2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
  kap. 900 post 21	kap. 3900 post 2
  kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
  kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
  kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
  kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
  kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
  kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
  kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
  kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
  kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene i 2019 under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2019 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

IV

Fullmakt til å utgifts- og inntektsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 225 mill. kroner.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

  Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
  2421		Innovasjon Norge
  	72	Innovasjonskontrakter	400 mill. kroner
  	76	Miljøteknologi	550 mill. kroner

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 157,75 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 198,75 mill. euro.

VI

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

• 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

• 2. foreta bestillinger ut over gitt bevilgning under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 80 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 201 mill. kroner.

• 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

• 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

• 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

• 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

• 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for nye og gamle avtaler begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 900 mill. kroner.

• 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

• 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

• 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

• 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 500 mill. kroner til gjennomføring av miljøtiltak i Svea og Lunckefjell.

XII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringer

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi nytt investeringsselskap (Fornybar AS) fullmakt til å forplikte investeringer for inntil 200 mill. kroner ut over gitt bevilgning.

XIII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIV

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål om å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XV

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

• 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

• 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

• 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

• 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

• 5. redusere eierskapet i SAS AB helt eller delvis.

• 6. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.

• 7. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XVI

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 (Ny) post 30.

XVII

Opprettelse av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

• 1. etablere et holdingselskap for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

• 2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

• 3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

• 4. overføre inntekter fra salg av aksjer i holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

• 5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 6 117 476 000 kroner.

Dette er 139 237 000 kroner mer enn i framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2017–2018).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, Prop. 1 S (2017–2018), og nasjonalbudsjettet for 2018, Meld. St. 1 (2017–2018), og peker på at norsk økonomi nå er i bedring etter det alvorlige oljeprisfallet for tre år siden. Regjeringens aktive finanspolitikk med midlertidige tiltakspakker de siste årene har virket etter hensikten, og resultatene viser at denne politikken har hatt stor betydning for at nedgangen nå er snudd til en økonomisk oppgang som har fått stadig bedre feste over hele landet. Arbeidsmarkedet er i bedring, og den samlede BNP-veksten for Fastlands-Norge ventes å ta seg gradvis opp i 2018 og i årene som følger.

Regjeringen har lagt frem et budsjett som legger grunnlaget for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn. Disse medlemmer understreker viktigheten av at bruken av oljepenger tilpasses situasjonen i økonomien, og peker på at det nå fremstår som riktig ikke å videreføre de to seneste årenes særskilte tiltakspakker i statsbudsjettet for 2018. Det er imidlertid fortsatt viktig at politikken innrettes slik at den stimulerer til vekst i økonomien og styrker norsk næringslivs konkurransekraft.

Morgendagens jobber skapes gjennom en satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Disse medlemmer peker på at regjeringen har satset betydelig på næringsrettet forskning og innovasjon, inkludert Skattefunn, og viser blant annet til at selv uten videreføring av de to foregående årenes tiltakspakker har bevilgningene til dette formål økt betraktelig de siste årene. Bare for ordningene Brukerstyrt innovasjonsarena (BiA) og Forny 2020 har bevilgningene utenom tiltakspakkene økt med henholdsvis 200 mill. kroner og 80 mill. kroner, og bruken av Skattefunn-ordningen er mer enn doblet siden 2013. Samlet sett foreslås det bevilgninger i statsbudsjettet for 2018 som medfører at satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon er økt med i overkant av 4,2 mrd. kroner fra 2013, inkludert beregnet skattefradrag for Skattefunn-ordningen og ny skatteinsentivordning for oppstartsselskaper. Fortsatt prioritering av vekstfremmende lettelser i skatter og avgifter, samferdsel, forskning og innovasjon er etter disse medlemmers mening avgjørende for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet.

Disse medlemmer er svært tilfredse med at regjeringen fører en næringspolitikk for en langsiktig omstilling i norsk økonomi og prioriterer målrettede tiltak som følger opp blant annet Industrimeldingen (Meld. St. 27 (2016–2017)), regjeringens eksportstrategi og regjeringens havstrategi. For å styrke industriens muligheter til å teste ut nye løsninger foreslår regjeringen en dobling av Katapult-ordningen til 100 mill. kroner. Videre foreslås en styrking av satsingen på muliggjørende teknologier med 75 mill. kroner i 2018, hvorav 30 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Disse medlemmer er også svært tilfredse med at regjeringen tar ansvar for opprydding av norsk atomavfall gjennom både opprettelse av et eget statlig organ for formålet og videreføring av norsk deltakelse i det internasjonale forskningsprosjektet innen atomsikkerhet.

Disse medlemmer har merket seg støtten både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norsk Industri og LO ga uttrykk for på næringskomitéens budsjetthøring 26. oktober 2017, knyttet til regjeringens forslag om å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk, den såkalte maskinskatten, samt støtten reiselivsnæringen har uttrykt til regjeringens arbeid med lettelser i formuesskatten på hotell og andre overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. Etter disse medlemmers mening er dette viktige virkemidler både for å styrke næringslivets evne til å skape nye arbeidsplasser og for å sikre norsk privat eierskap av og i norsk næringsliv. Likeledes peker disse medlemmer på den tette sammenhengen mellom samferdsel og næringsutvikling, særlig i Distrikts-Norge, og understreker viktigheten av at regjeringen fortsetter den sterke samferdselssatsingen.

For å fremme omstilling er det også nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 innførte en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, og at regjeringen nå videreutvikler gründerpolitikken ved å foreslå endringer i opsjonsbeskatningen for små, nyetablerte selskaper. Disse medlemmer viser også til regjeringens forslag om å styrke Brønnøysundregistrenes arbeid med modernisering av Altinn, og peker på at å effektivisere og forbedre den digitale kommunikasjonen mellom næringslivet og det offentlige er et viktig element i arbeidet med forenklinger for næringslivet.

Disse medlemmer vil påpeke at en god omstillingsevne i næringslivet, og i samfunnet for øvrig, vil bidra til at norsk økonomi står bedre rustet til å møte de endrede internasjonale rammevilkårene vi nå ser konturene av, blant annet som følge av Brexit. Norge er en liten og åpen økonomi som har store gevinster av handel med utlandet. Disse medlemmer understreker at norske bedrifters evne til å lykkes i den internasjonale konkurransen er av stor betydning for den norske stats evne til å opprettholde vårt velferdssamfunn, og peker på at ivaretakelse av Norges internasjonale handelsinteresser er av stor viktighet i tiden som kommer.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at altfor mange i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Arbeidslivsforskere har beskrevet utfordringen som at arbeidsledigheten «biter seg fast som uførhet». Det skapes også for få nye arbeidsplasser. Skal vi nå sysselsettingsnivået fra 2013 i 2019, kreves det at nærmere 50 000 flere enn det regjeringen forventer, kommer i jobb. Disse medlemmer vil føre en langt mer aktiv politikk for jobbskaping i hele landet.

Disse medlemmer peker på at manglende tilgang på riktig kompetanse er en stor utfordring for norsk næringsliv og setter en brems på jobbskapingen. Tre av fem NHO-bedrifter har et udekket behov for kompetanse. Dette er særlig prekært når det gjelder fagarbeidere og IKT-kompetanse. Disse medlemmer viser til at globalisering, ny teknologi og nødvendige kutt i klimautslippene gir økte krav til utdanning og kompetanse i arbeidslivet. I flere land rundt oss ser vi politikere velge et lavtlønnsspor – en utvikling hvor utrygge og dårlig betalte jobber brer om seg og forskjellene øker. Det er en utvikling Arbeiderpartiet ikke ønsker.

Disse medlemmers mål er trygge og faste jobber, vekst i produktivitet og små forskjeller mellom folk. Arbeiderpartiet velger derfor kompetansesporet hvor vi investerer i folks kompetanse, sikrer et seriøst arbeidsliv og der vi gjennom sterke fellesskap inkluderer flere. Slik legger vi både grunnlaget for næringslivet og deres behov for kompetent arbeidskraft samtidig som vi opprettholder standarden på lønns- og arbeidsvilkår. Arbeiderpartiet vil investere i arbeidstakernes kompetanse, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det blant annet ble foreslått et løft for yrkesfagene, 3 000 flere studieplasser og en kompetansereform for læring gjennom hele arbeidslivet. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens manglende innsats for et seriøst og organisert arbeidsliv og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk for flere framtidsrettede arbeidsplasser i hele landet. Norge kan ikke bli best på alt, men dersom vi satser målrettet, kan vi være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og sjømat er eksempler på dette. I en tid hvor næringslivet møter store endringer som følge av globalisering, digitalisering og behovet for en kraftig reduksjon av klimautslipp, kreves en mye mer aktiv politikk som bidrar til at nye muligheter omsettes til nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil gjennomføre en stor satsing på næringsutvikling knyttet til havet. Disse medlemmer foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skaper så sømløse søknadsprosesser som mulig. Disse medlemmer vil opprette forskningssentre for havrommet, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning innen områder som autonom og miljøvennlig skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, økt foredling i Norge, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden. Et av Norges fortrinn er evnen til samhandling på tvers av sektorer. Disse medlemmer foreslår derfor en systematisk satsing på kompetanseoverføringen fra petroleumsnæringen, TransferIt.

Disse medlemmer viser til at 80 pst. av havområdene vi forvalter, er nord for polarsirkelen, og at en aktiv nordområdepolitikk er avgjørende for å lykkes med vekst i havnæringene. Nødvendig infrastruktur og kunnskapsinstitusjoner må også bygges ut om Norge skal nå de store ambisjonene vi har for verdiskaping basert på havet. Ocean Space centre må realiseres, og arbeidet med et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø må intensiveres.

Disse medlemmer vil styrke virkemidlene for innovasjon og nye næringer. Digitaliseringen går stadig raskere, og norsk næringsliv må være ledende på å ta i bruk ny teknologi. Derfor vil vi ha en betydelig styrking av IKT-forskningen. Helseteknologi, e-helse og unike helseregistre er en stor mulighet for Norge til å utvikle både bedre helsetjenester til innbyggerne og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer vil derfor opprette en egen helse- og velferdsteknologiordning for å stimulere til dette. En ny ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive fram nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv. Disse medlemmer vil også styrke klyngeprogrammene.

