2.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop. 1 S (2014–2015), og Prop. 1 S tillegg 2 (2014–2015) 31. oktober. Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 endelig fastsatt til kr 37 264 343 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

2.1.1 Programområdene

I del I pkt. 9 til Prop. 1 S (2014–2015) fra Utenriksdepartementet er det gitt en nærmere beskrivelse av programområde 2 som omfatter utenriksforvaltningen og i del I pkt. 10 er det redegjort for programområdet 3 som dekker internasjonal bistand.

2.1.2 Omtale av spesielle tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende tema:

• Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap og samarbeid i nord

• Rapport om samstemt politikk for utvikling

• Tusenårsmålene og status for måloppnåelse i 2014

• Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

• Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

• Likestilling og ikke-diskriminering internt i utenrikstjenesten

• Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

2.1.3 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaken som begrenser adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard skal i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med eget svalbardbudsjett under behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.

Budsjettrammen på svalbardbudsjettet for 2015 er 417,892 mill. kroner. Dette er 37,434 mill. kroner eller 8,2 pst. nedgang i forhold til vedtatt budsjett for 2014.

2.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 4

Komiteen viser til at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk forankret i folkeretten og bygget på forpliktende internasjonalt samarbeid. Det legges vekt på sikring av sentrale norske interesser, bidrag til internasjonal avspenning, sikkerhet og stabilitet, økonomisk utvikling og varig fattigdomsreduksjon. Respekt for demokrati og menneskerettigheter og et forpliktende samarbeid er sentrale premisser for norsk utenrikspolitikk. Regjeringen viderefører på dette grunnlaget hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. Komiteen mener det er viktig at Norges linje er forutsigbar over tid uavhengig av skiftende regjeringer.

Komiteen understreker samtidig betydningen av at norsk utenrikspolitikk våger å gå foran og viser endringsvilje i møte med nye utfordringer der det er nødvendig.

Komiteen vil understreke betydningen av å kanalisere innsatsen til områder hvor Norge kan gjøre en forskjell. Det er viktig at arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet videreføres og at Norge tar en lederrolle i arbeidet for å sikre alle rett til utdanning.

Komiteen er enig i at handel er av stor betydning for å skape varig utvikling. Inkluderende vekst som skaper jobber og gir mennesker mulighet til å finne veien ut av fattigdom er viktig og den må samspille med utvikling av gode institusjoner, fordelingsmekanismer og investeringer i grunnleggende velferdstjenester.

Komiteen understreker viktigheten av at det etableres mekanismer som sikrer mer rettferdig fordeling. Arbeidsplassene som skapes må være gode, med trygge arbeidsforhold, rett til organisering og demokratisk deltagelse. Handelen som promoteres må være etisk ansvarlig, respektere menneskerettigheter og ivareta helse- og miljøhensyn. Samtidig må hvert land gis selvstendighet og handlingsrom til å bygge opp en nasjonal industri, og å ta vare på innenlandske markeder som sikrer en bærekraftig produksjonsutvikling for både primærnæringer og industri. Komiteen påpeker at investeringer og næringsutvikling også må følges av en videreføring av arbeidet mot ulovlig kapitalflukt og skatteparadiser.

Komiteen viser til at hovedlinjene i norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk ligger fast, basert på deltakelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske forholdet og et nært samarbeid med våre naboer i Norden, i EU og i det øvrige Europa.

Komiteen viser til at regjeringen har utnevnt en egen statsråd for samordning av EØS-saker og oppnevnt et eget Europautvalg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at dette skal bidra til et tydeligere og tidligere engasjement i disse spørsmålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer seg at det gjenstår å se om denne organiseringen vil bidra til tydeligere og tidligere engasjement i disse spørsmålene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at det er behov for tidlig innsats for å ivareta norske interesser, og at ivaretakelse av vår markedsadgang og vårt samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen i seg selv er en sentral nasjonal interesse.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar kor viktig det er at alle medlemer av regjeringa har som målsetjing å forsvare norske interesser. Det siste året har ein sett døme på saker der norske interesser enten ikkje er tekne i vare eller der ansvarlege statsrådar ikkje har uttrykt eit forsvar for det politiske fleirtalet sitt ynskje. Døme på slike saker er fjerninga av differensiert arbeidsgjevaragift i energi-, transport- og finanssektoren i Noreg, samt til dels fråverande forsvar for Stortinget sitt vedtak om auka ostetoll, ei ordning som framleis er støtta av eit fleirtal på Stortinget.

