Likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en aktiv likestillingspolitikk gjennom årtier har sørget for at Norge er blant verdens mest likestilte land. Likevel har vi fortsatt store utfordringer. Vi har et av verdens mest kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkeder; kvinner diskrimineres i arbeidslivet ved graviditet; mange menn opplever at de ikke får ta pappaperm; vold i nære relasjoner er et stort problem. Vi er ikke i mål før kvinner og menn har de samme rettighetene og mulighetene i arbeidslivet, familielivet og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener regjeringen har satt likestillingspolitikken i revers gjennom kutt i de ordninger som bidrar til likestilling, og konstaterer at det heller ikke i budsjettforslaget for 2017 kommer initiativer som svarer på utfordringene.

Disse medlemmer vil understreke at likestillingens uløste utfordringer trenger engasjement og initiativer. Som en del av en effektiv likestillingspolitikk er det nødvendig å gi fedrene tilbake en større del av foreldrepermisjonen. Det er også viktig å styrke og utvide miljøene som hver dag jobber mot diskriminering og for likestilling, slik at de i hele landet kan jobbe med å minske avstanden mellom de målene politikerne setter seg, og den likestillingen folk flest opplever i livene sine.

Disse medlemmer viser til at regjeringen leverte en LHBTI-handlingsplan sommeren 2016, men uten at det synes i deres budsjettforslag, der bevilgningene til feltet står på stedet hvil. Skal man ta på alvor utfordringene mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, møter, må det følge penger med tiltakene, og disse medlemmer etterlyser en helhetlig politikk som svarer på utfordringene planen beskriver.

Barnehager

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at tidlig innsats starter i barnehagen. Med en trygg og utviklende tid i barnehagen står barna bedre rustet til å takle både skolen og resten av livet. Gode barnehager er bra for familiene og sørger for at begge foreldrene kan jobbe når barna er små. Derfor er barnehagene avgjørende for likestillingen mellom kvinner og menn og også et gode for nærings- og arbeidslivet. Barnehagene er blant de viktigste arenaene for integrering og inkludering.

Disse medlemmer viser til at kvaliteten i barnehagene varierer, og til at den viktigste kvalitetsfaktoren er de ansatte. Det er etter disse medlemmers mening derfor nødvendig med en nasjonal norm for hvor mange voksne det skal være per barn, samt en vurdering av norm for barnehagelærere, noe Stortinget også har vedtatt. Disse medlemmer viser til at regjeringen stadig utsetter å legge fram en plan for hvordan Stortingets tilråding om en norm med forholdet 1:3 for de små barna og forholdet 1:6 for de store skal følges opp. Disse medlemmer har merket seg at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg varsles at et forslag om bemanningsnorm skal sendes på høring i 2017, men vil understreke at det ikke er noen grunn til å vente med opptrappingen mot en bemanningsnorm og en høyere andel ansatte med relevant utdanning.

Disse medlemmer viser til at sist tilgjengelige tall viser at over 10 000 barn står i barnehagekø. Disse medlemmer viser til at køen har vokst fra år til år under regjeringen Solberg, men at regjeringen likevel ikke vil gi tilskudd til noen nye plasser i 2017. Disse medlemmer mener flere plasser er nødvendig for å fjerne køen og for å utvide retten til plass slik at alle barn født senest 31. desember får et tilbud fra den måneden de fyller ett år.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gir de kommersielle barnehagene den samme økonomiske støtten som de offentlige får, men uten at kommunene kan stille de samme kravene til de private, som for eksempel krav om å ta imot barn med spesielle behov og om bemanning. Disse medlemmer støtter lik finansiering av kommunale og ikke-kommunale barnehager, men først når det kan stilles like krav til alle barnehager.

Barnevern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at alle barn har rett til en trygg oppvekst, men at noen familier trenger hjelp for å sikre dette. Disse medlemmer viser videre til barnevernsløftet, som ga en helt nødvendig styrking av det tilbudet samfunnet må gi når barnas nærmeste svikter. Øremerking av penger i en lengre periode har gitt 960 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

Fordi behovet for hjelp i barnevernet øker, vil disse medlemmer fortsette arbeidet med å styrke barnevernet ved å sørge for flere ansatte. Disse medlemmer mener at de øremerkede midlene til stillinger må økes, og at de fordeles slik at de treffer de kommunene som har størst utfordringer. Disse medlemmer mener dessuten at den flerkulturelle kompetansen må økes.

Disse medlemmer mener det er selvsagt at mindreårige asylsøkere som kommer alene til Norge, skal følges opp på en god måte. Disse medlemmer mener det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til en rask og god integrering av barna som skal bo og vokse opp her. Regjeringen reduserte refusjonsordningen for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) til kommunene fra 100 pst. til 80 pst. fra 2014 og foreslår nå å gå over til en stykkprisordning. Disse medlemmer mener dette forslaget ser bort fra at utgiftene kommunene har når de følger opp denne gruppen, varierer voldsomt fra barn til barn. Disse medlemmer vil derfor beholde en ordning som gir kommunene tilbake penger ut fra hvor mye de faktisk bruker på det enkelte barn, og samtidig øke refusjonen til 96 pst.

Barnefattigdom

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mange barn og unge strever fordi familien har lite penger. Blant flyktningbarna som har kommet til Norge det siste året, vil mange få det ekstra vanskelig på grunn av dårlig økonomi. Kommunene gjør mye for å inkludere disse barna, og idretten og frivilligheten driver hurtigintegrering ved å inkludere barn og unge i lek og fysisk aktivitet. Disse medlemmer vil understreke at de økonomiske vilkårene må være på plass for at lokalmiljøene og frivilligheten skal være de integrerings- og inkluderingsarenaene de har potensial til å være. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke økonomien til frivilligheten ved siden av å sørge for en bedre kommuneøkonomi.

Disse medlemmer mener alle barn skal ha mulighet til å delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke ordningene som sørger for at barn kan få være med på aktiviteter selv om familien har dårlig økonomi.

Disse medlemmer vil likevel understreke at det aller viktigste tiltaket mot barnefattigdom er å sikre at foreldrene har jobb og inntekt. Det er derfor viktig med en mer aktiv innsats for å styrke arbeidslinja og for å skape flere arbeidsplasser.

Kontantstøtte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kontantstøtten motvirker integrering og svekker arbeidslinja, og mener den må avvikles og erstattes med ventestøtte til familiene som har søkt om barnehageplass, men ikke fått det enda.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1, under finanskomiteens rammeområde.

Forebyggende arbeid og styrking av familien

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår å styrke familien med forebyggende arbeid.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til samlivskurs økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Ifølge Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) kan det anslås at om lag 1 000 par får samlivskurs gjennom tilskuddsordningen. Dette medlem mener flere par og flere foreldre bør få tilbud om samlivskurs og dermed få bedre muligheter til å forebygge konflikter.

Familievernet

Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for økte midler til familievernet fordi det er store behov og stort potensial for familievernsarbeid i Norge. Kristelig Folkeparti mener det bør bevilges mer midler for å muliggjøre mer familievernsarbeid. Dette medlem vil peke på at det også er økte behov for midler til familievernet fordi familievernet tillegges stadig flere oppgaver, som ivaretakelse av foreldre til barn under barnevernets omsorg og arbeidet med vold i nære relasjoner, et arbeid som er svært ressurskrevende og som er i ferd med å utvikles og opptrappes, jf. Stortingets vedtak om opptrappingsplan for arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Dette medlem viser til at skilsmisser ikke alltid er uunngåelig, og at livet for noen barn og voksne blir bedre etter en skilsmisse. For mange oppleves imidlertid tiden rundt et samlivsbrudd vanskelig, og konflikt mellom foreldrene er uheldig for barna. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode for barn og voksne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 har foreslått en økning på ytterligere 34 mill. kroner til familievernet utover regjeringens forslag, slik at tjenesten skal kunne vokse videre og blant annet skal ha mulighet til å tilby alle barn en egen samtaletime ved mekling, i tråd med intensjonen i Stortingets enstemmige vedtak i statsbudsjettet for 2015.

Kristelig Folkeparti vil øke engangsstønaden

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» kunne motta mer enn ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at engangsstønaden økes til 1 G fra 1. juli 2017. Det er en økning til 92 576 kroner fra dagens 46 000 kroner.

Kristelig Folkeparti vil ha mer kontantstøtte og bedre barnehager

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger etter foreldrepermisjonstiden, bør få kontantstøtte, mens de som velger barnehage, skal sikres en god barnehagehverdag med nok voksne og barnehagelærere, til en pris som ikke er uhåndterlig for foreldrene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Dette medlem mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Dette medlem vil at det sikres at det er maks tre små barn pr. voksen og maks seks store barn pr. voksen i alle barnehager til enhver tid. I kombinasjon med denne bemanningsnormen mener dette medlem det bør innføres en barnehagelærernorm på 50 pst. Disse normene bør på plass allerede i 2017, og Kristelig Folkeparti foreslår en økning i barnehagemidlene øremerket flere ansatte og flere barnehagelærere på 346 mill. kroner i 2017.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. november pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. Dette medlem viser til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil påpeke at dette er bra for kvaliteten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle som fyller ett år før 1. desember, skal ha rett til plass fra fylte ett år.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er viktig at foreldres økonomiske situasjon ikke skal avgjøre hvorvidt et barn går i barnehagen eller ikke, og at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at foreldrebetalingsordningen skal slå inn ved 5 pst. av husholdningsinntekten, slik at også barn med foreldre som tjener opptil 600 000 kroner skal få redusert foreldrebetaling.

Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og mulighet til å velge noe annet enn barnehage når barnet er ett år, dersom de ønsker det. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 hvor det foreslås at kontantstøtten økes til 9 000 kroner pr. måned fra 1. august 2017. Kristelig Folkeparti vil også utvide kontantstøtten til å gjelde i 12 måneder, ikke bare 11. Dette medlem vil påpeke at kontantstøtten er en god ordning for familiene som gir noen flere familier, som ellers ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å være hjemme litt lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien.

Kristelig Folkeparti vil ha mer likestilling

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner som skal benyttes til arbeid med likelønnspott. Kristelig Folkeparti foreslår også at 3 mill. kroner bevilges likestillingssentrene for å unngå kutt, men heller styrke sentrene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår 50 mill. kroner ekstra for å gjøre det mulig for flere menn å være hjemme med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener far bør få selvstendig rett til uttak av foreldrepermisjon, noe som vil gi flere fedre rett til å ta ut foreldrepenger. Fedre vil kunne ta ut fedrekvote også i de tilfeller der barnets mor ikke har rett til foreldrepenger, og de vil kunne ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag selv om barnets mor er hjemme etter fødselen. Dette er viktig for å gi barnet mer tid med far, og det gir grunnlag for en likere deling av hjemme- og utearbeid mellom foreldrene.

Når barn utsettes for omsorgssvikt

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger.

Per 31. august 2016 ventet i alt 441 barn på fosterhjem, ifølge BLD, hvorav 305 barn hadde ventet mer enn seks uker etter vedtak om fosterhjem. Per 31. august 2015 ventet i alt 406 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 282 barn hadde ventet over seks uker. Mens barna venter, bor de i hovedsak i statlige beredskapshjem eller på institusjon. Arbeidet med å forkorte tiden til barna kommer til et trygt og varig hjem, må etter dette medlems syn intensiveres. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at bevilgningen til rekruttering av fosterhjem økes med ytterligere 10 mill. kroner. Dette medlem mener at arbeidet med å sikre barn et trygt og stabilt hjem og hindre at barn lever unødig lenge i usikkerhet og med midlertidige løsninger, må prioriteres ytterligere.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår en ekstrabevilgning på 46 mill. kroner for å sikre at opptrappingen i øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet fortsetter i tråd med veksten i 2016 (31 mill. kroner, i overkant av 40 nye stillinger), samt for å dekke Oslo kommunes særskilte utgifter (15 mill. kroner).

Dette medlem viser til at til ATV (Alternativ til vold) er en ideell organisasjon som står klare til å opprette kontorer i flere deler av landet. Kristelig Folkeparti mener det vil være vel anvendte midler å legge til rette for dette, også her i spleiselag med kommuner, og Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett at ATV som tilskudd til voldforebyggende tiltak tilføres ytterligere 10 mill. kroner til nytt kontor i Bodø og Follo, samt til at flere kontorer også kan behandle familiene til dem som har utøvd vold og barn som er utsatt for vold.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår ytterligere 5 mill. kroner til incest- og voldtektssentrene.

Kristelig Folkeparti vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie-/barnesentre, skal få tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjeneste og to egne stiftelser har foreldre- og barnesentre med helt unike tilbud. Kristelig Folkeparti vil at 40 mill. kroner skal bevilges til ytterligere styrking av disse sentrene, og at sentrene sikres trygg og forutsigbar drift av totalt minst 39 plasser i 2017.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til tiltak for voldsutsatte barn økes med 10 mill. kroner slik at Stine Sofies Stiftelses senter kan sikres tilstrekkelige driftsmidler fra det offentlige i 2017.

Dette medlem vil peke på at disse sentrene og ATV sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter og økte midler til det kommunale barnevernet og til barnehagene er blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker for å få til en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. Dette medlem vil understreke at det må satses tungt i flere sektorer i dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår en betydelig styrking på feltet også innen helse- og justissektorene.

Et mer sosialt familiebudsjett

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at barnetrygden økes ved at denne posten økes med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti mener det er på tide at barnetrygden økes. Barnefamilienes utgifter økes stadig, mens de offentlige ordningene svekkes.

Dette medlem mener det er viktig å videreføre barnetrygden som en universell ordning som treffer alle barn, og som utbetales til alle uten kontrollering og overprøving av hvorvidt foreldrene har behov for utbetalingen eller ikke.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddsordningen for barn i storbyer økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Det er avgjørende at barn og ungdom har åpne og gode møteplasser, og det gjelder alle, også unge med innvandrerbakgrunn, utsatte ungdomsgrupper og andre unge med spesielle behov.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 30 mill. kroner til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom, herunder styrkede bevilgninger til Røde Kors’ tilbud Ferie for alle og Blå Kors’ Barnas Stasjon. Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er viktig, og det er velkjent at tiltak som Røde Kors’ Ferie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon, Kirkens Bymisjons FRI og andre gir svært viktige og verdifulle tilbud til barn og unge som lever i familier med lave inntekter og ulike utfordringer. Det er viktig at barn og unge får delta på sosiale arenaer og opplever livskvalitet uavhengig av foreldrenes sosiale situasjon og inntekt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at midlene til utvikling i kommunene med fokus på foreldrestøtte og tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke økes med ytterligere 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at prosjekter og program på familie- og oppvekstområdet i kommunal sektor kan være avgjørende for mange barn i en vanskelig livssituasjon. Tilskuddsordningen for foreldrestøttende tiltak i kommunene har som mål å gi barn tidlig hjelp gjennom å stimulere kommunene til å sette i verk foreldrestøttende tiltak. Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet med å hjelpe foreldre til å bli bevisst på barnas behov og møte disse på en god måte, arbeid som forebygger eller hindre, ulike former for vold og overgrep mot barn og som hjelper foreldre, herunder også adoptiv- og fosterforeldre, med å utvikle en positiv omsorg som støtter barnets utvikling.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene økes med ytterligere 10 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at de frivillige organisasjonene er viktige aktører både som sosiale møteplasser, demokratiutviklere og miljøskapere. Barne- og ungdomsorganisasjonene bidrar til gode og trygge lokalsamfunn, de bygger sosial kapital og bidrar til integrering og inkludering med lavterskeltilbud for alle, samtidig som de legger grunnlag for videre rekruttering til frivilligheten. Dette medlem viser til at grunnstøtten er nødvendig blant annet for å sikre bred deltakelse gjennom lavest mulig kontingenter og annen egenbetaling. Dette medlem vil også i denne sammenheng understreke betydningen av at frivillige organisasjoner mottar frie midler gjennom økt grunnstøtte, og ikke gjøres avhengige av prosjektmidler eller annen mer myndighetsstyrt og ressurskrevende støtte.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at Nurse Family Partnership-programmet økes med ytterligere 5 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette er et internasjonalt anerkjent program som benyttes for å forebygge omsorgssvikt psykisk sykdom og bedre barns oppvekstvilkår gjennom tidlig innsats allerede i svangerskapet. Resultatene fra flere land er gode og viser forbedring av mor og barns helse under svangerskapet, mødrene hadde økt deltakelse i arbeidslivet, og det er dokumentert reduksjon i atferdsvansker og kriminalitet hos barna.

