En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil bety stadig mindre. Derfor må det legges til rette for nye vekstnæringer som kan overta.

Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitet og god ressursutnyttelse.

Norsk økonomi er i bedring. Veksten er understøttet av en ekspansiv økonomisk politikk. Utviklingen i stemningsindikatorer peker i retning av videre oppgang. Både husholdninger og bedrifter ser lysere på fremtiden, og den registrerte arbeidsledigheten faller i et flertall av fylkene. Samtidig har den økonomiske veksten så langt vært moderat. AKU-ledigheten har gått opp, og utviklingen i sysselsettingen har ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes likevel lavere enn i vinter og i vår.

Regjeringen har som mål å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Det økonomiske opplegget for 2017 møter utfordringene på kort og på lang sikt:

• Regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen i tråd med skatteforliket. Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 pst. i 2013 til 25 pst. i 2016, og regjeringen foreslår videre reduksjon, til 24 pst. i 2017. Ifølge skatteforliket reduseres satsen videre til 23 pst. i 2018. Det foreslås også lettelser i formuesskatten som vil styrke norsk privat eierskap og vri investeringene fra eiendom til arbeidsplasser. Det innføres en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler på 10 pst. i 2017 og 20 pst. i 2018. Den varslede ordningen med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med underskudd, gjennomføres med virkning for inntektsårene 2016 og 2017. Endringene i skattesystemet vil fremme investeringer i norsk næringsliv, legge grunnlag for økt sysselsetting og gi bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.

• Regjeringen fortsetter den finanspolitiske innsatsen med tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling i 2017. Samlet gir statsbudsjettet et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende 0,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Finanspolitikken stimulerer dermed fortsatt den økonomiske aktiviteten, men bidraget er lavere enn i årets og fjorårets budsjett, noe som må ses i sammenheng med at veksten i norsk økonomi ser ut til å være på vei opp. Bruken av olje- og fondsinntekter øker til 3,0 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.

• Regjeringen foreslår 4 mrd. kroner til særskilte tiltak mot ledighet. Tiltakene er rettet mot Sør- og Vestlandet og bransjer som er mest rammet av tilbakeslaget i petroleumsnæringen. Tiltakene er innrettet slik at de skal være lette å reversere når den økonomiske situasjonen bedres. Regjeringen har høy beredskap for å forsterke innsatsen dersom utviklingen tilsier det.

• Regjeringen forsterker satsingen på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. I tråd med regjeringens politiske plattform og budsjettene for de tre siste årene inneholder budsjettet for neste år nye satsinger som vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Det er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en vellykket omstilling av norsk økonomi.

Svakere krone bidrar til vekst i konkurranseutsatt næringsliv, mens lav rente og ekspansiv finanspolitikk trekker opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av den ekspansive økonomiske politikken som nå føres. Både svekkelsen av kronen og de gjennomførte skattereduksjonene har effekter også i 2017.

Budsjettpolitikken må innrettes slik at vi får mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for pengene. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og legger til rette for ny virksomhet i privat sektor.

I tråd med handlingsregelen er mer av den økte bruken av oljepenger vridd i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.

Norsk økonomi er i bedring, men det er fortsatt behov for omstilling

Oljeprisfallet for to år siden innledet et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi, og tiden etterpå har vært preget av lav inntektsvekst, oppsigelser og omstilling. Den siste tiden har veksten i fastlandsøkonomien tatt seg gradvis opp, og det ser nå ut til at økonomien passerte et vendepunkt sist vinter. Skulle utviklingen fortsette slik det nå ser ut til, med en registrert ledighet godt under gjennomsnittet de siste 25 årene, har norsk økonomi kommet seg gjennom denne lavkonjunkturen bedre enn man kunne frykte da oljeprisen falt så kraftig. Veksten i økonomien er foreløpig ikke sterk. Sysselsettingen har utviklet seg svakt, og ledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er klart høyere enn den registrerte ledigheten. Høyere oljepris har likevel bidratt til at risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes lavere enn i vinter og vår.

Oljeprisen har tatt seg opp siden i vinter, og prisene i terminmarkedet tyder på fortsatt prisoppgang fremover. Det bidrar til bedre inntjening i oljeselskapene og noe bedre utsikter for leverandørnæringen. Investeringene i petroleumssektoren ventes likevel å falle også neste år, men mindre enn i år.

Kronen er blitt markert svakere etter at oljeprisen falt. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Det kan ta noe tid før bedret konkurranseevne virker, men det har allerede ført til økt aktivitet innen blant annet reiselivsnæringen. I tillegg har norske leverandørbedrifter vunnet en stor andel av oppdragene knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet, og inntektene for eksportører av fisk har økt betydelig. Kronesvekkelsen er en viktig støtdemper for økonomien, og vi venter at eksporten fra fastlandsøkonomien vil ta seg opp fremover.

Også lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. I tråd med utfallet av lønnsoppgjøret i frontfaget anslås den samlede årslønnsveksten i år til 2,4 pst., som er vesentlig lavere enn de foregående årene. Kostnadsnivået i Norge er likevel fortsatt vesentlig høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere.

Forbrukerne er blitt mer optimistiske i sine vurderinger av de økonomiske utsiktene. Det må dels ses på bakgrunn av at rentene er lave og at husholdningene nyter godt av skattelettelser, men det gjenspeiler også at norsk økonomi er i bedring. Den kraftige oppgangen i boligprisene er også et uttrykk for at mange husholdninger nå ser lysere på fremtiden. Svak reallønnsvekst ventes likevel å bidra til lav vekst i privat konsum i år. Veksten i husholdningenes samlede etterspørsel etter varer og tjenester ventes å ta seg opp i årene fremover. Oppgangen i antall igangsettingstillatelser for nye boliger trekker i retning av høy vekst i boliginvesteringene i år.

Også bedriftene ser lysere på fremtiden enn de gjorde før sommeren og venter at produksjonen vil ta seg opp fremover. Vekst i offentlig etterspørsel, bedret konkurranseevne og dempet fall i etterspørselen fra petroleumssektoren har bidratt til den positive utviklingen.

Selv om flere forventningsindikatorer viser en god utvikling, er utviklingen i sysselsettingen fortsatt svak. Oppsigelser i petroleumsrelaterte næringer har trukket sysselsettingen ned, men virkningen på arbeidsledigheten er blitt dempet av at ungdom har gått over til utdanning og ved at arbeidsinnvandringen har gått ned. Utviklingen i arbeidsledigheten har vist en klar todeling etter 2014. På Sør- og Vestlandet, og særlig i Rogaland, har ledigheten økt mye. I et flertall av fylkene har likevel den registrerte ledigheten gått ned de siste tolv månedene.

Usikkerheten om utviklingen i europeisk økonomi har økt i løpet av sommeren etter folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap. Det vil kunne ta flere år før Storbritannias videre økonomiske forhold til EU-landene og til Norge vil være avklart. I USA var veksten i første halvår uventet svak, men den ventes å ta seg opp de kommende kvartalene. I Sverige er veksten klart høyere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. I Kina er veksten svakere enn i tidligere år, og usikkerheten er stor på grunn av store ubalanser i økonomien.

Samlet sett anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til 1,0 pst. i år, som er det samme som i fjor. Vekstanslaget er 0,8 prosentenheter lavere enn anslått i fjor høst. Neste år ventes veksten å ta seg opp til 1,7 pst., for deretter å ta seg videre opp til et nivå noe høyere enn trendveksten i økonomien.

Anslagene er usikre. En langvarig bedring av bytteforholdet overfor utlandet som følge av stigende priser på olje og gass ble raskt snudd til en markert forverring. Etterspørselen fra petroleumsnæringen vil avta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien, en utvikling som er blitt fremskyndet av prisfallet. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. I tillegg falt veksten i produktiviteten i midten av forrige tiår ned til et lavere nivå, og aldringen av befolkningen vil trolig gi lavere vekst i arbeidsstyrken fremover. Veksten vil bli lavere fremover enn i de siste 10–15 årene før oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.

Selv om spareraten har falt noe det siste året, har de fleste husholdningene en god økonomi. Investeringsnivået i bedriftene er dessuten nokså lavt. Isolert sett kan begge disse forholdene føre til at etterspørselen etter varer og tjenester øker mer enn vi nå ser for oss. På den annen side, dersom den sterke veksten i boligprisene varer ved, er det økende risiko for at utviklingen i boligmarkedet etter hvert kan utløse et nytt tilbakeslag i norsk økonomi.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Sundvolden-plattformen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Det er nå tegn til bedring i norsk økonomi. Veksten i norsk fastlandsøkonomi ligger an til å ta seg opp. For landet sett under ett anslås arbeidsledigheten å bli liggende rundt dagens nivå ut året og avta noe neste år. Fremover blir det viktig å unngå at arbeidsledigheten biter seg fast. Situasjonen på Sør- og Vestlandet er likevel alvorlig på grunn av lavere aktivitet i petroleumsnæringen og krever fortsatt målrettet innsats.

Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret ved konjunkturtilbakeslag. Renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Styringsrenten er rekordlav, og kronen har svekket seg markert. Den lave renten innebærer at det ikke er et stort rom for flere eller større rentereduksjoner. Over tid innebærer en svært lav rente også en risiko for oppbygging av finansielle ubalanser og økt risikotaking i finanssektoren.

Finans- og pengepolitikken må virke sammen når økonomien rammes av svakere konjunkturer. For inneværende år øker bruken av oljepenger med 1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, som er betydelig mer enn gjennomsnittet de siste 10–15 årene. Også for neste år vil regjeringen legge opp finanspolitikken med sikte på å motvirke lavkonjunkturen, men i mindre målestokk enn i år. Samtidig foreslår regjeringen særskilte tiltak mot ledighet på 4 mrd. kroner rettet mot områder og bransjer som rammes mest av tilbakeslaget i petroleumsnæringen. Regjeringens forslag gir en etterspørselsimpuls fra statsbudsjettet neste år tilsvarende 0,4 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

En vesentlig del av regjeringens politikk er vekstfremmende lettelser i skatter og avgifter hvor det normalt tar noe tid før virkningen på økonomien kommer til syne. Beregninger ved hjelp av den makroøkonomiske modellen MODAG peker i retning av at finanspolitikken for i år og neste år trekker opp BNP for Fastlands-Norge i 2017 med 3/4 pst. Utslaget er større for privat næringsvirksomhet, med en anslått økning i bruttoproduktet i private fastlandsnæringer i 2017 på 1 1/4 pst.

Den kraftige svekkelsen av kronen bedrer næringslivets konkurranseevne, men på samme måte som for skatte- og avgiftslettelsene tar det tid før dette slår ut i økt økonomisk aktivitet.

Sett under ett virker den økonomiske politikken nå svært ekspansivt. De samlede impulsene består både av en markert svakere krone, en rekordlav rente og en betydelig finanspolitisk stimulans. Mens en svakere krone er viktig for å få ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, drar lavere rente og ekspansiv finanspolitikk opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Finanspolitikken er utformet både for å støtte opp under aktiviteten på kort sikt og for å bidra til omstilling og nyskaping.

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten er en varig, strukturell endring. I årene som kommer vil derfor norsk økonomi trenge flere ben å stå på. Vår fremste utfordring er nå å styrke det private næringslivet og legge til rette for vekst og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. Med en lav oljepris har omstillingene kommet raskere enn vi tidligere så for oss. I budsjettet for 2017 forsterker vi innsatsen for aktivitet og sysselsetting i de områder som er hardest rammet av lavere oljepris. Samtidig har vi tilpasset finanspolitikken i en mindre ekspansiv retning for å unngå at offentlig sektor vokser på bekostning av privat virksomhet. En mer ekspansiv finanspolitikk vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå, svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnæringen til skjermet sektor i stedet for til annen konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor.

Lavere petroleumspriser reduserer inntektene til Statens pensjonsfond utland og dermed den langsiktige handlefriheten i finanspolitikken. Med store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen legger til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje- og fondsinntektene.

De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt, målt i norske kroner. Men nærmere halvparten av oppgangen i fondsverdien de siste tre årene fram til utgangen av 2015 skyldes svekkelse av kronen og gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Siden årsskiftet har fondet falt i verdi som følge av at kronen har styrket seg noe igjen. Vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets verdi fremover.

Selv om rammeverket vårt bidrar til å skjerme norsk økonomi fra kortsiktige svingninger i oljeprisen, innebærer en lavere oljepris at både Norge som nasjon og staten er blitt fattigere. Lave renter internasjonalt har svekket utsiktene for realavkastningen i fondet. Vi må være forberedt på at realavkastningen de neste 10–15 årene vil bli lavere enn 4 pst. Rommet for ytterligere økt bruk av olje- og fondsinntekter er dermed begrenset. Om få år vil fondsavkastningen mest sannsynlig følge en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Den årlige bruken av fondsmidler må tilpasses konjunktursituasjonen, samtidig som det må tas hensyn til forventninger om svakere fondsavkastning og at en aldrende befolkning vil øke utgiftene i statsbudsjettet fremover.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye olje- og fondsinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken, lagt fram av regjeringen Stoltenberg I, fremhevet at handlingsrommet burde prioritere skatte- og avgiftslettelser, infrastruktur og forskning og utvikling for å fremme langsiktig vekstevne og konkurransekraft. Stortinget sluttet seg til dette og understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2017.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de senere årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom oppfølging av rådene fra Produktivitetskommisjonen. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.

Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Hovedtall i budsjettet for 2017

Regjeringens forslag til budsjett for 2017 innebærer en bruk av oljeinntekter på 225,6 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 3,0 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,9 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2017. Det utgjør drøyt 42 000 kroner per innbygger. Hver syvende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,7 pst., som er på linje med den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Regjeringen har lagt opp til å øke bruken av olje- og fondsinntekter med 15 mrd. kroner fra 2016 til 2017, hvorav de særskilte tiltakene mot ledighet utgjør om lag 4 mrd. kroner. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet gir statsbudsjettet en etterspørselsimpuls tilsvarende 0,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferdsel og skattelettelser i perioden 2014–2017 har vært klart større enn under den forrige regjeringen, i tråd med regjeringens mål. For fireårsperioden sett under ett er om lag 14 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser, mens 21 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel. I tillegg har økte utgifter i folketrygden lagt beslag på 27 pst. av handlingsrommet, mens knapt 17 pst. er blitt anvendt til å styrke kommuneøkonomien, medregnet satsinger på kunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger i økonomien. Økt deltakelse i arbeidslivet og høyere økonomisk vekst vil bidra til et større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere noe av skattelettelsen.

Regjeringen foreslår i 2017-budsjettet skatte- og avgiftsendringer som gir insentiver til å spare, investere og arbeide. Regjeringen foreslår også et grønt skatteskift der forurenser i større grad skal betale for kostnadene de påfører samfunnet, og der inntekter fra miljøavgifter gis tilbake til skattyterne i form av sektorvise reduksjoner i skatter og avgifter og kompensasjoner over budsjettets utgiftsside. Samlede nye skattelettelser i 2017 som følge av regjeringens forslag er om lag 2,8 mrd. kroner påløpt og 1,7 mrd. kroner bokført.

Regjeringen legger vekt på at skattereformen følges opp i tråd med forliket på Stortinget. Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer foreslås redusert fra 25 til 24 pst. i 2017, og ifølge skatteforliket reduseres satsen videre til 23 pst. i 2018. Petroleumsskatten og grunnrenteskatten for vannkraft justeres innenfor en provenynøytral ramme. Den samlede marginalskatten på aksjeutbytte opprettholdes på dagens nivå når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng. Skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen økes med 0,5 prosentenheter før skatt, og det foreslås en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende. Lettelsene i skatten på alminnelig inntekt finansieres et stykke på vei av økt trinnskatt, men likevel slik at det gis skattelettelser på alle inntektsnivåer. Det foreslås at reduksjonen i marginalskatt er størst for de laveste inntektsnivåene. I tillegg foreslår regjeringen å øke satsen og øvre grense i minstefradraget i lønn og trygd og å øke frikortgrensen.

Regjeringen foreslår nye lettelser i formuesskatten for å styrke norsk privat eierskap. Det innføres en 10 pst. rabatt ved formuesverdsettingen av aksjer og driftsmidler, samtidig som verdien av tilordnet gjeld reduseres tilsvarende. Videre innføres en ordning med utsatt betaling av formuesskatt (for inntektsårene 2016 og 2017) for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Forslagene vil begrense de negative virkningene formuesskatten har for norsk eierskap og næringsliv.

I tråd med skatteforliket i Stortinget foreslår regjeringen å innføre en finansskatt på lønn og overskudd. Finansskatten på lønnsgrunnlaget settes til 5 pst. I tillegg videreføres overskuddsskatten for finansforetak på 2016-nivå. Dette innebærer at finansforetak ikke omfattes av den generelle reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt i 2017. Hensikten med finansskatten er å beskatte merverdien i finansiell tjenesteyting som i dag er unntatt fra merverdiavgift. Videre følger regjeringen opp forslaget i Skattemeldingen om å fjerne startavskrivningene for maskiner. Samtidig utvides SkatteFUNN-ordningen slik at det blir enda mer attraktivt for bedrifter å investere i FoU.

Forslaget om et grønt skatteskift er en del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Dette innebærer økte avgifter på utslipp av klimagasser og bruk av drivstoff. Avgiftsøkningene mer enn motsvares av kompensasjoner i form av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter, samt kompenserende tiltak. Videre følger regjeringen opp forliket om 2016-budsjettet ved å foreslå økt veibruksavgift på autogass (LPG) og økt omsetningskrav for biodrivstoff. Engangsavgiften for kjøretøy foreslås lagt ytterligere om i miljøvennlig retning.

Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2017 prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Tiltakene møter konjunkturnedgangen på kort sikt og legger til rette for en langsiktig omstilling med nye arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor etter hvert som oljenæringen gradvis vil bli en mindre viktig vekstmotor for økonomien.

Satsingene i budsjettet er særlig innenfor de åtte områdene som er trukket fram i erklæringen fra Sundvolden, mens utgiftene reduseres på enkelte andre poster.

• Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Fallet i etterspørselen fra oljenæringen setter vår evne til omstilling på prøve. Lavere aktivitet i oljenæringen er ikke bare et kortvarig konjunkturfenomen, men en mer langvarig strukturell endring. For å bedre den langsiktige vekstevnen foreslår regjeringen lavere skatter og økt satsing på infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap. Regjeringen vil prioritere generelle, landsdekkende ordninger innen næringsrettet forskning og innovasjon. Slik kan vi bidra til at de beste prosjektene når opp i konkurransen om støtte, og at en mindre del av bevilgningene benyttes til administrasjon. I tillegg til å øke rammen for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonslåneordning, foreslås det blant annet å videreføre bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena og Forny2020, som ble økt betydelig i 2016-budsjettet. Det foreslås også utvidelser i SkatteFUNN-ordningen. Som et ledd i arbeidet med å digitalisere og modernisere offentlig sektor, foreslår regjeringen å starte arbeidet med nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Det nye systemet vil komme næringslivet til gode gjennom forenklinger og besparelser.

• Regjeringen vil bygge landet. Den sterke satsingen på veier, bane og kollektiv fortsetter. Reduserte transportkostnader bedrer konkurranseevnen for næringslivet og legger til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet. Budsjettforslaget gir en betydelig overoppfylling av rammene i første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP). I 2017 er det lagt opp til oppstart av to nye, store riksvegprosjekter under Statens vegvesen. Bevilgningen til utbyggingsselskapet Nye Veger foreslås økt i tråd med regjeringens ambisjon om 5 mrd. kroner årlig tilskudd til selskapet i 2018. Større effektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i transportsektoren er et mål for regjeringen. Budsjettforslaget vil gi bedre forvaltning av eksisterende infrastruktur gjennom økte ressurser til drift og vedlikehold. Det foreslås et årlig tilskudd på 500 mill. kroner for å redusere bompengetakstene utenfor byene. Videre foreslås økt tilskudd til statlig delfinansiering av kollektivprosjekter i byene. Regjeringen viderefører satsingen på vedlikehold og fornying av jernbanen. Budsjettforslaget sørger for god fremdrift på alle igangsatte jernbaneprosjekter og for planlegging av nye prosjekter. Det legges til rette for gjennomføring av jernbanereformen i 2017. Under Kystverket foreslås det å opprette en treårig forsøksordning med tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø.

• Kunnskap gir muligheter til alle. Kunnskap tilegnes gjennom hele livet. Derfor har regjeringen høye ambisjoner for kvaliteten i alle ledd fra barnehage via skole til høyere utdanning og forskning. Slik gir vi muligheter for alle og gode forutsetninger for økt konkurransekraft, verdiskaping og velferd. Et lovforslag om tidlig innsats i skolen vil bli sendt på høring, og kommunene får økte midler for å forsterke arbeidet med tidlig innsats. Arbeidet mot mobbing i barnehage og skole styrkes. Regjeringen vil i forbindelse med strategien Lærerløftet innføre nye, femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå fra 2017. Planen om å utvide perioden for utdanningsstøtte til elleve måneder følges opp ved at heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskole våren 2017 får utbetalt støtte for en kvart måned mer enn det som følger av gjeldende regelverk. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp blant annet ved 120 nye rekrutteringsstillinger, ny forskningsinfrastruktur, økte stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020 og økte forskningsbevilgninger.

• En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet for den enkelte. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Digitalisering åpner for at offentlige tjenester kan gjøres mer brukerrettet og rapportering kan forenkles. Nærmere 70 pst. av næringslivets rapportering til myndighetene skjer nå digitalt, en økning fra vel 50 pst. for fire år siden. Regjeringens forenklingsprosjekt skal identifisere forenklingstiltak i offentlig forvaltning og redusere bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer. Regjeringens tiltak, samt tiltak i Altinn for å forenkle kommunikasjonen mellom næringsliv og forvaltning, har så langt gitt besparelser for næringslivet på 11 mrd. kroner årlig, hvorav 6 mrd. kroner i denne regjeringsperioden. Det foreslås å bevilge 440 mill. kroner til modernisering av IKT i arbeids- og velferdsetaten. Brukernes kontakt med forvaltningen skal digitaliseres, og de lokale Nav-kontorene skal få større lokal handlefrihet og større kompetansemiljøer. Elektronisk tinglysning vil være operativt for profesjonelle brukere våren 2017. Folk flest må også kunne sette seg inn i hvordan staten bruker skattepengene. Regjeringen vil publisere nøkkeltall for å kunne sammenlikne ressursbruken til administrative tjenester på tvers i staten.

• Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Budsjettforslaget legger til rette for at kapasiteten i politidistriktene økes og at alle nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb i politiet. Dagens politihelikoptre er gamle, og det settes i gang kjøp av to nye, med opsjon på et tredje. Samlet vil dette bidra til et mer synlig politi med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Det foreslås midler til modernisering av IKT-løsningene i politiet og nytt analysesystem i PST. Det legges til rette for å bedre PSTs evne til å avverge spionasje og sabotasje i det digitale rom. Straffegjennomføringen gjøres mer effektiv ved å øke kapasiteten for elektronisk soning, prosjektering av nytt fengsel i Agder, ferdigstilling av nye plasser ved fengslene i Ullersmo og på Eidsberg og ved å fortsette innleie av fengselsplasser i Nederland. Videre økes kapasiteten i domstolene, blant annet gjennom digitalisering av rettsprosesser. I tråd med forslaget til ny langtidsplan for forsvaret legges det opp til økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Det foreslås et nytt jegerkompani tilknyttet Garnisonen i Sør-Varanger og økt vedlikehold i Sjøforsvaret. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret gis bedre evne til å avdekke og håndtere IKT-angrep. Det er stor usikkerhet om utviklingen i antall asylankomster fremover. Regjeringen vil beholde en del av den økte kapasiteten i UDI, IMDi, politiet, Sivilforsvaret og PST som ble opprettet i forbindelse med de økte asylankomstene høsten 2015. Dette bidrar til bedre beredskap og nedbygging av restanser i utlendingsforvaltningen. Det foreslås også å videreføre det økte tilskuddet til vertskommuner for asylmottak og ekstratilskuddene for bosetting av flyktninger og enslige mindreårige. Integreringsfremmende tiltak styrkes. Regjeringen prioriterer returarbeid ved å opprettholde et høyt måltall for tvangsreturer og øke ressursene til returarbeid i asylmottak. Det foreslås også økt satsing på ID-arbeid i politiet og i utlendingsforvaltningen. Norge har bidratt til å avhjelpe flyktningsituasjonen i Middelhavet, og det norske bidraget til Frontex-operasjonene Triton og Poseidon videreføres.

• Et velferdsløft for syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Regjeringen ønsker å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene og prioritere tilbudet til pasienter innen psykisk helse og rus. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i pasientbehandlingen på sykehusene på om lag 2,1 pst., som er en fortsatt høy vekst. Det foreslås å gi investeringslån til nytt sykehus i Stavanger, oppgraderinger av sentralblokka ved Haukeland universitetssykehus, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgraderinger ved Helse Førde. Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering legges fram samtidig med dette budsjettforslaget, og det foreslås 200 mill. kroner til opptrappingsplanen, hvorav 100 mill. kroner som vekst i kommunenes frie inntekter. Tilbudet til personer med rusproblemer bedres ved at de regionale helseforetakene skal prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt at 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Det legges til rette for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser ved at det kan gis tilsagn om investeringstilskudd til 1 800 plasser i 2017. Tilskuddsordningen legges gradvis om slik at det det fra og med 2021 kun gis tilskudd til investeringer som gir netto tilvekst av plasser. Det legges også til rette for flere plasser til dagtilbud for hjemmeboende med demens.

• Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Vi må hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Derfor opprettholdes det ekstraordinært høye nivået på arbeidsmarkedstiltak, og muligheten for å få dagpenger under permittering er utvidet. En ny ungdomsinnsats skal gi arbeidssøkere under 30 år et arbeidsrettet tilbud etter åtte ukers ledighet. Dette innføres først på Sør- og Vestlandet. Det etableres et hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for flyktninger som har en etterspurt kompetanse, ved hjelp av blant annet lønnstilskudd i kombinasjon med norskopplæring. Det er viktig å hindre at unge går inn i en passiv tilværelse. Regjeringen foreslår derfor at det innføres en aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp under 30 år. Videre foreslår regjeringen å utvide pleiepengeordningen og gjøre den mer fleksibel slik at det blir lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltakelse. Vi må sørge for at alle barn får en trygg og god oppvekst. Innsatsen styrkes for å redusere forekomst av vold i nære relasjoner og ivareta barn utsatt for vold og overgrep. Bevilgningene til det statlige barnevernet økes for å håndtere aktivitetsvekst gjennom kjøp av private barneverntjenester.

• Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at sterkere kommuner kan løse fremtidens velferdsoppgaver bedre. Parallelt gjennomføres en regionreform etter vedtak i Stortinget hvor målet er om lag ti nye folkevalgte regioner. Det legges opp til å gjennomføre kommunereformen og regionreformen samtidig, slik at nye kommuner og nye regioner kan tre i kraft fra 1. januar 2020. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Realveksten i kommunenes frie inntekter i 2017 er opp mot 4,1 mrd. kroner og veksten i samlede inntekter på 3,4 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2016 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2016. Veksten i frie inntekter er høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2017, mens veksten i samlede inntekter er innenfor det signaliserte intervallet. Innenfor veksten i frie inntekter er enkelte formål særskilt ivaretatt. For kommunene begrunnes 300 mill. kroner av veksten med en satsing på rusomsorg, 200 mill. kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, 150 mill. kroner med tidlig innsats i grunnskolen og 50 mill. kroner med en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Veksten i frie inntekter er høyere enn det som er nødvendig for å dekke formålene ovenfor, samt anslåtte demografi- og pensjonskostnader. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter begrunnes 200 mill. kroner med opprusting og fornying av fylkesvegene.

En særlig utfordring er at mange nå har mistet jobben i næringer og fylker som berøres sterkest av den reduserte oljeprisen. Som en del av budsjettet legger regjeringen fram en tiltakspakke mot ledighet på 4 mrd. kroner. Tiltakene er særlig rettet mot Sør- og Vestlandet og næringer knyttet til oljevirksomheten. Regjeringen har lagt vekt på å prioritere midlertidige tiltak som kan virke raskt, samtidig som de kan reverseres når situasjonen tilsier det. Tiltakene gjelder blant annet tilskudd til vedlikehold i kommuner og helseforetak på Sør- og Vestlandet, dekkelegging av veg, gang- og sykkelveger, flom- og skredtiltak, forskningsprogrammet DEMO 2000, oppgradering av forskningsfartøy, vedlikehold i Sjøforsvaret, samt tilskudd til vedlikehold av kirker og utbedring ved museer. Tiltakene omfatter dessuten videreføring av arbeidsmarkedstiltakene på et høyt nivå, utvidet rett til dagpenger under permittering og stimuleringstilskudd for permitterte og oppsagte lærlinger. Midlertidige rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler og nye studieplasser videreføres fra 2016-budsjettet. Generelle ordninger rettet mot næringslivet videreføres på et høyt nivå. Regjeringen vil også fremskynde anskaffelsen av nye kystvaktfartøy med to år. Anskaffelsen forbeholdes norsk industri av nasjonale sikkerhetshensyn og gir økt aktivitet for norske verft fra 2018.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2017. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål.

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

For å bidra til finansiell stabilitet legger norske myndigheter vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn. Regelverket for finansnæringen i Norge bygger i stor grad på EU- og EØS-regler.

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til gode resultater og god inntjening i norske finansinstitusjoner. Særlig i bankene har inntektene, kapitaldekningen og lønnsomheten vært god. Markedsandelen til norske banker i det norske bankmarkedet har holdt seg ganske stabil siden 2008. Opptrapping av kapitaldekningen for å tilpasse seg de nye kapitalkravene som trådte i kraft sommeren 2013, pågår fortsatt. De gode resultatene tyder på at bankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditeten ytterligere. For livsforsikringsselskaper er kombinasjonen av garanterte ytelser, økt levealder og vedvarende lave renter utfordrende. Innføring av nye soliditetsregler gjør at selskapene over tid blir underlagt kapitalkrav som bedre reflekterer den risikoen de står overfor.