Komiteen vil peke på nordområdenes store strategiske betydning for Norge. Issmelting og tilgang til nye handelsveier som følge av klimaendringer og økt aktivitet bidrar til større oppmerksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser blant annet til Innst. 236 S (2011–2012) om nordområdene. Visjon og virkemidler, jf. Meld. St. 7 (2011–2012), og går ut fra at regjeringen holder Stortinget informert om videreutviklingen av satsingen i nord på ordinær måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser blant annet til Innst. 236 S (2011–2012) om nordområdene. Visjon og virkemidler, jf. Meld. St. 7 (2011–2012), og forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for videreutvikling av satsingen i nord.

Komiteenslår fast at det er viktig at Norge, sammen med ulike partnere i internasjonal politikk, står opp til forsvar for folkeretten.

Komiteen viser til at Russlands annektering av Krim og konflikten i Ukraina har skapt alvorlige sikkerhetsutfordringer i Europa.

Til tross for dette anser komiteenat et fast, avklart og konstruktivt forhold til Russland er viktig. Dette blant annet for å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning, redningssamarbeid og videreutvikling av folk til folk-samarbeidet.

Komiteen vil understreke betydningen av internasjonalt samarbeid for å løse klimautfordringene.

Komiteen støtter regjeringens arbeid for et moderne, sterkt og mer effektivt FN. Det er viktig at Norge fortsetter som en stabil og påregnelig bidragsyter.

Utenrikstjenesten skal fremme kulturlivets internasjonale interesser. Komiteen vil fremheve betydningen av en sterk kultursektor med gode internasjonale forbindelser.

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av at Norge fortsetter å ta en ledende rolle i arbeidet med likestilling internasjonalt og i arbeidet med globale miljø – og klimaspørsmål.

Geografisk konsentrasjon av bilateral norsk bistand

Komiteen har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår å gjennomføre en sterkere geografisk konsentrasjon av Norges bilaterale bistand. Som nye virkemidler foreslås at 12 land blir «fokusland», og det settes opp en landliste på i alt 84 land som skal kunne motta norsk bistand i 2015. Komiteen har merket seg at rundt 32 land som i 2013 mottok norsk bilateral bistand er utelatt fra denne listen og at regjeringen tar sikte på å øke antallet utviklingsland som ikke får norske bistandsmidler. Komiteen har notert seg at tiltak for geografisk konsentrasjon er omtalt flere steder i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteen har merket seg at det i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre også ble enighet om følgende politiske føringer når det gjelder geografisk konsentrasjon:

• Det legges til grunn et prinsipp om en forsiktig geografisk konsentrasjon.

• Denne geografiske konsentrasjonen skal ikke omfatte humanitære midler og frivillige organisasjoner.

• Regjeringen skal legge frem en egen sak før budsjettet for 2016 når det gjelder fokusland og geografisk konsentrasjon.

Komiteen slutter seg til disse føringene om prinsipper for og videre prosess i arbeidet for en forsiktig geografisk konsentrasjon av norsk utviklingsbistand.

Diverse budsjettekniske endringer

Komiteen registrerer en rekke endringer i poster og kapitler i budsjettet for 2015.

Komiteen har merket seg at det over noen år er skjedd flere sammenslåinger av budsjettposter. Budsjettstrukturen har dermed fått mer preg av samleposter. Slike endringer kan vanskeliggjøre Stortingets mulighet for å påvirke og føre kontroll med hvordan midlene benyttes. Komiteen mener det nå er grunn til å se nærmere på hvordan budsjettstrukturen og budsjettproposisjonen kan gi Stortinget bedre informasjon og større mulighet for påvirkning og kontroll. Komiteen ber regjeringen forberede budsjettekniske endringer som forbedrer Stortingets mulighet til innsyn, innflytelse og kontroll med bruken av budsjettmidlene i budsjettet for 2016.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at dette i hovedsak er naturlige konsekvenser av at én minister dekker både utenriks- og utviklingspolitikken. I tillegg er det gjort endringer som samordner prioriterte innsatsområder som utdanning og sivilt samfunn på en bedre måte.

