsliv og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk for flere framtidsrettede arbeidsplasser i hele landet. Norge kan ikke bli best på alt, men dersom vi satser målrettet, kan vi være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og sjømat er eksempler på dette. I en tid hvor næringslivet møter store endringer som følge av globalisering, digitalisering og behovet for en kraftig reduksjon av klimautslipp, kreves en mye mer aktiv politikk som bidrar til at nye muligheter omsettes til nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil gjennomføre en stor satsing på næringsutvikling knyttet til havet. Disse medlemmer foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skaper så sømløse søknadsprosesser som mulig. Disse medlemmer vil opprette forskningssentre for havrommet, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning innen områder som autonom og miljøvennlig skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, økt foredling i Norge, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden. Et av Norges fortrinn er evnen til samhandling på tvers av sektorer. Disse medlemmer foreslår derfor en systematisk satsing på kompetanseoverføringen fra petroleumsnæringen, TransferIt.

Disse medlemmer viser til at 80 pst. av havområdene vi forvalter, er nord for polarsirkelen, og at en aktiv nordområdepolitikk er avgjørende for å lykkes med vekst i havnæringene. Nødvendig infrastruktur og kunnskapsinstitusjoner må også bygges ut om Norge skal nå de store ambisjonene vi har for verdiskaping basert på havet. Ocean Space centre må realiseres, og arbeidet med et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø må intensiveres.

Disse medlemmer vil styrke virkemidlene for innovasjon og nye næringer. Digitaliseringen går stadig raskere, og norsk næringsliv må være ledende på å ta i bruk ny teknologi. Derfor vil vi ha en betydelig styrking av IKT-forskningen. Helseteknologi, e-helse og unike helseregistre er en stor mulighet for Norge til å utvikle både bedre helsetjenester til innbyggerne og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer vil derfor opprette en egen helse- og velferdsteknologiordning for å stimulere til dette. En ny ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive fram nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv. Disse medlemmer vil også styrke klyngeprogrammene.

For disse medlemmer går jobbskaping og klima hånd i hånd. Vi kan både styrke konkurransemulighetene for industrien vår og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Disse medlemmer vil gjennomføre en langt kraftigere satsing på klimavennlige arbeidsplasser enn hva regjeringen har foreslått. Disse medlemmer vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger, og vi vil legge til rette for dette blant annet ved å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg for teknologi som er nær kommersialisering. Disse medlemmer vil derfor styrke ordningen kraftig og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi.

Disse medlemmer vil sørge for at Norge griper mulighetene i bioøkonomien. Vi vil ha på plass langsiktige opptrappingsmål for innblanding av biodrivstoff for å legge til rette for industrietablering og utslippsreduksjoner. Disse medlemmer vil opprette et verdiskapingsprogram for bioøkonomi som samordner innsatsen på tvers av virkemiddelapparatet. Arbeiderpartiet vil blant annet satse på forskningssentre for bioøkonomi i arbeidet med å skape nye bærekraftige arbeidsplasser av ressursene fra jord, skog og hav. Økt satsing på miljøteknologiordningen gir bedre muligheter for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien. Disse medlemmer støtter heller ikke det hvileskjæret innenfor karbonfangst- og lagring som regjeringen foreslår. Det er både dårlig og uforutsigbar industripolitikk og dårlig klimapolitikk.

Disse medlemmer viser videre til at deler av den maritime klyngen fortsatt er i en svært krevende markedssituasjon etter oljeprisfallet. Gjennom at det offentlige går foran og bestiller innovative løsninger, skapes nye muligheter for næringslivet, og konkuranseevnen på verdensmarkedet styrkes. Disse medlemmer viser til at mange ferger eid av fylkeskommunene er modne for utskifting. Valg av teknologi i de nye fergene vil låse utslippsnivået fra denne trafikken i lang tid framover. Disse medlemmer vil derfor at staten i en periode skal bidra med midler til et program for å realisere null- og lavutslippsløsninger på fergestrekningene.

Disse medlemmer viser til at en systematisk satsing på klimavennlig skipsfart har gjort norsk maritim næring ledende på LNG. Dette er fortsatt en umoden teknologi, og regjeringens forslag til en brå endring i rammevilkårene kan både øke utslippene fra norsk skipsfart og svekke konkurransedyktigheten til norsk næringsliv. Disse medlemmer vil derfor opprettholde fritaket fra CO2-avgift både i offshore- og i nærskipsfarten.

Disse medlemmer viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil gi disse bedre vekstvilkår. Disse medlemmer vil derfor opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. Disse medlemmer vil også gjøre det mulig for oppstartsbedrifter å bruke opsjoner til å tiltrekke seg kompetente ansatte. Regjeringens forslag til endringer svarer ikke på utfordringen, og de negative tilbakemeldingene fra dem som har skoene på, er entydige. Disse medlemmer foreslår derfor å utvide ordningen.

Disse medlemmer minner om at ulike deler av landet har ulike fortrinn. Derfor vil regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling. Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralressurser, ressurser som verden vil trenge ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer, og Arbeiderpartiet vil styrke dette arbeidet. Disse medlemmer vil også intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette er viktig for å sikre næringsliv i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å komme med forslag som vil kompensere for bortfallet av deler av melkemarkedet, blant annet som følge av utfasing av eksportstøtte. Arbeiderpartiet vil følge opp saken videre og jobbe for omstillingsmidler og at tapet kompenseres.

Disse medlemmer viser til at generasjonene før oss gjorde kloke valg og sikret fellesskapets eierskap til naturressurser, viktige industriselskaper og infrastruktur. Arbeiderpartiet vil slå ring om dette og sier nei til salg av Norge.

2.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk for å sikre vekst, utvikling og arbeidsplasser i hele landet. Senterpartiet vil, i tillegg til gode generelle rammevilkår og ordninger, ha målrettede tiltak rettet inn mot enkeltnæringer. Disse medlemmer vil også understreke at statlig eierskap er et viktig redskap for å sikre norsk eierskap, og går imot et ideologisk motivert nedsalg i statlige selskaper slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018 og de prioriteringer som er gjort der, med en klar satsing på en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmers satsing på næringsliv dekker en rekke politikkområder som skatt og avgift, økt satsing på samferdsel og bredbånd og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag til forenklinger.

Disse medlemmer viser for øvrig til følgende konkrete endringsforslag i Senterpartiets alternative budsjett:

Tiltak

Bokført mill. kroner

Videreføre rekrutteringstiltaket «Sett sjøbein»

2,5

Forsere arbeidet med geologisk kartlegging av Norge

10,0

Øke de nasjonale følgemidlene for romfart

10,0

Innovasjon Norge, bioøkonomiordningen – Økt bruk av tre i bygg

20,0

Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen

69,0

Redusere byråkrati, driftsutgifter Nærings- og fiskeridepartementet

-27,8

Spesielle driftsutgifter, Nærings- og fiskeridepartementet

-10,5

Tilskudd til sjømattiltak

-2,5

Redusere byråkrati, Justervesenet

-3,0

Redusere byråkrati, Sjøfartsdirektoratet

-5,0

Konkurransetilsynet

-10,0

Regelrådet

-7,0

SUM RAMMEOMRÅDE 9: NÆRING

18,7

Etablere et grønt investeringsselskap (startkapital, under streken)

10000,0

Foreta et større kapitalinnskudd i Fornybar AS

600,0

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge nå går inn i en kritisk fase. Vi har en unik mulighet til å bygge et nytt og grønt næringsliv med sterk økonomi og kompetente arbeidsfolk, men forandringen skjer ikke av seg selv. Derfor vil dette medlem kutte, vri og fornye. Dette medlem vil kutte satsingene på petroleum, vri disse satsingene til fornybare næringer og fornye samfunn og industri i møte med raske teknologiske endringer.

Dette medlem mener at regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for oljenæringen enn å vri denne kompetansen og teknologien over til fremtidens næringer. Det grønne skiftet er foreløpig kun en realitet i festtalene, mens det er vanskelig å påvise at det faktisk skjer i virkeligheten. I virkeligheten fortsetter de store satsingene å være petroleum, eiendom og verdipapirer. Som nasjon taper vi muligheter og arbeidsplasser samtidig som miljøet forringes. Sosialistisk Venstreparti vil snu denne utviklingen og satse målrettet innenfor de områdene der Norge har særlige muligheter til å lykkes.

Dette medlem viser til at Norge har spesielt gode muligheter for å lykkes innen grønn industri, bioøkonomi og digitalisering. Norge har en høyt utdannet befolkning, mye ren kraft og rent vann. Med fremveksten av neste generasjons industriteknologi, digitalisering, robotisering og automatisering er det ikke lenger slik at industrien lever best der det er lave lønnskostnader. Snarere gjør den nye teknologien det mulig at land som Norge, med mye kraft og høykompetente arbeidstakere, kan bygge opp en sterkere industrinæring. Dette medlem vil satse på ordninger som utnytter den kompetansen vi har fra oljeindustrien, i andre næringer, og vil gi miljøteknologiordningen en kraftig økning, slik at bedrifter kan få støtte til å satse på miljøvennlige løsninger.

Dette medlem mener at Norge er i ferd med å bli et høstingsland som sender råvarer ut av landet i stedet for å bruke disse til å skape arbeidsplasser her. Dette medlem mener at Norge har store muligheter til å utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og videreforedler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en målrettet satsing på bioøkonomi, blant annet gjennom en styrking av bioøkonomiordningen. Vi kan få Norge ut av oljeavhengigheten, men da må vi satse riktig nå.

Norge er et havland, og uansett hvordan fremtiden blir, vil havet stå sentralt. Men satsingen må skje på en skånsom og bærekraftig måte. Dette medlem foreslår derfor at innovasjonsprogrammet «Marin fremtid» etableres, for å skape en industriell bærekraftig fremtid til havs, og foreslår å elektrifisere kysten gjennom ulike ordninger for å innfase elsjarker og generell elektrifisering av kysttransport.

Dette medlem mener det er viktig for havsatsingen i landet at man får på plass Ocean Space Centre i Trondheim.

Dette medlem vil understreke at Norge må henge med på en teknologisk utvikling som går stadig raskere fremover. På stadig flere områder griper det digitale stadig mer inn i tjenester og produksjon og har gått fra å være en kuriositet på kontorrekvisitarommet til å bli en integrert del av så ulike områder som helse, utdanning, industri og politi. Norge henger ikke godt nok med på denne utviklingen, og derfor satser Sosialistisk Venstreparti på en raskere omstilling gjennom et nytt digitaliseringsprogram i Innovasjon Norge, flere IKT-studieplasser i høyere utdanning og innføring av koding i skolen.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å avvikle muligheten for eiendomsskatt på verk og bruk. Dette medlem mener at dette forslaget vil ramme velferden i kommunene som i dag har denne inntekten, og samtidig kunne gi mindre lokale ringvirkninger av næringsvirksomheten.

Samtidig kutter regjeringen stort i de regionale utviklingsmidlene, som de har gjort i en årrekke, noe som rammer lokale arbeidsplasser over hele landet. Dette medlem frykter også at regjeringens momsøkning for reiselivet vil ramme mange distriktsarbeidsplasser, som ofte driver med små marginer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor bevilgningene til de regionale utviklingsmidlene ble foreslått økt kraftig samtidig som man reverserer regjeringens forslag om momsøkning for reiselivet. Dette medlem mener det er en bedre politikk for å bidra til arbeidsplasser og sysselsetting over hele landet.

