Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til representantforslaget
der det fremmes forslag om at Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved
fylkestings- og kommunestyrevalg.
Komiteen viser til at det ved
stortingsvalg er tillatt med både positive og negative stemmetillegg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser videre til at
det frem til lokalvalget i 2003 eksisterte en mulighet for å stryke
listekandidater på partienes valglister, noe som ga den aktuelle
listekandidaten et negativt stemmetillegg.
Flertallet vil peke på at gjeninnføring
av en slik mulighet vil gi velgerne større innflytelse over sammensetningen
av de folkevalgte organene på lokalt og regionalt nivå.
Flertallet vil vise til at
Kommunaldepartementet i 2009 konkluderte med at gjeninnføring av en
slik mulighet ikke ville påvirke kjønns- og aldersfordelingen i
de folkevalgte organene nevneverdig.
Flertallet vil peke på at saklige
tilbakemeldinger fra velgere til partienes kandidater, både positive og
negative, er en nødvendig og legitim del av demokratiutøvelsen.
Flertallet viser til at det
i dag er tillatt å gi positive stemmetillegg ved lokal- og regionalvalg.
Flertallet kan ikke se at det
er en forskjell i saklighet mellom et positivt stemmetillegg og
et negativt stemmetillegg, og mener videre at den logiske konsekvensen
av det er at begge deler bør tillates.
Flertallet kan heller ikke
se at det foreligger en saklig begrunnelse for hvorfor negative
stemmetillegg er tillatt ved stortingsvalg og ikke ved lokal- og
regionalvalg.
Flertallet vil påpeke at en
generelt sett bør være varsom med å gjøre store endringer i måten valg
gjennomføres på, for ikke å forvirre velgerne unødig. I dette tilfellet
er det imidlertid snakk om en mindre endring, som attpåtil er en
harmonisering mellom stortingsvalg og lokalvalg, noe som taler for at
en endring kan skje uten at velgerne forvirres unødig.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet
til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det bør
legges til rette for at flere innbyggere ønsker å engasjere seg
lokalpolitisk. Disse
medlemmer registrerer at forslagsstillerne mener at en gjeninnføring
av strykning av listekandidater vil gi en positiv holdning til valgdeltakelse,
men vil understreke at ISF i sin rapport fra 2009 peker på at det
er liten grunn til å forvente en slik effekt. Alt annet likt kan strykeordningen,
hvis den gjeninnføres, tenkes å bidra positivt til valgdeltakelsen
det påfølgende valget, men uten at det er grunn til å forvente langvarig
effekt. Disse medlemmer mener
personvalg oppleves som viktigere i lokale valg enn i nasjonale,
og at velgerne skal ha innflytelse på hvilke kandidater som skal
velges. Det er en demokratisk rett velgerne har, og som de i dag
får gjennom å positivt velge sine kandidater. Gjeninnføring av strykning
vil muligens gi velgerne større innflytelse på bekostning av partiene,
men det vil samtidig kunne holde enkelte kandidater vekk fra å stille
til valg. Mange lokalpartier sliter allerede i dag med å rekruttere
folk til sine valglister ved lokalvalg. Utsikter til å bli strøket
fra listene hvis de velger å stille opp, vil forsterke problemet med
å finne tilstrekkelig mange som ønsker å arbeide politisk i lokalmiljøene.
Disse medlemmer viser til at
det er et mindretall ved valgene som retter på listene. Ved en gjeninnføring
av strykninger er det ifølge ISF mye som tyder på at små grupper
av velgere som ønsker å få valgt inn bestemte kandidater (organiserte
retteaksjoner), vil ha større mulighet for å lykkes. Strykninger
gjør det lettere for et mindretall av velgere som retter på en systematisk
måte å oppnå et resultat som kan stride mot ønskene til et flertall
av velgerne og partiene. Det kan derfor være grunn til å øke stemmetillegget
hvis man vil at partiene skal beholde den muligheten de har i dag
til å sikre at bestemte kandidater blir valgt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener
at en gjeninnføring av strykning av kandidater på listene verken
vil være avgjørende for valgdeltakelsen eller ha andre avgjørende
positive effekter som tilsier en endring av valgloven.
Disse medlemmer viser til at
velgerne med dagens lovverk har adgang til å endre på stemmeseddelen.
I valgloven § 7-2 heter det: «Velgeren kan ved fylkestingsvalg og
kommunestyrevalg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme.
Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn.» Disse medlemmer oppfatter
dette som en positiv tilnærming til å kunne endre på stemmeseddelen.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne ønsker å gjeninnføre ordningen med å kunne stryke
listekandidater. Disse
medlemmer oppfatter dette som en negativ tilnærming til å
endre på stemmeseddelen, og vil ikke støtte forslaget. Disse medlemmer mener
at en negativ tilnærming til endring av stemmesedlene vil kunne
svekke rekrutteringen av innbyggere som ønsker å engasjere seg lokalpolitisk.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil styrke velgernes
mulighet til å påvirke personvalget ved valg til Stortinget, fylkestingene
og kommunestyrene, men ikke gjeninnføre mulighet til å stryke kandidater. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn gå imot forslaget som fremmes i representantforslaget.