Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i proposisjonen
forslag om endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
For å sikre at regelverket er i tråd med ny
returterminologi, og for å sikre at begrepsbruken i utlendingsloven
ikke skaper usikkerhet om returplikten, fremmes det forslag om endringer
i utlendingsloven.
Forslaget innebærer å utelate begrepet «frivillig» i
en rekke bestemmelser i utlendingsloven.
Departementet foreslår i tillegg å endre «frist
for retur» til «utreisefrist» i flere bestemmelser i utlendingsloven.
Senere tids forskning underbygger en endring
av returbegrepene. Departementet tok derfor initiativ til å endre
begrepsapparatet i utlendingsforvaltningen hva gjelder retur.
Det gis i proposisjonens kapittel 2 en forklaring på
den nye terminologien, av henholdsvis begrepene retur, ordinær retur,
assistert retur og tvangsretur. I proposisjonens kapittel 3 gis
en omtale av forpliktelser som følge av EUs returdirektiv.
Forslaget til endringer ble sendt på høring 3. april
2014. Det vises i proposisjonen til at majoriteten av høringsinstansene
er positive til forslaget om å endre dagens returterminologi i utlendingsloven.
Enkelte høringsinstanser stiller imidlertid spørsmål ved om dette
forslaget alene vil bidra til at målgruppen bedre vil forstå konsekvensene
av et negativt vedtak i proposisjonen.
Det fremgår av proposisjonen at departementet er
enig med høringsinstanser i at en endring av returterminologien
i bestemmelsene i utlendingsloven ikke alene sikrer at målgruppen
bedre forstår returplikten som følger av et negativt vedtak. Det
vises i proposisjonen til at endringen i lovverket imidlertid er
ett av flere ledd i arbeidet med å styrke informasjonen om retur
som formidles til utreisepliktige.
Etter departementets syn er endringer i bestemmelsene
i utlendingsloven nødvendig for å sikre at returterminologien ikke
bidrar til å skape usikkerhet om plikten til utreise. Ved å utelate
begrepet «frivillig» vil det tydeligere fremgå at den utreisepliktige
ikke selv har et valg om retur. Departementet mener også at det
er hensiktsmessig å endre formuleringen «frist for retur» til «utreisefrist».
Utreisefrist er et innarbeidet begrep i utlendingsforvaltningen
og er brukt andre steder i lovgivningen. Departementet mener det
vil fremstå som mer helhetlig om utlendingsloven bruker ett begrep
for samme situasjon. Endringene er ikke ment å ha materiell betydning.
Det fremgår av proposisjonen at forslaget vil medføre
et behov for å justere enkelte nettsider, brosjyrer og annet informasjonsmateriale
utarbeidet av blant annet UDI, UNE og POD. Alle kostnader må dekkes
innenfor gjeldende budsjettramme.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, ser med tilfredshet
på at regjeringen fremmer forslag om endringer i lov 15. mai 2008 nr.
35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Komiteen understreker at endringene
ikke er ment å endre det materielle innholdet i de ulike bestemmelsene.
Det er returterminologien i utlendingsloven som endres fordi dagens
begreper bidrar til å skape forvirring rundt konsekvensene av et
negativt vedtak.
Komiteen har merket seg at forslaget
innebærer å utelate begrepet «frivillig» i følgende bestemmelse
i utlendingsloven: § 66 (om utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse),
§ 90 (om iverksetting av vedtak), § 106 a (om fare for unndragelse)
og § 129 (om klageadgang mv.).
Komiteen er av den oppfatning
at et nytt begrepsapparat tydeligere vil få fram den enkeltes ansvar
for å etterleve negative vedtak som innebærer plikt til å reise
ut av landet.
Komiteen har også merket seg
at regjeringen i tillegg foreslår å endre «frist for retur» til
«utreisefrist».
Komiteen ser at en endret begrepsbruk
vil fremstå som mer helhetlig om utlendingsloven og utlendingsforskriften
bruker ett begrep for samme situasjon.
Komiteen registrerer at regjeringen
redegjør for senere tids forskning når endret begrepsbruk underbygges.
Komiteen understreker at utlendinger
som ikke har lovlig opphold, plikter i henhold til utlendingslovgivningen
å forlate Norge.