2.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo at rammeområde 9 settes til kr 6 190 239 000, som er en økning på 212 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Tillegg 1. Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til dette forslaget følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener at det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til bedrede vekstforhold for Norges små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør ryggraden i norsk verdiskaping, to tredjedeler av jobbskaping skjer i privat sektor.

Dette medlem er opptatt av at budsjettet brukes til å legge til rette for vekst i privat sektor, med en gjennomtenkt insentivpolitikk og et rammeverk som gjør det lettere og tryggere å skape egen og andres arbeidsplasser.

Dette medlem merker seg hvor viktig Venstres engasjement for gründerkapital og inkubatorprogrammer har vært for å fremme entreprenørskap. Fokuset på oppstartsbedrifter, innovasjon og forskning har vært viktig for å sikre at nye arbeidsplasser bidrar til verdiskaping og bærekraftig vekst.

Dette medlem er opptatt av at næringspolitikk skal legge rammene, men ikke bestemme retningen, for norske gründere. Innovasjon skjer først og fremst i privat sektor og blant småbedriftene selv. Derimot er det statens oppgave å sørge for best mulige rammevilkår for innovative småbedrifter med store ambisjoner og gode ideer.

Dette medlem erkjenner at innovasjon ikke skjer i et vakuum, og vil derfor bidra til at norske gründere får den støtten og kapitalen som trengs i oppstarts- og vekstfasen. Inkubatorprogrammer og Innovasjon Norges programmer er viktige virkemidler, både når det gjelder etablering og salg og videreutvikling av produkter og tjenester. Staten skal legge til rette, ikke være en bremsekloss, for norske gründere.

Dette medlem mener det er en viktig framtidsutfordring å sikre rekruttering til fiskeri, sjømatforedling, havbruk og sjømatnæringen. Bransjen er avhengig av tilførsel av ungt talent, og derfor har regjeringen bevilget midler til rekrutteringsordningen «Sett sjøbein». Dette medlem mener initiativet har vært vellykket, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å videreføre tilskuddet på 2,5 mill. kroner i 2018.

Dette medlem ser det som viktig at også ulønnet arbeid kan medregnes i forbindelse med etablering av egen bedrift og forskning. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å opprette en tilskuddsordning på 40 mill. kroner til ulønnet arbeid gjennom Skattefunn. Formålet er å legge til rette for flere gründere og mer innovasjon i norsk næringsliv.

Dette medlem mener staten har en viktig rolle i å sikre norske gründere god tilgang på kapital. I flere tilfeller kan statlig kapital også utløse videre privat finansiering, og det er derfor viktig med gode statlige innskuddsordninger og såkornfond. I den sammenheng viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble tatt til orde for å øke statlig kapitalinnskudd med 250 mill. kroner og endre innretningen på IKT-såkornfondet. Dette medlem er kjent med at næringslivet i Stavanger-regionen står klar med et tilsvarende kapitalinnskudd, gitt at staten gjør det samme og at innretningen endres noe.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke basisbevilgningen til Innovasjon Norge med formål om å styrke forvaltningen av såkornfondene. En mer effektiv ressursutnyttelse som følge av økt bevilgning vil i tillegg trolig ha en god innsparingseffekt.

Dette medlem vil understreke hvor nyttige innovasjons-, forsknings- og utviklingskontrakter er for å styrke norsk verdiskaping. Et viktig virkemiddel er risikoavlastningsprogrammer, som gjør det enklere for norske banker å gi kapital til norske oppstarts- og innovasjonsbedrifter. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke innovasjons-, forskning- og utviklingskontrakter med 150 mill. kroner. Her viser dette medlem igjen til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øremerke 50 mill. kroner til risikoavlastningsprogrammer.

Dette medlem merker seg at regjeringen i 2015 kuttet bevilgningen til Innovasjon Norges Maritimt verdiskapningsprogram. Programmet var en viktig byggekloss for innovasjon i norsk maritim sektor, og dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å gjeninnføre programmet med 30 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å tiltrekke internasjonal kapital til norsk næringsvirksomhet og å bringe norske vekstbedrifter ut i verden. Dette medlem berømmer i den sammenheng Globalt Vekstprogram og Invest in Norway som begge har utgjort et positivt bidrag. Dette medlem viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der man gikk inn for å styrke ordningene med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økt bevilgning.

Dette medlem viser til at Estland, som første land, har opprettet mulighet til å registrere et firma i landet uten fysisk tilstedeværelse i Estland. Dette medlem er opptatt av å gjøre Norge til en verdensledende destinasjon for gründere og mener en slik e-oppholdstillatelse kan være et viktig bidrag til dette. Det vil imidlertid være behov for en grundig utredning av både positive og negative konsekvenser før en slik løsning innføres. Dette medlem viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å utrede en slik e-oppholdstillatelse for Norge.

Dette medlem merker seg at regjeringen har foreslått å kutte i miljøteknologiordningen med 69 mill. kroner, dette til tross for at det er stor etterspørsel etter ordningen, og at det per 13. september 2017 var kommet inn søknader om til sammen 890 mill. kroner. Da ordningen har vist seg å være både populær og effektiv, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, hvor rammen for miljøteknologiordningen ble foreslått økt med 234,5 mill. kroner.

Dette medlem tar til etterretning at også pre-såkornfondene har vært en gjennomgående suksess siden de ble foreslått av Venstre. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i 2018, til sammen 100 mill. kroner «under streken».

Dette medlem har også observert hvor viktige Sivas næringsinkubatorer har vist seg å være for å legge til rette for at norske oppstartsbedrifter kan vokse. Det gründerøkosystemet som skapes gjennom Sivas inkubatorer, gir viktig inspirasjon, støtte og kontekst. Dette medlem ønsker derfor å vise til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble tatt til orde for å øke støtten til inkubatorprogrammet med 50 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket om å etablere en risikoavlastningsordning for fornybarinvesteringer i utviklingsland. Regjeringen argumenterte med at dette behovet er dekket av andre ordninger, men dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at regjeringen etablerer en slik ordning innenfor GIEK.

Dette medlem mener at kapitalforvaltningsselskapet Argentum bør ta mer ansvar for investeringer i gründerbedrifter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått at selskapets investeringsportefølje endres slik at minimum halvparten av Argentums kapital investeres i gründerbedrifter i oppstartfasen.

Dette medlem erkjenner at en av de største utfordringene for teknologigründere i Norge er tilgangen på kapital. Dette gjelder også for gründere i de nordiske nabolandene, hvor markedene hver for seg er for små. Dette medlem tar derfor til orde for å undersøke muligheten for å etablere en felles nordisk teknologibørs etter modell av NASDAQ.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk på sikt må avvikles fordi det er en særordning som favoriserer en avgrenset yrkesgruppe, og fordi det er en direkte subsidie som bevilges med bakgrunn i at dette også gjøres i andre land. Dette medlem vil at Norge skal ta et internasjonalt initiativ til å avvikle ordningen. Før en felles internasjonal avtale er på plass, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det totale tilskuddsbeløpet som kan gis til en enkelt ansatt, til maksimalt 100 000 kroner.

Dette medlem mener at Innovasjon Norge har en spesielt viktig rolle i å stimulere og utvikle nye næringer og være en viktig bidragsyter i det grønne skiftet som Norge må gjennom. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle støtten til oljerelatert virksomhet gjennom Innovasjon Norge, spesielt ettersom disse midlene trengs for å fremme norske gründer- og innovasjonsbedrifter i andre sektorer, slik det ble foreslått innenfor Venstres alternative statsbudsjett på en rekke områder.

Samlet viser dette medlem til følgende konkrete endringsforslag i Venstres alternative budsjett under rammeområde 9, Næring:

Tiltak

Bokført

mill. kr.

Tilskudd til «Sett Sjøbein»

2,5

Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, Skattefunn

40,0

Øke statlige kapitalinnskudd med 250 mill. kr og endre innretning på IKT-såkornfondet

112,0

Basisbevilgninger Innovasjon Norge

10,0

Forsknings-, innovasjons- og utviklingskontrakter

150,0

Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram

30,0

Innovasjon Norge, reiseliv

20,0

Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen

234,5

Økt tilskudd til pre-såkornfond

50,0

SIVA

50,0

Innføre en ny ordning under GIEK som dekker risiko knyttet til fornybarinvesteringer i utviklingsland

20,0

Nettolønnsordningen for sjøfolk

-457,0

Avvikle støtte til oljerelatert virksomhet, Innovasjon Norge

-50,0

SUM RAMMEOMRÅDE 9: NÆRING

212,0

Øke statlig kapitalinnskudd med 250 mill. kr og endre innretning på IKT-fondet (utlån, under streken)

212,6

Presåkornfondordningen (utlån, under streken)

100,0

2.3.6 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Norge trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs – menneskene.

Dette medlem peker på at næringslivet har vært igjennom en periode med omstilling og økt ledighet. Dette medlem mener økt satsing på innovasjon og nyskaping er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Lavere oljepris øker behovet for nye løsninger og omstilling. Dette medlem mener at dette oppnås gjennom innovasjon og gode vilkår for gründere og entreprenører som skaper fremtidens arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at bioøkonomien er en viktig brikke i fremtidens næringsliv, og at Norge har store ressurser innenfor havbruk, jordbruk og skog. Dette medlem mener at Norge har et stort uutnyttet potensial i bioøkonomien, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å styrke bioøkonomiordningen med 20 mill. kroner som skal bidra til næringsutvikling under Innovasjon Norge.

Dette medlem har merket seg at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket om å etablere en risikoavlastningsordning for fornybarinvesteringer i utviklingsland. Dette medlem mener det er et behov for en slik ordning, og er ikke tilfreds med regjeringens konklusjon.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

2.3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 9 (i tusen kroner)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

430 794

429 933 (-861)

430 794 (0)

402 994 (-27 800)

432 794 (+2 000)

21

Spesielle driftsutgifter

52 650

52 475 (-175)

140 150 (+87 500)

42 150 (-10 500)

52 650 (0)

22

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg

58 000

58 000 (0)

58 000 (0)

58 000 (0)

160 500 (+102 500)

23

Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

2 000

2 000 (0)

2 000 (0)

2 000 (0)

5 000 (+3 000)

77

Tilskudd til sjømattiltak

9 750

12 250 (+2 500)

12 250 (+2 500)

9 750 (0)

14 250 (+4 500)

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

123 430

123 185 (-245)

123 430 (0)

120 430 (-3 000)

123 430 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

350

349 (-1)

350 (0)

350 (0)

350 (0)

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

53 140

53 038 (-102)

53 140 (0)

53 140 (0)

53 140 (0)

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

321 200

320 560 (-640)

321 200 (0)

321 200 (0)

321 200 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

20 820

20 779 (-41)

20 820 (0)

20 820 (0)

20 820 (0)

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

274 850

274 418 (-432)

274 850 (0)

274 850 (0)

274 850 (0)

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

171 850

171 508 (-342)

196 850 (+25 000)

181 850 (+10 000)

171 850 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

73 710

73 565 (-145)

73 710 (0)

73 710 (0)

73 710 (0)

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

48 710

48 623 (-87)

53 710 (+5 000)

48 710 (0)

48 710

(0)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 030 000

2 030 000 (0)

2 063 000 (+33 000)

2 030 000 (0)

2 030 000 (0)

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

387 000

386 240 (-760)

387 000 (0)

382 000 (-5 000)

387 000 (0)

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

108 200

107 984 (-216)

108 200 (0)

98 200 (-10 000)

108 200 (0)

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

18 230

18 195 (-35)

18 230 (0)

18 230 (0)

18 230 (0)

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

10 795

10 778 (-17)

10 795 (0)

3 795 (-7 000)