Bedre ordninger for familier

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti mener det er på tide å innføre dobbel permisjon for alle foreldre som får trillinger eller flerlinger. Den store omsorgsoppgaven foreldre som får flere barn samtidig plutselig har, gjør det naturlig og nødvendig at myndighetene legger til rette for at begge foreldre får mer permisjon enn i dag. Kristelig Folkeparti har i alternativt budsjett foreslått en økning på posten med 4 mill. kroner for å finansiere en slik endring.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle tvillingforeldre får fire måneder ekstra permisjon slik at to foreldre kan være hjemme samtidig. Kristelig Folkeparti foreslår en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner for å finansiere en slik endring.

Dette medlem viser til at foreldre med barn som er født før termin, i dag opplever en forkorting av foreldrepermisjonstiden som gir opptil mange færre uker sammen med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener dette er lite hensiktsmessig, og at fødselspermisjonen for disse foreldrene bør utvides på en slik måte at permisjonen slutter samtidig som den ville ha gjort ved fødsel på termin. Kristelig Folkeparti har foreslått en økning på 13 mill. kroner for å dekke merutgifter ved en slik endring.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og starter forsøk med gratis barnehage og SFO. Posten øker med 20 mill. kroner.

Flertallet i samråd med Venstre viser til budsjettenigheten der post 63 på kapittel 846 økes med 20 mill. kroner for å starte forsøk med gratis barnehage og SFO. Flertallet mener at riktig postering av midlene er kap. 231 post 21. Flertallet påpeker at deltakelse i barnehage og SFO er lavest hos de barna som kunne hatt størst utbytte av tilbudet. Dette er også en viktig arena for inkludering og sosialt fellesskap, men når mange ikke har råd til oppholdsbetalingen betyr det at disse barnas grunnlag for å greie seg i skole og samfunnet kan bli påvirket av foreldrenes økonomiske forutsetninger. Flertallet legger til grunn at departementet finner en eller flere velegnede kommuner til forsøksordningen, der demografiske forhold tilsier at mange vil ha nytte av den, og at dette gir et grunnlag for å evaluere og vurdere en utvidelse til en nasjonal ordning.

Post 60 Barnehagelærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er enighet om at 172,2 mill. kroner bevilges til flere barnehagelærere i 2017.

Flertallet vil understreke at dette er midler øremerket økt antall barnehagelærere i landets barnehager. Flertallet viser i denne sammenheng til at dette er et skritt på veien i retning av en ny barnehagelærernorm. Dette er etter flertallets syn avgjørende for kvaliteten på barnehagetilbudet i den enkelte barnehage. Bevilgningen har halvårseffekt og vil fra 2018 ligge på 413,28 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser positivt på at det bevilges penger til flere barnehagelærere, men vil understreke at bevilgningen fullt og helt må gå til formålet.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår 192,5 mill. kroner til oppfølging av bemanningsnorm 2020, flere ansatte med rett kompetanse i barnehagene. Disse medlemmer viser til at av rent tekniske årsaker i finansinnstillingen er 100 av disse millionene blitt foreslått på ny post, mens 92,5 mill. kroner er blitt plassert på post 60, men at pengene i sin helhet skal gå til bemanning i barnehagene.

Post 70 Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i forståelse med Venstre viser til budsjettenigheten der det bevilges 10,0 mill. kroner til å styrke prosjektet med svømmeopplæring i barnehager.

Komiteen viser til at det har vært mange tragiske drukningsulykker blant barn og unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene blant barn og unge må styrkes. Norge er en kystnasjon og har mange innsjøer og elver. Det gjør at de aller fleste er i nærheten av vann mange ganger i løpet av livet. Komiteen mener derfor at alle bør få grunnleggende ferdigheter i svømming så tidlig som mulig.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteen merker seg at det foreslås flytting av midler til Nurse Family Partnership-programmet og til Statens barnehus fra denne posten. Flyttingen foretas for å få bedre sammenheng i budsjettet.

Komiteen viser til at posten styrkes med 3 mill. kroner til informasjonstiltak om vold og overgrep og til følgeevaluering av opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at denne posten gir tilskudd til 22 incestsentre og ett voldtektssenter. Komiteen vil fremheve viktigheten av at mennesker som har vært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller voldtekt, gis et kvalitetsmessig godt tilbud om hjelp og støtte.

Komiteen viser til det viktige arbeidet incestsenteret gjør når det gjelder opplysningsarbeid i skole og barnehage, og mener det bør vurderes om dette skal være et obligatorisk opplegg for alle barnehage- og småskolebarn, da erfaringer viser at det nesten alltid avdekkes overgrep etter besøk av incestsenterene.

Komiteen mener det er avgjørende at alle som utsettes for voldtekt og overgrep søker og får hjelp, og at det finnes tilgjengelige lavterskeltilbud med hjelp og støtte. Lavterskeltilbud som er synlige og tilgjengelige er svært viktige for å nå ut til og gi hjelp til flere. Sentrene avdekker også overgrep og gir hjelp til utsatte barn. Komiteen mener det er viktig at incest- og voldtektssentrene opprettholder og videreutvikler dagens tilbud. Det vises til at pågangen til sentrene er økende, og presset på sentrene er svært stort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og øker tilskuddet til incest- og voldtektssentre med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettenigheten av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der kap. 840 post 61 Tiltak mot vold og overgrep: incest- og voldtektssentre økes med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag på bakgrunn av blant annet komiteens høring, der det kom fram opplysninger om stor etterspørsel etter incest- og voldtektssentrenes tjenester og behov for økte midler på posten. Flertallet viser videre til enighet om statsbudsjettet for 2017 mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, der Stortingets flertall er enige om at kap. 840 post 61 økes med ytterligere 2 mill. kroner utover regjeringens forslag til bevilgning i 2017. Flertallet peker på at Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO), som er fellesorganisasjonen til landets sentre mot incest og seksuelle overgrep, på komiteens høring 24. oktober 2016 pekte på behov for ytterligere økninger i bevilgningene på grunn av økende pågang til sentrene. Det ble påpekt at flere søknader avvises og at presset på sentrene er svært stort. Flertallet ber regjeringen foreta nødvendige endringer i regelverket for tilskudd til incestsentrene slik at den økte bevilgningen i budsjettenigheten kan utbetales i 2017.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at tilskuddet til incest- og voldtektssentrene økes med ytterligere 5 mill. kroner for å kunne ivareta målene med tilskuddsordningen og forventningene som finnes til sentrene. Dette medlem viser til at finansieringen av sentrene er delt mellom stat og kommune, og at kommunale tilskudd skal utløse statlig tilskudd. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener tilskuddet på posten bør økes slik at midler som skal utløses gjennom økt tilskudd fra kommunene og eventuelle nye bidragskommuner, skal kunne innfris.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1

Komiteen viser til at posten dekker tilskudd til ulike voldsforebyggende tiltak og til tiltak som skal øke kunnskapen på dette feltet. Det foreslås å gi tilskudd til ATV, NKVTS og RVTS-ene, som tidligere har fått støtte fra denne posten. Tilskudd må likevel vurderes på bakgrunn av søknader fra de aktuelle tilskuddsmottakerne.

I tillegg foreslås det å slå sammen tilskuddsordningen for tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner på kap. 840 post 70 og tilskuddordningen for tiltak for voldsutsatte barn på kap. 840 post 72. De organisasjoner og prosjekt som tidligere har fått støtte fra disse postene, skal omfattes av ny ordning. Formålet med den nye tilskuddsordningen er å bidra til å forebygge vold og overgrep i nære relasjoner, samt å styrke evnen til livsmestring og livskvalitet for barn og unge som er eller har vært utsatt for vold og overgrep. En sammenslåing av de to postene vil gi en mer helhetlig søknadsprosess og åpne for større prosjekter. Komiteen merker seg at forslaget innebærer at kap. 840 post 72 blir avviklet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og øker tilskuddet til voldsforebyggende tiltak: Alternativ til vold med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til at økningen i driftstilskudd til stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) er godt forankret i regjeringens satsing på familievoldsfeltet generelt, og i opptrappingsplanen mot vold og overgrep spesielt. Flertallet viser videre til at i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er ATV gitt et viktig og nødvendig familiemandat. Flertallet mener ATV bør få utvidet mandat ved alle kontor slik at ATV også kan gi tilbud til både voksne utsatte og barn som er utsatt for vold. Flertallet viser til at det økte tilskuddet til stiftelsen skal bidra til styrking av eksisterende ATV-virksomheter og til etablering av nye ATV-tilbud. Det er et mål med bedre geografisk spredning av ATVs tilbud.

Post 73 Tilskudd til sentre for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteen vil fremheve viktigheten av det kvalitetsmessige gode arbeidet som Stine Sofie Senteret har startet. Komiteen mener at barn som har vært utsatt for vold og overgrep skal gis det beste tilbudet, og ser frem til senterets videre drift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og øker tilskuddet til Stine Sofie Senteret med 9 mill. kroner.

Flertallet viser til at senteret allerede etter få måneders drift har fått dokumentert det store behovet for et slikt tilbud til barn og foresatte. Tilbakemeldinger fra dem som har gjennomført tilbudet, er tydelige på at dette gjør en forandring i livene deres, og gir god hjelp i mestringen i en ellers tøff hverdag. Flertallet er glade for at denne økte bevilgningen sikrer helårsdrift ved senteret.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og kap. 858 post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og øker tilskuddet til samlivstiltak med 3 mill. kroner.

Flertallet understreker at også familieverntjenesten kan søke på disse midlene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til samlivskurs økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Ifølge Barne- og likestillingsdepartementet kan det anslås at om lag 1 000 par får samlivskurs gjennom tilskuddsordningen. Kristelig Folkeparti mener flere par og flere foreldre bør få tilbud om samlivskurs og dermed få bedre muligheter til å forebygge konflikter.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten med en ekstra bevilgning på 25 mill. kroner til kapasitetsøkning i familievernet og flere barnesamtaler.

Flertallet ønsker mer familievernarbeid på alle kontorer, og er opptatt av at det legges til rette for at flere barn får tilbud om egen samtaletime i forbindelse med samlivsbrudd i familien.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre viser til budsjettenighet og til en ekstra bevilgning på 9 mill. kroner til kapasitetsøkning i familievernet og flere barnesamtaler.

Flertallet mener det er riktig at det ikke-offentlige familievernets bevilgninger økes for å øke aktiviteten generelt – og for å legge til rette for at flere barn får tilbud om egen samtaletime i forbindelse med samlivsbrudd i familien på alle kontorer.

Flertallet viser til at Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) får tilskudd over posten. Flertallet understreker betydningen av at alle de ideelle familievernkontorene og SKF som ideelle aktører mottar tilskudd til dekning av administrative kostnader i tråd med tidligere år, jf. også tidligere merknader om bevilgninger til administrasjon, utvikling og ledelse sentralt i Stiftelsen Kirkens Familievern for å sikre at det kirkelige familievernet gis mulighet til å ivareta eget særpreg og behov for sentral administrasjon og ledelse. Flertallet vil understreke at i tillegg til midler til ordinær drift skal de kirkelige kontorene, som i dag, sikres midler til drift av økonomi, til personale og til administrative oppgaver.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at SKF i dag benytter 4,540 mill. kroner til administrasjon, og at det er viktig at denne summen videreføres slik at SKF som ideell aktør kan ivareta sine oppgaver og sin rolle.

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at adopsjonsstøtten settes til 92 576 kroner i 2017, tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden pr. 1. mai 2016, og dermed foreslår en bevilgning på 13, 8 mill. kroner for 2017. Komiteen støtter dette.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at budsjettforslaget bygger på uendrede satser for kontantstøtte og en forventet nedgang i antall brukere. Videre merker komiteen seg at budsjettforslaget tar høyde for innføringen av kravet om femårs botid for mottak av kontantstøtte, og at dette innføres fra 1. juli 2017, noe som forventes å gi en innsparing på 15 mill. kroner på posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er store forskjeller og dermed forskjellige behov mellom familier. Flertallet er opptatt av valgfriheten til den enkelte familie. Det er viktig at familiene kan gjøre egne valg tilpasset arbeidssituasjon, bosted og andre viktige ting som påvirker hverdagen til familiene. Kontantstøtten er et viktig bidrag til dette. Flertallet ser at andre tiltak som gradert foreldrebetaling i barnehagen og gratis kjernetid for enkelte grupper gjør at flere velger barnehage for barna sine. Dette viser at tiltakene er vellykket. Økt deltakelse i barnehage reduserer behovet for kontantstøtte, men fremdeles er det en betydelig gruppe som gjennom dette får gjøre valg som er til det beste for deres hverdag som familie.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten øker kontantstøtten for alle ettåringer til 7 500 kroner pr. måned fra 1. august 2017. Dette medfører en anslått bevilgningsøkning på 170,5 mill. kroner på posten i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kontantstøtten motvirker integrering og hemmer arbeidslinja og likestillingen, og viser til at Arbeiderpartiet foreslår ordningen fjernet. Disse medlemmer peker på at det store flertallet av barnefamilier ønsker barnehageplass. Disse medlemmer peker videre på behovet for en ordning for de barnefamilier som ikke har fått barnehageplass, og viser til at disse må ivaretas med en ventestøtte frem til de får barnehageplass. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har sendt på høring forslag om botidskrav for mottak av kontantstøtte, noe som i utgangspunktet støttes av disse medlemmer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at kontantstøtten økes til 9 000 kroner pr. måned fra 1. august 2017, samt å utvide kontantstøtten til å gjelde i 12 måneder, ikke bare 11. Kristelig Folkeparti vil at kontantstøtten skal være relevant for flere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at 23 pst. av kontantstøttemottakerne ifølge Prop. 1 S (2016–2017) var menn i 2015. Flertallet viser til at en satsøkning kan medvirke til at flere menn vil vurdere kontantstøtte da den vil oppleves som et mer reelt alternativ enn dagens støtte også for menn med et høyere lønnsnivå.