Finansielle ubalanser bygges vanligvis opp over lang tid før de utløser en krise. De viktigste virkemidlene for å hindre finansiell ustabilitet vil være rammebetingelser som sikrer at de enkelte finansinstitusjonene er solide hver for seg. Selv om finansinstitusjonene hver for seg kan fremstå som solide, kan ubalanser bidra til økt systemrisiko i finansmarkedene og øke faren for finansiell ustabilitet. De senere årene er det derfor lagt større vekt på behovet for å styrke overvåkingen og reguleringen av finanssystemet som helhet, for å identifisere og redusere systemrisiko.

Den kraftige veksten i boligprisene kan innebære en fare for den finansielle stabiliteten. Avdempingen i boligprisveksten i fjor høst og i vinter er blitt fulgt av ny, sterk vekst gjennom våren og sommeren. På landsbasis har boligprisene steget med 8,8 pst. det siste året. De regionale forskjellene er fortsatt til stede, men det er nå bare i Rogaland fylke at boligprisene er lavere enn for et år siden. Mens boligprisene det siste året har steget med 15 pst. i Oslo, har de falt med om lag 6 pst. i Stavanger. Husholdningenes gjeld vokser fremdeles betydelig raskere enn inntektene, og med fortsatt sterk vekst i boligprisene er det utsikter til at gjeldsveksten tar seg ytterligere opp. Mange som opplever bortfall av inntekt, vil måtte stramme betydelig inn på konsumet eller selge boligen for å kunne betjene gjelden sin. Det kan bidra til å utløse boligprisfall, forsterke tilbakeslaget i norsk økonomi og true den finansielle stabiliteten.

Regjeringen har satt inn en rekke tiltak for å dempe oppgangen i boligmarkedet og gjøre finanssystemet robust overfor et fall i boligprisene. Kapitalkravene til bankene er økt. Kravene til god kredittpraksis ved utlån til boligformål er skjerpet, og Finanstilsynet har nylig foreslått videre innstramming. Forslagene fra Finanstilsynet er sendt på høring, og regjeringen vil komme tilbake til saken. I formuesskatten er verdsettingsrabatten for sekundærboliger redusert til 20 pst., og regjeringen foreslår nå en tilsvarende reduksjon av verdien av gjeld tilordnet sekundærbolig.

Regjeringen har fremmet en rekke forslag for å gjøre det lettere og raskere å regulere til bygging av nye boliger. I tillegg har regjeringen fremmet forslag som reduserer nybyggingskostnadene. Til sammen vil dette gi lavere utbyggingskostnader, sterkere konkurranse i boligbyggingssektoren og et mer fleksibelt boligmarked som raskere kan svare på økte priser og etterspørsel. Boligbyggingen har tatt seg opp i 2016, og oppgangen ventes å fortsette i 2017, noe som over tid vil bidra til bedre balanse i boligmarkedet.

Regjeringens tiltak mot risiko i boligmarked er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen, mens omtale av finansmarkedene og regulering av finansmarkedene er gitt i avsnitt 3.5 i meldingen. Makroovervåking og -tilsyn i finansmarkedene omtales nærmere i kapittel 6 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.

Arbeidsmarkedstiltak utgjør en viktig del av innsatsen for å hjelpe ledige med å komme raskt tilbake i jobb når konjunkturene er svake, og for å unngå at utsatte grupper med svak eller lite etterspurt kompetanse varig faller utenfor arbeidslivet. Antall tiltaksplasser er trappet betydelig opp, og regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået i 2017. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som er blitt ledige som følge av nedgangen i oljeindustrien på Sør- og Vestlandet, prioriteres for tiltak i 2017.

Regjeringen vil styrke innsatsen overfor utsatte unge ledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år. Dagens ungdomsgarantier vil bli erstattet med en ny ungdomsinnsats. Hensikten er bedre tilpasset oppfølging ved Nav-kontorene med sikte på å motivere til jobbsøking og raskere overgang til arbeid og utdanning.

Regelverket for dagpenger under permittering ble ytterligere utvidet fra 1. juli i år i lys av den krevende situasjonen i deler av arbeidsmarkedet og fordi partene i arbeidslivet fremholdt dette som et viktig virkemiddel. Det er også gjort endringer som gjør det enklere å ta utdanning med dagpenger. Når ledigheten varierer mye mellom ulike deler av landet, er det viktig å håndheve mobilitetskravene i dagpengeregelverket.

Pensjonsreformen er utformet for å gi økt arbeidstilbud, slik at pensjonssystemet kan bli mer robust etter hvert som levealderen øker. Effektene av reformen begrenses av at pensjonsordningene i offentlig sektor ikke er endret. Regjeringen er innstilt på å videreføre arbeidet med partene i arbeidslivet om en løsning i tråd med prinsippene i pensjonsreformen.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørsel fra oljenæringen.

Cappelen-utvalget, som så på konsekvensene for lønnsdannelsen av lavere oljepris og høy flyktninginnvandring, leverte sin innstilling 20. september 2016. Innstillingen er sendt på høring, og regjeringen kommer tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Tiltak for en mer produktiv og effektiv økonomi

Den svake produktivitetsutviklingen i Norge er bekymringsfull. Regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser og legger stor vekt på arbeidet med å heve produktiviteten i norsk økonomi. En god ressursutnyttelse i privat og offentlig sektor bidrar til høy verdiskaping og er derfor viktig for levestandard og velferdsordningene. Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norsk økonomi står bedre rustet til å møte endrede internasjonale rammevilkår. Regjeringen legger vekt på at effektiviseringsarbeidet skal pågå kontinuerlig.

Produktivitetskommisjonen vurderte i sine to rapporter (NOU 2015:1 og NOU 2016:3) et bredt spekter av områder og kom med mange forslag til tiltak for å bedre produktivitetsveksten. Et område som særlig ble trukket fram, var behovet for effektivisering av offentlig sektor. En mer hensiktsmessig forvaltningsstruktur, herunder kommunereformen og betydelige effektiviseringsgevinster ved å realisere beste praksis, ble trukket fram. Effektivisering av offentlig sektor er også viktig for produktivitetsutviklingen i privat sektor. Kommisjonen pekte blant annet på at IKT-satsingen i offentlig sektor kan gi potensielt store gevinster for bedrifter og husholdninger.

Regjeringens arbeid for en mer produktiv og effektiv økonomi er tema for kapittel 5 i meldingen.

Klimapolitikken

Klimautfordringen er global og løses best globalt. På klimakonferansen i Paris i desember 2015 ble det oppnådd enighet om en global klimaavtale. Hovedformålet med avtalen er å styrke verdens innsats mot klimaendringene slik at den gjennomsnittlige temperaturøkningen kan holdes godt under 2 °C sammenliknet med før-industrielt nivå, og å tilstrebe at temperaturøkningen begrenses til 1,5 °C. For å oppnå dette setter avtalen opp et kollektivt utslippsmål. Partene tar sikte på at økningen i de globale utslippene av klimagasser snarest mulig skal snus til en rask reduksjon, slik at det blir balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av dette århundret (klimanøytralitet).

Norge ratifiserte avtalen 20. juni 2016. Så langt har 29 parter, som står for i underkant av 40 pst. av utslippene, sluttet seg til avtalen. Parisavtalen trer i kraft når 55 land som representerer minst 55 pst. av utslippene har ratifisert den.

Norges har en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Det er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for hva som kreves for å nå et togradersmål, og det tilsvarer EUs forpliktelse. Norge er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. De viktigste virkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet. Klimapolitikken styrkes i årets budsjett. Regjeringen fremmer forslag om et grønt skatteskift som del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Forslaget innebærer økte avgifter på utslipp av klimagasser og på bruk av drivstoff på til sammen 1,6 mrd. kroner. Blant annet vil økt veibruksavgift på autodiesel og bensin bidra til bedre prising av de eksterne kostnadene ved veitrafikk. Avgiftsøkningene mer enn motsvares av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter og direkte kompensasjoner. Bilister og transportører gis netto lettelser og kompensasjoner på i alt 900 mill. kroner gjennom redusert årsavgift, reduserte bompenger, økt reisefradrag og økte avskrivningssatser. Regjeringen fortsetter satsingen på utvikling av energi- og klimateknologi blant annet gjennom Enova og ved etableringen av et nytt investeringsselskap. Klimarelatert forskning styrkes, og CO2-håndtering fremmes. Jernbanesatsingen fortsetter.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen. Der omtales også oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak 868 om utslippsbaner mv. for ikke-kvotepliktig sektor.

Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FN vedtok i september 2015 nye bærekraftsmål for verden for perioden fram mot 2030. De 17 målene og 169 delmålene dekker de fleste samfunnsområder. Det overordnede målet er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Det er også en rekke andre universelle mål, blant annet om å ivareta menneskerettigheter, naturmiljøet og økonomisk fremgang og om å redusere ulikhet. Målene er en videreføring av de åtte tusenårsmålene som FN vedtok i år 2000 for perioden 2000–2015.

Regjeringen har utpekt et koordineringsansvarlig departement for hvert av de 17 bærekraftsmålene. De koordineringsansvarlige departementene rapporterer om oppfølgingen av målene i sine budsjettproposisjoner. Finansdepartementet har koordineringsansvar for hovedmål 8 (om økonomisk vekst og sysselsetting) og hovedmål 10 (om å redusere ulikhet).

Kapittel 7 i meldingen inneholder en sammenfatning av oppfølgingen av de ulike målene, samt en nærmere omtale av mål 8 og 10.

Statens pensjonsfond

Formålet med Statens pensjonsfond er å støtte opp under langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter og sparing for å finansiere pensjonsutgiftene i folketrygden. En langsiktig og god forvaltning av fondet legger til rette for at petroleumsformuen kan komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode.

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Den operative forvaltningen av de to delene ivaretas av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet, innenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet.

Målet med investeringene i Statens pensjonsfond er høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå. For å sikre god risikospredning er investeringene fordelt på flere typer eiendeler og et bredt utvalg av land, valutaer, sektorer og enkeltselskaper. Fondet skal være en ansvarlig investor innenfor den overordnede finansielle målsettingen.

Åpenhet er en forutsetning for bred tillit til forvaltningen av fondet. Norges Bank og Folketrygdfondet rapporterer jevnlig om resultatene i den operative forvaltningen. Finansdepartementet legger fram en egen årlig melding til Stortinget om forvaltningen av fondet om våren i påfølgende kalenderår, se Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 (fondsmeldingen for 2015). I nasjonalbudsjettet, som legges fram om høsten, rapporteres det om resultatene i forvaltningen av SPU og SPN i første halvår, samt om eventuelle aktuelle saker.

Økonomisk handlingsrom

Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes i hovedsak av utvikling i skatteinntektene, avkastningen fra Statens pensjonsfond utland (SPU) og bindinger i budsjettet fra tidligere vedtak. I nasjonalbudsjettet 2017 anslås den underliggende årlige realveksten i skatte- og avgiftsinntekter til rundt 16 mrd. 2017-kroner de nærmeste årene, en nedjustering som skyldes at anslaget for trendveksten i norsk økonomi er redusert. Samtidig vil bindingene på utgiftssiden av budsjettet øke. Utgiftene til folketrygden er forventet å stige med om lag 10 mrd. 2017-kroner hvert eneste år, mens utgiftene i kommunene og helseforetakene forventes å øke med 4 mrd. kroner per år som følge av befolkningsutviklingen, gitt dagens standarder og dekningsgrader. Veksten i SPU forventes å avta, både som følge av lavere tilførsel og forventet lavere avkastning de neste 10–15 årene. I nasjonalbudsjettet skriver regjeringen:

«For de nærmeste årene vil et uendret nivå på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge gi en økning i bruken av olje- og fondsinntekter på om lag 4 mrd. kroner per år.»

Til sammenligning økte regjeringen oljepengebruken med 35 mrd. kroner for 2016 alene. Regjeringen Solberg bruker altså siste budsjett før valget i 2017 til å advare kommende regjeringer om at de ikke kan fortsette den ukontrollerte pengebruken som har definert dagens regjering.

Som det framgår av tabellen under, anslår regjeringen handlingsrommet før effektivisering og omprioritering til 6,5 mrd. kroner årlig i perioden 2018–2020.

Tabell 1 Handlingsrommet i budsjettet de nærmeste årene. Mrd. 2017-kroner. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2017

I nasjonalbudsjettet 2015 ble det presentert oppdaterte framskrivinger av inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060 ved ulike utviklingsforløp. I referanseforløpet anslås inndekningsbehovet å utgjøre 5,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Inndekningsbehovet påvirkes i ulik grad ved endret oljepris, avkastning fra Pensjonsfondet, offentlig produktivitetsvekst, sysselsetting, arbeidstid og standard på velferdstjenestene.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2015

Med regjeringen Solberg er skattene redusert med om lag 25 mrd. kroner, mens avgiftene er økt med rundt 3,3 mrd. kroner. Regjeringen har tross gjentatte forespørsler fra Stortinget nektet å oppgi hvor stor andel av det reelle handlingsrommet som er brukt på skattekutt over fire budsjetter. Det hersker imidlertid liten tvil om at andelen er betydelig, og at bortfallet av inntekter har bidratt til økningen i oljepengebruk i perioden. Med utsikter til lavere vekst, lavere avkastning fra SPU, økte utgifter til folketrygden og større demografikostnader vil det i årene framover bli helt nødvendig å få bedre samsvar mellom utgifter og inntekter på statsbudsjettet.

Eksterne forhold

Internasjonale konjunkturer

Norge er en liten, åpen økonomi som påvirkes av økonomisk og politisk samarbeid med verden rundt oss. Vår eksport utgjør vel 40 pst. av BNP og importen om lag 30 pst. Våre viktigste eksportvarer selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. De tette båndene til utlandet innebærer at norsk økonomi både er avhengig av den langsiktige utviklingen i verdensøkonomien og sårbar for svingninger og kriser hos våre handelspartnere. Norges næringsstruktur og ressursgrunnlag innebærer at vi på viktige områder påvirkes annerledes av utviklingen i internasjonal økonomi enn mange andre tradisjonelle industriland. I årene før finanskrisen ga raskt økende etterspørsel, særlig fra land i Asia, prisoppgang på viktige norske eksportprodukter som olje, gass, metaller og fisk. Samtidig ble vår import vridd i retning av billigere forbruksvarer fra de samme landene, varer som vi i liten grad produserer selv. Det er usikkert hvordan prisene på disse varene vil utvikle seg videre. Særlig veksten i Kina vil ha betydning for etterspørselen etter energi og kapitalintensive varer. En forverring av utsiktene for verdensøkonomien, og særlig for framvoksende økonomier, vil kunne bidra til at olje- og gassprisene faller ytterligere eller forblir lave. OECD forventer lavere vekst i BNP både i OECD-området, USA og særlig i de framvoksende økonomiene i perioden 2030–2060. Teknologiutvikling og kostnadsnivå, bruk av fornybare energikilder, utvinning av olje og gass fra skifer, prising av klimagassutslipp og globalisering av gassmarkedet er også faktorer som vil påvirke petroleumsprisene framover. Kina og USAs ratifisering av Paris-avtalen vil innebære forpliktelser om enorme utslippskutt innen 2030.

Oljepris

Utviklingen i oljepris har betydelig påvirkning på norsk økonomi. Lavere oljepris gir lavere inntekter fra petroleumsvirksomhet til fondet og kan medføre at færre potensielle utbyggingsprosjekter vil være lønnsomme. Samtidig følger kronekursen oljeprisen og svekkes med lavere oljepris. Det øker fondets verdi målt i kroner og demper på den måten noe av effekten av reduserte oljeinntekter. Lavere kronekurs styrker konkurranseevnen for eksportbedrifter og bedrifter som konkurrerer mot utenlandske aktører i Norge. Næringer som leverer lite direkte eller indirekte til petroleumsvirksomheten, vil kunne tjene på lavere energipriser. Samlet sett vil lavere oljepris øke inndekningsbehovet i statsfinansene over tid. Figur 3 viser framskrivinger av 4-prosentbanen ved lav og høy oljepris til 2060. I nasjonalbudsjettet 2015 anslås en reduksjon eller økning i oljepris på 100 kroner per fat å øke eller redusere inndekningsbehovet i offentlige finanser med om lag ett prosentpoeng av BNP for Fastlands-Norge.

Statens pensjonsfond utland

Ved utgangen av første halvår 2016 var markedsverdien til Statens pensjonsfond utland 7 175 mrd. kroner, en nedgang på nesten 300 mrd. kroner siden årsskiftet. Den gjennomsnittlige netto årlige realavkastningen siden 1998 har vært om lag 3,6 pst.

Disse medlemmer viser til at verdien av SPU ble nesten doblet i perioden 2013–2015. En svakere krone stod for om lag halvparten av oppgangen. Når fondet vokser som følge av svakere krone, øker ikke fondets kjøpekraft i utlandet. Erfaringer viser at både valutakurser og aksje- og obligasjonskurser kan endre seg mye på kort tid, og at endringene kan gå begge veier. Med en markedsverdi på nesten tre ganger verdiskapingen i fastlandsøkonomien, kan svingningene i fondets verdi bli store både sett i forhold til størrelsen på statens øvrige inntekter og den underliggende veksten i fastlandsøkonomien. Figuren under viser betydningen av styrket krone for verdiendringen i SPU første halvår 2016.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2017

Thøgersen-utvalget er blant dem som peker på at utsikter til lav realavkastning de nærmeste 10–15 årene tilsier en mer gradvis innfasing av oljeinntekter i årene framover. Mork-utvalget legger til grunn en forventet årlig realavkastning på 2,3 pst. de neste 30 årene dersom dagens aksjeandel videreføres, og 2,6 pst. dersom aksjeandelen økes til 70 pst. Utvalgets flertall anbefaler å øke aksjeandelen fra 60 til 70 pst., noe som vil kunne øke den årlige avkastningen med 15 til 30 mrd. kroner. En høyere aksjeandel øker forventet avkastning, men gir samtidig større variasjon i fondsverdien og høyere risiko for fall på lang sikt. Figur 3 A viser framskrivinger av 4-prosentbanen ved lav og høy avkastning de neste 15 årene, og deretter 4 pst.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2017

Demografi

Disse medlemmer viser til at befolkningsutviklingen bestemmer både hvor mange som skal omfattes av velferdsstaten, og størrelsen på den potensielle arbeidsstyrken som skal betale for den. De siste hundre årene har bedre helse bidratt til at forventet levealder ved fødsel har steget med mer enn to år per tiår. Dette er en stor velferdsgevinst. Fram til neste hundreårsskifte er det forventet at levealderen fortsetter å øke med vel ett år per tiår som følge av lavere dødelighet blant de eldre. Dette gjør at befolkningen eldes. De siste tjue årene har den økende levealderen blitt motvirket av at store etterkrigskull, og forholdsvis små fødselskull fra mellomkrigstiden, ga færre eldre per person i yrkesaktiv alder. Denne situasjonen er nå i ferd med å endre seg. Tabellene viser befolkningsutviklingen i antall, alderssammensetning, innvandrerbakgrunn og sentralitet fra 1980 og fram til i dag, og SSBs framskrivinger fram til 2060. Hovedalternativet MMMM viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. I hovedalternativet vil vi passere 7 millioner innbyggere innen 2060. Levealderen øker med rundt syv år for menn og fem år for kvinner. Det innenlandske flyttemønsteret vi har sett de siste ti årene, fortsetter, og nettoinnvandringen på sikt blir liggende mellom 25 000 og 30 000.

Kilde: SSB

Gitt dette scenariet viser disse medlemmer til at andelen over 70 år vil være nesten dobbelt så stor i 2060 som i dag. Figur 5 viser at mens det i dag er syv i yrkesaktiv alder (18–69) per person over 70 år, vil antallet være halvert i 2060. Forsørgelsesbyrden, altså antallet barn og gamle i forhold til antallet i yrkesaktiv alder, vil stige med om lag 50 pst. ifølge beregninger gjort i Perspektivmeldingen 2013. I enkelte land har fruktbarhetsratene de siste tiårene sunket til nivåer langt under det som må til for å opprettholde befolkningens størrelse på lang sikt uten nettoinnvandring. Det forsterker deres aldringsutfordring. Fruktbarheten er høyere i Norge enn i mange andre europeiske land. Det må ses i sammenheng med gode muligheter for å kombinere familie og arbeid og med relativt gode økonomiske utsikter.

Kilde: SSB

Innvandring har stor betydning for hvordan folketallet og den demografiske sammensetningen utvikler seg. Perioden etter EU-utvidelsen mot øst i 2004 har vært preget av rekordhøy arbeidsinnvandring til Norge, drevet av høykonjunktur og gode arbeidsmuligheter. Det er i ferd med å snu. I SSBs hovedalternativ forventes arbeidsinnvandringen å falle på kort sikt, blant annet som følge av lavere økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet i Norge. I hovedalternativet er det først og fremst de eldre innvandrerne det blir flere av, og i 2060 er den vanligste alderen blant innvandrerne rundt 50 år.

Kilde: SSB

Disse medlemmer viser til at ifølge hovedalternativet i SSBs beregninger vokser befolkningen i Norge med over 20 pst. i perioden 2016–2040. Det vil være vekst i alle fylker, men i ulik grad. De mest folkerike fylkene vokser mest, både i pst. og antall. De største byene og kommunene rundt disse vil vokse mest. Oslo får en vekst på nesten 200 000. Oslos befolkning runder 700 000 før 2020 og 800 000 i 2030. Dernest på listen kommer Bergen med vekst på cirka 50 000 innbyggere og Trondheim med vekst på om lag 40 000 personer fram mot 2040. I hovedalternativet fører den sterke sentraliseringen til at vi får sterk aldring i distriktskommunene. Dette skyldes både nettoutflytting av unge mennesker og den tilhørende reduksjonen i antall fødte. I de minst sentrale kommunene vil 22 pst. av innbyggerne være over 70 år i 2040, opp fra et allerede høyt nivå på 15 pst. i 2016.

Kilde: SSB

Regjeringens uansvarlighet

Disse medlemmer understreker at hvis politikk er å prioritere, vil regjeringen Solberg trolig gå inn i historiebøkene som den svakeste noensinne. På bare fire budsjetter har den Høyre-dominerte regjeringen økt oljepengebruken med nesten 100 mrd. kroner. Det er mer enn på de 12 foregående, inkludert finanskrisebudsjettet i 2009. Det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge har ikke på noe tidspunkt vært høyere i Finansdepartementets tabeller som strekker seg tilbake til 1980. Etterspørselsimpulsen i budsjettet har blitt økt fra et gjennomsnitt på 0,26 pst. per år med forrige regjering til 0,68 pst. med dagens. På svar på budsjettspørsmål 25 fra Arbeiderpartiet framgår det at den samlede oljepengebruken ville vært om lag 122 mrd. kroner lavere dersom en la til grunn gjennomsnittlig innfasingstempo fra regjeringen Stoltenberg II.

Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen, leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tok til orde for en innfasing på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Thøgersen uttalte selv:

«Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale.»

Regjeringen har bevisst valgt et ikke-bærekraftig innfasingstempo for oljepengene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lenge var motvillig til å svare på hvor lenge en kan videreføre regjeringens innfasingstempo før SPU går tomt. Påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, gjorde beregninger på oppdrag fra Klassekampen som viser at med 3 pst. årlig avkastning fra fondet vil det gå tomt allerede i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter å øke slik den har gjort i perioden 2014–2017. Dørum understreker at beregningene først og fremst er en illustrasjon av hva som skjer om oljepengebruken fortsetter å øke i dagens tempo, og uttaler blant annet at:

«Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser.»

Regjeringen leverte etter flere henvendelser fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe beregninger som understøttet Dørums funn.

Kontrasten til Høyres løfter fra valgkampen i 2013 kunne knapt vært større. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk», sa dagens statsminister i valgkampen. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim tok tak i påstanden i en kommentar etter budsjettframleggelsen i 2014:

«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen.»

Regjeringens høye pengebruk startet umiddelbart etter at de hadde inntatt regjeringskontorene: før oljeprisfallet, før arbeidsledighetsveksten, før flyktningtilstrømmingen. Det strukturelle budsjettunderskuddet som pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge har økt fra 5,2 pst. i 2013 til 7,9 pst. i 2017. Om lag hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter i 2016, vil hentes fra SPU. Erna Solberg, som skulle gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig, har i stedet satt fartsrekord i å gjøre den mer oljeavhengig.

Aftenposten oppsummerte situasjonen etter budsjettet for 2016 på følgende måte på lederplass:

«I opposisjon ville Høyre beskrevet denne mangelen på budsjettdisiplin som uansvarlig. Den tærer på en sparekonto som trengs når eldrebølgen om få år gjør at offentlige utgifter skyter i været. Den undergraver fremtidige generasjoners krav på å få ta sin del i oljeformuen. Den bryter med ambisjonen om å gjøre innfasingen av oljepenger i norsk økonomi gradvis og forsiktig. Den fører, stikk i strid med Høyres ønsker, til at offentlige utgifter vokser betydelig raskere enn hele økonomien. Og den svekker de holdningene som har gjort at Norge gjennom tiår, på tross av oljerikdommen, har utvist et minimum av evne til disiplin og måtehold.»

Under regjeringen Stoltenberg II var veksten i økonomien høyere enn veksten i offentlig konsum, med unntak av finanskriseåret 2009. Med denne regjeringen har situasjonen vært en ganske annen. Til tross for regjeringspartienes klare valgløfter om å krympe offentlig sektor har regjeringen lagt opp til en underliggende utgiftsvekst og vekst i offentlig konsum som er større enn veksten i økonomien.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2006–2017

En rekke Høyre-politikere, herunder statsråd og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner, har uttalt:

«Vi trenger flere lønnsomme private arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere som lever av statsbudsjettet.»

Særlig på dette området er avstanden mellom ord og handling påtakelig etter disse medlemmers mening. Mens det ble skapt om lag 360 000 (netto) nye arbeidsplasser med regjeringen Stoltenberg II, hvorav 72 pst. ble skapt i privat sektor, har det bare blitt skapt i underkant av 25 000 nye jobber med Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, hvorav bare 24 pst. har blitt skapt i privat sektor. Lavere oljepris har selvsagt spilt en viktig rolle, men regjeringen har møtt en økende ledighet med passivitet og konsekvent vært på etterskudd med for svake tiltak. Med Erna Solberg som statsminister kommer altså tre av fire nye jobber i offentlig sektor, mens det nesten ikke skapes jobber i privat sektor.

Regjeringens viktigste satsing har vært skattekutt med en innretning som har sikret dem med høyest inntekt og formue de største kuttene. Erna Solberg har ved flere anledninger trukket fram formuesskattekutt som tiltak for å skape nye arbeidsplasser, men regjeringen har ikke klart å bevise en slik effekt. Heller ikke Menon, som regjeringen hyret inn for å beregne investeringseffekt av ulike typer skattekutt, kunne gi dem støtte for at formuesskattekutt gir særlig effekt. SSBs beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting, og at offentlige investeringer gir 15 ganger flere jobber i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på å kutte skatte- og avgiftsnivået og gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig. Bortfallet av inntekter skulle finansieres gjennom kutt i byråkrati, flere private jobber og såkalte dynamiske effekter av skattekuttene. Det eneste regjeringen har å vise til etter fire budsjetter, er at de har kuttet skattene og hentet penger fra oljefondet for å finansiere det. På fire år har regjeringen effektivt redusert kommende regjeringers handlingsrom til å møte framtidige utfordringer. Det er ikke å ruste landet for framtida.

Store utgiftsdrivere

Som beskrevet i avsnittet om økonomisk handlingsrom, bindes store deler av inntektene opp av utgiftene i folketrygden, til kommunene og helseforetakene som følge av befolkningsutviklingen, og bindinger i budsjettet fra tidligere vedtak. De samlede skatte- og avgiftsendringene gjør at vi har 21 mrd. kroner mindre i inntekter hvert år. En rekke budsjettvedtak har forholdsvis lav kostnad første år, men innebærer større kostnader over tid. Infrastruktursatsinger koster typisk lite første år, da det meste av kostnader er knyttet til prosjektering, og kostnadene øker når bygging igangsettes. Deretter påløper varige kostnader for drift og vedlikehold.

Nasjonal transportplan (NTP) og langtidsplanen for Forsvaret (LTP) peker seg ut som store utgiftsdrivere de neste årene.

NTP

Disse medlemmer viser til at samferdsel er et område hvor regjeringens budsjett for 2017 og transportetatenes grunnlagsmateriale for Nasjonal transportplan 2018–2029 peker på betydelige økonomiske, juridiske og politiske bindinger både i 2018 og de kommende årene. Regjeringen varsler i budsjettproposisjonen for 2017 at bevilgningene til Nye Veier skal opp med nærmere 2 mrd. kroner i 2018. Bindingene for 2018 for Statens vegvesen (SVV) og Jernbaneverket/Jernbanedirektoratet omtales på side 78 og 176. Kontraktsbindinger og behov knyttet til blant annet tunnelsikkerhetsforskriften mv. peker i retning av at Vegvesenets budsjett for 2018 vil måtte økes, selv før nye prosjekter vurderes for oppstart. På jernbaneområdet er det grunn til å forvente at budsjettet vil måtte økes betydelig. De økonomiske bindingene for 2018 ligger kun noe lavere enn forslag til investeringsbudsjett for 2017. Samtidig forventes det oppstart av dobbeltsporparsellene Kleverud-Sørli og Venjar-Eidsvoll på Dovrebanen og mulig oppstart/tyngre forberedende arbeider for Sandbukta-Moss-Såstad og elektrifisering av Trønder/Meråkerbanen. I tillegg vil kostnadene til nytt signal- og sikringsanlegg (ERTMS-prosjektet) i flg. regjeringen i Prop. 126 S (2015–2016) om lag dobles sammenlignet med regjeringens forslag til 2017-budsjett. For å møte ovennevnte forpliktelser vil samferdselsbudsjettet måtte økes med flere mrd. kroner i 2018.

