90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 8
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter |
Forsvarsdepartementet |
1700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 371 412 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 32 679 000 |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 3 317 685 000 |
| 46 | Komponentutskifting, kan overføres | 104 274 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 1 541 795 000 |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 186 117 000 |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 263 853 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 206 600 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet,
kan overføres | 14 829 000 |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 55 037 000 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres | 260 000 000 |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 821 908 000 |
1721 | | Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker | |
| 1 | Driftsutgifter | 34 050 000 |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter | 204 437 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 095 299 000 |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | 8 974 000 |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 18 950 000 |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 226 167 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 452 649 000 |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 573 004 000 |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 214 133 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 222 912 000 |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 937 193 000 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 1760, post 45 | 983 759 000 |
| 44 | Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres | 66 533 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres,
kan nyttes under kap. 1761, post 45 | 5 935 893 000 |
| 48 | Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres | 80 764 000 |
| 75 | Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 | 87 907 000 |
1761 | | Nye kampfly med baseløsning | |
| 1 | Driftsutgifter | 115 862 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 3 054 857 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 716 975 000 |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 034 780 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 737 888 000 |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter | 570 367 000 |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | |
| 1 | Driftsutgifter | 265 793 000 |
| 72 | Overføringer til andre | 2 492 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 43 817 827 000 |
Inntekter |
Inntekter under departementene |
4700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsinntekter | 2 320 000 |
4710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsinntekter | 4 101 002 000 |
| 47 | Salg av eiendom | 171 701 000 |
4719 | | Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsinntekter | 775 000 |
4720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | |
| 1 | Driftsinntekter | 69 682 000 |
4723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | |
| 1 | Driftsinntekter | 7 028 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsinntekter | 56 560 000 |
4731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsinntekter | 64 628 000 |
4732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsinntekter | 53 247 000 |
4733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsinntekter | 179 664 000 |
4734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsinntekter | 5 896 000 |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | |
| 1 | Driftsinntekter | 107 479 000 |
4760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | |
| 1 | Driftsinntekter | 1 069 000 |
| 48 | Fellesfinansierte investeringer, inntekter | 80 800 000 |
4790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsinntekter | 1 058 000 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsinntekter | 686 454 000 |
4792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsinntekter | 10 368 000 |
4795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | |
| 1 | Driftsinntekter | 9 495 000 |
4799 | | Militære bøter | |
| 86 | Militære bøter | 500 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 5 609 726 000 |
| | Netto rammeområde
8 | 38 208 101 000 |
Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop.
1 S (2014–2015).
Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2014 er
netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fastsatt til kr 38 183
395 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag
i innstillingen, bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden
§ 43.
Stortinget ga ved behandlingen av gjeldende langtidsplan,
jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), tilslutning
til at Forsvaret skal bidra til å oppfylle en rekke forsvarspolitiske
målsettinger. Disse er nærmere beskrevet i del I pkt. 1.1.1. gjeldende
langtidsplan i proposisjonen.
I proposisjonens del III gis det en omtale av
følgende tema:
Informasjonssaker
Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk
Oppfølging av § 1a i likestillingsloven
NATOs vurdering av Norge
Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak
under Forsvarsdepartementet
Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:
Ordninger i tilknytning
til verneplikten
Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Budsjettstatistikk for perioden 2012–2015
Nøkkeltall for perioden 2012–2015
Forsvarets fremtidige styrkestruktur
Komiteen viser til
at fellesskapets midler skal forvaltes på en god og ansvarlig måte.
Forsvarets utvikling må derfor være preget av fremsynthet, langsiktighet,
forutsigbarhet og tilpasningsevne. Opprettholdelse av et robust
og tidsriktig forsvar krever et vedvarende og målrettet fokus for
å sikre at Forsvaret har evne til å utføre sine pålagte oppgaver
på en effektiv og troverdig måte i fred, krise og krig. Komiteen understreker
viktigheten et oppdatert forsvars- og beredskapsplanverk for evnen
til å løse oppgavene i krise og krig.
Komiteen merker seg at den forsvarspolitiske hovedprioritering
i 2015 er å følge opp gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren
for 2013–2016 i samsvar med Stortingets vedtak. Komiteen vil
understreke det kontinuerlige arbeidet med å realisere langtidsplanens
mål gjennom en reell styrking av operativ virksomhet og øvrige prioriterte
områder.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil rette særlig oppmerksomhet og ressurser mot Forsvarets evne
til å løse sine oppgaver i den øvre delen av krisespekteret, og
støtter en slik prioritering.
Komiteen viser til at ved utgangen
av 2014 vil Forsvarets deltakelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan
bli avviklet, og bli avløst av operasjon Resolute Support Mission
(RSM) med fokus på rådgivning, opplæring og assistanse. Regjeringen
har varslet at Forsvaret fortsatt vil stille med et viktig bidrag
for sikkerheten i Kabul med norske spesialstyrker til rådgivning
og opplæring av den afghanske spesialpolitienheten i Kabul (CRU). Komiteen imøteser
regjeringens varslede evaluering av den samlede norske sivile og
militære innsats i Afghanistan. Regjeringen har i tillegg varslet
et norsk militært bidrag i den internasjonale koalisjonen mot ISIL,
til kapasitetsbygging av irakske sikkerhetsstyrker. Norge har samtidig
personell i flere FN-ledede internasjonale operasjoner. Komiteen vil
understeke viktigheten av at arbeidet for å ivareta våre veteraner
før, under og etter tjeneste følges opp med full kraft.
Komiteen mener det er svært viktig
at arbeidet med kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres
i 2015 med full tyngde, jf. Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St.
14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at omfattende omstilling og modernisering over tid har resultert
i at Forsvaret i dag er et mer relevant sikkerhetspolitisk instrument
som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt
og internasjonalt. Den inneværende langtidsplanen for forsvarssektoren
ble behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012)
til Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid. Langtidsplanen
hviler på en meget nøktern og stram økonomisk ramme, og en rekke viktige
forutsetninger. Flertallet understreker viktigheten
av at hovedretningen i langtidsplanen følges opp og finansieres.
Samtidig må deler av langtidsplanen tilpasses i tråd med endringer
i det sikkerhetspolitiske trusselbildet, forandringer i planforutsetningene
og omgivelsene rundt oss. Flertallet viser til anskaffelsen
av nye kampfly og den store omstillingen i Luftforsvaret.
Flertallet viser til det siste
NATO-toppmøtet i Wales, og understreker og erkjenner utfordringen
i at flere land i alliansen fortsatt reduserer fremfor å styrke
sine forsvarsbudsjetter. Byrdefordelingen mellom USA og alliansen
øvrige medlemmer må forbedres. Flertallet vil vise til
at Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære
kapasiteter slik at Forsvaret både skal bygge god operativ evne
hjemme, og kan ta sin del av ansvaret for å håndtere kriser internasjonalt.
Vekslende storting og regjeringer har over tid fattet beslutninger
om krevende omprioriteringer og omstilling, som Forsvaret deretter
har gjennomført lojalt. Forsvarsbudsjettene er opprettholdt på et
relativt jevnt nivå i en tid hvor svært mange allierte har vært
tvunget til å gjennomføre til dels betydelige reduksjoner. Samlet
sett har dette satt det norske forsvaret i en bedre situasjon sammenlignet
med mange andre land.
Flertallet vil likevel påpeke
at Forsvaret fortsatt står overfor betydelige utfordringer i det
å skape bærekraftig balanse mellom oppgaver, ressurser og struktur,
og at ambisjonsnivå og innretning særlig må revurderes i lys av
de grunnleggende endrede sikkerhetspolitiske forutsetningene i våre
nærområder. Flertallet har merket seg at dette vil
ligge til grunn for arbeidet med neste fagmilitære råd og langtidsplan for
sektoren. Flertallet forutsetter at en styrking av
den operative evnen har høyeste prioritet i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
betydningen av at Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar
med høy operativ evne. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende
terskel og ivareta et bredt spekter av oppgaver nasjonalt og internasjonalt.
Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal
vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre
alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Disse
medlemmer vil anerkjenne den store innsatsen Forsvarets
personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.
Disse medlemmer viser til at
langsiktig satsing på forsvarssektoren, kombinert med omfattende
omstilling og modernisering, har resultert i at Forsvaret i dag
er et relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta
norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt. Den
nye langtidsplanen for forsvarssektoren ble behandlet i Stortinget 14. juni
2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) Et
forsvar for vår tid. Langtidsplanen hviler på en nøktern og stram økonomisk
ramme, og en rekke viktige forutsetninger. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at langtidsplanen følges opp og finansieres knyttet
til anskaffelsen av nye kampfly og den store omstillingen i Luftforsvaret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til det siste NATO-toppmøtet i Wales,
og understreker og erkjenner utfordringen i at flere land i alliansen fortsatt
reduserer fremfor å styrke sine forsvarsbudsjetter. Byrdefordelingen
mellom USA og alliansens øvrige medlemmer må forbedres. Disse
medlemmer vil vise til at Norge prioriterer å modernisere
og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret både
har god operativ evne hjemme, og kan ta sin del av ansvaret for
å håndtere kriser internasjonalt. Storting og regjering har i den
foregående langtidsplanperioden fulgt opp vedtatte planer med nødvendige
forslag til bevilgninger og økt forsvarsbudsjettene i en tid hvor
de fleste allierte reduserer. Samlet sett er det norske forsvaret
i en privilegert situasjon sammenlignet med mange andre land.
