Søk

Innhald

9. Forutsetninger for fremtidens jordbruk

9.1 Effektivisering og teknologi

Komiteen viser til at det har vært en kraftig effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk. De siste ti årene har det vært en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 4,1 pst. i gjennomsnitt per år. Dette har gjort jordbruket til en mindre arbeidsintensiv og mer kapitalkrevende næring.

Komiteen viser til at norske bønder i stor grad har økt effektiviteten gjennom bruk av ny teknologi, og at det norske jordbruket ligger langt fremme i verdensmålestokk når det gjelder bruk av teknologi i matproduksjonen. Komiteen viser til at norske bønder over tid har hatt høyere produktivitetsutvikling enn de fleste andre næringer i Norge. For å nå målene for jordbrukspolitikken må norske bønder fortsette å utnytte gårdens ressurser på en effektiv måte. Norske bønder har vist at de har evne, vilje, kunnskap og ambisjoner til å utnytte gårdens ressursgrunnlag på en effektiv måte.

Komiteen viser til at en videre vekst i produktiviteten må vurderes opp mot alle mål som er satt for jordbruket.

Komiteen mener det må føres en politikk som gjør at de samlede mål for jordbruket blir nådd.

9.2 Avl og foredling

Komiteen viser til at norsk avls- og foredlingsarbeid har gitt plante- og dyremateriale av svært høy kvalitet. Norge er mangfoldig både geografisk og klimatisk, noe som gir behov for planter og dyr som er tilpasset de lokale produksjonsforholdene. Det er derfor viktig å ha sterke fagmiljøer både i jordbruket og innenfor forskning for å opprettholde og videreutvikle avls- og foredlingsarbeidet. Komiteen vil understreke at klima og klimatilpasning må være et sentralt hensyn innenfor avl og foredling.

9.3 Forskning og innovasjon

Komiteen støtter regjeringens mål om å ha en effektiv instituttsektor som utfører forskning av høy kvalitet og relevans, som har godt omdømme og høy internasjonal konkurransekraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at instituttsektoren og øvrig forskning blant annet skal understøtte målene som er satt for norsk matproduksjon.

Komiteen viser til at instituttsektoren og øvrig forskning skal bidra med økt kunnskap om norsk matproduksjon, og det er viktig at forskningsresultatene når ut til næringsaktørene.

Komiteen mener det aldri må være tvil om forskningens uavhengighet.

Komiteen peker i denne sammenheng på betydningen av næringens involvering i forskningen og godt samarbeid mellom forskningsmiljøene og ulike rådgivningstjenester i hele landet.

Komiteen mener det er viktig med nærhet mellom forskning og jordbruket. Det tilsier en geografisk spredning av forskningsmiljøene. Et godt utbygget rådgivningsapparat er viktig for å sikre at forskningsresultater og innovasjoner blir tatt i bruk ute på gårdene.

Komiteen mener det er behov for økt innsats for forskning og innovasjon i hele verdikjeden for mat. Det er også nødvendig å se forskningsinnsatsen rettet mot jordbruket i sammenheng med den forskningen som gjøres på sjømat og havet som ressurs.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at disse ambisjonene følges opp med tilstrekkelige midler i fremtidige statsbudsjetter.

9.4 Plantehelse

Komiteen viser til at en plantehelse som er blant verdens beste, er et fortrinn for norsk produksjon. Økt handel og import av planter til Norge kan være et element som utgjør en risiko for plantehelsen.

Komiteen vil støtte en effektiv og målrettet importkontroll med planteforsendelser fra tredjeland. Videre vil komiteen understreke at det må utvises forsiktighet, og praktiseres et føre-var-prinsipp når man tar stilling til hvilke planter som skal kunne importeres til Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at import av plantemateriale kan gi mulighet til å forlenge vekstsesongen og øke produksjonen i Norge.