Transportetatenes grunnlagsmateriale for Nasjonal transportplan 2018–2029 omtaler kontraktsmessige, juridiske og økonomiske bindinger på om lag 235 mrd. kroner. Transportetatene skriver at:

«Store bindinger gjør det utfordrende å innfri forventninger til omfattende økt utbygging av ny infrastruktur. I første del av planperioden benyttes investeringsrammene i stor grad til bundne prosjekter for å oppnå optimal framdrift. I tillegg må drift, vedlikehold og forvaltningsoppgaver gjennomføres uavhengig av økonomiske rammer. Det er også lagt til grunn at Nye Veier AS tilføres samme beløp hvert år i planperioden. Til sammen innebærer dette at nye satsinger må vente til siste seksårsperiode. Det er ikke mulig å gjennomføre alle bindinger innen gitt frist i noen av rammenivåene, gitt Samferdselsdepartementets fastsatte fordeling per år. Dette gjelder først og fremst indre InterCity og Ringeriksbanen.»

Det skal i denne sammenheng bemerkes at årlig gjennomsnitt for perioden 2018–2021 i etatenes høyeste rammenivå ligger 13–14 mrd. kroner høyere enn avsetningen til NTP-formål i budsjettet for 2017. Dette innebærer at samferdselsbudsjettet må økes med om lag 5 mrd. kroner årlig de kommende fire årene. Transportetatene varsler likevel at selv en slik ramme ikke vil være tilstrekkelig til å gjennomføre alle bindinger innen gitte frister.

LTP

Disse medlemmer viser til at Norges sikkerhetspolitiske omland har endret seg de siste årene. Europeiske NATO-land må ta større ansvar for egen sikkerhet. Forsvarsbudsjettet vil derfor øke i årene framover. Stortinget har tidligere vedtatt å kjøpe nye kampfly. Kampflyinvesteringen innebærer en midlertidig økning av forsvarsrammen på 22–28 mrd. 2012-kroner. I den nye langtidsplanen for forsvarssektoren legges det opp til at forsvarsrammen fram til 2020 skal trappes gradvis opp til et nivå 7,2 mrd. kroner over 2016-budsjettet. Det innebærer en økning på 1,8 mrd. per år i snitt. I løpet av de neste 20 årene legger planen opp til å dekke inn et samlet merbehov på 165 mrd. 2016-kroner. Kostnadene inkluderer 7,2 mrd. kroner opptrapping fram til 2020 og akkumulert videreføring av dette nivået i resten av 20-årsperioden, mens det legges opp til om lag 40 mrd. kroner i interneffektivisering i Forsvaret. Denne opptrappingen kommer i tillegg til den allerede planlagte kampflyinvesteringen.

Arbeiderpartiet vil bygge og trygge velferdsstaten

Disse medlemmer vil understreke at fire år med en regjering utgått fra partiene lengst til høyre har tydeliggjort at dersom sosialdemokratiet ikke tar ansvar, vil det bane vei for høyresidens gammeldagse løsninger som innebærer nedbygging av fellesskapsløsninger og privatisering av ansvar. Det er ikke lønnsomt, og det skaper grobunn for et forskjellssamfunn som gir lavere produktivitet og omstillingsevne på sikt. Misforholdet mellom inntekter og utgifter som har preget dagens regjering, vil over tid føre til at kvaliteten på skole, helsetilbud og eldreomsorg vil avhenge av den enkeltes lommebok. Vi er inne i en periode med et økonomisk handlingsrom Norge trolig ikke kommer til å oppleve igjen. Denne perioden burde vært brukt til å forberede landet på framtida. På dette området feiler dagens regjering.

Disse medlemmer har stilt regjeringen en rekke budsjettspørsmål om innsparingspotensial ved blant annet redusert ledighet og økt sysselsetting, større inkludering av ungdom som faller ut, redusert omfang av svart økonomi, bekjempelse av livsstilssykdommer, begrensing av skattetilpasning fra multinasjonale selskaper, digitalisering av offentlig sektor og å få på plass velferdsteknologi som tilsvarer beste praksis i verden, men har dessverre fått få svar. Disse medlemmer vil likevel peke på noen sentrale strategier for å sikre en mer bærekraftig utvikling.

Bærekraftig pengebruk

Fra første budsjett og i alle budsjetter siden har regjeringen foreslått og i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre fått flertall for en oljepengebruk som ikke er bærekraftig. Kommende regjeringer vil få en betydelig oppgave med å sikre bedre samsvar mellom utgifter og inntekter i budsjettene. Arbeiderpartiet har i hvert eneste alternative statsbudsjett foreslått en lavere oljepengebruk enn regjeringen. I budsjettet for 2017 foreslår disse medlemmer å bruke fire mrd. kroner mindre. Dette vil ikke være tilstrekkelig for å bringe innfasingstakten ned på et bærekraftig nivå, men må leses som et signal om at Arbeiderpartiet ikke vil være med på regjeringens kurs mot tomt pensjonsfond om under 30 år.

Arbeid

Norges aller viktigste ressurs er vår felles arbeidskraft. I Perspektivmeldingen 2013 antas nåverdien av framtidig arbeidsinnsats å utgjøre mer enn 80 pst. av nasjonalformuen. Disse medlemmer viser til at selv om verdien av pensjonsfondet og de gjenværende petroleumsreservene er betydelig, er den altså beskjeden sammenliknet med inntektene som skapes i fastlandsøkonomien. Virksomheten i fastlandsøkonomien er hovedgrunnlaget for produksjon, sysselsetting og inntekt.

Kilde: Perspektivmeldingen 2013

Nøkkelen til å løse finansieringsutfordringen for framtidens velferdsstat ligger i å øke det totale antallet arbeidstimer og å finne stadig smartere måter å arbeide på. Det er avgjørende at vi får flere i arbeid, flere heltidsstillinger og flere til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer viser til at høyere sysselsetting ikke bare gir økt verdiskaping, men også større skatteinntekter til stat og kommune. Aldringen av befolkningen trekker i retning av færre timeverk per innbygger fordi eldre personer vanligvis jobber kortere og etter hvert går av med pensjon. I tillegg har gjennomsnittlig arbeidstid avtatt etter hvert som vi har blitt rikere. I framskrivingene i nasjonalbudsjettet 2015 er det lagt til grunn at denne utviklingen stopper opp, og at gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt framover er uendret på 2013-nivået. Hvis vi i stedet antar at gjennomsnittlig arbeidstid fortsetter å synke i om lag samme takt som nedgangen mellom 1990 og 2013, reduseres gjennomsnittlig antall årlige arbeidstimer per innbygger i 2060 til 585, mot 665 timer når arbeidstiden er uendret. Dette tilsvarer en reduksjon fra 37,5 til 33 timers arbeidsuke, men kan realiseres både ved kortere arbeidstid og lengre ferier. En slik arbeidstidsreduksjon løfter behovet for inndekning i 2060 tilsvarende 5 ½ pst. av fastlands-BNP.

Sysselsettingsgraden i Norge er fallende og er nå på det laveste nivået på 20 år. Per 2. kvartal 2016 var sysselsettingsgraden 74,2 pst. Det er lavere enn Island, Sveits, Sverige, New Zealand, Danmark, Nederland og Tyskland, men om lag 10 prosentpoeng over snittet for OECD. Beregninger presentert i nasjonalbudsjettet 2015 viser at dersom yrkesdeltakelsen i Norge steg til samme nivå som på Island, ville det langt på vei være tilstrekkelig til å bringe offentlige budsjetter i balanse fram mot 2060. Samtidig er gjennomsnittlig arbeidstid lavere i Norge enn i de fleste andre land. Dersom den gjennomsnittlige arbeidstiden i Norge kom opp på samme nivå som i Sverige, ville også det vært mer enn tilstrekkelig.

Beregninger Finansdepartementet har gjort på bestilling fra Arbeiderpartiet, viser at med en like høy sysselsettingsandel i 2017 som i 2013, ville 57 000 flere vært i jobb. Regjeringen anslår på usikkert grunnlag at 1 000 flere i jobb øker skatteinntektene med om lag 95 mill. kroner i 2017. 57 000 flere i arbeid tilsvarer etter disse anslagene om lag 5,4 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2017. Det gir en illustrasjon verdien av å få flere i arbeid. Får vi flere over fra dagpenger til arbeid, blir regnestykket enda mer fordelaktig for vår evne til å finansiere velferden. På budsjettspørsmål fra Arbeiderpartiet skriver Finansdepartementet:

«Dersom ledighetsanslaget for 2017 hadde vært på nivå med arbeidsledigheten i 2013, ville utgiftene til dagpenger på kap. 2541, post 70 blitt redusert med om lag 4 040 mill. kroner i 2017.»

Finansdepartementet anslår at 1 000 personer som går fra dagpenger til arbeid, gir 227 mill. kroner i innsparinger. Legger man til anslaget på 95 mill. kroner i økte skatteinntekter, får man en totaleffekt på 322 mill. kroner i 2017.

Bekjempe ledighet

Disse medlemmer vil gjøre det mer attraktivt å drive næringsvirksomhet i hele Norge. En ansvarlig økonomisk politikk, et godt skatteregime for bedrifter, mindre byråkrati, økte investeringer i hele landet og satsing på kompetanse er generelle, grunnleggende virkemidler. Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Vi kan ikke bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi bli best på områder der Norge har særskilte forutsetninger for å lykkes. Det gjelder blant annet på områder som havnæringene, fornybar energi, helseteknologi og klimavennlige transportløsninger. Se kapittel 2 i «Arbeid til alle» i Arbeiderpartiets alternative budsjett for oversikt over Arbeiderpartiets tiltak for sysselsetting og ledighetsbekjempelse.

Økt kompetanse

De høye kravene til kompetanse øker som følge av ny digital teknologi, lavere aktivitet i olje- og gassektoren og mer til. Samtidig ser vi at stadig flere faller ut av arbeidslivet eller aldri kommer inn. Mangel på kompetanse er for mange den viktigste årsaken. Ny vekst for Norge og en bærekraftig velferdsstat krever et arbeidsliv hvor flere rustes til å komme i jobb, stå lenger i jobb eller kombinere arbeid og trygd. Mange av de viktigste oppgavene i Norge de neste tiårene krever flere og enda dyktigere fagarbeidere. Byer som vokser, krever fagarbeidere innen bygg, anlegg og andre bransjer som skal bygge landet. Flere eldre krever flere helsefagarbeidere i mange av omsorgsyrkene. Samtidig ser vi i dag at mange av disse fagene sliter med høyt frafall, fallende prestisje og uanstendige vilkår i arbeidslivet. Disse medlemmer prioriterer derfor en storstilt satsing på yrkesfag og flere lærlingplasser for å sikre den fagkompetansen Norge trenger mer av i fremtiden. Disse medlemmer begynner i dette budsjettet arbeidet med en kunnskapsreform for arbeidslivet. Disse medlemmer prioriterer midler til 3 000 nye studieplasser slik at flere arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivets, lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid. Se kapittel 3 «Læring gjennom hele livet» i Arbeiderpartiets alternative budsjett for oversikt over Arbeiderpartiets satsinger på kompetanse.

Tidlig innsats for å unngå marginalisering

Vista Analyse presenterte i 2010 rapporten «Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom», hvor de anslår at under gitte forutsetninger vil 1 000 marginaliserte ungdommer (tilsvarende om lag 2 pst. av et årskull) gi en kostnad for samfunnet på om lag 160 mill. kroner per år per ungdomsårskull. Nåverdien for hvert årskull tilsvarer 5 mrd. kroner. Hverken nåværende eller tidligere regjeringer har lykkes i kampen mot frafall og varig utenforskap. Dette er et område hvor vi må tenke nytt og finne bedre løsninger, både av hensyn til dem det gjelder og av hensyn til velferdsstatens bærekraft over tid.

Den største utfordringen i skolen i dag er frafallet. Én av fire elever i skolen slutter før de har bestått videregående opplæring. Den viktigste årsaken til at de faller fra, er at de ikke lærer å lese, skrive og regne godt nok i de første skoleårene. Disse medlemmer vil ha en betydelig styrking av tidlig innsats og foreslår blant annet flere lærere, økt lærertetthet og en lese-, skrive- og regnegaranti. Se kapittel 3 «Læring gjennom hele livet» i Arbeiderpartiets alternative budsjett for oversikt over Arbeiderpartiets satsinger på tidlig innsats.

Friskere folk

Disse medlemmer ønsker en sterk offentlig helsetjeneste for alle, hvor du får den hjelpen du trenger uavhengig av inntekt. Parallelt med at vi skal videreutvikle et helsevesen i verdenstoppen, er det avgjørende å forebygge dårlig helse, både av hensyn til den enkeltes livskvalitet, bedre ressursutnyttelse i helsevesenet, og finansieringen av helsetilbudet. Kostnaden ved å reparere er langt høyere enn ved å forebygge. Disse medlemmer foreslår i vårt alternative budsjett en omfattende pakke med tiltak for bedre folkehelse. Pakken inneholder en rekke forslag om tidlig innsats, blant annet mer fysisk aktivitet i skolen, skolemat for alle elever, tiltak mot mobbing, fjerning av egenandeler for 16- og 17-åringer og en betydelig styrking av skolehelsetjenesten. Den store innsatsen utført av frivillige organisasjoner betyr mye i utviklingen av fellesskap og inkludering på tvers av alder, etnisitet og bakgrunn. De frivillige organisasjonene gjør et svært viktig arbeid med å tilrettelegge for gode naturopplevelser. Disse medlemmer foreslår å styrke frivilligheten, ruste opp anlegg for idrett og fysisk aktivitet og sikre sammenhengende naturområder for friluftsliv. Se kapittel 5 «Helse i alt vi gjør» i Arbeiderpartiets alternative budsjett for oversikt over Arbeiderpartiets satsinger.

Bedre integrering

De som kommer til Norge, skal bli møtt med en forventning om å bidra i det norske samfunnet. Nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk og komme ut i arbeid. Det er også avgjørende at de som kommer seg ut i arbeidslivet, blir der. God språkopplæring, utdanning og kvalifisering er viktig for at vi skal lykkes med dette. Disse medlemmer foreslår 250 timers norskopplæring i mottakene og kompetansekartlegging av asylsøkere for raskere inkludering i arbeidslivet.

Utdanning og kompetanse til alle utgjør en viktig del av den norske modellen. Det bidrar til å sikre produktiviteten slik at virksomhetene bedre kan bære reallønninger enn i andre land, ikke minst for lavlønnsgruppene. Press på arbeidsmarkedet må ikke avbøtes med lettvinte grep som lavlønn og deregulering av norsk arbeidsliv. Dette vil bidra til å skape større forskjeller mellom folk og ikke minst føre til at vi får A-, B- og C-lag i arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår økt bruk av lønnstilskudd for å øke yrkesdeltakelsen, særlig blant utsatte grupper.

Kontantytelser bør i størst mulig grad erstattes av tilbud om aktivitet der det er mulig, og det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp. Kontantstøtte motvirker integrering. Disse medlemmer mener derfor den bør derfor avvikles og erstattes av en ventestøtte for dem som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen. Dette gir særlig kvinner sterkere incentiver til å komme seg i jobb foran å gå hjemme, samt bidrar til økt likestilling og til bedre integrering.

Nærhet til kommunene, mindre flytting og raskest mulig permanent bosetting er viktige faktorer for en rask integrering. Kommunene bosetter nå stadig flere, noe som er svært positivt. Kommunene må imidlertid også settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp de nyankomne på best mulig måte. Disse medlemmer foreslår en betydelig styrking av kommuneøkonomien. Se også kapittel 6 «Velferdstjenester og integrering i kommunene» i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Pensjonsreform

Med regjeringen Stoltenberg II fikk vi på plass en bredt forankret pensjonsreform. Kun Fremskrittspartiet plasserte seg på utsiden av dette forliket. Reformen er uten sammenligning den viktigste som er gjennomført i Norge på tiår, og har langt større betydning for økt arbeidstilbud og langsiktige finanser enn samtlige påbegynte og planlagte reformer fra dagens regjering til sammen. SSB har prøvd å anslå hvor stor endring i yrkesdeltakelsen pensjonsreformen kan gi, og kommet til at utførte timeverk i 2060 kan øke med om lag 8 pst. sammenliknet med om reformen ikke hadde blitt gjennomført. Dersom antallet utførte timeverk i 2060 blir 8 pst. høyere enn det som er lagt til grunn i de langsiktige framskrivingene, vil behovet for inndekning i 2060 reduseres med om lag 3 ½ pst. av fastlands-BNP. For å lukke det anslåtte behovet for inndekning i offentlige finanser, må antall timeverk per innbygger i 2060 øke med 12 pst. sammenliknet med referanseforløpet. Denne beregningen tar hensyn til at høyere sysselsetting gir større skatteinntekter, men ikke til at økt sysselsetting også kan påvirke trygdeutgiftene. I den grad høyere sysselsetting gir færre stønadsmottakere og dermed lavere trygdeutgifter, vil beregningen overvurdere behovet for økt arbeidsinnsats.

Disse medlemmer har et mål om å sette i gang nye forhandlinger om offentlig tjenestepensjon.

Produktivitetsvekst

Dersom den årlige produktivitetsveksten i privat sektor øker med ¼ pst., vil det isolert sett løfte verdiskapingen i fastlandsøkonomien med 13 ½ pst. i 2060, eller mer enn det dobbelte av hva Statens pensjonsfond forventes å bidra med i avkastning på dette tidspunktet, men endringer i produktiviteten i privat sektor har ikke en entydig effekt på bærekraften i offentlige finanser. Høyere produktivitet gir høyere skatteinntekter, men dette motvirkes av at også lønnsnivået i hele økonomien vil stige. Dette gir økte utgifter til lønn og pensjon på offentlige budsjetter. Samtidig reduseres betydningen av overføringene fra SPU som finansieringskilde, fordi kapitalen i fondet ikke øker i takt med produktivitet og lønn. Den samlede virkningen på offentlige finanser av økt produktivitet i privat sektor anslås dermed å være beskjeden. Utviklingen i produktiviteten i offentlig sektor kan derimot ha stor betydning for bærekraften i velferdsordningene. Dersom produktiviteten i offentlig tjenesteproduksjon øker med ¼ pst. årlig, og dette tas ut som en innsparing på offentlige budsjetter, vil behovet for inndekning i 2060 reduseres tilsvarende knapt 3 ¾ pst. av fastlands-BNP. Med en årlig produktivitetsvekst på ½ pst. vil offentlige finanser i 2060 styrkes med et beløp tilsvarende 6 ¾ pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

Digitalisering

Digitalisering av offentlig sektor og utviklingen i bruk av helseteknologi vil være viktige faktorer for produktiviteten i offentlig sektor. Norge skal være best i verden på å utnytte de mulighetene ny teknologi gir. Derfor trenger vi et teknologiløft som starter i grunnskolen og varer gjennom hele yrkeslivet. Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet 60 år frem i tid. Disse medlemmer mener det er behov for å legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Flere forsøk med koding og programmering som valgfag i ungdomsskolen har gitt positive erfaringer. Forskning på IKT er en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning. Av de foreslåtte 3 000 nye studieplassene, ønsker disse medlemmer at 1 000 skal opprettes innenfor IKT-fag.

Velferdsteknologi

En aldrende befolkning vil bidra til at etterspørselen av helse- og omsorgstjenester vil vokse kraftig i årene som kommer. Disse medlemmer vil ta ny teknologi i bruk for å bidra til trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi kan bidra til å oppfylle ønsket de aller fleste har om å bo hjemme, og gjøre hverdagen enklere på sykehjem. Innovative innkjøp og investeringer i velferdsteknologi kan oppleves som risikofylt for mange kommuner. Disse medlemmer foreslår derfor en risikoavlastende tilskuddsordning for innovative anskaffelser i norske kommuner.

Bekjempe svart økonomi

Skatteunndragelse svekker tilliten og legitimiteten til skattesystemet og fører til høyere skattebelastning for vanlige folk. Nasjonalstatenes evne til å finansiere velferd undergraves. Panama Papers, dokumentlekkasjen som avdekket skatteparadisenes rolle i den globale finansindustrien, understreker viktigheten av internasjonalt arbeid for åpenhet og informasjonsutveksling. Aggressiv skatteplanlegging er ikke nødvendigvis ulovlig, men gjør det mulig for multinasjonale selskaper å redusere skatteregningen sin betydelig. Gjennom utstrakt bruk av internprising, kunstige skattekonstruksjoner, skatteparadiser og regelverksforskjeller mellom land, reduseres eller flyttes overskudd for å unngå beskatning i landene hvor den økonomiske aktiviteten har foregått. Multinasjonale selskapers skattetriksing påfører i tillegg norskeide bedrifter, som ikke har mulighet til å bedrive overskuddsflytting, en konkurranseulempe. Omfanget av svart økonomi i Norge er vanskelig å fastslå med sikkerhet. En rapport utarbeidet av Visa Europe, anslo nivået i 2013 til 14 pst. av BNP, tilsvarende om lag 420 mrd. kroner. Lederen for skattekrim i Skatt Øst mener Norge går glipp av 150 mrd. kroner i tapte skatteinntekter hvert år, hvorav halvparten i den svarte sektoren. Skatteparadisene er en forutsetning for at skatteunndragelse kan foregå i dette omfanget. EU-kommisjonen har trappet opp kampen mot store multinasjonale selskaper, som Google, Facebook, Amazon, Microsoft, Apple og Starbucks, som systematisk bruker skatteparadiser og samspillet mellom skattesystemene i ulike land til helt lovlig å krympe skatten kraftig. Google gikk nylig med på å betale et skattekrav til Storbritannia på £130 mill.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet lenge har jobbet aktivt for økt finansiell åpenhet og bekjempelse av skatteunndragelse, blant annet gjennom forslag om et norsk eierskapsregister, presisering av land-for-land-regelverket og en rekke punkter i forliket om bedriftsbeskatningen. Regjeringen ser ikke ut til å ta dette arbeidet tilstrekkelig på alvor. Eierskapsregister ble vedtatt i Stortinget i februar 2015, men det er fortsatt uklart når det er på plass. Disse medlemmer ønsker et helt annet tempo i dette arbeidet. Arbeidet med å vurdere hvordan norsk lovverk er rustet mot stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer må igangsettes snarest. I tillegg må forskriftene under regnskaps- og verdipapirloven om land-for-land-rapportering endres i tråd med Stortingets vedtak om at de skal hindre skatteflukt og synliggjøre bruk av støttefunksjoner i tredjeland. Disse medlemmer mener at forslaget som regjeringen har ute på høring, har betydelige svakheter i så henseende. Videre forventer disse medlemmer at anmodningsvedtaket i Prop. 120 L (2015–2016) om å inkludere åpen land- for-land-rapportering følges opp hurtig, slik det er avtalt mellom partiene på Stortinget. Det må snarest opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet.

Redusere unødvendig byråkrati

Effektiv bruk av fellesskapets ressurser handler blant annet om å unngå unødvendig byråkrati. Omfattende privatisering med offentlig finansiering innebærer kostnader knyttet til anbudsprosesser, kontroll og oppfølging. I dette ligger en risiko for at offentlige midler går til unødvendig byråkrati og utbytte for private aktører i stedet for til tjenesteproduksjon til innbyggerne. Vi har de siste årene sett en betydelig vekst i antall statsansatte. En av årsakene er at regjeringen blant annet har innført «fritt behandlingsvalg», en ordning hvor byråkratikostnadene ligger mange ganger over byråkratiandelen i helsevesenet for øvrig. Andre eksempler er veiselskapet «Nye veier», hvor regjeringen blant annet ansetter åtte direktører med statsministerlønn, og privatiseringen av jernbanen, hvor regjeringen har brukt en halv million bare på logoen. Disse medlemmer vil redusere nivået på statlig administrasjon sammenlignet med nivået under regjeringen Solberg.

Regjeringen er på feil spor

Disse medlemmer mener regjeringen har gjort flere valg som tar Norge i feil retning, og som bidrar til å svekke det som tradisjonelt har vært våre fortrinn i internasjonal sammenheng. Regjeringens hovedprioritering er skattekutt til dem som har mest fra før. Dette øker de økonomiske forskjellene i Norge, og er finansiert ved hjelp av usosiale velferdskutt og store lån fra fremtidige generasjoner. Det er kortsiktig og lite bærekraftig. Fordelingsvirkningene av de til nå vedtatte skatteendringene i denne regjeringsperioden taler for seg: Av de mer enn 20 milliardene i skattekutt gjennomført fra 2014 til 2016, gikk 25 pst. til de 5 pst. rikeste. Mens de fleste i Norge har fått rundt en femmer i skattekutt per dag, sparer de rikeste flere hundre tusen årlig på regjeringens politikk. For de aller fleste spises skattekuttene raskt opp av økt barnehagepris, økte egenandeler eller økt elavgift. I budsjettforslaget for 2017 viderefører regjeringen sin skjeve fordelingsprofil.

Bruken av fellesskapets oljeinntekter har vært rekordhøy gjennom hele regjeringsperioden, og videreføres også i budsjettforslaget for 2017. Erna Solberg gikk til valg på å gjøre Norge mindre oljeavhengig og å prioritere bedre, men har økt bruken av oljepenger med nesten 100 mrd. kroner på fire år. Dette spiser av fremtidig handlingsrom i finanspolitikken, og kan få uheldige konsekvenser for norsk økonomi. Regjeringens manglende evne til å prioritere løses gang på gang ved å gå til pensjonsfondet. Det er et uttrykk for kortsiktighet og en manglende vilje til å ta ansvar for fremtidige generasjoner.

Gjennom fire år har regjeringens politikk bidratt til å svekke standarden og øke usikkerheten i arbeidslivet, gjennom tilrettelegging for mer midlertidighet og svekkede insentiver til fagorganisering. Samarbeid med partene i arbeidslivet er langt mindre vektlagt enn det har vært tradisjon for. I en tid med økende arbeidsledighet kan denne politikken skape en knipetangsmanøver på det organiserte og seriøse arbeidslivet.

Disse medlemmer mener regjeringens svekkelse av fellesarenaer er uheldig, særlig sett i lys av behovet for økt satsing på integrering og folkehelse. Det store, voksende etterslepet på vedlikehold av idrettsarenaer, kutt i brede kulturtilbud og den tonedøve kampen mot søndag som felles fridag er alle eksempler på endringer som sett under ett kan endre det norske samfunnet i feil retning, og som illustrerer en regjering som ikke lytter til egen befolkning.

Etter fire år med Høyre og Fremskrittspartiet setter budsjettforslaget for 2017 punktum for en kortsiktig regjering som øker forskjellene, som ikke lytter til folk og som ikke ser mulighetene i hele Norge.

4. Arbeid til alle

Arbeid er nøkkelen til et trygt samfunn med muligheter for alle. Arbeid og kompetanse til å mestre et omskiftelig arbeidsliv gir selvstendighet for den enkelte. Det er avgjørende for integrering av innvandrere og likestilling mellom menn og kvinner. Derfor er trygghet for arbeid og trygghet i arbeid, jobb nummer én for Arbeiderpartiet. Det skapes knapt nye arbeidsplasser i privat sektor i Norge. Den utviklingen må snus.

Disse medlemmer vil gjøre det mer attraktivt å drive næringsvirksomhet i hele Norge. En ansvarlig økonomisk politikk, et godt skatteregime for bedrifter, mindre byråkrati, økte investeringer i hele landet og satsing på kompetanse er generelle, grunnleggende virkemidler.

Bruken av oljeinntekter må tilpasses slik at den tjener oss både på kort og lang sikt. I en nedgangskonjunktur er det rom for å øke pengebruken slik at aktivitetsnivået holdes oppe, men pengene må brukes riktig og målrettet. Situasjonen vi står oppe i nå, er ikke en forbigående nedgangsperiode, men en varig omstilling. Mens ledigheten har økt kraftig på Sør- og Vestlandet, opplever andre deler av landet at lavere kronekurs har bidratt til bedre konkurransevilkår for turist- og eksportnæringer. En sammensatt situasjon krever sammensatte svar. Disse medlemmer ønsker en økonomisk politikk som prioriterer kraftfulle tiltak rettet mot utsatte områder samtidig som det er kontroll på den samlede pengebruken. Arbeidskraft og kapital som har vært brukt i petroleumsrelatert virksomhet, må tas i bruk i andre næringer. Derfor er det avgjørende at finanspolitikken ikke bidrar til å undergrave konkurranseevnen i fastlandsnæringene. Lav rente og lav kronekurs er viktigst. Finanspolitikken må ikke sette dette i spill.

Norge er et lite land. Vi må samle kreftene på de områdene hvor vi har særskilte fortrinn. Det gjelder blant annet på områder som havnæringene, fornybar energi, helseteknologi og klimavennlige transportløsninger.

I 2016 har Statistisk sentralbyrå målt den laveste andelen i jobb på flere tiår, og flere unge faller permanent utenfor arbeidslivet. Arbeidsledigheten er høy. Det organiserte arbeidslivet er truet. Det forsterker en utvikling hvor forskjellene mellom folk øker, og er en trend som må snus. Det er behov for en mer aktiv og målrettet arbeidsmarkedspolitikk, for å løfte flere inn i arbeidslivet. Samtidig foreslår Arbeiderpartiet i alternativt budsjett flere tiltak for å styrke det seriøse, trygge arbeidslivet.

Tilrettelegge for at det skapes nye jobber

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Vi kan ikke bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi bli best på områder der Norge har særskilte forutsetninger for å lykkes.

Bioøkonomi

Disse medlemmer vil innføre to nye verdiskapingsprogram innenfor hav- og landbasert bioøkonomi. Programmene opprettes i Innovasjon Norge, og skal mobilisere midler langs hele innovasjonskjeden, som Forskningsrådet, Enova og SIVA. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig.

