Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Trygve Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun Lysbakken og Rasmus Hansson om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet

Dette dokument

Til Stortinget

Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

  1. Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.

  2. Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag gjennom en gradvis innføring finansiert som et folkehelsetiltak.»

Forslagsstillerne mener det er behov for en ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Planen må omfatte konkrete tiltak på flere samfunnsområder og inkludere mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Forslagsstillerne påpeker at det særlig er viktig å legge til rette for mer fysisk aktivitet hos barn og unge, og at skolen er en viktig forebyggingsarena.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, er enig med forslagsstillerne i at regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling, og at det har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Som forslagsstillerne peker på, finnes det god vitenskapelig dokumentasjon på at jevnlig fysisk aktivitet gir en rekke positive helseeffekter. Komiteen peker på at det ved behandlingen av Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, var bred enighet om de nasjonale målene for folkehelsearbeidet. Komiteen viser også til at Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) – som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft – med 25 prosent innen 2025. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge til rette for fysisk aktivitet i skolen, og mener skolen er en viktig arena for forebyggende arbeid. Komiteen viser videre til at regjeringen har igangsatt en forsøksordning med fysisk aktivitet for utvalgte ungdomsskoler. Skolene som er med i forsøket, skal få mer tid hver dag til kroppsøving og fysisk aktivitet for å teste ut ulike opplegg. Komiteen peker på at elever som beveger seg mer og er mer aktive, trives bedre, har bedre helse og lærer mer, men det meste av det vi vet til nå er basert på kunnskap om elever på barnetrinnet. Komiteen viser til at det gjennomsnittlige aktivitetsnivået går ned når elevene går fra barn til ungdom, og kun halvparten av norske 15-åringer tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Når barna når ungdomsskolealder, ser vi at de blir mindre aktive. Komiteen mener derfor det er viktig at innsatsen må økes for elever i ungdomsskolealder, og vi må vite hvordan vi best mulig treffer ungdommene.

Komiteen viser til at Stortinget ba regjeringen utarbeide en handlingsplan i forbindelse med behandlingen av Resept for et sunnere Norge. Komiteen viser videre til at Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009 var en tverrdepartemental handlingsplan som skulle fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Dette skulle skje gjennom en samlet strategi med tiltak på flere samfunnsområder og arenaer. Handlingsplanens visjon var «Bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen», og visjonen var konkretisert gjennom følgende to hovedmål:

  • 1. Øke andelen barn og unge som er i moderat fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag.

  • 2. Øke andelen voksne og eldre som er moderat fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag.

Komiteen mener det er behov for en ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Planen må omfatte konkrete tiltak på flere samfunnsområder og inkludere mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Særlig er det viktig å legge til rette for mer fysisk aktivitet hos barn og unge. Da er skolen en viktig forebyggingsarena.

Komiteen viser til at ved behandlingen av Meld. St. 19 (2014–2015), Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, var det bred enighet om de nasjonale målene for folkehelsearbeidet:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

  • Det skal skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Komiteen viser til at målet om å øke forventet levealder først og fremst skal nås ved å redusere tidlig død og ved å utjevne sosiale forskjeller i helse og levealder. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025. Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Folkehelsemeldingen la disse målene til grunn for utviklingen av en nasjonal folkehelsepolitikk. Komiteen mener at å fremme disse målsettingene forplikter. Komiteen mener målsettingen om 10 prosent reduksjon i forekomst av utilstrekkelig fysisk aktivitet innen 2025 må tas på alvor, og at det er nødvendig med nye forsterkede virkemidler og befolkningsrettede tiltak på flere samfunnsområder.

Evalueringen av forrige handlingsplan for fysisk aktivitet (2009) anbefalte en tydeligere prioritering, og at arbeidet rettes tydeligere mot de tre strategiske retningene:

  • 1. Påvirkning av den enkeltes helseatferd og livsstil gjennom folkeopplysning og bedre veiledning i helsetjenesten.

  • 2. Utvikling av lavterskeltilbud og muligheter for fysisk aktivitet på flere arenaer.

  • 3. Planlegging og tilrettelegging av fysiske omgivelser med sikte på å gjøre det lettere for enkeltmennesker å velge en aktiv livsstil.

