Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i postloven mv. (tilgang til sonenøkkelsystemer)

Dette dokument

  • Innst. 291 L (2016–2017)
  • Kjeldedokument: Prop. 122 L (2016–2017)
  • Utgjevar: transport- og kommunikasjonskomiteen
  • Sidetal: 7
Til Stortinget

1. Sammendrag

Samferdselsdepartementet foreslår i proposisjonen lovendringer som skal gi bedre tilgang til eksisterende sonenøkler for postkasseanlegg og inngangsdører. Dette vil legge bedre til rette for konkurranse i postmarkedet. Det er uenighet i markedet om hvordan postloven § 33 om tilbyders tilgang til utleveringspostkasse skal anvendes i praksis. For å fjerne tvil om lovanvendelsen mellom aktørene i bransjen og få til praktiske løsninger i tråd med lovens intensjon, foreslår departementet en presisering av postloven § 33 gjennom å dele gjeldende bestemmelse i to; § 33 om tilgang til sonenøkkelsystem og utleveringspostkasser og § 33a om tilgang til postboksanlegg. Departementet foreslår at posttilbyder med tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal gis tilgang både til sonenøkler for inngangsdør og for hovedlokk i postkasseanlegg. For å få tillatelse må tilbyder oppfylle visse krav av hensyn til sikkerhet og personvern for postmottaker.

Departementet tar også sikte på å endre postforskriftens § 10 for å operasjonalisere de rammene som lovbestemmelsene gir.

Departementet har etter at postloven ble vedtatt, kommet til at postloven § 55 om ekspropriasjon er overflødig og tilstrekkelig regulert i oreigningslova. Bestemmelsen er derfor ikke trådt i kraft. For å unngå dobbeltregulering foreslår departementet å oppheve § 55.

For å tydeliggjøre leveringspliktig tilbyders anvisningsrett for postkasser på fremmed grunn foreslås at § 14 fra postloven av 1996 gjeninnføres som et tillegg i § 19.

Departementet foreslår videre å justere § 53 om gebyr, slik at bestemmelsen skiller mellom gebyrer og sektoravgifter.

Departementet foreslår også en mindre justering i postloven § 11 om produktregnskap, og en endring i sanksjoneringen av § 23 om håndtering og oppbevaring av postsendinger.

I tillegg foreslås å innføre en bestemmelse om kostnadsdekning i bankpliktloven slik at Posten fremdeles kan kreve godtgjøring for sitt tilbud av banktjenester i Postens landpostnett når Postens gjeldende konsesjon oppheves.

Loven har vært på høring, jf. kapittel 2 i proposisjonen.

I proposisjonens kapittel 3 gis en innføring i opplegget for tilgang til sonenøkler.

I kapittel 4 gjøres det rede for de øvrige foreslåtte endringene i postloven.

2. Økonomiske og administrative konsekvenser

2.1 Sonenøkler

Direkte kostnader knyttet til administrasjon av gjeldende ordning er av Posten anslått til mellom to og tre millioner kroner årlig. I tillegg vil det påløpe kostnader til ansettelser, opplæring, utdeling av nøkler, sikker lagring av nøkler, løsninger for inn- og utkvitteringer av nøkler og lokal oppfølging. Dersom systemet skal benyttes av flere tilbydere, vil rutinene måtte forbedres og videreutvikles, noe som vil medføre ekstra investeringer i systemet. Dersom flere tilbydere skal gis tilgang til sonenøkkelsystem for åpning av hovedlokk i postkasseanlegg, kreves det en utvikling og oppgradering av de rutiner og systemer som Posten har i dag. I forbindelse med etablering vil det blant annet påløpe kostnader ved oppstart og utarbeidelse av regler, systemer og avtaleverk.

I tillegg til kostnader forbundet med etablering og løpende drift, påløper det i gjeldende ordning årlige kostnader for utskifting og omkoding grunnet tapte nøkler på tre til fem mill. kroner. Dersom flere tilbydere skal disponere nøklene, vil sannsynligheten for bortkomne nøkler øke, og kostnadene knyttet til utskifting og omkoding vil øke.

Når det gjelder nærmere kostnadsfordeling, foreslår departementet at alminnelige kostnader knyttet til etablering, daglig drift og administrasjon av sonenøkkelsystem for åpning av hovedlokk i postkasseanlegg og inngangsdør skal deles blant tilbyderne som får tilgang til sonenøkkelsystemene.