For disse medlemmer går jobbskaping og klima hånd i hånd. Vi kan både styrke konkurransemulighetene for industrien vår og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Disse medlemmer vil gjennomføre en langt kraftigere satsing på klimavennlige arbeidsplasser enn hva regjeringen har foreslått. Disse medlemmer vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger, og vi vil legge til rette for dette blant annet ved å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg for teknologi som er nær kommersialisering. Disse medlemmer vil derfor styrke ordningen kraftig og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi.

Disse medlemmer vil sørge for at Norge griper mulighetene i bioøkonomien. Vi vil ha på plass langsiktige opptrappingsmål for innblanding av biodrivstoff for å legge til rette for industrietablering og utslippsreduksjoner. Disse medlemmer vil opprette et verdiskapingsprogram for bioøkonomi som samordner innsatsen på tvers av virkemiddelapparatet. Arbeiderpartiet vil blant annet satse på forskningssentre for bioøkonomi i arbeidet med å skape nye bærekraftige arbeidsplasser av ressursene fra jord, skog og hav. Økt satsing på miljøteknologiordningen gir bedre muligheter for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien. Disse medlemmer støtter heller ikke det hvileskjæret innenfor karbonfangst- og lagring som regjeringen foreslår. Det er både dårlig og uforutsigbar industripolitikk og dårlig klimapolitikk.

Disse medlemmer viser videre til at deler av den maritime klyngen fortsatt er i en svært krevende markedssituasjon etter oljeprisfallet. Gjennom at det offentlige går foran og bestiller innovative løsninger, skapes nye muligheter for næringslivet, og konkuranseevnen på verdensmarkedet styrkes. Disse medlemmer viser til at mange ferger eid av fylkeskommunene er modne for utskifting. Valg av teknologi i de nye fergene vil låse utslippsnivået fra denne trafikken i lang tid framover. Disse medlemmer vil derfor at staten i en periode skal bidra med midler til et program for å realisere null- og lavutslippsløsninger på fergestrekningene.

Disse medlemmer viser til at en systematisk satsing på klimavennlig skipsfart har gjort norsk maritim næring ledende på LNG. Dette er fortsatt en umoden teknologi, og regjeringens forslag til en brå endring i rammevilkårene kan både øke utslippene fra norsk skipsfart og svekke konkurransedyktigheten til norsk næringsliv. Disse medlemmer vil derfor opprettholde fritaket fra CO2-avgift både i offshore- og i nærskipsfarten.

Disse medlemmer viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil gi disse bedre vekstvilkår. Disse medlemmer vil derfor opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. Disse medlemmer vil også gjøre det mulig for oppstartsbedrifter å bruke opsjoner til å tiltrekke seg kompetente ansatte. Regjeringens forslag til endringer svarer ikke på utfordringen, og de negative tilbakemeldingene fra dem som har skoene på, er entydige. Disse medlemmer foreslår derfor å utvide ordningen.

Disse medlemmer minner om at ulike deler av landet har ulike fortrinn. Derfor vil regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling. Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralressurser, ressurser som verden vil trenge ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer, og Arbeiderpartiet vil styrke dette arbeidet. Disse medlemmer vil også intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette er viktig for å sikre næringsliv i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å komme med forslag som vil kompensere for bortfallet av deler av melkemarkedet, blant annet som følge av utfasing av eksportstøtte. Arbeiderpartiet vil følge opp saken videre og jobbe for omstillingsmidler og at tapet kompenseres.

Disse medlemmer viser til at generasjonene før oss gjorde kloke valg og sikret fellesskapets eierskap til naturressurser, viktige industriselskaper og infrastruktur. Arbeiderpartiet vil slå ring om dette og sier nei til salg av Norge.

2.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk for å sikre vekst, utvikling og arbeidsplasser i hele landet. Senterpartiet vil, i tillegg til gode generelle rammevilkår og ordninger, ha målrettede tiltak rettet inn mot enkeltnæringer. Disse medlemmer vil også understreke at statlig eierskap er et viktig redskap for å sikre norsk eierskap, og går imot et ideologisk motivert nedsalg i statlige selskaper slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018 og de prioriteringer som er gjort der, med en klar satsing på en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmers satsing på næringsliv dekker en rekke politikkområder som skatt og avgift, økt satsing på samferdsel og bredbånd og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag til forenklinger.

Disse medlemmer viser for øvrig til følgende konkrete endringsforslag i Senterpartiets alternative budsjett:

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge nå går inn i en kritisk fase. Vi har en unik mulighet til å bygge et nytt og grønt næringsliv med sterk økonomi og kompetente arbeidsfolk, men forandringen skjer ikke av seg selv. Derfor vil dette medlem kutte, vri og fornye. Dette medlem vil kutte satsingene på petroleum, vri disse satsingene til fornybare næringer og fornye samfunn og industri i møte med raske teknologiske endringer.

Dette medlem mener at regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for oljenæringen enn å vri denne kompetansen og teknologien over til fremtidens næringer. Det grønne skiftet er foreløpig kun en realitet i festtalene, mens det er vanskelig å påvise at det faktisk skjer i virkeligheten. I virkeligheten fortsetter de store satsingene å være petroleum, eiendom og verdipapirer. Som nasjon taper vi muligheter og arbeidsplasser samtidig som miljøet forringes. Sosialistisk Venstreparti vil snu denne utviklingen og satse målrettet innenfor de områdene der Norge har særlige muligheter til å lykkes.

Dette medlem viser til at Norge har spesielt gode muligheter for å lykkes innen grønn industri, bioøkonomi og digitalisering. Norge har en høyt utdannet befolkning, mye ren kraft og rent vann. Med fremveksten av neste generasjons industriteknologi, digitalisering, robotisering og automatisering er det ikke lenger slik at industrien lever best der det er lave lønnskostnader. Snarere gjør den nye teknologien det mulig at land som Norge, med mye kraft og høykompetente arbeidstakere, kan bygge opp en sterkere industrinæring. Dette medlem vil satse på ordninger som utnytter den kompetansen vi har fra oljeindustrien, i andre næringer, og vil gi miljøteknologiordningen en kraftig økning, slik at bedrifter kan få støtte til å satse på miljøvennlige løsninger.

Dette medlem mener at Norge er i ferd med å bli et høstingsland som sender råvarer ut av landet i stedet for å bruke disse til å skape arbeidsplasser her. Dette medlem mener at Norge har store muligheter til å utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og videreforedler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en målrettet satsing på bioøkonomi, blant annet gjennom en styrking av bioøkonomiordningen. Vi kan få Norge ut av oljeavhengigheten, men da må vi satse riktig nå.

Norge er et havland, og uansett hvordan fremtiden blir, vil havet stå sentralt. Men satsingen må skje på en skånsom og bærekraftig måte. Dette medlem foreslår derfor at innovasjonsprogrammet «Marin fremtid» etableres, for å skape en industriell bærekraftig fremtid til havs, og foreslår å elektrifisere kysten gjennom ulike ordninger for å innfase elsjarker og generell elektrifisering av kysttransport.

Dette medlem mener det er viktig for havsatsingen i landet at man får på plass Ocean Space Centre i Trondheim.

Dette medlem vil understreke at Norge må henge med på en teknologisk utvikling som går stadig raskere fremover. På stadig flere områder griper det digitale stadig mer inn i tjenester og produksjon og har gått fra å være en kuriositet på kontorrekvisitarommet til å bli en integrert del av så ulike områder som helse, utdanning, industri og politi. Norge henger ikke godt nok med på denne utviklingen, og derfor satser Sosialistisk Venstreparti på en raskere omstilling gjennom et nytt digitaliseringsprogram i Innovasjon Norge, flere IKT-studieplasser i høyere utdanning og innføring av koding i skolen.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å avvikle muligheten for eiendomsskatt på verk og bruk. Dette medlem mener at dette forslaget vil ramme velferden i kommunene som i dag har denne inntekten, og samtidig kunne gi mindre lokale ringvirkninger av næringsvirksomheten.

Samtidig kutter regjeringen stort i de regionale utviklingsmidlene, som de har gjort i en årrekke, noe som rammer lokale arbeidsplasser over hele landet. Dette medlem frykter også at regjeringens momsøkning for reiselivet vil ramme mange distriktsarbeidsplasser, som ofte driver med små marginer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor bevilgningene til de regionale utviklingsmidlene ble foreslått økt kraftig samtidig som man reverserer regjeringens forslag om momsøkning for reiselivet. Dette medlem mener det er en bedre politikk for å bidra til arbeidsplasser og sysselsetting over hele landet.

2.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo at rammeområde 9 settes til kr 6 190 239 000, som er en økning på 212 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Tillegg 1. Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til dette forslaget følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener at det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til bedrede vekstforhold for Norges små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør ryggraden i norsk verdiskaping, to tredjedeler av jobbskaping skjer i privat sektor.

Dette medlem er opptatt av at budsjettet brukes til å legge til rette for vekst i privat sektor, med en gjennomtenkt insentivpolitikk og et rammeverk som gjør det lettere og tryggere å skape egen og andres arbeidsplasser.

Dette medlem merker seg hvor viktig Venstres engasjement for gründerkapital og inkubatorprogrammer har vært for å fremme entreprenørskap. Fokuset på oppstartsbedrifter, innovasjon og forskning har vært viktig for å sikre at nye arbeidsplasser bidrar til verdiskaping og bærekraftig vekst.

Dette medlem er opptatt av at næringspolitikk skal legge rammene, men ikke bestemme retningen, for norske gründere. Innovasjon skjer først og fremst i privat sektor og blant småbedriftene selv. Derimot er det statens oppgave å sørge for best mulige rammevilkår for innovative småbedrifter med store ambisjoner og gode ideer.

Dette medlem erkjenner at innovasjon ikke skjer i et vakuum, og vil derfor bidra til at norske gründere får den støtten og kapitalen som trengs i oppstarts- og vekstfasen. Inkubatorprogrammer og Innovasjon Norges programmer er viktige virkemidler, både når det gjelder etablering og salg og videreutvikling av produkter og tjenester. Staten skal legge til rette, ikke være en bremsekloss, for norske gründere.

Dette medlem mener det er en viktig framtidsutfordring å sikre rekruttering til fiskeri, sjømatforedling, havbruk og sjømatnæringen. Bransjen er avhengig av tilførsel av ungt talent, og derfor har regjeringen bevilget midler til rekrutteringsordningen «Sett sjøbein». Dette medlem mener initiativet har vært vellykket, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å videreføre tilskuddet på 2,5 mill. kroner i 2018.

