Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen,
Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid
Q. Raja, viser til representantforslaget og departementets
svarbrev av 8. mai 2017.
Komiteen viser til at IP-adresser
etter dagens lovverk kan lagres i maksimalt 21 dager og at det ved mistanke
om kriminelle handlinger kan gis tillatelse gjennom rettsapparatet
til å drive overvåkning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, kjenner til at politiet lenge
har etterlyst utvidet lagringstid for IP-adresser, noe som ville
kunne styrke politiets mulighet til å bekjempe alvorlig kriminalitet
av den typen forslagsstillerne her viser til.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet,
peker på at departementet i sitt svarbrev viser til at det rettslige
handlingsrommet for generell lagring av data er begrenset, og at
det er ønskelig at en ordning for lagring av IP-adresser utredes
nærmere.
Dette flertallet ser at en
utredning vil være viktig for å sikre at en eventuell lovendring
vil være innenfor rammene av Norges internasjonale forpliktelser,
ivareta personvern og at det gis anledning til å kartlegge tilsvarende
lovgiving i EU-land som har vedtatt eller endret lagringslovgivning
i senere år.
Dette flertallet viser til
at IP-adresser og abonnentdata kan bidra til å avsløre kriminell
virksomhet. I dag godtar Datatilsynet lagring av IP-adresser og
abonnentinformasjon i inntil tre uker for faktureringsformål, men
det finnes ingen lovpålegg om slik lagring. Det har vist seg å resultere
i flere tilfeller der dataene allerede er slettet når politiet kommer
i gang med etterforskning.
Dette flertallet viser til
at dagens bruk av Internett medfører at brukernes adferd på nettet
som regel alltid spores, enten av dem som eier siden, selskaper
som leverer analysetjenester, eller av annonsører. Dette flertallet registrerer
også at det har vært et økende antall brukere som velger, av helt
legitime grunner, å maskere (skjule) sine IP-adresser. I tillegg
finnes det i dag alternative løsninger der IP-adresse ikke lenger
er et krav for aktivitet på nettet. Med bakgrunn i denne utviklingen,
og at et forslag som dette innbefatter komplekse problemstillinger, ser dette flertallet i
tillegg behov for grundigere vurderinger av hvilke tiltak som vil
ha størst kriminalitetshemmende effekt og samtidig ivareta personvernet.
Dette flertallet mener det
kan være behov for å utrede om det skal innføres pålagt lagring
av IP-adresser samt vurdere andre målrettede tiltak for å bekjempe
kriminalitet som skjer via nettet. En slik utredning må også vurdere
hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser
kan ivaretas.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell
lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som
et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep
mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern
og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer at tilbydere
av internettjenester lagrer abonnementsinformasjon og IP-adresser
i minst seks måneder.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at spørsmålet om lagringstid ble
drøftet i Innst. 275 L (2010–2011) ved behandlingen av datalagringsdirektivet.
Dette medlem registrerer at
forslagsstillerne baserer argumentasjonen på de samme argumentene og
de samme uttalelsene som lå i saken om datalagringsdirektivet.
Dette medlem viser i den sammenheng
til uttalelsene fra Redd Barna:
«Redd Barna spør seg om datalagringsdirektivet er
svaret på de utfordringer man står overfor vedbeskyttelse av barn
på nettet. Vi mener det er behov for mer kunnskap om hvordan vi
kan utnytte dagens muligheter og etterforskningsmetoder bedre, samtidig
som vi etterlyser vurderinger av alternativer til datalagringsdirektivet.»
Barneombudet uttalte følgende:
«Basert på de henvendelser Barneombudet
mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke
utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker.
Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet.
Den ensidige fokuseringen på at det er datalagringsdirektivet alene
som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe
søkt. Et annet aspekt som Barneombudet ønsker å trekke frem er problemstillingen
rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til våre barn. Når
så tunge aktører som for eksempel Datatilsynet peker på farene for
en glidning i retning av et overvåkningssamfunn, uavhengig av de
eventuelle positive sidene ved Datalagringsdirektivet, må dette
vektlegges. Barneombudet ønsker også å fokusere på sentrale sider
ved barns oppvekstmiljø i denne konteksten, ikke minst barns rett
til privatliv og respekt for barns integritet. Disse spørsmålene
er store og kompliserte, og Barneombudet finner derfor ikke grunnlag
for entydig å konkludere med et barneperspektiv som skulle nødvendiggjøre
implementeringen av Datalagringsdirektivet.»