For myndighetens del må det også påregnes enkelte kostnader i forbindelse med godkjenning, oppfølging, tilsyn, kontroll og klagebehandling. I tillegg må det påregnes økte kostnader for den kommende Brukerklagenemnda for post.

2.2 Gebyr og sektoravgifter

Forslag til endring av postloven § 53 innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

2.3 Produktregnskap

Kravet om balanse for hver leveringspliktig tjeneste etter gjeldende rett forutsetter et omfattende og krevende analysearbeid. Både utarbeidelse og revisjon medfører ekstra kostnader. Forslaget til ny bestemmelse der det bare skal stilles krav om balanse på overordnet nivå, vil spare kostnadene, om lag 300 000 kroner for leveringspliktig tilbyder. Det foreligger ikke anslag for sparte revisjonskostnader.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Tone-Helen Toften og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til den fremlagte proposisjonen og forslag til endringer i lov 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester (postloven) og lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett (bankpliktloven).

Komiteen registrerer at det er uenighet i markedet om hvordan postloven § 33 om tilbyders tilgang til utleveringspostkasse skal anvendes i praksis.

Komiteen er opptatt av at tilbyder må oppfylle visse krav av hensyn til sikkerhet og personvern for postmottaker og er fornøyd med at dette er innarbeidet i loven.

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet har kommet til at § 55 om ekspropriasjon er overflødig og tilstrekkelig regulert i oreigningslova, og at bestemmelsen derfor ikke er trådt i kraft. Komiteen slutter seg til forslaget om å oppheve § 55 for å unngå dobbeltregulering.

Komiteen er opptatt av at postomdelingen skal skje så effektivt som mulig og støtter at § 14 fra postloven av 1996 gjeninnføres som § 19 tredje ledd. Det betyr at leveringspliktig tilbyder vil få anvisningsrett for postkasser på fremmed grunn.

Komiteen merker seg at det i § 4 er tatt inn tydelige definisjoner av sonenøkkel og sonenøkkelsystem, og at det i § 11 settes krav til produktregnskap for leveringspliktige tjenester og at det blir gjort et regnskapsmessig skille for å forhindre konkurransevridende kryssubsidiering.

Komiteen merker seg videre at det i § 53 er gitt hjemmel til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve gebyr og sektoravgift fra tilbydere av posttjenester til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver som utføres etter denne loven.

For øvrig viser komiteen til bestemmelsene i § 39, 40 og 41 om tilbyders klageordninger, brukerklagenemnd for posttjenester og om klage til myndigheten, samt §§ 47, 49 og 51 som omhandler oppsigelse og tilbakekall, overtredelsesgebyr og straff.

Komiteen slutter seg også til den foreslåtte endringen i bankpliktloven § 2 om å innføre en bestemmelse om kostnadsdekning slik at Posten fremdeles kan kreve godtgjøring for sitt tilbud av banktjenester i Postens landpostnett når Postens konsesjon oppheves.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at praktiske erfaringer fra innføringen av et helt nytt reguleringsregime for postsektoren gjennom postloven av 4. september 2015 har skapt et behov for å klargjøre noen av bestemmelsene i loven for å sikre en rask, god og effektiv forvaltning av postsektoren i tråd med lovens intensjon. Flertallet merker seg at de foreslåtte endringene vil bedre legge til rette for effektiv og reell konkurranse i postmarkedet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Samferdselsdepartementets vurdering og forslag til endringer i § 33 og ny § 33a, som innebærer at posttilbyder med tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal gis tilgang både til sonenøkler for inngangsdør og for hovedlokk i postkasseanlegg. Dette vil muliggjøre likeverdig konkurranse i postmarkedet.

