Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Øystein Langholm Hansen, Irene Johansen, Marianne Marthinsen og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til proposisjonen og merknadene nedenfor i denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget ønsket en avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med underskudd. Flertallet viser videre til at et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Innst. 273 S (2015–2016) påpekte at formuesskatt er problematisk for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte.

Flertallet viser til at Prop. 2 L (2016–2017) er skilt ut fra statsbudsjettet slik at Stortinget kan behandle den hurtig for at forslaget skal kunne få effekt for forskuddsskatten og forskuddstrekket for 2016. Flertallet viser til at årets siste innbetaling av forskuddsskatt forfaller 15. november 2016. Flertallet påpeker at den økonomiske veksten har tatt seg opp, men at ettervirkningene etter oljeprisfallet i 2014 gjør at det er viktig å få på plass en midlertidig ordning med utsatt formuesskatt så raskt som mulig for inntektsårene 2016 og 2017. Flertallet slutter seg av denne grunn til at ordningen raskt innføres som en midlertidig ordning i en krevende konjunktursituasjon for norsk økonomi.

Flertallet viser til at betalingsutsettelse for formuesskatt er å anse som et lån fra staten. Flertallet påpeker at det er nødvendig med renter i utsettelsesperioden slik at ordningen begrenses til eiere av selskaper med reelle likviditetsproblemer, og at disse rentene ikke kan være lavere enn renten disse eierne måtte betale i markedet. Flertallet viser til at renten heller ikke bør være så høy at de som trenger utsatt formuesskatt, ikke kan benytte seg av det.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i Prop. 2 L (2016–2017) er foreslått at selskaper eid i konsern etter regnskapsloven § 1-3 må ha underskudd i konsernregnskapet i tillegg til underskudd i morselskapets årsregnskap for å få utsatt formuesskatten for aksjene i morselskapet, jf. omtalen i pkt. 1.3.2 om regnskapsmessig underskudd og utkastet til skattebetalingslov ny § 15-3 første ledd. Dette flertallet viser i denne forbindelse til at et morselskap i et konsern kan ha positivt årsresultat mens konsernet som helhet går med underskudd, og at dette tilfellet ikke er omfattet av forslaget. Dette flertallet viser også til at tilfeller der flere aksjonærer gjennom holdingselskap eier hver sin andel i et morselskap i et konsern som går med underskudd, heller ikke vil være omfattet av ordningen når de ikke har bestemmende innflytelse. Dette flertallet mener at også disse tilfellene bør omfattes av ordningen for at den skal være til tilstrekkelig hjelp for eiere av virksomheter som går med midlertidig underskudd.

Dette flertallet viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål 1 vedrørende Prop. 2 L (2016–2017) til finanskomiteen, der det fremgår at den enkleste og mest praktiserbare løsningen for å gjøre ordningen tilgjengelig for disse tilfellene er å utvide ordningen til å gjelde eierskap i alle aksjer. Dette flertallet viser til at dette kan gjøres provenynøytralt ved å øke renten i ordningen med ett prosentpoeng til 6 pst. Dette flertallet antar dette i praksis vil bidra til at ordningen blir en mulighet for eiere av virksomhet med midlertidig underskudd som har behov for utsettelse av formuesskatten, mens eiere av overskuddsvirksomhet ikke vil finne ordningen attraktiv.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) skal ny § 15-3 første til tredje ledd lyde:

(1) Personlig eier av aksje kan kreve å utsette betalingen av formuesskatten på aksjen.

(2) Personlig eier av annen virksomhet kan kreve å utsette betalingen av formuesskatten på virksomhetsformuen dersom virksomheten har underskudd i årsregnskapet kalenderåret før inntektsåret. Som virksomhetsformue regnes andeler i selskaper med deltakerfastsetting og driftsmidler i enkeltpersonforetak som er omfattet av skatteloven § 4-17 annet ledd.

(3) Formue i land utenfor EØS er ikke omfattet av utsettelsesordningen.

Forslagets tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir nytt fjerde, femte, sjette og syvende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for formuesskatt i inntektsårene 2016 og 2017.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til departementets forslag i proposisjonen, herunder en særskilt rentesats på 5 pst. som kan justeres ved vesentlige endringer i markedsrenten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i forbindelse med skatteforliket ønsket en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med underskudd. Dette medlem viser til at det er ingenting som tyder på at det er særskilte utfordringer nå som kan begrunne en ordning med utsettelse av formuesskatt. Like lite er det sannsynliggjort at det vil være lettere å betale formuesskatt for både 2016 og 2017 i neste skatteoppgjør enn å betale for 2016 i dette skatteoppgjøret. Dermed kan dette ende opp med å bli en permanent utsettelse av formuesskatt for dem som velger å benytte seg av ordningen, framfor en reell lettelse for dem som betaler formuesskatt. Dette medlem mener ikke at dette nødvendigvis er et problem i seg selv, men det tegner seg med dette et bilde av at dette er symbolpolitikk som først og fremst bidrar til å skape et inntrykk av at formuesskatten er et større problem enn den egentlig er. Dette medlem viser videre til at regjeringen i proposisjonen skriver at «[o]rdningen med utsatt betaling av formuesskatt vil være administrativt krevende både for skattyter og skatteetaten». I tillegg til at ordningen dermed ikke reelt sett innebærer noen forbedring for den enkelte skattyter, innebærer også forslaget at de administrative kostnadene vil øke for skatteetaten. Dermed er forslaget nok et eksempel på hvordan regjeringen, til tross for retorikk mot økt byråkrati, går inn for nettopp økt byråkrati når de setter sin politikk ut i livet. Dette medlem mener på denne bakgrunn at forslagene i proposisjonen og fra komiteens flertall ikke bør vedtas.