Dette medlem ser det som viktig at også ulønnet arbeid kan medregnes i forbindelse med etablering av egen bedrift og forskning. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å opprette en tilskuddsordning på 40 mill. kroner til ulønnet arbeid gjennom Skattefunn. Formålet er å legge til rette for flere gründere og mer innovasjon i norsk næringsliv.

Dette medlem mener staten har en viktig rolle i å sikre norske gründere god tilgang på kapital. I flere tilfeller kan statlig kapital også utløse videre privat finansiering, og det er derfor viktig med gode statlige innskuddsordninger og såkornfond. I den sammenheng viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble tatt til orde for å øke statlig kapitalinnskudd med 250 mill. kroner og endre innretningen på IKT-såkornfondet. Dette medlem er kjent med at næringslivet i Stavanger-regionen står klar med et tilsvarende kapitalinnskudd, gitt at staten gjør det samme og at innretningen endres noe.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke basisbevilgningen til Innovasjon Norge med formål om å styrke forvaltningen av såkornfondene. En mer effektiv ressursutnyttelse som følge av økt bevilgning vil i tillegg trolig ha en god innsparingseffekt.

Dette medlem vil understreke hvor nyttige innovasjons-, forsknings- og utviklingskontrakter er for å styrke norsk verdiskaping. Et viktig virkemiddel er risikoavlastningsprogrammer, som gjør det enklere for norske banker å gi kapital til norske oppstarts- og innovasjonsbedrifter. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke innovasjons-, forskning- og utviklingskontrakter med 150 mill. kroner. Her viser dette medlem igjen til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øremerke 50 mill. kroner til risikoavlastningsprogrammer.

Dette medlem merker seg at regjeringen i 2015 kuttet bevilgningen til Innovasjon Norges Maritimt verdiskapningsprogram. Programmet var en viktig byggekloss for innovasjon i norsk maritim sektor, og dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å gjeninnføre programmet med 30 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å tiltrekke internasjonal kapital til norsk næringsvirksomhet og å bringe norske vekstbedrifter ut i verden. Dette medlem berømmer i den sammenheng Globalt Vekstprogram og Invest in Norway som begge har utgjort et positivt bidrag. Dette medlem viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der man gikk inn for å styrke ordningene med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økt bevilgning.

Dette medlem viser til at Estland, som første land, har opprettet mulighet til å registrere et firma i landet uten fysisk tilstedeværelse i Estland. Dette medlem er opptatt av å gjøre Norge til en verdensledende destinasjon for gründere og mener en slik e-oppholdstillatelse kan være et viktig bidrag til dette. Det vil imidlertid være behov for en grundig utredning av både positive og negative konsekvenser før en slik løsning innføres. Dette medlem viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å utrede en slik e-oppholdstillatelse for Norge.

Dette medlem merker seg at regjeringen har foreslått å kutte i miljøteknologiordningen med 69 mill. kroner, dette til tross for at det er stor etterspørsel etter ordningen, og at det per 13. september 2017 var kommet inn søknader om til sammen 890 mill. kroner. Da ordningen har vist seg å være både populær og effektiv, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, hvor rammen for miljøteknologiordningen ble foreslått økt med 234,5 mill. kroner.

Dette medlem tar til etterretning at også pre-såkornfondene har vært en gjennomgående suksess siden de ble foreslått av Venstre. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i 2018, til sammen 100 mill. kroner «under streken».

Dette medlem har også observert hvor viktige Sivas næringsinkubatorer har vist seg å være for å legge til rette for at norske oppstartsbedrifter kan vokse. Det gründerøkosystemet som skapes gjennom Sivas inkubatorer, gir viktig inspirasjon, støtte og kontekst. Dette medlem ønsker derfor å vise til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble tatt til orde for å øke støtten til inkubatorprogrammet med 50 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket om å etablere en risikoavlastningsordning for fornybarinvesteringer i utviklingsland. Regjeringen argumenterte med at dette behovet er dekket av andre ordninger, men dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at regjeringen etablerer en slik ordning innenfor GIEK.

Dette medlem mener at kapitalforvaltningsselskapet Argentum bør ta mer ansvar for investeringer i gründerbedrifter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått at selskapets investeringsportefølje endres slik at minimum halvparten av Argentums kapital investeres i gründerbedrifter i oppstartfasen.

Dette medlem erkjenner at en av de største utfordringene for teknologigründere i Norge er tilgangen på kapital. Dette gjelder også for gründere i de nordiske nabolandene, hvor markedene hver for seg er for små. Dette medlem tar derfor til orde for å undersøke muligheten for å etablere en felles nordisk teknologibørs etter modell av NASDAQ.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk på sikt må avvikles fordi det er en særordning som favoriserer en avgrenset yrkesgruppe, og fordi det er en direkte subsidie som bevilges med bakgrunn i at dette også gjøres i andre land. Dette medlem vil at Norge skal ta et internasjonalt initiativ til å avvikle ordningen. Før en felles internasjonal avtale er på plass, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det totale tilskuddsbeløpet som kan gis til en enkelt ansatt, til maksimalt 100 000 kroner.

Dette medlem mener at Innovasjon Norge har en spesielt viktig rolle i å stimulere og utvikle nye næringer og være en viktig bidragsyter i det grønne skiftet som Norge må gjennom. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle støtten til oljerelatert virksomhet gjennom Innovasjon Norge, spesielt ettersom disse midlene trengs for å fremme norske gründer- og innovasjonsbedrifter i andre sektorer, slik det ble foreslått innenfor Venstres alternative statsbudsjett på en rekke områder.

Samlet viser dette medlem til følgende konkrete endringsforslag i Venstres alternative budsjett under rammeområde 9, Næring:

2.3.6 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Norge trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs – menneskene.

Dette medlem peker på at næringslivet har vært igjennom en periode med omstilling og økt ledighet. Dette medlem mener økt satsing på innovasjon og nyskaping er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Lavere oljepris øker behovet for nye løsninger og omstilling. Dette medlem mener at dette oppnås gjennom innovasjon og gode vilkår for gründere og entreprenører som skaper fremtidens arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at bioøkonomien er en viktig brikke i fremtidens næringsliv, og at Norge har store ressurser innenfor havbruk, jordbruk og skog. Dette medlem mener at Norge har et stort uutnyttet potensial i bioøkonomien, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å styrke bioøkonomiordningen med 20 mill. kroner som skal bidra til næringsutvikling under Innovasjon Norge.

Dette medlem har merket seg at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket om å etablere en risikoavlastningsordning for fornybarinvesteringer i utviklingsland. Dette medlem mener det er et behov for en slik ordning, og er ikke tilfreds med regjeringens konklusjon.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

2.3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) 4. desember 2017. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 22. november 2017 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 864 244 000 på kap. 900.

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 132 480 000 på kap. 902.

Komiteen viser til at Justervesenet er en nasjonal måleteknisk myndighet, og at etaten skal sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Justervesenet har også ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som holder både nasjonal og internasjonal standard.

Komiteen viser til at Justervesenet deltar i EU-programmet EMPIR frem til 2020. En prioritert oppgave er å sørge for at næringslivet og norske forskningsmiljøer får størst nytte av deltakelsen i programmet. Komiteen peker på at Justervesenet i den sammenheng skal informere om hvilke muligheter for deltakelse som finnes i programmet for norsk næringsliv.

2.4.3 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk akkreditering

Det foreslås bevilget kr 53 140 000 på kap. 903 og kr 48 100 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk akkreditering er et nasjonalt akkrediteringsorgan i Norge som har som mål å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet ved å akkreditere virksomheter som tester og godkjenner at bedriftenes produkter og tjenester er i tråd med gitt regelverk. Komiteen peker på viktigheten av at norske varer og tjenester har tillit nasjonalt og internasjonalt, og at akkreditering etter internasjonale standarder bidrar til at det oppnås.

Komiteen viser til at etterspørselen etter akkreditering de siste årene har vært høy. Organet har samtidig effektivisert saksbehandlingen både ved omorganisering og digitale hjelpemidler og ved å forbedre informasjonen om akkrediteringsprosessen til søkerne. Det har bidratt til at saksbehandlingstiden nå går ned, og at flere søknader behandles hvert år. Komiteen peker på at det er en prioritert oppgave å redusere antall utestående søknader. Etaten har bidratt til økt forståelse av akkrediteringens nytteverdi gjennom blant annet kurs og seminarer.

Komiteen viser til at organets prioriteringer i 2018 vil være å behandle søknader om akkreditering innen gjeldende frister samt å delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 828 970 000 på kap. 904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrenes samfunnsoppdrag er å være en tillitsskapende registerfører og datakilde, og et av regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester, særlig for næringslivet. Arbeidet skal bidra til mest mulig verdiskaping i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre på vegne av åtte departement, i tillegg til Altinn. Registrene yter service overfor næringsliv, privatpersoner og en rekke ulike offentlige myndigheter. Altinn-samarbeidet omfatter mer enn 40 ulike forvaltningsorganer.

Gjennom å sikre effektiv ressursbruk, trygghet, tilgjengelighet og riktige og oppdaterte registeropplysninger bidrar Brønnøysundregistrene til forenklinger for både innbyggere og næringsliv. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet, og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig.

Komiteen har merket seg den økte bruken av registrene, eksempelvis gjennom økningen i antall oppslag i åpne data fra 7,4 millioner i 2013 til nær 135 millioner i 2016. Komiteen har også merket seg de gode resultatene fra brukerundersøkelsene som er gjennomført, og en tilgjengelighet på nær 100 pst. i registrene og Altinn i 2016. Komiteen registrerer at Nærings- og fiskeridepartementet mener at Brønnøysundregistrenes måloppnåelse var akseptabel, samlet sett.

Brønnøysundregistrene skal utvikle ny plattform. Komiteen vil understreke viktigheten av dette arbeidet og arbeidet med å videreutvikle Altinn. Den nye plattformen skal blant annet legge til rette for ytterligere gjenbruk av data. Dette er viktig for å forenkle og forbedre næringslivets og enkeltpersoners rapportering, ved at det ikke skal være nødvendig å sende inn samme data flere ganger til forskjellige offentlige rapporteringssteder. I tillegg vil plattformen legge til rette for nye tjenester.