Komiteen understreker at dette
gjelder personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse eller
annen oppholdstillatelse, personer som har mistet oppholdsgrunnlaget
og personer som har kommet hit ulovlig og aldri har søkt om oppholdstillatelse.
Komiteen har også i proposisjonen
fått utdypet hvilken forståelse som ligger til grunn for begrepene
som benyttes og som mer tydelig er (selv)forklarende i sin betegnelse.
Dette er slik komiteen ser det:
Ordinær (selvorganisert)
retur – som er retur uten bistand fra norske myndigheter.
Assistert retur – som er retur med bistand
fra norske myndigheter for utlendinger uten lovlig opphold i Norge
Tvangsretur – som er uttransportering av
utlendinger som ikke etterkommer pålegg om å forlate landet innen
utreisefristen.
Komiteen har merket seg at majoriteten
av høringsinstansene er positive til forslaget om å endre dagens
returterminologi i utlendingsloven. Enkelte høringsinstanser stiller
imidlertid spørsmål ved om dette forslaget alene vil bidra til at
målgruppen bedre vil forstå konsekvensene av et negativt vedtak.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen er enig i at en endring av returterminologien i bestemmelsene
i utlendingsloven ikke alene sikrer at målgruppen bedre forstår
returplikten som følger av et negativt vedtak, men at endringen
i lovverket er ett av flere ledd i arbeidet med å styrke informasjonen
om retur som formidles til utreisepliktige.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i utlendingsloven (ny returterminologi)
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 66 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) når utlendingen ikke er gitt en utreisefrist
fordi det er fare for unndragelse, jf. § 90 femte ledd
bokstav a og § 106 a,fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller
som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger,
jf. § 90 femte ledd bokstav b, ellerfordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig
orden eller grunnleggende nasjonale interesser, jf. § 90 femte ledd
bokstav c.
§ 90 femte ledd skal lyde:
Vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket,
iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen en fastsatt
frist. Fristen skal settes til mellom sju og tretti dager. Dersom
det anses nødvendig, kan det settes en lengre frist. Det kan settes
en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en utreisefrist når
a) det er fare for unndragelse,
jf. § 106 a,
b) en søknad er avslått som åpenbart
grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende
opplysninger,
c) utlendingen er funnet å utgjøre en
trussel mot offentlig orden,
d) utlendingen omfattes av § 32 første
ledd bokstav b,
e) utlendingen bortvises eller utvises
ved Schengenyttergrensen, eller
f) utlendingen utvises etter § 66 første
ledd bokstav b, c, e eller annet ledd eller §§ 67 eller 68.
§ 90 åttende ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om fastsettelse
av utreisefrist og om innføring av et system for
kontroll av tvangsreturer.
§ 106 a første ledd skal lyde:
Fare for unndragelse skal vurderes konkret i det enkelte
tilfelle. For å avgjøre om det foreligger unndragelsesfare skal
det foretas en totalvurdering hvor det blant annet kan legges vekt
på om
a) utlendingen har unndratt
seg iverksetting av et vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket,
herunder ikke overholdt en utreisefrist,
b) utlendingen uttrykkelig har motsatt
seg å forlate riket,
c) utlendingen er utvist fra riket,
d) utlendingen er ilagt straff eller
særreaksjon i riket,
e) utlendingen har vist manglende samarbeid
ved identitetstvil,
f) utlendingen unngår eller vanskeliggjør
forberedelsen til en utsendelse,
g) utlendingen har gitt uriktige opplysninger
til norske myndigheter ved søknad om tillatelse,
h) utlendingen har unnlatt å gi melding
om endring av bopel, jf. § 19 annet ledd,
i) utlendingen er ansvarlig for alvorlige
ordensforstyrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere mv., jf.
§ 95 første og annet ledd, eller
j) utlendingen er funnet å utgjøre en
trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
§ 129 femte ledd skal lyde:
Vedtak kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn det
som følger av § 90. Det kan settes en kortere frist enn sju dager
eller unnlates å gi en utreisefrist etter § 90
femte ledd, dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot
grunnleggende nasjonale interesser.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den
13. november 2014
Helge André Njåstad | Ingjerd Schou |
leder | ordfører |