9.5 Plantegenetiske ressurser

Komiteen understreker betydningen av den viktige innsatsen som er gjort fra norsk side over tid for å sikre biomangfoldet av plantegenetiske ressurser. Komiteen viser til at i lys av allerede kjente konsekvenser av klimaendringer for den globale matproduksjonen, er dette arbeidet viktigere enn noen gang. Komiteen mener at det er umulig å forestille seg at man globalt kan håndtere klimaendringer og øke tilgangen på næringsrik mat uten å gå veien om biomangfoldet av våre viktigste matplanter. Mye viktig plantegenetisk materiale er truet i naturen – først og fremst såkalte «ville slektninger» av de domestiserte artene, men også i plantegenbanker som ikke er oppdaterte på standard på grunn av manglende kompetanse eller finansielle ressurser. Komiteen viser til at for hver variant av frø som går tapt, mister vi muligheter for tilpasning til for eksempel høyere temperatur, mer ustabilt vær eller høyere saltinnhold i jorda. Vi mister også muligheter til å bekjempe sykdommer, sikre høyere næringsinnhold eller forbedret smak. Komiteen ser det derfor som viktig å videreføre den norske innsatsen til det internasjonale arbeidet på dette feltet, blant annet i regi av FAO, Nordgen og det verdensomspennende genbanksystemet l Crop Trust.

9.6 GMO

Komiteen viser til at det i dag ikke er gitt godkjenning til GMO, verken til dyrking i Norge eller til import beregnet på matproduksjon. Det betyr at norsk jordbruk kan garantere forbrukerne at maten er GMO-fri.

Komiteen mener det må forskes mer på de nye genredigerte GMO-ene, som for eksempel CRISPR-teknologien. Det er helt nødvendig med mer kunnskap før genredigerte GMO-er kan godkjennes til bruk utenfor lukkede systemer. I likhet med de gamle GMO-ene er det risiko for at nye, genredigerte organismer vil kunne spre seg til naturen og gi utilsiktede konsekvenser. Komiteen mener derfor at man må fortsette å føre en restriktiv GMO-politikk. Genredigerte organismer må reguleres gjennom den norske genteknologiloven, og de kan ikke godkjennes før det er gitt garantier om at de er sporbare og dermed kan overvåkes.

9.7 Dyrehelse

Komiteen er opptatt av å ta vare på den gode dyrehelsen i Norge. Komiteen viser til regjeringens beskrivelse av årsakene til dette i meldingen:

«Et kaldt klima i Europas utkant, variert topografi med naturlige smittebarrierer, spredt produksjon i relativt små enheter, lite import av livdyr, kompetente fagmiljøer og et mangeårig og tett samarbeid mellom myndigheter og næring har vært, og er fremdeles, de viktigste årsakene til begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr i Norge».

Komiteen mener at jordbrukspolitikken må utformes på en måte som fortsatt sikrer god dyrehelse i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener et spredt og desentralisert husdyrhold som følge av landbruk over hele landet bidrar til en god dyrehelse.

Komiteen viser til at god dyrehelse har en direkte kobling til folkehelsen, og vil understreke viktigheten av å forhindre sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker.

Komiteen ser det som viktig at det arbeides for å opprettholde det gode samarbeidet mellom myndighetene og husdyrnæringen, som et viktig bidrag for å sikre fortsatt god dyrehelse i Norge.

Komiteen viser til at tilgang på veterinærhjelp er kritisk viktig for å sikre beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer, dyrevelferd og produksjonsøkonomi i alle deler av landet. Det er derfor viktig at ordningene for veterinære reiser og kommunale vaktordninger dimensjoneres tilstrekkelig for å ivareta beredskap, god dyrevelferd og aktivt husdyrhold over hele landet. Komiteen vil også understreke behovet for å ha tilstrekkelig kapasitet for obduksjon av dyr slik at vi kan sikre best mulig kunnskap om dyrehelse og dyresykdommer.

9.8 Antibiotikaresistens

Komiteen viser til at antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot den globale helsen. Norge er i en særstilling i Europa når det gjelder å ha lavt antibiotikaforbruk i husdyrproduksjonen.

Komiteen viser også til at det er fastsatt en handlingsplan med tiltak mot antibiotikaresistens i husdyrholdet, som skal følge opp målene i den nasjonale strategien som regjeringen vedtok i 2015.