Tabellen under viser Prop. 1 S, budsjettforslaget til
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, samt
primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, slik de framkommer i tillegget til
finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag
i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, Krf, V | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen kroner) |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 317 685 | 3 317 685
(0) | 3 317 685
(0) | 3 317 685
(0) | 3 317 685
(0) | 3 317 685
(0) | 3 282 685
(0) |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 1 541 795 | 1 541 795
(0) | 1 541 795
(0) | 1 541 795
(0) | 1 546 795
(+5 000) | 1 541 795
(0) | 1 541 795
(0) |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | | | | | | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 186 117 | 186 117
(0) | 189 117
(+3 000) | 186 117
(0) | 186 117
(0) | 186 117
(0) | 189 117
(+3 000) |
1719 | | Fellesutgifter og
tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 263 853 | 263 853
(0) | 263 853
(0) | 263 853
(0) | 263 853
(0) | 263 853
(0) | 243 853
(0) |
| 71 | Overføringer til andre | 55 037 | 56 637
(+1 600) | 58 637
(+3 600) | 57 037
(+2 000) | 57 537
(+2 500) | 56 637
(+1 600) | 55 037
(0) |
1720 | | Felles ledelse og
kommandoapparat | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 821 908 | 3 821 908
(0) | 3 821 908
(0) | 3 821 908
(0) | 3 821 908
(0) | 3 821 908
(0) | 3 801 908
(0) |
1725 | | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under
Forsvarsstaben | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 095 299 | 2 095 299
(0) | 2 095 299
(0) | 2 095 299
(0) | 2 095 299
(0) | 2 095 299
(0) | 2 075 299
(0) |
1731 | | Hæren | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 226 167 | 5 226 167
(0) | 5 258 167
(+32 000) | 5 226 167
(0) | 5 276 167
(+50 000) | 5 226 167
(0) | 5 206 167
(0) |
1732 | | Sjøforsvaret | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 452 649 | 3 452 649
(0) | 3 472 649
(+20 000) | 3 452 649
(0) | 3 477 649
(+25 000) | 3 452 649
(0) | 3 432 649
(0) |
1733 | | Luftforsvaret | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 573 004 | 4 573 004
(0) | 4 593 004
(+20 000) | 4 578 004
(+5 000) | 4 573 004
(0) | 4 573 004
(0) | 4 553 004
(0) |
1734 | | Heimevernet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 214 133 | 1 214 133
(0) | 1 229 133
(+15 000) | 1 214 133
(0) | 1 244 133
(+30 000) | 1 208 133
(-6 000) | 1 194 133
(0) |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 937 193 | 1 937 193
(0) | 1 942 193
(+5 000) | 1 937 193
(0) | 1 937 193
(0) | 1 937 193
(0) | 1 917 193
(0) |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 983 759 | 983 759
(0) | 983 759
(0) | 983 759
(0) | 983 759
(0) | 983 759
(0) | 963 759
(0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 935 893 | 5 904 332
(-31 561) | 5 938 893
(+3 000) | 5 935 893
(0) | 5 935 893
(0) | 5 935 893
(0) | 5 935 893
(0) |
1761 | | Nye kampfly med
baseløsning | | | | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 3 054 857 | 3 054 857
(0) | 3 054 857
(0) | 3 054 857
(0) | 3 054 857
(0) | 2 654 857
(-400 000) | 2 347 057
(-707 800) |
1790 | | Kystvakten | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 034 780 | 1 034 780
(0) | 1 044 780
(+10 000) | 1 034 780
(0) | 1 052 280
(+17 500) | 1 034 780
(0) | 1 034 780
(0) |
1792 | | Norske styrker i
utlandet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 570 367 | 570 367
(0) | 570 367
(0) | 570 367
(0) | 570 367
(0) | 570 367
(0) | 405 367
(-165 000) |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 265 793 | 265 793
(0) | 267 793
(+2 000) | 265 793
(0) | 265 793
(0) | 265 793
(0) | 265 793
(0) |
| | 0,5 % effektivisering i total ramme fordelt på flere poster | | | | | | | (-215 000) |
| | Sum utgifter | 43 817 827 | 43 787 866
(-29 961) | 43 931 427
(+113 600) | 43 824 827
(+7 000) | 43 947 827
(+130 000) | 43 413 427
(-404 400) | 42 733 027
(-1 084 800) |
Inntekter (i tusen kroner) |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | | | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 107 479 | 102 224
(-5 255) | 107 479
(0) | 107 479
(0) | 107 479
(0) | 107 479
(0) | 107 479
(0) |
| | Sum inntekter | 5 609 726 | 5 604 471
(-5 255) | 5 609 726
(0) | 5 609 726
(0) | 5 609 726
(0) | 5 609 726
(0) | 5 609 726
(0) |
| | Sum netto | 38 208 101 | 38 183 395
(-24 706) | 38 321 701
(+113 600) | 38 215 101
(+7 000) | 38 338 101
(+130 000) | 37 803 701
(-404 400) | 37 123 301
(-1 084 800) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre. Flertallet foreslår følgende endringer,
kap. 1760 post 45 reduseres med 31 561 000 kroner og kap. 4740 post
1 utgifts- og inntektspost reduseres med 5 255 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget
viderefører sine målsettinger om å utvikle et sterkt og moderne forsvar
med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert
og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred. Disse
medlemmer er i likhet med regjeringen opptatt av at maktbruk
eller trussel om maktbruk mot Norge ikke skal kunne gi avgjørende
innflytelse på noen del av norsk politikk, det er derfor gledelig å
se at regjeringens budsjettforslag tar dette på alvor. Disse
medlemmer er positive til at regjeringen vil sikre at Norge
har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger
som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver
tid gjeldende trusselbildet.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen i budsjettforslaget foreslår er en økning på
2,7 mrd. kroner til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å anskaffe
ytterligere seks F-35 med planlagt levering i 2019. Dette er etter disse
medlemmers oppfatning viktig for å sikre operativ kapasitet
i Luftforsvaret de kommende år.
Disse medlemmer er også tilfredse
med at regjeringens bevilgningsforslag gir rom for økt aktivitet
og operativ evne. Disse medlemmer merker seg videre
at budsjettforslaget gir tilstrekkelig aktivitet i en kritisk omstillingsfase i
Luftforsvaret i tillegg til å styrke Forsvarets beredskap. Disse
medlemmer ser positivt på at Hærens operative evne vil øke
blant annet gjennom å bedre kvalitet og tilgjengelighet på materiell
og logistikk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
i tråd med regjeringsplattformens intensjon gir økt utdanningsnivå
i Brigade Nord. Disse medlemmer støtter at regjeringen
legger opp til ytterligere kompetansehevende kurs og befalstrening
i Heimevernet, noe som vil øke Heimevernets evne til å bistå sivil sektor
i samfunnssikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer merker
seg at i tråd med langtidsplanen for Forsvaret 2013–2016 vil den
planlagte nedtrappingen av Norges styrkebidrag til ISAF-operasjonen
i Afghanistan fortsette. Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag om å bevilge 33 mill. kroner til å redusere
responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss og
merker seg at regjeringen viderefører arbeidet med oppfølging og
ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner,
og at det foreslås å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen
for personell med psykiske belastningsskader etter operasjoner i
utlandet med 64 mill. kroner.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at regjeringen har vedtatt at det skal utarbeides
en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og at Forsvarssjefen skal
utarbeide et nytt helhetlig fagmilitært råd som skal legge føringer
for den videre utviklingen av Forsvaret og forsvarssektoren som
helhet og hvilke ressurser som kreves for å oppfylle målsettingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
under rammeområde 8 til sitt budsjettopplegg slik det fremgår av
Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015)
og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015), samt Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Disse medlemmer vil følge opp
og gjennomføre Langtidsplanen for Forsvaret og vil styrke bevilgningen
under Forsvarsdepartementets område. Norge må ta sin del av ansvaret
i NATO, i en tid da mange allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Disse
medlemmer viser til at det fremlagte forsvarsbudsjettet
øker korrigert for pris og lønnskompensasjon og andre tekniske endringer
med 1,460 mrd. kroner (3,4 prosent). Dette er en varslet økning
for å betale for nye kampfly til Forsvaret, litt under ambisjonen
om en økning på 1,5 mrd. kroner i den vedtatte langtidsplanen for
Forsvaret. Utviklingen i Europa og Midtøsten viser viktigheten av
fortsatt å modernisere Forsvaret og styrke den operative evnen.
Disse medlemmer viser til at
det alternative forlaget til budsjett fra Arbeiderpartiet, jf. Innst. 2
S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015),
styrker forsvarsbudsjettet med 60 mill. kroner. Disse medlemmer viser
videre til at Arbeiderpartiet i forslaget som følger av budsjettavtalen,
jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), styrker forsvarsbudsjettet
med 113,6 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
den videre gjennomføringen av kampflyanskaffelsen, den store omstillingen
i Luftforsvaret og en fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet,
vil være viktig for et moderne forsvar. Disse medlemmer understreker
at Kystvakten styrkes til økt seiling i våre nordlige havområder.
Det legges videre til rette for økt innsats for beredskap, ressursforvaltning
og tilstedeværelse fra alle forsvarsgrener. Arbeiderpartiet vil
i tillegg prioritere verkstedsvirksomheten i forsvarsgrenene for
å styrke den operative evnen og understøttelsen av forsvarsgrenene,
blant annet ved å styrke Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
som har fått et krav til interneffektivisering på 100 mill. kroner.
I tillegg vil disse medlemmer prioritere en fortsatt
styrking av Hæren og Heimevernet i tråd med langtidsplanens forutsetninger.
Disse medlemmer vil styrke innsatsen
for forskning blant annet på voldelig ekstremisme og særskilt høyreekstremisme
og vil redusere regjeringens kutt i forskning og utvikling (FoU). Vi
vil prioritere forskningsinnsats knyttet til norsk forsvarsindustri
for å sikre strategisk eierskap i en viktig industri for landets
sikkerhet. Vi vil videre redusere kuttene i støtten til de frivillige
organisasjonene, samt styrke Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
(FAKT) blant annet for å følge opp målsettingene i Innst. S. nr. 295
(2008–2009), jf. St.meld. nr. 33 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, jf.
Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der regjeringens avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform settes til 0,6 prosent. Dette utgjør sammen med
regjeringens budsjettforslag som ikke skjermer forsvarssektoren
fra et dobbelt effektiviseringskrav, et trippelt krav til effektivisering for
Forsvaret. Samlet sett utgjør et trippelt effektiviseringskrav,
et flatt kutt under Forsvarsdepartementets budsjettområde på over
113 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret har tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst
på over 40 mrd. kroner siden årtusenskiftet, som tilsvarer mer enn
et årlig forsvarsbudsjett. Disse medlemmer understreker
at dette i sum utgjør en av de mest omfattende omstillingsprosesser
i det offentlige Norge, og har muliggjort en betydelig styrking og
modernisering av Hæren og Heimevernet, innfasing og drift av nye
fregatter, korvetter, helikoptre og transportfly, betydelig fornyelse
av Kystvakten og styrking av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
og Cyberforsvaret.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret er vesentlig styrket, og forsvarssektoren er en del av
staten som allerede drives svært effektivt. Kravet til interneffektivisering
i Forsvaret for 2015 som følger av langtidsplanen for Forsvaret, er
på 193 mill. kroner. Et ytterligere krav til interneffektivisering,
som ikke investeres i prioritert virksomhet, fremstår som meget
urimelig for en sektor som har vist betydelige resultater knyttet
til effektiv forvaltning av fellesskapets ressurser.
Disse medlemmer prioriterer å
redusere det reelle kuttet i forsvarsbudsjettet som følger av regjeringens
(80 mill. kroner) og budsjettavtalens (33 mill. kroner) tre ulike
krav til interneffektivisering i Forsvaret. Disse medlemmer viser
til at verden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette
har konsekvenser også for norsk forsvarspolitikk. Disse medlemmer prioriterer
derfor i sitt budsjettforslag å reversere det fremlagte forsvarsbudsjettets
doble og budsjettavtalens triple effektiviseringskrav for Forsvaret.
Dette vil etter disse medlemmers syn skape bedre
balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Disse
medlemmer prioriterer en styrking av budsjettet under Forsvarsdepartementets
område for å følge opp langtidsplanens forutsetninger og bidra til
å sikre økt operativ aktivitet og evne i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre i budsjettavtalen ble enig om rammene for forsvarsbudsjettet
i 2015 og viser til felles merknader om dette.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 8 ble
økt med 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å tilbakeføre regjeringens
foreslåtte kutt i bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen på
2 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til Rygge beredskapssenter med
5 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg det
mandat Forsvarssjefen har fått for utarbeidelse av sitt faglige
råd før vedtak av ny langtidsplan for Forsvaret. Dette medlem vil
understreke at det gjennom de siste langtidsplanene har funnet sted en
betydelig modernisering av Forsvaret, men vil understreke at endringene
i det sikkerhetspolitiske bildet og i den teknologiske utvikling stadig
skaper nye behov for tilpasninger for å sikre et operativt og fleksibelt
forsvar med evne til å møte et bredt spekter av nye utfordringer.
Dette medlem mener utviklingen
i økende grad gjør internasjonalt samarbeid på forsvarsområdet nødvendig.
Samtidig må folkeretten bygges ut. Dette medlem vil
også framheve den betydning forpliktende og verifiserbare avtaler
om rustningskontroll og nedrustning vil ha for å skape økt sikkerhet
i tiden framover.
Dette medlem vil framheve behovet
for nok trening, øvelse og drift av de avdelinger og kapasiteter
som Forsvaret er oppsatt med. Dette medlem mener
tiltak for å sikre nødvendig personelltilgang, beholde personell
med verdifull erfaring og spisskompetanse samt kompetansehevende
tiltak er viktig for at Forsvarets kapasiteter skal kunne være fullt
ut operative.
Dette medlem viser videre til
betydningen av å beholde og gjenrekruttere personell fra det nedlagte
HV016, som hadde verdifull spisskompetanse som Forsvaret trenger
bl.a. av beredskapshensyn og til sikring av nøkkelpersonell og viktige
installasjoner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar
at det overordna målet med den norske forsvarspolitikken er å ha
eit forsvar som evnar å hevde norsk suverenitet, sikre nasjonale interesser
og medverke til internasjonal stabilitet. Denne medlemen foreslår
å styrkje løyvingane til Forsvaret med 130 mill. kroner. Hovudoppgåva
til Forsvaret er å forsvare norsk territorium. Dette er ei oppgåve
som krev store ressursar og politisk prioritet. Noreg har eit landareal
på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Vi skal
forsvare eit havområde som har nær same storleik som Middelhavet.
Noreg har ein kyst som er rik på energiressursar og fisk. Ressursrike
område er tradisjonelt meir utsette for konfliktar, noko som krev
ein medviten strategi for norsk forsvarspolitikk.
Det er grunn til å påpeike at den internasjonale situasjonen
har utviklingstrekk som berører Noreg og som gir grunn til bekymring.
Noreg og Skandinavia er av større strategisk tyding enn nokon gong
over Nordområda, Polhavet, regionalt over Østersjøen og i det transatlantiske
rom. Den internasjonale situasjonen verkar meir spent og omskifteleg
enn på lenge. I 2014 har vi opplevd omfattande, skarpe militære
operasjoner i hjarte av Europa for første gong etter 1945.
Denne medlemen ynskjer eit folkeforsvar
– eit forsvar av folket for folket. Gjennom verneplikta sikrar vi
ei breiast muleg rekruttering til Forsvaret. Eit folkeforsvar må
vere sett saman av heile folket. Dei best egna og motiverte kan
då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt.
Eit folkeforsvar har ein sterk inkluderande effekt, samstundes som
eit folkeforsvar har eit viktig demokratisk element; eit forsvar
samansett av heile folket er viktig for legitimiteten til Forsvaret.
For å kunne forsvare heile landet er vi avhengig av
at det bur folk over heile landet, og at folk har naudsynt kompetanse
til å forsvare landet når det trengs. Difor ynskjer Senterpartiet
å styrkje Heimevernet. Forsvaret må sikrast auka ressursar for øving
og trening av Heimevernet. Slik kan Noreg sikre eit forsvar med
tilstrekkeleg volum og som er uthaldande i kriser og forsvar av
landet.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 føreslo å løyve 130 millionar
meir til Forsvaret samanlikna med regjeringa sitt opphavlege budsjett. Senterpartiet
har i sitt alternative statsbudsjett føreslått å styrkje følgjande
postar samanlikna med det regjeringa føreslo i Prop. 1 S (2014 – 2015):
+ 50 mill. kroner til Hæren. Hæren er det viktigaste
verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet over eige territorium.
Det er store behov mellom anna for ammunisjon og trening. Senterpartiet
foreslo difor i sitt alternative budsjett å auke denne posten med
50 mill. kroner.
+ 25 mill. kroner til Sjøforsvaret. Sjøforsvaret opplever
store utfordringar i bemanningssituasjonen og belastningar på mannskap
på enkelte kompetanseområde. Senterpartiet auka løyvinga med 25
mill. kroner i sitt alternative budsjett.
+ 30 mill. kroner til Heimevernet. Heimevernet skal
gjennom sin desentraliserte og landsdekkande struktur kunne medverke
i både militære og sivile oppdrag i heile landet. Senterpartiet auka
løyvinga til Heimevernet med 30 mill. kroner, der desse midlane
går til opptrapping av treningsfrekvens, trening to av tre år i
staden for dagens eitt av tre år, og investering i ammunisjon og
utstyr.
+ 17,5 mill. kroner til Kystvakta. Kystvakta
er sentral i å hevde Noregs suverenitet i strategisk viktige havområde.
Senterpartiet føreslo i sitt alternative budsjett at løyvinga til
Kystvakta vert auka med 17,5 mill. kroner.
+ 5 mill. kroner til Forsvarsbygg – øyremerka midlar
til Ørlandet. Senterpartietføreslo i sitt alternative å auke driftsmidlane
til Forsvarsbygg med 5 mill. kroner, og øyremerke desse midlane til
å framskunde utgreiingsarbeidet med flytting av gardsbruk og hus
på Ørlandet, grunna det høge støynivået frå flybasen.
+ 2,5 mill. kroner til Det frivillige Skyttarvesen.
Det frivillige Skyttarvesen gjer ein stor samfunnyttig aktivitet
ved mellom anna å tilby trygg våpenopplæring til nye skyttarar.
DFS gir òg ei viktig støtte til Heimevernet gjennom deira tilrettelegging
av skytebanar. Senterpartiet foreslo i
sitt alternative budsjett å auke støtta til DFS med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
8 settes til 37 803 701 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 404 400 000 kroner.
Dette medlem mener at norsk sikkerhet
best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest
mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal
utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste
virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske
samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig
som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.
Dette medlem mener at Norges
rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever
et selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt
samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene
rettigheter og utøve myndighet i norske områder.
Dette medlem foreslår ikke omfattende
endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2015, men varsler
et sterkere fokus fra Venstres side på å sikre tilfredsstillende
driftsvilkår for Forsvaret innenfor vedtatte rammer.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i
Forsvaret. Over flere år ser man at investeringene ikke står i forhold
til den driften det legges opp til.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative budsjett la opp til et kutt på 400 mill. kroner som
et rammekutt i nasjonal våpenutvikling, logistikk, logistikkutrustning
og programmeringslaboratorium, nye kampfly. Det er budsjettert med
1,8 mrd. kroner i 2015 i tillegg til 2 mrd. kroner til innkjøp av
kampfly. Dette medlem er av den klare oppfatning,
ut fra erfaring med tidligere budsjett, at dette er summer som ikke står
i forhold til hva som vil bli brukt i 2015.