Disse medlemmer ønsker mer forskning, innovasjon, nye produkter og verdikjeder basert på bioråstoff. Denne satsingen er nærmere beskrevet i kapittel 4 På vei mot lavutslippssamfunnet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

I hundrevis av år har nordmenn levd av ressursene havet gir oss. Verden har et stort behov for mer mat, fornybar energi og verdiskaping til en befolkning i rask vekst. Som havnasjon har Norge sterke kunnskapsmiljøer og institusjoner. Mulighetene for økt vekst og verdiskaping basert på ressursene i havet er store. For å utnytte dem, må vi satse strategisk. Vi må samarbeide mer på tvers av sektorer – som olje og gass, fornybar energi, havbruk og fiskeri – slik at vår verdensledende kompetanse og teknologi kan tas i bruk på nye områder. Vi må skape et tettere samarbeid mellom næringsliv, utdanning, forskning og myndighetene som gjør at vi kan gripe mulighetene raskere. Arbeiderpartiet tar i sitt budsjettforslag de første skrittene for en strategisk satsing på havet. Den inneholder blant annet et marint kunnskapsløft basert på FOU-strategien HAV21.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til pilotering av ny teknologi og innovasjon innen havrommet under Miljøteknologiordningen. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til bestandsforskning, for å kartlegge ressurser og sikre bærekraftig forvaltning. Disse medlemmer foreslår også en bevilgning på 25 mill. kroner til forskningssentre for havrommet, etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som i samarbeid med bedrifter skal tette gapet mellom forskning og næringsliv.

Regionalt akseleratorprogram for gründerbedrifter

Disse medlemmer vil tilrettelegge for at flere lykkes med å gjøre sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil satse nært gründerne og der ideene skapes. Under etablering av en ny virksomhet er manglende risikovillig kapital en utfordring. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med risikoavlastning i gründerbedrifter gjennom opprettelsen av et akseleratorprogram, der investeringer fra private investorer utløser tilsvarende investering gjennom offentlige midler. Disse medlemmer foreslår å bevilge 300 mill. kroner til dette programmet, noe som vil utløse totalt 600 mill. kroner i risikovillig kapital.

Miljøvennlig teknologi

Omstillingen til et klimavennlig samfunn gir store muligheter for ny næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger, som for eksempel teknologi som reduserer forurensning, gir mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser og mer effektiv ressurshåndtering.

Disse medlemmer vil bidra til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering. Disse medlemmer vil bevilge én mrd. kroner til Miljøteknologiordningen, fordelt over fire år. For 2017 foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner til ordningen, herunder 50 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for hav, 50 mill. kroner til et demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og 50 mill. kroner til verdiskapingsprogram for grønn bioøkonomi.

Styrket klyngesatsing

Sterke næringsklynger bidrar til innovasjon og vekst. Noen av de sterkeste næringsmiljøene i Norge er knyttet til maritim industri og leverandørindustrien. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til klyngesatsingen med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Regional utvikling

Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere nasjonale satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er blant målsettingene. Fordi midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringen i nettopp sin region, kan de også tilpasses områdenes særskilte utfordringer. Regjeringens kutt i disse midlene svekker fylkenes mulighet til å drive næringsutvikling, skape arbeidsplasser og skape ny vekst i sin region. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag for 2017. Disse medlemmer foreslår også at det bevilges 100 mill. kroner mer til regional differensiering av arbeidsgiveravgiften.

Utbygging av bredbånd

Disse medlemmer mener at alle skal ha tilgang til grunnleggende digital infrastruktur. Bredbånd med høy hastighet vil være like viktig for bosetting og næringsutvikling som gode veier. Disse medlemmer er derfor kritisk til at regjeringen kutter i bevilgningen til bredbånd sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016. Disse medlemmer foreslår at det settes av 106 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til tilskudd til bredbåndsutbygging i 2017. Dette vil gi om lag 7 500 flere husstander bredbånd enn med regjeringens forslag.

Mechatronic Innovation Lab (MIL)

MIL er et samarbeidsprosjekt mellom klyngen Global Centres of Expertise (GCE), NODE og Universitetet i Agder (UiA) om å utvikle et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering. Prosjektet er nå i ferd med å realiseres, og det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke prioriterer dette prosjektet på neste års budsjett. Manglende bevilgninger kan føre til at prosjektet stopper opp. Dette vil disse medlemmer forhindre, og foreslår å bevilge 30 mill. kroner på neste års budsjett.

Kartlegging av mineraler

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for økt verdiskaping innen norsk mineral- og bergverksindustri, og følger opp mineralstrategien fra 2013. Manglende satsing og budsjettkutt under denne regjeringen har ført til at innsatsen med å kartlegge nye mineralressurser har stanset opp, og uten denne kartleggingen legges store begrensninger på ny industriutvikling. Mineralnæringen representerer viktige distriktsarbeidsplasser, og en betydelig andel av Norges FoU innen kartlegging, funn og forvaltning av mineralressurser foregår på NGU. Disse medlemmer ønsker at arbeidet skal gjenopptas og bygge opp under den viktige rollen som NGU spiller for norsk mineral- og bergverksnæring, og foreslår å styrke NGUs budsjett med 25 mill. kroner i 2017.

Romfart

Disse medlemmer ønsker å satse på norsk romfart. Romindustrien er viktig for Norge og er en næring med stort vekstpotensial. Satellitter overvåker og sørger for kommunikasjon i våre store land- og havarealer, og næringen bidrar med viktige høyteknologiske arbeidsplasser og FoU som kan benyttes også i andre næringer. I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til å bygge ned norsk romindustri. Disse medlemmer vil opprettholde bidraget til ESAs frivillige programmer på dagens utbetalingsnivå. Disse medlemmer foreslår videre å bevilge 15 mill. kroner mer til følgemidler i 2017, en dobling av ordningen.

Toppindustrisenter

Den teknologiske utviklingen øker i hastighet og omfang og gir både store muligheter og utfordringer for norsk næringsliv. For å sikre en vellykket omstilling og digitalisering kreves samarbeid, kompetansedeling og testfasiliteter. Etter initiativ fra Kongsberg-gruppen har mange aktører i norsk næringsliv gått sammen om å etablere et Toppindustrisenter som skal bidra til dette. Disse medlemmer ønsker å bidra til fortsatt framgang i prosjektet og etablering av senteret i 2017. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner i 2017.

Disse medlemmer foreslår bevilgninger som vil stimulere til økt digitalisering i spesialisthelsetjenesten og utvikling av velferdsteknologi. Disse forslagene er omtalt i kapittel 4 Helse i alt vi gjør i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Disse medlemmer foreslår bevilgninger som bidrar til mer klimavennlig industri og teknologi, og disse tiltakene er omtalt i kapittel 4 På vei mot lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer foreslår også en egen tiltakspakke for Sør- og Vestlandet. Den er omtalt i kapittel 10 Regionvis oversikt.

Løfte flere inn i arbeidslivet

Andelen unge som ikke er i arbeid, er i dag på det høyeste nivået på ti år. Ifølge SSB er 72 000 under 30 år hverken i jobb eller under utdanning. Antallet unge med nedsatt arbeidsevne har økt, og ledigheten blant unge har gått opp. Samtidig sitter mange flyktninger som vil få opphold, på asylmottak og venter på å bli bosatt og komme i arbeid.

Passive perioder, særlig i ungdomsårene, øker risikoen for lange og tilbakevendende perioder med arbeidsledighet eller varig ekskludering fra arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et krafttak for å løfte de store gruppene som i dag står utenfor arbeidslivet, inn på det ordinære, anstendige arbeidsmarkedet vi alle ønsker å være en del av. Å ha en jobb å gå til er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, for en god integrering i det norske samfunnet, for finansieringen av framtidig velferd, og for videreføringen av den norske arbeidslivsmodellen.

En stor satsing på kompetanse bør være hovedsporet for å få flere inn i arbeidslivet. Kvalifisering til deltakelse i det produktive norske arbeidslivet er avgjørende for å ivareta den norske modellen som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne og læring i arbeidslivet. Samtidig kan tiltak som midlertidig senker terskelen for deltakelse i arbeidslivet, være et viktig bidrag for økt inkludering, uten at dette må gå på bekostning av opparbeidede rettigheter eller presser lønnsnivået nedover for utsatte yrkesgrupper.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for at lønnstilskudd tas i bruk som arbeidsmarkedstiltak i langt større grad enn i dag. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 foreslås en bevilgning på 55 mill. kroner til økt bruk av lønnstilskudd. Dette tilsvarer kostnaden ved at 500 personer som i dag mottar arbeidsavklaringspenger, går over til en ordning med lønnstilskudd.

Disse medlemmer mener at dagens tiltaksnivå er altfor lavt, gitt situasjonen på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 171 mill. kroner til 1 000 flere ordinære tiltaksplasser, og 146 mill. kroner til 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar uførepensjon eller i nær framtid forventes å få innvilget uførepensjon. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 42 mill. kroner til opprettelse av 250 nye VTA-plasser i 2017.

Disse medlemmer mener at unge må få en enda tydeligere prioritering i hele Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlingen må styrkes og skreddersys for å få ungdom ut i arbeid.

Disse medlemmer ønsker å etablere en forsøksordning med Nav Ung, en egen satsing under Nav-paraplyen rettet mot ungdom under 30 år utenfor arbeidslivet. Nav Ung skal ha egne ungdomsteam på større kontor, og ungdomskontakter på mindre kontor, med særskilt kompetanse på ungdommers behov og utfordringer på arbeidsmarkedet. Unge som henvender seg til Nav Ung, skal straks få tilbud om samtale, som skal være gjennomført i løpet av 14 dager, og en aktivitetsplan må være på plass innen en måned. Disse medlemmers mål er at alle unge skal inn i jobb eller utdanning senest to måneder etter at de ble arbeidsledige eller avsluttet utdanning uten å få jobb. Forsøksordningen skal innrettes mot Vestlandet og evalueres etter to år for å vurdere en permanent nasjonal ordning.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på til sammen 50 mill. kroner til styrking av Navs arbeid rettet mot ungdom.

Et trygt og seriøst arbeidsliv

Norge har i internasjonal sammenheng en høy organisasjonsgrad og god avtaledekning. Dette er en forutsetning for trepartssamarbeid og koordinert lønnsdannelse, som har stor betydning for norsk økonomi. Holden III-utvalget beskriver disse sammenhengene slik:

«Høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst».

Disse medlemmer mener at fagorganisering er den mest effektive måten å få et seriøst arbeidsliv på. Presset på arbeids- og lønnsvilkår i bransjer med stor andel ufaglærte og lave krav til språkkunnskaper blir større ved økt innvandring. Vi ønsker å øke insentivene til fagorganisering gjennom skattefradrag for betaling av fagforeningskontingent. I budsjettet for 2017 foreslår disse medlemmer å heve den årlige fradragsrammen for fagforeningskontingent til 4 200 kroner, og setter av 65 mill. kroner til dette formålet.

Arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har høy prioritet for Arbeiderpartiet. Det å sikre en gjennomgående seriøsitet i arbeidslivet har stor betydning både for den enkelte arbeidstaker, for kvaliteten på arbeidet som utføres og for sentrale mekanismer i den norske modellen. Arbeidslivskriminalitet og lavlønnskonkurranse svekker produktiviteten i næringer som er helt sentrale for å løse oppgavene vi står foran, og vanskeliggjør rekruttering til viktige yrker.

Disse medlemmer ønsker å styrke Arbeidstilsynets driftsbudsjett for å gjennomføre flere tilsyn, både forhåndsannonsert og uanmeldt. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til tilsynet med 25 mill. kroner i 2017.

Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet, Nav og Kemneren er samlokalisert i tverrfaglige sentre flere steder i Norge. Samlokaliseringen gjør at det kan arbeides mer effektivt med aktuelle saker, samtidig som responstiden for tverrfaglige tilsyn vil bli betydelig kortere. I 2017-budsjettet foreslås en økt bevilgning på 12 mill. kroner til opprettelsen av et nytt tverrfaglig senter.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Økokrim med 30 mill. kroner og Skatteetaten med 25 mill. kroner for å styrke deres arbeid med å avsløre økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer ønsker å styrke de regionale verneombudenes rolle, og utvide ordningen. Det foreslås en økt bevilgning på 4 mill. kroner i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer ønsker å opprette flere treparts bransjeprogrammer, og foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner til dette formålet i 2017.

Aktiviteten på norsk sokkel er svekket, og disse medlemmer er bekymret for at kutt i sektoren kan gå ut over arbeidsmiljø og sikkerhet. Disse medlemmer foreslår å styrke Petroleumstilsynets driftsbudsjett med 10 mill. kroner i 2017, for å øke innsatsen mot useriøse arbeidsforhold.

5. Læring gjennom hele livet

Utdanning er avgjørende for å skape et samfunn med muligheter for alle, arbeid til alle og velferd for alle. Få samfunn i verden stiller så høye krav til kompetanse som vårt. Å ha kunnskaper og ferdigheter som verdsettes i arbeidslivet, er inngangsporten til arbeid og derfor også nøkkelen til å lykkes med likestilling, integrering, sosial utjevning og mange andre av våre mål. Kompetanse er også avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes med å skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor. Derfor er kompetanse ett av Arbeiderpartiets viktigste områder i alternativt statsbudsjett.

De høye kravene til kompetanse øker som følge av ny digital teknologi, lavere aktivitet i olje- og gassektoren og mer til. Samtidig ser vi at stadig flere faller ut av arbeidslivet eller aldri kommer inn. Mangel på kompetanse er for mange den viktigste årsaken. Ny vekst for Norge og en bærekraftig velferdsstat krever et arbeidsliv hvor flere rustes til å komme i jobb, stå lenger i jobb eller kombinere arbeid og trygd.

Muligheter for alle krever en skole hvor langt flere lykkes. En fjerdedel av alle elever fullfører ikke videregående skole. Det er et stort nederlag for et samfunn med ambisjoner om at alle skal med. Å kunne skrive, regne og lese godt er helt grunnleggende for å lykkes i utdanning og arbeidsliv. Innsatsen må settes inn mye tidligere – i barnehagen og de første skoleårene.

Mange av de viktigste oppgavene i Norge de neste tiårene krever flere og enda dyktigere fagarbeidere. Byer som vokser krever fagarbeidere innen bransjer som bygger landet. Flere eldre krever flere helsefagarbeidere i mange av omsorgsyrkene. Samtidig ser vi i dag at mange av disse fagene sliter med høyt frafall, fallende prestisje og uanstendige vilkår i arbeidslivet. Disse medlemmer prioriterer derfor en storstilt satsing på yrkesfag og flere lærlingplasser for å sikre den fagkompetansen Norge trenger mer av i framtiden.

Flere vil skifte jobb hyppigere enn før, blant annet som følge av ny teknologi. De neste tiårene vil olje- og gassvirksomheten også ta mindre plass i norsk økonomi. Flere må bytte til jobber i andre sektorer. Disse medlemmer mener det er en grunnleggende samfunnsoppgave å gi alle nye sjanser i arbeidslivet. Alle skal ha trygghet for at fellesskapet stiller opp slik at man kan sikre seg nødvendig kompetanse til å stå i arbeid i et omskiftelig arbeidsliv. Disse medlemmer begynner derfor i dette budsjettet arbeidet med et bredt kunnskapsløft for arbeidslivet. Vi prioriterer også midler til 3 000 nye studieplasser slik at flere får muligheten til å studere, og arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet, lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Tidlig innsats

Tidlig innsats starter i barnehagen. Barn som får en trygg og utviklende tid i barnehagen, står bedre rustet til å takle både skolen og resten av livet. Gode barnehager er bra for familiene og sørger for at begge foreldrene kan jobbe når barna er små. Derfor er barnehagene også et gode for nærings- og arbeidslivet og for likestillingen mellom kvinner og menn. Barnehagene er blant de viktigste arenaene for integrering og inkludering.

Tall fra regjeringen viser at over 10 000 barn står i barnehagekø. Køen har vokst fra år til år under Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen. Flere plasser er nødvendig for å fjerne køen og for å utvide retten til plass slik at alle barn født senest 31. desember får et tilbud fra den måneden de fyller ett år. Disse medlemmer vil prioritere å bygge flere plasser, mens regjeringen ikke vil bygge noen nye plasser i 2017. Det settes av 200 mill. kroner til dette i Arbeiderpartiets forslag til budsjett.

Kvaliteten i barnehagene varierer. Fordi den viktigste kvalitetsfaktoren er de ansatte, er det nødvendig med en nasjonal norm for hvor mange voksne det skal være per barn. Stortingets tilråding om en norm med forholdet 1:3 for de små barna og forholdet 1:6 for de store utsettes stadig av regjeringen, og det varsles nå at et forslag om bemanningsnorm skal sendes på høring i 2017. Disse medlemmer vil ha på plass bemanningsnormen og en høyere andel ansatte med relevant utdanning, og setter av 100 mill. kroner til en opptrapping.

Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er i stor grad de samme som faller fra senere. Disse medlemmer vil derfor ha en lese-, skrive- og regnegaranti der alle elever sikres den hjelpen de trenger for at de skal mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av andre klasse. Det foreslås en bevilgning på 104 mill. kroner til oppfølging av garantien fra skolestart høsten 2017.

Å gjennomføre en slik garanti krever at skolene har tilstrekkelige ressurser og nok lærere til raskt å sette inn oppfølging tilpasset den enkelte elev. Skal vi få enda flere elever til å lykkes i skolen, må vi lytte til dem som kjenner skolen aller best. Disse medlemmer vil gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kunnskap og kompetanse til å gi hver enkelt elev den nødvendige oppfølgingen, og foreslår å øke antall lærere. Det settes av 149 mill. kroner til dette i budsjettforslaget for 2017.

Regjeringen foreslår å avslutte forsøksordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet (i kommuner med grunnskolepoeng under landssnittet), som regjeringen Stoltenberg II innførte. Disse medlemmer ønsker å videreføre denne ordningen, og foreslår en bevilgning på 169,3 mill. kroner til dette formålet, som vil bety 600 flere lærere.

IKT

Norge skal være best i verden på å utnytte de mulighetene ny teknologi gir. Derfor trenger vi et teknologiløft som starter i grunnskolen og varer gjennom hele yrkeslivet. Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet 60 år fram i tid. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og arbeidslivet stiller nye og høyere krav til arbeidstakernes kunnskap, kompetanse og ferdigheter på det digitale feltet.

En like viktig grunn til å skape en moderne skole som tar i bruk digitale muligheter, er at elever i norsk skole skal lære best mulig. Tidlig innsats og tilpasset opplæring er avgjørende for at alle elever skal lære godt i skolen. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev. I tillegg til at flere lærere vil gi bedre tid, kan digitale hjelpemidler og læremåter gi lærerne bedre verktøy og mer tid til god oppfølging og tilpassing av undervisningen.

Disse medlemmer mener det er behov for å legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Flere forsøk med koding og programmering som valgfag i ungdomsskolen har gitt positive erfaringer. Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for at langt flere elever får erfaring med koding og programmering tidlig i opplæringen, og vil starte prøveprosjekter allerede på barneskolen. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.

Lærere har i dag ikke gode nok tilbud om etter- og videreutdanning i pedagogisk bruk av nye digitale læremidler. Arbeiderpartiet har fremmet forslag i Stortinget om en kompetanseutviklingsplan for lærere, som en del av en nasjonal strategi for digitalisering i skolen. Disse medlemmer vil sikre langt flere lærere muligheten til etter- og videreutdanning innen IKT og digital kompetanse, og foreslår en bevilgning på 15 mill. kroner til dette formålet i 2017.

Av de foreslåtte 3 000 nye studieplassene omtalt nedenfor, ønsker disse medlemmer at 1 000 skal opprettes innenfor teknologi og IKT-relaterte fag.

Forskning på IKT er en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning, blant annet relatert til helse og sikkerhet. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til IKT-forskning, administrert av Forskningsrådet.

Yrkesfag

I dag gjennomfører bare to av tre yrkesfagelever påbegynt utdanning. Samtidig viser analyser fra Statistisk sentralbyrå at det i framtiden vil være stor mangel på fagarbeidere. Dette er en utfordring som må løses ved å styrke de yrkesfaglige programmene, men like viktig er det å satse på tidlig innsats og å sørge for at det er et attraktivt og seriøst arbeidsliv som venter etter fullført utdanning.

På flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant, og bidrar slik til at færre gjennomfører utdannelsen. Disse medlemmer vil starte en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til yrkesfagskolene. Det foreslås en støtte på 100 mill. kroner til dette i budsjettet for 2017.

De neste fem årene er det behov for flere hundre nye yrkesfaglærere, og gode yrkesfaglærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Disse medlemmer mener at undervisningen i både fellesfag og programfag må formidles mer yrkesrettet. Det krever faglig dyktige lærere, som også er oppdatert på arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner til en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som jobber i vgs., men som ikke oppfyller krav til fast ansettelse.

For å sikre at elever får praksis tidlig i skoleløpet, eksempelvis gjennom vekslingsmodeller, er det behov for bedrifter som inngår samarbeid med skolene. Disse medlemmer vil prøve ut en ordning med økonomisk tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolen om praksis for elevene de første skoleårene, og foreslår å sette av 20 mill. kroner til ordningen i 2017.

Rådgivere i ungdomsskolen er en viktig kilde til informasjon om arbeidslivet for elevene, og for å sikre oppdatert kunnskap og god kontakt bør rådgivere gis mulighet til hospitering i arbeidslivet i kortere perioder. Disse medlemmer foreslår et tilskudd på 2,5 mill. kroner til gjennomføring av et pilotprosjekt for hospitering for rådgivere i ungdomsskolen.

Dersom hospitering, vekslingsmodeller og veiledning av elever som skal ut i lære, skal fungere godt, må det finnes kompetanse og ressurser på skolene til å organisere og koordinere arbeidet mellom skole og bedrift. Disse medlemmer ønsker at flere skoler prøver ut funksjonen med arbeidslivsveiledere, og foreslår 2,5 mill. kroner til formålet i 2017.

Ved utgangen av 2015 stod nesten 9 000 unge uten lærlingkontrakt, og uten mulighet til å fullføre sin fagutdanning. Derfor må antallet læreplasser øke. Disse medlemmer vil likebehandle støtteordningene for yrkesfag og studieforberedende løp, og foreslår å heve lærlingtilskuddet til nivå med gjennomsnittlig tilskudd til en plass på studiespesialiserende. Endringen foreslås gjort gjeldende fra skolestart høsten 2017. Forslaget vil styrke kvaliteten i opplæringen, og trolig øke andelen som gjennomfører vgs. Disse medlemmer foreslår 175 mill. kroner til formålet i 2017.

Samtidig må en øke antallet bedrifter som tar inn lærlinger. I Rogaland er kun sju pst. av bedriftene i fylket lærlingbedrifter. De med flest lærlinger er de større industribedriftene. Disse medlemmer vil sette inn en ekstra innsats mot de næringene og fylkene som ligger lengst bak, og tilrettelegge for at en benytter seg av mer fleksible ordninger som «lærlingeringer» der flere bedrifter går sammen om å tilby lærlingen en helhetlig opplæring. Det settes av 5 mill. kroner til lærebedriftsrekruttering i 2017.

Kompetansereform

Automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. Vi vil i større grad jobbe side om side med maskiner. Isolert sett kan dette være godt nytt for Norges konkurranseevne. Kostnader knyttet til arbeidskraft blir mindre viktige, evnen til å utvikle og ta i bruk de nye teknologiene blir avgjørende. Vårt utgangspunkt er godt, med en arbeidsstokk av de mest høykompetente og omstillingsdyktige i verden.

Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen, er risikoen stor for at endringene skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og at både ledighet og lønnsforskjeller øker. Trepartssamarbeidet må mobiliseres for å få dette til, og staten må ta sin del av ansvaret.

I enkelte bransjer er allerede behovet for kompetansebygging prekært. I omsorgssektoren er stadig mer avansert velferdsteknologi på vei inn. Byggebransjen har en økende bruk av ufaglært arbeidskraft og opplever svak produktivitetsutvikling.

Disse medlemmer foreslår at det settes i gang et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og institusjoner for høyere utdanning (fagskole, høyskole og universitet). Fagopplæringen involveres også for å tilpasse et raskt spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Målet er å skreddersy opplegg tilpasset de enkelte næringene. Midler tildeles etter søknad fra bedrifter der ansatte og ledelse er enige om et opplegg som skal øke kompetansen til den enkelte arbeidstaker og styrke bedriftens posisjon innenfor eksisterende eller framvoksende markeder. Bedriftene og staten skal hver dekke 40 pst. av kostnaden. Den enkelte arbeidstaker må ta 20 pst. av kostnaden, og kan søke Lånekassen om støtte på egen ordning.

Forsøket skal evalueres og danne grunnlaget for en ny, helhetlig kompetansereform for hele landet i alle bransjer. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner i 2017.

God opplæring i norsk språk og arbeidskultur er en viktig del av kompetansehevingen, og viktigheten av dette arbeidet øker i tak med innvandringen. Disse medlemmer mener at Kompetansepluss bør styrkes, for å bedre lese- og skriveferdigheter blant unge og innvandrere. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Fagskoler, høyere utdanning og forskning

Utvikling av fagskolen er viktig for å heve kompetansenivået i bransjer der en stor andel av de ansatte er ufaglærte, og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier for disse yrkesgruppene. Fagskoletilbudet er utarbeidet i tett kontakt med arbeidslivet, og opplever nå økte søkertall. Disse medlemmer vil opprette 1 000 nye fagskoleplasser i løpet av en treårsperiode, og foreslår i 2017 en økning på 300 plasser. Det settes av 17 mill. kroner til dette formålet, og 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av fagskolelærere.

Mange oljeingeniører som har mistet jobben etter fallet i oljeprisen, mangler formell kompetanse. De har jobbet lenge innen petroleumssektoren, men det er ikke nødvendigvis rett fram å begynne i andre bransjer. Disse medlemmer foreslår en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, slik at vi kan få på plass et tilpasset utdanningstilbud, kombinert med dagpenger, for at disse kan stille bedre rustet for jobb i andre bransjer.

En sterk universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for framtidig velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i framtiden med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, sikre et omstillingsdyktig nærings- og arbeidsliv og bidra til fornyelser og innovasjon i offentlig sektor.

Søknadstallene til høyere utdanning er på et historisk høyt nivå. Samtidig opplever Norge den høyeste arbeidsledigheten på over 20 år, og situasjonen er særlig bekymringsfull blant unge. Flere studieplasser gir flere muligheter både for den enkelte og for samfunnet, og er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Disse medlemmer vil ha 3 000 nye studieplasser i 2017, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, IKT, teknologi og realfag. Det foreslås en bevilgning på 152 mill. kroner til dette formålet.

Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet. Flere studentboliger er et sentralt virkemiddel for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer foreslår å bygge 3 000 studentboliger i regi av samskipnadene i 2017, 800 flere enn i regjeringens forslag. Det foreslås en bevilgning på 45,6 mill. kroner til dette formålet.

Forskning er en forutsetning for utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Disse medlemmer foreslår å bevilge 40 mill. kroner til opprettelse av 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Om lag halvparten av stillingene skal opprettes innenfor fagmiljøer på Sør- og Vestlandet.

UH-sektoren bidrar til å sikre et solid faglig, forskningsbasert grunnlag for utdanning til og utvikling av mange profesjoner. Slik bidrar sektoren til utviklingen av velferdsstaten og til å løse våre store samfunnsutfordringer. For å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene, foreslår disse medlemmer en bevilgning på 50 mill. kroner til forskning innen profesjonene.

Læring gjennom hele livet

6. På vei mot lavutslippssamfunnet

I desember 2015 fikk verden endelig en rettslig bindende internasjonal klimaavtale med reell og global deltakelse fra alle land. Paris-avtalen forplikter alle land til å arbeide for å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader. Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990.

For å nå Paris-avtalens mål må Norge kutte utslipp både hjemme og ute. Målet om 40 pst. utslippskutt innen 2030 skal oppnås i samarbeid med EU. Både petroleumsvirksomheten og fastlandsindustrien i Norge er en del av EUs kvotesystem. I kvotepliktig sektor skal utslippene kuttes med 43 pst. sammenlignet med 2005. I transport, jordbruk, bygg og avfall må det gjøres store utslippskutt her hjemme. Målet er 40 pst. Nye tiltak må bidra med 10,5 mill. tonn. Det trengs et taktskifte i klimapolitikken.

Disse medlemmer mener det haster med å gjennomføre endringer som faktisk bidrar til utslippskutt. Derfor la Arbeiderpartiet blant annet frem over 40 forslag til klimatiltak i februar 2016. Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 bygger videre på disse 40 forslagene, og presenterer tiltak som vil bidra til endringer som gjør at vi kan nå Paris-målet. Det vil imidlertid kreve oppfølging og forsterkning også i årene som kommer.

Norge har sterke industrimiljø i blant annet i kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Disse medlemmer vil legge til rette for at disse industrimiljøene kan satse mer på tiltak og teknologiutvikling som bidrar til utslippsreduksjoner. Slik vil klimapolitikken bidra til å posisjonere norsk næringsliv for lavutslippssamfunnet og skape arbeidsplasser for framtida.

Ikke-kvotepliktig sektor

For å nå målet om 40 pst. utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, må vi komme raskt i gang med å gjennomføre de mest effektive tiltakene. Basert på Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» og Olje- og energidepartementets rapport «Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge» peker disse medlemmer på fire områder hvor det er stort potensial for utslippskutt:

1. Nullutslippsteknologi i veitransport

2. Biodrivstoff

3. Grønn skipsfart

4. Karbonfangst og -lagring

Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Paris-målet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt til utvikling av energi- og klimateknologi. Disse medlemmer vil at en av Enovas viktigste oppgaver i årene fremover skal være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene vesentlig. Her er fyllestasjoner for nullutslippsbiler, biodrivstoff, landstrøm og elektrifisering av fergeflåten spesielt viktige områder.

