Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 81 L (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at departementet med dette forslaget vil erstatte de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene med en ny, samlet lov. Departementet mener dette vil styrke diskrimineringsvernet fordi lovverket gjøres mer tilgjengelig for dem som har både rettigheter og plikter etter loven. Selv om lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett, mener departementet at én lov er mer brukervennlig og oversiktlig enn fire separate lover.

Disse medlemmer merker seg at departementet i tillegg foreslår nye bestemmelser og endringer som ikke følger av dagens diskrimineringslovgivning. Blant disse er forslaget om å utvide plikten til universell utforming av IKT slik at den også omfatter utdannings- og opplæringssektoren, forslaget om at arbeidsgivers redegjørelsesplikt vedrørende aktivitetsplikten ikke videreføres, forslaget om å gi lik adgang til positiv særbehandling av kvinner og menn, og forslaget om at det kan gis dispensasjon fra kravet om kjønnsbalanse «dersom det ikke har latt seg gjøre å finne et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer av begge kjønn». Disse medlemmer er tilfreds med at departementet foreslår å utvide listen over selvstendige diskrimineringsgrunnlag med graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon og omsorgsoppgaver, og sammensatt diskriminering også forbys eksplisitt i den nye loven.

Disse medlemmer er kjent med at et tydelig flertall av høringsinstansene som uttalte seg om hvorvidt dagens lover bør samles slik departementet foreslår, uttalte seg positivt til dette. Deres begrunnelse er i likhet med departementet at lovverket med denne endringen blir mer brukervennlig, oversiktlig og mindre fragmentert. Men en stor andel av høringsinstansene som er positive til en ny, samlet lov er likevel kritisk til departementets forslag til ny lov, fordi de mener denne svekker diskrimineringsvernet.

Disse medlemmer viser til at disse høringsinstansenes begrunnelse for svekkelsen av vernet i hovedsak er knyttet til departementets forslag om å endre formålsbestemmelsen og arbeidsgivers aktivitetsplikt, samt at arbeidsgivers redegjørelsesplikt er foreslått opphevet. De fleste av disse høringsinstansene påpeker også at de ikke kan støtte en felles lov som ikke gjelder i familielivet og andre rent personlige forhold. Disse medlemmer merker seg dernest at flere av høringsinstansene som ikke ønsker at lovene samles oppgir liknende bekymring som flere av instansene som ønsker at loven samles også uttrykker, som går på at kjønn er i en særstilling sammenlignet med de andre diskrimineringsgrunnlagene og står i fare for å undergraves med den nye loven. Disse medlemmer viser til at departementet endret formålsparagrafen etter høringsrunden og tok inn igjen behovet for særlig å forbedre kvinners stilling.

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene, merker disse medlemmer seg at forslaget om universell utforming av IKT innenfor utdannings- og opplæringssektoren er estimert til 99 mill. kroner over de neste ti årene, og at departementet legger til grunn at disse utgiftene skal tilfalle skolene innenfor gjeldende budsjettrammer. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke må gå på bekostning av andre viktige budsjettutgifter for den enkelte skolen, og derav kvaliteten på undervisningstilbudet, og at departementet derfor bør vurdere de økonomiske konsekvensene av å legge til grunn at kostnaden for universell utforming skal tilfalle skolene innenfor gjeldende budsjettrammer.

Disse medlemmer mener det fremdeles er et stykke igjen før vi lever i et likestilt samfunn fritt for diskriminering, og er derfor svært tilfreds med forarbeid og resultat av foreliggende lovforslag. Disse medlemmer viser til at deres respektive partier i lang tid har etterlyst en forenkling av lovverket på likestillings- og diskrimineringsfeltet for å gjøre rettsvernet tydeligere og rettighetene bedre forstått i befolkningen. Disse medlemmer anser det som vanskelig å orientere seg i fire ulike lovverk, og påpeker at lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett. Utvidelsen av listen over selvstendige diskrimineringsgrunnlag med graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver og alder utgjør slik disse medlemmer ser det, en klar forbedring av det allmenne rettsvernet. Disse medlemmer minner også om at et klart flertall av høringsinstansene uttalte seg positivt til at dagens lover foreslås samlet.

Disse medlemmer presiserer at likestillingsloven har vært banebrytende og viktig, og at hverken innhold eller historien går tapt av at denne nå innlemmes i en felles lov. Disse medlemmer viser til at ordet «likestilling» beholdes i lovens tittel og at det er foreslått at det fortsatt skal stå i formålsbestemmelsen at loven særlig skal ta sikte på å bedre kvinners stilling. Disse medlemmer anser ikke diskrimineringsvern for en part å være til hinder for andre parters likestilling, snarere tvert imot.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at vi har langt igjen før vi lever i et likestilt samfunn fritt for diskriminering. Endringer i likestillings- og diskrimineringslovverket må derfor bare gjøres dersom de kan føre til økt likestilling og gi et sterkere diskrimineringsvern for flere, og lovgiver må være sikker på at dette vil oppnås med endringene som gjøres. Disse medlemmer viser til at komitéhøringen tydeliggjorde at den foreliggende proposisjonen ikke vil styrke diskrimineringsvernet og likestillingsarbeidet. Tvert imot mener et flertall av høringsinstansene at det motsatte vil bli resultatet dersom forslaget blir vedtatt. Disse medlemmer mener at færre lover ikke bør være noe mål i seg selv, og at sammenslåing av lover kun bør skje dersom det vil gjøre lovverket bedre, noe som etter disse medlemmers mening ikke er tilfellet her.