Flertallet viser til at kontantstøtten er en ordning som gir flere foreldre anledning til å velge mellom barnehagestart og å være noe lenger hjemme med barnet når permisjonstiden er over. Flertallet viser til at barn er forskjellige, og at det kan være fornuftig å legge til rette for noe ulike løsninger for de ulike barna. Flertallet registrerer at det er blitt utbetalt kontantstøtte for rundt 60 pst. av fødselskullene de siste årene.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen har merket seg at forslaget til barnetrygd bygger på uendrede satser, og at det foreslås en overslagsbevilgning på 15 180 000 mill. kroner. Videre konstaterer komiteen at prognosene for antall barn med rett til barnetrygd tyder på en økning fra 1 134 410 til 1 140 625 kroner. Komiteen har ikke merknader til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at barnetrygden økes ved at denne posten økes med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti mener det er på tide at barnetrygden økes. Barnefamilienes utgifter økes stadig, mens de offentlige ordningene svekkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å videreføre barnetrygden som en universell ordning som treffer alle barn, og som utbetales til alle uten kontrollering og overprøving av hvorvidt foreldrene har behov for utbetalingen eller ikke.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og post 71

Komiteen viser til at posten dekker utgifter til ulike forebyggende tiltak og til FoU-tiltak på familie- og oppvekstområdet.

Post 50 Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21

Komiteen registrerer at midlene skal brukes på programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon i regi av Norges forskningsråd. Departementet har her foreslått en bevilgning på 3,3 mill. kroner.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteen er tilfreds med formålet om å gi bedre oppvekst- og levekår i 23 bykommuner: Oslo (åtte prioriterte bydeler), Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Skien, Fredrikstad, Sandnes, Sarpsborg, Bodø, Sandefjord, Larvik, Ålesund, Arendal, Porsgrunn, Haugesund, Tønsberg, Halden, Moss, Hamar og Gjøvik.

Formålet er å skape åpne møteplasser for barn og unge i alderen 10–20 år med særskilte behov og for utsatte ungdomsgrupper og -miljø.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår at denne posten økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Det er avgjørende at barn og ungdom har åpne og gode møteplasser, og det gjelder alle, også unge med innvandrerbakgrunn, utsatte ungdomsgrupper og andre unge med spesielle behov.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at det foreslås en økning på 10 mill. kroner til dette formålet, mot å redusere tilsvarende på kap. 621 post 63 under Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteen viser til målsettingen om å gi flere fattige barn og unge muligheten til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Formålet er å bedre mulighetene for at barn og ungdom kan delta på viktige sosiale arenaer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og øker nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, herunder Ferie for alle og Barnas Stasjon, med 15 mill. kroner.

Flertallet viser til at den økte bevilgningen skal gå til Røde Kors’ Ferie for alle (6 mill. kroner), Blå Kors’ Barnas Stasjon (4 mill. kroner), Kirkens Bymisjons FRI-tiltak (3 mill. kroner) og MOT (2 mill. kroner).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har valgt å kutte på flere områder som gjør hverdagen vanskeligere for familier som sliter økonomisk, eksempelvis i barnetillegget.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen på kap. 846 post 61 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at denne posten økes med 30 mill. kroner. Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er viktig, og det er velkjent at tiltak som Røde Kors’ Ferie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon, Kirkens Bymisjons FRI og andre gir svært viktige og verdifulle tilbud til barn og unge som lever i familier med lave inntekter og ulike utfordringer. Det er viktig at barn og unge får delta på sosiale arenaer og opplever livskvalitet uavhengig av foreldrenes sosiale situasjon og inntekt.

Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteen viser til at posten skal dekke tilskudd til prosjekt og program på familie- og oppvekstområdet i kommunal sektor. Komiteen registrerer at bevilgningen skal dekke tre tilskuddordninger: Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom, Foreldrestøttendetiltak i kommunene og Utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler.

Komiteen merker seg at kommunene ikke ønsker å påta seg det formelle arbeidsgiveransvaret for sykepleierne som skal arbeide med programmet Nurse Family Partnership (NFP). Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør tar på seg dette ansvaret. Det vil derfor ikke gis direkte tilskudd til pilotkommunene.

Komiteen viser til at regjeringen i budsjettet for 2017 foreslår å øke bevilgningen til tilskuddsordningen foreldrestøttende tiltak i kommunene med 7 mill. kroner.

Komiteen viser til budsjettinnspill fra Fellesorganisasjonen om at kommunene spesifikt må tematisere barn i fattige familier i sine oppvekstplaner. Komiteen støtter dette forslaget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at denne posten økes med ytterligere 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteen viser til at prosjekt og program på familie- og oppvekstområdet i kommunal sektor kan være avgjørende for mange barn i en vanskelig livssituasjon. Tilskuddsordningen «Foreldrestøttende tiltak i kommunene» har som mål å gi barn tidlig hjelp gjennom å stimulere kommunene til å sette i verk foreldrestøttende tiltak. Komiteen vil peke på det viktige arbeidet med å hjelpe foreldre til å bli bevisst på barnas behov og møte disse på en god måte, arbeid som forebygger eller hindre ulike former for vold og overgrep mot barn og som hjelper foreldre, herunder også adoptiv- og fosterforeldre, med å utvikle en positiv omsorg som støtter barnets utvikling.

Komiteen vil videre peke på den viktige støtten til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom, herunder prosjektet Lindesneslosen som er et forskningsbasert tiltak som kan bidra til en varig løsning i arbeidet med å få ned andel unge uføre på landsbasis.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det pekes på at gode resultater avhenger av langvarige statlige bidrag i kombinasjon med kommunalt- og fylkeskommunalt bidrag, samt videre følgeforskning av Arbeidsforskningsinstituttet.

Post 63 (Ny)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til at posten som omhandler forsøk med gratis barnehage og SFO er omtalt under kap. 231 post 21.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen er tilfreds med at departementets formål er å legge til rette for at barn og ungdom skal kunne delta i barne- og ungdomsorganisasjoner. De frivillige organisasjonene anses som viktige sosiale møteplasser og kan skape trygge og gode oppvekstvilkår.

Komiteen merker seg at det foreslås å redusere støtten med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 846 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og øker nasjonal tilskuddsordning til barne- og ungdomsorganisasjonene med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at til tross for at det årlig kommer nye mottakere inn på støtteordningen med nasjonal driftsstøtte, har den totale potten til fordeling i realiteten stått stille over flere år. Det betyr at stadig flere organisasjoner skal dele på det samme tildelte beløpet. Organisasjonene har de siste ti årene opplevd en medlems-, lokallags- og aktivitetsvekst, uten at staten har fulgt opp.

Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene trolig er organisasjonene som skaper mest aktivitet per krone i tilskudd. Ifølge SSBs satellittregnskap for frivillig sektor skapte frivillig sektor verdier på nærmere 130 mrd. kroner i 2013.

Komiteen mener at støtten til barne- og ungdomsfrivilligheten i større grad må være basert på grunnstøtte fremfor prosjektstøtte. Når de frie midlene krympes og mer tid går med til søknader og rapporter i prosjektstøtteordninger, trues organisasjonenes kjernevirksomhet. Organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag må sikres grunnstøtte som muliggjør stabilt, langsiktig arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor disse partier foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at de frivillige organisasjonene er viktige aktører både som sosiale møteplasser, demokratiutviklere og miljøskapere. Barne- og ungdomsorganisasjonene bidrar til gode og trygge lokalsamfunn, de bygger sosial kapital og bidrar til integrering og inkludering med lavterskeltilbud for alle, samtidig som de legger grunnlag for videre rekruttering til frivilligheten. Komiteen viser til at grunnstøtten er nødvendig blant annet for å sikre bred deltakelse gjennom lavest mulig kontingenter og annen egenbetaling. Komiteen vil også i denne sammenheng understreke betydningen av at frivillige organisasjoner mottar frie midler gjennom økt grunnstøtte, og ikke gjøres avhengige av prosjektmidler eller annen mer myndighetsstyrt og ressurskrevende støtte.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteen er tilfreds med at det satses på utviklings- og opplysningsarbeid som kan medvirke til å styrke oppvekstmiljøet for barn og unge. Det er i 2016 gitt tilskudd til organisasjonene Ungdom mot Vold, Oslo Røde Kors, Barnevakten, InorAdopt, Verdens Barn, Adopsjonsforum og International Social Service. Det foreslås at denne støtten videreføres, men at det likevel vurderes på bakgrunn av søknader.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at Nurse Family Partnership-programmet økes med ytterligere 5 mill. kroner.

Komiteen viser til at Nurse Family Partnership-programmet er et internasjonalt anerkjent program som benyttes for å forebygge omsorgssvikt og psykisk sykdom og bedre barns oppvekstvilkår gjennom tidlig innsats allerede i svangerskapet. Resultatene fra flere land er gode, og viser forbedring av mor og barns helse under svangerskapet og at mødrene hadde økt deltakelse i arbeidslivet, og det er dokumentert reduksjon i atferdsvansker og kriminalitet hos barna.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv., kan overføres

Komiteen er tilfreds med at det fortsatt satses på internasjonalt ungdomsarbeid, samt frivillig arbeid. Det foreslås å øke bevilgningene til drift av det europeiske ungdomsnettverket mot voldelig ekstremisme, Youth Can, med 1 mill. kroner. Det reduseres tilsvarende på Justis- og beredskapsdepartementet kap. 496 post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at barne- og ungdomsorganisasjonenes internasjonale arbeid blir stadig viktigere i en globalisert verden. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 1,4 mill. kroner, til tross for at barne- og ungdomsorganisasjonene i lengre tid har etterspurt en økning i den internasjonale grunnstøtten. Disse medlemmer mener dette bidrar til å svekke barne- og ungdomsorganisasjonenes internasjonale arbeid og samarbeidet mellom ungt sivilsamfunn i Norge og utlandet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker lønn og utgifter til varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter EUs ungdomsprogram, og at bevilgningen over denne posten må ses i sammenheng med bidraget til drift av det nasjonale kontoret og Eurodesk fra Europakommisjonen, jf. kap. 3847. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning og støtter dette.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at post 1 økes med 9,5 mill. kroner for å dekke driftsutgifter i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, for å dekke helårseffekten av den utvidede retten til å pålegge hjelpetiltak.

Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteen er kjent med det arbeid barnesakkyndig kommisjon gjør når det gjelder å kvalitetssikre sakkyndige rapporter, og viser til evalueringen fra 2015. Evalueringen viste at kommisjonen hovedsakelig virker etter intensjonen, og den har gitt større rettssikkerhet i barnevernssaker, noe komiteen mener er positivt og bidrar til kvalitet, men vil likevel peke på at det er forbedringspotensial, spesielt når det gjelder å styrke den flerkulturelle kompetansen.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke særskilte tilskudd til stillinger som ble opprettet i 2011–2016. Komiteen viser til at posten i 2016 ble økt med 8 mill. kroner for å øke bruken av hjemmebaserte og forebyggende tiltak i kommuner som er med i forsøket med økt kommunalt ansvar, og at posten var en engangsbevilgning som reduseres i 2017 med 8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og styrker barnevernet i Oslo med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at det ikke er lagt opp til en økning i antall stillinger i barnevernet, og at det kun er de allerede øremerkede stillingene som videreføres. Disse medlemmer mener at tiltak som settes i gang med videreutdanning er positivt, og merker seg at det er avsatt 20 mill. kroner til kvalitet og kompetansebygging. Disse medlemmer er enig i at økt kompetanse kan bidra til at ansatte fortsetter i jobben, men mener at flere ansatte i barneverntjenesten er helt nødvendig for å gjøre tjenesten bedre. Barnevernsløftet viste at flere stillinger er nøkkelen til raskere og bedre behandling og større fagmiljø, og disse medlemmer mener at denne opptrappingen må fortsette. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det øremerkes 50 mill. kroner til flere stillinger innen barnevernet. Stillingene bør rettes mot de kommunene der det er størst behov.

Disse medlemmer viser til at det ifm. revidert nasjonalbudsjett 2016 ble tatt opp spørsmål knyttet til underfinansieringen av barnevernet i Oslo. Regjeringens forsøksordning med totalansvar for barnevern i tre kommuner viste at Oslo ble underfinansiert med 160 mill. kroner. Forslaget ble på oppfordring omgjort til et oversendelsesforslag, og lød slik:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 sørge for å rette opp denne skjevheten.»

På spørsmål 476 til regjeringen om hvordan dette nå er fulgt opp, uttaler regjeringen at den mener det ikke er grunnlag for å vurdere finansieringen av Oslo kommune med utgangspunkt i forsøksordningen som pågår i de tre kommunene. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at kommunenes økonomiske forhold vurderes ulikt, viser til finansinnstillingen og foreslår at underfinansieringen dekkes med 160 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at denne posten økes med 46 mill. kroner for å sikre at opptrappingen i øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet fortsetter i tråd med veksten i 2016 (31 mill. kroner), samt for å dekke Oslo kommunes særskilte utgifter (15 mill. kroner). Bevilgningen dekker særlige tilskudd til kommunene for å sikre det kommunale barnevernet, og en vekst tilsvarende veksten i inneværende år, i overkant av 40 nye stillinger, er ifølge Barne- og likestillingsdepartementet beregnet til å koste om lag 31 mill. kroner.

Dette medlem viser til at tilskuddet til barnevernet i Oslo i perioden 2004–2015 har blitt kraftig underfinansiert. Tilskuddet har kun blitt prisjustert, uten at man har tatt hensyn til veksten i barnetallet. Dette medlem viser videre til statsbudsjettet for 2016. Dette medlem viser til at gapet mellom finansieringen av barnevernet i Oslo og resten av landet for alvor ble synliggjort gjennom regjeringens forsøksordning med totalansvar for barnevern i tre kommuner. Dersom man finansierer barnevernet i Oslo på samme måte som i forsøkskommunene, tilsvarer det en økning på om lag 160 mill. kroner.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen har merket seg den planlagte utvidelsen av prosjektet «Tverretatlig akutt-tjeneste for barn og unge» i Kristiansand, der posten økes med 1,2 mill. kroner.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at regjerningen foreslår å legge om ordningen som til nå har vært en refusjonsordning på 80 pst. til kommunene, til en ordning med fast tilskudd fra 1. januar 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å fjerne ordningen med refusjon av 80 pst. av utgiftene til kommunale barneverntiltak knyttet til EMA. I stedet foreslås det innført en stykkprisordning, og ansvaret overføres til Justis- og beredskapsdepartementet. Ifølge omtalen på kap. 496 post 61 er refusjonsbeløpet ment å skulle være differensiert avhengig av om barnet er under eller over 16 år, og ellers være uavhengig av eventuelt barnevernsvedtak. Disse medlemmer viser til at KS advarer mot den foreslåtte ordningen, hvor det pekes på at de reelle utgiftene er voldsomt forskjellige fra barn til barn. KS peker på at det er gjort en fantastisk jobb for bosetting det siste året, og mener at det vil være uklokt å innføre incitamenter for nå å si nei til de av barna som trenger det mest. Disse medlemmer tilrår at forslaget til omlegging avvises.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gjennomføre omleggingen av refusjonsordningen til stykkpris, men beholde dagens ordning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen foreslår at refusjonsordningen over kap. 854 post 65 legges om til en ordning med fast tilskudd over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige flyktningen fyller 20 år. Flertallet merker seg at det foreslås at tilskuddssatsen skal være på 1 198 000 kroner per år til og med det året flyktningen fyller 16 år og 750 000 kroner fra og med det året flyktningen fyller 17 år. Flertallet mener at differensieringen kan bidra til økt bosetting av de yngste barna. Det skal ikke stilles krav om at det fattes barnevernsvedtak for å utløse tilskuddet. Flertallet mener fast tilskudd gir kommunene fleksibilitet til å prioritere midlene slik de selv mener er hensiktsmessig. Et fast tilskudd er også mindre administrativt krevende og mer forutsigbart enn refusjon for både stat og kommune.