Komiteen mener at innsatsen for økt fysisk aktivitet i befolkning og skolen må styrkes. Komiteen mener målsettingene har vært uttalt over så lang tid og at kunnskapen om at dette er effektive tiltak som vil fremme sunn folkehelse, er så god at det ikke er noen grunn til å vente. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Komiteen vil spesielt understreke behovet for utvikling av lavterskeltilbud og at planen må inkludere mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Komiteen viser til at friluftslivet oppleves attraktivt og som en god og gratis kilde til aktivitet i mange alders- og befolkningsgrupper. Naturen er tilgjengelig de fleste steder i Norge, hele året. Lavterskel aktivitet i naturen er derfor et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. For de minst aktive gruppene er god tilrettelegging, trygghet, enkel og nær tilgang til rekreasjonsområder viktig. Komiteen mener en handlingsplan for fysisk aktivitet må inneholde konkrete tiltak for å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.

Komiteen viser til at ved Stortingets behandling av Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – natur som kilde til helse og livskvalitet, ble regjeringen bedt om å legge fram en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at regjeringen er i gang med å følge opp Stortingets vedtak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at jevnlig fysisk aktivitet gir en rekke positive helseeffekter. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling og har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Dette flertallet merker seg at helse- og omsorgsministeren i sitt svarbrev til komiteen av 19. mai 2017 viser til behov for mer forskning og kartlegging, før regjeringen kan utarbeide en handlingsplan og fremme en sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag gjennom en gradvis innføring finansiert som et folkehelsetiltak. Dette flertallet mener helse- og omsorgsministeren går for sakte fram. Dette flertallet mener det er nok kunnskap til å utarbeide en handlingsplan og starte implementering av én times fysisk aktivitet i skolen. Erfaringer kan høstes underveis og bidra til å styrke tilbudet etter hvert som det utvikles.

Dette flertallet viser til at det er mange år siden Stortinget satte mål om én times fysisk aktivitet hver dag, for eksempel skrev en samlet komité i 2003 i innstilling til Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken (St. meld. nr. 16 (2002–2003), jf. Innst. S. nr. 230 (2002–2003)):

«Komiteen vil derfor sterkt støtte satsingen på økt fysisk aktivitet i skolehverdagen, og vil gjerne målsette ambisjonen til én time fysisk aktivitet hver dag.»

Dette flertallet noterer at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i samme innstilling fremmet dette forslaget:

«Stortinget ber Regjeringen i sin oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling vurdere hvordan skolen kan legge til rette for mer daglig fysisk aktivitet for elevene.»

Dette flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslo at regjeringen skulle sørge for at alle barn i grunnskolen har fysisk aktivitet i minst én time hver dag i skoletiden. Komiteen skrev i Innst. S. nr. 230 (2002–2003):

«Komiteen mener det er et positivt signal at Regjeringen vil iverksette en systematisk utprøving av samarbeidstiltak i skolen med utgangspunkt i den svenske Bunkeflomodellen, men tilpasset norske forhold og ulike klassetrinn. Dette med sikte på kunnskap som grunnlag for å vurdere videre arbeid. Flere skoler i Buskerud er imidlertid allerede engasjert i Bunkeflomodellen, noe som betyr en økt satsing på fysisk aktivitet. Buskerud fylke anser modellen som så viktig at det ønsker at alle fylkets skoler skal bli innlemmet. Komiteen mener at høringsuttalelsene er svært vektige og resultatene fra Buskerud og Sverige så positive at det skulle kunne danne grunnlag for å gå et steg videre.»

Dette flertallet konstaterer at helse- og omsorgsministeren nå viser til gode erfaringer fra Sogn og Fjordane. Dette flertallet merker seg også at helse- og omsorgsministeren viser til at det er særlige behov i ungdomskolen, fordi den fysiske aktiviteten reduseres mye når elevene når ungdomsskolealder. Dette flertallet er enig i at ungdomsgruppen trenger forsterket innsats, men vil også peke på at gode vaner kan etableres tidlig. Fysisk aktivitet som del av skolehverdagen er positivt for alle aldersgrupper og er en god erfaring å ta med seg over i ungdomstrinnet. Dette flertallet mener Stortinget nå må sørge for fremdrift og at arbeidet med implementering av én times fysisk aktivitet i skolen kan starte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, gjennom en gradvis innføring, finansiert som et folkehelsetiltak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at fysisk aktivitet er et område som fortjener forsterket innsats, og regjeringen har gjort flere grep for å legge til rette for mer fysisk aktivitet i befolkningen. Flertallet viser til at det særlig er viktig med løsninger som treffer dem som er for lite fysisk aktive, og ikke bare tiltak som øker aktivitetsnivået hos dem som allerede er aktive. Det er særlig viktig at terskelen er overkommelig for de fleste, og her teller hver bevegelse. Utfordringen krever både målrettet innsats mot lavaktive grupper og risikogrupper, og universelle tiltak som favner befolkningen som helhet.

