Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket inneholder to nye sentre til bekjempelse
av arbeidslivskriminalitet, og at dette isolert sett fører til at
denne budsjettposten foreslås økt med 6,25 mill. kroner. Flertallet vil
videre vise til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra
0,5 til 0,8 pst., og at denne posten isolert sett foreslås redusert
med 15 342 000 kroner som følge av dette. Flertallet foreslår i sum
at kap. 1618 post 1 reduseres med 9 092 000 kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader under pkt. 4.2.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne
forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås
å styrke Skatteetaten med 28 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til behandlingen
av Dokument 8:119 S (2015–2016), jf. Innst. 149 S (2016–2017), der disse medlemmer fremmer
forslag om å be regjeringen foreta en ny vurdering av antall statlige
skattekontorer ut fra overordnede distriktspolitiske vurderinger
og betydningen statlige arbeidsplasser har i denne sammenheng.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet er sterkt uenig i regjeringens beslutning
om å sentralisere Skatteetatens kontorstruktur og legge ned flere titalls
skattekontorer rundt om i hele Norge. Det vises i den anledning
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås
å spare inn 17,1 mill. kroner i flyttekostnader ved ikke å gjennomføre
regjeringens reform.
Dette medlem viser til at
Norge befinner seg i en brytningstid, også økonomisk, og at det
er viktig at det legges til rette for en bred omstilling i næringslivet
i hele landet. Dette
medlem minner om at tilstedeværelse av sentrale samfunnsinstitusjoner
er nødvendig for å sikre best mulig grunnlag for næringsutvikling
og etterlevelse av lover og regler. For små og mellomstore bedrifter
kan rådgivning fra det lokale skattekontoret være avgjørende for
utvikling og konkurranseevne.
Dette medlem vil særlig peke
på at den svært høye EØS-innvandringen som regjeringen har lagt
til rette for, stiller store krav til kontroll med arbeids- og skatteforhold.
Det er paradoksalt at man i en situasjon der det rapporteres om
stadig mer arbeids- og skattekriminalitet, velger å bygge ned Skatteetatens tilstedeværelse
rundt om i landet.
Dette medlem påpeker videre
at mange av de oppgaver Skatteetaten selv fremhever som sentrale, krever
lokal tilstedeværelse. Det er for eksempel nødvendig med nær kjennskap
til nærmiljøene for å kunne avdekke arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser.
Og ikke minst er det viktig at Skatteetaten bidrar med hjelp, råd
og kompetanse i den omstillingsfasen store deler av norsk næringsliv
nå er inne i. Tilstedeværelse lokalt er et gode både for lokalmiljøet
og for landet som helhet, og det er ingenting som tyder på at slik
tilstedeværelse vil bli mindre viktig fremover. Tvert imot peker
nye utfordringer i retning av at Skatteetatens arbeid i lokalmiljøene
bør styrkes. Den stadig akselererende teknologiutviklingen der flere
av etatens tradisjonelle oppgaver kan automatiseres, gjør det også
mulig for Skatteetaten i større grad å prioritere arbeid rettet
mot nærmiljøene. I en slik kontekst fremstår det som merkverdig
at regjeringen 16. februar 2016 gav Skatteetaten i oppdrag å foreslå
en struktur med «færre og større kontor». Oppdraget burde i stedet
være å yte «bedre tjenester», ev. å yte like gode tjenester som
i dag til «lavere kostnad». Det er lite som tyder på at svaret på
de to siste oppdragene ville være å legge ned halvparten av landets
skattekontor. Dette
medlem er meget kritisk til at regjeringen går inn i en slik
prosess med en gammeldags oppfatning om at færre og større alltid er
best, og at man ikke tar inn over seg de store mulighetene ny teknologi
innebærer.
Dette medlem påpeker i denne
sammenheng at Skatteetatens fremholder at noen av dens oppgaver nå
kan løses uavhengig av lokalisasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler.
Med dagens teknologi kan arbeidstakere på ulike kontorer samarbeide
om disse såkalt stedsuavhengige oppgavene. Det er heller ingen grunn
til at kontorene skal klumpes sammen i de største byene i Norge;
en kundebehandler kan utføre oppgaven like godt om han sitter på
Elverum som i Oslo. Dette
medlem tillater seg å minne om at Skatteetaten selv oppgir
at desentralisering av tjenester, for eksempel ligning av skattytere
i Oslo i Nord-Norge og etablering av brukerstøttesenteret i Grimstad,
har vært svært vellykket. I en slik sammenheng fremstår det som
merkelig at regjeringen nå ønsker å gjennomføre en strukturreform
der sentrale kontorer konsekvent styrkes på bekostning av mindre
sentrale kontorer, som legges ned. Generelt tilsier hensyn til husleiekostnader,
samfunnsøkonomiske hensyn rundt press i boligmarkedet og trengselsproblemer
at desentralisert lokalisering er å foretrekke.
Dette medlem vil ellers fremheve
at selv om noen av Skatteetatens oppgaver i dag er stedsuavhengige,
så er det av den grunn ikke mindre viktig å bevare den lokale tilstedeværelsen
slik at de stedsavhengige oppgavene også kan løses. Stedsuavhengigheten
til mange av oppgavene er et argument for, og ikke mot, å opprettholde
en desentralisert struktur. Moderne kommunikasjonsmidler gjør det
mulig å utnytte eventuell overskuddskapasitet i den desentraliserte
strukturen fleksibelt til å løse stedsuavhengige oppgaver. Samtidig
vil man kunne bevare kapasitet og kompetanse til å løse stedsavhengige
oppgaver lokalt.
Det er dette medlems mening at regjeringen gjør
en unnlatelsessynd gjennom ikke å se mulighetene ny teknologi utgjør
for å sikre mer fleksibilitet, bedre tjenester og lavere kostnader
i Skatteetaten. Det er mye som tyder på at en desentralisert struktur over
tid vil være mer egnet til å nå samfunnets og Skatteetatens mål
enn den sentraliserte strukturen regjeringen nå legger opp til.
Skatteetaten er en meget sentral
offentlig etat som er avgjørende for finansieringen av sentrale samfunnsinstitusjoner
og velferdsstaten. Skattekontorene spiller en viktig rolle for å
sikre ordnede forhold i nærings- og arbeidsliv i hele Norge. Særlig gjelder
dette i en situasjon der Norge over lang tid har opplevd svært stor
innvandring, blant annet fra EØS. Skattekontorene vil også bli viktige
i den omstillingen norsk næringsliv nå er inne i. Dette medlem mener at spørsmålet
om Skatteetatens fremtidige kontorstruktur er så viktig at det bør
foreligges Stortinget som egen sak, og viser i den anledning til
eget representantforslag Dokument 8:119 S (2015–2016).
Dette medlem påpeker for
øvrig at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge
155 mill. kroner til en egen tiltakspakke mot sosial dumping og
arbeidslivskriminalitet, hvorav 25 mill. kroner over Skatteetatens
budsjett. Arbeidet for ordnede og gode arbeidsforhold er viktigere
enn noen gang, særlig på bakgrunn av at den senere tids svært høye innvandring,
bl.a. fra EØS, legger stort press på arbeidsbetingelsene til brede
arbeidstakergrupper i Norge.
Dette medlem viser også til
egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 25 mill. kroner.
Det er behov for å intensivere kampen mot skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet,
og det foreslås derfor å øke bevilgningen til Skatteetaten for å
styrke dette arbeidet.