Disse medlemmer mener en avvikling av Enova-fondet (fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging), slik regjeringen foreslår fra 2018, skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for det videre klimaarbeidet. Disse medlemmer vil heller styrke fondet, og foreslår derfor 32,5 mrd. kroner til å styrke fondskapitalen, slik at den kommer opp i 100 mrd. kroner i 2017. Disse medlemmer foreslår i tillegg 100 mill. kroner i direkte støtte til utbygging av fyllestasjoner.

Veitrafikk

Transportsektoren står for mer enn 30 pst. av de nasjonale utslippene av klimagasser, og over halvparten av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor.

Mot nullutslipp i personbilmarkedet

Disse medlemmers mål er at nybilsalget av personbiler i 2025 skal være basert på nullutslippsteknologi. For å oppnå dette målet, må vi bruke avgifter til å påvirke folks beslutning om hvilken bil de skal kjøpe. Det må lønne seg å velge klimariktige løsninger fremfor løsninger som gir klimagassutslipp.

Men det må også bygges infrastruktur. Det må på plass et nett av fyllestasjoner for nullutslippskjøretøy, slik at nullutslippsbiler blir et reelt alternativ i hele landet. Statens virkemiddel for å bidra til en slik utbygging er Enova. Disse medlemmer foreslår 100 mill. kroner utover regjeringens forslag i direkte støtte i 2017 til utbygging av fyllestasjoner.

Næringstransport

Næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer foreslår derfor å etablere et CO2-fond for næringstransporten. Et slikt fond skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen.

Tungtransporten alene står for 2,5 mill. tonn CO2 årlig og betaler inn 1,2 mrd. kroner i CO2-avgift. Et fond, etter modell av det vellykkede NOx-fondet, vil kunne redusere utslippene med inntil 50 pst.

I 2014 var utslippene fra buss, varebiler, anleggsmaskiner, innenriks sjøfart og fiske på i alt 6,4 mill. tonn CO2 årlig. Også i disse segmentene kan et CO2-fond bidra til store utslippsreduksjoner, og Arbeiderpartiet vil vurdere å innlemme også disse delene av transportsektoren i fondet.

Biodrivstoff

Skal vi nå Paris-målet, er det også nødvendig å redusere utslippene kraftig fra kjøretøy som går på fossilt drivstoff og som vil fortsette å være på veiene i mange år fremover. Biodrivstoff er en nøkkel. Disse medlemmer ønsker en forpliktende opptrappingsplan for omsetningskravet for å nå målet om 40 pst. biodrivstoff (før dobbelttelling) innen 2030:

• 10 pst. i 2020

• 25 pst. i 2025 (en kontrollstasjon i 2022 hvor tilgangen på bærekraftig biodrivstoff vurderes som grunnlag for 2025-målet)

• 40 pst. i 2030

Biodrivstoff er kun et godt klimatiltak hvis det er basert på annengenerasjons, bærekraftig drivstoff. Målet må ses i sammenheng med produksjon av biodrivstoff. Tilgang på nok bærekraftig biodrivstoff i markedet er i dag en vesentlig barriere. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Norge.

For å bidra til forutsigbarhet i biodrivstoffpolitikken, vil disse medlemmer ta initiativ til et bredt forlik om biodrivstoff i Stortinget.

Det er et mål å stimulere til en bærekraftig industriell verdikjede for biodrivstoff basert på norsk skog. Slik kan vi skape nye arbeidsplasser, samtidig som vi bidrar til å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer vil opprette et verdiskapingsprogram for bioøkonomi, og satse på biodrivstoff innenfor rammene av Enova. Omsetningskravet kombinert med det nye CO2-fondet for transport i næringslivet vil sammen bidra til økt etterspørsel etter biodrivstoff, og dermed forutsigbarhet for produsentene av biodrivstoff.

Avgifter

Miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter, og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Effekten av å øke drivstoffavgiftene alene er relativt sett lav. Avgiftene må opp på et svært høyt nivå før de bidrar til å kutte utslipp i et omfang som monner. Ifølge TØI vil 50 pst. økning i drivstoffprisen bidra til utslippskutt på 350 000–400 000 tonn i 2028.

I store deler av landet er verken kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler ennå et reelt alternativ. Derfor foreslår disse medlemmer ingen ytterligere økning av bensinavgiften utover regjeringens forslag, mens disse medlemmer opprettholder forslaget fra revidert nasjonalbudsjett 2016 om å øke dieselavgiften med 50 øre/l for å redusere forskjellen mellom bensin- og dieselavgiften. Dette innebærer en økning på 15 øre/l utover regjeringens forslag.

Det er viktig å stimulere til klimariktige valg. Vårt valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år fremover. Disse medlemmers mål er at det kun skal selges nullutslippsbiler i Norge fra 2025. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøy i avgiftssystemet kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør overgangen mulig. Disse medlemmer foreslår å øke CO2-kompontenten i engangsavgiften med 120 kroner per gram for alle biler med utslipp over 85 gram. NOx-komponenten foreslås økt med 10 pst. 2025-målet krever at fordelene ved å ha nullutslippsbil fortsetter å være sterke. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget om redusert årsavgift for fossilbiler og innføring av halv årsavgift for elbiler.

Disse medlemmer foreslår også økninger i en rekke andre næringsrelaterte klimaavgifter, deriblant smøreoljeavgiften. Dette må ses i sammenheng med forslaget om et CO2-fond for å stimulere til teknologiskifte i transportnæringen.

Kollektiv, sykkel og gange

I storbyområdene skal trafikkveksten skje ved bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Bymiljøavtalene er derfor en viktig prioritet for disse medlemmer. Det vil bidra til reduserte klimagassutslipp, men vil først og fremst redusere lokal forurensning og løse køproblemene i byområdene. Disse medlemmer mener at staten må være villig til å finansiere inntil 70 pst. av kostnadene ved store kollektivinvesteringer i storbyene. Derfor har disse medlemmer lovet 10 ekstra mrd. kroner over ti år til formålet. Regjeringen legger nok en gang opp til en svak prioritering av dette området, og disse medlemmer foreslår derfor å styrke satsingen med 1 mrd. kroner i 2017.

Fremdriften i InterCity-utbyggingen må sikres. Bevilgningene til planlegging av InterCity-strekningene reduseres betydelig med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener vi må gjennomføre vedtaket om utbygging av triangel innen 2030. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke denne posten med totalt 283 mill. kroner. Regjeringen reduserer også bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanen med 375 mill. kroner. Etterslepet innenfor jernbanen blir stående på stedet hvil med dette opplegget. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til vedlikehold med 567 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Skipsfart

Skipsfart står for nærmere en femtedel av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Også her vil Enova ha en betydelig rolle gjennom tilskudd til etablering av landstrøm og lav- og nullutslippsteknologi spesielt i fergeflåten. Innen 2030 må det etableres landstrøm for alle større havneanløp. Styrkingen av Enova gir rom for å starte dette arbeidet.

Mange ferger eid av fylkeskommunene er modne for utskifting. Valg av teknologi i de nye fergene vil låse utslippsnivået fra denne trafikken i lang tid fremover. Disse medlemmer vil derfor at staten i en periode skal bidra med midler til et program for å elektrifisere fergestrekningene. Disse medlemmer foreslår å etablere en tidsavgrenset ordning for fylkeskommuner som bytter til elferger. Disse medlemmer foreslår å sette av 100 mill. kroner til dette i 2017. En slik forsering av utskifting av ferger vil også føre til økt aktivitet ved verftene langs vestlandskysten som er verdensledende på klimavennlig teknologi.

For å nå målene om elektrifisering av fergestrekninger og landstrøm, må støtte fra Enova, NOx-fondet og det nyopprettede CO2-fondet kombineres med høye miljøkrav i offentlige anbud både på statlig og fylkesnivå.

For å forsterke målsettingene innenfor grønn skipsfart, vil disse medlemmer foreslå nye mål om innblanding av 20 pst. biodiesel til lasteskip og 20 pst. biodiesel i fiskeflåten. Det nye CO2-fondet vil kunne bidra til å nå disse målsettingene, om skip og fiskeflåten innlemmes i fondet.

Forslag til tiltak i budsjettet for 2017:

• Utrede bruk av fleksibel veibruksavgift som varierer med geografisk plassering og utslippsintensitet i drivstoffet.

• Generell styrking av Enova ved å øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging til 100 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke å legge ned fondet slik regjeringen har foreslått.

• Støtte til fyllestasjoner for nullutslippsbiler gjennom en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner til Enova.

• Trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til 40 pst. innen 2030.

• Opprette en bærekraftig industriell verdikjede for biodrivstoff basert på norsk skog, blant annet gjennom et verdiskapingsprogram for bioøkonomi, styrking av Miljøteknologifondet i Innovasjon Norge og biodrivstoff som satsingsområde i Enova.

• Øke dieselavgiften med 50 øre/l – en økning på 15 øre/l utover regjeringens forslag.

• Øke CO2-kompontenten i engangsavgiften med 120 kroner per gram for alle biler med utslipp over 85 gram.

• NOx-komponenten i engangsavgiften foreslås økt med 10 pst.

• Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget om redusert årsavgift for fossilbiler eller innføring av halv årsavgift for elbiler.

• Øke bevilgningen til kollektivtrafikk i storbyene med 700 mill. kroner.

• Øke bevilgningene til jernbanevedlikehold og planlegging av InterCity med henholdsvis 567 mill. og 287 mill. kroner.

• Be regjeringen sette i gang forhandlinger med transportnæringen med sikte på å opprette et CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Fondet skal omfatte vare- og tungtransporten. Det skal også vurderes om skip og fiskebåter skal omfattes.

• Øke CO2-avgiften og mineraloljeavgiften og øremerke deler av denne til CO2-fondet. Omfanget må avgjøres av hvor store utslippsreduksjoner transportnæringen er villig til å forplikte seg til.

• Sette av 100 mill. kroner til et tidsavgrenset program for elektrifisering av fergeflåten.

• Forsterke målsettingene innenfor grønn skipsfart ved nye mål om innblanding av 20 pst. biodiesel til lasteskip og 20 pst. biodiesel i fiskeflåten.

• Vurdere å utvide omsetningskrav for biodrivstoff til maritim transport.

• For å nå målene om elektrifisering av fergestrekninger og landstrøm, må støtte fra Enova, NOx-fondet og det nyopprettede CO2-fondet kombineres med høye miljøkrav i offentlige anbud både på statlig og fylkesnivå.

• Prioritere etablering av landstrøm ved de største havneanløpene innenfor Enovas økte rammer.

• Åpne for differensiert havneavgift for å fremme landstrøm. Målet er å stimulere skip til å gjøre de nødvendige investeringene for å kunne benytte seg av landstrøm.

CCS – i og utenfor kvotepliktig sektor

Karbonfangst - og lagring (CCS) er en betingelse for å nå klimamålene. Norge kan ta en ledende rolle i teknologiutviklingen. Vi har allerede verdensledende forskningsmiljøer på karbonfangst, -transport og -lagring. Det gjør oss godt posisjonert for fremtiden.

Disse medlemmer vil prioritere et program for fullskala CCS. Disse medlemmer foreslår å realisere tre prosjekter – Norcem, Yara og Klemetsrud – og vil i årene som kommer prioritere midler til disse fangstprosjektene, og dessuten transport og (mellom)lagring. Satsingen vil innebære behov for mange nye fagarbeidere innenfor både fangst, transport og lagring. Transport av karbon vil også gi arbeidsplasser innenfor skipsbygging. Tiltaket vil bidra til utslippsreduksjoner på 1,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter fra 2022, hvorav 315 000 i ikke-kvotepliktig sektor.

Disse medlemmer vil undersøke mulighetene for å etablere et europeisk sentrallager for CO2 i Nordsjøen. Dette kan sikre både norske arbeidsplasser og inntekter fra norsk sokkel i lang tid fremover. Dagens infrastruktur i Nordsjøen vil kunne brukes videre. Med CCS vil det dessuten åpne seg enda flere industrielle muligheter, som produksjon av hydrogen basert på norsk gass med CCS.

Forslag til tiltak i budsjettet for 2017:

• 150 mill. kroner til CO2-lagring.

Kvotepliktig sektor

Arbeiderpartiets klimaforslag omfatter også tiltak i kvotepliktig sektor. I kvotepliktig sektor er det mengden kvoter som bestemmer det totale utslippsnivået. Å kutte utslipp her gir ingen umiddelbar gevinst i det norske klimaregnskapet. Tiltakene må ha et annet formål enn reduserte norske utslipp. Med dagens kvotepris i EU er det liten grunn til å tro at kvotesystemet vil stimulere til nødvendig teknologiutvikling.

Norsk industri har gjennom mange år redusert sine utslipp – først og fremst gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Det setter vår industri i en gunstig posisjon i en verden som i stadig større grad etterspør klimavennlige løsninger, men behovet for fortsatt omstilling er til stede. Disse medlemmer mener Norge har mange industrielle fortrinn. Vi har blant annet god tilgang på fornybar energi, en høyt utdannet befolkning, sterke industrielle kompetansemiljøer, samt stabile og langsiktige rammer for samfunnsutviklingen. Globale endringer i energimarkedene vil påvirke petroleumssektoren i Norge.

I årene som kommer, er det viktig at det skapes nye muligheter, slik at kompetansen som i dag er knyttet til produksjonen på norsk sokkel, kan brukes til å utvikle andre og nye næringer i Norge. Samtidig må verdien av eksporten fra fastlandsindustrien mer enn dobles for å kompensere for lavere inntekter fra sokkelen. Målet med tiltak i kvotepliktig sektor handler derfor om å bidra til fortsatt teknologiutvikling og dermed økt konkurransekraft, eksportmuligheter og arbeidsplasser i norske bedrifter.

Petroleumssektoren har mange installasjoner med lang levetid, og her vil utslippsreduserende tiltak være spesielt viktig. Valg av løsninger låser utslippsnivået i tiår fremover. Men i petroleumsindustrien ligger det også mange muligheter i overgangen til lavutslippssamfunnet, ikke minst i samspill med havbasert fornybar energi. Petroleumsnæringen vil også spille en sentral rolle i satsingen på karbonfangst, -transport og -lagring.

Disse medlemmer vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Disse medlemmer vil også legge til rette for at norsk næringsliv kan utvikle ny teknologi som bidrar til å løse klimautfordringen, blant annet ved å styrke Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Slike teknologier kan begrense forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Disse medlemmer vil bevilge én mrd. kroner til Miljøteknologiordningen, fordelt over fire år. I 2017 innebærer dette en bevilgning på 250 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å etablere et demonstrasjonsprosjekt for havbasert fornybar teknologi innenfor Miljøteknologiordningen.

Forslag til tiltak i budsjettet for 2017:

• Styrke Miljøteknologiordningen med 250 mill. kroner, som blant annet finansierer et demonstrasjonsprosjekt for havbasert fornybar teknologi og pilotering innenfor bioøkonomi.

• Styrket fondskapital i Enova sikrer støtte til lav- og nullutslippsteknologi i petroleumssektoren og fastlandsindustrien.

Internasjonalt klimaarbeid

Den største utslippsveksten de neste årene er forventet å komme i fremvoksende økonomier og utviklingsland. Allerede i dag står disse landene for 60 pst. av de globale utslippene. Togradersmålet kan ikke nås uten en formidabel innsats for å kombinere økt energitilgang og velstandsvekst med lave utslipp i disse landene. Derfor vil disse medlemmer satse på utslippsreduksjoner internasjonalt gjennom regnskogsatsingen, det grønne klimafondet og fornybarutvikling internasjonalt. Det er viktig for oss at Norge fortsetter å ha en pådriverrolle globalt, både gjennom å bidra til finansiering av klimatiltak og gjennom en aktiv rolle i oppfølgingen av Paris-avtalen. Det er spesielt viktig at Norge tar et sterkt lederskap innenfor områdene fornybar energi og energiinfrastruktur. Disse medlemmer følger opp klimaforliket, og setter derfor av om lag 300 mill. kroner mer enn regjeringen til regnskogsatsingen (REDD+).

Forslag til budsjettet for 2017:

• Følger opp klimaforliket ved å reversere regjeringens kutt i regnskogmidler.

Tabell utgiftsprioriteringer og avgiftsendringer

Anslag utslippsreduksjoner

Forventet utslippskutt i CO2-ekvivalenter i 2030 sammenlignet med referansebanen 2015 (som er om lag på 2005-nivå). Miljødirektoratet (MD), Olje- og energidepartement (OED/Gassnova) Transportøkonomisk institutt (TØI).

7. Helse i alt vi gjør

Disse medlemmer ønsker en sterk, offentlig helsetjeneste. Gjennom forebygging, tidlig innsats og god behandling når du blir syk, skal du i vår felles helsetjeneste få den beste hjelpen – gjennom hele livet.

Friske mennesker har det bedre, men god livskvalitet gjør oss også friskere. Morgendagens helseutfordringer har tett sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, omsorg, naturopplevelser og mat. Fremtidige utgifter i helse- og omsorgssektoren avhenger av hvor godt vi lykkes med forebygging og tidlig innsats.

Disse medlemmer foreslår økte bevilgninger til tiltak som fremmer god folkehelse, en styrket sykehusøkonomi og digitalisering av norsk velferds- og helsetilbud.

En god folkehelse

I Norge har vi opplevd store forbedringer i helse og levealder. Bak gjennomsnittstallene, som viser at norske innbyggeres helse er god, skjuler det seg imidlertid store forskjeller. Personer med høyere utdanning og inntekt både lever lengst og har best helse. God fordelingspolitikk er derfor god helsepolitikk.

Trivsel og fellesskap er helsefremmende. Gode møteplasser, kulturopplevelser og tilrettelegging for at folk kan leve et aktivt liv er derfor viktige stikkord i Arbeiderpartiets folkehelsepolitikk.

Tidlig innsats er avgjørende for å unngå at helseutfordringer får vokse til problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Derfor vil disse medlemmer prioritere innsatsen rettet inn mot barn og ungdoms fellesarenaer, gjennom arbeid mot mobbing, løft for skolehelsetjenesten og innsats for god psykisk helse, tilgang til gode idrettsanlegg og tilrettelegging for et godt kosthold og fysisk aktivitet for alle.

Gode friluftsopplevelser øker livskvaliteten. Disse medlemmer vil tilrettelegge for økt tilgjengelighet til friluftsområder og bedre kunnskap om det biologiske mangfoldet.

Den store innsatsen utført av frivillige organisasjoner betyr mye i utviklingen av fellesskap og inkludering på tvers av alder, etnisitet og bakgrunn. Disse medlemmer ønsker derfor å støtte opp om frivilligheten med økte bevilgninger i vårt budsjett for 2017.

Skolemat og fysisk aktivitet

Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende problemer blant barn og unge i Norge. Det gir redusert livskvalitet, og det krever store ressurser av samfunnet. Det er dokumentert at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres videre i livet.

Disse medlemmer ønsker en gradvis opptrapping med sikte på at barn og unge på alle klassetrinn skal ha én time fysisk aktivitet daglig. Disse medlemmer foreslår å sette av 100 mill. kroner i søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene.

Det er særlig viktig at barn og unge oppdager gleden ved friluftsliv. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til prosjektet «den naturlige skolesekken».

Disse medlemmer vil tilby alle barn og unge et enkelt skolemåltid hver dag og foreslår å starte et prøveprosjekt ved skolestart høsten 2017, der 50 kommuner prøver ut ulike former for skolemåltid. Det settes av 66,7 mill. kroner til dette i alternativt budsjett.

Disse medlemmer vil gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen, foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 117 mill. kroner for oppstart høsten 2017.

Arbeid mot mobbing

Å føle seg trygg og trives på skolen er viktig for å lære godt, men har også stor betydning for barn og unges psykiske helse. Forskning viser at elever som faller ut av skolen, har økt sjanse for helseproblemer, lavere levealder og større sannsynlighet for rusmisbruk. Mobbing er ikke bare et problem for skolen og den enkelte, det er også et folkehelseproblem.

Alle elever har en lovfestet rett til å følge seg trygge på skolen. Likevel viser elevundersøkelsen at 20 000 elever opplever mobbing hver uke. 9 000 elever utsettes for omfattende mobbing og trakassering over tid. Å bli utsatt for mobbing kan få alvorlige konsekvenser for den som utsettes for det.

I 2016 fremmet Arbeiderpartiet 25 forslag i Stortinget for å styrke arbeid mot mobbing. I alternativt budsjett for 2017 bevilges det 10 mill. kroner til beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner.

Disse medlemmer foreslår også en styrking av laget rundt eleven, med 20 mill. kroner i økt bevilgning til sosialrådgivningstjenesten og ansettelse av flere miljøarbeidere på skoler med størst læringsmiljøutfordringer.

Psykisk helse og tidlig innsats

Mange barn og unge har det ikke godt i hverdagen. Det kan skyldes hjemmesituasjonen, mobbing eller et sterkt press for å lykkes på flere arenaer. Folkehelseinstituttet anslår at om lag hvert femte barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Når noe er vanskelig, må det være lett å få riktig hjelp. Disse medlemmer mener at det neste store helseløftet i Norge må være et løft for barn og unges psykiske helse.

Disse medlemmer foreslår å øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten. Disse medlemmer foreslår å styrke samarbeidet mellom Studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter med 10 mill. kroner, innenfor rammen til de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer ønsker å gjøre det gratis for ungdom under 18 å gå til fastlege og legevakt, og foreslår å bevilge 52 mill. kroner til dette i 2017.

Disse medlemmer vil styrke det kommunale tjenestetilbudet for psykisk helse, og foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner til lavterskel hjelpetilbud for unge og familier etter modell av Familiens hus eller Ung Arena.

Anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg er arenaer for fysisk aktivitet – både organisert og i egenregi – og er viktige for sosialt samvær og integrering. Anleggene finansieres i et samarbeid mellom lag og foreninger, kommuner og tippemidler.

I flere år har det vært søkt om langt større midler til opprusting av idrettsanlegg enn det som er tilgjengelig gjennom disponible tippemidler. Disse medlemmer ønsker å fjerne etterslepet i opprusting av idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017.

Lag som bygger anlegg får ikke momskompensasjon, slik kommuner gjør. For å gi like vilkår, ønsker disse medlemmer å endre momskompensasjonsordningen fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt. Slik sikres full refusjon og forutsigbarhet for lag og foreninger. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner mer enn regjeringen til momskompensasjon i budsjettet for 2017.

Aktiv aldring

Aktivitet, kultur og opplevelser er avgjørende for eldres livskvalitet og helse. Disse medlemmer ønsker gjennom en tilskuddsordning å stimulere til kultur- og aktivitetstilbud for eldre i kommunene, i samarbeid med frivillige. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 47,3 mill. kroner til en slik ordning i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for gode kulturtilbud som når ut til grupper som ellers har liten eller ingen tilgang til kulturopplevelser. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 45,8 mill. kroner til prosjektet «Den kulturelle spaserstokken».

Arbeiderpartiets politikk for en god eldreomsorg er beskrevet i kapittel 6, Velferdstjenester og integrering i kommunene i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Frivilligsentralene

Frivilligsentraler gir økt livskvalitet, fellesskap og inkludering på tvers av alder, etnisitet og bakgrunn i svært mange kommuner og lokalsamfunn. Tilbudene baseres på innsatsen fra frivillige, og varierer derfor fra sted til sted.

Regjeringen velger å la kommunene overta finansieringen av sentralene. Disse medlemmer støtter ikke en slik omlegging. Det trengs flere frivilligsentraler, og finansieringen bør skje direkte og over kulturbudsjettet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Friluftsliv

Friluftsliv gir gode opplevelser, økt trivsel, fysisk aktivitet og god folkehelse. Friluftsområdene må tilrettelegges og forvaltes slik at de er lett tilgjengelig for alle.

De frivillige organisasjonene gjør et svært viktig arbeid med å tilrettelegge for gode naturopplevelser. Disse medlemmer ønsker å øke den økonomiske støtten til organisasjonene med 50 mill. kroner i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer vil sikre sammenhengende naturområder for friluftsliv gjennom nasjonale og regionale planer, og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer vil følge opp målene i handlingsplanen for naturmangfold, og foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer ønsker å øke kunnskapen om arter og naturforvaltning, og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer vil styrke forvaltningen i verneområdene, og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til dette arbeidet.

Styrket spesialisthelsetjeneste

Sykehus og resten av spesialisthelsetjenesten i Norge holder høy kvalitet. Mange pasienter opplever likevel feil, mangelfull informasjon og dårlig samarbeid innad i helsetjenesten. Skal vi stanse utviklingen mot et todelt helsevesen i Norge, må vi derfor si nei til ytterligere privatisering samtidig som de offentlige sykehusene må bli bedre. Ro rundt organiseringen av sykehusene, bedre økonomi, utvikling av nye behandlingsmetoder, nye medikamenter, ny teknologi og god og tillitsbasert faglig ledelse er nøkkelen.

Arbeiderpartiet har lovet 12 mrd. kroner ekstra til styrking av sykehusene i perioden 2014 til 2017. Dette løftet har blitt fulgt opp i de alternative budsjettene. For 2017 innebærer dette en bevilgning på en milliard kroner mer enn regjeringen til økt aktivitetsvekst. Bevilgningen skal blant annet gå til satsing på IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder, raskere behandling gjennom kveldsåpne poliklinikker og økt satsing på medisinsk forskning.

Digitalisering

Riktig bruk av ny helseteknologi vil føre til færre feil, raskere hjelp, bedre kommunikasjon, mer treffsikker behandling, en enklere hverdag for ansatte, og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener Norge bør lede an i denne utviklingen.

For 2017-budsjettet foreslår disse medlemmer økte investeringer i sykehusenes digitale «grunnmur» og infrastruktur. 150 mill. kroner av den økte bevilgningen til sykehus prioriteres til IKT.

En aldrende befolkning vil bidra til at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil vokse kraftig i årene som kommer. Disse medlemmer vil ta ny teknologi i bruk for å bidra til trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi kan bidra til å oppfylle ønsket de aller fleste har om å bo hjemme, og gjøre hverdagen enklere på sykehjem. Innovative innkjøp og investeringer i velferdsteknologi kan oppleves som risikofylt for mange kommuner. Disse medlemmer foreslår derfor en risikoavlastende tilskuddsordning for innovative anskaffelser i norske kommuner, og setter av 100 mill. kroner til dette formålet i alternativt budsjett for 2017.

8. Velferdstjenester og integrering i kommunene

Disse medlemmer har høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren. Under regjeringen Stoltenberg II fikk sektoren et betydelig økonomisk løft. Denne satsingen har Arbeiderpartiet videreført i denne stortingsperioden. Disse medlemmer vil prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi for å sikre en bedre skole og eldreomsorg. Disse medlemmer vil bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å investere i framtiden.

Disse medlemmer vil derfor i behandlingen av statsbudsjettet for 2017 prioritere tre mrd. kroner mer til kommunesektoren enn regjeringens forslag. Regjeringens økonomiske opplegg er i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt, og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer fordeler veksten på tre mrd. kroner med to mrd. kroner til kommunene og én mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette setter kommunene i bedre stand til å prioritere viktige velferdsområder som barnehage, skole, helsetjenester og eldreomsorg. Disse medlemmer prioriterer i tillegg 330 mill. kroner ut over regjeringens forslag til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Fylkeskommunene kan styrke satsingene på videregående opplæring, næringsutvikling og fylkesveiene.

Disse medlemmer vil ha en rettferdig kommuneøkonomi som sikrer et likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Det er store forskjeller i kommunenes skatteinntekter, og det må fortsatt være en betydelig utjevning mellom kommunene. Lokalsamfunn med store utfordringer med rask tilflytting, rask fraflytting eller demografiske utfordringer må tas særlig hensyn til.

Barnehage

Gode barnehager er viktig for barna, for foreldrene og for samfunnet. For barna fordi tidlig innsats starter når barna er små: Med en trygg og utviklende tid i barnehagen står barna bedre rustet til å takle både skolen og resten av livet. For foreldrene fordi begge kan bli i arbeid selv om de har små barn som krever mye. Og for samfunnet fordi flere jobber og bidrar til fellesskapet, og fordi likestilte foreldre bidrar til et mer likestilt samfunn. Barnehagene er dessuten blant de viktigste arenaene for integrering og inkludering.

Disse medlemmer vil satse på både høyere kvalitet og flere plasser. Barnehagekøene har vokst hvert år under Solberg-regjeringen. Likevel vil de ikke bygge flere plasser i 2017. Disse medlemmer vil fortsette utbyggingen for å fjerne køen og for å utvide retten til plass, slik at også barna som er født på slutten av året, får et tilbud når de fyller ett år. Disse medlemmer vil også ha på plass en bemanningsnorm og flere ansatte med relevant utdanning, fordi vi vet at det er de voksne i barnehagen som skaper kvalitet for barna.

Skole

God kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for gode skoler. Det er kommunene som eier norske skoler og som kjenner sine skoler best. For å satse på skolen, må vi sørge for at den enkelte kommune har handlingsrom til å kunne prioritere, styrke og utvikle sine skoler.

Disse medlemmer vil sikre at alle elever får den hjelpen og tilretteleggingen som trengs for å kunne lese, skrive og regne før de går ut av 2. klasse. Mange av Arbeiderpartiets 205 ordførere gjennomfører dette i sine kommuner. Tiden er kommet for et nasjonalt løft.

Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Gode lærere må ha tid til å bruke kunnskapen sin til å følge opp hver enkelt elev. I tillegg til Stortingets enstemmige satsing på etter- og videreutdanning, trengs det flere lærere i klasserommene. Disse medlemmer vil beholde lærere regjeringen har kuttet i ungdomstrinnet.

Folkehelse

Disse medlemmer vil ha en gradvis opptrapping som sikrer at barn og unge på alle klassetrinn får én time fysisk aktivitet daglig. Vi vil sette av søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene.

Disse medlemmer vil tilby alle barn og unge et enkelt skolemåltid hver dag, og vil starte et prøveprosjekt med et spleiselag med 50 kommuner som ønsker å prøve ut ulike former for skolemåltid. Disse medlemmer vil i tillegg gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen.