3 795 (-7 000)

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

68 780

68 645 (-135)

68 780 (0)

68 780 (0)

68 780 (0)

72

Nasjonale følgemidler

20 400

20 400 (0)

20 400 (0)

30 400 (+10 000)

32 400 (+12 000)

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

252 940

252 466 (-474)

252 940 (0)

252 940 (0)

252 940 (0)

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

7 830

7 815 (-15)

7 830 (0)

7 830 (0)

7 830 (0)

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

23 100

23 053 (-47)

23 100 (0)

23 100 (0)

23 100 (0)

54

Tapsavsetning, investeringskapital Investinor AS

35 000

0 (-35 000)

0 (-35 000)

35 000 (0)

35 000 (0)

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond

514 000

514 000 (0)

464 000 (-50 000)

534 000 (+20 000)

623 500 (+109 500)

70

Basiskostnader

168 100

167 767 (-333)

168 100 (0)

168 100 (0)

168 100 (0)

71

Innovative næringsmiljøer

126 600

126 600 (0)

146 600 (+20 000)

126 600 (0)

103 600 (-23 000)

72

Innovasjonskontrakter

278 700

328 700 (+50 000)

328 700 (+50 000)

278 700 (0)

209 900 (-68 800)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

545 000

535 000 (-10 000)

565 000 (+20 000)

545 000 (0)

545 000 (0)

75

Marin framtid

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

100 000 (+100 000)

76

Miljøteknologi

465 500

565 500 (+100 000)

715 500 (+250 000)

534 500 (+69 000)

746 800 (+281 300)

77

Tilskudd til pre-såkornfond

50 000

50 000 (0)

0 (-50 000)

50 000 (0)

100 000 (+50 000)

79

Tilskudd til investeringsstøtte for landbruket

0

0 (0)

75 000 (+75 000)

0 (0)

0 (0)

80

Svalbard

0

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

80

Næringstiltak på Svalbard

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

40 000 (+40 000)

2426

Siva SF

70

Tilskudd

63 950

88 821 (+24 871)

113 950 (+50 000)

63 950 (0)

63 950 (0)

71

Tilskudd til testfasiliteter

100 000

125 000 (+25 000)

100 000 (0)

100 000 (0)

140 000 (+40 000)

2429

Eksportkreditt Norge AS

70

Tilskudd

112 650

112 435 (-215)

112 650 (0)

112 650 (0)

112 650 (0)

Sum utgifter rammeområde 9

9 041 421

9 193 474 (+152 053)

9 529 421 (+488 000)

9 087 121 (+45 700)

9 687 421 (+646 000)

Inntekter rammeområde 9 (i tusen kroner)

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

39 000

38 924 (-76)

39 000 (0)

39 000 (0)

39 000 (0)

3

Inntekter fra salg av tjenester

16 700

16 667 (-33)

16 700 (0)

16 700 (0)

16 700 (0)

4

Oppdragsinntekter

350

349 (-1)

350 (0)

350 (0)

350 (0)

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

48 100

48 010 (-90)

48 100 (0)

48 100 (0)

48 100 (0)

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

484 000

483 053 (-947)

484 000 (0)

484 000 (0)

484 000 (0)

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

31 100

31 039 (-61)

31 100 (0)

31 100 (0)

31 100 (0)

3

Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn- løsningen

85 800

85 632 (-168)

85 800 (0)

85 800 (0)

85 800 (0)

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

77 900

77 747 (-153)

77 900 (0)

77 900 (0)

77 900 (0)

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2

Behandlingsgebyrer

765

763 (-2)

765 (0)

765 (0)

765 (0)

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

183 100

182 729 (-371)

183 100 (0)

183 100 (0)

183 100 (0)

2

Maritime personellsertifikater

14 000

13 972 (-28)

14 000 (0)

14 000 (0)

14 000 (0)

4

Gebyrer for skip i NIS

52 000

51 911 (-89)

52 000 (0)

52 000 (0)

52 000 (0)

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

1 100

1 098 (-2)

1 100 (0)

1 100 (0)

1 100 (0)

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

5 300

5 290 (-10)

5 300 (0)

5 300 (0)

5 300 (0)

2

Inntekter knyttet til NPI

4 500

4 492 (-8)

4 500 (0)

4 500 (0)

4 500 (0)

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

82 000

81 856 (-144)

82 000 (0)

82 000 (0)

82 000 (0)

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

700

699 (-1)

700 (0)

700 (0)

700 (0)

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000

20 000 (+15 000)

15 000 (+10 000)

5 000 (0)

5 000 (0)

Sum inntekter rammeområde 9

3 063 182

3 075 998 (+12 816)

3 073 182 (+10 000)

3 063 182 (0)

3 063 182 (0)

Sum netto rammeområde 9

5 978 239

6 117 476 (+139 237)

6 456 239 (+478 000)

6 023 939 (+45 700)

6 624 239 (+646 000)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) 4. desember 2017. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 22. november 2017 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 864 244 000 på kap. 900.

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 430 794 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke bevilgningen på denne posten med 2 mill. kroner. for å styrke arbeidet med ansvarlig næringsliv. Beløpet skal brukes til å øke oppmerksomheten i norsk næringsliv omkring risiko for menneskerettighetsbrudd og svekkelse av kvinners rettigheter ved utenlandsinvesteringer og identifisere tiltak for å redusere denne risikoen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 52 650 000 på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Akselleratorprogam

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men at for få lykkes med å få til vekst og dermed skape et betydelig antall arbeidsplasser. Disse medlemmer vil at flere oppstartsbedrifter skal lykkes med en vekststrategi, og vil derfor gi disse bedre vekstvilkår. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å få opprettet et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det ble foreslått satt av 250 mill. kroner til en slik ordning.

Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått å bevilge 87,5 mill. kroner på post 21 til tapsavsetninger under ordningen.

Post 22 Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres

Komiteen registrerer at regjeringen 5. desember 2017 besluttet å legge den statlige organisasjonen for opprydding av nukleær virksomhet til Halden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å avlyse en ny programperiode for Halden-reaktoren fra 2018–2020, og at støtten regjeringen foreslår å gi til Halden-reaktoren, heller bør brukes til å styrke arbeidet med trygg håndtering av atomavfall, omstilling av Institutt for energiteknikk og planlegging av dekommisjonering av Halden-reaktoren.

Post 23 Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Dgital21 er en sentral prosess for å legge til rette for økt digitalisering i næringslivet, og at man kan gå glipp av gode muligheter dersom denne prosessen ikke får nok finansiering til å kunne gjennomføres grundig nok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at regjeringen løser Digital21 innen rammene av budsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen på denne posten med 3 mill. kroner for å sikre tilstrekkelig finansiering av Digital21.

Fintech

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer stor interesse for innovasjon i finansielle produkter og tjenester. Det er økende konkurranse mellom banker og teknologiselskaper om å levere de beste digitale løsningene, og endringene foregår meget hurtig.

Stortinget gikk, under behandling av Digital Agenda i desember 2016, inn for å vurdere etableringen av en «regulatorisk sandkasse» for å kunne tilby både nye og etablerte aktører muligheten til å teste ut innovative løsninger i et kontrollert miljø. Slike sandkasser er etablert i Storbritannia. Når de teknologiske endringene går så raskt som de gjør, kreves det myndigheter som kan legge til rette i et høyt tempo. Det er viktig at regulerende myndigheter som Finanstilsynet og Datatilsynet er støttende til behovet for slik sandkasse. Disse medlemmer vil at det sterke Fintech-miljøet i Norge skal få gode rammebetingelser for innovasjon, og at det snarest blir etablert en norsk «regulatorisk sandkasse».

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 141 000 000 på post 31.

Komiteen viser til at merknader til beslutningen om å avvikle og starte arbeidet med opprydding i Svea og Lunckefjell er gjort under komiteens merknader til statlig eierskap.

Post 60 Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling

Det foreslås bevilget kr 15 000 000 på post 60.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det må vurderes om det bør åpnes for at også andre arrangement enn Arctic Race of Norway kan støttes under post 60 ut fra et likebehandlingsprinsipp. Regjeringen må i så fall komme tilbake med forslag til en forhøyet bevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 9 750 000 på post 77.

Komiteen mener det er avgjørende for å lykkes med økt verdiskapning i fremtiden at ungdom vil ta i bruk de mulighetene som sjømatnæringen gir.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 2,5 mill. kroner til Sett Sjøbein.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg undrende til at det partssammensatte prosjektet «Sett Sjøbein» ble foreslått avviklet uten evaluering. Disse medlemmer vil derfor videreføre tiltaket og ber om at det blir evaluert i samarbeid med partene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative budsjetter, hvor det er foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner til Sett Sjøbein.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til Fiskesprell med 2 mill. kroner for å legge til rette for at barn og unge kan spise mer fisk. Ifølge undersøkelsen Ungkost spiser norske barn mer sjokolade enn fisk. Det er viktig å snu denne trenden.

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 132 480 000 på kap. 902.

Komiteen viser til at Justervesenet er en nasjonal måleteknisk myndighet, og at etaten skal sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Justervesenet har også ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som holder både nasjonal og internasjonal standard.

Komiteen viser til at Justervesenet deltar i EU-programmet EMPIR frem til 2020. En prioritert oppgave er å sørge for at næringslivet og norske forskningsmiljøer får størst nytte av deltakelsen i programmet. Komiteen peker på at Justervesenet i den sammenheng skal informere om hvilke muligheter for deltakelse som finnes i programmet for norsk næringsliv.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 123 430 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 350 000 på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

2.4.3 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk akkreditering

Det foreslås bevilget kr 53 140 000 på kap. 903 og kr 48 100 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk akkreditering er et nasjonalt akkrediteringsorgan i Norge som har som mål å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet ved å akkreditere virksomheter som tester og godkjenner at bedriftenes produkter og tjenester er i tråd med gitt regelverk. Komiteen peker på viktigheten av at norske varer og tjenester har tillit nasjonalt og internasjonalt, og at akkreditering etter internasjonale standarder bidrar til at det oppnås.

Komiteen viser til at etterspørselen etter akkreditering de siste årene har vært høy. Organet har samtidig effektivisert saksbehandlingen både ved omorganisering og digitale hjelpemidler og ved å forbedre informasjonen om akkrediteringsprosessen til søkerne. Det har bidratt til at saksbehandlingstiden nå går ned, og at flere søknader behandles hvert år. Komiteen peker på at det er en prioritert oppgave å redusere antall utestående søknader. Etaten har bidratt til økt forståelse av akkrediteringens nytteverdi gjennom blant annet kurs og seminarer.

Komiteen viser til at organets prioriteringer i 2018 vil være å behandle søknader om akkreditering innen gjeldende frister samt å delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 53 140 000 på kap. 903 post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 828 970 000 på kap. 904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrenes samfunnsoppdrag er å være en tillitsskapende registerfører og datakilde, og et av regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester, særlig for næringslivet. Arbeidet skal bidra til mest mulig verdiskaping i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre på vegne av åtte departement, i tillegg til Altinn. Registrene yter service overfor næringsliv, privatpersoner og en rekke ulike offentlige myndigheter. Altinn-samarbeidet omfatter mer enn 40 ulike forvaltningsorganer.

Gjennom å sikre effektiv ressursbruk, trygghet, tilgjengelighet og riktige og oppdaterte registeropplysninger bidrar Brønnøysundregistrene til forenklinger for både innbyggere og næringsliv. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet, og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig.