Dette flertallet viser til at regjeringen gjennom dette lovforslaget legger opp til et felles system for sonenøkler slik at godkjente posttilbydere kan få effektiv tilgang til postkasser på en sikker måte. Dette flertallet mener at tilgang til og utviklingen av et felles sonenøkkelsystem ivaretar dette og vil være et godt verktøy for å bidra til lik tilgang og reell konkurranse i postmarkedet. Dette flertallet viser til at det vil være strenge retningslinjer for godkjenning av posttilbydere fra myndigheten og at dette er avgjørende for en sikker håndtering av sonenøkler, og at viktige hensyn til eiendomsrett og personvern blir ivaretatt på en god måte. Dette flertallet viser videre til at det vil bli utarbeidet forskrifter for fordeling av utgifter, gebyrer og sektoravgifter, og vil presisere at disse må oppfattes som rimelig ut fra det formål de skal tjene og at de støtter opp om lovens formål om effektiv konkurranse i postmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet åpner for at «andel omsetning» kan benyttes som grunnlag for fordelingen av kostnadene i ordningen mellom tilbyderne. Disse medlemmer mener at andre kriterier må legges til grunn, slik at den enkelte tilbyder så langt som mulig dekker kostnadene den forårsaker ved å tre inn i ordningen og sin bruk av nøkler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet har merket seg at lovforslaget legger opp til at myndigheten kan pålegge tilgang til Postens separate system for sonenøkler for inngangsdører. Disse medlemmer mener dette vil være et uforholdsmessig inngrep i gårdeiernes/beboernes kontroll med hvem som har adgang til oppgangene. Disse medlemmer kan heller ikke se at de samme praktiske hensyn gjør seg gjeldende for nøklene til inngangsdører som for hovedlokk til postkasseanlegg, all den tid gårdeier/postkasseeier har egne nøkler til inngangsdøren. Disse medlemmer har også merket seg at en regulering som foreslått ikke er etablert i land det er naturlig å sammenlikne med. Disse medlemmer mener derfor at denne endringen må avvises, slik at utlevering av nøkler til inngangsdører skal avtales direkte med gårdeier/postkasseeier, slik det er lagt opp til i gjeldende § 33.

Disse medlemmer viser til forslaget om å endre § 19 slik at postkasse kan plasseres på annen grunn. Disse medlemmer mener en slik endring ikke må brukes slik at postkasser flyttes lenger unna postmottakers bolig enn det dagens lovverk allerede legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at hensyn til eiendomsrett, sikkerhet og personvern ivaretas på en god måte i ordningen. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at myndigheten, slik forslaget legger opp til, stiller krav til sikkerhetsrutiner mv. for tilbydere som får tillatelse til å delta i ordningen. Disse medlemmer understreker imidlertid at også kostnadsfordelingen må gi den enkelte tilbyder riktige økonomiske insentiver til å sørge for god sikkerhet i sin håndtering av nøklene, slik at tap og misbruk av nøkler så langt det er mulig unngås. Dette er viktig for tilliten til posttjenestene, bransjens omdømme og alle postmottakere som omfattes av systemet med sonenøkler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag til ny ordlyd i § 33:

«§ 33 Tilgang til sonenøkkelsystem

For å legge til rette for levering av postsendinger til utleveringspostkasser i postkasseanlegg kan myndigheten pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til sonenøkler som hører til hovedlokk i postkasseanlegg. Tilgang til sonenøkler til inngangsdører som fører til slike postkasseanlegg, skal avtales mellom den enkelte tilbyder og gårdeier. Myndigheten kan pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til de innarbeidede ordningene for forvaltning av slike nøkler og adgangsmekanismer, og utvikle disse til felles sonenøkkelsystemer i samarbeid med andre tilbydere. Myndigheten kan også pålegge tilbydere eller andre som disponerer sonenøkler kostnadsfritt å gi tilgang til disse. Administrasjon og drift av sonenøkkelsystem skal skje på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår, og skal ivareta sikkerhet og personvern.

Av hensyn til sikkerhet og personvern for gårdeiere og postkasseeiere kreves tillatelse fra myndigheten for å få tilgang til sonenøkkelsystem. Tilbyder med tilgang til sonenøkler skal ivareta disse på en sikker måte. Gårdeiere og postkasseeiere som omfattes av sonenøkkelsystemet, kan ikke motsette seg at det gis tilgang til sonenøkler til hovedlokk i postkasseanlegg til tilbyder med tillatelse fra myndigheten.

Tilbydere som deltar i sonenøkkelsystem, skal dekke kostnadene til etablering, utvikling og daglig drift av sonenøkkelsystemet likt mellom seg eller forholdsmessig i samsvar med den enkelte tilbyders bruk av sonenøkkelsystemet. Tilbyder som er ansvarlig for omkodingsbehov og/eller behov for utskifting av nøkkelsylinder i en sone, skal bære kostnadene for dette. Når ansvaret ikke kan fastslås, skal kostnadene fordeles likt mellom tilbyderne i sonen som deltar i sonenøkkelsystemet eller forholdsmessig i samsvar med tilbydernes bruk av nøklene i sonen.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om organisering og drift av felles sonenøkkelsystem, om tilgangen til sonenøkkelsystem og om krav til tilbydere som gis tilgang til slike system, herunder om:

  • 1. samarbeid, drift, sikkerhet, interne rutiner og kontrollsystemer

  • 2. finansiering av felles sonenøkkelforvaltning på system- og sonenivå, fordeling av kostnader mellom tilbydere, herunder for å tre inn og ut av systemet, og soliditet og sikkerhetsstillelse

  • 3. endring og oppgradering

  • 4. overgang til elektroniske adgangssystemer, herunder tilrettelegging av sonenøkkelsystemet

  • 5. etablering av tillatelsesordninger for tilgang til sonenøkkelsystem

  • 6. rapporteringsordninger

  • 7. ansvar og ansvarsbegrensning

Myndigheten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilgang til nøkler og andre adgangsmekanismer som åpner postkasseanlegg som ikke er tilgjengelige for allmennheten, men som ikke er en del av sonenøkkelsystemer.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener også at det er problematisk å utvide tilgangen til postkassenøkler. Post inneholder ofte opplysninger som kan brukes til identitetstyveri, i tillegg til at posten kan inneholde verdigjenstander. Det er viktig at den enkelte postkasseeier har en viss kontroll med hvem som har tilgang til innholdet i postkassen, og mener disse hensynene gjør at vi ikke bør åpne opp for en utvidet tilgang slik forslaget legger opp til. Dette medlem viser videre til at endringene som er foreslått for å kunne kreve inn gebyr for å dekke kostnadene med kontroll, ikke er nødvendige dersom en ikke åpner opp for utvidet tilgang til postkassene.

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1

§ 33 Tilgang til sonenøkkelsystem

For å legge til rette for levering av postsendinger til utleveringspostkasser i postkasseanlegg kan myndigheten pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til sonenøkler som hører til hovedlokk i postkasseanlegg. Tilgang til sonenøkler til inngangsdører som fører til slike postkasseanlegg, skal avtales mellom den enkelte tilbyder og gårdeier. Myndigheten kan pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til de innarbeidede ordningene for forvaltning av slike nøkler og adgangsmekanismer, og utvikle disse til felles sonenøkkelsystemer i samarbeid med andre tilbydere. Myndigheten kan også pålegge tilbydere eller andre som disponerer sonenøkler kostnadsfritt å gi tilgang til disse. Administrasjon og drift av sonenøkkelsystem skal skje på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår, og skal ivareta sikkerhet og personvern.

Av hensyn til sikkerhet og personvern for gårdeiere og postkasseeiere kreves tillatelse fra myndigheten for å få tilgang til sonenøkkelsystem. Tilbyder med tilgang til sonenøkler skal ivareta disse på en sikker måte. Gårdeiere og postkasseeiere som omfattes av sonenøkkelsystemet, kan ikke motsette seg at det gis tilgang til sonenøkler til hovedlokk i postkasseanlegg til tilbyder med tillatelse fra myndigheten.

Tilbydere som deltar i sonenøkkelsystem, skal dekke kostnadene til etablering, utvikling og daglig drift av sonenøkkelsystemet likt mellom seg eller forholdsmessig i samsvar med den enkelte tilbyders bruk av sonenøkkelsystemet. Tilbyder som er ansvarlig for omkodingsbehov og/eller behov for utskifting av nøkkelsylinder i en sone, skal bære kostnadene for dette. Når ansvaret ikke kan fastslås, skal kostnadene fordeles likt mellom tilbyderne i sonen som deltar i sonenøkkelsystemet eller forholdsmessig i samsvar med tilbydernes bruk av nøklene i sonen.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om organisering og drift av felles sonenøkkelsystem, om tilgangen til sonenøkkelsystem og om krav til tilbydere som gis tilgang til slike system, herunder om:

  • 1. samarbeid, drift, sikkerhet, interne rutiner og kontrollsystemer

  • 2. finansiering av felles sonenøkkelforvaltning på system- og sonenivå, fordeling av kostnader mellom tilbydere, herunder for å tre inn og ut av systemet, og soliditet og sikkerhetsstillelse

  • 3. endring og oppgradering

  • 4. overgang til elektroniske adgangssystemer, herunder tilrettelegging av sonenøkkelsystemet

  • 5. etablering av tillatelsesordninger for tilgang til sonenøkkelsystem

  • 6. rapporteringsordninger

  • 7. ansvar og ansvarsbegrensning

Myndigheten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilgang til nøkler og andre adgangsmekanismer som åpner postkasseanlegg som ikke er tilgjengelige for allmennheten, men som ikke er en del av sonenøkkelsystemer.