Flertallet mener det er positivt at regjeringens forslag til omlegging også innebærer en utvidelse av ordningen Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Flertallet viser til at med regjeringens forslag vil enslige mindreårige flyktninger kunne utløse tilskuddet frem til de fyller 20 år. I dag kan tilskuddet utbetales i maksimalt fem år. Dersom flyktningen fyller 20 år før det har gått fem år, kan tilskuddet utløses i fem år slik som i dag. Flertallet viser til at dette vil gi større finansiell sikkerhet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger med særlige behov.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteen merker seg at bevilgningen til tilskuddsordningene Tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet og Tilskudd til utviklings- og samhandlingsprosjekter i barne- og ungdomsvernet videreføres med 20,5 mill. kroner, og at tilskuddene skal bidra til brukermedvirkning og at alle parter på barnevernsfeltet skal bli hørt. Det er slik komiteen ser det positivt at Forandringsfabrikkens viktige arbeid med prosjektet «Mitt liv» tilgodesees i denne posten.

Komiteen viser til at Forandringsfabrikken i høring til komiteen har formidlet et behov for i alt 4 mill. kroner til Forandringsfabrikkens og BarnevernsProffenes arbeid i 2017. Komiteen har merket seg at Forandringsfabrikken arbeider med å implementere og kvalitetssikre arbeidet med «Mitt liv» i hele kommunebarnevernet og at de har startet samarbeidet med 20 ideelle, offentlige og private barnevernintitusjoner om god faglig plattform som modell for Norge. Komiteen mener at Forandringsfabrikkens arbeid er svært verdifullt og gir gode resultater.

Komiteen merker seg at de statlige lærersteder som får midler til å tilby utdannelse innenfor barnevern i et minoritetsperspektiv, reduseres fra fire til to, og at 1,4 mill. kroner omdisponeres til tilskuddsordning for til barnefaglig videreutdanninger.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteen er kjent med at barn som har behov for hjelp fra det spesialiserte barnevernet øker, og at det fremdeles er mangel på fosterhjem. Rekruttering av fosterhjem må derfor fortsette. Det er viktig, slik komiteen ser det, at rett tiltak gis til barna, og at barn får hjelp raskt og målrettet.

Komiteen merker seg at posten økes med 62 mill. kroner, da reduksjonen i etterspørselen etter statlige tiltak fra forsøkskommunene med økt kommunalt ansvar er mindre enn forventet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen er foreslått økt med 62 mill. kroner fordi reduksjonen i etterspørselen etter statlige tiltak trolig blir mindre enn det som var forventet før forsøkskommunene ble valgt. Flertallet vil fremheve at det ikke er etterspørselen fra de aktuelle forsøkskommunene som er redusert mindre enn forventet, men valget av forsøkskommuner ble annerledes enn forutsatt i budsjett for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at forsøksordningen med større kommunalt ansvar for barnevernet ikke har vært like vellykket som regjeringen håpet på, og at bevilgningen nå økes med 62 mill. kroner fordi etterspørselen etter statelige tiltak ikke har blitt redusert etter forventingene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at bevilgningen til rekruttering av fosterhjem økes med ytterligere 10 mill. kroner.

Komiteen mener at arbeidet med å sikre barn et trygt og stabilt hjem og hindre at barn lever unødig lenge i usikkerhet og med midlertidige løsninger, må prioriteres ytterligere.

Komiteen viser til at per 31. august 2016 ventet i alt 441 barn på fosterhjem, ifølge BLD, hvorav 305 barn hadde ventet i mer enn seks uker etter vedtak om fosterhjem. Mens barna venter, bor de i hovedsak i statlige beredskapshjem eller på institusjon.

Arbeidet med å forkorte tiden til barna kommer til et trygt og varig hjem, må etter komiteens flertalls, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, syn intensiveres.

Post 22 Kjøp av private barneverntjenester, kan nyttes under post 1

Komiteen viser til at det finnes mange gode institusjonsplasser både i offentlig, ideell og privat regi, og er opptatt av at det må sikres god kvalitet og stabilitet uansett hvem som leverer tilbudet.

Komiteen merker seg at posten som omhandler kjøp av private barnevernstiltak, økes med 60 mill. kroner, der økningen hovedsakelig dreier seg om flere private fosterhjem. Komiteen viser til at denne posten også omhandler kjøp av plasser i ideelle sentrefor foreldre og barn, og at regjeringen, jf. revidert nasjonalbudsjett for 2016, foreslo en økning på denne posten med 14,8 mill. kroner og at bevilgningen til sentrene i Oslo går via Bufdir i stedet for via Oslo kommune.

Komiteen mener dette er viktige tilbud, og at sentrene besitter mye kompetanse som må tas i bruk. Komiteen mener det er viktig at de fem ideelle sentrene som fortsatt driver, sikres forutsigbart og stabilt driftsgrunnlag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortingets flertall som en konsekvens av budsjettenigheten 3. desember 2016 går inn for en økning på kap. 572 post 60 med 14,8 mill. kroner, og slik har flyttet midler fra ramme 2 for at sentrene i Oslo fortsatt skal bevilges midler via Oslo kommune. Videre har flertallet blitt enig om at kap. 572 post 60 økes med ytterligere 4 mill. kroner til økt kjøp av plasser fra de to ideelle foreldre og barn-sentrene i Oslo. Flertallet har blitt enig om at ytterligere 6 mill. kroner bevilges over kap. 855 post 22 for å bidra til økt kjøp av plasser fra de ideelle foreldre og barn-sentrene utenfor Oslo.

Flertallet understreker målet om at driften ved de fem ideelle foreldre- og barnesentrene skal videreføres i 2017.

Flertallet ber regjeringen sikre at de tre sentrene utenfor Oslo benyttes, og at Bufdir/Bufetat benytter avtaler inngått med disse tre ved å garantere for kjøp av alle 19 avtaleplasser hele 2017.

Flertallet understreker at intensjonen med posteringsendring og bevilgningsøkninger også er å sikre full drift ved de to sentrene i Oslo.

Komiteen viser til at Stortinget i 2015 bevilget 35 mill. kroner ekstra til kjøp av plasser fra ideelle sentre for foreldre og barn. Bevilgningen ble videreført og prisjustert til 36 mill. kroner i 2016. Målet var å øke bruken av ideelle sentre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen tilrår at et påstått underforbruk av ideelle sentre for foreldre og barn i Oslo, bør føre til at bevilgningen overføres fra bydelene i Oslo til Bufetat, og at Bufetat gjennomfører en anbudskonkurranse som følge av overføringen.

Byrådet i Oslo sier at forslaget bygger på gammel informasjon, og anbefaler sterkt at ordningen opprettholdes. Disse medlemmer viser til at Virke ikke støtter regjeringens to forslag i høringen, og Ideelt Barnevern anbefaler heller ikke anbudskonkurranse i 2017. De viser til at sentrene har avtaler med Oslo og Bufetat som formelt og praktisk kan videreføres dette året, og viser videre til at en slik utlysning vil føre til utrygghet, uro og unødvendig merarbeid for både oppdragsgiverne og sentrene.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ønsker å overføre bevilgningen til kjøp av plasser fra ideelle sentre for foreldre og barn, fra bydelene i Oslo til Bufetat. Disse medlemmer viser til at verken Oslo kommune, Ideelt Barnevern eller Virke støtter at bevilgningen flyttes til Bufetat i 2017, og heller ikke at det gjennomføres en anbudskonkurranse for sentrene for foreldre og barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at styrkingen av det statlige barnevernet primært dekker kjøp av private barnevernstiltak, herunder private fosterhjem. Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste, der rekruttering og rammevilkår for fosterhjem ble drøftet, også med sikte på å få flere fosterhjem i offentlig regi. Disse medlemmer ser fram til oppfølgingen av meldingen, og forventer at arbeidet med en NOU settes i gang snarlig. Disse medlemmer mener at det hovedsakelig er et offentlig ansvar å ivareta utsatte barns trygghet og utvikling, og mener det er viktig at de offentlige og ideelle tilbud brukes og bygges ut framfor økt satsing på kommersielle private tilbydere, og at en bør se på utbyttepraksisen for å unngå at pengene ikke brukes til barnas beste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er behov for offentlige, ideelle og andre private aktører for å sikre et godt og mangfoldig tilbud på barnevernsområdet. Flertallet mener det er helt avgjørende med et mangfold av tilbud for å sikre at det finnes et tilbud som er tilpasset hvert enkelt barn. Både ideelle og andre private barnevernsinstitusjoner leverer tjenester basert på anbudskonkurranser – konkurranser der staten setter premissene i anbudsgrunnlaget. Vektingen av både behov, kvalitet og utførelse er derfor svært viktig i den sammenheng.

Flertallet i samråd med Venstre viser til anmodningsforslaget i budsjettenigheten om en rask oppfølging av NOU 2016:12 – Ideell opprydding, slik at behandling kan skje i Stortinget vårsesjonen 2017 (Forslag 56).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, i samråd med Venstre, viser til budsjettavtalen der denne posten som en konsekvens av endringer på innvandrings- og integreringsområdet er redusert med 235,7 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

Komiteen viser til at posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter som opplæring, leie og drift av lokale og kjøp av varer og tjenester. Bufdir skal finansiere og bestille forskning og kunnskapsoppsummeringer. Det vises også til at direktoratet skal støtte utøving av praksis i ulike deler av barnevernet.

Komiteen viser til at Norge har ratifisert Haagkonvensjon 1996. Ratifikasjonen forutsetter at det etableres en sentralstyresmakt. Departementet forslår å øke bevilgningene til dette med 2 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det videreføres 4 mill. kroner til Bufdirs ansvar når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Komiteen registrerer at dette ikke er å regne som en varig økning av Bufdirs driftsbudsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til forskning og utviklingstiltak, inkludert videre utvikling av IKT og digitalisering i Bufdir, samt godtgjørelse til medlemmene av Fordelingsutvalget.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at denne posten skal dekke lønnskostnader, godtgjøring til styremedlemmer, kontordrift, husleie og politiske aktiviteter i Forbrukerrådet. Videre skal posten dekke utredning av problemstillinger som er viktige for forbrukerne og kostnader ved å bringe prinsipielle spørsmål inn for domstolen. Komiteen bemerker også at Forbrukerrådet gis tilskudd over posten til drift av forbrukersekretariatet i Standard Norge.

Post 51 Markedsportaler

Komiteen viser til at posten skal dekke drift av de to nye markedsportalene dagligvareportalen og håndverkerportalen, samt de eksisterende portalene finansportalen (finansportalen.no), strømprisportalen (strompris.no) og tannhelseportalen (hvakostertannlegen.no).

Komiteen registrerer at posten foreslås nedjustert med 1 mill. kroner, da utviklingsløpet for håndverkerportalen skal avsluttes i 2017.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteen viser til at posten skal dekke tilskudd til administrasjonen av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for miljømerkeordningen til EU.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og øker tilskudd til miljømerking med 2,5 mill. kroner.

Flertallet viser til at midlene skal brukes til å styrke bevilgningen til bl.a. Svanemerket. Totale bevilgninger i 2017 blir 10,1 mill. kroner som følge av økningen.

Flertallet i samråd med Venstre viser til at posten som omhandler miljømerking ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Det anses som naturlig at denne posten flyttes til Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med revidert budsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteen viser til at posten benyttes til å finansiere prosjekter, utredninger og tiltak som har særlig relevans for forbrukerområdet. Den skal også benyttes til å gjøre markedene tryggere og enklere for forbrukerne. Det foreslås et kutt på 1,5 mill. kroner, siden tiltaket gjeldsmegling på nett ikke skal gjennomføres.

Post 50 Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at departementet foreslår å opprette en ny post. Midlene er flyttet fra post 21, men flyttingen medfører ikke endring av bruken av midlene. Posten skal brukes til forskning, undervisning, prosjekter og utredninger som har særlig relevans for forbrukerområdet.

Komiteen merker seg at posten skal bli brukt i forbindelse med arbeidet med å styrke undervisningen i forbrukeremner i skolen.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at posten skal benyttes til tiltak og enkeltprosjekter som fremmer regjeringens mål om forbrukerpolitikk.

Komiteen merker seg at departementet ønsker å videreføre dagens tilskudd, med blant annet støtte til Standard Norge for å delfinansiere driften av Forbrukersekretariatet.

Komiteen ser det som positivt at regjeringen videre ønsker å støtte Ungt entreprenørskaps undervisningsopplegg for et bærekraftig forbruk og støtte til Matvett AS for å forhindre matsvinn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslag som er vedtatt i Nordisk råd når det gjelder matsvinn. Det er slik disse medlemmer ser det, nødvendig å finne gode løsninger sammen også i Norden, og å lære av hverandre. Disse medlemmer viser videre til forslaget fra Nordisk råd om en giftfri hverdag, som også kan bidra til erfaringsutveksling og felles tiltak. Disse medlemmer etterlyser oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 383, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet) og viser til behandlingen av Innst. 146 S (2014–2015) der det ble vedtatt at det skulle legges fram en handlingsplan for en giftfri hverdag.

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.»

Håndverkerportal

Komiteen viser til det pågående arbeid med en markedsportal for håndverkstjenester og vil understreke behovet for å sikre vårt seriøse arbeidsliv og bekjempe useriøse aktører, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Komiteen viser til en samlet byggenærings engasjement, og til Innst. 14 S (2015–2016), der komiteen samlet uttrykte:

«Sosial dumping og useriøse aktører er en betydelig trussel imot både seriøse bedrifter og et organisert og godt arbeidsliv. Komiteen vil understreke at et nytt bidrag gjennom en egen håndverksportal, må utvikles og igangsettes i samarbeid med partene i arbeidslivet. Komiteen støtter BNLs syn om Modul 2.»

Komiteen viser til årets budsjetthøring, der BNL gjentok sitt budskap, og komiteen forutsetter at utviklingen av en håndverkerportal skjer i tråd med komiteens forutsetning i gjengitte innstilling.

For byggenæringen er det avgjørende at Modul 2 kommer på plass som en integrert del av ny sentral godkjenning. Det er særlig i denne delen av markedet at det er utfordringer med ukvalifiserte og useriøse aktører. En ny sentral godkjenningsordning som inneholder Modul 2 vil gjøre det mulig for bestiller å velge seriøse aktører i hele verdikjeden. En forbrukerportal må kobles opp til en godkjenningsordning som forsikrer om at de som gjør jobben, faktisk er seriøse.

Komiteen mener det er viktig at Modul 2 i Sentral godkjenning blir en del av håndverkerportalen. Informasjonen må innhentes løpende og elektronisk fra andre offentlige registre. Oppdatert informasjon om at bedriftene betaler skatt og avgifter er en av forutsetningene for å sikre en seriøs bygge- og anleggsnæring. Komiteen vil også påpeke betydningen av at allerede fremforhandlede standardkontrakter og blanketter gjøres tilgjengelige i portalen, og at det ikke utarbeides nye forbrukerkontrakter.