Flertallet viser til at NCD-strategien for perioden 2013–2017 omfatter bl.a. målrettet innsats mot risikogrupper, og tiltakene i Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen og i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen bidrar til å forsterke denne innsatsen. Flertallet mener det er positivt at regjeringens videreføring av tilskudd til etablering av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud har medført at det i 2015 var 258 kommuner som hadde etablert slike tilbud. Frisklivssentralene gir personer med behov for å endre levevaner veiledning og tilpassede tiltak i et støttende miljø. Flertallet viser videre til at fysisk aktivitet er viktig i behandlingen av personer med psykiske helseutfordringer og rusproblemer. En stor andel av den økte dødeligheten i disse pasientgruppene er knyttet til levevaner og somatisk sykdom. Flertallet mener det er positivt at opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) legger økt vekt på bruk av fysisk aktivitet som både forebyggende faktor og i behandling og ettervern. Flertallet viser videre til at den varslede strategien for psykisk helse skal ta opp viktigheten av fysisk aktivitet i forbindelse med behandling av ulike psykiske lidelser, som angst og depresjon. Flertallet viser til at denne regjeringen vil ha løsninger som gjør det enklere for den enkelte selv å velge en aktiv livsstil. Dette krever innsats på flere samfunnsområder, og ikke minst i kommunene der folk bor og lever sine liv. Regjeringen har lansert et program for folkehelsearbeid i kommunene, som skal bidra til å styrke kommunenes systematiske folkehelsearbeid, og flertallet mener kommunene med dette får et bedre grunnlag for å innarbeide mål om mer fysisk aktivitet i kommunale planer og virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at når det gjelder fysisk aktivitet i skolen, har regjeringen fulgt opp regjeringsplattformens mål om å legge til rette for dette. Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form i tillegg til å fremme god psykisk og fysisk helse, kan være viktig for elevers kognitive funksjon og læring i skolen. Det pågår mye godt arbeid i norske skoler med å legge til rette for d. Både erfaringer og forskning, bl.a. i Sogn og Fjordane, viser at skoler – særlig på barne- og mellomtrinnet – ved å utnytte det lokale handlingsrommet finner lokale tilpasninger i tilretteleggingen av fysisk aktivitet ut over obligatorisk tid. Utfordringen er etter disse medlemmers syn ungdomstrinnet. Disse medlemmer viser til at bare halvparten av 15-åringene fyller anbefalingen om minst én time daglig fysisk aktivitet, og det er et dramatisk fall i fysisk aktivitet fra 9 til 15-årsalderen. Som varslet i Folkehelsemeldingen gjennomfører derfor regjeringen et forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i et utvalg ungdomsskoler. Forsøket i skolen gjennomføres som et forskningsprosjekt, der målet er å finne modeller for økt fysisk aktivitet som kan brukes i ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener i likhet med statsråden at en sak til Stortinget, slik som forslagsstillerne ber om, må baseres på et mer solid beslutningsgrunnlag enn det vi har i dag. Hensikten med forsøket i skoler er nettopp å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidig arbeid med fysisk aktivitet i grunnopplæringen. Disse medlemmer støtter statsrådens syn på at det viktigste dokumentet for å sikre nasjonal samordning for å fremme fysisk aktivitet vil være folkehelsemeldingen, og mener derfor det vil være naturlig å vurdere behovet for en handlingsplan i forbindelse med arbeidet med neste folkehelsemelding.

