I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et professorat
ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, for å styrke
forskning og formidling om 2. verdenskrig i det nordlige Norge og
nordområdene.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin Hansen,
viser til representantforslaget, Dokument 8:58 S (2014–2015), om
å opprette et professorat ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske
universitet (UiT), for å styrke forskning og formidling om 2. verdenskrig
i det nordlige Norge og nordområdene.
Komiteen viser til at den tyske
okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig er en svært sentral og
betydningsfull hendelse i nyere norsk historie, og mener det fremdeles
er behov for ny forskning som kan gi økt kunnskap om krigsårene
1940–1945. Komiteen viser også til at mange viktige
hendelser under 2. verdenskrig berørte Nord-Norge i særlig grad,
og deler forslagsstillernes oppfatning av at krigen sett fra et
nordnorsk perspektiv er en kompletterende fortelling til den nasjonale
fortellingen om krigen. På noen områder er historien om 2. verdenskrig
i nord godt beskrevet, mens det på andre områder er behov for ytterligere
forskning. Komiteen mener derfor det er positivt
at UiT har utviklet fagmiljøer innenfor historie og 2. verdenskrig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at kunnskapsministeren i sitt svarbrev 3. mars 2015 poengterer
at statlige universiteter og høyskoler får rammefinansiering over
statsbudsjettet, og at departementet ikke tildeler stillingshjemler
for opprettelse av professorater. Statsråden peker også på at UiT
selv skal utvikle strategi og prioritere fagområder, og at det etter
universitets- og høyskoleloven ikke kan gis pålegg om læreinnholdet
i undervisningen eller innholdet i forskningen. I forbindelse med
at det i 2015 er 70 år siden frigjøringen av Norge, har Stortinget
vedtatt å opprette et professorat som får ansvar for å holde oppe
og videreutvikle vår kunnskap om denne særegne og sentrale delen
av nasjonens historie. Flertallet mener dette professoratet skal
være et bidrag til forskning og fremstilling av krigen, både slik
den utspilte seg i Nord-Norge og i andre deler av landet, uavhengig
av hvilken institusjon professoratet vil opprettes ved. Flertallet deler
kunnskapsministerens ønske om at kvalitetsvurderinger bør være førende
for hvilken institusjon som mottar midler til å opprette dette professoratet,
og er tilfreds med at det er innledet en dialog med Norges forskningsråd
om mulige fremgangsmåter for å avgjøre fordelingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener kunnskap om 2. verdenskrig og
erfaringene i nord er en sentral del av nyere norsk historie. Sett
i lys av at vi i 2015 feirer 70-årsjubileet for frigjøringen av Norge,
er dette temaet viktig. Disse medlemmer viser til
statsrådens svarbrev til komiteen der han skriver:
«Regjeringen er opptatt av at professoratet skal være
et bidrag til å formidle bredden av de norsk krigserfaringene, herunder
om krigen i nord. Det er flere institusjoner som kan være aktuelle
mottakere av midlene. Jeg ønsker at kvalitetsvurderinger skal være
avgjørende, og departementet har derfor dialog med Forskningsrådet
om mulige fremgangsmåter for å komme frem til hvordan midlene bør
tildeles basert på bakgrunn av kvalitet».
Disse medlemmer støtter at kvalitetsvurderinger
må tillegges avgjørende vekt i vurderingen av hvilken institusjon
som skal tildeles dette professoratet, og vil derfor avvente utfallet
av departementets vurderinger i samråd med Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens
svarbrev 3. mars 2015 til komiteen, der det fremgår at regjeringen
i statsbudsjettet for 2015 foreslo å tildele 4 mill. kroner til
et professorat om 2. verdenskrig for å holde oppe og videreutvikle kunnskapen
om denne særegne og sentrale delen av nasjonens historie, jf. Innst.
7 S (2014–2015) om Prop. 1 S (2014–2015) for Forsvarsdepartementet.
Disse medlemmer beklager regjeringens store
kutt i kulturbudsjettene, og at kuttene også rammer Forsvarets avdeling
for kultur og tradisjon (FAKT). Disse medlemmer vil
særlig understreke at man trenger mer forskning og formidling av
kunnskap om den viktige motstandskampen i nord og de dramatiske
hendelsene knyttet til frigjøringen av Finnmark og Nord-Troms. Det
er etter disse medlemmers syn av stor betydning at
UiT – Norges arktiske universitet – selv har utviklet fagmiljøer
innenfor historie og 2. verdenskrig.