Dette medlem viser til at HV016
ble nedlagt og dimittert av forsvarssjefen våren 2011. Selv om det
har vært uenighet knyttet til hvorvidt de nedlagte HV016-avdelingene
burde gjenopprettes, har det vært unison enighet om at Forsvaret
måtte søke å beholde personellets meget høye kompetanse. Det har
man ikke klart. Det vil derfor være fornuftig å gjenrekruttere personellet
som Forsvaret har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling
HV016.
Dette medlem vil i Venstres alternative
budsjett legge opp til en reversering av kuttet i Det frivillige
Skyttervesenet på 1,6 mill. kroner. Det frivillige Skyttervesen
er en viktig del av det norske forsvaret.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at Norge har et sterkt og moderne forsvar som kan
forsvare landet vårt mot trusler. De siste årene har forsvaret blitt
styrket og modernisert, og langtidsplanene for Forsvaret har blitt
fulgt opp.
Dette medlem viser til at Forsvaret
skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringene vi står overfor. Dette
medlem mener utgangspunktet skal være våre nasjonale sikkerhetsoppgaver
innenfor et tett nordisk samarbeid. Kapasiteten til å forsvare Norge
og forvalte de norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets
prioriteringer.
Dette medlem viser til at det
blant NATO-landene bare er USA som bruker mer på forsvar per innbygger
enn Norge. Det er etter Sosialistisk Venstrepartis oppfatning ikke
en riktig prioritering å øke forsvarsutgiftene videre. Vi er allerede på
topp i Europa når det kommer til forsvarsutgifter per innbygger,
og vår sikkerhet avhenger dessuten av en rekke andre forhold som
vi styrker innsatsen mot, som terror, klimatrusselen og den globale
flyktningkrisen. Sosialistisk Venstreparti foreslo derfor i sitt
alternative statsbudsjett et generelt effektiviseringskutt i forsvaret på
0,5 pst.
Dette medlem viser det fagmilitære
rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte med at antallet
kampfly ikke kunne underskride 27–42 kampfly for å kunne betegnes
som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet». Sosialistisk
Venstreparti mener kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte
de norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer
og foreslår derfor en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. Dette
medlem viser også til at flere partnernasjoner (Canada, Italia,
Nederland og Danmark) allerede har nedjustert sine planlagte anskaffelser,
og mener at Norge også kritisk må gjennomgå sin bestilling.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti mener det er uklokt med nye år med militært engasjement
i Afghanistan. Sosialistisk Venstreparti kutter derfor i bevilgningene
over forsvarsbudsjettet og satser på sivil utviklingshjelp over
bistandsbudsjettet. Sosialistisk Venstreparti mener Norge de neste
årene bør ta et særlig ansvar for å delta i militære operasjoner
i FN-regi.
Dette medlem viser til at Norges
og Europas sikkerhet må etableres gjennom fellesskap og samarbeid,
ikke i opprustning .
Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop.
1 S (2014–2015). I del 2 til Prop. 1 S (2014–2015) fra Forsvarsdepartementet
gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine
forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde
04 militært forsvar.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 402 761 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 404 091 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 246 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 2 320 |
Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementets
driftsbudsjettramme for 2015 reduseres med 8,1 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2014 og at dette kommer som følge av en
reell budsjettreduksjon og effekten av departementets effektivisering. Komiteen merker
seg at dette i hovedsak er knyttet til produktivitetsforbedring av
Forsvarsdepartementets funksjoner og arbeidsoppgaver for å kunne
frigjøre ressurser til operativ virksomhet i Heimevernet, samt arbeidet med
kompetansereformen i Forsvarsdepartementet.
Komiteen merker seg videre at
utgiftene dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter
som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon,
kompetanseoppbygging, utgifter til husleie, vedlikehold og drift
av bygningsmassen. I tillegg dekker posten Forsvarsdepartementets
utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til
den norske ambassaden i Washington, en stilling som assisterende
forsvarsråd i EU-delegasjonen, etisk råd og dekorasjonsråd, samt forvaltningsoppdrag
som Forsvarets forskningsinstitutt utfører for departementet.
Komiteen merker seg at midler
til forskning og utvikling er foreslått videreført på om lag samme reelle
nivå som saldert budsjett for 2014. Komiteen ser
positivt på at departementet legger opp til å tildele forskningsstøtte
til relevant oppdrags- og bidragsforskning som skal sikre en informert
debatt av interesse for forsvarssektoren. Komiteen støtter
at forskning på HR, kompetanse, læring, kultur og ivaretakelse av
personellet skal prioriteres og at nye prosjekter relatert til personell
i internasjonal tjeneste og studier knyttet til innføring av allmenn
verneplikt vil igangsettes.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 787 571 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 4 963 754 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 049 754 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 4 272 703 |
Komiteen viser til at Forsvarsbygg
er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar
for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte
forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg
dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for
utførte oppdrag og bevilgninger.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2014–2015) understrekes at effektiviseringsarbeidet i Forsvarsbygg
skal fortsette og at tildelte ressurser skal forvaltes forsvarlig. Komiteen forutsetter
at eiendomsforvaltningen, herunder både vedlikehold, anskaffelser
og avhendinger, skjer i samsvar med regelverket og på en måte som sikrer
Forsvarets verdier og realiserer inntektspotensialet ved salg.
Komiteen har merket seg at budsjettforslaget innebærer
at Forsvarsbygg får noe lavere bevilgninger til post 46, Komponentutvikling
og post 47 Nybygg og nyanlegg, mens det foreslås en økning av driftsutgiftene,
i hovedsak på grunn av økte pensjonsforpliktelser i Statens Pensjonskasse.
Komiteen har merket seg at nedgangen
i post 46 skyldes at departementet ikke ser behov for å videreføre
ekstraordinært vedlikehold av nasjonale festningsverk i 2015. Komiteen har
notert seg at reduksjonen i post 47, Nybygg og nyanlegg, bl.a. skyldes
behovet for å dekke opp økte pensjonsforpliktelser og at reduksjonen medfører
at enkelte planlagte investeringsprosjekter vil måtte terminere
eller utsettes.
Komiteen vil understreke behovet
for å synliggjøre de faktiske kostnader ved bruk og forvaltning
av forsvarssektorens EBA-portefølje. Komiteen er
opptatt av at forvaltningen må skje på en kostnadseffektiv måte
overfor brukerne i Forsvaret i tråd med behov, bestilling og intensjon. Komiteen ber
departementet vurdere om en langt sterkere koordinering mellom Forsvarsbygg
og Statsbygg bør utredes.
Komiteen viser til at arbeidet
med tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål startet opp
i 2006 og er beregnet ferdig i 2020. Komiteen er
opptatt av at det tidligere skytefeltet blir ryddet på en mest mulig
sikker og effektiv måte, slik at sikkerheten under arbeidet og etter
ferdigstillelse vil vær best mulig. Komiteen oppfatter at
det er utfordringer blant annet knyttet til teleutfordringer i forbindelse
med klareringen av området. Komiteen forventer at
regjeringen ser på tekniske løsninger, som er utviklet de senere
år, for å gjøre arbeidet mest mulig risikofritt og gi et best mulig
resultat. Og at eventuelle merkostnader blir bevilget for å sikre
at ferdigstillingen skjer til fastsatt tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at Forsvarsdepartementet har besluttet at Forsvarsbyggs enerett
og plikt til å levere renholdstjenester til Forsvaret opphører snarest,
og senest innen 1. august 2015. Forsvarsministeren har besluttet
at Forsvaret i framtida skal anskaffe renholdstjenester basert på
konkurranse i det kommersielle markedet. Disse medlemmer viser
til at dette berører ansettelsesforholdet for nærmere 400 renholdere landet
over, med kompetanse og fagbrev som er en viktig ressurs for Forsvaret,
jf. Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013). Disse
medlemmer ber om en nærmere begrunnelse fra statsråden for
hvilket grunnlag departementets beslutning er basert på, med en særlig
redegjørelse om hvordan ansattes pensjonsforhold er vurdert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 180 600 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 186 117 |
Komiteen merker seg
at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) er videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett for
2014. Komiteen merker seg videre at det legges opp
til nok en effektiviseringseffekt utover saldert budsjett for 2014,
som er beregnet til å gi effekt på posten med 0,9 mill. kroner.
Komiteen registrerer at i overkant
av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen og
at dette er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige
kompetanseoppbygging. Videre vil komiteen understreke
viktigheten av instituttets selvstendige rådgivende rolle overfor
Forsvarsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Norges fraværende
satsing på forskning på høyreekstremisme og mener dette er høyst
kritikkverdig. Disse medlemmene viser til en økning
i sine alternative budsjett på 3 mill. kroner til å styrke forskning
på voldelig ekstremisme, og for å opprettholde og styrke kompetansemiljøet
ved FFI knyttet til høyreekstremisme.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 750 391 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 800 319 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 750 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 775 |
Komiteen ser at kapitlet
dekker fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av
uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige
organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjett.
Komiteen merker seg at både Forsvarsdepartementet
og Forsvaret tidligere har tildelt midler til organisasjoner som
arbeider for synliggjøring, ivaretakelse, anerkjennelse og tilrettelegging
for veteraner. Komiteen registrerer at fra 2015 vil forvalting
av tilskudd til dette formålet i sin helhet delegeres til Forsvaret. Komiteen tar
til etterretning at posten til disse formål foreslås redusert nominelt
med 16,8 mill. kroner, og at den reelle nedgangen i forslaget er
på 7,0 mill. kroner.