Komiteen mener det er viktig å styrke aktivitetstilbudet for barn og unge, særlig de som ikke finner seg til rette i organiserte og prestasjonsbaserte tilbud. Lavterskel friluftsliv og tilrettelagte og attraktive rekreasjonsområder nær der folk bor, er viktig for folkehelsen. Grønne områder i nærmiljøet fremmer egenorganisert aktivitet og bygger sosiale fellesskap. Komiteen mener dette er områder som må få et tydelig fokus i en handlingsplan. Komiteen viser til komitémeknaden fra Innst. 26 S (2016–2017) om friluftslivets viktige rolle som en helse- og læringsfremmende arena:

«Komiteen har merket seg regjeringens forslag om at det skal være et nasjonalt mål at «Naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge». Alle barn og unge bør få erfaring med friluftsliv og lære å ferdes i naturen på en trygg og miljøvennlig måte. Det legger grunnlag for gode naturopplevelser og god helse gjennom hele livet. Skolen er en viktig arena for opplæring i friluftsliv for alle, fordi man der når alle uansett familiebakgrunn. Undervisning ute i naturen og nærmiljøet kan øke læringsutbyttet i skolen. Ved å ta i bruk naturen som klasserom lærer elevene bedre og er mer i aktivitet i løpet av skoledagen.»

Komiteen mener det er godt for elevenes mentale helse å være ute og i fysisk aktivitet, og vil understreke sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse. Komiteen mener derfor at økt fysisk aktivitet i skolen, med mer bruk av uteskole og friluftsliv, vil fremme bedre læring. Komiteen mener videre det er like viktig, om ikke viktigere, å ha fokus på fysisk aktivitet i barnehagen, fordi gode eller dårlig vaner ofte innlæres tidlig. Komiteen mener skole og barnehager er svært viktige arenaer fordi de når de aller fleste barn. Å investere i folkehelse for barn og unge er både samfunnsøkonomisk svært lønnsomt og bra for den enkeltes livskvalitet. Komiteen er svært bekymret over at nesten hvert sjette barn i åtteårsalderen er overvektig, og vi vet at overvekt er forbundet med en rekke alvorlige livsstilssykdommer. Komiteen mener derfor det ikke er noen vei utenom å sikre en skikkelig satsing på det som fremmer barns psykiske og fysiske helse i barnehager og grunnskoler. Komiteen mener det er på høy tid å legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og mer mental trening i skolen. Komiteen vil vise til at en enstemmig helsekomité ved behandlingen av Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter Meld. St. 19 (2014–2015) uttalte følgende:

«Komiteen mener det er viktig at skolen motiverer og legger til rette for økt daglig fysisk aktivitet.

Komiteen mener at det det er nødvendig å integrere økt fysisk aktivitet i skolehverdagen.

Komiteen viser til at helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2006–2008) viste at 22 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i ungdomsskolen var overvektige. Dette er svært høye tall som underbygger et sterkt behov for å sette i verk tiltak i skolen.

Komiteen mener også det er nødvendig at det legges bedre til rette med gode gang- og sykkelveier ved skoler og barnehager som motiverer flere til å gå eller sykle i sitt daglige virke.»

Videre står det:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er positive til at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å systematisere og spre eksempler på god praksis og å utvikle modeller for hvordan skolen best kan arbeide for å sikre daglig fysisk aktivitet for elevene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er glad for at regjeringen også er opptatt av å fremme fysisk aktivitet i skolen, og at helseministeren understreker dette i brevet av 19. mai 2017 hvor han bl.a. skriver:

«Regjeringen vil legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolen og vil derfor bidra til at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. Dette mener vi er viktig fordi skolen favner alle barn og unge og derfor kan gi alle elever gjennom tilpasset opplæring muligheter til fysisk aktivitet og bevegelseserfaring, og dermed grunnlag for helse og læring. Forskning peker på at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form i tillegg til å fremme god fysisk og psykisk helse, kan være viktig for elevers kognitive funksjon og læring i skolen.»

Flertallet mener at vi, etter flere år med forsøk og arbeid med å spre god praksis, nå må sikre at den kunnskapen vi har fått, og vet fungerer, kan fremme god fysisk og mental helse hos våre barn i grunnskolen. På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening i skolen.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, gjennom en gradvis innføring, finansiert som et folkehelsetiltak.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I fremmes av en samlet komité.

Komiteens tilråding II fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.