Komiteen viser til at «bare én gang-prinsippet» er avgjørende for å redusere rapporteringsbyrdene for næringslivet og innbyggere. På denne bakgrunn vedtok Stortinget at regjeringen skulle fremme en strategi for dette i forbindelse med Innst. 324 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er meget uheldig at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om en strategi for å oppnå «bare én gang-prinsippet» ut over den korte og ufullstendige beskrivelsen som er gitt i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til Virke, som på høringen i komiteen fremhevet at syv av ti virksomheter mener det ikke er enklere å drive virksomhet i dag sammenliknet med for fire år siden. Virke viste til betydelige muligheter for forenklinger i kommunikasjonen med NAV, der det er et komplisert regelverk og omstendelige innrapporteringsrutiner som fortsatt ikke er digitaliserte. Tilsvarende forenklinger kan oppnås med en digitalisering av vareinnførsel under Tolletaten.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra NHO, som etterlyser konkrete mål på forenkling og en gjennomgang av gebyrer næringslivet betaler til disse registrene. Dette er hovedsakelig brukerbetaling på 480 mill. kroner.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Byggenæringens Landsforening, som mener regelverket må utvikles slik at det fremmer verdiskaping samtidig som det blir vanskeligere å være useriøs. Komiteen er enig i dette. Videre vil det styrke konkurransekraften og redusere offentlige kostnader, dersom offentlige investeringer stiller tydeligere krav om digitalisering og kunnskapsspredning mellom prosjektene. Byggenæringens Landsforening etterlyste et mer målrettet arbeid med felles standarder som en forutsetning for bedre effekt av digitalisering. Offentlige etater som Brønnøysundregistrene, Kartverket, Skatteetaten, DiBK og Difi må utvikle registre som snakker sammen. Slike endringer er viktige som forenkling, men også i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Komiteen mener derfor regjeringen må prioritere dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at offentlige instanser har et særlig ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling, og at effekten av elektronisk rapportering kommer brukerne til gode i form av lavere gebyrer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at offentlige instanser tar et særlig ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling og at effekten av elektronisk rapportering kommer brukerne til gode i form av lavere gebyrer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Estland som første land har opprettet mulighet til å registrere et firma i landet uten fysisk tilstedeværelse i Estland. Flertallet er opptatt av å gjøre Norge til en verdensledende destinasjon for gründere og mener en slik e-oppholdstillatelse kan være et viktig bidrag til dette. Det vil imidlertid være behov for en grundig utredning om både positive og negative konsekvenser før en slik løsning eventuelt innføres.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å utrede en slik e-oppholdstillatelse for Norge.

2.4.5 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Det foreslås bevilget kr 245 560 000 på kap. 905.

Komiteen understreker at NGU er en viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske ressurser. Komiteen viser til at det i en tid med økende press på areal for utbygging o.a. er et stort behov for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Mineralkartleggingsprogrammene i Nord-Norge og Sør-Norge ikke ble videreført i 2016. Ved utgangen av 2016 var 77 pst. av landarealet i Nord-Norge og 34 pst. av landarealet i Sør-Norge kartlagt, og totalt er 49 pst. av landarealet i Norge kartlagt. Disse medlemmer viser til at i Sverige og Finland er dekningsgraden for tilsvarende data henholdsvis 90 pst. og 100 pst.

Disse medlemmer mener det er en betydelig svakhet at regjeringen ikke har prioritert arbeidet med å kartlegge mineralforekomstene i landet. Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige mineralressurser, ressurser som verden vil trenge, ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Det er av stor betydning at man gjennom en mer omfattende kartlegging får kunnskap om hvilke ukjente ressurser Norge besitter, noe som kan danne grunnlaget for framtidsrettet næringsutvikling. Mineralkartlegging er derfor en helt nødvendig forutsetning for investeringer, og det er derfor helt nødvendig å styrke dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at kartlegging av mineralforekomster i seg selv ikke er tilstrekkelig for å realisere nye mineralprosjekter. Derfor har regjeringen lagt stor vekt på å legge til rette for vekst i mineralnæringen gjennom forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser. Regjeringen har prioritert å stadfeste reguleringsplaner og å konkludere i saker om igangsetting av mineralvirksomhet knyttet til Engebø, Nussir og Nasafjellet.

2.4.6 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Det foreslås bevilget kr 92 410 000 på kap. 906.

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne og framtidsrettet mineralforvaltning i Norge. Komiteen mener også at DMFs arbeid med å gjennomføre miljøtiltak i områder med nedlagte gruver på Svalbard vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Komiteen vil understreke at DMF som sådan vil spille en sentral rolle i å legge til rette for Svalbards overgang til å bli et nullutslippssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at DMF har en viktig rolle i å legge til rette for at mineralnæring kan utvikles til en viktig framtidsnæring for Norge. Dette handler om tilrettelegging, god saksbehandling, forskning, teknologiutvikling og bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort lite for å legge til rette for mineralnæringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg fikk på plass en ny minerallov og utarbeidet en mineralstrategi. Disse medlemmer mener det er nødvendig å få en egen stortingsmelding om mineralnæringens framtid og plass i Norge. Disse medlemmer mener videre at mineralloven nå burde vært evaluert og gjennomgått for å se om lovverket er framtidsrettet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har meddelt Stortinget at loven blir evaluert, og ser fram til at denne evalueringen legges fram for Stortinget til behandling.

2.4.7 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

2.4.8 Kap. 910 og kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 387 000 000 på kap. 910 og kr 254 300 000 på kap. 3910.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er at Norge skal være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets strategiplan har som overordnet mål at Sjøfartsdirektoratet skal være den foretrukne maritime administrasjonen. Komiteen merker seg at strategien har som mål å videreutvikle direktoratet som en kundeorientert, effektiv og kompetent organisasjon.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2018 skal vektlegge og møte næringens behov som følge av omstillinger i skipsfarten, nye miljøtekniske og autonome løsninger for skip og endringer i havbruksnæringen. Komiteen merker seg videre at direktoratet i dette arbeidet skal videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen og sikre at direktoratet har tilstrekkelig personell med slik kompetanse. Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU.

Komiteen viser til svar 219 fra finansministeren av 16. oktober 2017, der det fremkommer at i perioden 2012–2016 er det i norsk farvann registrert 1 038 skipsulykker og 881 personulykker med norske fartøy, og 134 skipsulykker og 25 personulykker med utenlandske fartøy.

Sjøfartsdirektoratet fører statistikk over dødsulykker med fritidsfartøy, men registrerer sammenheng med redningsvest og/eller om vedkommende var ruspåvirket kun når slik informasjon foreligger fra politi eller fremkommer i media. I perioden 2013–2016 har direktoratet registrert 126 dødsulykker på fritidsbåt, hvorav 25 har vært ruspåvirket og 79 ikke har brukt flyteutstyr.

Komiteen er opptatt av å bedre sikkerheten til sjøs og forventer at dette blir fulgt opp i stortingsmeldingen om sjøsikkerhet.

2.4.9 Kap. 911 og 3911 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 108 200 000 på kap. 911 og kr 300 000 på kap. 3911.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet i henhold til konkurranseloven skal være en pådriver for økt bruk av konkurranse som virkemiddel for effektiv ressursbruk. Komiteen registrerer videre at Konkurransetilsynet blir stadig mer synlig ute i samfunnsdebatten.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-konkurranseloven.

Komiteen ser på Konkurransetilsynet som helt sentralt for å sikre at konkurranse skjer på likeverdige betingelser og at ingen aktører har for stor markedsmakt eller får fordeler på bekostning av konkurrenter, leverandører eller forbrukere.

Komiteen registrerer at Konkurransetilsynet bruker mye ressurser på å undersøke mulige brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Videre registrerer komiteen at det brukes ressurser til behandling av saker relatert til fusjoner og oppkjøp.

Komiteen viser til at det høye aktivitetsnivået, sammen med streng sanksjonering, bidrar til å opprettholde en sunn konkurranse i markedene.

Komiteen registrerer med tilfredshet at Konkurransetilsynet også i 2016 ble rangert som best av de nordiske tilsynene i en måling foretatt av Global Competition Review.

Komiteen viser til at Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) var administrativt underlagt Konkurransetilsynet fram til 1. april 2017. Da overtok Klagenemndssekreteriatet ansvaret for KOFA.

2.4.10 Kap. 912 og kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Det foreslås bevilget kr 20 630 000 på kap. 912 og kr 1 400 000 på kap. 3912.

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet ble opprettet i Bergen 1. april 2017. Seks ulike klagenemnder er tilknyttet sekretariatet, dette er Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen viser videre til at sekretariatet er et underordnet organ til Konkurranseklagenemnda, KOFA og de fire andre nemndene som ligger under Kulturdepartementet.

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet vil ha som hovedprioritering å være et effektivt og velfungerende sekretariat for Konkurranseklagenemnda, KOFA, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

2.4.11 Kap. 915 Regelråd for næringslivet

Det foreslås bevilget kr 10 795 000 på kap. 915.

Komiteen viser til at Regelrådet ble opprettet som et faglig uavhengig forvaltningsorgan i desember 2015. Hovedformålet er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

2.4.12 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 1 129 760 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom ESA, EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedstilgang, teknologitilgang og innsikt i rombaserte infrastruktursystemer og utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter både gjennom ESA-programmer, EUs programmer og i det kommersielle markedet.

Komiteen ser det som viktig å satse på norsk romvirksomhet. Romindustrien er viktig for Norge og er en næring med et stort vekstpotensial. Satellitter overvåker og sørger for kommunikasjon i våre store land- og havarealer, og Norges geografi gjør at vi drar stor nytte av internasjonal romvirksomhet. Komiteen er kjent med at næringen bidrar med viktige høyteknologiske arbeidsplasser og FoU som kan benyttes også i andre næringer.

Komiteen imøteser at det skal fremlegges en nasjonal romstrategi i 2018, og viser til Stortingets behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016), jf. Innst. 97 S (2016–2017).

