Forslagsstillerne fremmer forslag om å opprette en
stortingsoppnevnt granskingskommisjon for å vurdere forhold rundt
Scandinavian Star-katastrofen. I dokumentet blir det blant annet
redegjort for tidligere nedsatte granskingsutvalg, for Stortingets
behandling i ulike faser, for politietterforskningen og for initiativer
fra Stiftelsen etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star
og Støttegruppen for etterlatte og overlevende i saken.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Det oppnevnes en
uavhengig granskingskommisjon for brannen på Scandinavian Star.
Granskingskommisjonens formål er å vurdere om de faktiske forhold
som det er blitt redegjort for under Stortingets tidligere behandling
av saken, jf. bl.a. Innst. S nr. 235 (1989–1990), St.meld. nr. 63
(1991–1992), jf. NOU 1991:1 a og b, samt Innst. S. nr. 108 (1992–1993)
gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av saken i lys av den informasjonen
som senere er kommet frem. Kommisjonen skal videre vurdere de offentlige myndigheters
oppfølging av saken, herunder oppfølgingen av anbefalingene i de
ovennevnte dokumenter samt ivaretakelsen av overlevende og pårørende.
2. Stortingets presidentskap fastsetter
granskingskommisjonens sammensetning og mandat, herunder avgrensningen
mot den pågående etterforskningen av eventuelle straffbare forhold
i saken.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at brannen på Scandinavian
Star 7. april 1990 er en stor nasjonal tragedie som kostet 159 personer
livet. Til tross for at saken tidligere er gransket av flere utvalg
og etterforsket av politiet, og selv om både Støttegruppen etter
Scandinavian Star og Stiftelsen etterforskning av mordbrannen Scandinavian
Star har nedlagt et utrettelig og omfattende arbeid, har overlevende
og etterlatte 25 år senere fortsatt ikke fått et tilfredsstillende
svar på hva som skjedde og hvem som hadde ansvaret. Det er på denne
bakgrunn komiteen støtter forslaget om å oppnevne
en uavhengig granskingskommisjon.
Stortinget har i flere omganger behandlet spørsmål
i tilknytning til Scandinavian Star-katastrofen, jf. blant annet
Innst. S. nr. 235 (1989–1990) og Innst. S. nr. 108 (1992–1993), jf.
St.meld. nr. 63 (1991–1992) og NOU 1991:1 a og b (Schei-utvalget). Komiteen mener
det er nødvendig å få klarlagt om de faktiske forhold Stortinget
har bygget på i sine tidligere behandlinger av saken er korrekte,
og hvorvidt de gir et fyllestgjørende bilde av saken i lys av den
informasjonen som har kommet frem i ettertid. I denne sammenheng
må de offentlige myndigheters oppfølging av Stortingets anbefalinger vurderes,
herunder ivaretakelsen av overlevende og pårørende.
Komiteenviser
til at Riksadvokaten 27. juni 2014 vedtok at det skulle gjennomføres
en ny etterforskning i saken. Denne etterforskningen pågår fortsatt.
Stortinget vedtok 17. mars 2015 en endring i straffeloven § 66 tredje
ledd om fjerning av foreldelsesfristen for brudd på straffeloven
§ 148 (mordbrannparagrafen). Lovendringen trådte i kraft 27. mars
2015 og innebærer at et eventuelt straffbart forhold knyttet til
Scandinavian Star-brannen, ikke lenger vil være foreldet etter 25
år. Komiteen mener at det ved fastsettingen av granskingskommisjonens
mandat må foretas en avgrensning mot den pågående etterforskningen
av eventuelle straffbare forhold i saken. Granskingen må ikke gripe inn
i det som er påtalemyndighetens og domstolenes ansvar. Avgrensningen
kan gjøre det nødvendig med tilpasninger i mandatet når resultatet
av etterforskningen foreligger.
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til et sitat fra Innst. S. nr. 319 (2008–2009) som illustrerer
problemstillingen knyttet til grenseoppgangen mot saker som ligger
til behandling i domstolene/påtalemyndigheten:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Grunnloven
bygger på læren om maktfordeling mellom den lovgivende, den utøvende
og den dømmende makt.
Dette innebærer at Stortinget
må vise varsomhet med hvilke saker som tas opp til behandling. Flertallet
viser til merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S.
nr. 273 (2002–2003) hvor det ble påpekt at:
'det
er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved å behandle som
sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet,
og som delvis ligger til behandling i rettsapparatet.
Disse
medlemmer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelingsprinsippet
som Grunnloven bygger på, har en stilling som selvstendig statsmakt.
Dette betyr at Stortinget og Regjeringen ikke kan overprøve domstolenes
avgjørelser eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortinget
har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder
å behandle temaer som har tilknytning til en konkret sak som er
under domstolsbehandling, og disse medlemmer mener at det er sterke
grunner for at Stortinget burde holde på en slik tilnærming.'
Etter
flertallets syn bør dette også gjelde når et forhold er anmeldt
til politiet og er under etterforskning.»
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at kommisjonen skal oppnevnes av presidentskapet, som også skal
fastsette mandatet og bestemme sammensetningen. Det forutsettes
at utforming av mandatet og valg av medlemmer av kommisjonen skjer
i samråd med alle partigruppene på Stortinget.
Komiteen viser til at Stortinget
gjennom en gransking som foreslått, vil kunne få de opplysninger
som er nødvendige for å få foretatt en forsvarlig parlamentarisk
sluttbehandling av saken.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slike
vedtak:
I
Det oppnevnes en uavhengig granskingskommisjon
for brannen på Scandinavian Star. Granskingskommisjonens formål
er å vurdere om de faktiske forhold som det er blitt redegjort for
under Stortingets tidligere behandling av saken, jf. bl.a. Innst.
S. nr. 235 (1989–1990), St.meld. nr. 63 (1991–1992), jf. NOU 1991:1
a og b, samt Innst. S. nr. 108 (1992–1993), gir et korrekt og fyllestgjørende
bilde av saken i lys av den informasjonen som senere er kommet frem.
Kommisjonen skal videre vurdere de offentlige myndigheters oppfølging
av saken, herunder oppfølgingen av anbefalingene i de ovennevnte
dokumenter samt ivaretakelsen av overlevende og pårørende.
II
Stortingets presidentskap fastsetter granskingskommisjonens
sammensetning og mandat, herunder avgrensningen mot den pågående
etterforskningen av eventuelle straffbare forhold i saken.
III
Dokument 8:63 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Gunvor Eldegard, Jette
F. Christensen, Jan Bøhler, Per Olaf Lundteigen, Hans Fredrik Grøvan,
Abid Q. Raja, Bård Vegar Solhjell og Rasmus Hansson om å opprette
en stortingsoppnevnt granskingskommisjon for å vurdere forhold rundt
Scandinavian Star-katastrofen – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
5. mai 2015
Martin Kolberg |
leder og ordfører |