Dette medlem viser videre til
mindretallsmerknad i Innst. 275 L (2010–2011) fra Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
«Disse medlemmer mener at det kan
åpnes for pålagt lagring av IP-adresser i om lag tre uker, som er dagens
konsesjonstid. Dette er i tråd med Datatilsynets anbefalinger. En
slik lovgivning må evalueres etter en periode, for å vurdere hvorvidt
og eventuelt i hvilken grad lagringen av IP-adresser har ført til
økt oppklaring, men også for å sammenligne med andre land som innfører
en mer omfattende lovgivning.»
Dette medlem kan ikke se at
det er nye momenter i representantforslaget som tilsier at en generell
utvidelse at lagringsplikten er riktig å gjøre nå. Senterpartiet
støtter derfor ikke forslaget slik det ligger, og mener regjeringen
må komme tilbake til Stortinget dersom de mener handlingsrommet
i dagens lovverk ikke er tilstrekkelig.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener samfunnet har en plikt til
å verne barn mot overgrep i så stor utstrekning som mulig, herunder
å sørge for at politiet har tilstrekkelige verktøy til å identifisere
pågående overgrep som ennå ikke er anmeldt, og stille til ansvar
overgriperne og andre personer som gjennom deling av overgrepsmateriale
skaper et marked og et miljø for så vel overgrepsmateriale som for
selve overgrepene. Dette medlem understreker
at personvernhensyn taler for en varsomhet med lagring av opplysninger,
og viser til at også Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
artikkel 8 om retten til vern om privatliv samt Grunnloven § 102
forutsetter en avveining av personvernhensyn og hensynet til oppklaring
av straffesaker.
Dette medlem mener det må foretas
en avveining av på den ene siden hvor stort inngrep lagring av IP-adresser
vil være for innbyggerne, herunder hvor omfattende og personlig
informasjon som pålegges lagret og varigheten av lagringen. På den andre
siden må man vurdere alvorlighetsgraden av de lovbruddene som kan
tenkes avverget eller oppklart gjennom lagringen, og sannsynligheten
for at alvorlige lovbrudd mot uskyldige kan avverges eller oppklares.
Dette medlem mener det er en
stor forskjell mellom plikt til lagring av fullstendige trafikkdata
i motsetning til kun abonnementsinformasjon knyttet til teledata.
Kristelig Folkeparti var motstandere av Datalagringsdirektivet da
det ble behandlet i Stortinget i 2011, da det var svært ytterliggående.
Men når det kun gjelder lagring av IP-adresser, er det et helt annet
spørsmål. Dette
medlem viser til at Datatilsynet uttalte i forbindelse med
Stortingets behandling av datalagringsdirektivet i 2011 at de var
villig til å se på lagringsplikt for abonnementsinformasjon knyttet
til IP-adresser dersom politiet kunne vise til at det var behov
for det, selv om Datatilsynet var motstander av de øvrige delene
av datalagringsdirektivet. Dette medlem viser til at direktør
i Datatilsynet Bjørn Erik Thon uttalte til Aftenposten at
«[d]et er en vesensforskjell mellom
det å identifisere hvem som står bak en IP-adresse og det å ha en total
kartlegging av hvem som snakker med hvem, når og hvor den enkelte
borger fysisk befinner seg til enhver tid.»
Dette medlem viser til at politiet
i forbindelse med behandlingen av datalagringsdirektivet ga uttrykk
for at det var behov for lagring av informasjon i to år, men at
stortingsflertallet gikk inn for en lagringstid på seks måneder.
Forslagsstillerne mener at personvernbetraktninger tilsier at lagringstiden også
for IP-adresser bør begrenses til seks måneder, og anser at dette
vil være tilstrekkelig av hensyn til politiets etterforskning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer at tilbydere
av internettjenester lagrer abonnementsinformasjon og IP-adresser
i inntil seks måneder.»
Komiteens medlem
fra Venstre støtter ikke en utredning om økt lagringstid fra
21 dager til seks måneder slik forslaget ligger. Dette medlem mener en utvidelse
av lagringstiden er en klar svekkelse av personvernet og strider
mot prinsippet om at enkeltindividet er uskyldig til det motsatte
er bevist. Dette
medlem understreker at et sterkt personvern er av avgjørende
betydning for demokratiet.
Dette medlem er bekymret for
økt bruk av registrering, lagring og deling av sensitive opplysninger
om, og bilder av, barn. Barns personvern må styrkes, og det er behov
for en sterkere bevissthet rundt de uheldige virkningene som kan
oppstå i dagens digitaliserte samfunn. Venstre ønsker derfor å opprette en
egen personvernkommisjon med og for barn, samt å sørge for bedre
veiledning til foreldre og barn om nettvett og personvernmessige
utfordringer.