Komiteen viser til omtalen av Andøya Space Center AS i Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet for 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen peker på at Andøya Space Center spiller en viktig rolle i norsk romvirksomhet, og at en oppskytningsbase for småsatellitter vil kunne gi muligheter for ny virksomhet og en bredere innretning av næringsvirksomhet knyttet til norsk romindustri. Komiteen vil stille seg positiv til at staten bidrar til å få gjennomført en mulighetsstudie som kan legge grunnlag for en eventuell fremtidig investeringsbeslutning, og ber regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i forrige budsjettbehandling la opp til en endring i norsk romfartspolitikk som i praksis ville bygget ned norsk romindustri. Disse medlemmer mener det var svært viktig at Stortinget stoppet denne endringen, både med tanke på eksisterende og mulige framtidige arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at romnæringen er en næring med store muligheter til å bli større framover. Den er også viktig fordi det er et stort rom for nyutvikling basert på overføring av teknologi og kompetanse fra oljenæringen. Disse medlemmer minner om at Stortinget i vedtak 93 (2016–2017) ba regjeringen vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.

Komiteen viser til den rivende utviklingen innen ny, mindre, billigere og bedre satellitteknologi, og hvor sentralt jordobservasjon står i den nye digitale alder. Komiteen mener det er på tide å få på plass en nasjonal kapasitet til å skyte opp mindre satellitter. Det vil være et stort skritt fremover for norsk romvirksomhet. Komiteen viser til at Andøya rakettskytefelt og Andøya Space Center har spisskompetanse på dette feltet, og Norge har nå muligheten til å utvikle Andøya til en internasjonal arena for satellittoppskyting.

Komiteen ber regjeringen prioritere arbeidet med å utvikle Andøya til en internasjonal arena for satellittoppskyting.

2.4.13 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

2.4.14 Kap. 930 Norsk design- og arkitektursenter

2.4.15 Kap. 935 og kap. 3935 Patentstyret

Det foreslås bevilget kr 252 940 000 på kap. 935 og kr 91 800 000 på kap. 3935.

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen vil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskapning.

Komiteen registrerer at som ledd i regjeringens gründersatsing har Norid, Brønnøysundregistrene og Patentstyret sammen en egen tjeneste med samtidig navnesøk for domene, foretak og varemerke. Dette kan forenkle oppstartsfasen av en bedrift, øke kunnskap om immaterielle rettigheter og forebygge konflikter knyttet til domener og varemerker.

Komiteen har merket seg at over halvparten av de internasjonale patentsøknader norske søkere leverer, først blir inngitt til Patentstyret, og at dette er et uttrykk for høy tillit til etatens arbeid. Komiteen registrerer at Nærings- og fiskeridepartementet er av den oppfatning at etatens måloppnåelse var god i 2016.

2.4.16 Kap. 936 og kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Det foreslås bevilget kr 7 830 000 på kap. 936 og kr 700 000 på kap. 3936.

Komiteen viser til at Klagenemda for industrielle rettigheter behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Komiteen registrerer at klagegebyrene er satt lavere enn kostnadene ved å behandle klagene, og merker seg at regjeringen skriver at nemnda er anerkjent blant brukerne.

2.4.17 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325)

Det foreslås bevilget kr 2 207 300 000 på kap. 2421 postene 50–78.

Postene 90 og 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter.

Av hovedmålet er det utledet tre delmål, som komiteen støtter:

• Flere gode gründere

• Flere vekstkraftige bedrifter

• Flere innovative næringsmiljø

Komiteen mener at verdiskapning i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapningen i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at Innovasjon Norges regionale tilstedeværelse og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig.

Flertallet mener det er viktig at Innovasjon Norge har god kunnskap om næringsvirksomheten i hele landet. Flertallet viser til Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 131 L (2015–2016), der et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti merket seg alle høringsinnspill om at Innovasjon Norge bør ha frihet til selv å velge hvordan selskapet skal organisere seg for å nå sine mål. Flertallet understreker at det er kunnskapen om lokale forhold og regional tilstedeværelse som er viktig.

Komiteen viser til at Norge nå skal gjennom store omstillinger i overgangen til en mindre oljeavhengig økonomi. I dette grønne skiftet vil Innovasjon Norge spille en viktig rolle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det de siste årene er svak jobbvekst i privat sektor. Disse medlemmer mener det offentlige støtteapparatet i dag ikke er dimensjonert for og er for fragmentert for, den store omstillingsoppgaven næringslivet står framfor. Dette omhandler både forhold til klima og miljø, men også i betydelig grad digitalisering, robotisering og automatisering av de fleste kjente områder. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det nå tas konkrete initiativ for at institusjoner som Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt mv. får et sømløst forhold i sin virkning inn mot næringslivet. Disse medlemmer mener det bør være en nasjonal målsetning at gründere og bedrifter får én kontaktperson å forholde seg til i møte med et offentlig samordnet støtteapparat. Disse medlemmer mener det er påkrevd at man i større grad benytter statlige virkemidler for å gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig gjennomgang av det næringspolitiske virkemiddelapparatet for å sikre sømløse virkemidler langs hele innovasjonskjeden.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at i perioden 2013–2017 ble to av tre nye jobber skapt i privat sektor. Disse medlemmer mener at den største delen av veksten i nye jobber også i fremtiden må komme i privat sektor. Videre er det et poeng at vi har et offentlig virkemiddelapparat som er kalibrert for et næringsliv som blir stadig mer fragmentert. Disse medlemmer peker på at Innovasjon Norge er den foretrukne og mest samordnede virksomhet som gründere og bedrifter oftest kan og skal forholde seg til i sin kontakt med det offentlige støtteapparatet.

Det er disse medlemmers oppfatning at statlige virkemidler kan være en utløsende faktor i jakten på privat kapital til investering i nye bedrifter. Disse medlemmer viser til pre-såkornfondsordningen, som i 2016 videreutviklet pilotprosjektet fra 2015 gjennom å bidra med 61,5 mill. kroner til oppstartsbedrifter, bedrifter som da i tillegg trakk til seg 171,5 mill. kroner fra private investorer. Pre-såkornfondsordningen videreføres i 2018. Disse medlemmer registrerer at Innovasjon Norge vil prioritere å arbeide for risikokapital-tilgang til innovative investeringer i vekst og omstilling i 2018.

2.4.18 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421)

Det foreslås bevilget kr 65 000 000 på kap. 5325, post 50 og 70.

Postene 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

2.4.19 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (bevilgningen går i finanskomiteen)

2.4.20 Kap. 2426 Siva SF

Det foreslås bevilget kr 163 950 000 på kap. 2426 (jf. kap. 5326 og 5613).

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

2.4.21 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 91 000 000 på kap. 940 postene 21 og 73.

Komiteen viser til at bevilgningen går til å dekke utgifter til eksportfremmende tiltak ved utenriksstasjonene og strategiske internasjonaliseringsprosjekter, samt støtte til kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. For det førstnevnte merker komiteen seg at regjeringen for 2018 foreslår å bevilge 10 mill. kroner på post 21, og vil legge særlig vekt på markeder i vekst. Komiteen viser til at Norge trenger økte eksportinntekter, og er positiv til tiltak som kan støtte opp under dette.

2.4.22 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) (jf. kap. 5460)

Komiteen viser til at GIEK er en viktig aktør for å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktige garantiordninger. Komiteen er kjent med at olje og gass utgjorde 86 pst. av utestående garantiansvar av den samlede porteføljen i 2016. Komiteen har merket seg at GIEK står i en krevende situasjon, som følge av markedssituasjonen i olje, gass og maritime næringer. Komiteen har videre merket seg at risikoen i GIEKs portefølje har økt betydelig, og at samlede tapsavsetninger og nedskriving på garantiansvar per 31. desember 2016 var på 7,8 mrd. kroner, en økning på 1,8 mrd. kroner siden året før. Komiteen merker seg at GIEK legger stor vekt på å minimere tap i porteføljen. Komiteen merker seg at GIEK, på tross av en utfordrende situasjon, mener at ordningene fortsatt vil gå i balanse over tid. Komiteen understreker at det er viktig med tett oppfølging av risiko i GIEKs portefølje i tiden framover.

Komiteen ser det som positivt at GIEK arbeider med å øke spredningen i porteføljen når det gjelder land og næringer, men merker seg at det vurderes som lite sannsynlig at andre sektorer vil kunne veie opp for fallet i søknader fra olje, gass og maritime næringer, hvilket kan gi et fall i premieinntekter i fremtiden.

Komiteen har merket seg at GIEKs tilbud er utvidet. Komiteen ser det som positivt at GIEK nå kan tilby långivergarantier for eksportrelaterte investeringer i Norge, likeledes at det opprettes en ny midlertidig garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge.

2.4.23 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS (jf. kap. 5329)

Det foreslås bevilget kr 112 850 000 på postene 70 og 71.

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Eksportkreditt Norge forvalter statens eksportkredittordning, og at selskapet på vegne av staten tilbyr lån til kjøpere av norske kapitalvarer og tjenester. Komiteen ser på dette som viktig for å sikre norske eksportører konkurransedyktig eksportfinansiering.

Komiteen har merket seg at Eksportkreditt Norge har en utfordrende situasjon, med krevende oppfølging av utestående lån knyttet til olje- og gassbransjen, samtidig som selskapet arbeider med søknader og med å markedsføre sitt tilbud.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen signaliseres at Eksportkreditt Norge håndterer situasjonen godt, og ser det som positivt.

Komiteen merker seg at Eksportkreditt i 2018 skal prioritere arbeidet med å opprette og forvalte et midlertidig finansieringstilbud til kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

Komiteen merker seg at det er betydelig usikkerhet knyttet til utbetalingsbehovet for utlån i 2018.

2.4.24 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, postene 21–54 (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 171 100 000 på postene 21–54.

90-poster behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at statens direkte eierskap i 74 selskaper er fordelt på ulike departementer. De 29 selskapene i Nærings- og fiskeridepartementets portefølje opererer i en rekke ulike bransjer. Komiteen viser til at avkastningen på departementets aksjer i de sju børsnoterte selskapene i porteføljen var på 5,5 pst. i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ønsker å redusere det direkte statlige eierskapet, og disse medlemmer merker seg at regjeringen signaliserer fokus kun på utsalg – ikke oppkjøp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen ønsker å redusere det direkte statlige eierskapet, men at reduksjoner i statens eierskap kun skjer hvis det anses å være økonomisk gunstig for staten. I vurderinger om eventuelle endringer tas det hensyn til både markedsmessige og selskapsspesifikke forhold. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen er åpen for å redusere statens eierskap gjennom salg av aksjer til industrielle eller finansielle aktører, børsnoteringer, og industrielle eller andre løsninger.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å videreføre fullmakter knyttet til utsalg eller nedsalg av en rekke selskaper, som Ambita AS, Baneservice AS, Entra ASA, Mesta AS, SAS AB og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS. I tillegg viser komiteen til regjeringens ønske om å videreføre fullmakten om nedsalg av statens eierandel i Telenor fra 54 pst. til 34 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst. 140 S (2014–2015) og stemmer mot alle forslag om fullmakter til utsalg og nedsalg av statlige eierskaper, unntatt salg av SAS AB.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 140 S (2014–2015) og stemmer mot alle forslag om fullmakter til utsalg og nedsalg av statlige selskaper.

