Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan
tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt på fordel
av lav rente. Finansdepartementet innfører en ny modell for å fastsette
denne renten. Formålet er å etablere en metode som bedre speiler
nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet enn gjeldende
modell, som tar utgangspunkt i renten på statskasseveksler. Videre
tar Finansdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sikte på at tilsvarende
beregningsmodell med nødvendige tilpasninger også skal gjøres gjeldende
for lånerentene i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken.
Normrenten og lånevilkårene for flytende renter i
Statens lånekasse og Husbanken fastsettes nå med utgangspunkt i
den effektive renten på statskasseveksler med 0–3 måneders løpetid.
Rentene beregnes som et gjennomsnitt av den observerte renten over
en periode på to måneder (observasjonsperioden), og gjelder fra
to måneder etter observasjonsperiodens slutt. Normrenten fastsettes
til gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,65 prosentenheter.
Rentenivået for lån med flytende rente i Statens lånekasse fastsettes
som gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,25 prosentenheter.
Rentenivået for lån med flytende rente i Husbanken fastsettes som
gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,0 prosentenheter. For
lån med fastrenteavtale er det samme påslag som for lån med flytende
rente, henholdsvis 1,25 og 1,0 prosentenheter i Lånekassen og Husbanken,
men observasjonsperioden er en måned og ny rente trer i kraft en
måned etter observasjonsperioden.
Normrenten har vært fastsatt etter gjeldende
modell fra og med inntektsåret 2004. Modellen ble da den ble innført,
ansett å gi et godt anslag på beste effektive markedsrente på utlån
fra bankene. Påslaget var ved innføringen 0,5 prosentenheter. Med
virkning fra inntektsåret 2014 ble påslaget økt med 0,75 prosentenheter.
Påslaget ble økt med ytterligere 0,40 prosentenheter fra inntektsåret
2015. Påslaget er dermed 1,65 prosentenheter i 2015.
Den nåværende modellen for rentefastsettelsen har
over tid vist seg ikke å gi stabilt grunnlag for å fastsette normrentenivået.
Bakgrunnen for å øke påslagene i 2014 og 2015 var den økte forskjellen
i rentene på statspapirer og renter på lån i ordinære banker. Normrenten
utviklet seg over tid slik at den ble langt lavere enn de beste
markedsrentene.
Det er et mål for beregningsmetoden for normrenten
at den speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet.
Finansdepartementet legger på bakgrunn av dette opp til en ny modell
for fastsettelse av normrenten som tar utgangspunkt i rentebetingelser
for boliglån i markedet. Modellen baserer seg på data som lånetilbydere
er forpliktet å rapportere inn til Finansportalen. Det tas utgangspunkt
i et boliglån på 1,5 mill. kroner innenfor 50 pst. sikkerhet, som
tilsvarer en boligverdi på minst 3 mill. kroner. Gjennomsnittet
av de beste rentene danner renten som kalles basisrenten. Fra basisrenten
gjøres det et fradrag slik at normrenten ikke skal ligge nevneverdig over
de aller beste lånetilbudene i markedet. Fradraget settes til 0,15
prosentenheter. Dersom utviklingen av basisrenten tilsier en endring
på minst 1/10 prosentenhet, endres normrenten. Kompetansen til å fastsette
basisrenten og normrenten ligger til Finansdepartementet.
Det forventes ikke at normrenten på overgangstidspunktet
vil avvike vesentlig fra renten slik den ville ha blitt fastsatt
til etter eksisterende modell. Over tid antas modellen å gi mer
presise anslag på faktisk markedsrente enn dagens metode. Endringen av
forskriften vil ha effekt for normrenten som gjelder fra 1. mars
2016. Boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK) vil fortsatt
følge normrenten. For en nærmere beskrivelse, se Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter,
avgifter og toll 2016.
Finansdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på at tilsvarende
beregningsmodell med nødvendige tilpasninger også skal gjøres gjeldende
for lånerentene i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken.
En slik omlegging vil bidra til at rentenivået i disse ordningene
bedre vil variere med alternative lånemuligheter og gjøre det lettere
å videreføre ønsket utdanningspolitisk og boligpolitisk innretning
av låneordningene. Forskriftene knyttet til regulering av renter
i Statens lånekasse for utdanning og Husbanken vil endres slik at
de knyttes opp til den basisrenten som fastsettes med et bestemt
fratrekk. Det tas sikte at rentene skal beregnes med ny modell med
virkning fra 1. mars 2016.
Det legges til grunn at fratrekket fra basisrenten gjøres
slik at rentenivået både i Statens lånekasse og Husbanken ved innføringstidspunktet
blir om lag slik det ville blitt ved videreføring av dagens modell.
Det nøyaktige nivået på fratrekket må på denne bakgrunn beregnes
nær opp til virkningstidspunktet.
Endringen vil gjøres for fastsettelse av lån
med flytende renter og med nødvendige tilpasninger også for lån
med fast rente. Nåværende lengde på observasjonsperiode og varslingstid
for fastrentelån som i dag er kortere enn for lån med flytende rente,
beholdes.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til respektive merknader i Innst. 4 L
(2015–2016).