2.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 4

Tabellen under viser Prop. 1 S med tillegg 2, budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), samt primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slik de framkommer i tillegget til finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer, forankret i liberale verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.

Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Disse medlemmer mener samtidig at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som helse, utdanning og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.

Disse medlemmer støtter konsentrasjon av bistand fra 116 mottakerland i 2014 til 84 land i 2015, da bedre resultater oppnås av en økt grad av fokusering og målrettet innsats der bistanden virker. Derfor støttes regjeringens forslag om langsiktige og brede partnerskap med 12 utvalgte fokusland, hvor bistanden skal økes og satsing på utdanning styrkes.

Disse medlemmer imøteser regjeringens kraftløft for at Norge nå går i bresjen internasjonalt i arbeidet med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning i fattige land hvor 2,35 mrd. kroner skal gå til utdanning i 2015, som er 550 mill. kroner mer enn i 2014. Utdanning for alle er ikke bare en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.

Disse medlemmer støtter regjeringens løft på global helse med en økning på 150 mill. kroner i 2015 som dermed viderefører og videreutvikler Norges innsats og globale lederrolle for helse, særlig innenfor kvinne- og barnehelse og vaksine. Det er sentralt at den norske helseinnsatsen innrettes mot å maksimere resultater på tusenårsmålene 4 (redusere barnedødelighet), 5 (redusere mødredødelighet) og 6 (redusere aids, malaria og tuberkulose).

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen på helse.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger med 250 mill. kroner til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

Disse medlemmer understreker viktigheten av regjeringens økte humanitære bidrag på 424 mill. kroner i 2015. FNs samlede humanitære appell for 2014 var den største noensinne, på over 12 mrd. dollar. Flere situasjoner har forverret seg, og krisene vi ser i dag i Syria, Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Irak er på nivå 3, noe som utgjør det høyeste krisenivået definert av FN. I tillegg kommer en rekke både akutte og langvarige kriser der man også har betydelig underfinansiering av hjelpearbeidet.

Disse medlemmer fremhever videre betydningen av regjeringens kraftige opptrapping av innsatsen til bekjempelse av ebola og behovet for en vidtrekkende og langvarig innsats i landene som er hardest rammet av ebola-epidemien.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen. En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.

Disse medlemmer er glad for retningsendringen mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

Disse medlemmer mener Prop. 1 S (2014–2015) gjenspeiler regjeringsplattformens målsettinger på en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er gjort, og viser til enighet oppnådd i budsjettforliket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de fire samarbeidspartiene i arbeidet med finansinnstillingen ble enig om en budsjettavtale for 2015. Flertallet viser til at avtalen innebar at bistandsbudsjettet for 2015 ble økt med 451,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015), slik at bistanden fortsatt skal utgjøre 1 pst. av forventet brutto nasjonalinntekt (BNI).

Flertallet viser til at det som del av budsjettavtalen ble oppnådd enighet om at bevilgningen til det grønne klimafondet økes med 200 mill. kroner. Fondet skal finansiere klimatiltak i utviklingsland, både utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer i sårbare utviklingsland.

Flertallet viser videre til at avtalen innebærer at bevilgningen til sivilt samfunn (kap. 160) økes med 177,3 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Dette gir rom for en betydelig økt støtte til utviklingsprosjekter i regi av sivilt samfunn. 31 mill. kroner av denne økningen på post 70, Sivilt samfunn, er øremerket til informasjonsstøtte og medfører at forslagene i Prop. 1 S (2014–2015) om innstramminger i info-støtten ikke får virkning for 2015. Flertallet understreker også ordningen med at demokratistøtte via partier videreføres på samme nivå som i 2014, dvs. med 8 mill. kroner.