Komiteens medlem fra Venstre mener at kapitalforvaltningsselskapet Argentum bør ta mer ansvar for investeringer i gründerbedrifter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at selskapets investeringsportefølje endres slik at minimum halvparten av Argentums kapital investeres i gründerbedrifter i oppstartfasen.

Komiteen merker seg at verdien til alle selskapene ligger på 345 mrd. kroner per 31. desember 2016, og at det budsjetteres med et utbytte i 2017 på 16,38 mrd. kroner.

Komiteen understreker viktigheten av en forutsigbar utbyttepolitikk for at selskapene best mulig skal kunne forvalte fellesskapets verdier, jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap og de respektive partiers merknader i Innst. 140 S (2014–2015).

Komiteen viser til at Andøya Space Centre besitter stor kompetanse og store muligheter for vekst innen romvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer en vekststrategi for Andøya Space Center som en del av romstrategien som skal fremlegges i 2018.

2.4.25 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning (bevilgningen går i finanskomiteen)

2.4.26 Omtale av anmodningsvedtak under rammeområde 9

Komiteen viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen viser til Innst. 285 S (2016–2017), der en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak våren 2017 understreket viktigheten av at fagkomitéene i sine budsjettinnstillinger har en vurdering av hvorvidt anmodningsvedtakene er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1
  kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2017 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til kr 512 694 000. Dette er 1 224 000 kroner mer enn regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S (2017–2018).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har lagt frem et budsjett som tilrettelegger for et bærekraftig velferdssamfunn, flere i arbeid og økonomisk vekst. Fiskeri- og sjømatnæringen er en viktig verdiskapende sektor som er avhengig av gode rammevilkår for å vokse. Bærekraftig og forutsigbar vekst i næringen vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser, ikke minst langs kysten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i februar 2017 la frem havstrategien Ny vekst stolt historie. Denne samler regjeringens satsing på de norske havnæringene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til budsjett følger opp strategien ved å foreslå en satsing på marin vekst gjennom høy kunnskap innenfor blant annet havbruk og nye marine arter. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår en satsing på støtte til marine og maritime demonstrasjons- og piloteringsprosjekter i tillegg til å videreføre tiltak som bidrar til økt kunnskaps- og teknologiflyt på tvers av havnæringene. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår et forskningstokt til Antarktis vinteren 2018–2019, og berømmer regjeringens ambisjon med hensyn til forsknings- og kunnskapsarbeid på området.

Disse medlemmer peker på at verdens økende befolkning vil øke etterspørselen etter mat, herunder sjømat. Derfor er det viktig at sjømatnæringen har rammebetingelser som styrker næringens internasjonale konkurransekraft. Norsk sjømatnæring har et godt utgangspunkt med tilgang til råstoff langs kysten og nærhet til et stort europeisk marked. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide videre med en strategi for økt verdiskaping fra marint råstoff, rekruttering og helårlige arbeidsplasser i sjømatnæringen i 2018 – viktige bidrag til sjømatindustriens konkurransekraft. Disse medlemmer peker i så henseende på at regjeringen høsten 2015 la frem Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri, med forslag til tiltak for omstilling og fremme av konkurransekraft og verdiskaping i sjømatnæringen.

Disse medlemmer viser til at Norge eksporterer om lag 95 pst. av all fisk norske fiskere tar opp av havet. Godt over halvparten selges til EU. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor legger stor vekt på arbeidet for å forbedre markedsadgangen til EU for norske sjømatprodukter. Arbeidet med frihandelsavtaler med land utenfor EU er også svært viktig. Disse medlemmer viser i så henseende til at regjeringen legger særlig vekt på arbeidet rettet mot nye markeder med vekstpotensial, som Sørøst-Asia.

Disse medlemmer viser til at for Norge som stor eksportør av sjømat er det svært viktig å kunne dokumentere mattrygghet, bærekraft, fiskehelse og kvalitet gjennom hele produksjonskjeden.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å legge til rette for bærekraftig vekst innenfor havbruksnæringen. Den 15. oktober 2017 trådte et nytt produksjonsreguleringsregime for havbruksnæringen i kraft. Det nye systemet for kapasitetsjusteringer gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer selv om produksjonsvolumet økes. Disse medlemmer peker på at regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvaltning av og tilsyn med det nye produksjonsreguleringssystemet. Disse medlemmer viser videre til at en viktig faktor for langsiktig utvikling av havbruksnæringen er tilgang til egnet areal til sjømatproduksjon, og at arealet som avsettes til dette formålet, utnyttes på best mulig måte.

Disse medlemmer viser til at havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskapning. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Disse medlemmer viser til regjeringens oppfordring om at det må holdes god kontroll med utøvelsen av fiskeriene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til ressursforskning har økt de siste årene, og at det er igangsatt et arbeid med å vurdere mulighetene for utvidet flerbestandsforvaltning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fortsette arbeidet med å utvikle et mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem tilpasset fiskerinæringens behov. Eidesen-utvalget la i 2016 frem forslag til hvordan kvotesystemet for fiskeriflåten skal se ut i fremtiden, og vurderte spørsmålet om ressursrente. Disse medlemmer viser til at Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp dette arbeidet videre i 2018.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å prioritere arbeidet med bekjempelsen av ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og annen fiskerikriminalitet.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets målsetting er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet må det satses i hele den marine verdikjeden, og man må videreforedle mer av ressursene her i landet. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Disse medlemmer peker på at sjømatnæringen har vært blant de virkelig store vekstnæringene i norsk økonomi de siste årene, men at potensialet er enda større. Næringslivet må ha stabile og langsiktige rammevilkår for å kunne investere for fremtida.

Disse medlemmer understreker betydningen av at havressurslova, deltakerloven og fiskesalslagslova ligger fast, og at disse også i fortsettelsen er selve grunnlaget og rammeverket for norsk fiskeripolitikk. For disse medlemmer ligger også EØS- avtalen, som er viktig for å sikre markedsadgang, fast.

Disse medlemmer vil sikre en fiskereid flåte og at nasjonalitetskravet opprettholdes, at vi skal ha en variert flåtestruktur, og at fiskeressursene skal eies av fellesskapet.

Disse medlemmer peker på at for å bevare driftsgrunnlaget til evig tid, er det aller viktigste vi kan gjøre, å ta vare på havet gjennom bærekraftig forvaltning og å sikre at vi har rene hav. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor innsatsen mot marin forsøpling ble styrket.

Disse medlemmer mener kunnskap om ressursene er avgjørende for å øke verdiskapingen. Disse medlemmer mener bestandsforskningen må styrkes for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Stortinget har vedtatt at det må lages en opptrappingsplan for ressursforskning, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fulgte opp dette i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor.

Gjennom økt forskning innen marin sektor vil disse medlemmer legge grunnlaget for nye verdikjeder og nye produkter basert på ressursene i havet. Disse medlemmer vektlegger betydningen av en sterk og lønnsom bearbeidingsindustri som en forutsetning for å lykkes. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at det offentlige kan bidra til pilotering og demoanlegg innen havbruk, bl.a. gjennom økte rammer til miljøteknologiordningen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å etablere et nytt verdiskapingsprogram for havet i Innovasjon Norge. Det ble også foreslått en bevilgning på 25 mill. kroner til forskningssentre for havrommet etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som i samarbeid med bedrifter skal tette gapet mellom forskning og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen er avhengig av god infrastruktur rundt om i landet, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det satses betydelig på fiskerihavner og annen infrastruktur langs kysten.

Disse medlemmer mener Norge har mulighet til å utvikle en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten og bidra til å løse den globale utfordringen med økt tilgang på proteinrik mat. Disse medlemmer vil at det foreslåtte verdiskapingsprogrammet på hav skal legge til rette for en utvikling basert på våre naturgitte fortrinn, en kunnskapsbasert forvaltning basert på bærekraft og økt videreforedling i Norge.

Disse medlemmer ser behov for økt satsing på utvikling av fremtidens havbruksanlegg som fremmer fiskehelse og løser utfordringer med lus, rømning og miljøavtrykk, samt ivaretar vårt nasjonale ansvar for å sikre villaksen og sjøørreten. Tiltak må bygge opp under våre kompetansefortrinn, med samarbeid på tvers av sektorer som maritim, marin og leverandørindustrien. Disse medlemmer mener at vertskommunene må sikres stabile, forutsigbare inntekter for bruk av sjøareal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst.

3.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener fiskeri- og oppdrettsnæringen har et stort potensial for ytterligere vekst. Disse medlemmer er bekymret for det store kapitalbehovet som finnes i fiskerinæringen, og mener det må legges bedre til rette for ungdom som vil inn i næringen. Disse medlemmer ser positivt på at det nå legges til rette for vekst i oppdrettsnæringen. Det vil være nødvendig å sikre kommunene en større del av verdiskapingen fra oppdrett enn tilfellet er i dag, gjennom innføring av en produksjons- eller arealavgift.

Disse medlemmers satsing på fiskeri dekker en rekke politikkområder som skatt og avgift, økt satsing på infrastruktur og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag om forenklinger.

Disse medlemmer viser for øvrig til følgende konkrete endringsforslag i Senterpartiets alternative budsjett:

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Fiskeri er et av svarene på hva Norge skal leve av i framtiden. Riktig forvaltet kan fiskeri og havbruk være en fornybar næring som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i evig tid. Derfor må vi sørge for at ressursene forvaltes bærekraftig og kommer fellesskapet og lokalsamfunnene til gode. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har levert forslag om at disse prinsippene bør grunnlovfestes. Dette vil være et viktig grep for å sikre at dette kan bli en næring som kan komme alle til gode i generasjonene etter oss.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens totale mangel på forståelse for potensialet som ligger i å utvikle kysten og fiskeriene. Siden Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en serie støtteordninger for fiskere og redusert støtten til kommunale fiskerihavnprosjekt. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre hender og flyttes sørover. Taket for fiskekvoter er hevet, og fiskeriministeren har åpnet for at selskaper kan eie fiskebåter, stikk i strid med deltakerloven, som er et fundament for å bidra til at fiskerinæringen kommer kystsamfunnene til gode. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innen fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å erstatte pliktsystemet med et system som overser intensjonen bak regelverket, som er kystsamfunnenes rett til å høste av ressursene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti heller har foreslått en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, fases tilbake til kystflåten over tid.