Komiteen har merket seg den økte bruken av registrene, eksempelvis gjennom økningen i antall oppslag i åpne data fra 7,4 millioner i 2013 til nær 135 millioner i 2016. Komiteen har også merket seg de gode resultatene fra brukerundersøkelsene som er gjennomført, og en tilgjengelighet på nær 100 pst. i registrene og Altinn i 2016. Komiteen registrerer at Nærings- og fiskeridepartementet mener at Brønnøysundregistrenes måloppnåelse var akseptabel, samlet sett.

Brønnøysundregistrene skal utvikle ny plattform. Komiteen vil understreke viktigheten av dette arbeidet og arbeidet med å videreutvikle Altinn. Den nye plattformen skal blant annet legge til rette for ytterligere gjenbruk av data. Dette er viktig for å forenkle og forbedre næringslivets og enkeltpersoners rapportering, ved at det ikke skal være nødvendig å sende inn samme data flere ganger til forskjellige offentlige rapporteringssteder. I tillegg vil plattformen legge til rette for nye tjenester.

Komiteen viser til at «bare én gang-prinsippet» er avgjørende for å redusere rapporteringsbyrdene for næringslivet og innbyggere. På denne bakgrunn vedtok Stortinget at regjeringen skulle fremme en strategi for dette i forbindelse med Innst. 324 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er meget uheldig at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om en strategi for å oppnå «bare én gang-prinsippet» ut over den korte og ufullstendige beskrivelsen som er gitt i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til Virke, som på høringen i komiteen fremhevet at syv av ti virksomheter mener det ikke er enklere å drive virksomhet i dag sammenliknet med for fire år siden. Virke viste til betydelige muligheter for forenklinger i kommunikasjonen med NAV, der det er et komplisert regelverk og omstendelige innrapporteringsrutiner som fortsatt ikke er digitaliserte. Tilsvarende forenklinger kan oppnås med en digitalisering av vareinnførsel under Tolletaten.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra NHO, som etterlyser konkrete mål på forenkling og en gjennomgang av gebyrer næringslivet betaler til disse registrene. Dette er hovedsakelig brukerbetaling på 480 mill. kroner.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Byggenæringens Landsforening, som mener regelverket må utvikles slik at det fremmer verdiskaping samtidig som det blir vanskeligere å være useriøs. Komiteen er enig i dette. Videre vil det styrke konkurransekraften og redusere offentlige kostnader, dersom offentlige investeringer stiller tydeligere krav om digitalisering og kunnskapsspredning mellom prosjektene. Byggenæringens Landsforening etterlyste et mer målrettet arbeid med felles standarder som en forutsetning for bedre effekt av digitalisering. Offentlige etater som Brønnøysundregistrene, Kartverket, Skatteetaten, DiBK og Difi må utvikle registre som snakker sammen. Slike endringer er viktige som forenkling, men også i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Komiteen mener derfor regjeringen må prioritere dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at offentlige instanser har et særlig ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling, og at effekten av elektronisk rapportering kommer brukerne til gode i form av lavere gebyrer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at offentlige instanser tar et særlig ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling og at effekten av elektronisk rapportering kommer brukerne til gode i form av lavere gebyrer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Estland som første land har opprettet mulighet til å registrere et firma i landet uten fysisk tilstedeværelse i Estland. Flertallet er opptatt av å gjøre Norge til en verdensledende destinasjon for gründere og mener en slik e-oppholdstillatelse kan være et viktig bidrag til dette. Det vil imidlertid være behov for en grundig utredning om både positive og negative konsekvenser før en slik løsning eventuelt innføres.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å utrede en slik e-oppholdstillatelse for Norge.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 321 200 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr. 20 820 000 på post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 274 850 000 på post 22.

Komiteen registrerer at det foreslås bevilget 55 mill. kroner over post 22 til videreutvikling av Altinn og 212,1 mill. kroner til arbeidet med ny registerplattform for Brønnøysundregistrene i 2018. Prosjektet for ny registerplattform fikk første bevilgning i 2017 på 172 mill. kroner, og har en styringsramme på 1 072 mill. kroner og en kostnadsramme på 1 213 mill. kroner. Prosjektet er avgjørende for å sikre at registrene også for fremtiden oppfyller målene om å sørge for tilgang til nødvendig informasjon og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig, samt å kunne videreutvikle tjenestene i tråd med fremtidige krav til funksjonalitet.

Komiteen har merket seg at Altinn opererer på en gammel plattform. Fornyingen av Altinn er avgjørende for å sikre tjenestens funksjonalitet og stabilitet og bidra til forenkling og forbedring for brukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

2.4.5 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Det foreslås bevilget kr 245 560 000 på kap. 905.

Komiteen understreker at NGU er en viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske ressurser. Komiteen viser til at det i en tid med økende press på areal for utbygging o.a. er et stort behov for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Mineralkartleggingsprogrammene i Nord-Norge og Sør-Norge ikke ble videreført i 2016. Ved utgangen av 2016 var 77 pst. av landarealet i Nord-Norge og 34 pst. av landarealet i Sør-Norge kartlagt, og totalt er 49 pst. av landarealet i Norge kartlagt. Disse medlemmer viser til at i Sverige og Finland er dekningsgraden for tilsvarende data henholdsvis 90 pst. og 100 pst.

Disse medlemmer mener det er en betydelig svakhet at regjeringen ikke har prioritert arbeidet med å kartlegge mineralforekomstene i landet. Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralressurser, ressurser som verden vil trenge, ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Det er av stor betydning at man gjennom en mer omfattende kartlegging får kunnskap om hvilke ukjente ressurser Norge besitter, noe som kan danne grunnlaget for framtidsrettet næringsutvikling. Mineralkartlegging er derfor en helt nødvendig forutsetning for investeringer, og det er derfor helt nødvendig å styrke dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at kartlegging av mineralforekomster i seg selv ikke er tilstrekkelig for å realisere nye mineralprosjekter. Derfor har regjeringen lagt stor vekt på å legge til rette for vekst i mineralnæringen gjennom forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser. Regjeringen har prioritert å stadfeste reguleringsplaner og å konkludere i saker om igangsetting av mineralvirksomhet knyttet til Engebø, Nussir og Nasafjellet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 171 850 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor Arbeiderpartiet foreslo å styrke dette arbeidet med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener arbeidet med å kartlegge mineralressursene har hatt for lav prioritet over flere år. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr. 73 710 000 på post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

2.4.6 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Det foreslås bevilget kr 92 410 000 på kap. 906.

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne og framtidsrettet mineralforvaltning i Norge. Komiteen mener også at DMFs arbeid med å gjennomføre miljøtiltak i områder med nedlagte gruver på Svalbard vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Komiteen vil understreke at DMF som sådan vil spille en sentral rolle i å legge til rette for Svalbards overgang til å bli et nullutslippssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at DMF har en viktig rolle i å legge til rette for at mineralnæring kan utvikles til en viktig framtidsnæring for Norge. Dette handler om tilrettelegging, god saksbehandling, forskning, teknologiutvikling og bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort lite for å legge til rette for mineralnæringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg fikk på plass en ny minerallov og utarbeidet en mineralstrategi. Disse medlemmer mener det er nødvendig å få en egen stortingsmelding om mineralnæringens framtid og plass i Norge. Disse medlemmer mener videre at mineralloven nå burde vært evaluert og gjennomgått for å se om lovverket er framtidsrettet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har meddelt Stortinget at loven blir evaluert, og ser fram til at denne evalueringen legges fram for Stortinget til behandling.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 48 710 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor dette arbeidet ble foreslått styrket med 5,0 mill. kroner.

2.4.7 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget kr 2 030 000 000 på post 73.

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Rederier mottar tilskudd basert på innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap i ordningen.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at tilskuddsmodellene for petroleumsskip i NOR, passasjerskip i utenriksfart i NIS og NIS konstruksjonsskip skal være begrenset til 212 000 kroner per arbeidstaker også i 2018. Tilskudd under modellen for skip i NIS er begrenset til 26 pst. av innbetalt forskuddstrekk av skatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift per arbeidstaker. Komiteen merker seg videre at tilskuddsordningen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), med unntak av tilskuddsmodellen for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NIS.

Komiteen viser til at ESA nå har avsluttet sin undersøkelse av NIS-registeret for norskflaggede skip og konkludert med at nåværende register, med fartsområdebegrensninger, er forenlig med EØS-reglene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at i beregningene av foreslått overslagsbevilgning for 2018 har regjeringen lagt til grunn at ESA avslutter saken om fartsområdebegrensningene for passasjerskip i NIS, og at tilskuddsmodellen for disse skipene etableres og har virkning for andre halvår 2018 (2 av 6 terminer i tilskuddsåret). ESA har 29. november 2017 avsluttet saken om fartsområdebegrensningene for passasjerskip i NIS. For at tilskuddsmodellen for disse skipene skal tre i kraft, må denne godkjennes av ESA i henhold til statsstøtteregelverket i EU/EØS.

Fartsområdeutvalgets forutsetninger om omflagging av to av seks passasjerskip fra NOR til NIS som følge av endringene, og de resulterende endringer i besetning om bord i disse skipene samt reduksjon i antall sjøfolk i tilskuddsordningen, er lagt til grunn. Endringen anslås å redusere bevilgningsbehovet i ordningen med om lag 33 mill. kroner i 2018. Disse medlemmer understreker at tilskuddsordningen for sjøfolk er regelstyrt, og at utbetalinger over ordningen i stor grad avhenger av antallet sjøfolk som omfattes av ordningen. Regjeringens forslag til overslagsbevilgning tar utgangspunkt i et anslått antall sjøfolk på om lag 11 500 i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen forventer at ESA vil avslutte saken om fartsområdebegrensningene for passasjerskip i NIS, og at tilskuddsmodellen for disse skipene vil tre i kraft i andre halvår 2018, og at det antatt vil medføre reduserte kostnader i tilskuddsordningen. Disse medlemmer konstaterer at dette er en konsekvens av regjeringens maritime strategi, og vil medføre at 685 norske sjøfolk kan bli erstattet av utenlandsk mannskap dersom Color Line flagger de to Kiel-fergene fra NOR- til NIS-registeret. Mens NOR-registrerte skip må følge norske regler for tariffestet lønn, kan NIS-registrerte skip ansette mannskap på lokale vilkår.

Disse medlemmer viser til at siden et flertall i «Fartsområdeutvalget» foreslo at Color Line sine to fartøy i ordinær rute mellom Oslo og Kiel skulle få adgang til NIS-registeret for å unngå flytting av hele rederiet til Danmark og DIS-registeret, er grunnleggende forutsetninger endret. Disse medlemmer vil først og fremst trekke frem en betydelig forbedring av refusjonsordningen for fartøy i NOR-registeret knyttet til dette segmentet. En følge av dette er at disse skipene nå har tilgang til en konkurransedyktig refusjonsordning sammenlignet med konkurrerende naboland. Disse medlemmer vil videre peke på at det var forhold knyttet til valutakursen den gang «Fartsområdeutvalget» gjorde sitt arbeid, som gjorde situasjonen særlig spesiell. Disse medlemmer mener derfor at forutsetningene for flertallets innstilling i «Fartsområdeutvalget» er betydelig endret og konkurranseulempen er vesentlig mindre. Disse medlemmer forventer at dette hensyntas i utformingen av regjeringens politikk nå flere år etter. Disse medlemmer finner det svært uheldig dersom Norge skal starte et «race to the bottom» i fergesegmentet i Nord-Europa. Disse medlemmer mener regjeringen nå må revurdere denne endringen og i dialog med partene finne en løsning hvor fergene blir værende i NOR.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke utvide fartsområdet for utenriksferger i Norsk Internasjonalt Skipsregister.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen med dette følger opp fartsområdeutvalgets anbefalinger for å styrke konkurransekraften for utenriksferger under norsk flagg, og følger opp den tidligere oppmykingen av reglene som har ført ca. 48 skip tilbake under norsk flagg.