Komiteen mener arbeidet mot antibiotikaresistens skal gis høy prioritet, og at tiltakene i handlingsplanen må følges opp. Komiteen vil understreke at utviklingen i bruk av antibiotika til kjæledyr må følges særlig tett.

Komiteen viser til at jordbrukets sektormål er å redusere forbruket av antibiotika til produksjonsdyr med 10 pst. innen 2020, og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener målet bør økes til en ambisjon om at forbruket av antibiotika til produksjonsdyr skal reduseres med minimum 10 pst. innen 2020, og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold og hos andre dyreslag.

9.9 LA-MRSA

Komiteen viser til at det av hensyn til folkehelsa er valgt en offensiv strategi for å hindre at bakterien LA-MRSA får fotfeste i norske svinebesetninger. Smittede besetninger pålegges avlivning og sanering. Dyreeier får erstatning som dekker deler av produksjonstapet.

Komiteen viser til at norsk landbruk har hindret at MRSA har etablert seg gjennom målrettet arbeid med sanering ved utbrudd. Komiteen understreker betydningen av at MRSA ikke får fotfeste i norske fjøs.

Komiteen viser til at MRSA primært er et folkehelseproblem og ikke et dyrehelseproblem, og at multiresistente bakterier representerer en betydelig folkehelserisiko som kan få fatale konsekvenser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at svinebøndene står i fremste rekke for å holde norsk landbruk fri for MRSA.

Komiteen mener det er urimelig at bønder skal bli økonomisk skadelidende ved sanering knyttet til uforskyldte utbrudd av MRSA. Komiteen mener derfor det er viktig at kompensasjons- og erstatningssatsene ligger på et nivå som sikrer bøndene økonomisk, samt at ordningene er så effektive som mulig og ikke gir urimelige avkortninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bøndenes forsikring dekker deler av tapet. Disse medlemmer viser videre til at næringen selv mener at bare 15–20 pst. av det reelle tapet kompenseres.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener dette gir en betydelig skeivfordeling av belastningen over på svinebøndene, og mener kompensasjonen må økes betydelig.

9.10 Dyrevelferd

God dyrevelferd er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Komiteen viser til formålsparagrafen i lov om dyrevelferd:

«Dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødvendige påkjenninger og belastninger».

Komiteen vil understreke at skjerpede krav til dyrevelferd må være effektive og forholdsmessige. Vesentlige endringer bør varsles i god tid slik at berørte aktører får tid til å innrette seg.

Komiteen peker på at god dyrevelferd er et viktig konkurransefortrinn for norsk landbruk, som det er viktig å bygge videre på. Norsk landbruk skal kjennetegnes av at dyrene behandles godt, og at de skal avlives på en forsvarlig måte. Dette er avgjørende for både råvarenes kvalitet og landbrukets legitimitet.

Komiteen viser til at husdyrproduksjonen i Norge er basert på god dyrevelferd. Vi har dyktige bønder og godt samarbeid mellom næringen og myndighetene. Virkemidlene for å fremme god dyrevelferd er styrket de siste årene, og det er innført en allmenn varslingsplikt ved mulige brudd på kravene. Videre styrkes tilsynsvirksomheten. Komiteen mener dyrevelferd er grunnleggende for alt husdyrhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at dyrevelferdsloven angir prinsipper og overordnede føringer for god dyrevelferd. Ettersom man får økt kunnskap om dyrs behov og samfunnet endrer syn på hva som er god dyrevelferd, vil holdforskriftene måtte oppdateres. Flertallet ber regjeringen vurdere behovet for å oppdatere gjeldende holdforskrifter samt vurdere behovet for å innføre holdforskrifter for flere dyreslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det bør vurderes om de ulike tilskuddsordningene kan brukes til å stimulere til gode dyrevelferdstiltak utover minstekravene. Disse medlemmer vil be regjeringen utrede hvordan det kan innføres insitamenter til bedret dyrevelferd i tilskuddsordningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om man gjennom tilskuddsordningene kan innføre insitamenter for å bedre ivareta hensynet til god dyrevelferd.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at dyrevelferden skal være så god i norsk jordbruk at det ikke burde være nødvendig med ekstra stimulans gjennom tilskuddsordningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at uavhengig av eventuelle egne tilskuddordninger for dyrevelferd skal dyrevelferden i norsk jordbruk være god.

