Regjeringen foreslår å oppheve studentsamskipnadsloven
§ 6 syvende ledd. I bestemmelsen stilles det krav om tilslutning
fra to tredeler av styrets medlemmer ved beslutninger om større låneopptak,
oppstart av ny virksomhet, utvidelse av eksisterende virksomhet
som har et kommersielt formål, eller større endringer i studentsamskipnadens
interne organisering. Regjeringen mener denne bestemmelsen ikke
er formålstjenlig og går i proposisjonen inn for at den blir fjernet.
Bakgrunnen for forslaget er at Kunnskapsdepartementet
som lovforvalter, tilsynsmyndighet og tilskuddsyter har et overordnet
ansvar for studentvelferden i høyere utdanning. Departementet beslutter
om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned eller slås sammen,
jf. studentsamskipnadsloven § 2 tredje ledd. Universitetene og høyskolene
har ansvaret for studentenes læringsmiljø og skal i samarbeid med
studentsamskipnadene legge forholdene til rette for et godt studiemiljø
og god studentvelferd, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3
første ledd og lov om studentsamskipnader § 5. Studentsamskipnadene
har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.
Samskipnadene er egne rettssubjekter hvor øverste myndighet er styret,
der studentene kan velge å ha flertall.
Med virkning fra 1. januar 2013 vedtok Stortinget
å endre studentsamskipnadsloven. Begrunnelsen var å sikre likeverdig
studentvelferd i hele landet. I loven § 6 syvende ledd ble det fastsatt krav
om tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer i visse saker.
I høringsrunden forut for lovendringen og i ettertid kom det mange innsigelser
mot denne bestemmelsen fra blant annet studentsamskipnadene og studentene.
Under Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 319
L (2011–2012), var Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre imot innføring av bestemmelsen. Det ble vist til at endringen
kan utvanne og overkjøre studentenes brukerstyring som er et overordnet
prinsipp i styringen av studentsamskipnadene, og at en heller burde
styrke styrenes kompetanse enn å redusere studentenes makt i studentsamskipnadsstyrene.
Regjeringen mener at § 6 syvende ledd ikke tjener den hensikten
den var tiltenkt å ha. Studentens medvirkning og styring av egen
studentvelferd har vært et helt sentralt element i studentsamskipnadsordningen. Kravet
om tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer i enkelte saker
vil etter departementets vurdering kunne være med på å undergrave studentenes
brukerstyring. Regjeringen viser til at ved begge høringsrundene
har et flertall av høringsinstansene vært imot bestemmelsen.
Regjeringen viser til at studentsamskipnadene mottar
en stor andel offentlig støtte gjennom tilskudd, semesteravgift
fra studentene og såkalt fristasjonsytelser fra utdanningsinstitusjonene (gratis
lokaler m.m.). Samskipnadene forvalter store verdier og har et stort
samfunnsansvar.
Regjeringen mener det er viktig at studentsamskipnadenes
virksomhet er organisert og styrt på en måte som sikrer en forsvarlig
og best mulig forvaltning av ressursene. Regjeringen viser til at
lovendringen i 2013 også innebar andre endringer som skulle bidra
til å sikre dette. Det er blitt gjort et betydelig arbeid i studentsamskipnadssektoren
for å øke kompetansen i styrene.
Regjeringen mener det er et løpende behov for
å vurdere om regelverket for studentsamskipnadene inneholder tilstrekkelige
sikringsmekanismer for å ivareta studentsamskipnadens evne til å
gi god studentvelferd over tid.
Regjeringen ser at større og mer robuste enheter kan
være en måte å sikre kompetanse og god styring av studentvelferden.
Regjeringen har varslet at den tar sikte på å legge fram en melding
for Stortinget våren 2015 om strukturen av universiteter og høyskoler
i Norge. Organiseringen av studentvelferden bør naturlig vurderes
i sammenheng med eventuelle endringer i strukturen innenfor høyere
utdanning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Sigmund Steinnes, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kristin Vinje og Kristian Støback Wilhelmsen,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig
Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien,
fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, viser til proposisjonen.
