Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Steinar Gullvåg, Hege Haukeland Liadal, og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas
og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Ib Thomsen og Torkil Åmland,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til proposisjonen og formålet med lovforslaget, som er å oppdatere
bestemmelsene i forbrukertvistloven fra 1978 og samordne innholdet
med lov om klageorganer for forbrukersaker. Bestemmelsene i forbrukertvistloven skal
i stor utstrekning videreføres i forbrukerklageloven. Proposisjonen
følger opp NOU 2010:11 om nemndsbehandling av forbrukertvister og
EU-regelverkets kvalitetskrav til klageorganer for forbrukersaker.
Komiteen viser til at dagens
system for utenrettslig behandling av forbrukerklager består av
en rekke frivillige bransjenemnder, enkelte offentlige klagenemnder
regulert i spesiallovgivning, og mekling i Forbrukerrådet. Saker
som avsluttes i Forbrukerrådet uten at partene kommer til enighet,
kan klages inn for Forbrukertvistutvalget som avsier bindende avgjørelse.
Dette gjelder saker som hører inn under Forbrukertvistutvalgets
saksområde samt saker Forbrukerrådet anser som prinsipielle. Komiteen viser
til at et heldekkende klagebehandlingssystem ble foreslått i Prop.
32 L (2015–2016) om lov om klageorganer for forbrukersaker. Lov
om klageorganer for forbrukersaker ble vedtatt av Stortinget 10. mai 2016
og trådte i kraft 1. juli 2016. Komiteen merker seg at forslaget
til ny lov om Forbrukerklageutvalget er i stor grad en videreføring
av bestemmelsene i gjeldende forbrukertvistlov. Forukertvistloven fra
1978 oppheves. Det foreslås også bestemmelser basert på forslag
i NOU2010:11 om nemndsbehandling av forbrukertvister. Lovforslaget
innebærer en oppdatering av gjeldende regelverk, samtidig som det
legges opp til at Forbrukerklageutvalget skal fylle kravene til
klageorganer i EU-direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning.
Dette betyr at Forbrukerklageutvalget skal settes på listen over
europeiske klageorganer i forbrukerområdet.
Komiteen peker på at det er
et viktig forbrukerpolitisk mål å legge til rette for god tilgang
til effektiv og rimelig løsning av forbrukertvister. Forbrukersakene
handler ofte om mindre beløp, og domstolsbehandling kan være kostbar
og ressurskrevende. Gode tvisteløsningsordninger utenfor rettsapparatet
kan forebygge konflikter og stimulere til å finne løsninger på en
rask og rimelig måte for forbrukeren.
Komiteen er blitt gjort oppmerksom
på at det er behov for enkelte lovtekniske og språklige endringer
i forslaget. § 15 om ikrafttredelse mangler konkret opphevelse av
gjeldende forbrukertvistlov og overgangsregler. Komiteen foreslår derfor at bestemmelsen
skal lyde:
Ǥ 15 Ikrafttredelse
og overgangsregler
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 28. april 1978
nr. 18 om behandling av forbrukertvister.
Departementet kan
gi forskrift om overgangsregler.»
Komiteen viser
videre til at § 16 nr. 5 bør endres, slik at tittelen på lov 17. juni
2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv
2013/11/EU og forordning nr. 525/2013) skal lyde «Lov 17. juni 2016
nr. 29 om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker».
Det foreslås videre
enkelte språklige justeringer i §§ 1-7, 10, 15 og 16. Komiteen understreker
at justeringene er av ren lovteknisk art og ikke innebærer noen
rettslig endring.