II

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening i skolen.

III

Dokument 8:113 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Trygve Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun Lysbakken og Rasmus Hansson om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/stasråd Bernt Høie til helse- og omsorgskomiteen, datert 19. mai 2017

Dokument 8:113 S (2016–2017) - Representantforslag om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet - Stortingsrepresentant Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Trygve Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun Lysbakken og Rasmus Hansson

Jeg viser til Dokument 8:113 (2016–2017 oversendt fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 3. mai 2017. Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslaget.

Forslagsstillerne redegjør for helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet og oppsummerer den statlige innsatsen det siste tiåret for å fremme befolkningens fysiske aktivitet. Det er bred enighet om at fysisk aktivitet er et område som fortjener forsterket innsats, og jeg kan forsikre om at også regjeringen er opptatt av dette.

En funksjonsfrisk befolkning er en viktig ressurs for Norge som samfunn. Kroppen er skapt for bevegelse og den må brukes for å utvikle og opprettholde motoriske, sosiale og kognitive funksjoner. Dette er avgjørende for en god oppvekst og for mestring gjennom hele livet, og det er avgjørende for god funksjonsevne og selvhjulpenhet i eldre år. For lite fysisk aktivitet er en risiko for ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og ulike kreftformer. Forskning viser at personer som er fysisk aktive i gjennomsnitt vinner åtte leveår med god helse (QALY) i et livsløpsperspektiv sammenliknet med personer som er inaktive. Vi er trenbare gjennom hele livet – en fysisk inaktiv 70-åring kan vinne tre leveår med god helse ved å bli fysisk aktiv.

Som også forslagsstillerne viser til, er aktivitetsnivået for lavt i befolkningen sett under ett. Samtidig ser vi at det på dette levevaneområdet er store sosiale forskjeller og hvor særlig utdanningsnivå slår ut. Objektive målinger viser nå en gledelig om enn svak økning i fysisk aktivitet blant voksne og eldre. Men fortsatt fyller kun 1 av 3 voksne og bare halvparten av 15-åringene helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået synker kraftig fra 9 til 15-årsalder og det fortsetter å synke fram mot 20-årsalder. Når det gjelder fysisk aktivitet på fritid viser spørreskjemaundersøkelser økning i befolkningen over 15 år i perioden 1995–2015 og at denne økningen i hovedsak har skjedd gjennom egenorganisert fysisk aktivitet. En svak økning i trening og mosjon på fritid hos noen, kompenserer likevel ikke for redusert hverdagsaktivitet hos de fleste blant oss. Trenden viser en polarisering av befolkningens fysiske aktivitet der 10–15 prosent er meget aktive, 15–20 prosent er inaktive, mens 60–70 prosent av befolkningen er delvis aktive, og hvor ytterkantene ser ut til å øke.

Forslagsstillerne viser til at Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025, og at Stortinget ved behandlingen av Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015), legger disse forpliktelsene til grunn for utviklingen av en nasjonal folkehelsepolitikk. Jeg er enig med forslagsstillerne i at en økning i fysisk aktivitet i befolkningen er viktig for å oppnå dette. Norske forpliktelser om 10 prosent reduksjon i forekomst av utilstrekkelig fysisk aktivitet innen 2025 er et uttalt mål i folkehelsepolitikken. Dette er ambisiøst, men jeg mener det er lagt et grunnlag i politikk- og strategiutvikling som tar høyde for dette – både i og utenfor helsesektoren.

Denne regjeringen følger opp dette. Jeg er som helse- og omsorgsminister særlig opptatt av løsninger som treffer dem som er for lite fysisk aktive, og som ikke bare øker aktivitetsnivået hos dem som allerede er aktive – kort sagt gjør de spreke enda sprekere. Terskelen må være overkommelig for flere. Hver bevegelse teller og Dine30 er nok. Det er her utfordringen ligger, og den krever ulike strategiske grep – både målrettet innsats mot lavaktive grupper og risikogrupper, og universelle tiltak som favner befolkningen som helhet.

