Stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian
Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise
Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget fremmet 12. mars 2015
følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
gjennomgå og evaluere ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven
§ 222 a, og forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til stalking-lov med bakgrunn i forslag som ble sendt på høring
av regjeringen Stoltenberg II i juni 2013.
3. Stortinget ber regjeringen redegjøre
på egnet måte for Stortinget om hvordan de omvendte voldsalarmene
er tatt i bruk i politidistriktene.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at en rekke voldsutsatte personer
opplever truende og farlig atferd fra sine tidligere partnere. Mange
lever med vedvarende frykt, og har fortsatt behov for beskyttelsestiltak
etter at soning er avsluttet for gjerningspersonen. Den økte innsatsen
for å bekjempe vold i nære relasjoner har medført lovendringer som
har gitt bedre mulighet for både å straffeforfølge gjerningspersonene
og beskytte ofrene. I tillegg legges det i dag mer vekt på å beskytte
ofre der de bor fremfor å relokalisere eller skjule dem.
Komiteen vil peke på at besøksforbud
er ett av få virkemidler politiet har for å beskytte personer som
utsettes for fredskrenkelser fra andre, og er hjemlet i straffeprosessloven
kapittel 17a § 222 a om besøksforbud for å forebygge vold og trusler.
Dette skjer ved å nekte en person å oppholde seg nær eller kontakte
en annen person. Besøksforbud kan også ilegges personer som utsetter
andre for personforfølgelse/stalking. Besøksforbud kan ilegges dersom
det er grunn til å tro at en annen person vil
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet
retter seg mot, forbys å
Dersom det foreligger et brudd på besøksforbudet,
skal det reageres raskt og kontant, eventuelt med pågripelse og
varetekt. Pådømmelse av brudd på besøksforbud, jf. straffeloven
§ 342 bokstav b, skal også vurderes. Riksadvokaten har i flere sammenhenger
minnet om at bruddsituasjoner skal følges opp i tråd med foranstående,
senest i mål- og prioriteringsskrivet for straffesaksbehandlingen
i 2015.
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet 8. februar 2013 sendte ut et høringsnotat
med en rekke forslag knyttet til bestemmelsene om vold og seksuallovbrudd. Det
ble blant annet foreslått en ny straffebestemmelse som rammer grove
tilfeller av personforfølgelse (stalking), og å oppdatere ordlyden
i gjeldende bestemmelse. Endringsforslagene fikk stor tilslutning.
Komiteen viser videre til at
det fra 1. februar 2013 har vært mulig å dømme voldsutøvere til kontaktforbud
med elektronisk merking, en såkalt omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm
idømmes som et rettighetstap etter straffeloven § 33. Politiet har
ansvaret for ordningen og administrerer den i samarbeid med kriminalomsorgen.
Det er retten som treffer beslutningen om at den domfelte personen
ikke har adgang til et bestemt geografisk område rundt den voldsutsatte
personen. En elektronisk fotlenke på domfelte varsler politiet dersom
vedkommende beveger seg inn i det forbudte området. Politiet vil
da kunne varsle den voldsutsatte personen, følge domfeltes bevegelser,
og gå til pågripelse før vedkommende når frem til den voldsutsatte
personen.
Komiteen mener at omvendt voldsalarm
er et virkemiddel i satsingen på bekjempelse av vold i nære relasjoner,
og gir politiet et nytt verktøy i arbeidet med å beskytte voldsutsatte
personer. Det er viktig å understreke at omvendt voldsalarm kommer
i tillegg til, og ikke som erstatning for, allerede eksisterende
tiltak for å beskytte personer som utsettes for vold og trusler
om vold.
Komiteen viser til at en sak
om omvendt voldsalarm krever grundig forarbeid. Det skal blant annet
vurderes om omvendt voldsalarm er et egnet beskyttelsestiltak i
saken.
Komiteen har merket seg at det
hittil er avsagt to dommer der det er ilagt omvendt voldsalarm. Begge
dommene er fra Sør-Trøndelag tingrett. Den første pålenking av en
omvendt voldsalarm ble gjennomført i oktober 2014 ved Sør-Trøndelag
politidistrikt. Den andre pålenkingen ble gjennomført i mars 2015.
Komiteen viser til at for å bidra
til at ordningen i større utstrekning benyttes, har Riksadvokaten i
mål- og prioriteringsrundskrivet for straffesaksbehandlingen i 2015
på nytt minnet om muligheten til å påstå idømt omvendt voldsalarm ved
siden av eller i stedet for annen straff med kontaktforbud.
Komiteen er av den oppfatning
at en evaluering av ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven
§ 222 a bør gjennomføres. En evaluering av ordningen bør i tillegg
innebære en vurdering av hvordan og på hvilken måte det kan legges
til rette for at også antall ilagte besøksforbud kan registreres.
