I proposisjonen fremmes forslag til et midlertidig
gjenlevendetillegg til alderspensjon i folketrygden når pensjonen
beregnes etter nye regler i folketrygdloven kapittel 20. Fra 2016
kan det tas ut alderspensjon fra folketrygden som delvis er beregnet
etter nye opptjeningsregler. Ny alderspensjon i folketrygden har
ikke regler der det tas hensyn til eventuelle rettigheter som gjenlevende
ektefelle.
Det foreslås at det gis et eget gjenlevendetillegg til
den delen av alderspensjonen som gis etter nye opptjeningsregler.
Tillegget baseres på gjenlevendefordelene etter gjeldende regler.
Forslaget sikrer at gjenlevende i de første årskullene som kan ta
ut alderspensjon delvis beregnet etter nye regler, beholder de samme
gjenlevendefordelene som følger av dagens regelverk i folketrygdloven
kapittel 19. Forslaget er begrenset til årskullene fra 1954 til
og med 1957, som kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år i perioden 2016
til og med 2019.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett.
Forslaget har vært på høring med frist 30. januar 2015.
I proposisjonens kapittel 3 er det nærmere redegjort for høringsforslaget.
I tillegg er det vist til noen av høringsinstansenes svar.
Merknader til endringen er redegjort for i proporsjonens
kapittel 6.
Ny alderspensjon i folketrygden (folketrygdloven
kapittel 20) består av en inntektspensjon og eventuelt en garantipensjon.
1954-årskullet kan ta ut alderspensjon fra 62 år i 2016, og får
alderspensjon beregnet med 1/10 etter nye opptjeningsregler i folketrygdloven
kapittel 20, og 9/10 etter gamle opptjeningsregler i folketrygdloven
kapittel 19, og så videre for senere årskull. Nye regler vil være
fullt innfaset med 1963-årskullet. Personer i disse årskullene som får
rett til gjenlevendefordeler, vil etter gjeldende regler få denne
fordelen bare i den delen av alderspensjonen som beregnes med gamle opptjeningsregler.
Uten tilpasninger i regelverket vil de ikke få noen gjenlevendefordel
for den delen av opptjeningen som er beregnet etter nye regler.
Siden opptjenings- og beregningsreglene i gammel
og ny alderspensjon er svært forskjellige, er det ikke hensiktsmessig
å fastsette en gjenlevendefordel tilpasset nye regler. En vurdering
av dette vil inngå som en del av utredningen av en langsiktig løsning
for etterlatteytelsene i folketrygden.
Det foreslås at det beregnes et eget gjenlevendetillegg
til den delen av alderspensjonen som gis etter nye opptjeningsregler.
Tillegget baseres på gjenlevendefordelen etter gjeldende regler. Det
vil si at tillegget skal beregnes med utgangspunkt i forskjellen
mellom alderspensjon etter kapittel 19, inkludert gjenlevendefordeler,
og hva alderspensjonen ville utgjort uten disse gjenlevendefordelene.
Dette innebærer blant annet at størrelsen på tillegget vil avhenge
av den enkeltes opptjening og individuelle valg, som for eksempel
tidspunkt for uttak og uttaksgrad. Dersom det skjer endringer i
beregningen av alderspensjon etter kapittel 19, skal tillegget beregnes på
nytt, for eksempel når alderspensjonen reguleres årlig, eller ved
økt opptjening av pensjonsrettigheter som kommer til utbetaling. Løsningen
innebærer at de samlede gjenlevendefordelene blir som i dag, det
vil si som om all opptjening hadde skjedd etter dagens regler.
Det foreslås at den midlertidige løsningen skal gjelde
for årskullene 1954 til 1957 for uttak av pensjon i perioden 2016
til 2019.
Gjenlevendetillegget til ny alderspensjon utgjør mer
for de yngre enn for de eldre av de aktuelle årskullene, noe som
skyldes at nye beregningsregler fases gradvis inn slik at en stadig
høyere andel av alderspensjonen blir beregnet etter nye regler.
Reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet slik at
årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut. Gjenlevendetillegget
for hvert årskull er derfor også høyere jo senere uttaket av alderspensjon
skjer.
Det foreslås at den midlertidige løsningen med gjenlevendetillegg
til ny alderspensjon trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
1954-årskullet kan ta ut alderspensjon delvis beregnet etter nye
opptjeningsregler fra 2016. Det legges derfor til grunn at reglene
skal gjelde fra 1. januar 2016.