Målrettet innsats mot risikogrupper

NCD-strategien for perioden 2013–2017 som Helse- og omsorgsdepartementet la fram i september 2013 omfatter bl.a. målrettet innsats mot risikogrupper for å påvirke levevaner som f.eks. fysisk aktivitet gjennom lavterskeltilbud og tiltak i helse- og omsorgstjenesten. Stortingets tilslutning til retning og tiltak i Meld. St. 16 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og i Folkehelsemeldingen bidrar til å forsterke innsatsen i kjølvannet av NCD-strategien. Det skal legges økt vekt på forebygging og bruk av fysisk aktivitet i primær- og sekundærforebygging og i behandling og rehabilitering.

Helsepersonell er den gruppen fagfolk som befolkningen har størst tiltro til når det gjelder endring av levevaner. Aktivitetshåndboken, som nå er under revisjon, er et verktøy for helsepersonell og viktig for å sikre systematisk implementering av tiltak for fysisk aktivitet i helse- og omsorgstjenestene. Tidlig intervensjon for eldre er f.eks. viktig for å opprettholde motoriske og kognitive funksjoner. God balanse og førlighet bidrar til selvhjulpenhet og er ikke minst viktig for å forebygge fall og brudd. Hoftebrudd rammer mange eldre og bidrar til funksjonstap og sterkt redusert livskvalitet for den enkelte, samtidig som det også utgjør en vesentlig kostnad for samfunnet. I regjeringens nye satsing "Leve hele livet" legger vi særlig vekt på betydningen av bevegelse og aktiv bruk av kroppen for godt voksne og eldre. Dette gir ikke bare år til livet, men også liv til årene.

Regjeringens videreføring av tilskudd til etablering av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud har medført at det i 2015 var 258 kommuner som hadde etablert slike tilbud. Alle kommunale frisklivssentraler gir tilbud om bl.a. økt fysisk aktivitet. Hit henvises pasienter og her får personer med behov for å endre levevaner veiledning og tilpassede tiltak i et støttende miljø.

Tilpasset fysisk aktivitet er viktig i behandling av personer med psykiske helseutfordringer eller rusproblemer. Vi vet at det er høy overdødelighet blant pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser. En stor andel av den økte dødeligheten er knyttet til levevaner og somatisk sykdom. I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) legger vi økt vekt på bruk av fysisk aktivitet både som forebyggende faktor og i behandling og ettervern.

Det er også god dokumentasjon for at fysisk aktivitet, friluftsliv og naturkontakt i tillegg til å fremme god psykisk helse, er viktig i behandling av ulike psykiske lidelser, som depresjon og angst. Dette følger vi opp i den varslede strategien for psykisk helse.

Bred innsats rettet mot hele befolkningen

Denne regjeringen vil samtidig ha løsninger som gjør det lettere for den enkelte selv å velge en aktiv livsstil enten det er på fritiden eller i dagliglivet. Dette krever innsats i flere samfunnsområder og ikke minst i kommunene der folk bor og lever sine liv. Det er nå en bred satsing for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen både i kommunesektoren, i stat og i samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører som f.eks. treningssenterbransjen.

Når det gjelder innsats i kommuner mener jeg det er viktig å styrke det arbeidet vi nå gjør for å bygge opp folkehelsearbeidet i Norge. Dette krever løsninger der statlige virkemidler innrettes slik at de understøtter kommunenes arbeid og dermed gjør det mulig for kommunene å ivareta ansvar og oppgaver etter folkehelseloven. Det dreier seg om å styrke kommunens arbeid med å få oversikt over sine folkehelseutfordringer og muligheter, og på grunnlag av denne oversikten at kommunene setter seg mål og iverksetter tiltak med de virkemidlene kommunene rår over. Og det er mange. Dette omfatter både kommunen som arbeidsgiver, som myndighet, som planlegger og samfunnsutvikler, som eier av ulike virksomheter og eiendom og som tjenesteyter.

Jeg mener det viktigste staten kan gjøre er både å ha forventninger til kommunene, men også gi kommunene best mulig støtte til dette viktige arbeidet, slik som å utvikle og spre gode kunnskapsbaserte verktøy. Bl.a. har denne regjeringen lansert program for folkehelsearbeid i kommunene, som også skal bidra til å styrke kommunenes systematiske folkehelsearbeid. Videre utvikler vi bedre statistikk og kartleggingsverktøy for kommunene slik at de får et bedre grunnlag får å innarbeide mål om mer fysisk aktivitet i kommunale planer og virksomheter.