Nå er det bare brudd på vedtak om besøksforbud som registreres i
politiets straffesaksregister (STRASAK). Dette begrenser muligheten
til å foreta mer inngående analyser av utviklingen, samt iverksette
mer treffsikre, forebyggende tiltak.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere
ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, og
forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener det er behov for en oppdatering av straffebestemmelsene om
personforfølgelse. Slike handlinger kan ha svært alvorlige konsekvenser
for dem som rammes. Det er viktig at handlingens karakter og alvor
kommer tydelig frem i de aktuelle straffebudene.
Flertallet bemerker at enkelte
av forslagene allerede er fulgt opp. Flertallet viser
også til at departementet for tiden arbeider med en proposisjon
som skal følge opp høringsnotatet av 8. februar 2013. Proposisjonen
vil bli fremmet for Stortinget så raskt som mulig. I proposisjonen
vil også flere spørsmål knyttet til vold i nære relasjoner og seksuelle
overgrep omtales der spørsmålene med fordel vil bli behandlet samlet.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme den varslede proposisjonen
om nytt straffebud om personforfølgelse (‘stalking’) i løpet av
høsten 2015.»
Flertallet bemerker at det fra
1. februar 2013 har vært mulig å dømme voldsutøvere til kontaktforbud
med elektronisk merking, en såkalt omvendt voldsalarm. Vold i nære
relasjoner og stalking er et stort samfunnsproblem. Når et kontaktforbud
eller andre virkemidler ikke respekteres, skal omvendt voldsalarm
etter flertallets mening benyttes i større grad enn
i dag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med
omvendt voldsalarm gjøres godt kjent slik at ordningen kan benyttes
i større grad enn i dag.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at stalking og personforfølgelse
er et voksende samfunnsproblem. Disse medlemmer merker seg
at representanter for Høyre for under et halvt år siden mente det
ikke var behov for en egen stalkinglov, at stalking og personforfølgelse
ble dekket av gjeldene lovverk. Disse medlemmer er
glade for at Høyre nå har endret mening, og nå er enig med Arbeiderpartiet
i at det er behov for en egen stalkinglov.
Disse medlemmer mener det er
behov for en egen stalkinglov, som sørger for et bedre og mer helhetlig
strafferettslig vern for personer utsatt for personforfølgelse og
krenkelser av privatlivet. Disse medlemmer mener
det er på høy tid at saken legges frem for Stortinget. Disse medlemmer vil
vise til at det er over to år siden saken ble sendt på høring av
Justis- og beredskapsdepartementet, og i juni er det to år siden høringsrunden
var over. Disse medlemmer mener dette ikke vitner
om en handlekraftig regjering. Disse medlemmer vil
be regjeringen om fortgang i arbeidet med å legge frem forslag til
stalkinglov med bakgrunn i forslagene som ble sendt på høring av
regjeringen Stoltenberg II i juni 2013.
Disse medlemmer vil vise til
at en rekke europeiske land har egne lover mot stalking, som Sverige,
Danmark, Storbritannia og Nederland. Disse medlemmer vil
vise til at med dagens lovverk i Norge har verken politiet eller
domstolene noen myndighet til å straffe systematisk forfølgelse. Disse
medlemmer vil vise til at det kan være enkelte deler av
forfølgelse som allerede er straffbart, som vold, trusler og trakassering. Disse
medlemmer vil understreke at det er totalbildet som skremmer
og fører til at mange opplever å få en betydelig vedvarende redusert
livskvalitet. Dette bør være et straffeskjerpende moment.
Disse medlemmer vil vise til
at den rød-grønne regjeringen i 2013 sørget for at det ble utviklet
såkalt omvendte voldsalarmer. Disse medlemmer mener
bruken av såkalt omvendt voldsalarm må økes. I dag er det personen
utsatt for vold eller trusler som oftest må bære byrden, gjennom
selv å gå med voldsalarm. Disse medlemmer mener det
er viktig at regjeringen redegjør for Stortinget på en egnet måte
om hvordan de omvendte voldsalarmene er tatt i bruk i politidistriktene,
og om hvordan de kan brukes i større grad.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen redegjøre på egnet måte
for Stortinget om hvordan de omvendte voldsalarmene er tatt i bruk
i politidistriktene.»
Forslag Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen redegjøre på egnet måte
for Stortinget om hvordan de omvendte voldsalarmene er tatt i bruk
i politidistriktene.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere
ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, og
forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.
II
Stortinget ber regjeringen fremme den varslede proposisjonen
om nytt straffebud om personforfølgelse («stalking») i løpet av
høsten 2015.
III
Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med
omvendt voldsalarm gjøres godt kjent slik at ordningen kan benyttes
i større grad enn i dag.
IV
Dokument 8:74 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø,
Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen,
Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer
utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking
– vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 26. mai 2015
Hadia Tajik | Hårek Elvenes |
leder | ordfører |