Komiteen imøteser regjeringens videre arbeid med nye metoder for og alternativer til kastrering av hanngris.

9.11 Investeringer på alle typer bruk

Komiteen har ved flere anledninger understreket at en skal legge til rette for en variert bruksstruktur og sikre bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Norsk landbruk skal bestå av både små, mellomstore og store gårder.

Komiteen vil understreke at næringsutøverne i jordbruket er selvstendig næringsdrivende og selv må gjøre vurderinger knyttet til investeringer innen egen produksjon. Det må gjøres ut fra lønnsomhetsvurderinger basert på egenkapital, vurdering av potensial for fremtidige inntekter og offentlige investeringsvirkemidler. Dette gjelder uavhengig av brukets størrelse og geografisk beliggenhet. Gode og stabile rammevilkår vil være viktig for å sikre økte investeringer i jordbruket.

Komiteen viser til at meldingens premiss om at «bruk av ny teknologi stiller krav til økte investeringer» også skal gjelde små og mellomstore bruk, og at denne typen gårder er særlig viktige for å sikre et landbruk i hele landet.

Komiteen viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 133 S (2015–2016)) står følgende flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti:

«fullgod utnyttelse av det norske jordbrukspotensialet gjør at man ikke kan drive god jordbrukspolitikk uten å styrke de mellomstore og små brukene, fordi det er der vi samlet sett har de store jordarealene.»

Behovet for investeringer i jordbruket er stort både for driftsbygninger og i andre produksjonsmidler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, erkjenner likevel at det for de fleste bruk og bønder ikke er mulig å finansiere investeringer kun med inntekter fra gården. Det er derfor nødvendig med offentlige investeringsvirkemidler.

Flertallet vil understreke at det er behov for investeringer på alle typer bruk. Dette gjelder også der det ikke er ressursgrunnlag for å utvide produksjonen.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av statsbudsjettet 2017 gjorde følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for langsiktige investeringer i landbruket i revidert nasjonalbudsjett 2017»,

jf. nr. 57 under vedtak 108 ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017). Komiteen imøteser dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil presisere at investeringsvirkemidler er rettet mot alle typer produksjoner, både innen tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer. Dette innebærer at investeringsvirkemidlene kommer alle typer bruk til gode. Det er stor pågang etter investeringsvirkemidler i hele landet, og lønnsomhetsvurderinger må ligge til grunn for tildeling av støtte.

Fra regjeringens side er investeringsstøtte prioritert høyere i jordbruksoppgjøret i 2016 enn det som var landbruksorganisasjonenes krav.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at investeringspolitikken i jordbruket påvirker jordbruket i en strukturdrivende retning. Disse medlemmer ser behovet for investeringsmidler som gjør at det på alle bruksstørrelser kan være mulig å fornye driftsapparatet uten at det ligger inne krav om produksjonsøkning. Disse medlemmer merker seg at dagens tildeling av investeringsvirkemidler til for eksempel melkesektoren er strukturdrivende i forhold til målet om variert bruksstruktur. Investeringsmidlene må ut fra dette få klare føringer.

Disse medlemmer viser til at det trengs mer jordbruksareal og økt planteproduksjon for å utføre jordbrukets samfunnsoppdrag. Disse medlemmer vil derfor også prioritere statlig investeringsstøtte til jord, for eksempel nydyrking, grøfting og opprustning av tidligere dyrket jord.

Komiteen viser til at investeringsbehovet er særlig stort knyttet til driftsbygninger til storfe- og småfehold. Tine SA presenterte under høringen 19. januar 2017 tall som viste at det per 1. september 2016 var 5 300 gårder som leverer melk fra båsfjøs. Det utgjør 2/3 av antall besetninger og halvparten av antall kyr i Norge. Kravet om løsdrift inntrer fra 2034, men det er likevel viktig å understreke at det i årene fremover vil være et betydelig behov for investeringer på disse gårdene.