Disse medlemmer vil understreke at fergeruter mellom forskjellige land gir i sin natur en utfordring i forhold til hvilket flagg de skal føre. En utflagging av f.eks. Color Lines skip i rute mellom Oslo og Tyskland og flytting til f.eks. Danmark kan sette inntil 2 500 norske arbeidsplasser i fare. Disse medlemmer vil understreke at for å sikre norske sjøfolks sysselsettingsmuligheter, opplæringsmuligheter og læreplasser, og norsk maritim industri som leverandørindustri, er det avgjørende med skip under norsk flagg. Det er derfor viktig å sikre konkurransedyktige vilkår for denne typen ruter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskuddene under ordningen ikke er prisjusterte. Disse medlemmer mener det er mye som taler for at en slik justering ville ha vært mulig innenfor den overslagsbevilgningen som er foreslått. Omtalen i Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet forsterker inntrykket av dette.

Disse medlemmer viser til at det skal settes ned et utvalg for å utrede norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og norsk sokkel. Disse medlemmer mener utvalget bør være partssammensatt, slik det er lang tradisjon for i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at utvalget blir regjeringsoppnevnt og bredt sammensatt, slik at ulike fagmiljøer blir representert i utvalget. Disse medlemmer mener utvalget må ha tett dialog med partene i sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen skal følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 1101 om å utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. I vedtaket er det ikke gitt føringer på hvordan utredningen skal gjennomføres.

Komiteens medlem fra Venstre mener at nettolønnsordningen for sjøfolk på sikt må avvikles, fordi det er en særordning som favoriserer en avgrenset yrkesgruppe, og fordi det er en direkte subsidie som bevilges med bakgrunn i at dette også gjøres i andre land. Dette medlem vil at Norge skal ta et internasjonalt initiativ for å avvikle ordningen. Før en felles internasjonal avtale er på plass, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det totale tilskuddsbeløpet som kan gis til en enkelt ansatt, til maksimalt 100 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Venstre i sitt alternative statsbudsjett vil kutte betydelig i, og på sikt avvikle, nettolønnsordningen. Disse medlemmer mener dette viser manglende forståelse for betydningen av den praktisk rettede kompetansen til sjøfolk for å øke innovasjonskraften i maritim sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor posten ble foreslått styrket med 33 mill. kroner.

2.4.8 Kap. 910 og kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 387 000 000 på kap. 910 og kr 254 300 000 på kap. 3910.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er at Norge skal være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets strategiplan har som overordnet mål at Sjøfartsdirektoratet skal være den foretrukne maritime administrasjonen. Komiteen merker seg at strategien har som mål å videreutvikle direktoratet som en kundeorientert, effektiv og kompetent organisasjon.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2018 skal vektlegge og møte næringens behov som følge av omstillinger i skipsfarten, nye miljøtekniske og autonome løsninger for skip og endringer i havbruksnæringen. Komiteen merker seg videre at direktoratet i dette arbeidet skal videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen og sikre at direktoratet har tilstrekkelig personell med slik kompetanse. Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU.

Komiteen viser til svar 219 fra finansministeren av 16. oktober 2017, der det fremkommer at i perioden 2012–2016 er det i norsk farvann registrert 1 038 skipsulykker og 881 personulykker med norske fartøy, og 134 skipsulykker og 25 personulykker med utenlandske fartøy.

Sjøfartsdirektoratet fører statistikk over dødsulykker med fritidsfartøy, men registrerer sammenheng med redningsvest og/eller om vedkommende var ruspåvirket kun når slik informasjon foreligger fra politi eller fremkommer i media. I perioden 2013–2016 har direktoratet registrert 126 dødsulykker på fritidsbåt, hvorav 25 har vært ruspåvirket og 79 ikke har brukt flyteutstyr.

Komiteen er opptatt av å bedre sikkerheten til sjøs og forventer at dette blir fulgt opp i stortingsmeldingen om sjøsikkerhet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 387 000 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

2.4.9 Kap. 911 og 3911 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 108 200 000 på kap. 911 og kr 300 000 på kap. 3911.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet i henhold til konkurranseloven skal være en pådriver for økt bruk av konkurranse som virkemiddel for effektiv ressursbruk. Komiteen registrerer videre at Konkurransetilsynet blir stadig mer synlig ute i samfunnsdebatten.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-konkurranseloven.

Komiteen ser på Konkurransetilsynet som helt sentralt for å sikre at konkurranse skjer på likeverdige betingelser og at ingen aktører har for stor markedsmakt eller får fordeler på bekostning av konkurrenter, leverandører eller forbrukere.

Komiteen registrerer at Konkurransetilsynet bruker mye ressurser på å undersøke mulige brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Videre registrerer komiteen at det brukes ressurser til behandling av saker relatert til fusjoner og oppkjøp.

Komiteen viser til at det høye aktivitetsnivået, sammen med streng sanksjonering, bidrar til å opprettholde en sunn konkurranse i markedene.

Komiteen registrerer med tilfredshet at Konkurransetilsynet også i 2016 ble rangert som best av de nordiske tilsynene i en måling foretatt av Global Competition Review.

Komiteen viser til at Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) var administrativt underlagt Konkurransetilsynet fram til 1. april 2017. Da overtok Klagenemndssekreteriatet ansvaret for KOFA.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 108 200 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at offentlige anbud må utformes slik at det blir en reell konkurranse, og med en størrelse som gjør det mulig for nasjonale aktører å konkurrere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende å være bevisst terskelverdiene, slik at små og mellomstore aktører får tilgang til markedet. Standardisering av kontrakter, etterlevelse og håndhevelse er avgjørende for god konkurranse mellom seriøse aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fremveksten av globale plattformselskaper og stadig flere datadrevne tjenester skaper nye konkurransevilkår. Disse medlemmer viser til Innst. 453 S (2016–2017), hvor komiteen ba «regjeringen vurdere hvordan konkurranseregelverket og håndhevingen av dette bør foretas i møte med dataøkonomien». Disse medlemmer etterlyser en slik vurdering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at et tilsyn også skal ha en pådriverrolle for økt konkurranse, og at det er uklare grensesnitt mellom pådriverrollen og politikk. Disse medlemmer vil derfor frata Konkurransetilsynet denne pådriverrollen.

2.4.10 Kap. 912 og kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Det foreslås bevilget kr 20 630 000 på kap. 912 og kr 1 400 000 på kap. 3912.

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet ble opprettet i Bergen 1. april 2017. Seks ulike klagenemnder er tilknyttet sekretariatet, dette er Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen viser videre til at sekretariatet er et underordnet organ til Konkurranseklagenemnda, KOFA og de fire andre nemndene som ligger under Kulturdepartementet.

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet vil ha som hovedprioritering å være et effektivt og velfungerende sekretariat for Konkurranseklagenemnda, KOFA, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr. 18 230 000 på post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

2.4.11 Kap. 915 Regelråd for næringslivet

Det foreslås bevilget kr 10 795 000 på kap. 915.

Komiteen viser til at Regelrådet ble opprettet som et faglig uavhengig forvaltningsorgan i desember 2015. Hovedformålet er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 10 795 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regelrådet krever stadig mer budsjettmidler. Det er etter disse medlemmers syn ikke mulig å påvise at Regelrådet har bidratt til forenklinger. Det bør være regjeringens oppgave å sørge for at utredningsinstruksen følges.

Disse medlemmer ønsker å legge ned Regelrådet, basert på en vurdering av at dette er en organisasjon som skaper mer byråkrati, uten at det er dokumentert at den bidrar med forenkling.

2.4.12 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 1 129 760 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom ESA, EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedstilgang, teknologitilgang og innsikt i rombaserte infrastruktursystemer og utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter både gjennom ESA-programmer, EUs programmer og i det kommersielle markedet.

Komiteen ser det som viktig å satse på norsk romvirksomhet. Romindustrien er viktig for Norge og er en næring med et stort vekstpotensial. Satellitter overvåker og sørger for kommunikasjon i våre store land- og havarealer, og Norges geografi gjør at vi drar stor nytte av internasjonal romvirksomhet. Komiteen er kjent med at næringen bidrar med viktige høyteknologiske arbeidsplasser og FoU som kan benyttes også i andre næringer.

Komiteen imøteser at det skal fremlegges en nasjonal romstrategi i 2018, og viser til Stortingets behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016), jf. Innst. 97 S (2016–2017).

Komiteen viser til omtalen av Andøya Space Center AS i Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet for 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen peker på at Andøya Space Center spiller en viktig rolle i norsk romvirksomhet, og at en oppskytningsbase for småsatellitter vil kunne gi muligheter for ny virksomhet og en bredere innretning av næringsvirksomhet knyttet til norsk romindustri. Komiteen vil stille seg positiv til at staten bidrar til å få gjennomført en mulighetsstudie som kan legge grunnlag for en eventuell fremtidig investeringsbeslutning, og ber regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i forrige budsjettbehandling la opp til en endring i norsk romfartspolitikk som i praksis ville bygget ned norsk romindustri. Disse medlemmer mener det var svært viktig at Stortinget stoppet denne endringen, både med tanke på eksisterende og mulige framtidige arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at romnæringen er en næring med store muligheter til å bli større framover. Den er også viktig fordi det er et stort rom for nyutvikling basert på overføring av teknologi og kompetanse fra oljenæringen. Disse medlemmer minner om at Stortinget i vedtak 93 (2016–2017) ba regjeringen vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.

Komiteen viser til den rivende utviklingen innen ny, mindre, billigere og bedre satellitteknologi, og hvor sentralt jordobservasjon står i den nye digitale alder. Komiteen mener det er på tide å få på plass en nasjonal kapasitet til å skyte opp mindre satellitter. Det vil være et stort skritt fremover for norsk romvirksomhet. Komiteen viser til at Andøya rakettskytefelt og Andøya Space Center har spisskompetanse på dette feltet, og Norge har nå muligheten til å utvikle Andøya til en internasjonal arena for satellittoppskyting.

Komiteen ber regjeringen prioritere arbeidet med å utvikle Andøya til en internasjonal arena for satellittoppskyting.

Post 50 Norsk Romsenter

Det foreslås bevilget kr 68 780 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 20 400 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der posten er foreslått økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til denne posten med 12 mill. kroner.

2.4.13 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Det foreslås bevilget kr 29 520 000 på post 70.

Komiteen registrerer at regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa, og at det pekes på at en av flere måter å nå det målet på, er ved å delta i EU-programmer samt gjennom bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. Komiteen støtter dette. Det er også komiteens oppfatning at Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked for varer og tjenester, er positivt for verdiskaping og et viktig bidrag til at norsk næringsliv får like vilkår som øvrig europeisk næringsliv.

Komiteen noterer seg at det forventes en videreføring av aktivitetene i 2018, og at midlene skal dekke en rekke tiltak.

Det registreres av komiteen at EUs budsjett for 2018 ikke var klart tidlig nok til å justere regjeringens budsjettforslag for 2018, og at bevilgningen derfor er foreslått på samme nivå som for revidert budsjett 2017. Eventuelle endringer i norsk medlemskontingent må derfor håndteres i revidert budsjett 2018.

2.4.14 Kap. 930 Norsk design- og arkitektursenter

Post 70 Tilskudd

Det foreslås bevilget kr 70 100 000 på kap. 930 post 70.

