I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til
ratifikasjon av tre tilleggsprotokoller til Europarådets konvensjon
om menneskerettigheter og biomedisin av 4. april 1997. Det gjelder tilleggsprotokoll
av 12. januar 1998 om forbud mot kloning av mennesker (CETS 168), tilleggsprotokoll
av 25. januar 2005 om biomedisinsk forskning (CETS 195) og undertegning
og ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 27. november 2008 om genetiske
undersøkelser for helseformål (CETS 203).
Tilleggsprotokollen om forbud mot kloning av mennesker
er utformet for å få et eksplisitt forbud mot kloning av mennesker.
Protokollen setter forbud mot enhver inngripen med sikte på å frambringe
et menneske som er arvemessig likt et annet menneske, levende eller
dødt. Protokollen inneholder bestemmelser tilsvarende forbudet etter
bioteknologiloven § 3-5.
Tilleggsprotokollen om biomedisinsk forskning omfatter
all forskningsaktivitet på helseområdet som medfører inngrep på
mennesker. Tilleggsprotokollen bygger på prinsipper nedfelt i konvensjonen
med fokus på beskyttelse av menneskerettigheter og menneskevern
innenfor biomedisinsk forskning. Tilleggsprotokollen er det første
folkerettslig bindende instrument som har til formål å harmonisere
etiske og juridiske standarder innen biomedisinsk forskning. Den fastsetter
at forskning bare skal utføres på mennesker dersom det ikke finnes
noe alternativ som er tilnærmet like effektivt, og forskningen skal ikke
medføre en uforholdsmessig risiko eller byrde sett i forhold til
den potensielle nytteverdi. Protokollen stiller krav om at forskningsprosjekter
må godkjennes av et kompetent organ etter en uavhengig vitenskapelig
og etisk vurdering før prosjektet kan gjennomføres. Den norske helseforskningsloven
fra 2008 som trådte i kraft 1. juli 2009, bygger i stor grad på
tilleggsprotokollen og ivaretar tilleggsprotokollens rettslige krav.
Tilleggsprotokollen om genetiske undersøkelser for
helseformål omfatter genetiske undersøkelser av fødte mennesker
for helseformål. Tilleggsprotokollen gir klare rettigheter og vern for
mennesker ved genetiske undersøkelser for helseformål og slår fast
prinsippet om menneskets forrang fremfor samfunnets og vitenskapens interesse.
Videre slås det fast at diskriminering på grunn av genetisk arv
er forbudt. I tilleggsprotokollen stilles det krav til kvaliteten
på de genetiske tjenestene, og det fremheves at klinisk nytte skal
være et grunnleggende kriterium i vurderingen av om en genetisk
undersøkelse skal tilbys en person eller en gruppe. Videre stilles det
krav om informasjon og genetisk veiledning og om samtykke fra den
som skal undersøkes. Det oppstilles vern av personer uten samtykkekompetanse.
Protokollens innhold og rettslige krav er ivaretatt i bioteknologilovens
bestemmelser om genetiske undersøkelser av fødte.
Ratifikasjon av protokollene nødvendiggjør ikke lov-
eller forskriftsendringer. Alminnelig høring av spørsmålet om ratifikasjon
av protokollene vurderes ikke å være nødvendig, siden protokollene
allerede er i samsvar med norsk rett.
Ratifikasjon av tilleggsprotokollene ventes
ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Helse- og omsorgsdepartementet tilrår ratifikasjon
av tilleggsprotokoll av 12. januar 1998 om forbud mot kloning av
mennesker (CETS 168), tilleggsprotokoll av 25. januar 2005 om biomedisinsk
forskning (CETS 195) og undertegning og ratifikasjon av tilleggsprotokoll
av 27. november 2008 om genetiske undersøkelser for helseformål
(CETS 203), til Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og
biomedisin. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de Ruiter
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
vil understreke at den økte oppmerksomheten knyttet til utfordringer
som følger med en stadig raskere utvikling innen biologi og medisin,
krever et lovverk som reflekterer at Norge ønsker å være et foregangsland
når det gjelder vernet av menneskerettighetene.
Komiteen viser til at konvensjonen
om menneskerettigheter og biomedisin (Oviedo-konvensjonen/biomedisinkonvensjonen)
ble vedtatt av Ministerkomiteen i Europarådet i 1996, signert av
Norge i 1997 og senere ratifisert av Stortinget i 2006. Oviedo-konvensjonen
er et viktig bidrag for å styrke menneskerettighetene til individer
i møte med moderne biomedisinsk forskning og teknologi.
Komiteen peker på at Oviedo-konvensjonen
er den første folkerettslige konvensjon som er særskilt innrettet
mot å ivareta individets rettigheter i forbindelse med biomedisinsk
behandling og forskning. Den skal sikre at vitenskapelige og medisinske
fremskritt ikke går på bekostning av menneskerettighetene.
Komiteen har merket seg at tilleggsprotokollene
er utarbeidet av Europarådets styringskomité for bioetikk og har
status som internasjonale traktater. Bestemmelsene er juridisk bindende
i landene som har ratifisert dem.
Komiteen er oppmerksom på at
tilleggsprotokollen mot kloning av mennesker (CETS 168) er utformet
for å få et eksplisitt forbud mot kloning av mennesker. Tilleggsprotokollen
om biomedisinsk forskning (CETS 195) gjelder all forskning på helseområdet
som omfatter mennesker, og er det første folkerettslige instrumentet
som har til formål å harmonisere etiske og juridiske standarder
innen biomedisinsk forskning, og komiteen støtter
dette. Tilleggsprotokollen om genetiske undersøkelser for helseformål
(CETS 203) gir klare rettigheter og vern for mennesker, i tillegg
til å fastslå prinsippet om menneskets forrang fremfor samfunnets og
vitenskapens interesse.
Komiteen anbefaler på bakgrunn
av de gitte vurderinger og tilrådinger at tilleggsprotokollene til
Oviedo-konvensjonen ratifiseres.
Utkast til innstilling er sendt utenriks- og
forsvarskomiteen til uttalelse.
Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til helse- og omsorgskomiteens utkast til innstilling og har
ingen ytterligere merknader.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av tilleggsprotokoll
av 12. januar 1998 om forbud mot kloning av mennesker (CETS 168), tilleggsprotokoll
av 25. januar 2005 om biomedisinsk forskning (CETS 195) og undertegning
og ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 27. november 2008 om genetiske
undersøkelser for helseformål (CETS 203), til Europarådets konvensjon om
menneskerettigheter og biomedisin.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
12. februar 2015
Kari Kjønaas Kjos | Ruth Grung |
leder | ordfører |