Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Elisabeth
Vik Aspaker, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland,
fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra
Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser
til Representantforslag 45 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene
Ketil Kjenseth og Ola Elvestuen om å be regjeringen fremme forslag
til hvordan Norge i 2018 skal markere at det er 100 år siden avslutningen
av første verdenskrig.
Krigen fra 1914 til
1918 var historiens første verdensomspennende krig. Mellom 18 og
20 millioner mennesker mistet livet. Krigen omskapte grensene i Europa.
Fredsslutningen er datert til 11. november 1918, klokken 11.11.
USAs inntreden ble
et vendepunkt som ga de allierte fremgang sommeren og høsten 1918.
Den 11. november 1918 ble det undertegnet en våpenstillstandsavtale
mellom de to krigende alliansene.
Komiteen viser til at Norge,
sammen med de andre skandinaviske landene, var nøytral under første
verdenskrig. Norge ble likevel sterkt berørt. Den norske handelsflåten
deltok i krigen på britisk side. Halvparten av vår handelsflåte
ble senket, og om lag 2 000 sjøfolk mistet livet. Ingen andre land
mistet en så stor andel av sin handelsflåte som Norge.
Komiteen viser til at den norske
politiske debatten etter krigen og etter undertegningen av Versaillesavtalen
var preget av den sterke oppslutningen om troen på at man skulle
sikre «aldri mere krig». Slik gikk det som kjent ikke.
Komiteen viser til at første
verdenskrig er en viktig historisk hendelse som fikk dyptgående
følger på vårt kontinent. Den er en del av Europas og derved også
Norges historie det kan trekkes direkte linjer til i dag.
Komiteen viser til brev fra
regjeringen hvor den skriver:
«Gitt betydningen
av første verdenskrig, er det naturlig at regjeringen også markerer
avslutningen av denne krigen. Handelsflåtens innsats og de norske sjøfolkene
ofre bør stå sentralt i en slik markering.»
Regjeringen peker
på den årlige minnedagen som en naturlig anledning for en makering
fra det offisielle Norge, og at Forsvaret også forbereder visse arrangementer
i tilknytning til 100-årsmarkeringen. Komiteen støtter dette.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
om at 100-årsdagen for krigens avslutning bør markeres og mener
det bør skje på en bredere måte enn ved minnedagen. En markering
bør kunne bli et viktig vitnesbyrd om krigens redsler, behovet for
et realistisk forsvar og ikke minst betydningen av internasjonalt samarbeid
og internasjonale institusjoner som fredelige virkemidler for å
løse konflikter mellom land og regioner.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev der hun mener det er positivt at Nansen Fredssenter på Lillehammer
tar initiativ til en global konferanse. Komiteen slutter seg til statsrådens
vurdering av dette, og mener en slik konferanse om dialog for fred er
et verdig bidrag til en slik markering.