Komiteen peker på viktigheten
av velfungerende og selvstendige studentsamskipnader for å sikre
et likeverdig studentvelferdstilbud for studenter i hele landet. Komiteen viser
videre til at studentsamskipnadene forvalter store verdier og har
et stort samfunnsansvar. Komiteen har tidligere pekt
på samskipnadenes styrekompetanse og behovet for å styrke denne,
og ser med tilfredshet på at det er gjort et betydelig arbeid i
sektoren på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det fra 1939 til 2013 var et viktig prinsipp at studentene hadde
full råderett og flertall i samskipnadsstyrene, men at dette beklageligvis
ble endret av stortingsflertallet i 2012, jf. Innst. 319 L (2011–2012).
For flertallet har dette vært, og er fortsatt, et
viktig prinsipp. Flertallet peker på at et stort
flertall av studentorganisasjonene, samskipnadene og institusjonene
var motstandere av lovendringen fra 2013, og at det samme store flertallet
nå også er for å oppheve bestemmelsen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er et verdifullt
demokratisk prinsipp at studentene har flertall i samskipnadsstyrene,
når samskipnadene er så viktige for studentenes velferd og studiehverdag.
Lovendringen i 2013 ble iverksatt for å forebygge dårlig økonomistyring og
sikre studentenes langsiktige interesser i viktige saker. Disse
medlemmer deler imidlertid begrunnelsen til studentorganisasjonene
og samskipnadene om at lovendringen fra 2013 har vært uheldig for
studentdemokratiet og den brukerstyrte studentvelferden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg etter dette
til lovforslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at studentsamskipnadene forvalter store verdier og har et
viktig samfunnsoppdrag. Gode studentvelferdsordninger har stor verdi
for hele samfunnet, som en viktig forutsetning for at det skal være
attraktivt å studere, og for å sikre lik rett til utdanning. Disse medlemmer vil
påpeke at drift av kommersiell virksomhet ikke bare vil medføre
større risiko for studentsamskipnadenes drift, men kan også svekke
oppmerksomheten mot primæroppgavene. Disse medlemmer vil
påpeke at solide og veldrevne studentsamskipnader er en sterk forsikring
av studentenes velferd, så vel som et kraftfullt forsvar av studentsamskipnadsordningen.
Disse medlemmer vil understreke
den store verdien og betydningen av at studentene spiller helt sentrale
roller i styring og utvikling av samskipnadene.
Disse medlemmer vil understreke
at det er høy kompetanse i samskipnadsstyrene. Styrene er sammensatt
av ulike typer kompetanse for at et samlet styre best mulig skal
kunne ivareta studentenes interesser, på både kort og lang sikt. Derfor
mener disse medlemmer det er en styrke for studentene
og samskipsnadene at loven sikrer bredt forankrede vedtak, i form
av et såkalt kvalifisert flertall, i saker som utsetter en samskipnad
for særskilt risiko.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at bestemmelsen oppfattes som rettet mot studentmedlemmene av
samskipnadstyrene, da uenighet om i hvilken retning samskipnaden
skal utvikles, like godt kan foreligge mellom andre konstellasjoner.
Intensjonen med dagens lovbestemmelse er å sikre velfungerende,
robust og likeverdig studentvelferd over hele landet.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at man i saker der samskipnadene påtar seg økt risiko, i form
av økonomiske eller organisatoriske beslutninger, prøver å finne
fram til løsninger som hele styret kan stille seg bak. Disse medlemmer mener
derfor at bestemmelsen om 2/3 flertall bør forstås som en sikring
av studentsamskipnadenes stabilitet, og at den er i studentenes
interesse. Disse medlemmer mener den foreslåtte lovendringen
vil kunne bidra til å svekke studentsamskipnadene, og kan ikke se
at det foreligger noen vektige argumenter for å endre studentsamskipnadsloven.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i studentsamskipnadsloven
I
I lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader
oppheves § 6 syvende ledd. Nåværende § 6 åttende og niende ledd
blir nytt syvende og åttende ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 3. februar 2015
Trond Giske | Sivert Bjørnstad |
leder | ordfører |