Komiteen viser til at kommunal- og moderniseringsministeren i møte med partene den 14. november 2016 signaliserte at det vil bli opprettet et seriøsitetsregister for byggenæringen (ref. bygg.no samme dato). Komiteen forutsetter at en håndverkerportal må støtte seg på dette registeret, og at den derfor ikke igangsettes før seriøsitetsregisteret er operativt.

Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

Komiteen viser til at hoveddelen av posten skal benyttes til å dekke kontingenten ved deltagelse i EUs forbrukerprogram. Dette flerårige programmet varer til 2020 og er en videreføring av rammeprogrammet for perioden 2007–2013. Målet er å medvirke til å verne helsen, tryggheten og de økonomiske interessene til forbrukerne. Komiteen merker seg at de årlige bidragene vil variere på grunn av aktiviteten, EØS-budsjettet og valutautviklingen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at midlene på denne posten skal benyttes til prosjekter som er relevante på områdene likestilling og ikke-diskriminering, samt til finansiering av driften av det etablerte kjernemiljøet for kjønnslikestilling (CORE). Komiteen viser til at regjeringen foreslår at støtten til CORE videreføres som et tilskudd, og at denne posten reduseres med 4,1 mill. kroner mot en tilsvarende styrking av kap. 871 post 70.

Komiteen viser videre til at pilotprosjektet for arbeidsgivere om likestilling i arbeidslivet og innsatsen mot hatefulle ytringer videreføres, samt at regjeringen foreslår at posten styrkes med 1,5 mill. kroner til oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og 1 mill. kroner for å ivareta likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet i formannskapsåret i Nordisk ministerråd.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at denne posten økes med ytterligere 1 mill. kroner til forberedelse av likelønnspott. Dette medlem viser til at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn i gjennomsnitt, noe som blant annet skyldes at yrker verdsettes ulikt i ulike deler av arbeidsmarkedet. Dette medlem mener likelønn er et viktig mål, og det er en nøkkel for å fremme likestilling, både når det gjelder verdsetting, rekruttering til viktige yrker, og til arbeidsdelingen mellom foreldrene når det gjelder hjemme- og utearbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i tråd med stortingsflertallets vedtak foreslår opprettelse av ny post «trepartssamarbeid for likestilling» og foreslår bevilget 5 mill. kroner til oppstart i 2017.

Post 70 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at tilskuddsmidlene under post 70 benyttes til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling, samt tilskudd til frivillige organisasjoner. Bevilgningen skal blant annet sikre drift og skape større aktivitet blant organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk. Komiteen vil understreke betydningen av at frivillige organisasjoner i størst mulig grad mottar frie driftsmidler og ikke i for stor grad styres av det offentlige gjennom tilskudd til enkelttiltak og enkeltprosjekter.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 18 mill. kroner i 2017. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at likestilling handler om like muligheter for gutter og jenter, kvinner og menn. Når det gjelder studie- og yrkesvalg er det behov for gode rollemodeller og positive virkemidler for å vise vei. «Jenter og teknologi» er et godt eksempel på dette. Flertallet vil fremheve viktigheten av regjeringens satsing på «Jenter og teknologi», og regjeringen har bidratt og vil bidra ytterligere for å rekruttere flere jenter til realfag gjennom å øke støtten til prosjektet. I budsjettet foreslås støtten økt fra 2 mill. kroner til 2,5 mill. kroner. Flertallet viser til at «Jenter og teknologi» har medvirket til at tallet på jenter som studerer teknologi- og ingeniørfag ved Universitetet i Agder, økte fra 128 til 395 i perioden 2005 til 2014. Likevel er bare 23 pst. av ingeniørstudentene jenter. Flertallet mener at slike målrettede og konkrete tiltak er viktig for å gi menn og kvinner de samme mulighetene i arbeidslivet. Om man ønsker et mer reelt fritt valg, som også vil bidra til reell likestilling, må vi se på hva som gjør at jenter og gutter fortsatt velger så tradisjonelt at det forplanter seg til familielivet senere. Flertallet vil aktivt legge til rette for at flere kan velge utradisjonell utdanning og karriere.

Flertallet vil fremheve at under denne regjeringen arbeider flere kvinner heltid sammenlignet med høsten 2013. Flertallet peker på at det har blitt enklere å få barnehageplass under denne regjeringen. Gratis kjernetid og billigere barnehage for lavinntektsgrupper har også bidratt til at flere barn er i barnehage nå enn tidligere. Med endringer i skattepolitikken har det også blitt mer lønnsomt å være i arbeid ved at man får beholde mer av det man tjener. I tillegg har gjennomføringen av endringer i arbeidsmiljøloven gjort det enklere å øke stillingsbrøken gjennom mer fleksible turnuser i blant annet helse- og omsorgssektoren, som i dag har ufrivillig mye deltid.

Flertallet vil også fremheve at regjeringen, for å hjelpe dem som står langt fra arbeidsmarkedet og som ikke omfattes av andre ordninger, har styrket arbeidstiltaket «Jobbsjansen». Tiltaket sørger blant annet for at innvandrerkvinner får hjelp til å komme seg i arbeid. Flertallet viser til at det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. Kvinner står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid og snakker dårligere norsk, har færre norske venner og føler seg i større grad ensomme. Dette fører også til at kvinner i denne gruppen oftere utvikler livsstilssykdommer. Arbeid og annen aktivitet utenfor hjemmet gjør disse forskjellene betraktelig mindre, og vil føre til mye bedre livskvalitet.

Kvinner har et uforklarlig høyt sykefravær på tvers av alle sektorer. Flertallet viser til at regjeringen i likestillingsmeldingen foreslo en rekke tiltak på dette området, og at regjeringen har et sterkt fokus på helseutfordringer knyttet til kjønnsforskjeller. Blant annet vil den prioritere forskning på kvinners helse, sørge for at oppdatert kunnskap om menn og kvinners særlige behov tas i bruk, og sørge for bedre forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykmeldinger og uførhet blant kvinner. I tillegg har regjeringen allerede innført gratis HPV-vaksine for jenter under 26 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at organisasjonene som arbeider med likestillingsspørsmål, under denne regjeringen har fått trangere kår gjennom svekkede bevilgninger. Disse medlemmer peker på at sivilsamfunnet og de frivillige organisasjonene er avgjørende aktører for å bringe likestillingsarbeidet og -engasjementet videre, og mener organisasjonene må styrkes, ikke svekkes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til organisasjonene på feltet med 3 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteen viser til at bevilgningen går til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI). Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 11,3 mill. kroner i 2017, og støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen i juni 2016 la frem sin handlingsplan for ny innsats for å sikre LHBTI-personers rettigheter, om hvordan bidra til mer åpenhet og aktivt motvirke diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Viktige tiltak i planen er blant annet kunnskap om og forskning på familieformer og nære relasjoner blant LHBTI-personer i et livsløpsperspektiv og levekår og utfordringer for blant annet interkjønn, LHBTI-personer med nedsatt funksjonsevne, LHBTI-personer fra nasjonale minoriteter og LHBTI-personer med innvandrerbakgrunn.

Flertallet viser også til at innsatsen mot hatkriminalitet skjerpes, blant annet gjennom bedre registreringsrutiner og statistikk, en ny veileder for politiet og en vurdering av hatkriminalitetsbestemmelsene i straffeloven. Videre skal det tas en rekke grep for å bedre forholdene for LHBTI-personer med innvandrerbakgrunn, enten de allerede bor i Norge eller de kommer hit som flyktninger eller asylsøkere.

Likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er en viktig del i handlingsplanen, og flertallet er tilfreds med at det blant annet skal utarbeides og gjennomføres en ny strategi for seksuell helse og øke bevissthet og kompetanse om LHBTI-tematikk i helse- og omsorgstjenesten. LHBTI-barn kan møte flere utfordringer i møte med offentlige tjenester enn andre barn. Flertallet peker på at det derfor er viktig at skoler og barnehager har nødvendig kompetanse. Det er viktig at det finnes tilgjengelig informasjon rettet mot barn og unge. På nettsiden ung.no skal barn og unge finne svar på det de lurer på. Kunnskapsdepartementets arbeid med en lov mot mobbing vil også være et viktig tiltak for en økt bevissthet og kunnskap på LHBTI-området. Barnevernet trenger også kunnskap om LHBTI-tematikk, og flertallet viser til at Barne- og likestillingsdepartementet vil vurdere hvordan dette kan integreres i utdanningen. Flertallet er tilfreds med at Bufdir viderefører rekruttering av flere LHBTI-fosterforeldre, og at Bufdir også vil utvikle mer kunnskap om hvor mange LHBTI-personer som er brukere av barneverntjenester eller fosterforeldre.

Flertallet er tilfreds med at Norge fortsetter å fremme LHBTI-personers rettigheter internasjonalt gjennom utenriks- og utviklingspolitikken og støtte organisasjoner og tiltak som fremmer menneskerettighetene til LHBTI-personer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen først la frem en handlingsplan for LHBTI-personer sommeren 2016, og da hele tre år etter at den forrige gikk ut. Disse medlemmer merker seg at LHBTI-aktørene gjennomgående mener planen er for lite konkret. Disse medlemmer merker seg at det i forslaget til statsbudsjett overhodet ikke legges opp til økonomiske rammer som kan styrke LHBTI-arbeidet, til tross for store behov på feltet.

Disse medlemmer viser til at prosjektet Rosa Kompetanse, under FRI, er et etterspurt prosjekt med god effekt. Disse medlemmer merker seg behovet for mer LHBTI-kompetanse ikke bare i skolen, men også i barnehagene, og ønsker prosjektet utvidet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet forslår å øke bevilgningene til LHBTI-posten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette skal gi rom for en økning til organisasjonene på feltet, og 1 mill. kroner skal benyttes til en ny stilling i prosjektet Rosa Kompetanse hos FRI, for å kunne utvide prosjektet til å gjelde også barnehagesektoren.

Post 73 Likestillingssentre

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten delfinansierer Likestillingssenteret, som driftes av Kvinneuniversitetet i Hamar, og virksomheten ved KUN – senter for kunnskap og likestilling, som driftes av Kvinneuniversitetet i Nord og er lokalisert i Steigen. Komiteen viser til at regjeringen foreslår reduksjon i driftstilskuddene til begge sentrene på 1 mill. kroner hver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til likestillingssentrene økes med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at regjeringen i år igjen foreslår kutt i bevilgningene til de regionale likestillingssentrene, dette til tross for at sentrene er effektive virkemidler for forskning, veiledning og pådriverarbeid for økt likestilling. Disse medlemmer viser til at regjeringen år etter år har foreslått kutt i bevilgningen til sentrene, samtidig som trangere rammer i direktoratene gjør at det er færre forskningsprosjekter å søke på for aktørene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av likestillingsmeldingen (Meld. St. 7 (2015–2016), jf. Innst. 228 S (2015–2016)), der disse medlemmer løfter frem likestillingssentrene som avgjørende aktører i arbeidet for mer likestilling. Disse medlemmer viser til Skjeie-utvalgets NOU 2011:18 Struktur for likestilling, som i sine hovedkonklusjoner pekte på en manglende gjennomføringsstruktur som et av de største hindrene for å komme videre med likestillingen i Norge. Disse medlemmer ønsker å bygge på de eksisterende sentrene, KUN på Hamar, i Steigen og i Agder, samt Reform, i tillegg til å opprette to nye sentre. Disse medlemmer vil gi likestillingssentrene flere oppgaver og økt myndighet, slik at de kan gjøre mer av det de gjør i dag og dermed effektivt utgjøre et slikt gjennomføringsapparat, og viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at bevilgingen til likestillingssentrene økes med 3 mill. kroner for å forhindre kutt og styrke sentrene.

Post 74 (Ny) Trepartssamarbeid for likestilling

Komiteen viser til at stortingsflertallet i behandlingen av likestillingsmeldingen (Innst. 228 S (2015–2016)) vedtok etablering av et eget trepartsprogram for likestilling i arbeidslivet, og at flertallet understreket at et slikt trepartsprogram er et nødvendig og effektivt virkemiddel for å komme videre med å løse likestillingsutfordringene i arbeidslivet. Komiteen mener at store samfunnsutfordringer best løses innenfor rammene av nettopp trepartssamarbeidet. Et trepartsprogram om likestilling må forankres både på nasjonalt og lokalt nivå. En slik avtale må være en selvstendig avtale som kan bygges opp rundt aktivitetspliktene i likestillings- og diskrimineringslovgivningen og bidra til å konkretisere og gjennomføre disse på virksomhetsnivå. Komiteen peker på at det i dag innen rammene av Arbeids- og pensjonspolitisk råd tidvis foregår drøftinger om likestilling og arbeidsliv, og merker seg at regjeringen på spørsmål om oppfølgingen av Stortingets vedtak viser til Arbeids- og pensjonspolitisk råd. Komiteen understreker at stortingsflertallets vedtak om å opprette et nytt trepartssamarbeid for likestilling innebar noe nytt og noe annet enn drøftinger og undergrupper i Arbeids- og pensjonspolitisk råd, og viser til at et slikt trepartssamarbeid er godt beskrevet i NOU 2011:18 Struktur for likestilling (Skjeie-utvalget). Komiteen ber derfor regjeringen redegjøre for hvordan stortingsflertallets vedtak skal følges opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å sette av 5 mill. kroner til et nytt trepartssamarbeid for likestilling.

Post 75 (Ny) Kommuneprogram likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av likestillingsmeldingen (Innst. 228 S (2015–2016)), der disse medlemmer foreslo opprettelsen av et nytt kommuneprogram og tilsvarende bransjeprogram for privat sektor (etter modell av «likestilte kommuner»). Disse medlemmer mener et nytt kommune- og bransjeprogram skal ha systematisk likestillingsarbeid og arbeid for heltidskultur som sentrale målsettinger og bruke trepartssamarbeidet som et sentralt virkemiddel. Forslaget må ses i sammenheng med disse medlemmers forslag om fem regionale likestillingssentre, samt opprettelsen av et eget trepartsprogram for likestilling. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår opprettelse av ny post for Kommuneprogram for likestilling underlagt likestillingssentrene, og foreslår satt av 5 mill. kroner til oppstart i 2017.

Post 79 Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker Norges deltakelse i EU-programmer på Barne- og likestillingsdepartementets område, og at departementet fortsatt vil ha utgifter knyttet til både PROGRESS og Daphne III også i 2017. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning og støtter dette.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at denne posten økes med 50 mill. kroner for å gjøre det mulig for flere menn å være hjemme med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener far bør få selvstendig rett til uttak av foreldrepermisjon, noe som vil gi flere fedre rett til å ta ut foreldrepenger. Fedre vil kunne ta ut fedrekvote også i de tilfeller der barnets mor ikke har rett til foreldrepenger, og de vil kunne ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag selv om barnets mor er hjemme etter fødselen. Dette er viktig for å gi barnet mer tid med far, og det gir grunnlag for en likere deling av hjemme- og utearbeid mellom foreldrene.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti mener det er på tide å innføre dobbel permisjon for alle foreldre som får trillinger eller flerlinger. Den store omsorgsoppgaven foreldre som får flere barn samtidig plutselig har, gjør det naturlig og nødvendig at myndighetene legger til rette for at begge foreldre får mer permisjon enn i dag. Kristelig Folkeparti har i alternativt budsjett foreslått en økning på posten med 4 mill. kroner for å finansiere en slik endring.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle tvillingforeldre får fire måneder ekstra permisjon slik at to foreldre kan være hjemme samtidig. Kristelig Folkeparti foreslår en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner for å finansiere en slik endring.

