Sammendrag

Overenskomst mellom Norge, Danmark og Sverige om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak og Kattegat, med protokoll, (Skagerrak-avtalen) ble undertegnet 19. desember 1966 og var en avtale mellom Norge, Danmark og Sverige om gjensidige rettigheter til å drive fiske i hverandres farvann utenfor fire nautiske mil av grunnlinjen i Skagerrak og det nordlige Kattegat. Avtalen trådte i kraft 7. august 1967. Norge sa opp avtalen, og avtalen opphørte 6. august 2012.

Norge sa opp avtalen fordi den ikke harmonerte med moderne havrett slik den er uttrykt i FNs havrettskonvensjon (Havrettskonvensjonen), herunder bestemmelsene om jurisdiksjon i økonomiske soner som gir kyststaten full rett til forvaltning, kontroll og håndheving tilknyttet alt fiske innenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. Den tidligere avtalen viste seg å medføre uheldige uklarheter med hensyn til jurisdiksjon, herunder kontroll og håndheving tilknyttet fisket regulert av avtalen.

EUs felles fiskeripolitikk innebærer at myndigheten over ressursforvaltningen i stor grad faller inn under fellesskapskompetansen, ikke det enkelte medlemsland. Det daværende Fiskeri- og kystdepartementet har derfor gjennomført forhandlinger om en ny avtale med EU som på avtalens betingelser gir fartøyer fra Norge, Danmark og Sverige gjensidig adgang til å drive fiske i hverandres økonomiske soner utenfor fire nautiske mil av grunnlinjen i Skagerrak og det nordlige Kattegat. Forhandlingene ble avsluttet og enighet om en ny avtale ble oppnådd 24. oktober 2013. Denne avtalen harmonerer, i motsetning til den tidligere avtalen, med jurisdiksjonsregimet i den moderne havretten. Avtalen regulerer bare adgang for fiskefartøyer og ikke fordeling av kvoter.

I påvente av ikrafttredelse av en ny avtale har partene på departementsnivå avtalt midlertidige ordninger for ikke å måtte avbryte fisket.

Avtalen regulerer havrettslige jurisdiksjonsforhold og ressursutnyttelse, og antas å være av særlig viktighet slik at Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

I og med at avtalen skal anvendes midlertidig i inntil to år etter undertegning, bes det om Stortingets samtykke til inngåelse før avtalen er undertegnet. Under forutsetning av Stortingets samtykke vil avtalen undertegnes når EU er klar til undertegning.

Avtalen er en videreføring av adgangsregimet som har eksistert siden 1966, og vil således ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser. Den vil ikke kreve lovendringer og kun kreve endring i gjeldende forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn hvor en henvisning til 1966-avtalen i § 1 andre ledd må endres.

For Norge har det vært viktig å videreføre norske, danske og svenske fiskeres gjensidige adgang til å fiske i Skagerrak inntil fire nautiske mil av grunnlinjen i hverandres soner. Den nye avtalen sikrer slik adgang innenfor rammene av FNs havrettskonvensjon og ivaretar således kyststatenes plikter og rettigheter etter havretten.

For norske fiskere har avtalen først og fremst betydning for rekefiskerne øst i Skagerrak som fisker på tvers av internasjonale jurisdiksjonsgrenser. Næringen ved Norges Fiskarlag mener entydig at det er behov for å få beholde adgangen i svenske og danske farvann inntil fire nautiske mil av grunnlinjen. Videreføring av adgangsregimet er også viktig for det gode samarbeidet med Sverige, Danmark og EU.

Avtalen i engelsk og norsk tekst følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre Pål Farstad, viser til at det den 24. oktober 2013 ble enighet om en ny avtale mellom Norge og EU om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak for fartøyer som fører dansk, norsk eller svensk flagg. Dette var tidligere regulert i Skagerrak-avtalen mellom Norge, Sverige og Danmark av 1966.

Komiteen viser til at avtaleforslaget er en videreføring av en gjensidig adgang til fiske i Skagerrak for fartøy med norsk, dansk eller svensk flagg, men at denne avtalen, i motsetning til den tidligere avtalen, harmonerer med jurisdiksjonsregimet i den moderne havretten.

Komiteen merker seg at avtalen regulerer havrettslige jurisdiksjonsforhold og ressursutnyttelse, og antas å være av særlig viktighet slik at Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Komiteen gir sitt samtykke til inngåelse av denne avtalen.

Komiteen støtter også at avtalen får midlertidig anvendelse i to år fra undertegning i påvente av ikrafttredelse.

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Komiteens utkast til innstilling ble 20. november 2014 oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler følgende i brev av 26. november 2014:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens utkast til innstilling datert 20. november vedrørende Prop. 129 S (2013-2014) Samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og EU om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak for fartøyer som fører dansk, norsk eller svensk flagg.

Utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg til næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 129 S (2013-2014) og har ingen ytterligere merknader.»

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i inngåelse av avtale mellom Norge og EU om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak for fartøyer som fører dansk, norsk eller svensk flagg.