Komiteen viser til store endringer i melkeproduksjonen de siste ti årene. Utbredelsen av melkeroboter har medført et skift i foretaksstørrelsen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette er viktig for å gjøre norsk melkeproduksjon mer konkurransedyktig.

Komiteen peker likevel på at mye av grasområdene har spredte og små arealer, som ikke egner seg for å drifte 50–60 kyr per fjøs uten at det oppstår nye avstandsulemper og mye interntransport.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at hovedtyngden av dagens melkefjøs har mellom 15–30 kyr. Flertallet viser til at for store deler av landet vil fornying av disse brukstypene være avgjørende for videre melkeproduksjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at investeringsvirkemiddel over jordbruksavtalen er viktig for å stimulere til en positiv utvikling i norsk jordbruk. Etterspørselen etter investeringsvirkemidlene er stor.

Komiteen mener det er viktig at offentlige virkemidler utnyttes slik at flest mulig får mulighet til å investere innenfor en variert og bærekraftig bruksstruktur med utgangspunkt i arealgrunnlaget. Komiteen mener derfor det bør legges tydeligere føringer for investeringsvirkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene. Komiteen mener at innenfor de investeringsmidlene som går til melkebruk, er det spesielt behov for å fornye 15–30 kyrfjøs. I tillegg til dette mener komiteen det innenfor slike tydelige føringer bør være et handlingsrom for det regionale partnerskapet til å gjøre prioriteringer av investeringsvirkemidler mellom produksjoner i den enkelte region.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det må etableres en langsiktig investeringspakke for jordbruket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener denne må finansieres utenfor rammen av jordbruksoppgjøret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at investeringsstøtten bør ligge innenfor jordbruksavtalens ramme, slik at det sikres en god helhetlig prioritering av de samlede økonomiske virkemidlene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en slik investeringspakke må innrettes slik at den gir investeringer både i jord og driftsbygninger. Disse medlemmer vil derfor understreke at en investeringspakke særlig skal rettes mot investeringer på små og mellomstore bruk for å sikre en best mulig utnyttelse av det faktiske ressursgrunnlaget på den enkelte gård.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ta stilling til eventuelle investeringspakker og innretningen og finansieringen av disse ved behandling av budsjettdokumenter.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en endring i innretning på investeringsvirkemidlene fra Innovasjon Norge. Dette medlem mener at investeringstilskuddet bør differensieres med trinnvis avtrappende sats ved økende investeringer. Ordningen kan innrettes slik at bruket forholder seg til samme tilskuddsavtrapping over en gitt tidsperiode. Etter hvert vil de/det eldste grunnlaget falle ut. Innretningen skal legge til rette for å foreta en trinnvis utbygging, og på den måten hindre at investeringsløftet blir for stort. Dagens system stimulerer for ensidig til store utbygginger. Ressursgrunnlaget mange steder i Norge er ikke tilpasset dette. En slik endring vil ikke føre med seg at det vil bli ulønnsomt med «store» utbygginger, men vil åpne for økonomisk forsvarlige investeringer på små og mellomstore bruk. Dette medlem ser at jordbruket står overfor vesentlige behov for fornyelse i årene fremover og ber regjeringen bidra til et løft i investeringstakten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil framheve betydningen av de regionale partnerskapene i å fremme Stortingets mål om variert jordbruk over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det regionale partnerskapet fortsatt bør ha mulighet til å utforme regelverk og legge detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det må ses nærmere på hvordan samspillet mellom finansiering i private banker og offentlige ordninger i regi av Innovasjon Norge, slik som tilskudd, garantier, risikolån etc., kan forbedres. Flertallet er opptatt av å forbedre muligheten for å finansiere fornyelser i distrikter der panteverdier gjennomgående er lave.

9.12 Fondsordning

Komiteen har merket seg at regjeringen i regjeringsplattformen varsler at:

«Regjeringen vil åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket.»

Komiteen etterlyser en slik ordning, og mener den vil være viktig for å sikre både investeringer og klimatiltak.

Komiteen ber regjeringen legge frem en slik ordning.

Førre kapittel
Neste kapittel