Disse medlemmer mener det er viktig å beholde likestillingsloven som egen lov med tilhørende formålsparagraf som i dag, da kjønnslikestilling ikke er oppnådd og det fremdeles både er individuell og strukturell diskriminering av kvinner. Likestillingsloven har en viktig symboleffekt og er et norsk varemerke, på samme måte som rasediskrimineringsloven er det i USA.

Disse medlemmer viser videre til at sterke juridiske miljøer og interessegrupper, som FRI og Handikapforbundet, advarer om at det å samle lovene i seg selv kan svekke diskrimineringsvernet, da viktige nyanser forsvinner.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen etter høringsrunden har gått bort fra forslaget om å fjerne formålsparagrafen om å bedre kvinners stilling, men er sterkt kritiske til at regjeringen har opprettholdt forslag om å svekke aktivitetsplikten, fjerne redegjørelsesplikten og innsnevre lovens virkeområde, slik at forhold i privatlivet ikke er inkludert. Uansett om dette skulle komme på plass i en felles lov, mener disse medlemmer at signaleffekten ved å ha en egen likestillingslov må vektlegges tungt.

Disse medlemmer viser til at proposisjonen også foreslår endringer som vil være til det positive: Plikten til universell utforming av IKT skal omfatte også utdannings- og opplæringssektoren; læremidler og undervisning skal bygge på lovens formål; forbudet mot aldersdiskriminering utvides til å gjelde på alle samfunnsområder; det skal gis en utvidet adgang til positiv særbehandling av menn; og diskrimineringsvernet av gravide forsterkes. Disse medlemmer mener disse bestemmelsene vil gi et bedre lovverk, men mener disse kan implementeres i gjeldende særlover og er ikke enige i premisset om at det er nødvendig å samle lovene for å styrke diskrimineringsvernet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer avvise forslaget om en felles lov og heller inkludere de positive endringene som foreslås, i eksisterende lover, samt styrke og konkretisere redegjørelsesplikten i likestillingsloven.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde særlovene på likestillings- og diskrimineringsfeltet.»

«Stortinget ber regjeringen implementere de foreslåtte bestemmelser om universell utforming av IKT, likestilt og ikke-diskriminerende læremidler, forbud mot aldersdiskriminering, positiv særbehandling av menn samt forsterket diskrimineringsvern for gravide i gjeldende særlover.»

«Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at lovforslaget går inn for å videreføre og styrke aktivitetsplikten. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om derimot å avvikle redegjørelsesplikten. Undersøkelser tyder på at redegjørelsesplikten er lite kjent og ikke virker etter sin hensikt. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lovet å redusere unødvendige og ressurskrevende byråkratiske byrder for næringslivet. Å fjerne redegjørelsesplikten, som har vist seg å ha liten eller ingen reell effekt, bidrar til å oppfylle dette løftet. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at aktivitetsplikten kan ha en viktig funksjon også uten redegjørelsesplikten, og forventer at seriøse bedrifter følger lovpålagte plikter og arbeider aktivt for å fremme likestillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at flere høringsinstanser argumenterer godt for at diskrimineringslovenes (ikke bare likestillingslovens) virkeområde skal inkludere den private sfære, da det vil ha en viktig signaleffekt selv om det ikke håndheves. Disse medlemmer viser til at en rekke norske lover ikke håndheves aktivt, men likevel spiller en viktig normativ rolle. Diskriminering i hjemmet er alvorlig for dem som utsettes for det, for eksempel unge homofile som blir kastet ut hjemmefra, eller innvandrerjenter som kontrolleres strengere enn sine brødre. For disse vil det ha betydning at det finnes et lovverk som sier at behandlingen de får, er lovstridig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Likestillings- og diskrimineringsloven § 2 første ledd skal lyde:

Loven gjelder på alle samfunnsområder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at selv om likestillingsloven gjelder på alle samfunnsområder, står det helt klart i både loven og forarbeidene at den ikke skal håndheves når det gjelder familielivet og andre rent personlige forhold. Disse medlemmer viser til at det dermed ikke vil ha noen rettslig betydning for den enkeltes beskyttelse mot diskriminering å unnta disse områdene fra loven, slik forslaget lyder. Disse medlemmer viser samtidig til at det ikke er fritt frem å diskriminere i privatlivet. For eksempel omfattes familievold og seksualforbrytelser av straffeloven, og arveloven har regler som sikrer en rettferdig fordeling av arv. Disse medlemmer vil minne om at ingen av de andre nordiske landene har diskrimineringslover som gjelder i familielivet og andre rent personlige forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at flere høringsinstanser har pekt på at verken dagens lover eller den foreliggende proposisjonen tar høyde for andre diskrimineringsgrunnlag enn de som er nevnt eksplisitt, og at dette medfører at en rekke diskrimineringsgrunnlag, som overvekt, bakgrunn eller utseende, ikke er inkludert i loven. Diskrimineringsutvalgets flertall foreslo å supplere lovteksten med samlekategorien «liknende vesentlige forhold ved en person» for å gi et fleksibelt regelverk. Dette støttes av disse medlemmer, som på denne bakgrunn fremmer følgende forslag:

«Likestillings- og diskrimineringsloven § 1 første ledd skal lyde:

Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.»