Komiteen viser til opprettelsen
av et professorat som vil få ansvar for å holde oppe og videreutvikle
vår kunnskap om annen verdenskrig. Dette er spesielt viktig med
tanke på at vi i 2015 skal markere 70-årsjubileet for frigjøringen
av Norge.Komiteen mener
at dette professoratet bør opprettes på Universitetet i Oslo slik
at det kan innlemmes i sentrale fagmiljøer på dette feltet.
Komiteen viser til at budsjettavtalen
reverserer kutt i støtten til enkelte av de frivillige organisasjonene. Komiteen forutsetter
at støtten til Folk og Forsvar videreføres for å ivareta viktig
informasjonsarbeid om transatlantisk sikkerhetssamarbeid. Dette
er særskilt viktig for å stimulere unges grunnleggende forståelse
av de ulike sammenhengene innen forsvars- og sikkerhetspolitikk
med et sikkerhetsbilde som er i endring internasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene
sikrer at støtten til Det frivillige Skyttervesen (DFS) blir opprettholdt
reelt på samme nivå som i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at støtten
til DFS over kap. 1719 derfor økes med 1,6 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
DFS’ store samfunnsnyttige aktivitet og ber regjeringa leggja fram
forslag til finansiering og innretningar for DFS, slik at viktige
samfunnsoppgåver og aktivitet vert oppretthalde. DFS må gjevast
føreseielege råmer for organisasjonen si vidare drift og planlegging
av aktivitet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Solli-utvalet si rapport og regjeringa si utgreiing om innretning
på framtidig støtte til Det frivillege Skyttarvesen (DFS). Denne
utgreiinga er ikkje fullført og konkludert. Denne medlemen viser
til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der partiet har
foreslått å auke løyvingane til DFS med 2,5 mill. kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 3 872 711 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 3 821 908 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 67 925 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 69 682 |
Komiteen merker seg
at bevilgningen til felles ledelse og kommandoapparat reelt øker
med 24 mill. kroner. Utover denne økningen kommer effekten av effektivisering
på 26 mill. kroner slik at handlingsrommet øker med i overkant av
50 mill. kroner. Komiteen ser at dette medfører at Forsvarets
sanitet, Cyberforsvaret, Forsvarets høgskole, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets
spesialstyrker og Forsvarets operative hovedkvarter vil kunne videreføre
sin aktivitet i 2015 på om lag samme nivå som i 2014.
Komiteen vil understreke viktigheten
av en sterk og tydelig militær ledelse der Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH) har kapasitet og evne til å planlegge og lede
nasjonale og internasjonale operasjoner og fellesoperasjoner. Som operativ
ledelsesenhet må FOH sørge for at oppgaveporteføljen som er gitt,
løses på en forsvarlig måte. Det at FOH knytter seg nærmere til NATOs
nye kommandostruktur vil være et viktig grep for å gi alliansen
en mer synlig rolle i nord og tydeliggjøre viktigheten av nordområdene.
Komiteen registrerer at alliert
treningssenter i Porsangermoen er akkreditert i NATO som Centre
of Excellence for Cold Weather Operations og at Alliert treningssenters
virksomhet videreføres på samme nivå som i 2014.
Komiteen viser til viktigheten
av investeringer i Cyberforsvaret slik at sektoren oppnår en mer helhetlig
styring og ledelse innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT). Komiteen mener dette sikrer at Forsvaret får
en mer effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse
og økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Det vil gi økt operativ
evne å ha IKT-systemer som samvirker både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen støtter
derfor tiltak som reduserer sårbarheten i samfunnet, og ser at utskifting
av gamle systemer til fordel for nye mer optimale løsninger vil
bidra til dette.
Komiteen vil understreke viktigheten
av en enhetlig, robust og fremtidsrettet IKT-evne i Forsvaret, med
det hovedoppdrag å opprettholde, sikre og forsvare Forsvarets informasjons-
og kommunikasjonssystemer.Komiteen vil
også understreke viktigheten av god sanitetsstøtte før, under og
etter militære operasjoner i nasjonal og internasjonal tjeneste
og ser positivt på kompetanseoppbygging i et flernasjonalt samarbeid og
samarbeid med det sivile helsevesenet. Komiteen støtter
at arbeidet videreføres for oppbyggingen av robusthet og tilgjengelighet
i FSANs kapasiteter både på kompetanse- og materiellsiden.
Komiteen viser også til det pågående
oppdraget som videreføres i 2015 knyttet til vernepliktige og vervede
mannskaper i form av karriereveiledning, individuelt tilpasset kompetanseheving,
jobb- og karrierekurs samt studiepoenggivende emner i førstegangstjenesten som
gjennomføres ved Forsvarets Høgskole.
Komiteenviser
videre til at Forsvarets spesialstyrker ble etablert som egen driftsenhet 1. januar
2014, og ser positivt på den permanente økte finansieringen av Marinejegerkommandoen for
å styrke den nasjonale beredskapen. Komiteenvil videre peke på tiltaket med styrking
av budsjettet for å rekruttere kvinner til operative stillinger
i Forsvarets spesialkommando og etablere en kvinnelig jegertropp,
og støtter dette.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 32 363 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 34 050 |
Komiteen registrerer at det
budsjetteres med 34 050 000 kroner i 2015 til felles ledelse av Forsvaret
spesialstyrker. Komiteen ser at bevilgningen videreføres
på samme reelle nivå som for saldert budsjett i 2014.
Komiteen viser til at spesialstyrkemiljøene
ble satt under felles ledelse fra 1. januar 2014 og at omorganiseringen
har gått etter planen. Komiteen understreker viktigheten
av Forsvarets spesialstyrkers innsats både med hensyn til internasjonale
oppdrag og den nasjonale beredskapen som innebærer å bistå justissektoren
i å løse kontraterroroppgaver.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 198 466 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 204 437 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 868 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 7 028 |
Komiteen viser til at Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) sammen med Etterretningstjenesten og Politiets
sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.
Komiteen vil understreke betydning
av at det legges stor vekt på samfunnets samlede evne til sikkerhet
i det digitale rom, og støtter derfor arbeidet med å videreutvikle
NSM som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur
av betydning for kritiske samfunnsfunksjoner.
Komiteen merker seg at det foreslås
en bevilgning på dette kapittelet som skal gi et økonomisk handlingsrom
på 9,2 mill. kroner når interneffektiviseringen medregnes. Dette
er i tråd med Langtidsplanen for Forsvaret.
Komiteen viser til at dette skal
bidra til å bedre muligheten for effektiv håndtering av alvorlige IKT-hendelser,
gi økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse
av IKT-risikobildet, samt styrke koordineringen av samarbeidet innenfor
cybersikkerhet. Komiteen understreker videre viktigheten
av å gjennomføre flere årlige tilsyn, et styrket arbeid med objektsikkerhet
og en videreutvikling og styrking av kompetansemiljøene innenfor
forebyggende sikkerhetsarbeid.
Komiteen vil særskilt vise til
viktigheten av å videreutvikle NSMs samarbeid med tilsvarende kompetansemiljøer
innen forebyggende sikkerhetsarbeid internasjonalt.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 019 281 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 2 123 223 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 55 134 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 56 560 |
Komiteen viser til at kapitlet
omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets
militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretnings- og
sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset,
Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon,
Vernepliktsverket, Forsvarets personelltjenester, NATO-stillinger
i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Regional
støttefunksjon i Oslo.
Komiteen merker seg at bevilgningsøkningen på
posten gir et økt handlingsrom på 41,7 mill. kroner, og at økningen
i hovedsak skyldes økte utgifter til bonusordning for avdelingsbefal.
Komiteen viser til at Forsvarsstaben
i 2014 vil vektlegge tiltak for å realisere målsettingene i Langtidsplanen
for Forsvaret.
Komiteen merker seg at implementering
av allmenn verneplikt for kvinner blir en sentral oppgave for Forsvarets
personell- og vernepliktsenter neste år, sammen med implementering
av HR-relaterte endringer som følge av Kompetansereformen.
Komiteen er tilfreds med at det
er etablert en oppfølgingsplan for Veteranarbeidet og at arbeidet
med oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner fortsetter. Komiteen støtter regjeringens
nye arbeid med å videreutvikle veteranarbeidet også utover forsvarssektoren,
med særskilt fokus på koordinering og kompetansebygging innenfor
sivil forvaltning og i helsevesenet. Ivaretakelsen av våre veteraner
er et helhetlig samfunnsansvar – dette må gjenspeiles også utover
Forsvaret, ogkomiteen ser
at handlingsplanen bygger opp under dette.Komiteen merker
seg at tilskudd til Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner og
Veteranforbundet SIOPS i sin helhet overføres til Forsvaret fra
2015.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 5 240 804 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 5 226 167 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 62 998 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 64 628 |
Komiteen ser en reell økning
i budsjettet på 66,1 mill. kroner til 5 226 167 000 kroner, noe som
vil sikre en videreføring av det generelle øvingsnivået og styrke
deler av øvingsnivået i Brigade Nord.
Komiteen støtter de overordnede
oppgavene Hæren er satt til med å styrkeprodusere og stille landmilitære
kapasiteter på beredskap for innsats hjemme og ute i hele spekteret
fra fred til væpnet konflikt. Komiteen mener det
er viktig at Hæren fortsetter med videreutvikling av øvings- og
treningsmønsteret for å øke operativ evne, tilgjengelighet og øke
kvaliteten på utdanningen. Brigaden er rammeverket for å utdanne
og stille godt trente og tilgjengelige styrkebidrag.
Komiteen støtter at Hæren videreutvikler
brigadens evne til taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ
ramme, og ser positivt på tilførselen av nytt materiell som vil
bidra til økt egenbeskyttelse og større ildkraft. Komiteen merker
seg at Hærens to tyngdepunkter i Indre Troms og Østerdalen garnison
videreføres innenfor rammen av Brigade Nord.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar
seg at dei nominelle løyvingane til Hæren er redusert med 14,6 mill.
kroner.