Mange barn og unge har det ikke godt i hverdagen. Det kan være hjemmesituasjonen, mobbing eller et sterkt press for å lykkes på flere arenaer. Mange blir utslitt og syke. Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Når noe er vanskelig, må det være lett å få riktig hjelp. Disse medlemmer mener at det neste helseløftet i Norge, må være et løft for barn og unges psykiske helse. Disse medlemmer vil ha flere helsesøstre og psykologer, og kunnskap om psykisk helse i skolen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en opprusting av skolehelsetjenesten.

Tidlig innsats er avgjørende for å unngå at helseutfordringer får vokse til større problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Alle kommuner skal ha et lavterskeltilbud for familier, barn og unge. Disse medlemmer setter av midler til et lavterskel hjelpetilbud for unge og familier etter modell av Familiens hus eller Ung Arena.

Eldreomsorg

Disse medlemmer mener det er svært viktig at ikke eldreomsorgen blir salderingspost i de kommunale prioriteringene. Disse medlemmer er bekymret for at de oppgavene som kommunene nå skal løse innenfor sine stramme budsjetter, vil ramme de svakeste eldre. Vi ser ut fra foreliggende tall at veksten i antall årsverk i pleie- og omsorgstjenestene er lavere under denne regjeringen enn under den forrige, samtidig som behovene har økt. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til kommunene og mener at følgende må prioriteres:

• Flere årsverk i pleie og omsorg, med vekt på heltidsstillinger og variert kompetanse, og med ansatte som ivaretar menneskers grunnleggende behov for god pleie, riktig ernæring, aktivitet og opplevelser.

• Bruk av investeringstilskuddet til både renovering og bygging av heldøgns omsorgsplasser, med vekt på nytenking og bedre tilpassede boliger for eldre, f.eks. etter modell av demenslandsbyer.

• Utprøve en ny modell for organisering av tjenestene, en «tillitsreform», som skal fjerne unødvendig byråkrati og styrke brukernes medbestemmelse.

• Forsterket satsing på velferdsteknologi og brukerteknologi både til hjemmeboende eldre og til institusjonene som yter kommunal omsorg.

Videregående opplæring

Disse medlemmer vil gjennomføre en helt nødvendig satsing på yrkesfagene. I dag er det bare én av tre som begynner på yrkesfag som fullfører et fagbrev. Vi må utdanne flere fagarbeidere for å dekke det store behovet i framtiden. Dette vil disse medlemmer gjøre ved blant annet å øke lærlingtilskuddet, satse på flere yrkesfaglærere, investere i bedre utstyr på skolene, styrke samfunnskontrakten for flere læreplasser og sikre en mer praksisnær opplæring der elevene får prøve seg tidligere i arbeidslivet.

Fylkesveier

Disse medlemmer vil sette fylkeskommunene i stand til å ruste opp fylkesveinettet. Mens standarden på riksvei i Norge forbedres og forfallet reduseres, skjer det motsatte på fylkesvei. De mange fylkesveiene er grunnlaget for at folk kan bo og jobbe over hele landet. Langs disse veiene fraktes gods og mat til og fra markeder, og for næringslivets transporter er det en rekke flaskehalser på fylkesveinettet.

Styrkingen av fylkenes økonomi i Arbeiderpartiets alternative budsjett vil være et bidrag for å starte arbeidet med å ruste opp fylkesveiene.

Integrering

Disse medlemmers integreringspolitikk bygger på prinsippet: gjør din plikt – krev din rett. Arbeiderpartiets ambisjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Mangfold er en ressurs for verdiskaping og utvikling. Vi skal stille krav og vi skal stille opp. Budsjettforslaget handler derfor om å legge til rette for arbeid og aktivitet.

De som kommer til Norge, skal bli møtt med en forventning om å bidra i det norske samfunnet. Nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk og komme ut i arbeid. Dette arbeidet må starte ved ankomst til Norge. Disse medlemmer foreslår derfor å øke antall norsktimer man kan få i mottak med 175 timer, til totalt 250 timer. Tidlig innsats handler ikke minst om å gi barna et godt utgangpunkt. Arbeiderpartiets mål er at alle barn i asylmottak skal ha ordinær barnehageplass, og foreslår i budsjettet for 2017 å skaffe barnehageplass til treåringene.

Det er avgjørende at de som kommer seg ut i arbeidslivet, blir der. De fleste som har innvandret eller er etterkommere av innvandrere, klarer seg godt i det norske samfunnet. Men det er fortsatt utfordringer.

Utdanning og kompetanse til alle utgjør en viktig del av den norske modellen. Det bidrar til å sikre produktiviteten slik at virksomhetene bedre kan bære reallønninger enn i andre land, ikke minst for lavlønnsgruppene. Press på arbeidsmarkedet må ikke avbøtes med lettvinte grep som lavlønn og deregulering av norsk arbeidsliv. Dette vil bidra til å skape større forskjeller mellom folk og ikke minst føre til at vi får A-, B- og C-lag i arbeidslivet. Disse medlemmer vil i større grad bruke lønnstilskudd for å inkludere flere i arbeidslivet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 2 Arbeid til alle i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

For å få folk i aktivitet, er det viktig at Nav kan anvende regelverket fleksibelt. Nav må også være tydelige på at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet til personer som ikke vil delta i aktivitet eller arbeid på grunn av religion eller fordi man ikke forholder seg til grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

Kontantytelser bør i størst mulig grad erstattes av tilbud om aktivitet, der det er mulig, og det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp. Kontantstøtte motvirker integrering. Den bør derfor avvikles, og erstattes av en ventestøtte for dem som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen.

Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at det er god kvalitet i alle asylmottak, uavhengig av eieform. Mottakenes plikt til å tilby meningsfull aktivitet til beboerne må etterleves. Mange av asylsøkerne som kommer til Norge, skal bosettes i kommunene. Nærhet til kommunene, mindre flytting og raskest mulig permanent bosetting er viktige faktorer for en rask integrering. Kommunene bosetter nå stadig flere, noe som er svært positivt. Kommunene må imidlertid også settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp de nyankomne på best mulig måte. Disse medlemmer foreslår fullfinansering av kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Det siste året har det dukket opp flere tilfeller hvor kommunene har påtatt seg ansvaret for å bosette flyktninger, for så å oppleve at de ikke mottar de flyktningene de har vedtatt å ta hånd om. Enkelte kommuner har rigget apparatet og ansatt folk for å møte de nyankomne i sine lokalsamfunn, for deretter å få beskjed om at de som skulle bosettes, ikke kommer likevel eller kommer lang tid etter det avtalte. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at det er kommunene som må bære ekstrakostnadene som følger av svikt fra statens side.

Samer

Disse medlemmer vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Vår fremste prioritering er å sikre at det er nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet i skolen, og å styrke bevilgningene til kulturformål. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke rammene til Sametinget med 35 mill. kroner for å bedre tilgangen på samiske læremidler og iverksette tilbakeføring av samiske kulturgjenstander til de samiske museene (Båestede-prosjektet).

Beaivvaš Sámi Našunalteahter lager teater av høy kvalitet, og har blant annet fått to Heddapriser og Teaterkritikerprisen. Teatret har imidlertid akutt behov for nye lokaler, og disse medlemmer foreslår derfor midler til ferdigprosjektering og oppstart av nytt teaterbygg i Kautokeino.

Kommunene er premissleverandører for gode tjenester til den samiske befolkningen. De må derfor kompenseres for sine merutgifter, og tospråklighetsmidlene må gjøres mer fleksible. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk, med 25 mill. kroner. Det innebærer en økning på 50 pst., og at satsen per klokketime økes fra 527 kroner til 790 kroner.

Nord universitet har et særskilt ansvar for sørsamisk og lulesamisk språk. Disse medlemmer foreslår 5 mill. kroner for å bidra til nødvendig kapasitet og kvalitet i dette arbeidet.

9. Regional fordeling

Disse medlemmer vil ta hele landet i bruk, og mener regjeringen ikke prioriterer lokalsamfunnene. Disse medlemmer har valgt å presentere noen av våre satsinger fordelt på fem regioner. Region Nord består av Finnmark, Troms og Nordland. Region Midt består av Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Region Vest består av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Region Sør består av Aust-Agder og Vest-Agder. Region Øst består av Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark.

Disse medlemmer ønsker sterke kommuner som skal gi innbyggerne gode tjenester. Helsetjenester, skole og eldreomsorg skal være gode offentlige tilbud som omfatter alle. Det krever politiske prioriteringer. For å kunne styrke velferden må vi styrke kommunene. En styrket kommunesektor er også viktig for å sikre at kompetansearbeidsplasser spres utover hele landet og for å drive aktiv næringsutvikling. Disse medlemmer ønsker sterke regioner som kan bidra til å sikre verdiskaping og gode tjenester for innbyggerne i hele landet.

Nord-Norge

Disse medlemmer foreslår å styrke kommuneøkonomien med to mrd. kroner i tillegg til regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi i Nord-Norge. Kommunene i Finnmark vil få 35,7 mill. kroner mer, kommunene i Troms vil få 67,3 mill. kroner og kommunene i Nordland vil få 100 mill. kroner mer med Arbeiderpartiets kommuneopplegg. Dette vil styrke kommunene i Nord-Norge med hele 203 mill. kroner mer enn regjeringens løyvinger.

Disse medlemmer bevilger i tillegg 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 161 mill. kroner av dette vil gå til å styrke de tre nordligste fylkene, henholdsvis 91,8 mill. kroner til Nordland fylkeskommune, 46,4 mill. kroner til Troms fylkeskommune og 22,6 mill. kroner til Finnmark fylkeskommune. Regjeringens økonomiske opplegg er i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling, og vi vil gi 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Arbeiderpartiets forslag vil gi 75,4 mill. kroner mer til Nord-Norge, henholdsvis 34,5 mill. kroner til Nordland, 23,5 mill. kroner til Troms og 17,4 mill. kroner til Finnmark.

Disse medlemmer foreslår å styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil de regionale helseforetakene økonomisk styrke for å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Nord RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 129 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 22,4 mill. kroner til idrettsanlegg i Nord-Norge. Fordelt på fylkene vil det gi Finnmark 4,5 mill. kroner, Troms 8,7 mill. kroner og Nordland 9,2 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Dette foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet er hele Norges kulturparti. Disse medlemmer vil gi Beaivvas i Finnmark en oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer gi økte driftsbevilgninger til Dansearena Nord på 2 mill. kroner mer, Barnemuseet på Finnsnes 5 mill. kroner mer og Kvensk museum i Vadsø 2 mill. kroner mer enn regjeringen. Disse medlemmer er opptatt av språklig mangfold i mediene, og vil styrke tilskuddet til samiske aviser med 3 mill. kroner utover dagens rammer.

Lærerrekruttering i hele landet er viktig for en god skole, og disse medlemmer vil gi Nord-Norge 5 mill. kroner til tiltak som kan sikre lærerrekruttering i områder som trenger det. Disse medlemmer vil støtte samiske læremidler med 20 mill. kroner mer enn regjeringen, og øke tilskuddet til samisk grunnopplæring med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår økt bevilgning til statlige miljøtiltak med 10 mill. kroner til laksetrapper i Vefsn, og 10 mill. kroner til bestandsforskning på fisk.

Disse medlemmer vil dessuten styrke satsingen på Nordområde-tiltak med 35 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å bevilge fem mill. kroner til grensestasjon Storskog.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Nord-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i resten av dokumentet. Eksempelvis er trygg framkomstvei avgjørende både for folk og næringsliv i distriktene. Disse medlemmer vil prioritere 100 mill. kroner mer nasjonalt til skredsikring av fylkesveier og 100 mill. kroner mer til skredsikring av riksveier enn regjeringen. Disse medlemmer vil gi 106,3 mill. kroner ekstra til bredbåndsutbygging nasjonalt for at innbyggere og næringsliv skal ha gode rammer for å holde til i distriktene. I tillegg vil disse medlemmer gi 10 mill. kroner ekstra til Redningsselskapet for sikre deres viktige virksomhet langs kysten.

Disse medlemmer viser til den krevende situasjonen Andøya-samfunnet står overfor de kommende årene. Disse medlemmer foreslår å bevilge 75 mill. kroner til omstillingsmidler for Andøya og 25 mill. kroner til havneanlegg på Andenes.

Midt-Norge

Disse medlemmer styrker kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner utover regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi i Midt-Norge. Kommunene i Nord-Trøndelag vil få 52,8 mill. kroner mer, kommunene i Sør-Trøndelag vil få 113,7 mill. kroner og kommunene i Møre og Romsdal vil få 102,5 mill. kroner mer med Arbeiderpartiets kommuneopplegg. For kommunene i Midt-Norge betyr dette hele 269 mill. kroner mer enn med regjeringens løyvinger.

Disse medlemmer vil i tillegg gi 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 150 mill. kroner av dette vil gå til å styrke de tre fylkeskommunene i Midt-Norge, henholdsvis 39,9 mill. kroner til Nord-Trøndelag fylkeskommune, 52,7 mill. kroner til Sør-Trøndelag fylkeskommune og 57,4 mill. kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune. Regjeringens økonomiske opplegg gir i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling – til sammen 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Arbeiderpartiets forslag vil gi 43,4 mill. kroner mer til Midt-Norge, henholdsvis 14,8 mill. kroner til Nord-Trøndelag, 11,5 mill. kroner til Sør-Trøndelag og 17,1 mill. kroner til Møre og Romsdal.

Disse medlemmer vil styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil gi de regionale helseforetakene økonomisk styrke til å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Midt RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 143 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 32,8 mill. kroner til idrettsanlegg i Midt-Norge. Fordelt på fylkene vil det gi Nord-Trøndelag 8,8 mill. kroner, Sør-Trøndelag 13,3 mill. kroner og Møre og Romsdal 11,3 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

Disse medlemmer satser på kultur og foreslår å gi en oppstartbevilgning til Opera og kulturhus i Kristiansund på 5 mill. kroner, økt bevilgning til drift utover regjeringens rammer med 2 mill. kroner mer til Opera Trøndelag og 3 mill. kroner ekstra til Operaen i Kristiansund. Disse medlemmer foreslår 1 mill. kroner mer til Stiklestad nasjonale kultursenter.

Disse medlemmer foreslår 3 000 nye studieplasser på landsbasis. Det foreslås minst 100 plasser til IKT og teknologi ved NTNU i Trondheim og 110 plasser til studiestedene i Møre og Romsdal ved NTNU Ålesund, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og høyskolesenteret i Kristiansund innen lærer helse-, teknologi- og realfag.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Midt-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i resten av dokumentet.

Vest-Norge

Disse medlemmer ønsker å styrke kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner i tillegg til regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi i Vest-Norge. Kommunene i Rogaland vil få 180,5 mill. kroner mer, kommunene i Hordaland vil få 194,5 mill. kroner mer og kommunene i Sogn og Fjordane vil få 46,6 mill. kroner mer med Arbeiderpartiets kommuneopplegg. Dette vil styrke kommunene på Vestlandet med hele 421,6 mill. kroner mer enn med regjeringens løyvinger.

Disse medlemmer vil i tillegg foreslå å gi 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 228,2 mill. kroner av dette vil gå til å styrke de tre fylkeskommunene på Vestlandet, henholdsvis 76,7 mill. kroner mer til Rogaland fylkeskommune, 90,9 mill. kroner mer til Hordaland fylkeskommune og 60,6 mill. kroner mer til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Regjeringens økonomiske opplegg gir i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett en kraftfull tiltakspakke for å øke aktivitetsnivået og avhjelpe situasjonen for de som har mistet jobben på Sør-Vestlandet. Dette betyr blant annet at halvparten av satsingen på bygg og infrastruktur i UH-sektoren øremerkes Sør-Vestlandet. Disse medlemmer foreslår også å gi Sør-Vestlandet en søknadsbasert pott på 40 mill. kroner til å rehabilitere bygg i kultursektoren. Det foreslås en ekstraordinær bevilgning på 250 mill. kroner til fylkesveier på Sør-Vestlandet, som kommer i tillegg til det som fordeles i de fylkeskommunale rammene. Disse medlemmer foreslår 150 mill. kroner til CCS. Dette vil innebære økt aktivitet på norsk sokkel for å klargjøre CO2-kapasitet. I tillegg foreslår disse medlemmer 100 mill. kroner til et fergeutskiftingsprogram som vil kunne skape aktivitet hos norske verft. Disse medlemmer foreslår 35 mill. kroner til TransferIT, som er et prosjekt for å overføre kunnskap fra petroleumsbransjen til andre sektorer. Samlet foreslår disse medlemmer 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for Sør-Vestlandet.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling, og vi vil gi 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Disse medlemmers forslag vil gi 27,7 mill. kroner mer til Vestlandsfylkene, henholdsvis 4,7 mill. kroner til Rogaland, 9,9 mill. kroner til Hordaland og 13,1 mill. kroner til Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer foreslår å styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil de regionale helseforetakene økonomisk styrke til å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Vest RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 190 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 42,8 mill. kroner til idrettsanlegg på Vestlandet. Fordelt på fylkene vil det gi Rogaland 17,8 mill. kroner, Hordaland 17,3 mill. kroner og Sogn og Fjordane 7,7 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

Disse medlemmers forslag vil gi 40 mill. kroner i økt pott for søknadsbaserte nybygg og rehabilitering for Sør-Vestlandet. Sentralbadet i Bergen vil få oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. For Nye Folkets Hus i Sauda foreslås det en engangsbevilgning på 5 mill. kroner. Maritimt Vitensenter i Randaberg kan igangsettes med en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil styrke Opera Rogaland med 3 mill. kroner i økt driftsbevilgning, samt styrke Bergen Nasjonale Opera med 3 mill. kroner i økt bevilgning. Opera Nordfjord vil få 2 mill. kroner i økt bevilgning, og Kongsgården på Avaldsnes i Rogaland får 4 mill. kroner i økt bevilgning med Arbeiderpartiets forslag.

Styrking av Petroleumsstilsynet med 10 mill. kroner mer i driftsramme vil gi nye arbeidsplasser i Stavanger.

Disse medlemmer foreslår 3 000 nye studieplasser. Minst 150 plasser foreslås lagt til Universitetet i Stavanger, 150 plasser til Høgskulen Vestlandet (Bergen, Stord/Haugesund og Sogndal/Førde) og 100 plasser til Universitetet i Bergen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner til 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Halvparten av stillingene skal opprettes innenfor fagmiljøer på Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer foreslår at det settes i gang et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og institusjoner for høyere utdanning (fagskole, høyskole og universitet). Fagopplæringen involveres også for å tilpasse et raskt spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Målet er å skreddersy opplegg tilpasset de enkelte næringene. Midler tildeles etter søknad fra bedrifter der ansatte og ledelse er enige om et opplegg som skal øke kompetansen til den enkelte arbeidstaker og styrke bedriftens posisjon innenfor eksisterende eller framvoksende markeder. Bedriftene og staten skal hver dekke 40 pst. av kostnaden. Den enkelte arbeidstaker må ta 20 pst. av kostnaden, og kan søke Lånekassen om støtte på egen ordning.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Vest-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i øvrige merknader.

Sør-Norge

Disse medlemmer foreslår å styrke kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner i tillegg til regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi i Sør-Norge. Kommunene i Aust-Agder vil få 43,4 mill. kroner mer og kommunene i Vest-Agder vil få 69,5 mill. kroner mer. Dette vil styrke kommunene på Sørlandet med 112,9 mill. kroner mer enn med regjeringens løyvinger.

Disse medlemmer vil i tillegg foreslå å gi 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 54 mill. kroner av dette vil gå til å styrke Agder-fylkene, henholdsvis 21,5 mill. kroner til Aust-Agder fylkeskommune og 32,5 mill. kroner til Vest-Agder fylkeskommune. Regjeringens økonomiske opplegg er i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer styrker Mechatronic Innovation Lab (Sørlandslabben) med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling, og vil gi 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Disse medlemmers forslag vil gi 9,5 mill. kroner mer til Sørlandsfylkene, henholdsvis 4,6 mill. kroner mer til Aust-Agder og 4,9 mill. kroner mer til Vest-Agder enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil gi de regionale helseforetakene økonomisk styrke til å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Sør-Øst RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 538 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 15,5 mill. kroner til idrettsanlegg på Sørlandet. Fordelt på fylkene vil det gi Aust-Agder 6,4 mill. kroner og Vest-Agder 9,1 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

Disse medlemmers forslag vil gi 40 mill. kroner i økt pott for søknadsbaserte nybygg og rehabilitering for Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer foreslår 3 000 nye studieplasser, der minst 150 plasser foreslås lagt til Universitetet i Agder.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Sør-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i resten av dokumentet.

Øst-Norge

Disse medlemmer styrker kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner i tillegg til regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi. Kommunene i Østfold vil få 105,8 mill. kroner mer, kommunene i Akershus vil få 228,4 mill. kroner mer, Oslo kommune vil få 249,8 mill. kroner mer, kommunene i Hedmark 75,5 mill. kroner mer, kommunene i Oppland 72,9 mill. kroner mer, kommunene i Buskerud 104,9 mill. kroner mer, kommunene i Vestfold 90,2 mill. kroner mer og kommunene i Telemark vil få 66 mill. kroner mer med Arbeiderpartiets forslag enn med det regjeringens. Dette vil styrke kommunene på Østlandet med 993,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil i tillegg foreslå å gi 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 407 mill. kroner vil gå til østlandsfylkene. Herav får Østfold 43,4 mill. kroner mer, Akershus 85,4 mill. kroner mer, Oslo 88,3 mill. kroner mer, Hedmark vil få 43,1 mill. kroner mer, Oppland 36 mill. kroner mer, Buskerud 41,7 mill. kroner mer, Vestfold 37,7 mill. kroner mer og Telemark 31,4 mill. kroner mer. Regjeringens økonomiske opplegg gir i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling, og vi vil gi 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Disse medlemmers forslag vil gi region Øst 44,1 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Fordelt på fylkene blir det 3,3 mill. kroner mer til Østfold og 2,4 mill. kroner mer til Akershus. Oslo vil får 1,6 mill. kroner mer, Hedmark fylke vil få 10,9 mill. kroner mer, Oppland vil få 11,4 mill. kroner mer, Buskerud 4,7 mill. kroner mer, Vestfold vil få 1,6 mill. kroner mer og Telemark 8,2 mill. kroner mer enn med regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil gi de regionale helseforetakene økonomisk styrke til å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Sør-Øst RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 538 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 79,3 mill. kroner til idrettsanlegg på Østlandet. Fordelt på fylkene vil det gi Østfold 8,4 mill. kroner, Akershus 19,4 mill. kroner, Oslo 12,7 mill. kroner, Hedmark 7,3 mill. kroner, Oppland 8,4 mill. kroner, Buskerud 13,3 mill. kroner, Vestfold 9,8 mill. kroner og Telemark 6,3 mill. kroner. I tillegg ønsker Arbeiderpartiet å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

I disse medlemmers forslag foreslås 9 mill. kroner i økt bevilgning til Telemark museum og 10 mill. kroner til Anno museum i Hedmark ut over regjeringens forslag. Skogfinsk museum styrkes med 2 mill. kroner og Kaupang formidlingssenter/Vestfoldmuseene med 4 mill. kroner ekstra. Litteraturhuset Skien foreslås styrket med 0,3 mill. kroner ekstra til drift, og Poesiparken i Larvik med 0,2 mill. kroner. Arbeiderpartiet ønsker å styrke Opera Østfold med 3 mill. kroner i økt bevilgning, og OscarsborgOperaen får 2 mill. kroner i økt bevilgning. Ringsakeroperaen styrkes med 2 mill. kroner i økt driftsbudsjett og Lillehammer kunstmuseum med 1 mill. kroner. Stella Polaris Vestfold får 4 mill. kroner, og for Scenekunst i Østfold foreslås en økt bevilgning på 2 mill. kroner. Disse medlemmer vil styrke Circus Xantis bevilgninger med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil styrke finansieringen av Rygge øvelsessenter med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil styrke barnevernet i Oslo med 160 mill. kroner for å dekke underfinansieringen av andrelinjebarnevernet.

Disse medlemmer foreslår 3 000 nye studieplasser på landsbasis. Minst 40 plasser foreslås knyttet til Bio-økonomi ved Høyskolen i Hedmark, Kongsvinger.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Øst-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i øvrige merknader.

Disse medlemmer viser for øvrig til oppdaterte anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som innebærer en reduksjon i utgifter på 1,8 mrd. kroner. Disse endringene er tatt høyde for i disse medlemmers forslag på de ulike rammeområdene.

Fremtidsrettede investeringer i familie, skole og bærekraftig verdiskaping

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017 har følgende hovedsatsinger:

• Familie: Kontantstøtten økes til 9 000 kroner i måneden (350 mill. kroner). Barnehagenes bemanning styrkes (346 mill. kroner). Barnetrygden økes (600 mill. kroner). Foreldrepengene for foreldre uten arbeidslivstilknytning økes til 1 G (275 mill. kroner). Tvillingforeldre gis dobbel permisjon første fire måneder (100 mill. kroner).

• Skole: Tidlig innsats i skolen: Norm for lærertetthet fra 1–4. trinn (460 mill. kroner) og på 5–10. trinn (194 mill. kroner). Ny mentorordning for nye lærere (230 mill. kroner).

• Helse og eldre: Helsestasjon og skolehelsetjeneste (400 mill. kroner). Psykisk helsevern barn og unge (250 mill. kroner). Rusarbeid (300 mill. kroner). Økt legedekning på sykehjem (200 mill. kroner). Økt minstepensjon for enslige minstepensjonister (114 mill. kroner). Kristelig Folkeparti reverserer regjeringens kutt i støtten til multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke, og bedrer ordningene for uføre med barn og gjeld.

• Arbeid og verdiskaping i hele landet: Økt engangstilskudd til vedlikehold på Sør- og Vestlandet (500 mill. kroner), 2 000 flere tiltaksplasser (274 mill. kroner), 2 000 nye studieplasser (114,6 mill. kroner). Økt lærlingtilskudd (100 mill. kroner). 250 mill. kroner ekstra til regional utvikling. Nytt bioøkonomifond/ordning (150 mill. kroner). Økt bredbåndstilskudd (50 mill. kroner).

• Klima: Økte miljøavgifter for å vri forbruk og produksjon i grønn retning (5 mrd. kroner). Økt bevilgning til jernbane (500 mill. kroner), kollektiv (400 mill. kroner) og gang- og sykkelveier (300 mill. kroner). Klimatiltak i kommunene (100 mill. kroner). Gods fra vei til sjø (60 mill. kroner).

• Verdens fattige: Satsing på langsiktig bistand for å bidra til utvikling, særlig i Afrika (1,1 mrd. kroner).

Valgfrihet og fleksibilitet for familiene

Dette medlem viser til at familiepolitikken ikke var noen vinner i regjeringens budsjett. Det er lite fremtidsrettet. For Kristelig Folkeparti er gode vilkår for familiene og barna helt sentralt.

Dette medlem understreker at barn trenger noen rundt seg som tar vare på dem. Det er helt avgjørende for at de skal utvikle seg og for at de skal få et godt liv som barn, og senere som ungdommer og voksne. Kristelig Folkepartis mål med familiepolitikken er først og fremst best mulig oppvekst for alle barn, og gode rammer for familiene er blant de viktigste virkemidlene for å oppnå dette.

Dette medlem viser til at god familiepolitikk også er god samfunnsøkonomi. Det finnes ingen bedre investeringer enn trygg oppvekst for alle barn og gode vilkår for familiene. Barnehagetilbudet er for eksempel en nøkkel for sosial utjevning og en viktig grunn til at vi bør satse på videre utbygging og kvalitetsheving. En annen nøkkel er foreldrenes involvering i barnas hverdag. Harvard-professor Robert Putnam understreker betydningen av at foreldre jevnlig spiser middag med barna, eller at de leser med dem. Det skaper barn som er trygge og føler seg sett, og som gjør det bedre på skolen.

Dette medlem mener at dette sier noe om at politikk som gir tid og rom for at foreldre kan ha tid med barna sine, er et stort gode. Får vi et arbeidsliv som kun er lagt opp på arbeidslivets premisser på bekostning av familiene, taper vi alle.

Dette medlem viser til at den andre grunnen til at god familiepolitikk er god samfunnsøkonomi, handler om velferdens bærekraft på sikt. Vi blir flere eldre – og det er bra. Men vi blir også færre arbeidstakere til å finansiere helse- og pensjonsutgifter fremover. De siste årene har fødselstallene falt betydelig til godt under det nivået som trengs for å opprettholde befolkningen på 2,1 barn per kvinne. Nå er tallet 1,73, det laveste siden 1986. Fødselstallene har falt så mye at forskere spør seg om nordmenn nå får færre barn enn de egentlig ønsker seg.

Dette medlem viser til at en av årsakene til dette kan være at vi får barn i høyere alder enn tidligere. En annen kan være et stadig mer krevende arbeidsliv, som er vanskelig å kombinere med familieliv. Målet må være trygg oppvekst for alle barn, og at familiene får så mange barn som de ønsker seg.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på denne bakgrunn vil satse på familiene. Dette medlem vil videreutvikle de gode ordningene vi har, slik at de blir enda bedre. Dette medlem vil bedre familienes valgfrihet ved å styrke kontantstøtten og barnehagene. Dessuten foreslår dette medlem å øke barnetrygden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil øke kontantstøtten til 9 000 kroner i måneden, slik at enda flere foreldre kan få en reell mulighet til å være hjemme med ettåringene, hvis de ønsker det. 60 pst. av barnefamiliene bruker kontantstøtte. Nesten en av fire er fedre, og andelen vokser. Dette viser at kontantstøtten spiller en viktig rolle i barnefamilienes hverdag.