Dette medlem viser til at Stortinget har bedt regjeringen innføre en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Dette medlem mener det er problematisk at regjeringen ikke har fulgt opp dette vedtaket i statsbudsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en innføring av en slik produksjonsavgift fra og med 1. juli 2018, et forslag som vil kunne bidra til at kommunene med oppdrettsaktivitet vil kunne ta del i en større del av verdiskapingen fra næringen.

Dette medlem er svært kritisk til at regjeringen nå utvider konsesjonene for oppdrettsnæringen på en måte som tar lite hensyn til miljø, og i enkelte områder åpner for at hele 30 pst. av villaksbestanden kan dø før lyset blir rødt. Dette medlem mener at dette er en kortsiktig politikk, og at det er naturen og villaksen som vil tape på denne politikken.

3.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo at rammeområde 10 settes til kr 542 670 000, som er en økning på 31 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Tillegg 1. Konkrete endringer på rammeområde 10 i forhold til dette forslaget følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Norge, med sin lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigste markedene på globalt plan. Norge har i dag ikke frihandel med noen av de 15 viktigste sjømatmarkedene. En slik friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte, fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem mener at det i større grad enn i dag må gjøres mer for å styrke arbeidet mot lakselus, og viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at Mattilsynets kontroll av lakselus styrkes under rammeområde 11. Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at Fiskeridirektoratets kontroll av lakselus styrkes med 10 mill. kroner. Dette medlem viser videre til forslag i Venstres alternative statsbudsjett under rammeområde 13 om en betydelig styrking av arbeidet med bevaring av villaksstammen.

Dette medlem mener at Norge innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, samt målrettet forskning. Norge har også et stort potensial for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge har alle forutsetninger for å øke den marine verdiskapingen. Dette medlem mener det skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.

Dette medlem mener det er viktig med gode grunnkart også i kystnære områder, og viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble forslått et tilskudd på 4 mill. kroner til kartlegging av Sklinnabanken og Namdalskysten. Det vises til rammeområde 16 på Venstres alternative statsbudsjett for videre omtale.

Dette medlem viser til at det fortsatt er nødvendig med en høyt prioritert bestandsforskning. Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskaping for fiskerinæringen. Hvis man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskaping i fiskerinæringen, og den målrettete prioriteringen for å styrke bestandsforskningen, mener dette medlem at det fremdeles må skje en høyere prioritering av bestandsforskningen. I den sammenheng viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble tatt til orde for å styrke bestandsforskningen som et ledd i et «kunnskapsløft for havet» med 25 mill. kroner i 2018. Det vises til rammeområde 16 i Venstres alternative statsbudsjett for nærmere omtale av forslaget.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. Dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble tatt til orde for at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 10 mill. kroner. Videre mener dette medlem at velferd for fiskere og sikkerhetsopplæring er viktig, og viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke bevilgningene med henholdsvis 2,2 mill. kroner og 2,1 mill. kroner til disse tiltakene.

Dette medlem mener rekruttering til sjømatnæringene er viktig, og viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett under rammeområde 9 og forslaget om å styrke bevilgningen til «Sett Sjøbein» med 2,5 mill. kroner.

Samlet viser dette medlem til følgende konkrete endringsforslag i Venstres alternative budsjett under rammeområde 10, Fiskeri:

3.3.6 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som har stor betydning både for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge. Dette medlem mener det er gledelig at fiskeriforvaltningen som har vært ført under skiftende regjeringer, har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem viser til at havressurslova, deltakerloven og fiskesalslagslova er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, sikre at aktive norske fiskere bosatt i kystkommuner har eierskap til fiskefartøy med tilhørende kvoter, og ivareta prinsippet om at fiskersiden har siste ord ved fastsettelse av pris på fangst. Dette medlem mener kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning.

Dette medlem mener videre at det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge, og viser til at frakt av fersk fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene.

Økt forståelse for næringskjedene i havet er en grunnstein for bærekraftig beskatning av fiskeressursene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått 20 mill. kroner til bestandsforskningen i regi av Havforskningsinstituttet. Dette medlem mener dette vil gi bedre forståelse for hvordan høsting av ressurser i ett ledd av næringskjeden påvirker resten av kjeden, og gi bedre grunnlag for bærekraftig forvaltning og økt verdiskapning. Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten og gir viktige distriktsarbeidsplasser.

Dette medlem viser til at bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling.

Dette medlem mener at potensialet i havet er større enn bare fiskeri og havbruk, og at det ligger store verdier i høsting av et større spekter av ressurser i havet. Dette medlem mener det alltid må ligge et føre-var-prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning, og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

3.3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 10 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) 4. desember 2017. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 22. november 2017 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 480 730 000 på kap. 917.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, akvakulturforvaltning og marin arealforvaltning. Komiteen har også merket seg at antall årsverk brukt på de ulike virksomhetsområdene har endret seg fra 2010 og fram til 2016.

Komiteen merker seg videre at den nye organiseringen av Fiskeridirektoratet ble gjennomført i løpet av 2016, og at den nye organiseringen ikke har medført færre ansatte, men at noen har fått endrede arbeidsoppgaver og/eller arbeidssted.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 23 400 000 på kap. 3917.

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 54 140 000 på kap. 919.

Komiteen mener at Norge innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, samt målrettet forskning. Norge har et potensial for å produsere mer sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge har alle forutsetninger for å øke den marine verdiskapingen. Komiteen mener det skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.

Komiteen viser til at bevilgningen skal fordeles som erstatninger, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å kutte tilskudd til velferdsstasjoner samt tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

3.4.4 Kap. 923 Havforskningsinstituttet (bevilgningen går i utdannings- og forskningskomiteen)

3.4.5 Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling (bevilgningen går i utdannings- og forskningskomiteen)

3.4.6 Omtale av anmodningsvedtak under rammeområde 10

Komiteenviser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018), er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen viser til Innst. 285 S (2016–2017), der en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak våren 2017 understreket viktigheten av at fagkomiteene i sine budsjettinnstillinger gjør en vurdering av hvorvidt anmodningsvedtakene er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
  kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25 mill. kroner.

VI

Avtale om kjøp

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan inngå avtale om kjøp av Giesesalt for en periode på inntil seks år.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 17 710 275 000. Dette er 82 262 000 kroner mer enn framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2017–2018).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2018 legger til rette for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom de fire siste årene har foretatt et taktskifte i norsk landbrukspolitikk. Det legges til rette for økt matproduksjon blant annet ved å øke konsesjonsgrenser, produksjonskvoter og slaktetilskudd og ved at bønder i større grad skal få utnyttet gårdens samlede ressurser. De fire siste jordbruksoppgjørene har lagt til rette for flere forenklinger i landbruket. Siden regjeringsskiftet i 2013 har jordbruket hatt en solid inntektsvekst, og vi har sett en økning i matproduksjonen i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for landbruk over hele landet og gi bonden større frihet til å være selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer peker på at regjeringen har som mål å øke og effektivisere norsk matproduksjon og legge til rette for at næringen kan utvikle seg. Jordbruksmeldingen, Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon, som regjeringen la frem vinteren 2016, legger opp til en enklere virkemiddelstruktur, færre offentlige inngrep, økt konkurranse og en mer markedsrettet og forbrukerstyrt produksjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt stor vekt på forenkling og målretting av virkemidlene, slik at de samlet bidrar til økt matproduksjon og verdiskaping. Det er viktig og riktig å legge til rette for en moderne og ressurseffektiv matproduksjon bygd på strenge krav til mattrygghet. God dyrehelse og god dyrevelferd er viktig for produksjon av trygg mat og for omdømmet til norsk matproduksjon. Det er et konkurransefortrinn både i hjemmemarkedet og for norsk eksport av landbruksvarer. Disse medlemmer peker på at antibiotikaresistens er et betydelig og voksende globalt problem som medfører store belastninger på helsevesenet og mange dødsfall. Disse medlemmer peker på at regjeringen har stor oppmerksomhet knyttet til denne problemstillingen, og viser for øvrig til at regjeringen har vedtatt en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for 2015–2020.

Disse medlemmer viser til at den norske maten er blant verdens tryggeste og norsk dyrehelse blant verdens beste, og peker på at det er en verdi som regjeringen har lagt vekt på å videreføre. Det er blant annet gjort en vesentlig innsats for å kartlegge og stoppe spredningen av hjortedyrsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD).

Disse medlemmer viser til viktigheten av å legge til rette for en optimal utnyttelse av skogressursene. Skognæringen vil være viktig for å skape nye arbeidsplasser og verdiskaping i tiden som kommer. Disse medlemmer peker på at regjeringen siden den tiltrådte, har satset stort på tiltak som kan bidra til å styrke konkurransekraften til norsk skog- og trenæring. Dette er fulgt opp i Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier og vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, som ble lagt frem høsten 2016. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt opp til et temposkifte i moderniseringen av infrastrukturen gjennom blant annet økt tilskudd til skogsbilveier og tømmerkaier, og økt investeringene til offentlige veier og jernbane. Disse medlemmer viser til at forbedret infrastruktur i skogbruket vil ha høy prioritet også i 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har prioritert arbeidet med reindriftsnæringen, og innrapporterte tall viser nå at reintallet er på fastsatt nivå. For første gang på 25 år la regjeringen våren 2017 frem en stortingsmelding om reindriftsnæringen, Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter, der hovedfokuset var økologisk drift og økt produksjon som danner grunnlaget for utvikling i sektoren. Disse medlemmer peker på viktigheten av å sikre grunnlaget for den unike næringen som reindrift er.

Disse medlemmer viser til viktigheten av at norsk landbrukspolitikk legger til rette for vekst og utvikling, uavhengig av størrelsen på gårdsbruket, og bidrar til at landbruksgründere skal kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget i inn- og utmark på landbrukseiendommen. I så henseende viser disse medlemmer til regjeringens satsing på gårdbrukernes mulighet til å utnytte hele gårdens ressurser.