Videre dreier det seg om å større grad utvikle og samordne nasjonal politikk innen dette. Dette omfatter bl.a. å forankre ansvar for fysisk aktivitet ikke bare i helsesektoren, men også bl.a. innen barnehage og skole, samferdsel, kultur og idrett, og arbeidsliv.

Som varslet i vår politiske plattform og omtalt i Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter, har Regjeringen lagt fram en ny stortingsmelding om friluftslivspolitikken, jf. Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet. Regjeringen prioriterer friluftsliv i nærmiljøet i det offentlige friluftslivsarbeid og målet er at en stor del av befolkningen driver jevnlig med friluftsliv. Det enkle friluftslivet som f.eks. turgåing har i tillegg et potensial for å aktivisere mange som i dag er for lite fysisk aktive. Samarbeid med bl.a. friluftsråd og friluftsorganisasjoner er viktig for å realisere dette potensialet. Meldingen omhandler også tiltak der friluftsliv og naturkontakt inngår i primærforebygging og frisklivstilbud, men også i behandling av ulike tilstander som f.eks. psykiske helseutfordringer. Regjeringen er nå i gang med å utarbeide en handlingsplan for friluftslivet slik Stortinget ba om ved sin behandling av meldingen, jf. Innst. 26 S (2016–2017). Handlingsplanen tar sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.

Regjeringen er opptatt av at statlige virkemidler som f.eks. spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv understøtter kommunenes arbeid med å legge til rette for det enkle friluftslivet og en anleggsutvikling generelt som er i samsvar med aktivitetsprofilen i befolkningen. En rapport fra mars 2017 utarbeidet av forskere ved Norges idrettshøgskole og Norges Arktiske Universitet UiTø viser at en mindre andel av befolkningen over 15 år bruker tradisjonelle idrettsanlegg i perioden 1995–2015, mens det i samme periode er økt bruk av anleggstyper som turveier, lysløyper, vekt- og styrkerom som gir muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet. Samme rapport viser at økningen i andelen fysisk aktive i befolkningen over 15 år, har skjedd gjennom nettopp egenorganisert fysisk aktivitet. For å stimulere dette ytterligere har Regjeringen foreslått en satsing på 100 mill. kroner over tre år fra 2017 til kommunene som skal gå til anlegg for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet.

Samtidig viser en gjennomgang av kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet fra 2016 at de ordinære spillemidlene som kan nyttes til anlegg som gjør det enkelt å ta fotturer i nærmiljøet og som appellerer til alle sosiale lag og som følgelig har stor effekt på folkehelsen, ikke utnyttes godt nok. Dette følger vi opp overfor kommunene, bl.a. i det pågående arbeidet med ny handlingsplan for friluftsliv og i det 3-årige utviklingsarbeidet om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse hvor 40 kommuner i åtte fylker deltar og der medvirkning av befolkningen står sentralt.

Flere på sykkel og til fots er et viktig bidrag til økt hverdagsaktivitet. Kollektivtransport er også sentralt, da reisen oftest begynner eller avsluttes med gåing eller sykling. For den enkelte handler det om et mer aktivt liv og flere leveår med god helse og livskvalitet. Sykle til Jobben-aksjonen er et årvisst tiltak som setter søkelyset på gevinstene ved egentransport til og fra jobb, betydningen av god sykkelkultur og nødvendig oppmerksomhet på risikoen som også er forbundet med sykling.

Tilrettelegging for syklende og gående både som transport og rekreasjon skal ha prioritet i samfunns- areal- og transportplanleggingen, herunder i byutvikling. Hensynet til mennesker skal settes i sentrum for planlegging og tilrettelegging. God tilrettelegging er nødvendig for å gjøre det mer attraktivt og trygt å sykle eller gå til skole, jobb og fritidsaktiviteter, og i daglige gjøremål. Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi har definert konkrete mål å øke andelen gående og syklende. Dette følges nå opp gjennom Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan (2018–2029) som ligger til behandling i Stortinget. Her følges nullvekstmålet opp med at veksten i persontrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange, og dette ligger til grunn for byvekstavtaler med de største byområdene. Samtidig rettes en egen tilskuddsordning for gang- og sykkelveier mot mindre byområder.