5. Komiteens tilråding

Komiteens tilrådning fremmes av en samlet komité, med unntak av § 33 som fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteen viser til proposisjonen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i postloven mv. (tilgang til sonenøkkelsystemer)

I

I lov 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester (postloven) gjøres følgende endringer:

§ 4 nytt nummer 9 og 10 skal lyde:
  • 9. sonenøkkel: systemnøkler eller andre adgangsmekanismer som i en bestemt geografisk sone åpner hovedlokk i et postkasseanlegg eller inngangsdør som fører til postkasseanlegg

  • 10. sonenøkkelsystem: et system som administrerer, vedlikeholder og drifter bruk av sonenøkler, herunder inndeler i soner, fastsetter tekniske løsninger og rutiner for bruk og oppbevaring av sonenøkler

§ 11 første ledd skal lyde:

Tilbyder med leveringsplikt skal føre et produktregnskap for regulatoriske formål som viser resultat for hver av de leveringspliktige tjenestene. Produktregnskapet skal også vise en samlet oppstilling av anvendt kapital for leveringspliktige tjenester. Det skal være regnskapsmessig skille mellom leveringspliktige tjenester og annen virksomhet.

§ 19 nytt tredje ledd skal lyde:

Utleveringspostkasse kan settes opp på fremmed grunn når leveringspliktig tilbyder finner det nødvendig av hensyn til en effektiv postomdeling og det ikke volder særlig skade eller ulempe.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 33 skal lyde:
§ 33 Tilgang til sonenøkkelsystem

For å legge til rette for levering av postsendinger til utleveringspostkasser i postkasseanlegg kan myndigheten pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til sonenøkler som hører til hovedlokk i postkasseanlegg og til inngangsdører som fører til slike postkasseanlegg. Myndigheten kan pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til de innarbeidede ordningene for forvaltning av slike nøkler og adgangsmekanismer, og utvikle disse til felles sonenøkkelsystemer i samarbeid med andre tilbydere. Myndigheten kan også pålegge tilbydere eller andre som disponerer sonenøkler kostnadsfritt å gi tilgang til disse. Administrasjon og drift av sonenøkkelsystem skal skje på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår, og skal ivareta sikkerhet og personvern.

Av hensyn til sikkerhet og personvern for gårdeiere og postkasseeiere kreves tillatelse fra myndigheten for å få tilgang til sonenøkkelsystem. Tilbyder med tilgang til sonenøkler skal ivareta disse på en sikker måte. Gårdeiere og postkasseeiere som omfattes av sonenøkkelsystemet, plikter å gi tilgang til tilbyder med tillatelse fra myndigheten.

Tilbydere som deltar i sonenøkkelsystem, skal dekke kostnadene til etablering, utvikling og daglig drift av sonenøkkelsystemet forholdsmessig mellom seg. Tilbyder som er ansvarlig for omkoding eller utskifting av nøkkelsylinder i en sone, skal bære kostnadene for dette. Når ansvaret ikke kan fastslås, skal kostnadene fordeles forholdsmessig mellom tilbyderne i sonen som deltar i sonenøkkelsystemet.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om organisering og drift av felles sonenøkkelsystem, om tilgangen til sonenøkkelsystem og om krav til tilbydere som gis tilgang til slike system, herunder om:

  • 1. samarbeid, drift, sikkerhet, interne rutiner og kontrollsystemer

  • 2. finansiering av felles sonenøkkelforvaltning på system- og sonenivå, fordeling av kostnader mellom tilbydere, herunder for å tre inn og ut av systemet, og soliditet og sikkerhetsstillelse

  • 3. endring og oppgradering

  • 4. overgang til elektroniske adgangssystemer, herunder tilrettelegging av sonenøkkelsystemet

  • 5. etablering av tillatelsesordninger for tilgang til sonenøkkelsystem

  • 6. rapporteringsordninger

  • 7. ansvar og ansvarsbegrensning

Myndigheten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilgang til nøkler og andre adgangsmekanismer som åpner postkasseanlegg som ikke er tilgjengelige for allmennheten, men som ikke er en del av sonenøkkelsystemer.

Ny § 33 a skal lyde:
§ 33 a Tilgang til postboksanlegg

Eier av postboksanlegg skal gi tilbyderen tilgang til postboksanlegget for å distribuere postsendinger. Tilbyderen skal dekke kostnadene ved slik tilgang.

Myndigheten kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om tilgang til postboksanlegg og om kostnadsdekningen.