Disse medlemmer viser til interpellasjonsdebatten
i Stortinget 6. januar 2015 der forsvarsministeren understreket
at det er «viktig at vi bruker ressurser på historieprosjekter som
kan avdekke om det er noen som er oversett eller uteglemt, og om
det er noen som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener»,
og videre til viktigheten av at vi gjennom historikerprosjekter «sammen
vil bidra til å holde historien levende for nye generasjoner».
Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen vil følge opp dette med gjennomføringskraft og at man
legger til rette for ytterligere å styrke kunnskapsmiljøene i nord
fremfor skattekutt i budsjettet for 2016.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen prioritere en styrket innsats
for forskning og formidling om 2. verdenskrig i nord, herunder vurdere
om opprettelse av et professorat kan være et ledd i en slik satsing.»
Disse medlemmer vil understreke
et viktig faghistorisk poeng: Den store nasjonale fortellingen om
2. verdenskrig retter søkelyset i stor grad mot de sentrale aktørene
i hovedstaden og hendelser knyttet til aktiviteter i Oslo og i Østlandsområdet.
Dette ser vi både i forskningen og i formidlingen av denne, enten
det er norsk filmproduksjon eller pensumlitteratur i skoleverket. Fortellingene
om hendelsene i Nord-Norge har av ulike grunner i større grad havnet
utenfor historiefortellingen, og i noen tilfeller blitt fortiet. Denne
skjevheten står i sterk kontrast til hvilken rolle hendelsene i
Nord-Norge hadde før, under og etter 2. verdenskrig. Det var i Nord-Norge verdenskrigen
først ble en merkbar realitet gjennom vinterkrigen i Finland, flyktningene,
og oppbyggingen fra russisk side. Det var i Nord-Norge de største
og mest avgjørende slagene stod, flest soldater og fanger befant
seg, og det var i Nord-Norge frigjøringen startet. Også andre hendelser
under krigen i landsdelen er unike i norsk sammenheng, men har samtidig
vært både underkommunisert og forsket lite på. Dette gjelder partisanervirksomheten,
Russland-konvoiene, arbeidsleirene, konsentrasjonsleirene, behandlingen
av samene og London-regjeringens rolle i frigjøringen av Finnmark,
for å nevne noen.
Disse medlemmer er klar over
at det ikke bare er faghistorikere som etterlyser økt nasjonal oppmerksomhet
og satsing på hendelsene i Nord-Norge under 2. verdenskrig. Det
er også en allmenn oppfatning i den nordnorske befolkningen at deres
egen nære krigshistorie i for liten grad har blitt en del av den
store norske fortellingen om den 2. verdenskrig. 70-årsmarkeringen høsten
2014 av brenningen og tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms
var også grunnlag for en interpellasjonsdebatt i Stortinget tirsdag
6. januar 2015 med verdenskrigen i nord som tema. Her understreket
forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide at man trenger mer forskning og
kunnskap om hendelsene i nord. Universitetet i Tromsø peker seg
ut, både fordi universitetet har kontakt med hele bredden av de
nordnorske historiemiljøene og fordi institusjonen er blant de fremste
innen forskning på 2. verdenskrig i Norge generelt.
Disse medlemmer mener 70-årsfeiringen
er en god mulighet for Norge til å oppveie disse skjevhetene og
starte en historiefaglig satsing på hendelsene i Nord-Norge under
2. verdenskrig.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen prioritere en styrket innsats
for forskning og formidling om 2. verdenskrig i nord, herunder vurdere
om opprettelse av et professorat kan være et ledd i en slik satsing.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:58 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Ingalill Olsen, Tove
Karoline Knutsen, Sigmund Steinnes, Eirik Sivertsen, Tone-Helen Toften,
Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om å opprette et professorat
ved UiT, Norges arktiske universitet, for å styrke forskning og
formidling om 2. verdenskrig i det nordlige Norge og nordområdene
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 28. april 2015
Trond Giske | Anders Tyvand |
leder | ordfører |