Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Anne Odenmarck, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at Prop. 133 S (2016–2017) innebærer forslag om finansiering av prosjekt og tiltak på fv. 714 mellom Stokkhaugen i Orkdal kommune og Sunde i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Gjennom behandling av Prop. 182 S (2012–2013) sluttet Stortinget seg til finansieringsopplegget for trinn 1 av den planlagte utbyggingen, jf. Innst. 39 S (2013–2014). Trinn 1 vil etter planen være nedbetalt i 2018, og komiteen slutter seg herved til forslaget til finansiering av trinn 2 i utbyggingen og utbedringen av fv. 714 mellom Stokkhaugen og Sunde i Sør-Trøndelag.

Komiteen viser til at fv. 714 er hovedveien ut til øyregionen i Sør-Trøndelag. Veien er svært viktig for eksporten av varer ut av fylket. Dette gjelder hovedsakelig oppdrettsnæringen i fylket, som i stor grad er lokalisert i øyregionen. Denne næringen benytter seg av fv. 714 «Lakseveien» hver dag, og Lakseveien er derfor svært viktig for å få varer trygt og raskt frem fra produksjonsområder og videre ut til kunder både i inn- og utland.

Komiteen viser til at fv. 714 Laksevegen mellom Stokkhaugen i Orkdal kommune og Sunde i Snillfjord kommune har lav standard, og strekningen er overrepresentert med utforkjøringer sammenlignet med andre fylkesveier i Sør-Trøndelag. Veien er stedvis smal og ulykkesbelastningen er høy.

Komiteen har merket seg at den utarbeidede planen fra 2009 fra Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner, samt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune for delvis utbygging av fv. 714 mellom Stokkhaugen i Orkdal kommune og Sunde i Snillfjord kommune omfattet ti delprosjekt, hvor syv delprosjekt opprinnelig inngikk i trinn 1, og tre delprosjekt inngikk i trinn 2. Ved behandling av Prop. 182 S (2012–2013) ble delprosjekt tre «Valslagtunnelen med tilhørende veg» finansiert med statlige tilskudd fra post 62 Skredsikring fylkesveier og således tatt ut av bompengeprosjektet.

Komiteen er også kjent med at det er foretatt revidering av framdriftsplanen for gjennomføring av delprosjektene i trinn 1 og 2 sammenlignet med opprinnelig plan fra 2009, ved at noen delprosjekter er slått sammen og både framskyndet og utsatt i tid.

Komiteen viser til at forslag om finansiering av tiltak og prosjekt på fv. 714 Laksevegen, trinn 2 derfor omfatter følgende delprosjekt:

• Delprosjekt 7/9 Ny veg utenom Krokstadøra inkl. bruer over Snilldalselva og Bergselva samt Ålitunnelen.

• Delprosjekt 8 Kryssing av Åstfjorden med bru og tunnel Tjørna–Mjønesaunet, og tunnel under Mjøneshatten.

• Delprosjekt 10 Våvasstunnelen inkl. ytre bru med tilhørende veier.

Komiteen viser til at det er grunn til å anta at markedsrente eller binding av rentenivået vil gi en lavere faktisk rente enn den beregningstekniske renten på 5,5/6,5 pst. Et gunstigere rentenivå kan i store trekk føre til tre ulike fordeler: lavere bompengepris pr. passering, raskere nedbetaling av bompengegjeld eller ytterligere satsing på infrastruktur. Komiteen vil på generelt grunnlag bemerke at det i denne sammenhengen er viktig å komme fram til løsninger som har god forankring blant dem som er mest berørt av bompengeprosjektet.

Komiteen har i denne sammenheng merket seg at de lokalpolitiske vedtakene fra fylkeskommunen og kommunene åpner opp for å ta inn prosjekter fra marginallisten hvis økonomien tilsier det, og at delprosjekt 8 skal gis prioritet foran delprosjekt 7.

Komiteen har merket seg at det legges til grunn en styringsramme på 1 691 mill. kroner og en kostnadsramme på 1 886 mill. kroner. I tråd med lokalpolitiske vedtak finansieres 44 pst. av utbyggingskostnadene med fylkeskommunale midler, og de resterende med bompenger ved å videreføre eksisterende innkreving i bomstasjonene på Valslag og ved Våvatnet etter at trinn 1 er nedbetalt i 2018. Det er lagt til grunn innkreving i 15 år, fra 2019 til 2033, og det settes et tak på 40 passeringer pr. måned for kjøretøy i takstgruppe 1.

Komiteen legger til grunn at bompengetakstene kan settes lavere, basert på markedsrente eller binding av renten, og mener dette er en mulighet fylkeskommunen kan gjøre seg nytte av dersom det er et lokalt ønske om det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil videre fremheve at bompengereformen og den vedtatte kompensasjonsordningen skal komme bilistene til gode gjennom lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.