Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere tiltak for å sikre like konkurransevilkår for innenlandske og utenlandske aktører i lastebilnæringen, herunder en vurdering av følgende tiltak:

1. Innføring av regionale verneombud etter modell fra bygge- og anleggsbransjen og hotell-, restaurant- og renholdbransjen.

2. Følge opp intensjonen med å få på plass en nettbasert registreringsordning for alle transportoppdrag i Norge som alternativ til et europeisk register over alle kabotasjekjøringer.

3. Sette krav om vinterførerkort med krav om gjennomført glattkjøringskurs for alle sjåfører.

4. Tiltak for å sikre rekrutteringen av yrkessjåfører til buss- og lastebilnæringen, herunder å vurdere utdanningskapasiteten.

5. Behovet for en plan for flere døgn- og hvileholdeplasser for store lastebiler og trailere.

6. At obligatorisk bombrikke må kobles mot kredittkort.

7. Styrke og bedre samordningen av Tollvesenets, påtalemyndighetenes, vegmyndighetenes, Biltilsynets og skattemyndighetenes arbeid mot transportkriminalitet, herunder forslag som kan gjøre håndhevingen av reglene for påtale og forelegg lettere for kontrollmyndighetene.

8. Utrede mulighetene for et felles transporttilsyn slik man har gjort i Sverige og Finland.

9. Vurdere å fremme forslag om å utrede incentiver for å få flere lav- eller nullutslipps lastebiler, f.eks. en panteordning for eldre biler som ikke har EURO VI-standard.

10. Vurdere tiltak for å ansvarliggjøre vareeier for transporten, f.eks. ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden for transporter.

11. En strategi for bærekraftige kjøp av transporttjenester fra offentlige myndigheter og etater.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Tone-Helen Toften og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget og departementets svarbrev av 24. april 2017.

Komiteen vil peke på at forslaget tar opp ulike problemstillinger innenfor transportsektoren, og at regjeringen i sitt svarbrev viser til at det allerede er iverksatt en rekke tiltak. Komiteen er opptatt av at de ulike tiltakene som er iverksatt innenfor transportområdet, for å forbedre trafikksikkerheten og konkurransevilkårene i bransjen samt stanse utviklingen av sosial dumping, er målrettede.

Komiteen ser positivt på at regjeringen i sitt svarbrev understreker at det er ønskelig å fremme gode og seriøse arbeidsforhold, og at det på bakgrunn av dette er utarbeidet en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Komiteen merker seg også at det i svarbrevet vises til at det har vært behov for å styrke innsatsen ytterligere.

Komiteen sier seg enig i at det er gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet man best kan videreføre en bred og felles innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Komiteen er svært opptatt av at norsk transportnæring kan utvikle seg og være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden. Derfor er det svært viktig både å sikre en seriøs næring i Norge og å sikre like konkurransevilkår i transportsektoren. Komiteen ønsker derfor å understreke viktigheten av et forutsigbart og godt regelverk for aktørene og ikke minst at det håndheves på en god måte.

Komiteen ser positivt på at regjeringen kan vise til at en rekke tiltak allerede er satt i gang, samt at ytterligere prosesser er underveis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens brev, hvor regjeringens politikk omtales. Brevet er etter disse medlemmers syn for generelt og synes ikke å beskrive i detalj hva som er gjort for å oppnå like konkurransevilkår for innenlandske og utenlandske aktører i lastebilnæringen. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om at det er viktig å bekjempe sosial dumping og alvorlig arbeidslivskriminalitet, og savner en nærmere omtale av hvilke tiltak som er gjort, og om de fungerer slik de er ment å gjøre.

Det vises blant annet til at Arbeidstilsynet har gjennomført 564 tilsyn i bransjen i løpet av perioden november 2015 til november 2016. Det ville ha vært naturlig om statsrådens brev inneholdt en oppsummering av hva disse tilsynene har avdekket. Disse medlemmer stiller med dette spørsmål om effektiviteten i disse tilsynene. Betyr det at statsråden ikke kjenner til trendene i en så stor bransje som transportsektoren utgjør?

Disse medlemmer savner beskrivelser som kan dokumentere om allmenngjøringen fungerer og etterfølges i bransjen. Hvis det ikke skjer, bør det etter disse medlemmers syn vurderes straffereaksjoner mot dem som ikke følger allmenngjøringen.

Disse medlemmer viser til at Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd for 2017. I programmet som regjeringen har laget, står det ingenting om en felles holdning for å møte utfordringene i transportbransjen og lastebilnæringen spesielt. Så på hvilken måte det kan sannsynliggjøres at regjeringen samarbeider tett med våre naboland om regelverksutvikling og håndheving, er ikke sannsynliggjort i svarbrevet.

Disse medlemmer viser til forslag 2. Det er vanskelig å lese hvilken framdrift regjeringen har i dette arbeidet med statsrådens svar til Stortinget. Basert på knappheten i informasjonen synes det tydelig nok at framdriften ikke er god nok.

Til forslag 3 savner disse medlemmer beskrivelser av hva det er gjort av samarbeidsinitiativ overfor våre nordiske naboer, som også har vinterveier og glattkjøringsutfordringer.

Ad punkt 5 er disse medlemmer glad for at gjeldende NTP har en ambisiøs målsetting om å bygge minimum 80 døgn- og hvileholdeplasser totalt innen 2023. Disse medlemmer mener det derfor er merkelig at dette synes å ha fått en langt lavere prioritet i regjeringens forslag til ny NTP for perioden 2018–2029, hvor måltallet synes å mangle.

Disse medlemmer viser til forslag 6 og statsrådens svar, hvor det blant annet vises til bompengereformen. Disse medlemmer etterspør derfor status i dette arbeidet, og ikke minst tidspunkt for når dette kan tre i kraft.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere tiltak for å sikre like konkurransevilkår for innenlandske og utenlandske aktører i lastebilnæringen, herunder en vurdering av følgende tiltak:

1. Innføring av regionale verneombud etter modell fra bygge- og anleggsbransjen og hotell-, restaurant- og renholdbransjen.

2. Følge opp intensjonen med å få på plass en nettbasert registreringsordning for alle transportoppdrag i Norge som alternativ til et europeisk register over alle kabotasjekjøringer.

3. Sette krav om vinterførerkort med krav om gjennomført glattkjøringskurs for alle sjåfører.

4. Tiltak for å sikre rekrutteringen av yrkessjåfører til buss- og lastebilnæringen, herunder å vurdere utdanningskapasiteten.

5. Behovet for en plan for flere døgn- og hvileholdeplasser for store lastebiler og trailere.

6. At obligatorisk bombrikke må kobles mot kredittkort.

7. Styrke og bedre samordningen av Tollvesenets, påtalemyndighetenes, vegmyndighetenes, Biltilsynets og skattemyndighetenes arbeid mot transportkriminalitet, herunder forslag som kan gjøre håndhevingen av reglene for påtale og forelegg lettere for kontrollmyndighetene.

8. Utrede mulighetene for et felles transporttilsyn slik man har gjort i Sverige og Finland.

9. Vurdere å fremme forslag om å utrede incentiver for å få flere lav- eller nullutslipps lastebiler, f.eks. en panteordning for eldre biler som ikke har EURO VI-standard.

10. Vurdere tiltak for å ansvarliggjøre vareeier for transporten, f.eks. ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden for transporter.

11. En strategi for bærekraftige kjøp av transporttjenester fra offentlige myndigheter og etater.»