Den midlertidige løsningen krever noe systemtilpasning
i arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har
på denne bakgrunn tatt forbehold om at endringen først kan tre i kraft
noe senere. Endringen vil i så fall gis virkning fra 1. januar 2016
og tillegget etterbetales.
I 2014 mottok om lag 118 000 personer alderspensjon
med gjenlevendefordeler, og de samlende utgiftene var 4,1 mrd. kroner.
Forslaget vil ikke bidra til endringer i utgiftene sammenliknet
med dagens regler, fordi den midlertidige løsningen innebærer at
det, som i dag, beregnes gjenlevendefordeler til hele alderspensjonen.
Det anslås at den midlertidige løsningen for gjenlevendefordel
til alderspensjon som foreslås vil berøre om lag 300 personer i
hvert av de første årskullene. Gjennomsnittlig gjenlevendefordel
i dag er om lag 35 000 kroner. Uten den midlertidige løsningen som
foreslås, ville den gjennomsnittlige innstrammingen fra 1953- til 1954-kullet
ha utgjort en tiendedel av dette, om lag 3 500 kroner før levealdersjustering.
Dersom alderspensjonen tas ut ved 62 år, ville gjennomsnittlig årlig
innstramming blitt om lag 2 600 kroner.
Gitt anslagene om antall berørte personer og anslag
på gjennomsnittlig gjenlevendefordel, vil helårseffekten av det
foreslåtte gjenlevendetillegget være under en million kroner i 2016
og øke til om lag 10 mill. kroner i 2019.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Lasse
Juliussen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente
Stein Mathisen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen
og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø,
viser til regjeringens forslag om midlertidig gjenlevendetillegg til
ny alderspensjon.
Komiteen påpeker at ny alderspensjon
i folketrygden mangler regelverk for gjenlevende ektefelles eventuelle
rettigheter. Komiteen viser til at et neste steg
i pensjonsreformen vil være å vurdere i hvilken grad og på hvilken
måte gjenlevendepensjonen skal tilpasses pensjonsreformen. Komiteen merker
seg at Arbeids- og sosialdepartementet i Prop. 95 L (2014–2015) har
forutsatt at dette spørsmålet skal utredes, med sikte på at en varig
løsning for ytelser til etterlatte i folketrygden vil kunne iverksettes
fra 2020. Komiteen imøteser et slikt forslag.
Komiteen merker seg at forslaget
vil berøre et svært begrenset antall mennesker. Samtidig mener komiteen at
konsekvensen av å ikke innføre et midlertidig gjenlevendetillegg
vil være en urimelig innstramming. Komiteen peker
på departementets kostnadsvurdering, hvor man konkluderer med at
forslaget ikke vil bidra til endringer i utgiftene til gjenlevendefordeler. Helårseffekten
anslås å være under 1 mill. kroner i 2016, og øke til cirka 10 mill.
kroner i 2019.
Komiteen anser at forslaget er
nødvendig på grunn av de nye reglene i folketrygdloven. Komiteen understreker
at den midlertidige løsningen er nødvendig for å sikre at de kommende årskullene
beholder sine gjenlevendefordeler.
Komiteen merker seg at høringsinstansene
er positive til forslaget.
Komiteen støtter derfor regjeringens
forslag om et eget gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen
som gis etter nye opptjeningsregler.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven
(midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
I innledningen til kapittel 20
gjøres følgende endringer:
Attende strekpunkt skal lyde:
gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 ved uttak
av alderspensjon til og med 2019 står i § 20-19 aNåværende strekpunkt atten til tjue blir strekpunkt nitten
til tjueen.
Ny § 20-19 a skal lyde:
§ 20-19 a Gjenlevendetillegg
til årskullene 1954–1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019
Personer som er født i 1954–1957 og som fyller vilkårene
etter § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle, har rett
til et gjenlevendetillegg etter paragrafen her når pensjonen tas
ut innen utgangen av 2019.
Gjenlevendetillegget beregnes med utgangspunkt
i et beløp som utgjør differansen mellom
a) alderspensjon etter kapittel 19 medregnet
rettigheter som gjenlevende ektefelle etter § 19-16 og
b) alderspensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som
gjenlevende ektefelle etter § 19-16.
For personer født i 1954–1957 utgjør gjenlevendetillegget
henholdsvis 1/10, 2/10, 3/10 og 4/10 av beløpet beregnet etter andre
ledd.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
2. juni 2015
Arve Kambe | Stefan Heggelund |
leder | ordfører |