§ 39 skal lyde:
§ 39 Tilbyders klageordning

Tilbyderen skal ha en klageordning for egne brukere.

Tilbydere som deltar i sonenøkkelsystemet etter § 33, skal i fellesskap ha en ordning for behandling av klager om misbruk av sonenøkler, med klagerett for gårdeiere og postkasseeiere som omfattes av sonenøkkelsystemet.

Klageordningen etter første og annet ledd skal være vederlagsfri, enkel å bruke og sikre at klager behandles rettferdig og raskt. Avgjørelser i klagesaker skal begrunnes.

Brukerne skal opplyses om klageordningen og om klageadgang til brukerklagenemnda etter § 40.

Myndigheten kan gi forskrift om omfang, innhold, rapportering og organisering av klageordningen.

§ 40 første ledd skal lyde:

Brukerklagenemda for posttjenester skal behandle klager på posttjenester i forbrukerforhold, og klager fra gårdeiere og postkasseeiere om misbruk av sonenøkler etter § 39 annet ledd. Både forbrukere og små bedrifter omfattes av klageordningen.

§ 41 første ledd nummer 3 skal lyde:
  • 3. i tvister mellom eier av postboksanlegg etter § 33 a og tilbyder av posttjeneste.

§ 41 annet ledd skal lyde:

Enkeltvedtak etter § 33 som gir en tilbyder tillatelse til å få tilgang til sonenøkkelsystemer og nøkler utenfor sonenøkkelsystemer, kan ikke påklages. Myndighetens avgjørelse om avvisning av en sak etter § 33 kan heller ikke påklages.

Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

§ 47 første, annet og nye tredje og fjerde ledd skal lyde:

Myndigheten kan si opp en avtale etter § 6 eller trekke tilbake tillatelse gitt i medhold av § 18 når det foreligger vesentlige eller gjentatte brudd på vilkårene og pålegg om retting etter § 46 ikke er etterkommet, eller når andre viktige samfunnshensyn gjør det nødvendig. Myndigheten kan trekke tilbake tillatelse gitt i medhold av § 33 når det foreligger brudd på vilkårene for tilgang eller brudd på andre vedtak gitt i eller i medhold av lov.

Tilbakekall av tillatelse etter § 18 eller oppsigelse etter § 6 får virkning ett år etter at det er gitt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16.

Dersom brudd på vilkår utgjør en overhengende fare for sikkerhet eller personvern eller for at tilbud om leveringspliktige posttjenester ikke opprettholdes, kan myndigheten trekke tilbake tillatelsen uten å forhåndsvarsle partene etter forvaltningsloven § 16. Det samme gjelder dersom andre viktige samfunnshensyn tilsier det. Vedtak om tilbakekall kan gis umiddelbar virkning.

En tilbyder kan ikke kreve erstatning fra staten for tap som skyldes at en tillatelse trekkes tilbake etter første og tredje ledd.

§ 49 første ledd nr. 1, 2 og 3 skal lyde:
  • 1. overtrer §§ 7, 13, 17, 18, 20, 23, 26, 30, 32, 33, 33 a, 34, 43 eller 44

  • 2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 9, 10, 12, 17, 18, 20, 21, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 32, 33, 33 a, 34, 42 eller 44

  • 3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 7, 10, 16, 17, 18, 23, 26, 32, 33, 33 a, 34, 42, 44, 46 eller 48

§ 51 første ledd nr. 2 og 3 skal lyde:
  • 2. overtrer forskrift gitt med hjemmel §§ 20, 21, 33 eller 44

  • 3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 33, 44 eller 46

§ 53 første og annet ledd skal lyde:

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve gebyr og sektoravgift fra tilbydere av posttjenester til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver etter denne loven.

Myndigheten kan gi forskrifter om gebyr og sektoravgift til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, herunder kan tilbydere med liten omsetning unntas fra plikten til å betale sektoravgift.

§ 55 oppheves.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

Myndigheten skal etter anmodning fra Posten Norge AS dekke nettokostnadene ved offentlige midler dersom plikten etter første ledd innebærer en urimelig økonomisk byrde. Posten Norge AS skal i anmodningen legge frem en beregning over nettokostnadene knyttet til plikten etter første ledd.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om beregning av kostnader etter denne bestemmelsen.

III

Lovene gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser trer i kraft på ulikt tidspunkt.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 16. mai 2017

Nikolai Astrup

Helge Orten

leder

ordfører