Komiteen viser til at stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA), tidligere Norsk design- og arkitektursenter, skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv.

Komiteen deler oppfatningen om at hovedmålet er å benytte tilskuddet med siktemål at design- og arkitekturdrevet nyskaping skal bidra til en samlet verdiskaping. Det er videre i tråd med komiteens forståelse at økt konkurranseevne i næringslivet, fornyelse i offentlig sektor og god rådgiving innenfor design og arkitektur er verktøy for å nå målet. At DOGA sikter mot å tydeliggjøre sine tjenester til næringslivet, for slik å gjøre disse relevante for flere, er etter komiteens syn en nødvendig utvikling.

Komiteen viser til at designdrevet samfunns- og næringsutvikling har økende betydning for jobbskaping. Norsk design- og arkitektursenter bør få et tydelig mandat til å støtte lokalt forankrede initiativ med potensial til økt verdiskaping. Mandatet bør også bli tydeligere på å fremme bruk av design og arkitektur i hele landet, og i alle sektorer med nasjonale fortrinn. Norsk design og arkitektursenter bør legge til rette for samarbeid med tilsvarende miljø i resten av landet.

Komiteen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering av stillingene vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn.

2.4.15 Kap. 935 og kap. 3935 Patentstyret

Det foreslås bevilget kr 252 940 000 på kap. 935 og kr 91 800 000 på kap. 3935.

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskapning.

Komiteen registrerer at som ledd i regjeringens gründersatsing har Norid, Brønnøysundregistrene og Patentstyret sammen en egen tjeneste med samtidig navnesøk for domene, foretak og varemerke. Dette kan forenkle oppstartsfasen av en bedrift, øke kunnskap om immaterielle rettigheter og forebygge konflikter knyttet til domener og varemerker.

Komiteen har merket seg at over halvparten av de internasjonale patentsøknader norske søkere leverer, først blir inngitt til Patentstyret, og at dette er et uttrykk for høy tillit til etatens arbeid. Komiteen registrerer at Nærings- og fiskeridepartementet er av den oppfatning at etatens måloppnåelse var god i 2016.

Kap. 935 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 252 940 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

2.4.16 Kap. 936 og kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Det foreslås bevilget kr 7 830 000 på kap. 936 og kr 700 000 på kap. 3936.

Komiteen viser til at Klagenemda for industrielle rettigheter behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Komiteen registrerer at klagegebyrene er satt lavere enn kostnadene ved å behandle klagene, og merker seg at regjeringen skriver at nemnda er anerkjent blant brukerne.

Post1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 7 830 000 på kap. 936 post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

2.4.17 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325)

Det foreslås bevilget kr 2 207 300 000 på kap. 2421 postene 50–78.

Postene 90 og 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter.

Av hovedmålet er det utledet tre delmål, som komiteen støtter:

  • Flere gode gründere

  • Flere vekstkraftige bedrifter

  • Flere innovative næringsmiljø

Komiteen mener at verdiskapning i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapningen i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at Innovasjon Norges regionale tilstedeværelse og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Flertallet mener det er viktig at Innovasjon Norge har god kunnskap om næringsvirksomheten i hele landet. Flertallet viser til Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 131 L (2015–2016), der et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti merket seg alle høringsinnspill om at Innovasjon Norge bør ha frihet til selv å velge hvordan selskapet skal organisere seg for å nå sine mål. Flertallet understreker at det er kunnskapen om lokale forhold og regional tilstedeværelse som er viktig.

Komiteen viser til at Norge nå skal gjennom store omstillinger i overgangen til en mindre oljeavhengig økonomi. I dette grønne skiftet vil Innovasjon Norge spille en viktig rolle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det de siste årene er svak jobbvekst i privat sektor. Disse medlemmer mener det offentlige støtteapparatet i dag ikke er dimensjonert for og er for fragmentert for, den store omstillingsoppgaven næringslivet står framfor. Dette omhandler både forhold til klima og miljø, men også i betydelig grad digitalisering, robotisering og automatisering av de fleste kjente områder. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det nå tas konkrete initiativ for at institusjoner som Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt mv. får et sømløst forhold i sin virkning inn mot næringslivet. Disse medlemmer mener det bør være en nasjonal målsetning at gründere og bedrifter får én kontaktperson å forholde seg til i møte med et offentlig samordnet støtteapparat. Disse medlemmer mener det er påkrevd at man i større grad benytter statlige virkemidler for å gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig gjennomgang av det næringspolitiske virkemiddelapparatet for å sikre sømløse virkemidler langs hele innovasjonskjeden.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at i perioden 2013–2017 ble to av tre nye jobber skapt i privat sektor. Disse medlemmer mener at den største delen av veksten i nye jobber også i fremtiden må komme i privat sektor. Videre er det et poeng at vi har et offentlig virkemiddelapparat som er kalibrert for et næringsliv som blir stadig mer fragmentert. Disse medlemmer peker på at Innovasjon Norge er den foretrukne og mest samordnede virksomhet som gründere og bedrifter oftest kan og skal forholde seg til i sin kontakt med det offentlige støtteapparatet.

Det er disse medlemmers oppfatning at statlige virkemidler kan være en utløsende faktor i jakten på privat kapital til investering i nye bedrifter. Disse medlemmer viser til pre-såkornfondsordningen, som i 2016 videreutviklet pilotprosjektet fra 2015 gjennom å bidra med 61,5 mill. kroner til oppstartsbedrifter, bedrifter som da i tillegg trakk til seg 171,5 mill. kroner fra private investorer. Pre-såkornfondsordningen videreføres i 2018. Disse medlemmer registrerer at Innovasjon Norge vil prioritere å arbeide for risikokapital-tilgang til innovative investeringer i vekst og omstilling i 2018.

Post 50 Innovasjon – prosjekter og fond

Det foreslås bevilget kr 514 000 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en styrket bevilgning på 20 mill. kroner for å legge til rette for økt bruk av tre i bygg gjennom Bioøkonomiordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge har store muligheter til å utvikle nye arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Gjennom bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser kan vi videreutvikle og bygge opp nye, langsiktige næringer for Norge. Derfor foreslo Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å styrke Innovasjon Norges program for bioøkonomi med 90 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Trebasert innovasjonsprogram har blitt flyttet og omgjort til en del av Innovasjon Norges bioøkonomiprogram. Disse medlemmer mener det er positivt å se bioøkonominæringene i sammenheng, men er samtidig bekymret for om dette på sikt kan føre til at skognæringen ikke får den støtten det er flertall i Stortinget for å gi den, fordi den vil kunne tape til andre næringer innenfor bioøkonomi med større lønnsomhet, for eksempel marin sektor. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St 1 (2017–2018) s. 130 skriver:

«Det er en fare for at næringsspesifikke programmer fører til at støtte låses inn i næringer som ikke er lønnsomme, noe som vil svekke landets vekstevne. Omlegging av støtteordninger rettet mot enkelte bransjer eller geografiske områder over til programmer med bredere nedslagsfelt vil derfor kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt.»

Disse medlemmer mener det er behov for å presisere at skognæringen fortsatt bør få støtte til industriutvikling.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at skognæringen samlet sett ikke får mindre støtte fra programmet for bioøkonomi enn den fikk da Trebasert innovasjonsprogram fortsatt eksisterte ved utgangen av 2016.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener vi nå ser en rivende utvikling med digitalisering og robotisering. Teknologien utvikler seg stadig fortere, og det er viktig at næringslivet henger med på den utviklingen. I dag ser vi at regjeringen forholder seg passiv til mye av dette, og at regjeringens budsjettforslag for 2018 i liten grad svarer på utfordringene med et mer digitalisert næringsliv. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til denne posten med 50 mill. kroner for å starte opp et nytt program for digitalisering.

Dette medlem vil peke på at når framtidens transportmidler skal utvikles, er bare nullutslippsløsninger godt nok. Nå har man fått de første elsjarkene, og dette medlem vil legge til rette for at flere fiskere skal kunne bruke denne nye teknologien for å redusere utslipp. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å opprette en låneordning for elsjark, slik at kysten kan elektrifiseres.

Dette medlem viser til at vi har dårlig tid med å omstille oss fra avhengighet av oljenæringen til et mer mangfoldig og grønnere næringsliv med tryggere arbeidsplasser. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti vri satsingen på oljearbeidsplasser under Innovasjon Norge over til andre, mer fremtidsrettede næringer. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å redusere bevilgningen på kap. 2421 med 167 mill. kroner, fordelt på postene 50–95, for å kutte tilskudd som tidligere har gått til petroleumsrelaterte satsinger. Dette beløpet vris over i andre næringsområder.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 126 600 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at sterke næringsklynger bidrar til innovasjon og vekst. Klyngeprogrammene gir bedrifter støtte til å løfte større samarbeidsprosjekter, og mange initiativer over hele landet får ikke støtte. Derfor vil disse medlemmer styrke denne ordningen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor posten ble foreslått styrket med 20 mill. kroner.

Post 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 278 700 000 på post 72.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen til innovasjonskontrakter økes med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 500 mrd. kroner i året. Disse medlemmer viser til at offentlige anskaffelser har et stort potensial for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne, men regjeringen griper ikke disse mulighetene. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å utvide ordningen med innovasjonskontrakter for å svare på dette behovet. At bevilgningen til ordningen står nominelt stille, og reelt går ned, illustrerer regjeringens begrensede ambisjoner på dette området. For å stimulere offentlige virksomheter til å drive fram mer innovasjon gjennom sine anskaffelser vil disse medlemmer derfor opprette en risikoavlastningsordning. Ordningen bør fokusere på store samfunnsutfordringer og åpne for konkurranse, og vil kunne støtte offentlige virksomheter som vil drive særlig innovative innkjøp. Den vil særlig være aktuell i forbindelse med temaer som klima og miljø, helse, utdanning og transport.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det ble foreslått bevilget 50 mill. kroner til en slik ordning.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 545 000 000 på post 74.

Komiteen viser til at reiselivet er en næring i vekst som skaper arbeidsplasser over hele landet. Komiteen mener vi må legge til rette for et reiseliv som skaper trygge norske arbeidsplasser, bygger opp under norsk eierskap og er mest mulig bærekraftig.

Komiteen viser til at reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og til at Norge har gode forutsetninger for å ta del i denne veksten. Økt verdiskapning og helårsarbeidsplasser er en viktig forutsetning for vekst. Komiteen mener veksten må være bærekraftig. Komiteen viser videre til at reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring som har et stort potensial for å skape verdier og arbeidsplasser over hele landet. For å lykkes er det viktig å stimulere reiselivsnæringen til å satse på helhetlige opplevelser som for eksempel kultur, mat, historie, natur og aktiviteter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen reduseres med 10 mill. kroner knyttet til globalt vekstprogram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor reiselivssatsingen til Innovasjon Norge ble foreslått styrket med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at regjeringen foreslår nok en økning i merverdiavgiften for reiselivet. På to år er merverdiavgiften foreslått økt med 50 pst. Dette svekker norsk reiselivs konkurransekraft.

Disse medlemmer foreslo i sine alternative budsjetter å stoppe denne økningen i merverdiavgiften for reiselivet.

Post 75 (Ny) Marin fremtid

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til denne posten med 100 mill. kroner for å opprette et nytt program under Innovasjon Norge, Marin fremtid. Programmet skal bidra til en bred satsing på bærekraftig og industriell utvikling av Norges havområder.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 465 500 000 på post 76.