Dette medlem viser til at foreldre med barn som er født før termin i dag opplever en forkorting av foreldrepermisjonstiden som gir opptil mange færre uker sammen med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener dette er lite hensiktsmessig og at fødselspermisjonen for disse foreldrene bør utvides på en slik måte at permisjonen slutter samtidig som den ville ha gjort ved fødsel på termin. Kristelig Folkeparti har foreslått en økning på denne posten med 13 mill. kroner for å dekke merutgifter ved en slik endring.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at engangsstønaden økes til 1 G fra 1. juli 2017. Det er en økning til 92 576 kroner fra dagens 46 000 kroner. Kristelig Folkeparti mener det er ønskelig med en sterk økning i støtten til også disse foreldrene, og at det er viktig å få til en tilknytning til G for å sikre årlig justering i tråd med lønns- og prisvekst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettenigheten og øker engangsstønaden ved fødsel og adopsjon fra 46 920 til 61 120 kroner. Dette utgjør en økning av posten på 142 mill. kroner.

Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteen viser til at posten gjelder tilskudd fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for gjennomføring av tiltak innen ungdomspolitisk samarbeid i programmet Erasmus+. Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteen merker seg at det foreslås å avvikle refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, og at kommunene skal betale ordinær egenandel for opphold i institusjon for enslige mindreårige flyktninger. Komiteen registrerer at dette er forventet å gi en økt inntekt fra kommunale egenandeler på 15,5 mill. kroner, med en helårseffekt på 20,6 mill. kroner, men at disse føres tilbake til kommunene med en økning i kap. 496 post 61 på Justis- og beredskapsdepartementet. Komiteen merker seg videre at det er usikkerhet om bruken av statlige tiltak i de kommuner som deltar i forsøket økt kommunalt ansvar for barnevernet, men at en forutsetter at bruken går ned og dermed reduserer bevilgningen med 125,1 mill. kroner.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, i samråd med Venstre, viser til budsjettavtalen der denne posten som en konsekvens av endringer på innvandrings- og integreringsområdet har redusert posten med 206,6 mill. kroner.

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til at inntektene kommer fra ulike prosjekter og er knyttet til egenandeler i forbindelse med deltakelse i «Hva med oss?» og andre samlivstiltak.

Kultur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kulturen skal ha en sentral plass i politikken, og at dette skal synes i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at Kulturløftet, som den rød-grønne regjeringen gjennomførte fra 2005 til 2014, styrket alle delene av kulturfeltet og hadde som mål å gjøre kulturtilbud tilgjengelig for alle uavhengig av lommebok og bakgrunn. Kulturløftet skulle også gi aktørene i kulturlivet selvtillit, forutsigbarhet og tro på framtida, og viktige løft ble tatt på område etter område.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens skrinlegging av både Kulturløftet og målet om at én pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål, gir mindre forutsigbarhet og dårligere rammevilkår for kulturfeltet. Disse medlemmer mener at ambisjonene er erstattet av tro på sponsing og privatisert styring av tilbud, og viser til at kulturbudsjettets andel av statsbudsjettet er synkende under Solberg-regjeringen.

Disse medlemmer vil ivareta og videreutvikle det levende kulturlivet i hele landet og mener en sterkere kultursatsing er nødvendig for at alle skal få muligheten til å oppleve kultur, også de som vanligvis ikke oppsøker kulturtilbud. Derfor prioriterer disse medlemmer den kulturelle grunnmuren slik at kulturlivet får et løft over hele landet. Derfor mener også disse medlemmer det er viktig å styrke blant annet den kulturelle spaserstokken og flytte den tilbake til kulturbudsjettet. Disse medlemmer ønsker et løft på kulturbudsjettet som også gjør det mulig å styrke bibliotekene som levende møteplasser i lokalsamfunnet, samt styrke museene, scenekunsten, musikken, litteraturen og kulturvernet. Disse medlemmer vil dessuten vise til behovet for å gi kunstnerøkonomien et løft fordi mange kunstnere har for dårlige levekår. Disse medlemmer vil understreke at et sterkt og dynamisk kulturliv, med et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn med plass til alle.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til frivillighetens uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk, integrering og demokratiske holdninger. Frivillig innsats utgjør nærmere 150 000 årsverk, og verdien av det ulønnede arbeidet er på over 70 mrd. kroner, ifølge SSBs siste satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner. Gjennom engasjementet og samfunnsdeltakelsen de frivillige bidrar med, får barn gode oppvekstvilkår i lokalmiljøet, og alle får muligheten til å inkluderes i et fellesskap.

Disse medlemmer vil minne om at frivilligheten trenger gode økonomiske rammer, den trenger lokaler og uteområder til aktivitetene sine, og den trenger frihet til å dyrke sin egenart.

Disse medlemmer viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene gir et meningsfullt tilbud til barn og unge samtidig som de er de viktigste rekrutteringsarenaene for videre frivillig engasjement. Barne- og ungdomsorganisasjonene har hatt god medlemsvekst de siste årene, og disse medlemmer mener det er nødvendig at denne veksten følges av en vekst i den økonomiske støtten organisasjonene får, slik at det blir mer aktivitet i hele landet.

Disse medlemmer viser til at økt tilrettelegging og styrket økonomi for særlig ungdomsorganisasjonene og frivilligsentralene vil kunne utløse mye frivillig engasjement i alle aldersgrupper. Den forskjellen frivillige utgjør i dagens flyktningsituasjon, er uvurderlig og må stimuleres.

Medier og film

Disse medlemmer vil peke på at det er en styrke i Norge at vi har et mangfold av aviser og andre medier i hele landet. Mangfoldet sørger for at folket får informasjon om alt fra de minste lokalsakene til de store nasjonale og internasjonale nyhetene. Mediepolitikken har stor betydning for å sikre dette mangfoldet og for å ivareta ytringsfrihet og norsk språk og kultur. Disse medlemmer mener mediestøtten må styrkes for å støtte opp om et reelt mangfold av uavhengig journalistikk og nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet.

Disse medlemmer viser til at de tradisjonelle mediene har en stor omstillingsutfordring, og mener dette gjør mediestøtten ekstra viktig. Den kan gi mediene mulighet til forskning og innovasjon og bidra til at flest mulig lykkes i overgangen til nye plattformer og finansieringsmodeller.

Disse medlemmer vil fremheve NRK som en av våre viktigste kulturinstitusjoner og et svært viktig mediepolitisk virkemiddel. NRK har vært gjennom flere år med sterke effektiviseringstiltak og møter en stadig mer utfordrende konkurransesituasjon. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen likevel ønsker å holde lisensen uendret, i strid med Stortingets føring om at NRK bør få kompensasjon for pris- og lønnsvekst (Innst. 178 S (2015–2016)). Disse medlemmer foreslår å øke kringkastingsavgiften i tråd med Stortingets føring.

Etter disse medlemmers mening nedprioriterer regjeringen norsk film og tv-drama. Disse medlemmer vil i stedet ha en ambisiøs og offensiv filmpolitikk som også skal gjenspeiles i budsjettet. De norske filmene og tv-seriene bygger identitet, styrker språket og gir oss selvtillit. I tillegg skapes det arbeidsplasser. Disse medlemmer mener både filmfondet og regional filmsatsing må styrkes for å sørge for mer utvikling og produksjon av norsk film, tv-drama og spill.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er vårt største frivillige fellesskap. Med sine over to millioner medlemmer tilbyr den aktiviteter og fellesskap til folk i alle aldre og over hele landet. Idretten bidrar også med organisasjonskunnskap og gjør et prisverdig holdningsskapende arbeid.

Idrett er folkehelse. Den skaper engasjement og begeistring og gir økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvilkår. Men idretten er avhengig av haller, baner og arenaer. Over hele landet er det et gedigent behov for idrettsanlegg. Disse medlemmer mener det trengs et «idrettsløft» til anlegg for å fjerne etterslepet.

Momskompensasjonsordningen må etter disse medlemmers mening endres fra å være rammestyrt til regelstyrt, slik at den sikrer full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg. Det vil gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for lag og foreninger landet over.

Fordeling av spilleoverskuddet

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har fulgt opp vedtaket om å endre tippenøkkelen, slik det ble forutsatt i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen. Disse medlemmer viser til at det finnes noen særlig kostnadskrevende idrettsanlegg, som bob- og akebanen på Lillehammer og skiflygingsbakken i Vikersund.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det avsettes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal og internasjonal karakter, og som ivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.»

Effektiviseringsreformen

Disse medlemmer viser til budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1, under finanskomiteens rammeområde.

Kunstens og kulturens egenverdi

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Mediepolitikken

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 15 mill. kroner.

Frivillig kulturliv og idrett

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under rammeområde 2.

Dette medlem viser videre til at 1/3 av Frifond har blitt bevilget over statsbudsjettet, noe som har skapt forutsigbarhet for ordningen. Dette medlem er kritisk til at regjeringen foreslår å la tippemidlene i sin helhet finansiere Frifond. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde bevilgningen over denne posten med 18,4 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter (VSA) skal brukes som eksempelanlegg av Norges Skiforbund (NSF) og som kursarena for nasjonale anleggsseminarer. VSA blir på mange måter et pilotprosjekt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 6 mill. kroner i statlig tilskudd til dette.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem viser til at korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten, og det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten. Derfor foreslår dette medlem å styrke ensemblestøtten i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 15 mill. kroner.

Kunstnere

Dette medlem viser til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktig for å få dette til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke satsene i stipendet gjennom økte bevilgninger på totalt 8 mill. kroner.

Scenekunst

Dette medlem viser til at formålet til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt legge til rette for ekstern sysselsetting og arbeide for kompetanseoppbygging og kunnskap om scenekunstens vilkår. Dette medlem har merket seg at evalueringer har kunnet dokumentere svært positiv effekt av tiltaket. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.

Dette medlem viser til at Operaen i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å rette opp i dette.

Dette medlem viser til at Protestfestivalen tidligere mottok støtte fra Kulturrådet, men at de nå ikke anses å være innenfor Kulturrådets kriterier. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner til fortsatt drift av festivalen.

Museum

Dette medlem viser til at Fortidsminneforeningen gjennom mange år har drevet et viktig frivillig arbeid for å bevare noen av våre viktigste «kulturelle arvesmykker». Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.

Dette medlem ønsker videre å blant annet styrke formidlingsarbeidet ved en rekke andre museer og institusjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge, utover regjeringens forslag, 15 mill. kroner til oppstartsmidler for museumsbygg Skien, 5 mill. kroner til Aust-Agder Museum og Arkiv for å fullfinansiere konsolideringsprosessen, 6 mill. kroner til å oppgradere Maihaugen scene, 0,8 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo, 0,4 mill. kroner til Jødisk kulturfestival og 0,8 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim.

Allmenne kulturformål og språk

Dette medlem viser til at Leveld Kunstnartun er et arbeidssted der utøvende kunstnere, kulturarbeidere og kunstfagfolk kan arbeide i kortere eller lengre perioder, og der utøvere med ulik bakgrunn kan arbeide på tvers av sjangre. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 0,4 mill. kroner til dette positive arbeidet.

Dette medlem viser til at Sound of Happiness er et kompetansesenter med formål å drive opplæring av utviklingshemmede innenfor områdene musikk, sang og andre former for kunstneriske og kulturelle uttrykk. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner til dette viktige arbeidet.

Dette medlem viser til at Litteraturhuset i Skien, i motsetning til de tre andre litteraturhusene, ikke mottar støtte over statsbudsjettet. Dette medlem viser til at forskjellen er at de ikke drifter eget hus, men leier lokaler på Ibsenhuset, og arrangementene er i samarbeid med folkebiblioteket som er i samme bygg. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 0,3 mill. kroner i statlig tilskudd til dette.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen viser til at det tverrdepartementale forskingsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017» videreføres. Hovedtemaer i forskningsprogrammet er: perspektiver på frivillig deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring, finansieringsordninger og andre rammevilkår. Det er komiteens mening at dette kan gi grunnlag for forenkling og forutsigbarhet for frivillig sektor. Derfor understreker komiteen at dette arbeidet bør føre til faktisk opplevd forenkling blant de frivillige organisasjonene, slik at de kan konsentrere ressursene i størst mulig grad til formålet og i minst mulig grad til byråkrati.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere organisasjoner i komiteens budsjetthøring påpekte at momskompensasjonsordningen fortsatt er langt fra målet om å dekke de reelle utgiftene til moms som frivilligheten betaler inn, og at regjeringen ikke følger opp bevilgningsbehovet knyttet til momskompensasjon. Flere medlemmer og økt aktivitet møtes med reduksjon i offentlig støtte. Lotteri- og stiftelsestilsynet sier følgende:

«Det kom inn 1 444 søknader om momskompensasjon i 2016. Det er flere enn i 2015, en økning på 7 pst. Også søknadsbeløpet har økt med 124 mill. kroner sammenlignet med året før.»

Dersom alle søknader innvilges, blir innvilgelsesprosenten på 75 pst.

Disse medlemmer viser til at avkortingen har økt de siste årene. Ifølge svar på spørsmål 463 til finanskomiteen var avkortingen i momskompensasjonen i 2014 på 17,1 pst., i 2015 på 21,7 pst., og alt tyder på at den fortsatt vil øke.

Kulturdepartementet bekrefter i pressemelding 5. desember at avkortingen i 2016 øker til 23,7 pst.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i 2017 har regjeringen foreslått en bevilgning på 1,319 mrd. kroner. Denne regjeringen har økt ordningen med 350 mill. kroner i perioden 2013–2016. Flertallet viser til at ordningen er den største tilskuddsordningen over Kulturdepartementets budsjett, og at regjeringen allerede har økt ordningen med mer enn 100 mill. kroner utover det som opprinnelig var lovet sektoren (regjeringen Stoltenberg II), nemlig 1,2 mrd. kroner.

Post 71 (Ny) Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gjenta sin sterke skepsis mot å flytte bevilgningen til frivilligsentraler fra kulturbudsjettet og over på kommunenes frie inntekter, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å tilbakeføre disse midlene fra kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, til 315.71, og i tillegg øke bevilgningen slik at bevilgningen under posten blir 171 mill. kroner totalt.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Barne- og ungdomsorganisasjoner er en viktig del av frivilligheten over hele landet. Komiteen viser til at denne delen av frivilligheten er en sentral del i svært mange barn og unges utvikling. Deltagelse på dette nivået er noe som bør stimuleres, da dette er en av mange brikker i den menneskelige utvikling.

Frifond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i sitt forslag foreslår at Frifond i sin helhet skal finansieres av spillemidler til kulturformål, og som en følge av dette kutter bevilgningen til denne posten med 18,4 mill. kroner. Endringen gjør ordningen mindre tilgjengelig og mindre forutsigbar for den unge frivilligheten, gjennom at frivillige lag og foreninger må vente til overskuddet fra Norsk Tipping er klart i mai måned. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på Frifond over statsbudsjettet, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at selv om Frifond skal finansieres av spillemidler til kulturformål betyr det ikke at ordningen blir mer utilgjengelig eller mindre forutsigbar.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at 1/3 av Frifond har blitt bevilget over statsbudsjettet, noe som har skapt forutsigbarhet for ordningen. Dette medlem er kritisk til at regjeringen foreslår å la tippemidlene i sin helhet finansiere Frifond. Dette medlem mener dette bidrar til mindre forutsigbarhet, mindre mulighet til påvirkning og dessuten er uheldig for de av organisasjonene som av etiske grunner ikke har ønsket å motta midler fra spillvirksomhet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde bevilgningen over denne posten med 18,4 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Støtte til idrettsanlegg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig etterslep som varierer mellom fylkene. Disse medlemmer viser til at mange av disse idrettsanleggene er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene med banklån. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår bevilget 200 mill. kroner for å bidra til å tette etterslepet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er et stort behov for midler til bygging av idrettsanlegg, og i 2016 ble det tildelt 1 276 mill. kroner av spillemidlene til bygging av idrettsanlegg. Det var en økning på 144 mill. kroner fra året før. Dette førte til at ventetiden på spillemidler gikk ned fra et snitt på 2,7 år i 2015 til 2,4 år i 2016. I 2013 var ventetiden på 3,1 år. Dette viser at regjeringen vil satse på og gi tilskudd til bygging av idrettsanlegg.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Komiteen ser at arbeidet med videreutvikling av Frivillighetsregisteret videreføres. Komiteen er opptatt av at dette fortsetter å være et nyttig og enkelt verktøy for de frivillige organisasjonene.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at ordningen med herreløs arv videreføres og er tilfreds med det.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

Komiteen viser til posten og deler synet på at deltakelse i frivillig organisasjonsliv gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen ser bevilgningene til Frivillighet Norge og inkluderingsarbeidet i sammenheng med det komiteen tidligere har anført om frivillighetens unike plass i samfunnet.

Komiteen merker seg at Innsamlingsregisteret/ nnsamlingskontrollen ikke nevnes i budsjettforslaget fra regjeringen. Komiteen mener kutt i den offentlige støtten på sikt vil svekke det eneste organet som kontrollerer innsamlinger i Norge.

For å sikre forutsigbarhet mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet at Innsamlingskontrollen bør gjeninnføres som fast tiltak under kap. 315 post 78 ved en omfordeling fra kap. 315 post 79.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Innsamlingsregisteret/Innsamlingskontrollen som fast tiltak under kap. 315, post 78 Ymse faste tiltak.»

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norsk Revyfestival – NM i Revy fyller 30 år i 2017. I 2015 ble det solgt 9 000 billetter på festivalen, 13 000 dugnadstimer ble forbrukt og 600 dugnadsarbeidere deltok. 90 revygrupper fra hele landet med 243 nummer meldte seg på, hvorav 80 nummer gikk videre til NM i Revy. Disse medlemmer ber regjeringen ta initiativ til drøftinger for å bidra til jubileet gjennom økt støtte til Norsk Revyfaglig Senter og ved å gi statlig støtte til Norsk Revyfestival, og foreslår at midler tas fra kap. 315 post 79 Til disposisjon.

Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter

Komiteen viser til at Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter (VSA) skal brukes som eksempelanlegg av Norges Skiforbund (NSF) og som kursarena for nasjonale anleggsseminarer. VSA blir på mange måter et pilotprosjekt. Derfor bistår NSF VSA med en egendedikert og topp kvalifisert anleggsgruppe fra hovedkontoret på Ullevål som skal bidra til å sikre kvalitet. Komiteen mener den massive støtten fra sentrale aktører i idretten viser at planene er i tråd med fremtidsrettet tenking. Vegårshei har i dette prosjektet tatt et initiativ som har bred støtte både i og langt utenfor Aust-Agders grenser. Fylkeskommunen ser dette som et viktig bidrag til bedre folkehelse og til økt sportslig aktivitet i deres region.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 6,0 mill. kroner til Vegårshei Ski- og aktivitetssenter. Flertallet understreker at tilskuddet skal benyttes til investeringer i anlegget. Tilskuddet kan ikke nyttes til drift og er et engangstilskudd for 2017.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 6 mill. kroner til statlig tilskudd til dette.

Sykkelvelodrom i Asker

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det bevilges 4,3 mill. kroner til prosjektering av sykkelvelodrom i Asker. Flertallet viser til at det ikke eksisterer innendørs sykkelbaner i Norge, og at norgesmesterskapet i banesykling i februar som en konsekvens av dette ble holdt i Odense i Danmark. Flertallet understreker at dette er et engangstilskudd i 2017 som ikke på noen måte kan anses som en erstatning for for eksempel den planlagte sykkelvelodromen i Sola kommune. Flertallet viser for øvrig til idrettens egne prosjektprioriteringer.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen anerkjenner også formålet med ordningen, å lette finansieringen av investeringene for nevnte lag og foreninger. Denne ordningen har bidratt til samhold og engasjement, og erfaringen viser også at eierskapet foreningene føler til sine anlegg, styrkes. Det er komiteens mening at denne ordningen styrker dugnadsånden og at ordningen i de årene den har eksistert, i stor grad har virket etter hensikten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det fortsatt er behov for å øke forutsigbarheten, og vil ta til orde for at det utarbeides en helhetlig plan, med regionale prioriteringer. Det er også flertallets oppfatning at selv om ordningen stadig har blitt mer forutsigbar, både gjennom flytting av frist for tildeling og gjennom den praksis som har vært ført med full kompensasjon, er det rom for enda mer forutsigbarhet som kan følge av en slik plan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er en gjennomsnittlig ventetid på utbetaling av spillemidler på 2,4 år og beløpsmessig på 2,8 mrd. kroner. Det er altså langt flere godkjente søknader om spillemidler til anlegg enn det er tilgjengelige spillemidler, og etterslepet er stort. Etterslepet på utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene eksempelvis med banklån. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår bevilget 200 mill. kroner som bidrag til å ta igjen dette etterslepet.

Disse medlemmer viser til at kommunene har full momskompensasjon når det bygges anlegg i offentlig regi, mens lokale lag og foreninger er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til uforutsigbarheten knyttet til at reglene for momskompensasjonsordningen er rammestyrt, og videre til at disse medlemmer gjentatte ganger har foreslått å gjøre ordningen regelstyrt, for å sikre lokale lag og foreninger forutsigbarhet for mottak av momskompensasjon. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår en økning på 30 mill. kroner til denne posten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen for momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på at en regelstyrt ordning er noe man i utgangspunktet benytter til lovhjemlede rettigheter. Det er flertallets oppfatning at dette formålet ikke er av en slik karakter. Flertallet viser også til at den rød-grønne regjeringen ikke fremmet forslag om å gjøre ordningen regelstyrt.

Post 86 Tilskudd for internasjonale sykkelritt i Norge

Komiteen viser til bevilgningen og deler departementets ønske om å bidra til å utvikle og skape økt oppmerksomhet om kvinnesykling. Komiteen viser videre til bevilgningen til Sykkel-VM i Bergen 2017 og ser frem til arrangementet.

Post 87 Tilskudd til X Games

Komiteen viser til bevilgningen, og det er komiteens syn at X Games er et arrangement som treffer nye grupper. Komiteen er tilfreds med at det forutsettes en tilfredsstillende antidopingsløsning for arrangementet, med godkjenning av Antidoping Norge.

Komiteen har merket seg at X Games-arrangementet som omfatter snowboard og ski, planlegges gjennomført i Hafjell, og at det er dette arrangementet den statlige støtten går til.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås å gi Kulturrådet i oppdrag å gjennomføre en omstilling for å etablere et nytt kontor under Kulturrådet utenfor Oslo – Kreativt Norge. Komiteen merker seg videre at det er et mål at flere kunstnere skal livnære seg av eget kunstnerisk virke ved å styrke apparatet rundt kunstnerne via nytt kontor. Komiteen merker seg at det foreslås at statens utstillingsstipend som Norsk kulturråd har hatt ansvaret for, overføres til de 15 regionale kunstsentrene i Norge, koordinert av landsforeningen Kunstsentrene i Norge.

Komiteen merker seg at finansieringen av de tidligere knutepunktfestivalene er blitt overtatt av Norsk kulturråd. Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) som beskriver at ny festivalordning ikke er på plass, og derfor videreføres tilskuddene til de tidligere knutepunktfestivalene på samme nivå som i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at flere utredninger har pekt på utfordringen kunstnere har med å sikre inntekt fra kunsten sin. Flertallet mener det er viktig å utnytte potensialet i den kreative næringen slik at flere kunstnere får styrket mulighetene for egeninntjening og kan bidra til flere nye arbeidsplasser. Flertallet er derfor tilfreds med den tydelige og offensive satsingen regjeringen har gjort gjennom å omprioritere penger til å etablere «Kreativt Norge». Målet med satsingen er at flere kunstnere kan livnære seg av eget kunstnerisk virke, og at apparatet rundt kunstnerne styrkes. Flertallet støtter satsingen og ser frem til at en målrettet satsing på kompetanseheving omkring inntjening vil gi kunstnerne bedre rammer for sin virksomhet. Flertallet peker videre på at flere økonomiske ben å stå på er det Norge trenger i fremtiden. Flertallet er fornøyd med en helhetlig tilnærming der flere skal kunne leve av kunsten og kulturen de produserer, i tillegg til at det er en god offentlig finansiering av kunst og kultur. Flertallet støtter kreativ næringspakke på 70 mill. kroner. Flertallet mener det er viktig å bygge opp virkemiddel- og støtteapparatet rundt de utøvende og skapende kunstnerne i det frie feltet slik at mer norsk kunst og kultur når et større publikum.

Flertallet mener det er viktig å bygge videre på kompetanse som finnes regionalt over hele landet i den videre utviklingen av kulturell og kreativ næring. Flertallet mener det er riktig å etablere Kreativt Norge og med det bidra til å flytte oppgaver og stillinger fra Kulturrådet ut av Oslo. Kreativt Norge skal også bidra til å styrke regionale kompetansemiljøer over hele landet, ikke bare der kontoret skal etableres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at under post 1 Driftsutgifter foreslås det å gi Kulturrådet i oppdrag å gjennomføre en omstilling for å etablere et nytt kontor under rådet – utenfor Oslo – Kreativt Norge. Målet er at flere kunstnere skal kunne livnære seg av eget kunstnerisk virke, og at apparatet rundt kunstnerne styrkes. Det foreslås blant annet at kontoret skal fungere som sekretariat for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

I NTLs høringsuttalelse sies følgende:

NTL legger til grunn a både Kulturutredningen 2014 og rapporten gjennomgang av Norsk kulturråd 2014 konkluderte med at en oppdeling ville svekke et allerede lite fagmiljø, og slik gi dårligere forutsetninger for å oppfylle kulturrådets oppdrag. NTL ber komiteen om å avvise forslagene om opprettelse av kontoret Kreativt Norge og utflytting av sekretariatsfunksjonene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

NTL viser blant annet til at det ikke er administrasjon i rådet, men eksterne komiteer og utvalg som behandler søknadene. At de oppnevnte medlemmene sikrer bred faglighet og geografisk representativitet, og styrker administrasjons kunst- og kulturfaglige kompetanse.

Disse medlemmer synes det er positivt at det foreslås å etablere et nytt kontor for satsing på kulturnæring utenfor Oslo, Kreativt Norge. Disse medlemmer støtter denne etableringen. Disse medlemmer viser til høring og innspill fra mange organisasjoner som fraråder å legge ut sekretariatet for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

Disse medlemmer støtter derfor ikke at Fond for lyd og bilde samt Statens kunstnerstipend legges ut i det nye regionkontoret.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at Kulturrådet enda ikke har fått på plass kriteriene for en ny helhetlig festivalstøtteordning. Flertallet viser til viktigheten av forutsigbarhet for festivalene som i stor grad må booke sine attraksjoner i god tid, og minner om viktigheten av at ny ordning kommer på plass så snart som mulig etter de kriterier Stortinget la til grunn for ordningen. Flertallet viser også til at aktørene fra den gamle knutepunktordningen i påvente av ny ordning ikke må utsettes for unødvendig usikkerhet om tildelingene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng også til Kulturrådets mulighet til å omdisponere mellom formålene.

Dette flertallet mener det er viktig å utnytte potensialet i den kreative næringen slik at flere kunstnere får styrket mulighetene for egeninntjening og kan bidra til flere nye arbeidsplasser. Dette flertallet peker videre på at flere økonomiske ben å stå på er det Norge trenger i fremtiden. Dette flertallet er fornøyd med en helhetlig tilnærming der flere skal kunne leve av kunsten og kulturen de produserer, i tillegg til at det er en god offentlig finansiering av kunst og kultur. Dette flertallet støtter kreativ næringspakke på 70 mill. kroner. Dette flertallet mener det er viktig å bygge opp virkemiddel- og støtteapparatet rundt de utøvende og skapende kunstnerne i det frie feltet slik at mer norsk kunst og kultur når et større publikum.

Dette flertallet mener det er viktig å bygge videre på kompetanse som finnes regionalt over hele landet i den videre utviklingen av kulturell og kreativ næring. Dette flertallet mener det er riktig å etablere Kreativt Norge og med det bidra til å flytte oppgaver og stillinger fra Kulturrådet ut av Oslo. Kreativt Norge skal også bidra til å styrke regionale kompetansemiljøer over hele landet, ikke bare der kontoret skal etableres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen la ned knutepunktordningen og overlot det til Kulturrådet å finne ny finansieringsmåte for festivalene. Disse medlemmer vil uttrykke undring over at tidligere knutepunktfestivaler og eventuelle nye festivaler inn under statlig finansiering, heller ikke i 2017 har fått framlagt ny finansieringsordning. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2016–2017) hvor knutepunktfestivalene videreføres som om de hadde knutepunktstatus og ikke prisjusteres i forhold til pris og lønnsvekst. Disse medlemmer deler derfor festivalenes bekymring for at det betyr kutt i statlig bevilgning. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og foreslår å øke med 10 mill. kroner for å prisjustere tidligere knutepunktinstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har en festivalpolitikk og at regjeringen la ned knutepunktordningen uten å lansere ny festivalordning for både dem som var i ordningen og dem som vil komme til å søke om statlig støtte. Disse medlemmer viser til Enger-utvalgets rapport som påpeker behovet for å bygge den lokale grunnmur for kultur. Disse medlemmer påpeker videre at festivaler innen alle sjangre nettopp er med på å bygge kulturnasjonen Norge. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår en økning på 10 mill. kroner til nye festivaler i hele landet.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke med 5 mill. kroner til å styrke arbeidet med visuell kunst.

Musikkensembler, kor i det frie kulturfeltet

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten, og det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten. Derfor foreslår dette medlem å styrke ensemblestøtten i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 15 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringens satsing på kor, og er tilfreds med at det siden regjeringsskiftet høsten 2013 har vært en vesentlig satsing på kor på alle ambisjonsnivåer. Flertallet viser til at den statlige finansieringen av kor er nær tredoblet fra 16 mill. kroner i 2013 til 44 mill. kroner i 2016.

Med strategien vil regjeringen synliggjøre mangfoldet innenfor kor og ensemblesang i Norge, og peke på utfordringer og satsingsområder for den videre utviklingen av korfeltet. Flertallet er fornøyd med at regjeringen vil legge til rette for at kor skal ha utviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriske betingelser for produksjon og formidling, at regjeringen ønsker å bidra til profesjonelle rammevilkår for kor i alle landets regioner, og at regjeringen vil videreføre satsingen på amatørkor på alle ambisjonsnivåer. Flertallet vil fremheve regjeringens ønske om å legge til rette for rekruttering til og utviklingen av korfeltet i Norge gjennom et løft for kordirigenter. Endelig vil flertallet peke på regjeringens arbeid med forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner. Det overordnede målet for forenklingsarbeid er at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere tilskudd fra staten.

Flertallet viser til at korfeltet i Norge spenner fra et stort antall amatørkor rundt om i hele landet til profesjonelt drevne kor og vokalensembler med høyt utdannede sangere. Koralliansen anslår at over 100 000 nordmenn synger i kor, noe som gjør korsang til den største folkebevegelsen etter idretten. I tillegg kommer korsang i skolen, barnehager, ved eldreinstitusjoner og i andre sammenhenger. Satsingen har nådd alt fra profesjonelle kor til amatørkor, og er dermed «flerstemt» både i musikalsk og samfunnsmessig forstand.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at det finnes en skjevfordeling mellom sjangrene innenfor nettverkene for rytmisk musikk, og at folkemusikkfeltet som det eneste feltet fremdeles mangler to kompetansesentre for at hele landet skal være dekket. Norsk folkemusikk og dans er en rikt utviklet og særegen kulturarv, en verdi som vi er alene i verden om å forvalte. Kompetansesentrene bidrar til å gi kompetanseheving og levelige vilkår for de profesjonelle, samtidig som de styrker rekrutteringen og skaper økt aktivitet på hele feltet. Sentrene samarbeider i nettverk i fem regioner i landet, hvorav tre – Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet – har fått løyvinger til folkemusikksenter fra 2014. Disse medlemmer registrerer at det nå har kommet et initiativ fra Telemark folkemusikksenter, som vil kunne fylle rollen i region sør (Telemark/Agder). I denne regionen finnes sterke tradisjonsområder for folkemusikken. Disse medlemmer mener det bør avsettes midler til Telemark folkemusikksenter på linje med folkemusikksentrene i de andre regionene.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til levekårsundersøkelsen for kunstnere, og følger opp de anbefalinger som gis med å styrke kunstnerstipend. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 8,0 mill. kroner til kunstnerstipend.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktig for å få dette til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil videre understreke kunstnerstipendenes store betydning for utviklingen av kunstnerskap. De ulike stipendordningene gir økonomisk forutsigbarhet som setter kunstnerne i stand til å vie tid til fordypning og utvikling av sitt kunstnerskap på fritt grunnlag.

Disse medlemmer gir sin tilslutning til forslaget om etablering av et nytt organ for kreative næringer. Disse medlemmer har merket seg forslaget om å flytte ut sekretariatet for statens kunstnerstipend og samlokalisere dette med kontoret for kreative næringer, og er uenig i dette. Etter disse medlemmers mening fordrer utvikling av kulturnæringer andre og mer bransjerettede virkemidler, og en annen kompetanse enn utvikling av kunstnerskap gjennom stipendordninger.

Disse medlemmer mener derfor at forslaget om å legge sekretariatet for Statens kunstnerstipend til dette nye organet er uheldig. Stipendordningene har, etter disse medlemmers mening, en helt annen innretning enn en satsing på kulturelt entreprenørskap og kulturnæringer. Det er derfor vanskelig å se at satsingen på kreative næringer vil ha fordeler av å bli samlokalisert med sekretariatet for Statens kunstnerstipend, en stipendordning som er rettet mot det kunstneriske og ikke det næringsmessige. Det er også uklart hvilke fordeler forvaltningen av Statens kunstnerstipend vil ha av at sekretariatet legges til det nye organet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å beholde og videreutvikle et sterkt faglig miljø i Kulturrådet med hensyn til forvaltning av og kunnskap om kunstfeltet. Kulturrådet har en liten stab med høy kunst- og kulturfaglig kompetanse, og det er viktig at Statens kunstnerstipends sekretariat er tett forankret i dette fagmiljøet. Å splitte dette lille fagmiljøet vil, etter disse medlemmers mening, ikke styrke norsk kunst- og kulturpolitikk.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av sekretariatets og utvalgets dialog og tette samarbeid med stipendkomiteene og kunstnerorganisasjonene for blant annet å sikre at ordningen forvaltes i samsvar med lov og forskrift. Stipendkomiteenes medlemmer kommer fra hele landet og har sine møter i Oslo, der de respektive kunstnerorganisasjonene er lokalisert. En utflytting av sekretariatet vil svekke muligheten for dette.

Disse medlemmer ber departementet vurdere om det er andre funksjoner eller organisasjoner/miljøer som det kan være mer hensiktsmessig å samlokalisere i et nytt kontor for kreative næringer.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til levekårsundersøkelsen for kunstnere som tydeliggjør behovet for å finne treffsikre ordninger for å bedre kunstnernes inntekter. Det vises til regjeringens arbeid med å målrette kunstnerpolitikkens virkemidler. Flertallet viser i denne sammenheng til kulturministerens positive innstilling til å utrede en kunstnerassistentordning, en målrettet ordning som ikke minst kan gi unge kunstnere økt kunnskap og erfaring, og gjennom det et styrket grunnlag for utvikling og videre inntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til høring og innspill om behovet for å øke muligheten for utstillingshonorar. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 7 mill. kroner.

Komiteen viser til høring og innspill om behovet for en kunstnerassistentordning som kan bidra til tett samarbeid mellom nyutdannede og etablerte kunstnere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Dokument 8:112 S (2015–2016) Representantforslag om opprettelse av en kunstnerassistentordning. Stortinget vil i denne saken gi tilbakemelding til regjeringen på videre behandling av en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter opprettelse av en slik ordning og viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det bevilges 4,0 mill. kroner til en kunstnerassistentordning.

Komiteen viser til at Sverige siden 1998 har hatt assistentstipendium for kunstnere, som er en god ordning for erfarings- og kompetanseoverføring mellom nyutdannede kunstnere og etablerte kunstnere. Ordningen vil kunne styrke både profesjonalitet og produktivitet.

Komiteen viser til verbalforslag nr. 33 i budsjettforliket i samråd med Venstre, blir bedt om å legge til rette for rettighetshavere som ønsker å utvikle kommersielle produkter knyttet til sine åndsverk. Komiteen viser til at det er en rekke opphavspersoner som har gjort stor kommersiell suksess både i Norge og i utlandet med sine kunstneriske åndsverk. Det er viktig å legge til rette for slik kommersialisering og økonomisk utnyttelse av kunstneriske åndsverk, både for apparatet rundt og for rettighetshaverne. At rettighetshavere kan ha kontroll på kommersialisering og økonomisk utnyttelse av åndsverk er viktig for å forsterke den kreative næringen i Norge. Komiteen viser til at regjeringen er i gang med en revisjon av åndsverksloven som skal legge bedre til rette for dette.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at denne posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlig rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid.

Post 50 Kunst i det offentlige rom

Komiteen viser til at denne posten skal dekke tilskuddsordninger KORO forvalter utover midler til kunstprosjekter i statlige nybygg. Komiteen merker seg at det skal bygges tre minnesmerker etter 22. juli-tragedien i 2011, to permanente og ett midlertidig, og at det kan påløpe ekstra kostnader grunnet usikker ferdigstillelse og søksmål mot staten.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen viser til at denne posten skal dekke tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Komiteen mener det er viktig å satse på kunst over hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer at antallet gode, støtteberettigede byggeprosjekter innenfor kultursektoren langt overstiger de rammer Stortinget har til disposisjon for formålet. Flertallet vil berømme regjeringen for balansen mellom å løfte store, krevende prosjekter og å bidra til løsning av viktige byggeprosjekter rundt i landet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil imidlertid påpeke at det er noen byggeprosjekter der forutsetningene for tidligere planer er endret eller nye muligheter synliggjøres, og at det er behov for en avklaring av veien videre for å kunne drive utviklingsarbeid i virksomheten. Et eksempel på en slik situasjon er behovet for nye arealer ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng vise til denne regjeringens vellykkede inngripen i prosjektet Saemien Sijte, som gjennom bearbeidelse og endring av byggeprosjektet gis en realisering langt tidligere enn det som ellers ville vært mulig.

Komiteen ser de store behovene for rehabilitering og nybygg som kommer i årene fremover, behov som er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende arbeidsforhold, mulighet for videre utvikling, mulighet for å utføre samfunnsoppdraget, eller en arena for opprettholdelse av kvalitet og engasjement i et sterkt kulturliv. Nationaltheatret i Oslo, Den Nationale Scene i Bergen, visningslokaler ved Telemark Museum i Skien og nytt opera- og kulturhus i Kristiansund er eksempler på slike prosjekt. Komiteen ser behovet for en helhetlig gjennomgang av prosjektene med den hensikt å skape større forutsigbarhet og forventningsavklaring overfor søkerne.

Saemien Sijte

Komiteen viser til at arbeidet med prosjektering av Saemien Sijte er igangsatt, men ikke ferdigstilt. I 2016 ble det bevilget midler fra spillemidlene til kulturformål for å ferdigstille forprosjektet. Komiteen forutsetter at regjeringen følger fremdriften nøye.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, peker på at forprosjektet om kort tid vil være fullført og at en realisering av selve byggeprosjektet er en naturlig oppfølging av dette. Flertallet ser frem til at regjeringen melder tilbake til Stortinget om realiseringen av prosjektet på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ber om en sluttdato for forprosjektet fra Statsbygg og for ferdigstillelse av hele prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter videre at regjeringen følger opp prosjektet med bevilgning til byggestart senest i nasjonalbudsjettet for 2018.

Telemark museum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Telemark Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, men mangler et helårsåpent tilbud til befolkningen. Disse medlemmer vil vise til at nybygget skal inkludere utstillingsareal, publikumsfunksjoner, arkiv og verksted, som er et svar på samfunnsoppdraget museumssektoren er gitt av staten. Disse medlemmer vil videre vise til at det også mangler tilfredsstillende arbeidsforhold for de ansatte, på grunn av gamle, umoderne og uisolerte bygninger. Telemark Museum var tidlig ute med å følge opp konsolideringsoppdraget fra staten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 15 mill. kroner i oppstartsmidler til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at både kommune og fylke nå ser ut til å bevilge midler til prosjektet. Disse medlemmer ser det som naturlig at også staten bidrar i et slikt spleiselag og ber derfor departementet være i tett dialog med Telemark fylkeskommune og Skien kommune om realisering av prosjektet.

Post 74 Kulturbygg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjetthøringene og bekymringen fra flere av aktørene om kutt i statlig støtte til regionale og lokale kulturbygg. Disse medlemmer viser til en forutsigbar støtteordning på 120 mill. kroner i perioden 2009–2013, og dagens støtte på i underkant av 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den alvorlige arbeidsledighetssituasjonen på Sør-Vestlandet og har i finansinnstillingen foreslått å øke med 40 mill. kroner til søknadsbasert nybygg og rehabilitering av lokale og regionale kulturbygg.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår følgende oppstartsbevilgninger: Beaivvas 5 mill. kroner, Opera og kulturhus Kristiansund 10 mill. kroner, Sentralbadet Bergen 10 mill. kroner, Nye Folkets Hus Sauda 5 mill. kroner, Maritimt Vitensenter Randaberg 5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Statlige byggeprosjekter

Komiteen merker seg at gjeldende praksis er at det for nasjonale institusjoner, statlige etater og samiske prosjekter bygges via Statsbygg og at midler bevilges fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at det finnes sterke fagmiljøer i alle landets regioner som med sin regionale kunnskap og kjennskap vil kunne bidra med gode alternativ til Statsbyggs løsninger. Flertallet mener regjeringen i langt større grad bør se på disse alternativene når nye byggeprosjekter skal forberedes og realiseres. Større konkurranse om byggemetoder, arealløsninger og materialvalg vil kunne gi et langt bedre grunnlag for å gjøre de riktige valg både med hensyn til pris, miljøgevinst og velfungerende løsninger for brukerne.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Riksteatret har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Dansens hus, Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Stiftelsen Musikkselskapet Harmonien, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til at finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionene bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til våre region- og landsdelsinstitusjoner og legger inn Scenekunst Østfold som nytt regionteater. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet legger inn 2 mill. kroner.

Disse medlemmer ser behovet for å gi statlig støtte til frie ensembler som ikke tilhører en institusjon. Disse medlemmer ønsker å gi en forutsigbarhet for drift til disse og viser til Arbeiderpartiets finansinnstilling hvor det foreslås: Stella Polaris 4 mill. kroner, Jo Strømgren Company 4 mill. kroner, Cirkus Xanti 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg bekymringen hos de aktører som er inne på ensemblestøtteordningen hos Kulturrådet og som gradvis får nedtrapping i sin statlige støtte. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvilken statlig støtte de i framtiden kan ha mulighet til å søke om.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen mener region- og distriktsoperaene gjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og amatører er med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge. Komiteen merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 2 mill. kroner til Opera Østfold. Flertallet forutsetter at tilskuddet skal nyttes til økt kunstnerisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innspill om økt støtte til operaproduksjon i hele landet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor det foreslås følgende: Opera Østfold 3 mill. kroner, Opera Rogaland 3 mill. kroner, Operaen i Kristiansund 3 mill. kroner, Bergen Nasjonale Opera 3 mill. kroner, Opera Nordfjord 2 mill. kroner, Opera Trøndelag 2 mill. kroner, OscarsborgOperaen 2 mill. kroner, Ringsakeroperaen 2 mill. kroner.

Komiteen mener at en snarlig realisering av planene om nytt opera- og kulturhus i Kristiansund vil være av stor betydning og ha store ringvirkninger på Nordmøre og i resten av Møre og Romsdal. Prosjektet vil generere stor aktivitet i anleggsperioden og muliggjøre etablering av nye kulturarbeidsplasser i et område av landet som er særlig hardt rammet av den økonomiske krisen i petroleumsbasert næringsliv.

Komiteen viser til at prosjektet vil være en unik arena og et kvalitetsløft for kulturlivet i hele regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kristiansund kommune i mars 2014 leverte en likelydende søknad til staten v/Kulturdepartementet og Møre og Romsdal fylkeskommune om medfinansiering av nytt opera- og kulturhus i Kristiansund. Byggeprosjektet hadde da en total kostnadsramme på 761,528 mill. kroner. I finansieringsplanen var det forutsatt at Kristiansund kommune som byggherre skulle finansiere 353,366 mill. kroner av kostnadsrammen, mens staten v/Kulturdepartementet og Møre og Romsdal fylkeskommune ble bedt om å finansiere likelydende beløp på 204,081 mill. kroner hver.

Disse medlemmer er kjent med at fylkestinget i Møre og Romsdal i april 2014 gjorde vedtak om å bevilge et årlig samlet tilskudd på 13,877 mill. kroner i 30 år som finansiering av et låneopptak på 204,081 mill. kroner for å finansiere nytt opera- og kulturhus i Kristiansund. Disse medlemmer er videre kjent med at fylkestinget i Møre og Romsdal i oktober 2016 fattet vedtak i sak om uttale til statsbudsjettet for 2017, der det blir påpekt at Operaen i Kristiansund har et sterkt behov for bedre forhold for aktører og publikum. I vedtaket blir det også understreket at en snarlig realisering av dette prosjektet vil være en vitamininnsprøyting for Nordmøre både i kraft av et kulturelt senter og viktige arbeidsplasser.