Regjeringen vil legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolen og vil derfor bidra til at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. Dette mener vi er viktig fordi skolen favner alle barn og unge og derfor kan gi alle elever gjennom tilpasset opplæring muligheter til fysisk aktivitet og bevegelseserfaring, og dermed grunnlag for helse og læring. Forskning peker på at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form i tillegg til å fremme god fysisk og psykisk helse, kan være viktig for elevers kognitive funksjon og læring i skolen.

Tidlig innsats er nødvendig. Daglig, variert lek og fysisk aktivitet er nødvendig for at barn og unge skal utvikle seg normalt. I Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen, er dette tillagt stor vekt. Et godt læringsmiljø som i tillegg til læring også fremmer vennskap, trivsel og helse for elevene er vektlagt i regjeringens fornyelse av kunnskapsløftet, jf. Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. Folkehelse og livsmestring er foreslått innført som ett av tre tverrgående fag i grunnopplæringen. Dette følges nå opp i ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen.

Det pågår, som forslagsstillerne er kjent med, mye godt arbeid i norske skoler med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet. Både erfaringer og forskning, bl.a. i Sogn og Fjordane, viser at skoler – særlig på barne- og mellomtrinnet, ved å utnytte det lokale handlingsrommet finner lokale tilpasninger i tilretteleggingen av fysisk aktivitet ut over obligatorisk tid. Dette skjer i form av fysisk aktivitet som metode i fag, som bl.a. på Trudvang skole i Sogndal, ved bruk av friminutt og midttimer, utedager og samarbeid med friluftsråd og frivillige organisasjoner. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å samle og systematisere erfaringer slik at disse blir tilgjengelig for hele skole-Norge.

Utfordringen er etter vårt syn ungdomstrinnet. Bare halvparten av 15-åringene fyller anbefalingen om minst en time daglig fysisk aktivitet. Det er et dramatisk fall i fysisk aktivitet fra 9 til 15-årsalder. Som varslet i Folkehelsemeldingen gjennomfører vi derfor et forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i et utvalg ungdomsskoler. Vi vil vite mer om hvordan vi best mulig treffer denne elevgruppen. Kunnskapen er i dag særlig mangelfull på ungdomstrinnet, da forskning på dette feltet i hovedsak er gjort på barne- og mellomtrinnet.

Forsøket i skoler gjennomføres som et forskningsprosjekt. Målet er å finne modeller for økt fysisk aktivitet og kroppsøving som kan brukes på ungdomstrinnet, og med virkning av økt fysisk aktivitet på fysisk og psykisk helse, læringsmiljø og læring som utfallsmål. Med grunnlag i ny kunnskap og erfaringer er det utviklet to ulike intervensjonsmodeller som begge innebærer at elevene får to ekstra timer fysisk aktivitet per uke. Disse modellene er høsten 2016 testet ut i 7 pilotskoler, og fra høsten 2017 gjennomføres en randomisert kontrollert studie hvor om lag 30 skoler og om lag 1 700 elever på 9. trinn vil inngå.

En sak til Stortinget, slik forslagsstillerne ber om, må etter vårt syn baseres på et mer solid beslutningsgrunnlag enn det vi har i dag. Hensikten med forsøket i skoler er nettopp å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidig arbeid med fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnopplæringen. Dette mener vi er nødvendig for å kunne vurdere hvordan skoledagen på de ulike trinnene i grunnskolen kan organiseres for oppnå minst én times daglig fysisk aktivitet for elevene.

Den nasjonale innsatsen for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen krever samordning og virkemidler som understøtter kommunene. Det viktigste dokumentet for å sikre nasjonal samordning for å fremme fysisk aktivitet og understøtte kommunesektoren i dette arbeidet, vil etter mitt syn være Folkehelsemeldingen. En stortingsmelding vil legge rammene for en helhetlig satsing for å fremme fysisk aktivitet på tvers av sektorer og samtidig være forpliktende både overfor kommunesektoren og andre sektorer. Jeg mener det vil være naturlig å vurdere nærmere behovet for en egen handlingsplan i arbeidet med neste Folkehelsemelding og komme tilbake til Stortinget med saken i den forbindelse.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 12. juni 2017

Kari Kjønaas Kjos

Elisabeth Røbekk Nørve

leder

ordfører