Denne medlemen understrekar at
Hæren er det viktigaste verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet
over eige territorium. Den militære landmakta, ved Hæren og Heimevernet,
skal ha ei truverdig evne til territorialt forsvar. Landmakta skal
verke allment stabiliserande og avskrekke bruk av militære maktmidlar
mot norsk territorium og samfunnsinteresse i eventuelle kriser.
Denne medlemen peiker på at det
er store behov for auka overføringar til mellom anna ammunisjon
og trening i Hæren. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvingane til Hæren
med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, stiller seg
positiv til at Hæren i 2015 stiller styrker på beredskap for NATOs
hurtige reaksjonsstyrke og NATO Response Force.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller
seg positiv til at Hæren i 2015 stiller styrker på beredskap til
den nordiske stridsgruppen Nordic Battle Group.
Komiteen støtter at
Panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger fortsetter videreutviklingen
mot en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonsstridsgruppe frem
mot 2020, og at Grensevakten videreutvikles til å håndtere moderne
og effektiv grenseovervåkning av de krav som stilles til Schengenområdets
yttergrenser og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen fra 1949.
Komiteen ser positivt på at HMKG
vil kunne bistå politiet innen for rammen av Bistandsinstruksen
og trene på dette i lag med relevante avdelinger i Forsvaret og
politiet, for på denne måten å kunne bidra til å øke den nasjonale
beredskapen.
Komiteen merker seg at befalsskoleutdanningen
nå er samordnet og samlokalisert i Østerdalen garnison som en underlagt
avdeling av Krigsskolen.
Komiteen støtter at Hæren vil
fortsette videreutviklingen av Hærstaben og brigadestaben for samordnede
funksjoner og effektivisering av ledelses- og styringsfunksjoner
og forutsetter at denne samordningen vil føre til ressursfrigjøring som
kan bidra til økt operativ evne i den spisse enden av organisasjonen.
Komiteen vil også påpeke viktigheten
av at arbeidet med Forsvarets kompetansesenter for logistikk og
operativ støtte utvikles i lys av den helhetlige gjennomgangen av
Hærens logistikk- og støtteorganisasjon.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 3 427 384 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 3 452 649 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 51 904 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 53 247 |
Komiteen viser til at det i
statsbudsjettet foreslås å bevilge 3 452 649 mill. kroner under kap.
1732 Sjøforsvaret.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Sjøforsvarets kapasiteter skal kunne løse et mangfold av oppgaver.
Dette fordrer igjen at nødvendig materiell forefinnes og at man
evner å ha det nødvendige volum av kvalifiserte mannskaper.
Komiteen viser til at den reelle
økningen på 44,1 mill. kroner er knyttet til innfasingen av nye fregatter
og korvetter, vedlikehold og kompensasjon for økt CO2-avgift
for drivstoff.
Komiteen mener budsjettet legger
til rette for en styrket operativ evne og ser positivt på ambisjonene
om økt tilstedeværelse og seilingsaktivitet i Nord-Norge.
Komiteen er positiv til at Sjøforsvaret
i 2015 skal delta med en fregatt og to Skjold-klasse korvetter til
NATOs stående marinerydderstyrke for seks måneder, samt deltakelse
i NATOs Responsible Forces Pool og offiserer til NATO Coordination
and Guidance Shipping.
Komiteenregistrerer
at fregattene per i dag er i stand til å løse de fleste forutsatte
oppdrag.Komiteenmerker seg at korvettene i 2015 vil være operative
med nye sjømålsmissiler. Oppdateringene av undervannsbåtene fortsetter
i 2015. Komiteennoterer at leveringen av et nytt logistikkfartøy
vil skje innen utgangen av 2016.
Komiteen er opptatt av at Sjøforsvarets
fartøyer skal ha tilstrekkelig robuste besetninger og anerkjenner
arbeidet som gjøres med å beholde og re-rekrutterepersonell.Komiteenvil
understreke viktigheten av å ivareta eksisterende kompetanse dersom
Sjøforsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende
måte.
Komiteen legger derfor til grunn
at arbeidet med å rekruttere og utdanne, beholde og re-rekruttere
tilstrekkelig antall kompetent personell i Sjøforsvaret fortsatt
skal prioriteres høyt.
Komiteen merker seg at den grunnleggende befalsutdanningen
ved Sjøforsvarets befalsskole nå flyttes til KNM Harald Haarfagre
på Madla, og at rekruttutdanning, utskrevet befalsutdanning og grunnleggende
befalsutdanning integreres i én enhet, noe som skal gi mer effektiv ressursbruk
og styrke kvaliteten.Komiteenvil i den forbindelse vise til de gode
erfaringene fra Hærens samordnede og samlokaliserte befalsutdanning
på Rena.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
peike på Sjøforsvaret si viktige rolle, mellom anna med å underbyggje
Hærens og Heimevernets truverde for stabilitet og militær krisehandtering.
Det er avgjerande for Noreg å ha eit sterkt sjøforsvar som kan sikre
viktige farleder og norske kommunikasjonslinjer.
Denne medlemen har merka seg
at sjøforsvaret opplever utfordringar i bemanningssituasjonen og
belastningar på mannskap på enkelte kompetanseområde. Innføringa
av nye fartøyklassar i Sjøforsvaret har også gitt utfordringar ved
midlar til vedlikehald.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å auka løyvingane til Sjøforsvaret
med 30 mill. kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 403 498 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 4 573 004 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 175 133 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 179 664 |
Komiteen viser til
at posten foreslås økt reelt med 216,7 mill. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2014. Komiteen oppfatter at
budsjettet foreslås vesentlig styrket for å sikre tilstrekkelig
aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i
en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly
og driftssetting av nye maritime helikoptre. Komiteen ser
positivt på at Norge i 2015 vil motta to F-35 kampfly som stasjoneres i
USA for treningsformål. Komiteen noterer at Lynx-helikoptrene
tas ut av tjeneste i 2014. Komiteen merker seg at
Forsvaret så langt har mottatt fem NH90-helikoptre og at et sjette
helikopter er planlagt levert primo 2015. Komiteen forventer
at regjeringen aktivt følger opp leveransen og påser at operative
kriterier og kapabiliteter oppnås så raskt som mulig. Komiteen tar
til etterretning at det er nylig oppdaget sprekkdannelser i flykroppen
på kampflyet F-16. Komiteen noterer at dette medfører midlertidige,
fredsmessige begrensninger på materiellet og vil kunne medføre redusert
antall flytimer i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at den store omstillingen av
Luftforsvaret er den største gjennomføringsutfordringen i Langtidsplanen (LTP).
Anskaffelse av nye kampfly, endringer i Luftforsvarets struktur,
utfasing av gammelt materiell og innfasing av nytt vil være krevende
og viktige utfordringer. Disse medlemmer viser til
at det i den krevende overgangsfasen vil være avgjørende å sikre
Luftforsvarets styrkeproduksjon og operative evne, særlig knyttet
til verksteder og økonomistyring i Luftforsvaret. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at vi nå må komme opp igjen på det nivået
der F-16 skal være, for å sikre den operative evnen.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 190 838 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 214 133 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 5 747 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 5 896 |
Komiteen merker seg
at det for Post 1 Driftsutgifter for Heimevernet, er budsjettert
med 1 214 133 mill. kroner, og at posten er auka nominelt med 23,3
mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2014.
Komiteen syner til at den mest
grunnleggjande oppgåva til ein stat er å trygge landet sine innbyggjarar.
For at Noreg skal ha eit forsvar med tilstrekkeleg forsvarsevne
er Heimevernet avgjerande. Komiteen peikar på at
Noreg har eit landareal på 0,324 millionar km2, med
mindre enn 5 millionar innbyggjarar. Altså har Noreg eit landareal
på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Landet
vårt er rikt på naturressursar og har ei plassering som gjer oss
strategisk viktig i ein geopolitisk samanheng.
Komiteen vil peike på at Noreg
er avhengig av eit forsvar med rask reaksjonsevne, men også med
tilstrekkeleg evne til halde ut for å kunne utføre oppgåvene sine
over tid.Komiteen vil
understreke at for å kunne forsvare heile Noreg må det bu folk i
heile landet, og at et bredt forankra forsvar må ha kompetanse til
å forsvare landet.
Komiteen viser til at Heimevernet
med sin landsdekkjande og lokalt forankra organisasjon spelar ei
sentral rolle i den nasjonale beredskapen. Komiteen merkar
seg at regjeringa foreslår å auke omfanget av årleg trening og øving.
Dette er avgjerande for å gi auka kvalitet på beredskap, løyse militære
oppdrag og på ein god måte støtte sivile styresmakter når det trengs.
Komiteen vil merke at Heimevernet
skal vere ein desentralisert, landsdekkjande og attkjennande del
av Forsvaret som byggjer rekrutteringa si på verneplikta.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
talet på soldatar i Heimevernet må oppretthaldast på minimum same
nivå som i dag, og det må sikrast auka ressursar til effektiv trening.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvinga til Heimevernet
med 30 mill. kroner, der desse midlane skal gå til opptrapping av
treningsfrekvens (trening to av tre år i staden for dagens eitt
av tre år) og investering i ammunisjon og utstyr.
Denne medlemen viser
til Heimevernet si rolle i den sivile beredskap, jf. § 13 i HV-lova.
I ei tid med stadig fleire naturkatastrofar og andre alvorlige hendingar
er det viktig at Heimevernet sin styrkeproduksjon og desentraliserte
organisasjon vert oppretthalden minst på dagens nivå. Heimvernet,
saman med Sivilforsvaret og friviljuge organisasjonar, er heilt
avgjerande for at samfunnet skal kunne yte maksimal bistand i samband
ulukker og andre alvorlege hendingar.