Komiteen mener det er avgjørende at det i sterkere grad legges til rette for at det utvikles, testes og implementeres ny teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet. Komiteen mener det vil være en viktig forutsetning dersom Norges unike muligheter i større grad skal utnyttes, at det offentlige i større grad bidrar til å avlaste risiko ved å utvikle og implementere ny teknologi. Komiteen mener dette vil være avgjørende for om man lykkes med omstilling eller ikke. Komiteen mener Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen til miljøteknologiordningen økes med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor ordningen ble foreslått betydelig styrket med 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at regjeringen har kuttet i miljøteknologiordningen. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der posten ble foreslått økt med 69 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor miljøteknologiordningen ble foreslått styrket med 300 mill. kroner.

Post 77 Tilskudd til pre-såkornfond

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 77.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det ble foreslått å opprette et regionalt akselleratorprogram i stedet for pre-såkornordningen, og viser til egen omtale av dette i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis sitt alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til denne posten med 50 mill. kroner for å styrke pre-såkornsfondsordningen.

Post 80 (ny) Svalbard

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det ble foreslått 5 mill. kroner til Innovasjon Norges aktivitet på Svalbard.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til denne posten med 40 mill. kroner for å støtte arbeidet for nye arbeidsplasser på Svalbard.

2.4.18 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421)

Det foreslås bevilget kr 65 000 000 på kap. 5325, post 50 og 70.

Postene 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 15 mill. kroner knyttet til tilbakeføring av ubrukte midler, i hovedsak til ordningen for grønn skipsfart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der bevilgningen ble foreslått økt med 10 mill. kroner knyttet til tilbakeføring av ubrukte midler, i hovedsak til ordningen for grønn skipsfart.

2.4.19 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (bevilgningen går i finanskomiteen)

Post 85 Utbytte, lavrisikoordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der bevilgningen ble foreslått økt med 25 mill. kroner.

2.4.20 Kap. 2426 Siva SF

Det foreslås bevilget kr 163 950 000 på kap. 2426 (jf. kap. 5326 og 5613).

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås bevilget kr 63 950 000 på post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der bevilgningen ble foreslått økt med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre har også observert hvor viktige Sivas næringsinkubatorer har vist seg å være for å legge til rette for at norske oppstartsbedrifter kan vokse. Det gründer-økosystemet som skapes gjennom Sivas inkubatorer, gir viktig inspirasjon, støtte og kontekst. Dette medlem ønsker derfor å vise til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble tatt til orde for å øke støtten til inkubatorprogrammet med 50 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på post 71.

Komiteen mener katapultordningen har potensial til å bli et godt verktøy for teknologi-intensive bedrifter. Teknologiutviklingen er blitt mer kompleks, og det stilles større krav til kvalitet hos kunden. Pilotering, testing og simulering er blitt en stadig viktigere del av teknologimodningen fra forskning til marked. Det er en hard konkurranse i teknologifronten, og det er strategisk å tilrettelegge for fullskalatesting av prosjekter i en fase med høy risiko som ikke kan bæres av næringen alene. Det vil også bidra til at mer av nyskaping blir kapitalisert i Norge, fremfor å bli solgt til store internasjonale virksomheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der bevilgningen ble foreslått økt med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til satsingen på Katapult, men mener at satsingen bør dimensjoneres opp for å legge til rette for mer aktivitet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til denne posten med 40 mill. kroner.

2.4.21 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 91 000 000 på kap. 940 postene 21 og 73.

Komiteen viser til at bevilgningen går til å dekke utgifter til eksportfremmende tiltak ved utenriksstasjonene og strategiske internasjonaliseringsprosjekter, samt støtte til kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. For det førstnevnte merker komiteen seg at regjeringen for 2018 foreslår å bevilge 10 mill. kroner på post 21, og vil legge særlig vekt på markeder i vekst. Komiteen viser til at Norge trenger økte eksportinntekter, og er positiv til tiltak som kan støtte opp under dette.

Post 95 (Ny) Grønt investeringsselskap

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der man foreslo etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter basert på grønt karbon.

2.4.22 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) (jf. kap. 5460)

Komiteen viser til at GIEK er en viktig aktør for å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktige garantiordninger. Komiteen er kjent med at olje og gass utgjorde 86 pst. av utestående garantiansvar av den samlede porteføljen i 2016. Komiteen har merket seg at GIEK står i en krevende situasjon, som følge av markedssituasjonen i olje, gass og maritime næringer. Komiteen har videre merket seg at risikoen i GIEKs portefølje har økt betydelig, og at samlede tapsavsetninger og nedskriving på garantiansvar per 31. desember 2016 var på 7,8 mrd. kroner, en økning på 1,8 mrd. kroner siden året før. Komiteen merker seg at GIEK legger stor vekt på å minimere tap i porteføljen. Komiteen merker seg at GIEK, på tross av en utfordrende situasjon, mener at ordningene fortsatt vil gå i balanse over tid. Komiteen understreker at det er viktig med tett oppfølging av risiko i GIEKs portefølje i tiden framover.

Komiteen ser det som positivt at GIEK arbeider med å øke spredningen i porteføljen når det gjelder land og næringer, men merker seg at det vurderes som lite sannsynlig at andre sektorer vil kunne veie opp for fallet i søknader fra olje, gass og maritime næringer, hvilket kan gi et fall i premieinntekter i fremtiden.

Komiteen har merket seg at GIEKs tilbud er utvidet. Komiteen ser det som positivt at GIEK nå kan tilby långivergarantier for eksportrelaterte investeringer i Norge, likeledes at det opprettes en ny midlertidig garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge.

2.4.23 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS (jf. kap. 5329)

Det foreslås bevilget kr 112 850 000 på postene 70 og 71.

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Eksportkreditt Norge forvalter statens eksportkredittordning, og at selskapet på vegne av staten tilbyr lån til kjøpere av norske kapitalvarer og tjenester. Komiteen ser på dette som viktig for å sikre norske eksportører konkurransedyktig eksportfinansiering.

Komiteen har merket seg at Eksportkreditt Norge har en utfordrende situasjon, med krevende oppfølging av utestående lån knyttet til olje- og gassbransjen, samtidig som selskapet arbeider med søknader og med å markedsføre sitt tilbud.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen signaliseres at Eksportkreditt Norge håndterer situasjonen godt, og ser det som positivt.

Komiteen merker seg at Eksportkreditt i 2018 skal prioritere arbeidet med å opprette og forvalte et midlertidig finansieringstilbud til kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

Komiteen merker seg at det er betydelig usikkerhet knyttet til utbetalingsbehovet for utlån i 2018.

2.4.24 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, postene 21–54 (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 171 100 000 på postene 21–54.

90-poster behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at statens direkte eierskap i 74 selskaper er fordelt på ulike departementer. De 29 selskapene i Nærings- og fiskeridepartementets portefølje opererer i en rekke ulike bransjer. Komiteen viser til at avkastningen på departementets aksjer i de sju børsnoterte selskapene i porteføljen var på 5,5 pst. i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ønsker å redusere det direkte statlige eierskapet, og disse medlemmer merker seg at regjeringen signaliserer fokus kun på utsalg – ikke oppkjøp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen ønsker å redusere det direkte statlige eierskapet, men at reduksjoner i statens eierskap kun skjer hvis det anses å være økonomisk gunstig for staten. I vurderinger om eventuelle endringer tas det hensyn til både markedsmessige og selskapsspesifikke forhold. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen er åpen for å redusere statens eierskap gjennom salg av aksjer til industrielle eller finansielle aktører, børsnoteringer, og industrielle eller andre løsninger.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å videreføre fullmakter knyttet til utsalg eller nedsalg av en rekke selskaper, som Ambita AS, Baneservice AS, Entra ASA, Mesta AS, SAS AB og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS. I tillegg viser komiteen til regjeringens ønske om å videreføre fullmakten om nedsalg av statens eierandel i Telenor fra 54 pst. til 34 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst. 140 S (2014–2015) og stemmer mot alle forslag om fullmakter til utsalg og nedsalg av statlige eierskaper, unntatt salg av SAS AB.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 140 S (2014–2015) og stemmer mot alle forslag om fullmakter til utsalg og nedsalg av statlige selskaper.

Komiteens medlem fra Venstre mener at kapitalforvaltningsselskapet Argentum bør ta mer ansvar for investeringer i gründerbedrifter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at selskapets investeringsportefølje endres slik at minimum halvparten av Argentums kapital investeres i gründerbedrifter i oppstartfasen.

Komiteen merker seg at verdien til alle selskapene ligger på 345 mrd. kroner per 31. desember 2016, og at det budsjetteres med et utbytte i 2017 på 16,38 mrd. kroner.

Komiteen understreker viktigheten av en forutsigbar utbyttepolitikk for at selskapene best mulig skal kunne forvalte fellesskapets verdier, jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap og de respektive partiers merknader i Innst. 140 S (2014–2015).

Komiteen viser til at Andøya Space Centre besitter stor kompetanse og store muligheter for vekst innen romvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer en vekststrategi for Andøya Space Center som en del av romstrategien som skal fremlegges i 2018.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 23 100 000 på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 51 Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK)

Det foreslås bevilget kr 43 000 000 på post 51.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det bevilges midler for å kunne gjennomføre avvikling av kullvirksomheten i Svea/Lunckefjell og starte opprydding i 2018, samt å dekke pensjonsforpliktelser knyttet til selskapets eksisterende virksomhet. Komiteen registrerer at styret i SNSK mener at fortsatt driftshvile fra 2018 ikke synes forretningsmessig forsvarlig, men mener at gjenopptagelse av gruvedrift i Svea/Lunckefjell fra høsten 2018 vil være lønnsomt under gitte, usikre forutsetninger. Komiteen viser til at ekstern rådgiver bestrider dette, og at departementet støtter rådgivers vurdering.

Komiteen viser videre til at regjeringen har flyttet SNSK fra kategori 3 – forretningsmessige mål og spesifikt definerte mål, til kategori 4 – sektorpolitiske mål, jf. Prop. 52 S (2015–2016). Komiteen viser til at regjeringen legger opp til at Store Norske-konsernets fremtidige hovedvirksomhet skal være gruvevirksomhet i gruve 7, og at fremtidig utvikling av boligvirksomheten skal vurderes nærmere. Komiteen viser til at regjeringen legger opp til at dagens øvrige virksomhet, som logistikkvirksomhet og turistvirksomhet, kan videreføres dersom det kan gjøres på forretningsmessig grunnlag og er i henhold til svalbardpolitiske hensyn, og dersom aktiviteten ut over gruvedriften ikke utvides.

Komiteen viser til at Store Norske Kulkompani har spilt en viktig nasjonal rolle for samfunnet på Svalbard. Kulldrift har lagt et grunnlag for arbeidsplasser, infrastruktur og aktivitet. Komiteen viser til at fremtidig kullvirksomhet er økonomisk krevende, det er betydelig usikkerhet og risiko knyttet til ulike scenarier. Komiteen viser til at regjeringen konkluderer med at fortsatt drift i Svea/Lunckefjell ikke vil være økonomisk forsvarlig. Komiteen viser videre til behovet for å redusere klimagassutslippene og behovet for å redusere verdens avhengighet av kull og andre fossile brennstoff.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener det på denne bakgrunn vil være unaturlig å starte opp igjen utvinning av kull fra Svea/Lunckefjell, og støtter dermed regjeringens syn om avvikling og opprydding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen i forbindelse med avviklingen av kulldriften burde lagt frem en klar og tydelig plan for hvordan regjeringen vil ivareta og videreutvikle Longyearbyen som et robust familiesamfunn – også med redusert kulldrift.