Samtidig vil dette medlem styrke kvaliteten i barnehagene. Dette medlem vil ha en bemanningsnorm i barnehagene som sikrer flere voksne per barn, og ikke minst flere barnehagelærere per barn. På denne måten kan vi bedre muligheten for at hvert enkelt barn kan bli sett, få omsorg og hjelp.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også er garantisten for barnetrygden. Andre vil kutte, dette medlem vil styrke den. Dette medlem mener alle familier bør få barnetrygd som et universelt gode, på en enkel og ubyråkratisk måte som i dag.

Det handler om en grunnplanke i velferdssamfunnet om at alle bidrar og alle får offentlige tjenester og ytelser tilbake. Endrer vi på dette gjennom behovsprøving av universelle velferdsordninger, risikerer vi at de mest ressurssterke ikke lenger vil delta i det spleiselaget som det norske velferdssamfunnet er.

Dette medlem vil også tette det store hullet i dagens system, der unge med liten arbeidslivstilknytning bare får en brøkdel av de foreldrepengene som arbeidstakere får i form av engangsstønad.

Tidlig innsats i skolen

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti satser på skolen. Det har dette medlem gjort helt konsekvent i hele perioden: I 2015 fikk dette medlem gjennomslag for 700 nye lærere i 1.–4. klasse. I 2016 fikk vi inn ytterligere 1 000 nye lærerstillinger.

Dette medlem viser til at vi i 2017 fortsetter denne storsatsingen, og legger inn mer enn 650 mill. kroner for å innføre en norm for lærertetthet i grunnskolen: Alle barn i 1.–4. klasse skal få to lærere i klassen, dersom de er flere enn 16 elever. Også barna i 5.–10. klasse skal få to lærere, dersom de er flere enn 24 elever i klassen.

Med dette lærerløftet forandrer dette medlem Skole-Norge. Flere lærere gir mulighet til å se hver enkelt elev, og gi tilpasset opplæring. Flere lærere på barnetrinnet er særlig viktig. Det gir mulighet til å sette inn hjelpetiltak, straks behovet oppstår. I dag får altfor mange hjelp altfor sent. Det settes inn stadig mer spesialundervisning jo høyere opp i klassetrinnene man kommer – og mest av alt på ungdomstrinnet. Dette er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Nå snur Kristelig Folkeparti på dette. Dette medlem bryter med «vente og se»- holdningen, og gir skolen ressurser til å satse på tidlig innsats.

Dette medlem mener at læreren er skolens viktigste ressurs. Kristelig Folkeparti gir med dette budsjettet alle barn, uansett hvor i landet de bor, en likere og bedre tilgang på denne ressursen.

Dette medlem viser til at regjeringen snakker mye om kvalitet i skolen. Dessverre unnlater de konsekvent å satse på det kvalitetstiltaket som virker best: nemlig flere kvalifiserte lærere. Dette medlem har fått kjempe for hver eneste ny lærerstilling i skolen denne perioden. Heller ikke i årets budsjett viser regjeringen noe vilje på dette feltet. Man kutter til og med i antall lærere. Kristelig Folkeparti kommer ikke til å gi seg. Dette medlem skal ta kampen for at lærerne skal få mer tid til hver enkelt elev. Det fortjener skolen. Det fortjener lærerne. Og, ikke minst, det fortjener alle skolebarna.

Dette medlem understreker at en god lærer blir ikke født som det. Det å være lærer, må læres. Og den kanskje beste måten å lære god klasseledelse på, er ved å hente erfaring og få veiledning fra erfarne lærerkolleger. Dessverre er oppfølgingen av nyutdannede lærere i dag svært varierende både i omfang og innhold. Vi vet også at 1 av 3 lærere slutter i jobben i løpet av få år – ofte fordi overgangen fra studie til jobb blir vanskelig å takle.

Derfor legger dette medlem inn midler til en obligatorisk mentorordning i skolen. Nyutdannede lærere skal gjennom det første året følges tett opp av en erfaren kollega. Dette medlem vil frikjøpe både mentoren og den nyutdannede til sammen én dag i uka til dette arbeidet. Dette er en satsing som både ferdige lærere og lærerstudentene etterlyser. Det er en investering som vil redusere frafallet og gi framtidens skole flere lærere. Og ikke minst er det en ordning som vil gi elevene tryggere og bedre lærere.

Trygghet for barn

Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, som koster samfunnet årlig om lag 5 mrd. kroner. Anmeldelser av vold og overgrep av barn og unge i familieforhold har økt de senere år. Omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall. Forebygging og tidlig innsats er avgjørende. Det offentlige må hjelpe både offer og overgriper.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt frem sin oppfølging av Kristelig Folkepartis gjennomslag om en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, spesielt rettet mot barn. Dette medlem er svært kritisk til regjeringens svake oppfølging generelt og til regjeringens forslag til statsbudsjett på dette området.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås en milliardsatsing for å sikre en god start på arbeidet med opptrappingsplanen. Dette gjelder tiltak innen både helse-, familie- og justissektoren, med alt fra flere barnehagelærere, lærere og helsesøstre, slik at flere barn kan bli sett og ivaretatt, til flere etterforskere, påtalejurister og avhørere i politiet og Statens Barnehus.

Flere i arbeid og verdiskaping i hele landet

Dette medlem viser til at arbeidsledighet er en stor påkjenning for den enkelte som ikke får brukt sine ressurser, for familier og barn. Ledighet betyr også store tapte ressurser for samfunnet. Når ledigheten fortsatt er så høy på Sør- og Vestlandet, er det en utfordring som krever handling. Derfor styrker Kristelig Folkeparti midlene til vedlikehold av offentlig infrastruktur i regionen med 500 mill. kroner. Dette er et tiltak som virker raskt og målrettet, det gir arbeidsplasser i privat sektor og det kan lett reverseres hvis tidene blir bedre.

Dessuten foreslår dette medlem en styrking av lærlingtilskuddet og Samfunnskontrakten for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette medlem vil ha flere tiltaksplasser og flere studieplasser, ikke minst for å møte den høye ungdomsledigheten.

Selskapsskatten på bedriftenes overskudd og inntektsskatten for personer er etter alt å dømme de mest skadelige skattene for verdiskaping og investeringer i næringslivet. Dette medlem er glad for at regjeringen i år prioriterer disse skattelettelsene, som en oppfølging av det tverrpolitiske skatteforliket.

Dette medlem understreker at det er også positivt at regjeringen nå gjennomfører Kristelig Folkepartis mangeårige krav om å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. Dette er særlig viktig for mindre bedrifter i distriktene.

Dette medlem vil ta hele landet i bruk og styrker midlene til regional utvikling med 250 mill. kroner. Dette medlem foreslår å etablere et nytt bioøkonomifond og styrke bredbåndstilskuddet.

Helse og eldre

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti satser offensivt på skolehelse og helsestasjonene. Dette medlem foreslår 400 mill. kroner øremerket til dette formålet i 2017. Dette medlem foreslår ytterligere 200 mill. kroner til helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og dette medlem mener flere pilotprosjekter innen omsorgsteknologi bør igangsettes.

Vi reverserer regjeringens kutt i støtten til multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke. Dessuten bedrer vi ordningene for uføre med barn og gjeld.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i budsjettet for inneværende år sørget for å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kroner. Samtidig har enslige minstepensjonister fortsatt en inntekt langt under fattigdomsgrensen. Lønnsmottakere og andre pensjonister får lavere skatt med dette budsjettet og dermed bedre kjøpekraft. Det får ikke minstepensjonistene, som ikke betaler skatt. Derfor foreslår vi å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister med ytterligere 6 000 kroner.

Klima og grønt skatteskifte

Dette medlem understreker at vi trenger kraftigere miljø- og klimatiltak enn det som ligger i budsjettet. Kristelig Folkeparti stiller ikke noen ultimative krav når det gjelder virkemidler, det sentrale for dette medlem er å redusere klimautslippene. Vi trenger et grønnere skatteregime som gjør det lønnsomt å gjøre klima- og miljøvennlige valg, og vi må ta i bruk virkemidler som handler om andre deler av klimapolitikken. Derfor har Kristelig Folkeparti lagt fram et offensivt grønt skatteskifte og tydelige prioriteringer av jernbane, kollektiv, gang- og sykkelveier og klimatiltak i kommunene.

Dette medlem viser til Grønn skattekommisjon som definerer et grønt skatteskifte som økte miljøavgifter, vekslet inn i skattelettelser på de mest skadelige skattene for verdiskaping, dvs. selskapsskatt og inntektsskatt for personer. Regjeringens forslag innebærer hovedsakelig den ene siden av dette skiftet, dvs. kutt i selskapsskatt og inntektsskatt for personer.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har lagt frem et forslag som innebærer både økte miljøavgifter og støtte til regjeringens lettelser i selskapsskatt og inntektsskatt. I sum blir det budsjettet dette medlem går for et reelt grønt skatteskifte, som gir en dobbel gevinst: høyere og grønnere verdiskaping.

Dette medlem godtar imidlertid ikke premisset om at dette må gå helt i null – særlig ikke etter at dette medlem har kuttet skatter for over 20 mrd. kroner så langt i stortingsperioden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti tar inn litt mer i økte miljøavgifter, enn dette medlem deler ut igjen i form av skattelette på selskaps- og inntektsskatt for personer. Det gjør dette medlem for å finansiere fremtidsrettede satsinger på familie, skole og bærekraftig verdiskaping i hele landet, som regjeringen ikke har prioritert sterkt nok.

Dette medlem understreker at Kristelig Folkeparti er opptatt av å ha folk med seg i miljøarbeidet for å beholde folkelig støtte til grønne endringer over tid, og dette medlem ønsker å ivareta landbruks- og distriktspolitiske målsettinger.

Dette medlem foreslår ambisiøse grønne forslag på en rekke områder, men dette medlem ønsker for eksempel å gå mer skrittvis frem når det gjelder drivstoffavgiftene. Dette medlem foreslår en økning i diesel- og bensinavgiftene på hhv. 20 og 15 øre, for å gi et signal om at folk på sikt bør gjøre klimavennlige transportvalg. Dette medlem ønsker imidlertid ikke å gå lenger fra ett år til et annet, av hensyn til folk i distriktene og næringslivet. Vår viktigste endring når det gjelder bilavgiftene, er å gjøre det dyrere å kjøpe nye, forurensende biler og billigere å kjøpe lavutslippsbiler og elbiler. Dette medlem mener dette er den beste måten å bidra til at vi raskere får en grønnere bilpark med lavere utslipp.

Bistand til verdens fattige

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke bistandsrammen for å unngå realverdinedgang i norske bistandsoverføringer til utviklingsland. Dette medlem prioriterer å styrke kampen mot fattigdom, særlig i Afrika sør for Sahara. Sivilt samfunn, utdanning og matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk er ellers de største satsingsområdene. Dette medlems forslag betyr en kraftig styrking av norsk innsats i sårbare områder preget av matvarekriser og med mange mennesker på flukt.

Dette medlem foreslår å øke Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet med 0,5 mrd. kroner, slik at bistandsrammen totalt – inklusive regnskogssatsingen – tilsvarer i overkant av 1,01 pst. av forventet BNI i 2017. I alt styrker Kristelig Folkeparti dermed de faktiske bistandsoverføringene til utviklingsland med 1,1 mrd. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag. Dette medlem styrker kraftig langsiktig utviklingsbistand i mange av verdens fattigste land – i Afrika sør for Sahara. Regionbevilgningen for Afrika vil med regjeringens forslag få realverdinedgang. Dette medlem foreslår at den økes med 300 mill. kroner.

Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås følgende satsinger (beløp er angitt som endring sammenliknet med regjeringens forslag):

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås følgende utgiftsreduksjoner (beløp er angitt som endring i forhold til regjeringens forslag):

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås følgende skatte- og avgiftsendringer (beløp er angitt som endring i forhold til regjeringens forslag):

Et løft for vanlige arbeidsfolk

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår skatteendringer som skal bidra til å jevne ut de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har medvirket til å forsterke. En gjennomsnittlig lønnsmottaker vil med Senterpartiets skatteforslag få skattelette på over 1 000 kroner mer enn i regjeringens opplegg. Samtidig gjøres omdisponeringer på nærmere 10 mrd. kroner for å bekjempe den økende ledigheten. Dette medlem påpeker at høy innvandring, blant annet fra EØS, har satt arbeidsbetingelsene i spill for brede grupper blant annet innen håndverks- og yrkesfagene. Senterpartiet satser derfor 155 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. I tillegg styrkes fagorganiseringen ved at fagforeningsfradraget økes til 4 500 kroner. Dette medlem minner om at Senterpartiet også foreslår en pakke på 368 mill. kroner for å øke rekrutteringen til yrkesfag og at partiet satser 220 mill. kroner på lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser.

Landbruket må sikres

Dette medlem viser til at typiske distriktsnæringer som landbruket, transportnæringen og fiskerinæringen i regjeringsperioden har fått målrettede skatteskjerpelser og mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har foreslått en rekke skatteskjerpelser for landbruket ettersom regjeringen selv i regjeringserklæringen skrev at den ville «bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling». I stedet har vi i løpet av perioden sett at verdien av jordbruksfradraget er blitt mindre, at regjeringen har foreslått å skattlegge salg av gårdsbruk innen familien og at regjeringen har lagt fram forslag om å skattlegge investeringer i distriktslandbruket hardere.

Dette medlem foreslår skatteendringer som skal bidra til å utjevne de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har bidratt til å skape. Samtidig vil Senterpartiets foreslåtte skatteendringer legge til rette for å skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. Dette medlem mener at regjeringens såkalt næringsnøytrale næringspolitikk er feilslått og ikke har lyktes med å skape et tilstrekkelig antall nye arbeidsplasser i næringslivet, slik regjeringen har argumentert for at den ville gjøre. Senterpartiet mener at nøkkelen til en vellykket næringspolitikk er bærekraftig utnyttelse av de rike naturressursene våre. Senterpartiets næringspolitikk er derfor en rekke målrettede satsinger på de naturbaserte næringene gjennom for eksempel trebasert innovasjonsprogram, marint verdiskapingsprogram og bioøkonomistrategi.

Dette medlem viser til regjeringens mange reformer i offentlig sektor. Senterpartiet har vært tydelige motstandere av disse reformene fordi de konsekvent sentraliserer det offentlige tilbudet av tjenester. Dette medlem mener at velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt dem som bor i by, men at også de som bor utenfor nasjonale og regionale bysentre, har rett til god tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, gamlehjem, barnehager, høyskoler og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. I enkelte tilfeller, som i kommunereformen og i politireformen, har regjeringen argumentert med at tjenestene til innbyggerne vil bli bedre dersom de flyttes lenger bort fra folk i distriktene og produseres i større enheter. I andre tilfeller, som i den varslede fengselsreformen, argumenterer regjeringen ikke for at kvaliteten på tjenesten vil endre seg. Regjeringen nøyer seg her med å påpeke at «nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter». I begge tilfeller vil likevel resultatet av regjeringens reformer være at det offentlige tjenestetilbudet i Norge flyttes fra distriktene inn til region- eller bysentre og at små og geografisk spredte enheter erstattes med store og sentraliserte enheter. Dette medlem frykter at dette skaper en samfunnsutvikling der det er vanskeligere å komme i kontakt med offentlige institusjoner, der de mest ressurssvake vil falle utenfor flere av velferdssystemene og der Norge får en todelt velferdsstat som favoriserer dem som bor sentralt. Dette medlem mener det er avgjørende for å opprettholde skatteviljen og den store støtten til velferdsstaten i hele Norge at alle får nyte godt av velferdstjenestene uavhengig av bosted.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett. De viktigste satsingene i dette budsjettet er en storstilt satsing på lokal velferd gjennom kommuner og fylkeskommuner, satsing på vanlige arbeidsfolk, oppgradering av Hæren og Heimevernet, målrettet arbeid for å skape arbeidsplasser i hele landet og en stor økning i de frie midlene til politidistriktene.

Dette medlem viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås en rekke tiltak for å bedre tjenestetilbudet til folk i hele Norge. Det foreslås blant annet 500 mill. kroner i økning i de frie midlene til politidistriktene for å sikre god politidekning i alle deler av landet og for å motvirke effektene av regjeringens sentraliserende politireform. Bevilgningene til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med henholdsvis 2 mrd. kroner og 1 mrd. kroner. Midlene skal blant annet gå til 6 000 flere barnehageplasser, økt legedekning på sykehjem, folkehelsetiltak i regi av frivillige organisasjoner og klimatiltak i kommunene. Senterpartiet foreslår å overføre prosjektet med statlig finansiering av eldreomsorgen til kommunene, et grep som vil gi kommunene over 1 mrd. kroner i økte rammer. For å avhjelpe en mange steder anstrengt kommuneøkonomi, foreslår partiet å fullfinansiere kostnadene knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og til integreringstilskudd. Partiet foreslår også å innføre gratis skolemåltid for ett klassetrinn fra høsten 2017 av og gratis skolefrukt for alle. I tillegg har Senterpartiets forslag innenfor rammeområder som transport, helse, næring og justis en klar distriktsprofil.

Arbeid til alle

Dette medlem minner om at arbeidsledigheten fortsatt er høy i enkelte deler av landet. For å avhjelpe denne situasjonen gjør Senterpartiet omprioriteringer på nesten 10 mrd. kroner. Blant tiltakene er riksveginvesteringer, utbygging av bredbånd, skredsikring av riks- og fylkesveger, utbedring av flaskehalser på vegene som skal sikre bedre fremkommelighet for næringslivet, vedlikehold av sykehus, vedlikehold i kommunene og regionale utviklingsmidler. I pakken inngår også målrettede skatteletter som fjerning av økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen, reversering av økning i veibruksavgift for bensin og autodiesel og opprettholding av ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D.

Dette medlem viser til at regjeringen forsinket la frem et forslag til ny langtidsplan for Forsvaret og at det ble inngått forlik rundt dette av tre partier på Stortinget. Dette medlem mener det er beklagelig at regjeringen foreslår å utsette alle investeringer i Hæren og Heimevernet i påvente av en landmaktutredning. Senterpartiet mener at Norge ikke kan utsette nødvendige investeringer i Hæren og foreslår derfor en kraftig økning i bevilgningene til Hæren med 1 mrd. kroner. Tilsvarende mener Senterpartiet at det er nødvendig å opprettholde et sterkt Heimevern over hele landet og foreslår å bevilge 300 mill. kroner mer til dette formålet.

Innenfor justissektoren er det store behov for økte midler. Dette medlem vil derfor vise til at Senterpartiet foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer enn regjeringen til politidistriktene. I tillegg foreslår Senterpartiet å bevilge 150 mill. kroner mer til å ansette flere fagutdannede i fengslene og 22 mill. kroner til digitalisering av de mindre tingrettene. Behovet for nasjonal grensekontroll ble aktualisert gjennom flyktningkrisen i 2015. Dette medlem viser også til at EU-kommisjonen nylig har anbefalt at en rekke land, deriblant Norge, forlenger den nasjonale grensekontrollen som følge av en uavklart grensekontrollsituasjon i hele Europa. Senterpartiet foreslår derfor i statsbudsjettet for 2017 å bevilge 100 mill. kroner til nasjonal grensekontroll.

Dette medlem mener at det er behov for en mer målrettet næringspolitikk der bærekraftig utnyttelse av de rike naturressursene våre er en bærebjelke. For å oppnå en bedre næringspolitikk foreslår Senterpartiet blant annet å reversere regjeringens foreslåtte kutt i Investinor, å tilføre et grønt investeringsselskap 10 mrd. kroner i fondskapital, å styrke miljøteknologiordningen med 65,5 mill. kroner og å øke investeringsmidlene for landbruket med 200 mill. kroner.

Grønt skifte. Grønn vekst

Dette medlem har etterlyst det grønne skiftet i mange, mange år. Statsbudsjettet for 2017 blir siste mulighet for regjeringen og regjeringspartiene til å vise at de tar klimaproblemene og Norges forpliktelser på alvor og at de faktisk følger opp de avtaler de har inngått, både med Venstre i budsjettet for 2016, Stortingets eget klimaforlik og de internasjonale avtaler Norge har undertegnet og ratifisert.

Norges mål og forpliktelser om å redusere utslippene med 40 pst. innen 2030 innebærer at vi må slippe ut 23 millioner tonn færre CO2-ekvivalenter i 2030 enn det vi gjør i dag. Den eneste virkningen av årets budsjett som regjeringen kan vise til, er en reduksjon på om lag 200 000 tonn som følge av en forsiktig økning av enkelte miljøavgifter. Da er det ikke regnet med en økning som forslag av reduksjon i andre skatter og avgifter og forslag om å redusere bompengebetaling innebærer. Legger vi regjeringens egne tall og tempo til grunn, vil vi i beste fall nå klimaforpliktelsene om 115 år.

Konsekvensene av å la være å gjøre noe mer i 2017, fordi dette er for å sitere statsministeren «det folk og bedrifter kan klare i et enkelt budsjettår», er at Norge vil påvirkes dramatisk av klimaendringene. Temperaturen vil øke, særlig i nord. Havet blir surere og varmere, og store deler av Norge vil få økt nedbør. Faren for skred og oversvømmelser øker. Vesentlig infrastruktur som veier og avløp vil få større påkjenninger. Regningen kan bli svært stor. I den sammenheng er 160 kroner (konsekvensene av regjeringens forslag til økt veibruksavgift for bensin for en bil som kjører med gjennomsnittlig forbruk på 0,7 liter per mil) i årlige økte bensinutgifter rimelig marginale.

Klimaendringene er vår tids største utfordring, og vi har allerede begynt å se at konsekvensene kan bli dramatiske om vi ikke lykkes i å redusere verdens klimagassutslipp. Derfor trenger vi et statsbudsjett som setter oss i stand til å redusere Norges utslipp med 40 pst. innen 2030. Samtidig er det nødvendig å skape nye, varige arbeidsplasser. Det er essensen i det grønne skiftet som dette medlem foreslår.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 legger Venstre til rette for et grønt skifte slik at vi kan redusere utslippene betydelig og nå målene i 2030. Konkret foreslår dette medlem:

• Et grønt skatteskifte på ca. 15 mrd. kroner (hvor like deler er skjerpelser og lettelser).

• Et skifte fra fossil til nullutslipp i bilparken.

• Et skifte fra privatbil og vei til kollektivtransport, jernbane og sykkel.

• Fra olje til grønn innovasjon og teknologi.

Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 innebærer en kombinasjon av «gulrot og pisk», men har et langt større fokus på positive virkemidler og et reelt skifte enn det vi har foreslått i de siste årene. Dels skyldes det at det dette medlem foreslår skal være forutsigbart og gjenkjennelig, og dels skyldes det at Venstre i samarbeid med regjeringen så langt har gjennomført et grønt skatteskifte i størrelsesorden 7,7 mrd. kroner.

Mange av dette medlems forslag når det gjelder skatteskifte er enten de samme som vi foreslo i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 eller de er i stor grad identiske med de forslag Venstre har spilt inn til regjeringen og regjeringspartiene i de forhandlinger som er gjennomført, men dessverre ikke konkludert, når det gjelder oppfølging av budsjettavtalen fra i fjor og anbefalingene fra Grønn skattekommisjon.

28. oktober 2016 mottok regjeringen anbefalingene fra sitt eget ekspertutvalg om «Grønn konkurransekraft». Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder svært få av anbefalingene fra denne rapporten, mens det i påfallende grad er sammenfall mellom rapporten og Venstres budsjettforslag for 2017. Det gjelder i alt fra skattepolitikken til vridning av forskningsinnsats, offentlige grønne innkjøp, tilgang på risikovillig kapital og krav om null- og lavutslipp i nye kollektivprosjekter og anbud. Denne høsten vil vise hvorvidt dette utvalget vil bety en reell endring i måten Norge tenker klimapolitikk på, eller om regjeringen først og fremst tenker at dette er et prisverdig initiativ og lar det være med det. For dette medlem er det helt uaktuelt ikke å ta inn disse anbefalingene i norsk klimapolitikk.

Grønt skifte sektor for sektor

Dette medlem understreker at Venstres grønne skifte består av en rekke elementer, hvor skatter og avgifter er viktig, men langt fra alt. I tillegg til et rent skatteskifte foreslår dette medlem også en rekke tiltak på statsbudsjettets utgiftsside som vil bidra til et reelt skifte sammen med nettopp virkemidler på skatte- og avgiftssiden. Også dette er helt i tråd med anbefalingene fra regjeringens eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Eksempler på slike skifter er f.eks. fiskerisektoren, som på den ene side får økt CO2-avgift med 160 mill. kroner, mens samme sektor får tilsvarende skattelettelser gjennom økt fiskerifradrag (150 mill. kroner.), økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene (10 mill. kroner.), marint verdiskapingsprogram (30 mill. kroner.), tilskudd til drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift (100 mill. kroner.) samt økte avskrivningssatser på maskiner, inventar m.m. som vil komme sektoren til gode, men som er vanskelig å tallfeste. I sum et grønt skifte som næringen kommer ut av i pluss, og hvor de som velger å legge om i mer miljøvennlig retning, kommer ut enda bedre.

Tilsvarende skifter skjer for landbruket, anleggssektoren og transportbransjen som på den ene side får økte miljøavgifter i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale, men samtidig blir kompensert gjennom andre reduserte skatter og avgifter og gjennom ulike tiltak og støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside som i sum bidrar og stimulerer til et grønt skifte. Det samme gjelder for husholdninger og privatpersoner.

Et grønt skatteskifte

Dette medlems overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Eller for å bruke ekspertutvalget for grønn konkurransekrafts formuleringer: «Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre.»

Det er ingen tvil om at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Også i klimapolitikken. Det slår regjeringen selv fast. En rekke steder i ulike dokumenter knyttet til statsbudsjettet for 2017 slår nettopp regjeringen fast at det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken er avgifter.

Dette medlem viser til at det etter forslag fra Venstre ble i 2014 satt ned en ny Grønn skattekommisjon. Kommisjonen la fram sine anbefalinger i desember 2015, og regjeringen har gjentatte ganger vist til dette arbeidet som påskudd for ikke å gjøre noe mer aktivt for å vri skattepolitikken i grønnere retning. Det er med stor undring dette medlem kan konstatere at regjeringen ikke ønsker å følge opp anbefalingene fra grønn skattekommisjon med en egen sak til Stortinget, men avspiser hele utredningen med tosiders uforpliktende kommentarer i statsbudsjettdokumentene for 2017.

For dette medlem handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer i et grønt skatteskifte:

Dette medlem foreslår også en rekke tiltak på statsbudsjettets utgiftsside som vil bidra til et reelt skifte sammen med virkemidler på skatte- og avgiftssiden. Også dette er helt i tråd med anbefalingene fra regjeringens eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Fra fossil til nullutslipp i transportsektoren

Dette medlem viser til at vegtransport er en av de største kildene til utslipp av CO2 i Norge. Derfor må alle tenkelige virkemidler brukes for å stimulere til et skifte fra fossil til nullutslipp i transportsektoren.

Dette medlem vil ha et skifte fra fossil- til nullutslipp gjennom økt skattlegging av fossile alternativ og redusert skattlegging av lav- og nullutslipp. Det skjer gjennom en storstilt satsing på kollektivtransport og tog både gjennom skatte- og avgiftssystemet og på statsbudsjettets utgiftsside. Det skjer gjennom målrettede støtteordninger for å legge om fra fossil til nullutslipp, og det skjer gjennom en storstilt satsing på utbygging av nødvendig infrastruktur slik at alle deler av landet kan være med på omstillingen.

Dette medlem foreslår derfor å gjøre lav- og nullutslippsbiler billigere og mer tilgjengelige, mens de mest forurensende bensin- og dieseldrevne bilene blir dyrere.

Konkret foreslår dette medlem å fjerne omregistreringsavgiften på elbiler slik at det bli billigere å kjøpe brukte elbiler, fjerne årsavgiften på elbiler (og ikke øke slik regjeringen foreslår) slik at det blir billigere å eie elbiler, fjerne elavgift på ladestasjoner slik at det blir billigere å bruke elbiler, og å bruke over 600 mill. kroner på utbygging av ladestasjoner m.m. slik at det blir enklere å bruke elbiler spesielt i steder av landet der det lite utbygd infrastruktur for elbiler. På den annen side blir forurensende biler dyrere ved at engangsavgiften ved kjøp øker dersom bilen slipper ut mye CO2. I sum er det et reelt grønt skatteskifte som virker.

Fra privatbil og vei til kollektivtransport, jernbane og sykkel

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av jernbane, kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og slik at flere kan benytte seg av fleksible, klimavennlige transportløsninger. Derfor foreslår dette medlem et betydelig skifte fra privatbil og vei til kollektivtransport, jernbane og sykkel. Dette medlem tror i motsetning til byrådet i Oslo at pris betyr noe for forbrukernes valg mellom kollektiv eller privatbil, mellom det miljøvennlige og det miljøfiendtlige. Derfor foreslår dette medlem å innføre nullsats på billetter på tog, buss, bane og båt. Det medfører at prisen kan senkes med ca. 10 pst. I tillegg foreslår dette medlem at prisreduksjonen på 20 pst. på NSBs månedskort som ble innført i enkelte områder fra 14. oktober i år, utvides til å gjelde alle områder i 2017.

Konkret foreslår dette medlem:

Fra olje til grønn innovasjon og teknologi

Dette medlem understreker at norsk industri er basert på bærekraftig fornybar energi, og norske metallurgiske og prosessindustrielle forskningsmiljøer er verdensledende. Dette medlem vil legge til rette for å videreutvikle disse verdensledende kunnskapsmiljøer for bærekraftig industriproduksjon. En offensiv klimapolitikk kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. I tett samspill med industrien vil dette medlem forsterke innsatsen for å redusere og fjerne utslippene. Skal Norge lykkes med dette, er det viktig å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som f.eks. miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, sikre tilgang på kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi og bioøkonomi og satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi. For å stimulere til det grønne skiftet foreslår dette medlem bl.a. at det opprettes to nye såkornfond à 200 mill. kroner som øremerkes hhv. miljøteknologi og bioøkonomi. Dette medlem foreslår at det opprettes et nytt teknologioverføringsprogram fra olje og gass til nye næringer, og at Norge i løpet av 2018 får på plass fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind basert på norsk teknologi og norsk leverandørindustri.