Komiteen merker seg
at for å kunne oppfylle desse måla må talet soldatar i Heimevernet
oppretthaldast på same nivå som i dag, samstundes som ressursane
til trening av Heimevernet aukar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, viser til at Heimevernet spiller
en viktig rolle i landets samlede beredskap, og at innsatsstyrkene
utgjør den mest operative delen av Heimevernet. Flertallet vil styrke
innsatsstyrkene ytterligere, og ber i den sammenheng regjeringen
vurdere hvordan man best kan rekruttere, beholde og rerekruttere
personell med særskilt høy kompetanse til områdestruktur og HVs
Innsatsstyrker, herunder personell fra den nedlagte HV016.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 145 733 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 222 912 |
Komiteen vil gi uttrykk
for at den internasjonale situasjonen øker behovet for en kompetent
og høyteknologisk etterretningstjeneste. Komiteen mener
det er nødvendig å prioritere å følge utviklingen av islamistiske
nettverk og terrororganisasjoner. Komiteen vil særlig
vise til ISILs framferd i Irak og Syria. Komiteen vil uttrykke
bekymring for den radikaliseringen som skjer i Norge og i andre
europeiske land. Komiteen ser også med uro på framveksten
av høyreekstreme miljøer i et Europa med økonomisk og sosial uro.
Komiteen vil vise til at E-tjenesten
er regulert i egen lov. E-tjenesten skal samle inn relevant og oppdatert
informasjon og analysere disse som støtte til norsk utenriks- og
forsvarspolitikk, i tillegg til å bistå norske styrker i utlandet.
Komiteen vil på denne bakgrunn
støtte den foreslåtte økningen til Forsvarets etterretningstjeneste.
Komiteen vil sterkt understreke
betydningen av at Etterretningstjenesten settes i stand til å opprettholde
sin gode evne til oppdragsløsning i takt med den raske teknologiske
utviklingen og utviklingen av situasjons- og trusselbildet rundt og
mot Norge.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 087 765 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 937 193 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 130 384 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 107 479 |
Komiteen merker seg at regjeringens
forslag til budsjett innebærer en reell budsjettmessig reduksjon
av posten med 92,8 mill. kroner. Komiteen oppfatter
at regjeringens budsjettforslag innebærer at effekten av sektorens
effektivisering på 100,0 mill. kroner, øker handlingsrommet på posten
med 7,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til at hovedoppgavene
til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold,
levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom
investeringsprosjekter over kap. 1760.
Komiteen merker seg at arbeidet
med å innføre Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem fortsetter,
og vil sterkt understreke viktigheten av dette arbeidet, særlig
gitt Forsvarets behov for forsvarlig og effektiv HR- og materiellforvaltning.
Arbeidet med forvaltningssystemet er sterkt forsinket og kostnadsrammen
er utvidet en rekke ganger. Komiteen forventer at
Forsvarsdepartementet legger det nødvendige trykk på at systemet
nå kommer på plass og implementeres av Forsvaret så raskt som mulig. Komiteen noterer
at FLO i 2015 vil arbeide målrettet for å rekruttere nødvendig kompetanse
for å kunne innfase og drifte nytt materiell.
Komiteen er opptatt av at Forsvarets
operative kapasitet til enhver tid skal være så optimal som mulig
ut fra de forutsetninger som er lagt for organisasjonen, og komiteenanser at utviklingen av en Nasjonal Logistikkommando,
med særskilt ansvar for operativ logistikk, vil gi et positivt bidrag
til dette.
Komiteen mener det er svært viktig
at FLO har en innretning og form som gjenspeiler de faktiske behovene
i Forsvaret og sikrer effektiv og forsvarlig forvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre. Flertallet foreslår følgende endring:
kap. 4740 post 1 utgifts- og inntektspost reduseres med 5 255 000
kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 9 078 555 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 7 154 856 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 27 535 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 81 869 |
Komiteen støtter
at regjeringen gjennomfører betydelige investeringer for å videreføre
moderniseringen av Forsvaret. Komiteen har merket
seg at den samlede materiellinvesteringen er på 8 990 750 000 kroner
og utgjør en andel på 20,5 pst. av forsvarsbudsjettet. Komiteen viser til
at en investeringsandel på over 20 pst. er i tråd med NATOs uttalte
ambisjon fra toppmøtet i Cardiff, det medfører en løpende modernisering av
strukturen og bidrar til å sikre operativ evne. Komiteen er
opptatt av at det opprettholdes en god balanse mellom investeringer
og drift i forsvarsbudsjettet. Komiteen vil understreke
betydningen av økte investeringer i Forsvaret i lys av den nye sikkerhetspolitiske
situasjonen og den teknologiske utviklingen.
Komiteen viser til post 1 driftsutgifter,
der gjennomføringskostnader knyttet til investeringsvirksomheten
i Forsvarets logistikkvirksomhet har en reell økning på 15,7 mill.
kroner, og slutter seg til denne styrkingen.
Komiteen viser videre til at
tildelingen på kap. 1760 post 45 er redusert som følge av planlagt overføring
til kap. 1761 post 45 Kampflyprosjektet, og støtter dette.
Komiteen merker seg at investeringene
i 2015 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved behandlingen
av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til
Prop. 73 S (2011–2012), og at den foreslåtte tildeling for 2015
i all hovedsak er bundet til godkjente prosjekt med pågående leveranser. Komiteen ser
i den forbindelse at det i budsjettet ikke legges frem nye kategori
1-prosjekter for godkjenning i Stortinget. Komiteen viser
for øvrig til Innst. 234 S (2013–2014) der Stortinget ga samtykke
til finansiering av nytt skvadronsbygg for F-35-fly på Ørland, nye
stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger og oppgradering av luftvernsystem
til Fridtjof Nansen-klassen fregattene.
Komiteen viser til at utbetalinger
til materiellinvesteringer i hovedsak gjelder påbegynte leveranser
av Kategori 1-prosjekter og støtter disse. Innenfor kap. 1760, post
45 gjelder dette prosjekter som forskningsfartøy, logistikkprosjektet
i LOS-programmet, kampvogner til Hæren, Skjold-klasse MTB korvetter,
nye NH90 maritime helikoptre til Kystvakten og fregattene samt oppdatering
av ULA-klassen ubåter. Det er også planlagt utbetalinger til nye
sjømålsmissiler, nytt logistikk- og støttefartøy, transportfly C-130J,
strukturoppdatering P-3 Orion og oppgradering av F-16 kampfly.
Komiteen merker seg at oppdateringen
av AEGIS-systemet leveres fra 2015 og har forventninger til dette
når det gjelder å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens
våpensystemer og derved i vesentlig grad bidra til økt operativ
evne.
Komiteen viser til utfordringene
når det gjelder innføring av Logistikkprosjektet i LOS-programmet,
der prosessen fortsatt er forsinket og kostnadsrammen utvidet ved
flere anledninger. Komiteen forventer at Forsvarsdepartementet
bidrar til at systemet kommer på plass og implementeres av Forsvaret
så raskt som mulig.
Komiteen har merket seg at det
på grunn av forhold hos leverandøren fortsatt er vesentlige forsinkelser
når det gjelder leveransen av NH90-helikoptre til Kystvakten og
fregattene. Så langt er kun fem av totalt 14 maskiner levert, og
det sjette helikoptret, som skulle vært levert i 2014, ser ut til
først å bli levert i 2015. Komiteen har merket seg
at Lynx helikoptre utfases etter 2014, og komiteen vil
derfor understreke betydningen av å få NH90 operativ så raskt som
mulig.
Når det gjelder anskaffelsen av nytt logistikk-
og støttefartøy, vil komiteen påpeke effekten dette
fartøyet vil få ved å gi Forsvarets maritime kapasiteter både betydelig
økt operativ tilgjengelighet og tilstedeværelse over tid, støtte
andre avdelinger i Forsvaret og for øvrig bidra til å styrke den
samlede generelle beredskap i samfunnet.
Komiteen merker seg videre at
Forsvarsdepartementet har påbegynt arbeidet med å finne alternativer
til Archer artilleriskyts, landbasert indirekte ildstøtte, der en
avklaring er planlagt i løpet av 2016. Komiteen merker
seg også at leveringen av nye sjømålsmissiler (NSM) har gått iht.
plan og at de siste missilene vil bli levert i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre. Flertallet foreslår følgende endring,
kap. 1760 post 45 reduseres med 31 561 000 kroner
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen i høst har varslet
utsettelse i konkrete materiellanskaffelses- og moderniseringsprosjekter
for Hæren. Disse medlemmer viser til at det er viktig
at regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om Forsvaret og
industrien tar inn over seg den strategiske betydningen av en nasjonal
forsvars- og sikkerhetsindustri. Disse medlemmer viser til
at det samlede materiellinvesteringsnivået må opprettholdes i tråd
med langtidsplanens forutsetninger, og ambisjonene fra NATOs toppmøte
i Cardiff. Disse medlemmer ber om at det redegjøres
særskilt for eventuelle endringer i planlagte materiellprosjekter
i investeringsproposisjonen våren 2015.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 202 341 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 3 887 694 |
Komiteen viser til
at arbeidet med anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning,
som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av langtidsplanen
for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012)
«Et forsvar for vår tid», videreføres i 2015. Ved behandlingen av
Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) og Innst. 7
S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014), har Stortinget gitt bestillingsfullmakt
for de første tolv flyene i hovedleveransen, med planlagt leveranse
av seks fly i 2017 og seks i 2018. Med dette har Stortinget så langt
gitt fullmakt til anskaffelse av totalt 16 F-35 i perioden 2015–2018.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at regjeringen i denne proposisjonen fremmer anmodning om fullmakt
til å kunne bestille ytterligere seks F-35 med nødvendig tilleggsutstyr
og tjenester, med planlagt leveranse i 2019. Flertallet vil særskilt
understreke viktigheten av arbeidet følges opp i tråd med den leveranseplanen regjeringen
informerte om i Prop. 136 S (2012–2013).