Disse medlemmer viser til at innovasjon, forskning og kompetanse er nødvendig for å nå målet om økt bærekraftig produksjon av tilstrekkelig og trygg mat og som gir grunnlag for næringsutvikling og økt verdiskapning. Ny kunnskap og tett kobling mellom næringsliv og forskning skal bidra til et mer lønnsomt og klimavennlig landbruk.

Disse medlemmer ønsker også at flere som begår kriminalitet mot dyr, skal straffes for dette, og setter pris på at regjeringen har utvidet dyrepolitiordningen slik at den nå omfatter Sør-Trøndelag, Rogaland og Østfold. Gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har denne ordningen for øvrig blitt ytterligere styrket.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha et sterkt og bærekraftig landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil øke verdiskapingen og matvareproduksjonen i landbruket. Bærebjelkene som ligger i jordbruksavtalen – importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene – har tjent oss godt og skal ligge fast. Det norske landbruket er i dag mangfoldig, med en variert bruksstruktur. Disse medlemmer vil bevare og videreutvikle dette kjennetegnet ved norsk landbruk. Konsesjonsbestemmelser, bo- og driveplikt og prisregulering skal sikre det.

Disse medlemmer vil legge til rette for at flere velger å etablere seg i landbruket, og gjøre det mer attraktivt å ta i bruk nedlagte gårder. Landbruk over hele landet forutsetter et sterkt importvern som grunnlag for å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at melkeproduksjonen er en viktig produksjon for å opprettholde et variert driftsstruktur også på mer marginale områder. Disse medlemmer mener det påhviler regjeringen et særskilt ansvar for å sikre et godt grunnlag for fortsatt variert melkeproduksjon også der hvor produksjonen er mer marginal i forbindelse med at eksportstøtten fases ut.

Disse medlemmer mener klimaendringer også må møtes med investeringer i Norge som kan forberede jordbruket på utfordringene som kommer. Disse medlemmer viser til at hovedmålet for den norske jordbrukspolitikken er å øke norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser. Økt bruk av uutnyttede beiteressurser er et bidrag til dette. Et styrket jordvern, blant annet ved å utvikle positive virkemidler for å få kommuner til å planlegge med minst mulig omdisponering av god matjord, er viktig.

Disse medlemmer vil satse på klyngene innenfor den grønne bioøkonomien, inkludert forskning, utvikling og kommersialisering. Disse medlemmer vil gå inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen og innføre kompenserende tiltak i en overgangsperiode.

Disse medlemmer vil foredle mer av råvarene fra landbruket, få på plass en helhetlig plan med klare mål for økologisk landbruk og gjøre norsk mat enda tryggere ved å stille strenge krav til antibiotikabruk, merking, sporbarhet og beredskap.

Disse medlemmer vil innføre lov om god handelsskikk, som regulerer forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene. Målet er å gi forbrukerne bedre utvalg, tilgjengelighet og kvalitet, lavere priser og rettferdig behandling av matprodusentene.

Disse medlemmer vil utvikle strategier for produktutvikling og forsterke innsatsen mot matkasting gjennom samarbeid med matbransjen, etablering av matsentraler og informasjonsarbeid, og starte arbeidet med hensiktsmessig lovgivning (en matkastelov) for å sikre at butikker og restauranter ikke kaster spisbar mat, men blant annet distribuerer denne til samfunnsmessige formål.

4.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil satse aktivt på norsk landbruk. Disse medlemmer vil føre en politikk for å bygge opp virkemidlene i jordbrukspolitikken. Norsk matproduksjon er blant annet viktig for verdiskaping og arbeidsplasser, for beredskapen og for matvaresikkerheten.

Disse medlemmer er bekymret for den gradvise demonteringen og liberaliseringen av jordbrukspolitikken som har pågått siden 2014.

Disse medlemmer vil føre en politikk for økt matproduksjon og økt verdiskaping både i landbruket og tilhørende industri. Skal man nå disse målene, må bondens inntektsmuligheter bedres. Det gjøres gjennom et sterkt tollvern, effektive virkemidler for markedsbalansering, mer forskning og jordbruksoppgjør som sikrer optimisme i og rekruttering til næringen.

Det vises for øvrig til følgende konkrete endringsforslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett:

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til jordbruksoppgjøret og det alternative forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Dette medlem mener at all matjord må holdes i hevd og dyrkes i hele landet. I en usikker verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Sosialistisk Venstreparti vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.

Dette medlem mener at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem er bekymret over at forbruket av kraftfôr stadig øker. Dette medlem mener at den store og økende importen av proteinråvarer til kraftfôrproduksjonen må begrenses ut fra hensynet til norske jordbruksarealer.

Dette medlem viser til at artikkel 19-forhandlingene og utfasing av eksportsubsidiene gir mer krevende forutsetninger for å produsere mat. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en kompensasjon for landbruket for å sørge for at det fortsatt blir produsert mat over hele landet.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Det som kan lages av olje, slik som plastprodukter, kan også lages av tre. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker programmet for bioøkonomi, med forutsetning om at en vesentlig del av programmet skal gå til skognæringa. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

4.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo at rammeområde 11 settes til kr 17 609 013 000, som er en reduksjon på 19 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Konkrete endringer på rammeområde 11 i forhold til dette forslaget følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener at jordbruk er en langsiktig næring som krever langsiktige og stabile rammevilkår. Det skal være lønnsomt å produsere mat i Norge. Det skal være et aktivt jordbruk over hele landet for å sikre trygg matproduksjon. Jordbruket skal sikre trygg mat gjennom god plante- og dyrehelse og dyrevelferd. Videre er det et mål for dette medlem at det er jordbruk over hele landet. Bruk av jorda til å produsere mat er jordvern, og dette medlem ønsker å hindre irreversible endringer av matjord.

Dette medlem mener jordbruket skal styrke sysselsetting og bosetting over hele landet og utnytte de naturgitte fortrinn Norge har. Det må tilrettelegges for et differensiert landbruk med variert bruksstruktur, og rekrutteringen må styrkes. Dette medlem ønsker at investeringsvirkemidlene brukes bevisst for å bidra til at det er et differensiert jordbruk og husdyr over hele landet.

Dette medlem mener det skal være et mål at jordbruket skal øke verdiskapingen ved produksjon tilpasset klima, miljø og forbruk. Utdanning, rådgivning og forskning må styrkes og tilpasses klimaendringer, teknologiutvikling og økt kunnskap. De fortrinn norsk avl, lavt forbruk av antibiotika og plantevernmidler, god dyrehelse og dyrevelferd og produksjon i små enheter gir, må kunne bidra til økt verdiskaping.

Dette medlem mener det må være en åpen og transparent markedsbalansering og produksjonsregulering slik at det er forståelse og aksept for at de skal virke etter hensikten. Dette medlem ønsker forenklingstiltak av alle typer for næringsdrivende, men forenklinger i jordbruket må ikke gå på bekostning av formålet med ordningene. Dette medlem viser til at den satsingen som ble startet under Venstres statsråd Lars Sponheim for å styrke produksjon og foredling av lokalmat, har virket. Synergien mellom reiseliv, matkultur, helse, omsorg og øvrig entreprenørvirksomhet og jordbruket bør forsterkes videre. Norge er en matnasjon med unike råvarer, dyktige yrkesutøvere og gründere.

Dette medlem vil at norsk jordbruk skal være bærekraftig og basert på en økt bruk av de biologiske ressursene og en helhetlig forvaltning av naturen og arealressursene. Jordbruket skal sikre naturmangfoldet i kulturlandskapet gjennom fornuftig bruk og kunnskapsbasert forvaltning. Det må føres en klimapolitikk hvor distrikts- og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas basert på kunnskap og målbare tiltak, og forurensningen fra jordbruket må reduseres.

Dette medlem mener at landbruket har en viktig plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk. Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, kulturlandskap og trygg matproduksjon.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket. Som en del av det grønne skiftet og i innsatsen for å skape bedre rammevilkår for innovasjon, økt sysselsetting og økt eksport innenfor bruk av skogens ressurser, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der tiltaket ble foreslått videreført med 25 mill. kroner i 2018.

Dette medlem viser til at det er dyrevelferdsmessige utfordringer i norsk pelsdyrnæring. Dette medlem mener derfor at Norge bør avvikle sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en omstillingsstøtte på 15 mill. kroner for bønder som driver med pelsdyroppdrett. Tilskuddet ble foreslått innført fra og med neste jordbruksavtaleperiode. En slik omstillingsstøtte ble foreslått finansiert ved å fjerne subsidiene til avløserordningen i pelsdyrnæringen på 15 mill. kroner. Videre foreslo dette medlem å fjerne tilskuddet til dyrevelferd for mink på 2 mill. kroner.

Dette medlem vil ha en forsterket satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem viser i så måte til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å innføre ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til prøveprosjektene med dyrepoliti ved å utvide ordningen med to enheter – én i Innlandet (Hedmark) og én i Finnmark. Dette medlem mener dette vil styrke myndighetenes muligheter til å lykkes i arbeidet med å sikre dyrevelferden. Dette medlem ønsker også å vise til Venstres alternative statsbudsjetts forslag om å bevilge ytterligere 2,0 mill. kroner til oppfølging hos Mattilsynet og 4 mill. kroner til politiet under rammeområde 5.

Dette medlem viser også til Venstres alternative statsbudsjett og forslag om å øke bevilgningene til de to hestesentrene Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid og Nord-Norsk hestesenter i Målselv med 1,5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til utfordringen med lus i norsk oppdrettsnæring og Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke Mattilsynets arbeid mot lus med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener at frivillighetssektoren i Norge gir et viktig bidrag til norsk landbruks- og matkultur. Dette medlem er derfor svært kritisk til at regjeringen foreslår å avvikle hele støtteordningen til frivillige organisasjoner som i en årrekke har eksistert over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Dette medlem ønsker i den sammenheng å vise til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å videreføre støtten i 2018 på samme nivå som i 2017, noe som medfører en foreslått reversering på 30,5 mill. kroner.

Videre mener dette medlem at arbeidet med matglede og matkultur bør styrkes, og viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner til de nye matkultursentrene for barn og unge som er under etablering i Brumunddal og i Kristiansand.

Samlet viser dette medlem til følgende konkrete endringsforslag i Venstres alternative budsjett under rammeområde 11, Landbruk: