Innhald

4. Formuesskatt

4.1 Verdsettingsrabatt

Verdsettingsrabatt i formuesskatten behandles i Innst. 4 L (2016 – 2017).

4.2 Likviditetsutfordringer

Formuesskatt og likviditetsutfordringer for norske eiere er behandlet i Innst. 36 L (2016–2017) til Prop. 2 L (2016–2017) Endring i skattebetalingsloven (utsatt betaling av formuesskatt).

4.3 Tidsbegrenset rabatt for gründere

Sammendrag

Tidsbegrenset rabatt for gründere er omtalt i punkt 4.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4 Verdsettingssystemet for fritidseiendom

Verdsettingssystemet for fritidseiendom er omtalt i proposisjonens punkt 4.4.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til hovedmerknaden under 2.3.2. Dette medlem viser til at Scheel-utvalget foreslo å doble verdsettingen av fritidseiendom i formuesskatten i påvente av bedre verdsettingsregler, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å følge opp dette.

4.5 Formuesskatten til staten og kommunene

Sammendrag

Regjeringen foreslår å videreføre vedtakene om formuesskatt uendret i forslag til kapittel 2 (§§ 2-1, 2-2 og 2-3) i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Menon Business Economics i august 2015, på oppdrag fra regjeringen, presenterte en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten (og utbytteskatten) hadde svært liten effekt på bedriftenes investeringer, målt opp mot reduksjon i selskapsskatten. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015)), kap. 4.3 skriver at siden «kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen».

I en situasjon med økende arbeidsledighet i deler av landet er det etter disse medlemmers mening ingen grunn til å skulle prioritere milliarder i skattelette for å bidra til økt sparing blant dem som har store formuer. Tvert imot bør det prioriteres økte offentlige investeringer og forbruk i kombinasjon med skattelettelser for dem med lave og midlere inntekter og redusert selskapsskatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ennå ikke har kunnet dokumentere at redusert formuesskatt har gitt de positive konsekvensene for investeringsnivået i næringslivet som ble lovet. Derimot har flere rapporter og gjennomganger vist at kutt i formuesskatt ikke vil ha særlig effekt på investeringsnivået. Formuesskatten er en av de mest omfordelende skattene vi har, målt i kroner. Når denne reduseres, er det de med de største formuene som i størst grad nyter godt av dette. Når dette i tillegg fører til at det må kuttes i velferd, slik regjeringen gjør, vil dette øke forskjellene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å sette innslagspunkt for kommune og stat til 1 450 000 kroner, og sats for stat til 0,5 pst.

Disse medlemmer viser til egne merknader om verdsettingsrabatt som behandles i Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre vise til at Senterpartiet foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1,7 mill. kroner for å redusere skattleggingen av sparepengene til folk flest og formuer som inngår i mindre næringsvirksomhet. I tillegg øker partiet verdsettingsrabatten for driftsmidler fra 10 til 20 pst. Samtidig økes satsen i formuesskatten fra 0,85 til 1,1 pst., slik den var til og med inntektsåret 2013. Dette medlem understreker at Senterpartiet foreslår endringer i formuesskatten som gir netto ca. 2,2 mrd. kroner bokført i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som forslaget medfører en langt større utjevning og dessuten fritar arbeidende kapital i større grad. Dette medlem fremhever at med Senterpartiets alternativ vil betydelig færre personer betale formuesskatt sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiets grep gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer og styrker omfordelingsegenskapene ved skatten.

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 273 S (2015–2016) og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å øke ligningsverdien på sekundærbolig i formuesskatten til 100 pst. og å innføre en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap når dette er til gunst for skattyter.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsen i formuesskatten tilbake til 1,1 pst. og redusere bunnfradraget til 1 mill. kroner. Videre foreslås det å innføre en sats på 1,3 pst. på formue over 20 mill. kroner. Det foreslås også å øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom til 90 pst.

Førre kapittel
Neste kapittel