Petroleumssektoren står for nesten en tredjedel av norske CO2-utslipp. Klimaendringene må også påvirke petroleumspolitikken. Både nasjonale klimamål og det internasjonale målet om å redusere temperaturstigningen til 1,5 grader tilsier at betydelige deler av norsk olje og gass bør bli liggende. I takt med at fossilandelen og klimagassutslippene går ned, vil markedet for olje og gass skrumpe inn. Samtidig vil markedet for de fornybare energibærerne og de moderne nullutslippsløsningene vokse. Dette medlem vil posisjonere Norge til å være med på denne energiomstillingen.

Klimapolitiske hensyn må inngå som en del av beslutningsgrunnlaget når og om nye petroleumsprosjekter planlegges. Sårbare områder i nord bør etter dette medlems syn ikke være et område for petroleumsaktivitet, og med dagens oljepris er det heller ikke lønnsomt. Alle bevilginger til leting/kartlegging/aktivitet i disse områdene bør fjernes. Dette medlem foreslår også noen endringer i den svært gunstige petroleumsbeskatningen som innebærer en økt likebehandling skattemessig mellom øvrig næringsliv og olje- og gassnæringen. Dette medlem merker seg at også på dette punktet er regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft på linje med dette medlem og støtter Venstres forslag om at det er behov for en full gjennomgang av skatteregimet for petroleumssektoren for å tilpasse dette til de forpliktelser Norge har forpliktet seg til.

Konkret foreslår dette medlem:

Ut over dette kommer en rekke mer generelle styrkninger av forsknings- og innovasjonsinnsats, økt tilgang på kapital, krav i offentlige anbud m.m., også det anbefalt av regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Dette medlem understreker at Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 inneholder langt mer enn tiltak som bidrar til et grønt skifte. Det inneholder en tydelig omfordeling til dem som trenger det mest, både gjennom et mer sosialt skattesystem, omfordeling av kontantytelser fra det offentlige og en rekke målrettede tiltak over statsbudsjettets utgiftsside, totalt 3,2 mrd. kroner i målrettede tiltak. Det inneholder en rekke forslag om tidlig innsats i barnehage, SFO/AKS, grunnskolen og helseoppfølging av barn/unge med om lag 2 mrd. kroner. Det inneholder et nødvendig digitaliserings- og IKT-løft i skolen på om lag 650 mill. kroner. Det inneholder en styrket kommuneøkonomi med 3 mrd. kroner, hvor ca. 1,8 mrd. kroner er økte frie inntekter, og det inneholder bl.a. tiltak for forebygging og bedre folkehelse med 2,8 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at finansministeren har opplyst Stortinget i brev av 24. november om at anslagene knyttet til asylankomster mv. vil bli om lag 1,8 mrd. kroner brutto lavere enn budsjettert, og ca. 1 mrd. kroner netto. Dette medlem legger til grunn at innsparingen uavkortet går til å redusere oljepengebruken og ikke til å finansiere andre varige økte utgifter.

Dette medlem viser til omfattende omtale av og tabeller over alle forslag i Venstres alternative budsjett for 2017 under de ulike rammeområdene som følger i denne innstilling. I forhold til regjeringens forslag fremmer dette medlem følgende forslag til endring av de ulike rammesummer:

Et samfunn med små forskjeller

Dette medlem mener det trengs krafttak mot segregering, en aktiv likestillingspolitikk og sterke fellesarenaer som gir alle samme mulighet til å lykkes. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det konkrete grep for å redusere forskjellene. Dette medlem vil særlig trekke fram følgende fem punkter: et omfordelende skattesystem, trygge jobber, bolig, tiltak mot barnefattigdom og integrering.

1. Et omfordelende skattesystem

Dette medlem viser til at et av de mest effektive grepene for å gjøre skattesystemet mer omfordelende er å senke skatten på arbeid og øke den på formue, arv og eiendom. Mange unge opplever at boligprisene løper fra dem, selv om de jobber hardt og sparer så mye de kan. Samtidig har vi et skattesystem som er rigget for spekulasjon og prisvekst. De som eier én eller flere boliger, får hvert år skattefordeler for til sammen mange titalls mrd. kroner. Jo dyrere bolig, jo større skattefordeler. De som leier bolig, ser ikke noe til disse fordelene.

Dette medlem viser til at det er bred enighet blant økonomer om at beskatningen av eiendom bør endres, og foreslår derfor en omlegging med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på eiendom. De aller fleste vil tjene på en slik omlegging, samtidig som vi setter kursen mot et mer rettferdig skattesystem.

Dette medlem viser til at regjeringens skattepolitikk øker forskjellene i Norge. En gjennomgang gjort av Klassekampen 15. oktober i år viser at 74 av de 100 rikeste i Norge er arvinger. Likevel prioriterte regjeringen å fjerne skatt på arv. I følge Statistisk sentralbyrå eier den rikeste tidelen i Norge halvparten av all formue i landet. Likevel har regjeringen kuttet formuesskatten gjennom flere år. Hovedargumentet for skattekuttene har vært at det ville skape flere arbeidsplasser, men i stedet blir stadig mer penger syltet ned i boligmarkedet. I stedet for å kutte skatten for de rikeste og håpe at pengene blir brukt til å skape arbeidsplasser, foreslår Sosialistisk Venstreparti her å øke skattene for dem som har mest, og investere i framtida og nye arbeidsplasser.

2. Trygge jobber

Dette medlem mener at å ha jobb er den beste oppskriften for økonomisk trygghet. Det er derfor alvorlig når arbeidsledigheten er på et rekordhøyt nivå og arbeidslivet blir mer utrygt. Antallet midlertidig ansatte har økt kraftig etter at regjeringen svekket arbeidsmiljøloven og gjorde det lettere å ansette folk på midlertidig kontrakt. Svekkelsen av arbeidsmiljøloven har altså ikke skapt flere jobber, men flere midlertidige jobber.

Dette medlem peker på at å kjøpe bolig i dagens marked er ikke enkelt. Det blir ikke lettere om man i tillegg bare har midlertidig stilling. Arbeidsinnvandringen har hatt mange positive konsekvenser for norsk økonomi. Likevel har utviklingen de siste årene vist at mange bransjer sliter med omfattende sosial dumping. Det undergraver muligheten til å leve av egen inntekt for både norske og utenlandske arbeidere, og bidrar til en todeling av arbeidsmarkedet.

Dette medlem mener at for å møte dette må samfunnet sørge for et gjennomorganisert arbeidsliv og sterkere styring fra myndighetenes side. Dette medlem foreslår blant annet en kraftig styrking av Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Økokrim. Ungdom er spesielt utsatt når arbeidsløsheten stiger. Dette medlem foreslår derfor en ungdomsgaranti som skal sikre utdanning, aktiviteter og tiltak som hjelper ungdom i arbeid.

3. Bolig

Dette medlem viser til at boligprisene nesten har doblet seg de siste ti årene. Lav rente og for få nye boliger er viktige forklaringer bak dette. Samtidig blir boligprisene fyrt opp av et skattesystem som kraftig favoriserer dem med flest og dyreste boliger. Skattesystemet er overmodent for endring. Dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti foreslår lavere skatt på arbeid og høyere skatt på eiendom.

Dette medlem mener at det med dagens prisvekst og spekulasjon i boligmarkedet er grunn til å frykte at mange ikke får ta del i drømmen om å eie egen bolig, og at de må leie i et lite regulert privat marked. Kommunene og staten må ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet. Dette medlem foreslår å styrke Husbanken gjennom en ordning hvor de som ikke har egenkapital til å komme seg inn på boligmarkedet, kan få hjelp av Husbanken til å gjøre dette. Det må bygges flere offentlige utleieboliger og studentboliger for å motvirke prispress i leiemarkedet. Dette medlem viser til at mange trenger økonomisk hjelp for å leie bolig. Likevel har Regjeringen sørget for at færre får bostøtte. Dette medlem foreslår å øke og forbedre ordningen med bostøtte og øke lånerammene til Husbanken kraftig.

4. Barnefattigdom

Dette medlem viser til at 92 000 barn lever i fattige familier. Noen grupper er mer utsatte enn andre. Enslige forsørgere og familier med svak tilknytning til arbeidslivet er særlig utsatt. Mens barn med innvandrerbakgrunn bare utgjør 13 pst. av befolkningen, kommer halvparten av de fattige barna i Norge fra denne gruppen. Grupper fra land fra utenfor Europa er overrepresentert i statistikken. Samtidig trekker Statistisk sentralbyrå fram arbeidsinnvandring fra EU/EØS som en viktig årsak til økningen i antall fattige barn. Dermed er det ikke mulig å bekjempe fattigdommen uten både en kraftfull integreringspolitikk og en innsats mot sosial dumping i arbeidslivet.

Dette medlem peker på at barn med foreldre med dårlig økonomi ofte opplever utestengelse. Dette gjelder alt fra barnehage til deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette medlem foreslår derfor å innføre områdesatsinger flere steder i landet enn i dag. Slike satsinger utarbeides sammen med berørte kommuner og kan inneholde gratis halvdagsplass i barnehage og SFO, deltakelse i kulturtilbud eller annet som er viktig for å gi alle barn mulighet til deltakelse. Det forslås også et bibliotekløft som gjør at flere får tilgang til kulturtilbud over hele landet.

Dette medlem viser til at offentlige ordninger er ekstra viktige for dem med lavest inntekt. Om barnetrygden hadde blitt regulert i takt med prisstigningen de siste to tiårene, ville vi hatt omtrent 18 000 færre fattige barn i dag. Høyresiden ønsker å behovsprøve barnetrygden. Det er feilslått politikk. Behovsprøving betyr at en innfører nok en ordning som man mister om man kommer i arbeid. En behovsprøving vil gjøre barnetrygden til sosialhjelp. Dermed skaper man en fattigdomsfelle fordi det i mange tilfeller ikke vil lønne seg å jobbe. Barnetrygden kan sees på som et skattefradrag for de økte utgiftene med barn, bare at den også går til dem med så lav inntekt at de ikke får glede av skattefradrag. Det er derfor barnetrygden er så viktig for omfordeling. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti en kraftig opptrapping av barnetrygden samtidig som vi foreslår å øke skatten for dem med de høyeste inntektene.

5. Integrering

Dette medlem viser til at innvandrere i dag er overrepresentert i fattigdomsstatistikken. En viktig forklaring på dette er at mange ikke er i arbeid. Spesielt gjelder dette kvinner. Å satse på integrering og språkopplæring handler om å gi den enkelte mulighet til å ta del i samfunnet. Men det er også lønnsomt for samfunnet at så mange som mulig kan bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og betale skatt framfor å være avhengig av overføringer.

Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en opptrapping mot en «språkmilliard». Nyankomne asylsøkere og flyktninger bør få 250 timer språkopplæring, og Jobbsjansen, som er et vellykket program for å få innvandrere ut i arbeidslivet, bør styrkes. I tillegg må kommunene få mer i integreringstilskudd, slik at de får større rom til å tilpasse den grunnleggende opplæringen til den enkelte. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å videreføre og styrke områdesatsingene i områder med høy minoritetsandel, og videreføre ordninger som gratis kjernetid i barnehagene og gratis SFO i de samme områdene. Dette treffer målrettet og gjør at alle barn kan delta, at de blir integrert, og at de får tidlig språkopplæring.

Dette medlem viser til at kontantstøtten er frihet for noen, men i praksis en fattigdomsfelle for mange andre. Det er i stor grad kvinner som blir hjemme med barna når de egentlig kunne jobbet og samtidig hatt barna i barnehagen. Dette medlem foreslår å avvikle kontantstøtten og gjøre den om til en kommunal ventestøtte for familier som ikke har barnehageplass.

En inkluderende fellesskole: Heldagsskolen

Dette medlem mener at en god barndom varer hele livet. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det derfor å satse stort på barna gjennom en stor velferdsreform for skolen. Heldagsskolen betyr ikke at barna skal være lenger på skolen, men å heve kvaliteten på tiden de allerede tilbringer på skolen. Heldagsskolen er framtidens viktigste reform for økt kunnskap, sosial utjevning og god folkehelse. Når vår mest innbringende råvare skal utfases og ikke lenger vil gi oss store fondsinntekter, blir prioritering av skole og barnehage enda viktigere for den oppvoksende generasjonen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti her foreslår grep for en skole hvor det er enda flere kvalifiserte lærere. Lærerne skal ha tid og ressurser til å følge opp den enkelte elev, og elevene skal får de beste forutsetningene for både trivsel og læring. I dette budsjettforslaget presenterer Sosialistisk Venstreparti det første steget i retning av vår velferdsreform. Skoledagen skal utnyttes bedre til beste for hver enkelt elev. Det innebærer mer kunnskap og dybdelæring, leksehjelp til alle, vekt på kreativ læring, mer tid til praktiske og estetiske fag, fysisk aktivitet og sunn og gratis skolemat. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en opptrapping av heldagsskolen med en ambisiøs lærergaranti om maks antall elever per skole. Det foreslås videre å innfase øvingsarbeid på skolen med lærer for mellomskoletrinnet og å prioritere fysisk aktivitet og sunn skolemat for ungdomsskolen. Med disse forslagene skaper vi en bedre skoledag for barna, en bedre hverdag for familiene og en bedre arbeidsdag for lærerne.

En offensiv klimapolitikk

Dette medlem viser til at naturen skal gi levebrød, glede og velferd også for kommende generasjoner. Derfor må vi stanse klimaendringene og utryddelsen av planter og dyr. I dette budsjettforslaget foreslår Sosialistisk Venstreparti reduserte klimagassutslipp, ren luft i byene, vern av naturen og stans i plastforsøplingen av havet. Tiden for å forurense og bruke fossile løsninger er forbi. Norge trenger en politikk som bygger på regelen: Bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke forurenser.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som i alt foreslår om lag 8,6 mrd. kroner i økt satsing på miljø. Av dette går om lag 4,7 mrd. kroner til en miljøsatsing i transportsektoren. I tillegg foreslås det et grønt skatteskift med lavere skatt på arbeid og høyere miljøavgifter for å fremme nullutslippsløsninger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag gir en tydelig retning for miljøvennlig omstilling. Det er viktig både for å bekjempe klimaendringene og for å sørge for at vi har noe å leve av når oljen trappes ned. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. Ønsket om miljøvennlig omstilling er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti foreslår en satsing på til sammen 1 mrd. kroner for å kutte utslipp og spare energi i næringsliv, industri, havner og bygg, blant annet gjennom Enova og Miljøteknologiordningen. Dette medlem mener dessuten det er viktig å ruste kommunene til å gjennomføre klimatiltak og klimatilpasninger. Over hele verden tar byene teten i den grønne omstillingen, slik rød-grønne Oslo gjør i Norge.

Dette medlem fremmer forslag om en storsatsing på kollektivtrafikk, sykkel, jernbane og elbiler på til sammen 4,2 mrd. kroner. Dette medlem mener det er viktig å prioritere et stort kollektivløft. Staten må støtte inntil 70 pst. av store investeringer i kollektivtrafikken i de store byene og i tillegg drift av kollektivtransport, mot at kommuner og fylker reduserer biltrafikken. Ordningen med bymiljøavtaler som gir støtte til miljøvennlig transport til flere byer, må styrkes. Dette medlem foreslår å øke satsingen på sykkelveier med 600 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og at størstedelen av pengene skal gå til støtteordninger for at kommuner og fylkeskommuner skal få bygge trygge sykkelveier.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag i dette budsjettet for økt satsing på investering, vedlikehold og planlegging i jernbanen med til sammen 1,5 mrd. kroner. I tillegg foreslås det å etablere «Nye baner» for å utrede, planlegge, få bygget og drive lyntog til erstatning for flytrafikk i Norge og til våre naboland.

Dette medlem viser til at også i et miljøvennlig samfunn kommer det til å være behov for bilen. Sosialistisk Venstrepartis mål er at ni av ti nye biler som selges i Norge, skal være nullutslippsbiler innen 2020. Dette vil være et godt delmål for å sikre at man når Stortingets vedtak om at innen 2025 skal alle nye biler som selges være uten utslipp. Dette medlem mener elbilen må bli folkebilen, ikke bare et valg for de få, og dette er bakgrunnen for at det foreslås å øke avgiftene på nye fossile personbiler og varebiler.

Dette medlem viser til at selv om det er bred politisk enighet om at alle fortjener ren og trygg luft, så mangler det politisk vilje fra regjeringen til å føre en politikk som faktisk sikrer god luftkvalitet i byene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å endre avgiftene for å bekjempe forurensingen, samt foreslås å opprette en støtteordning for å fase ut gamle forurensende vedovner i byområder.

Dette medlem vil minne om at i verden i dag utryddes planter og dyr i et urovekkende tempo. Naturen i Norge rommer ufattelig stor fornybar rikdom som må tas vare på. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke satsingen for å ta vare på norsk natur med 830 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Økonomisk politikk

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås store endringer i skattesystemet for å sikre vekst, fordeling og en miljøvennlig framtid. Vi foreslår å vri skattene bort fra arbeid og over til formue, arv og bolig. Vi foreslår å øke prisen på forurensing for å forsterke farten på omstillingen til nullutslippssamfunnet. Samtidig går folk flest samlet sett i pluss eller omtrent likt som i dag. Dette er mulig fordi vi samtidig kutter inntektsskatten. Samlet foreslår vi å øke skattenivået tilbake til 2013-nivå i tillegg til innføring av moms på finanssektoren.

Dette medlem viser til at regjeringen har økt oljepengebruken kraftig og brukt handlingsrommet på å kutte skattene til de rikeste. Om oljepengebruken fortsetter i dagens tempo, vil oljefondet være tomt i løpet av få tiår. Dermed har regjeringen sendt regningen for skattepolitikken til framtidige generasjoner.

Dette medlem peker på at det ikke mangler rikdom i Norge til å sikre velferden. Det viktige er hvordan rikdommen fordeles. Sosialistisk Venstreparti jobber for at Norge skal bli mindre, ikke mer, avhengig av oljeinntektene framover. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår en oljepengebruk som ligger 7,7 mrd. kroner under regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det i det opprinnelige forslaget til alternativt budsjett for 2017 fra Sosialistisk Venstreparti ble lagt opp til en redusert oljepengebruk på 7 mrd. kroner. Det lå i det opprinnelige budsjettforslaget fra Sosialistisk Venstreparti inne forslag om en konsekvensjustering av utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet for å ta høyde for lavere asylankomster på til sammen 484,9 mill. kroner. Regjeringen la den 17. november fram nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Med de nye anslagene fra regjeringen har dette i budsjettforslaget blitt justert til 1 778,4, i tråd med de nye anslagene. Bevilgningen til humanitær bistand i kapittel 163 post 70 forslås økt med ytterligere 600 mill. kroner i forhold til Sosialistisk Venstrepartis opprinnelige forslag til alternativt budsjett, slik at det foreslås å bevilge 1 mrd. kroner mer til formålet enn regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det gjennom et omfordelende skattesystem og forbedring av velferdsordningene sikres at gevinstene i samfunnet kommer alle til gode framfor at de samler seg hos noen få. En rettferdig fordeling av godene er avgjørende for at vi skal lykkes som samfunn. Det er samtidig god næringspolitikk. For å møte framtiden trenger vi også en aktiv næringspolitikk og vilje til å satse på omstilling. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett presenteres en kraftfull pakke for omstilling og utvikling av framtidens næringsliv. Samspillet mellom en aktiv næringspolitikk, små forskjeller og gode velferdsordninger vil være det som gjør at Norge lykkes også i framtiden.

Dette medlem viser for øvrig til merknadene under hvert enkelt rammeområde for nærmere omtale, samt til vedlegg for detaljert oversikt over prioriteringene.

Kristelig Folkeparti vil ha mer kontantstøtte og bedre barnehager

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger etter foreldrepermisjonstiden, bør få kontantstøtte, mens de som velger barnehage, skal sikres en god barnehagehverdag med nok voksne og barnehagelærere, til en pris som ikke er uhåndterlig for foreldrene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Kristelig Folkeparti vil at det sikres at det er maks tre små barn pr. voksen og maks seks store barn pr. voksen i alle barnehager til enhver tid. I kombinasjon med denne bemanningsnormen mener Kristelig Folkeparti det bør innføres en barnehagelærernorm på minst 50 pst. Disse normene bør på plass allerede i 2017, og dette medlem foreslår en økning i barnehagemidlene øremerket flere ansatte og flere barnehagelærere på 346 mill. kroner i 2017.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. november pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. Dette medlem viser til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil påpeke at dette er bra for kvaliteten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle som fyller ett år før 1. desember, skal ha rett på plass fra fylte ett år.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er viktig at foreldres økonomiske situasjon ikke skal avgjøre hvorvidt et barn går i barnehagen eller ikke, og at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at det bevilges ytterligere 73 mill. kroner slik at foreldrebetalingsordningen skal slå inn ved 5 pst. av husholdningsinntekten, og at også barn med foreldre som tjener opp til 600 000 kroner dermed får redusert foreldrebetaling.

Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og mulighet til å velge noe annet enn barnehage mens barnet er ett år, dersom de ønsker det. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås at kontantstøtten økes til 9 000 kroner pr. måned fra 1. august 2017. Kristelig Folkeparti vil også utvide kontantstøtten til å gjelde i 12 måneder, ikke bare 11. Forslagene til endringer innebærer en økning på 403 mill. kroner. Dette medlem vil påpeke at kontantstøtten er god ordning for familiene som gir noen flere familier, som ellers ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å være hjemme litt lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien.

Når barn utsettes for omsorgssvikt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger.

Pr. 31. august 2016 ventet i alt 441 barn på fosterhjem, ifølge Barne- og likestillingsdepartementet, hvorav 305 barn hadde ventet mer enn seks uker etter vedtak om fosterhjem. Pr. 31. august 2015 ventet i alt 406 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 282 barn hadde ventet over seks uker. Mens barna venter, bor de i hovedsak i statlige beredskapshjem eller på institusjon. Arbeidet med å forkorte tiden fram til barna kommer til et trygt og varig hjem, må etter dette medlems syn intensiveres. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at bevilgningen til rekruttering av fosterhjem økes med ytterligere 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår en ekstrabevilgning på 46 mill. kroner for å sikre at opptrappingen i øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet fortsetter i tråd med veksten i 2016 (31 mill. kroner, i overkant av 40 nye stillinger), samt for å dekke Oslo kommunes særskilte utgifter (15 mill. kroner).

Dette medlem viser til at til ATV (Alternativ til vold) er en ideell organisasjon som står klar til å opprette kontorer i flere deler av landet. Kristelig Folkeparti mener det vil være vel anvendte midler å legge til rette for dette, i spleiselag med kommuner, og Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett at ATV som tilskudd til voldforebyggende tiltak tilføres ytterligere 10 mill. kroner til nytt kontor i Bodø og Follo, samt til at flere kontorer også kan behandle familiene til den som har utøvd vold, og barn som er utsatt for vold.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår ytterligere 5 mill. kroner til incest- og voldtektssentrene.

Kristelig Folkeparti vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra foreldre og barn-sentre skal få tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens Sosialtjeneste og to egne stiftelser har foreldre og barn-sentre med helt unike tilbud. Kristelig Folkeparti vil at 40 mill. kroner skal bevilges til ytterligere styrking av disse sentrene, og at sentrene sikres trygg og forutsigbar drift av totalt minst 39 plasser i 2017.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til tiltak for voldsutsatte barn økes med 10 mill. kroner, slik at Stine Sofies Stiftelses senter kan sikres tilstrekkelig driftsmidler fra det offentlige i 2017.

Dette medlem vil peke på at disse sentrene og ATV sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter, økte midler til det kommunale barnevernet og til barnehagene er blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker for å få til en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. Dette medlem vil understreke at det må satses tungt i flere sektorer i dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår en betydelig styrking på feltet også innen helse- og justissektorene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 har foreslått en økning på ytterligere 34 mill. kroner til familievernet utover regjeringens forslag, slik at tjenesten skal kunne vokse videre og blant annet ha mulighet til å tilby alle barn en egen samtaletime ved mekling, i tråd med intensjonen i Stortingets enstemmige vedtak i statsbudsjettet for 2015.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til lokale samlivskurs økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kristelig Folkeparti vil øke engangsstønaden

Dette medlem viser til at det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» kunne motta mer enn ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at engangsstønaden økes til 1 G fra 1. juli 2017. Det er en økning til 92 576 kroner fra dagens 46 000 kroner, totalt en økt bevilgning på 275 mill. kroner.

Kristelig Folkeparti arbeider for likestilling

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner som skal benyttes til arbeid med likelønnspott. Kristelig Folkeparti foreslår også at 3 mill. kroner bevilges likestillingssentrene for å unngå kutt, men heller styrke sentrene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår 50 mill. kroner ekstra for å gjøre det mulig for flere menn å være hjemme med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener far bør få selvstendig rett til uttak av foreldrepermisjon, noe som vil gi flere fedre rett til å ta ut foreldrepenger. Fedre vil kunne ta ut fedrekvote også i de tilfeller der barnets mor ikke har rett til foreldrepenger, og de vil kunne ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag selv om barnets mor er hjemme etter fødselen. Dette er viktig for å gi barnet mer tid med far, og det gir grunnlag for en likere deling av hjemme- og utearbeid mellom foreldrene.

Et mer sosialt familiebudsjett

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at barnetrygden økes ved at denne posten økes med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti mener det er på tide at barnetrygden økes. Barnefamilienes utgifter økes stadig, mens de offentlige ordningene svekkes.

Dette medlem mener det er viktig å videreføre barnetrygden som en universell ordning som treffer alle barn, og som utbetales til alle uten kontrollering og overprøving av hvorvidt foreldrene har behov for utbetalingen eller ikke.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddsordningen for barn i storbyer økes med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Det er avgjørende at barn og ungdom har åpne og gode møteplasser, og det gjelder alle, også unge med innvandrerbakgrunn, utsatte ungdomsgrupper og andre unge med spesielle behov.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 30 mill. kroner til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom, herunder styrkede bevilgninger til Røde Kors’ tilbud om Ferie for alle og Blå Kors’ Barnas Stasjon. Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er viktig, og det er velkjent at tiltak som Røde Kors’ Ferie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon, Kirkens Bymisjons FRI og andre gir svært viktige og verdifulle tilbud til barn og unge som lever i familier med lave inntekter og ulike utfordringer. Det er viktig at barn og unge får delta på sosiale arenaer og opplever livskvalitet uavhengig av foreldrenes sosiale situasjon og inntekt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at midlene til utvikling i kommunene med fokus på foreldrestøtte og tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke økes med ytterligere 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at prosjekter og program på familie- og oppvekstområdet i kommunal sektor kan være avgjørende for mange barn i en vanskelig livssituasjon. Tilskuddsordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene har som mål å gi barn tidlig hjelp gjennom å stimulere kommunene til å sette i verk foreldrestøttende tiltak. Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet med å hjelpe foreldre til å bli bevisst på barnas behov og møte disse på en god måte, arbeid som forebygger eller hindrer ulike former for vold og overgrep mot barn og som hjelper foreldre, herunder også adoptiv- og fosterforeldre med å utvikle en positiv omsorg som støtter barnets utvikling.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene økes med ytterligere 10 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at de frivillige organisasjonene er viktige aktører både som sosiale møteplasser, demokratitutviklere og miljøskapere. Barne- og ungdomsorganisasjonene bidrar til gode og trygge lokalsamfunn, de bygger sosial kapital og bidrar til integrering og inkludering med lavterskeltilbud for alle, samtidig som de legger grunnlag for videre rekruttering til frivilligheten. Dette medlem viser til at grunnstøtten er nødvendig blant annet for å sikre bred deltakelse gjennom lavest mulig kontingenter og annen egenbetaling. Dette medlem vil også i denne sammenheng understreke betydningen av at frivillige organisasjoner mottar frie midler gjennom økt grunnstøtte, og ikke gjøres avhengig av prosjektmidler eller annen mer myndighetsstyrt og ressurskrevende støtte.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at Nurse Family Partnership-programmet økes med ytterligere 5 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette er et internasjonalt anerkjent program som benyttes for å forebygge omsorgssvikt og psykisk sykdom og bedre barns oppvekstvilkår gjennom tidlig innsats, allerede i svangerskapet. Resultatene fra flere land er gode og viser forbedring av mor og barns helse under svangerskapet, mødrene hadde økt deltakelse i arbeidslivet, og det er dokumentert reduksjon i atferdsvansker og kriminalitet hos barna.

Bedre ordninger for familier

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er på tide å innføre dobbel permisjon for alle foreldre som får trillinger eller flerlinger. Den store omsorgsoppgaven foreldre som får flere barn samtidig plutselig har, gjør det naturlig og nødvendig at myndighetene legger til rette for at begge foreldre får mer permisjon enn i dag. Kristelig Folkeparti har i alternativt budsjett foreslått en økning på posten med 4 mill. kroner for å finansiere en slik endring.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle tvillingforeldre får fire måneder ekstra permisjon slik at to foreldre kan være hjemme samtidig. Kristelig Folkeparti foreslår en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner for å finansiere en slik endring.

Dette medlem viser til at foreldre med barn som er født før termin, i dag opplever en forkorting av foreldrepermisjonstiden som gir opptil mange færre uker sammen med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener dette er lite hensiktsmessig, og at fødselspermisjonen for disse foreldrene bør utvides på en slik måte at permisjonen slutter samtidig som den ville ha gjort ved fødsel på termin. Kristelig Folkeparti har foreslått en økning på 13 mill. kroner for å dekke merutgifter ved en slik endring.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at ytterligere 5 mill. kroner bevilges over kap. 872 post 70, slik at tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner, herunder FFO og SOR, økes ytterligere.