Komiteen tar til etterretning
at det i 2015 vil være utbetalinger knyttet til allerede bestilte
fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Komiteen viser
til at regjeringen varsler at det vil være bygg- og anleggsarbeid
knyttet til etableringen av hovedbasen for kampfly på Ørland. Komiteen vil
understreke viktigheten av gjennomføringskraft i det videre arbeidet
med anskaffelsen av kampfly med baseløsning, og at dette vil utgjøre
en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere
etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen iht. til
den tidsplan som er lagt.
Komiteen vil følge den videre
utviklingen i det samlede kostnadsbildet nøye. Det er etter komiteens syn
positivt at tidligere kostnadsanslag for anskaffelsen, fremlagt
for Stortinget jf. Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013),
fortsatt er gyldige. Komiteen merker seg at en usikkerhetsanalyse
gjennomført våren 2014 stadfestet at de forventede kostnadene for
flyanskaffelsen fortsatt ligger i det forventede området.
Komiteen viser til at i Innst.
278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014), sluttet Stortinget
seg til gjennomføring av Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn
3. Gjennomføringen av utvikling av Joint Strike Missile (JSM) gjør
at de forventede kostnader for kampflyprogrammet øker med 2,2 mrd.
kroner, som det ikke er tatt høyde for i det samlede kampflyprogrammet. Komiteen forutsetter
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om
dette.
Komiteen har merket seg at alle
flyene anskaffes gjennom kontrakter med fast enhetspris. Komiteen merker
seg at enhetsprisen forventes å bli redusert etter hvert som produksjonstallet øker
til optimalt produksjonsvolum. Komiteen merker seg
særskilt at det i den oppdaterte usikkerhetsanalysen er identifisert
usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene for fly som kan
få konsekvens for enhetsprisene. Det forutsettes at regjeringen
følger utviklingen nøye og holder Stortinget orientert på egnet
måte.
Det er etter komiteens syn av
viktig betydning at de nye kampflyene tilfredsstiller de strenge operative
krav Norge har, og vil påpeke viktigheten av at bremseskjerm skal
være tilgjengelig på alle fly som anskaffes av Norge.
Komiteen vil peike på at det
for innbyggjarane i Ørland kommune som bor i flystøysonen rundt den
nye kampflybasen er viktig å få fortgang i ei eventuell innløysing
av deira eigedomar. Forsvarsbygg har eit tidsperspektiv på denne
saka som i lengste fall går heilt fram til 2022.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at etableringen av den nye kampflybasen på Ørland og anskaffelsen
av F-35 kampflyene er sentrale tiltak for å ivareta våre sikkerhetsinteresser
og vår forsvarsevne i fremtiden. Etableringen av basen er etter flertallets syn
svært positiv for Ørlandssamfunnet og Fosenregionen.
Forsvaret skal være på Ørland i mange tiår,
og flertallet viser til betydningen av at Forsvaret har
et godt og inkluderende samarbeid med lokalsamfunnet. Det er viktig
at de beboerne som blir direkte berørt av etableringen blir ivaretatt gjennom
en åpen og ryddig prosess.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser videre til at nødvendige tiltak for å
avbøte de direkte ulemper og konsekvenser som følger av utbyggingen
av kampflybasen forutsettes gjennomført i henhold til en godkjent
reguleringsplan.
Andre ønskede utviklingstiltak i
lokalsamfunnene må etter komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstres syn håndteres gjennom etablerte
prosesser og frikoblet fra selve baseetableringen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, peiker
på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å styrkje
Forsvarsbygg sin kapasitet til å utgreie arbeidet med flytting av
garder og bustader på Ørlandet gjennom ei løyving på 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil særlig
understreke viktighetene av at regjeringen arbeider videre for å
lykkes med å realisere planlagt industrisamarbeid knyttet til JSM
og APEX. Det samme gjelder mulighetene for en europeisk understøttelsesløsning
for F-35 og særskilt arbeidet for å posisjonere AIM Norway SF for
å kunne konkurrere knyttet til motorvedlikehold og mulig etablering
av et F-135 motordepot i Norge. Flertallet vil understreke
at det er viktig for norsk forsvarsindustri at arbeidet med å realisere planlagte
industriavtaler knyttet til anskaffelsen prioriteres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
det fagmilitære rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte
med at antallet kampfly ikke kunne underskride 27-42 kampfly for
å kunne betegnes som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet».
Sosialistisk Venstreparti mener kapasiteten til å forsvare Norge
og forvaltede norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets
prioriteringer og foreslår derfor en reduksjon i antallet kampfly
Norge skal bestille. Dette medlem viser også til
at flere partnernasjoner (Canada, Italia, Nederland og Danmark)
allerede har nedjustert sine planlagte anskaffelser, og mener at Norge
også kritisk må gjennomgå sin bestilling. Sosialistisk Venstreparti
mener det er riktig å redusere kampflybestillingen til et minimumsnivå som
dekker Norges behov og foreslår at Stortinget gir fullmakt til å
kunne bestille ytterligere fire F-35 med nødvendig tilleggsutstyr
og tjenester, med planlagt leveranse i 2019.
Dette medlem viser til at JSM-programmet gjennomføres
i tre trinn, hvorav trinn 1 og 2 er gjennomført. Ved oppstart av
programmet ble det lagt til grunn at gjennomføring av trinn 3 kun ville
gjennomføres dersom et flernasjonalt samarbeid om den videre utviklingen
og etterfølgende anskaffelser av missilet. Dette var en eksplisitt
forutsetning for programmet. Dette medlem viser til
at et slikt flernasjonalt samarbeid ikke er på plass, og Sosialistisk
Venstreparti kutter derfor JSM- programmet og reduserer derfor denne
posten med 307,8 mill. kroner. Det er galt å investere betydelige
beløp i dette videre, all den tid det ikke har oppnådd den flernasjonalitet
som var forutsetningen. Det er viktig at Stortinget følger opp det
som er vedtatt, og ikke sender et signal om at det kommer nye midler selv
om man ikke når målene i en investering.
Dette medlem viser til at Forsvaret
erfaringsmessig har langt lavere forbruk enn faktisk budsjettert.
Sosialistisk Venstreparti reduserer derfor denne posten for øvrig
med 400 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 028 239 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 034 780 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 031 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 058 |
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet Kystvakten gjør. Hovedfunksjonen til Kystvakten
er å hevde suverenitet og å utøve myndighet, og komiteen understreker
viktigheten av at Kystvakten bidrar til god situasjonsforståelse
og operativ evne langs hele kysten, og særlig i nordområdene.
Komiteen viser til Kystvaktens
betydning for ressursforvaltning og kontroll gjennom effektiv overvåking,
relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner
i områder med fangst og fiske. Komiteen merker seg
at Kystvakten også gir viktige bidrag for redningsberedskap, sjøtrygghet,
oljevernberedskap og andre sivile oppgaver.
Komiteen vil understreke det
viktige i at Kystvakta opprettheld norsk suverenitet og ressursforvalting
i høve til internasjonal rett og avtaler. Den er ein stabilitetsskapande
faktor i ressursrike og strategisk viktige havstrekningar.
Nordområda er eit svært viktig strategisk satsingsområde
i utanriks- og sikkerheitspolitikken. Å vere til stades i nord vil
difor vere av dei viktigaste nasjonale oppgåvene for Forsvaret. Kystvakta
er sentral i å hevde Noregs suverenitet i Nordområda.
Komiteen imøteser en evaluering
av omorganiseringen som har funnet sted i Kystvakten og om denne
har svart til forventningene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar
seg at løyvingane til Kystvakta er om lag uendra i årets budsjett.
Denne medlemen understrekar at
det er naudsynt for Noreg å sikre Kystvakta ressursar til å hevda
norsk suverenitet i våre store og strategisk viktige havområde.
Denne medlemen visar til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett har føreslått å auka løyvinga til Kystvakta
med 17,5 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt føreslåtte
budsjett.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 857 541 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 737 888 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 794 292 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 686 454 |
Komiteen viser til
at utgiftene til Forsvarets 330 skvadron – Redningshelikoptertjenesten
– fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justisdepartementet
og Forsvarsdepartementet, som er formalisert i en driftsavtale.
Komiteen vil videre vise til
at søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres
etter oppdrag fra hovedredningssentralene, mens militære oppdrag
utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 851 525 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 570 367 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 10 368 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 10 368 |
Komiteen noterer at regjeringens
budsjettforslag reelt reduserer posten med 263,6 mill. kroner. Komiteen merker
seg at dette i hovedsak er grunnet endret behov i forbindelse med tilbaketrekning
av norske styrker fra Afghanistan. Komiteen oppfatter
at de frigjorte midlene nyttes i sin helhet til å styrke driften
innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren i tråd med forutsetningene
i langtidsplanen.
Komiteen støtter at Norge kan
delta med begrensede, men prioriterte styrkebidrag i rammen av den
nye operasjonen Resolute Support Mission i 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti mener det er uklokt med forlenget
engasjement i Afghanistan og foreslår å trekke ut norske styrker
fra Afghanistan og reduserer denne posten med 190 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti mener Norge bør prioritere norske bidrag internasjonalt
til FN operasjoner og øker derfor denne posten med 25 mill. kroner
øremerket FN-operasjoner. I årene som kommer bør Norge prioritere
FN-ledete operasjoner, som sliter med å få vestlige land med, framfor
fortsatt engasjement i Afghanistan.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 270 719 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 268 285 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 9 256 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 9 495 |
Komiteen viser til
at budsjettet videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett
for 2014.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 500 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 500 |
Komiteen merker seg at inntektene
gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere
årene.