Komiteen viser til at beslutningen aktualiserer spørsmålet om fremtidig energibærer, særlig dersom man legger til grunn at gruve 7 skal drives med to skift, med en gjenværende levetid på ti år. Komiteen mener derfor det haster med å finne en avklaring på hvordan fremtidig energiforsyning på Svalbard skal være. Komiteen legger til grunn en målsetning om at framtidig energiproduksjon blir bærekraftig og fornybar.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til nedleggelsen av Svea/Lunckefjell og konsekvensene dette vil ha for Svalbard-samfunnet. Disse medlemmer mener regjeringen langt tidligere burde ha startet arbeidet med å legge til rette for alternativ næringsvirksomhet og avklare SNSK sin fremtidige rolle på Svalbard.

Disse medlemmer mener det er så mange ubesvarte spørsmål knyttet til beslutningsgrunnlaget og konsekvensene av en nedleggelse, at Senterpartiets standpunkt er å gjenoppstarte driften eller å videreføre driftshvilen til man har mer kunnskap om hva beslutningen innebærer for Svalbardsamfunnet, for selskapet «Store Norske» og for opprydningskostnadene. Disse medlemmer foreslo ikke konkrete bevilgninger til dette formålet i sitt alternative budsjett, men vil peke på at midlene avsatt til opprydding vil kunne omprioriteres. Ny informasjon som er fremkommet, viser at også regjeringens forslag til bevilgninger og kostnadsanslag for en avvikling er satt betydelig for lavt og er svært usikre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å avvikle kullvirksomheten på Svalbard, samtidig som det er et stort behov for å skape alternative arbeidsplasser. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å sette av 40 mill. kroner til dette formålet.

Post 52 Risikokapital, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)

Det foreslås bevilget kr 70 000 000 på post 52.

Komiteen viser til at det i budsjettavtalen for 2016 ble vedtatt å opprette et «Fornybar AS». Komiteen viser til at det i dette vedtaket ble beskrevet at fondet over tid skal få en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner. Komiteen merker seg at Nærings- og fiskeridepartementet har overtatt ansvaret for selskapet, og at det fortsatt arbeides med å opprette selskapet og gi det et navn.

Komiteen viser til at det uttalte formålet med selskapet skal være å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer i unoterte selskaper og/eller i såkalte fond-i-fond-løsninger. Komiteen viser til at regjeringen foreslår at selskapet for 2018 får en samlet ramme på 400 mill. kroner til investeringsaktivitet, ved at 200 mill. kroner tilføres selskapet, hvorav 70 mill. kroner som risikokapital og 130 mill. kroner som øvrig kapitaltilskudd, samt en fullmakt til å forplikte fremtidige investeringer innenfor en ramme på 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har brukt meget lang tid på etableringen av Fornybar AS, og har så langt ikke klart å gjøre selskapet operativt. Det er påfallende at dette fortsatt er tilfelle så lang tid etter Stortingets vedtak.

Disse medlemmer viser til komiteens merknader i Innst. 162 S (2016–2017), jf. Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – en konkurransedyktig skog- og trenæring, hvor komiteen blant annet påpeker at Fornybar AS må bidra til kapital for å reise ny industri, etablere nye produksjonsanlegg og gjennomføre større investeringer i eksisterende industri. Disse medlemmer viser videre til flertallets merknader om at det må slås tydelig fast i mandatet at selskapet skal være et virkemiddel for utvikling av grønne industriarbeidsplasser i Norge og bidra til utvikling av virksomheter som benytter norske naturressurser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er usikre på om regjeringens foreløpige forslag til mandat for selskapet er riktig ut fra det behovet selskapet skal dekke. Det legges opp til en betydelig tapsavsetning. Dette kan svekke attraktiviteten til selskapet som investor. Disse medlemmer mener Fornybar AS skal ha mulighet til å investere i flere stadier i bedriftenes utvikling, og at andelen risikokapital skal reduseres. Med uendret risikokapital foreslår disse medlemmer at Fornybar AS får et samlet kapitaltilskudd på 600 mill. kroner, mot 200 mill. kroner i regjeringens forslag.

Post 54 Tapsavsetning, investeringskapital Investinor AS

Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på post 54.

Komiteen viser til at Stortinget ved budsjettbehandlingen for 2017 ba om at dagens mandat for Investinor forble uendret, og at bevilgningene til nytt mandat ble fryst, inntil det er gjennomført en helhetlig gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge og en helhetlig gjennomgang og vurdering av Investinors mandat og rolle.

Komiteen viser til at regjeringen har satt ned et kapitaltilgangsutvalg som skal levere sin rapport 1. mars 2018.

Komiteen ser frem til at regjeringen legger frem en slik gjennomgang, og viser til at regjeringen ikke vil iverksette nytt mandat før den har kommet tilbake til Stortinget med de nevnte gjennomgangene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen reduseres med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der bevilgningen ble foreslått redusert med 35 mill. kroner.

Post 90 Kapitalinnskudd, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)

Det foreslås bevilget kr 130 000 000 på post 90.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at Fornybar AS skal bidra både til verdiskaping, nye arbeidsplasser og miljøvennlige løsninger. Disse medlemmer mener regjeringen legger opp til et for smalt mandat for selskapet. Disse medlemmer vil at Fornybar AS skal kunne dekke et større spenn av investeringer, fra idéfase til kommersialisering. Det vil gjøre at tapsavsetningene per krone kapital tilført fondet, kan reduseres. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at tilført fondskapital settes til 600 mill. kroner, med en uendret tapsavsetning.

2.4.25 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning (bevilgningen går i finanskomiteen)

Post 85 Utbytte

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 581,1 mill. kroner, hvorav 391,1 mill. kroner er utbytte fra Siva SF knyttet til salg gjennom Koksa Eiendom AS, 40 mill. kroner er knyttet til utbytte fra Flytoget, 50 mill. kroner er knyttet til utbytte fra Investinor og 100 mill. kroner er knyttet til utbytte fra Argentum Fondsinvesteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der bevilgningen ble foreslått økt med 581,1 mill. kroner, hvorav 391,1 mill. kroner er utbytte fra Siva SF knyttet til salg gjennom Koksa Eiendom AS, 40 mill. kroner er knyttet til utbytte fra Flytoget, 50 mill. kroner er knyttet til utbytte fra Investinor og 100 mill. kroner er knyttet til utbytte fra Argentum Fondsinvesteringer.

2.4.26 Omtale av anmodningsvedtak under rammeområde 9

Komiteen viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen viser til Innst. 285 S (2016–2017), der en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak våren 2017 understreket viktigheten av at fagkomitéene i sine budsjettinnstillinger har en vurdering av hvorvidt anmodningsvedtakene er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Vedtak 496 (2013–2014) Offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper

Komiteen viser til omtale fra regjeringen. Komiteen viser til at Stortinget ba om at løsningen skulle være på plass i løpet av 2015. Komiteen viser til at regjeringen nå vil legge frem lovendringer i løpet av denne stortingssesjonen. Komiteen vil understreke behovet for å sikre rask fremdrift i saken.

Vedtak 108 (2016–2017) punkt 35, Registrering av firmaer og selskaper i Norge uten fysisk tilstedeværelse, etter modell fra Estland

Komiteen har merket seg omtalen og at regjeringen er i sluttfasen med å vurdere forslaget.

Vedtak 218 (2015–2016) Styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet

Komiteen merker seg regjeringens omtale av forslaget og at vedtaket anses som fulgt opp. Komiteen kan slutte seg til det, men vil likevel understreke at komiteen fortsatt er bekymret for konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet.

Vedtak 108 (2016–2017) punkt 49, Innovative og klimavennlige offentlige anskaffelser

Komiteen har merket seg at det vil bli lagt frem en stortingsmelding om offentlige anskaffelser, og at temaet for anmodningsvedtaket blir behandlet der.

Vedtak 447 (2016–2017) Tre som byggemateriale ved offentlige innkjøp

Komiteen har merket seg at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppdrag å følge opp vedtaket. Komiteen har merket seg at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener regjeringen bør omtale tre som byggemateriale i den varslede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser.

Vedtak 835 (2015–2016) og Vedtak 954 (2016–2017) Risikoordning for offentlige anskaffelser

Komiteen registrerer at regjeringen mener vedtakene er fulgt opp. Komiteen understreker at risikoordningen bør være gjenstand for omtale i den varslede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser.

Vedtak 762 (2016–2017) Stortingsmelding om handelsnæringen

Komiteen imøteser en stortingsmelding om handelsnæringen.

Vedtak 951 (2016–2017) Stortingsmelding om helseindustrien

Komiteen imøteser en stortingsmelding om helseindustrien.

Vedtak 952 (2016–2017) Tiltak for tettere kobling mellom design- og merkevaredrevet industri og råvareindustrien

Komiteen viser til regjeringens omtale og tar denne til orientering.

Vedtak 956 (2016–2017) Gjennomgang av handlingsrommet for statlige låne- og garantiordninger

Komiteen viser til regjeringens omtale og tar denne til orientering.

Vedtak 84 (2016–2017) Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Komiteen imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap i løpet av 2018.

Vedtak 1101 (2016–2017) Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel

Komiteen viser til regjeringens omtale.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener en slik utredning må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet.

Vedtak 720 (2016–2017) Strategi for utvidet turistsesong

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken, og imøteser strategien.

Vedtak 723 (2016–2017) Digital kompetanse i reiselivet

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken og at man anser vedtaket som fulgt opp.

Vedtak 32 (2016–2017) Radioaktivt avfall

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken. Komiteen vil understreke at det haster å etablere en egen organisasjon for å håndtere dekommisjonering av de norske reaktorene og oppbevaring av radioaktivt avfall, og registrerer at regjeringen 5. desember 2017 besluttet å lokalisere denne til Halden.

Vedtak 108 (2016–2017) Toppindustrisenter

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken og tar denne til orientering.

Vedtak 108 (2016–2017), pkt. 58 og punkt 11, Kondemnering av skip

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken og tar denne til orientering.

Vedtak 108 (2016–2017) punkt 37

Komiteen viser til at det er nedsatt et utvalg som skal se på bedriftenes tilgang på kapital. Utvalget skal levere sin innstilling 1. mars 2018.

Vedtak 219 (2015–2016) og Vedtak 92 (2016–2017) og Vedtak 93 (2016–2017) Nasjonal romstrategi

Komiteen viser til regjeringens omtale og imøteser romstrategien. Komiteen legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte.

Vedtak 457 (2015–2016) Forskningstokt Antarktis

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken og tar denne til orientering.

Vedtak 574 (2015–2016) Bestandsforskning

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken og tar denne til orientering.

Vedtak 637 (2015–2016) Datasentre

Komiteen viser til regjeringens omtale og imøteser strategien for grønne datasentre.

Vedtak 91 (2016–2017) ESA-bidrag

Komiteen merker seg at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak 684 og 690 og 691 (2016–2017) Kvinnelige gründere

Komiteen merker seg regjeringens omtale og tar denne til orientering.

Vedtak 841 (2016–2017) Regioner og Innovasjon Norge

Komiteen har merket seg regjeringens omtale og tar denne til orientering.

Vedtak 155 (2016-2017) U-landsordning GIEK

Komiteen har merket seg regjeringens orientering om saken. Komiteen viser videre til at det ikke er fremmet en ny ordning.

Vedtak 108 (2016-2017) Argentum

Komiteen registrerer at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak 115 (2016-2017) Investeringsfond for Nordvest-Russland

Komiteen har merket seg regjeringens orientering. Fondene skal slås sammen og mandatet skal endres. Komiteen registrerer at lokalisering ikke er avgjort.