Flertallet vil legge til at budsjettavtalen også innebærer at antall kvoteflyktninger økes med 500 i 2015. Økt antall kvoteflyktninger, bedre barnehagetilbud samt plasser i mottak tilpasset enslige mindreårige asylsøkere (EMA) finansieres ved en økning på 74,4 mill. kroner på kap. 163, Flyktningtiltak i Norge, samt ekstra bevilgninger over andre departementers budsjetter.

Flertallet vil videre vise til at det under budsjettforhandlingene mellom samarbeidspartiene ble enighet om følgende politiske føringer når det gjelder norsk utviklingsbistand:

• Det legges til grunn et prinsipp om en forsiktig geografisk konsentrasjon. Denne geografiske konsentrasjonen skal ikke omfatte humanitære midler og frivillige organisasjoner.

• Regjeringen skal legge frem en egen sak før budsjettet for 2016 når det gjelder fokusland og geografisk konsentrasjon.

• Norfund skal ikke innbefatte naturgassinvesteringer i sin investeringsportefølje i utviklingsland.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler på Utenriksdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser under rammeområde 4 til sitt budsjettopplegg slik det fremgår av Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015), samt Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at et bredt flertall i Stortinget gjennom flere år har gått inn for å bevilge en prosent av BNI til bistand. I årets forslag til statsbudsjett gikk regjeringen bort fra dette målet. Etter forliket med sentrumspartiene har man igjen kommet opp på dette nivået. Disse medlemmer finner at denne fremgangsmåten er uverdig og skaper usikkerhet om Norges vilje til å holde bistandsbudsjettet på et høyt nivå, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avsette 1 prosent av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at FN er den viktigste organisasjonen for internasjonalt samarbeid og vil understreke betydningen av at FN-organisasjonene og andre viktige bistandsaktører sikres forutsigbare rammer. Disse medlemmer viser til regjeringens reduksjon i antall samarbeidsland og vil understreke betydningen av at det snarest sendes en egen sak til Stortinget som grunnlag for en drøftelse av valg av fokus- og samarbeidsland og geografisk konsentrasjon.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Her møtes grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske utfordringer. Disse medlemmer støtter regjeringens opplegg på dette området, men vil understreke viktigheten av god dialog med våre naboer i nord, og da særlig med Russland i den internasjonalt spente situasjon man nå står oppe i.

Disse medlemmer viser til at økonomisk utvikling, maktforskyvninger, klimaendringer, hurtig befolkningsvekst og store migrasjonsstrømmer endrer verden og derved rammene for vår utviklingspolitikk. Store befolkningsgrupper er løftet ut av fattigdom. Samtidig har ulikheten økt innad i mange utviklingsland. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Norge bidrar til en god fordelingspolitikk. Både vekst og fordeling er nødvendige elementer i en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer har gjennom flere år prioritert innsatsen for bedret mødrehelse, mot barnedødelighet og vaksinasjon av verdens barn gjennom GAVI. Det er viktig at dette arbeidet videreføres. I tillegg kommer det bebudete utdanningsløftet. Arbeiderpartiet støtter dette arbeidet og vil særlig fremheve funksjonshemmede og barn i krig og konfliktområder som viktige målgrupper. Det er også viktig å øke satsingen på yrkesutdanning som en del av utdanningsløftet. Disse medlemmer anser det positivt at bevilgningen til RORG-samarbeidet og sivilt samfunn etter forhandlinger er kommet opp på akseptabelt nivå. Organisasjonene gir verdifulle bidrag både i form av opplysningsvirksomhet i Norge og gjennom prosjekter i utviklingsland. Disse medlemmer merker seg også at demokratistøtten gjennom de politiske partier videreføres på dagens nivå. Disse medlemmer støtter videre økningen til det grønne klimafondet og forslaget om å ta inn 500 flere flyktninger fra Syria.

Målet med Norges internasjonale kultursatsing er å styrke kulturlivets internasjonale muligheter, bidra til et aktivt og levende kulturliv og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utviklingen innenfor ulike kulturfelt. Disse medlemmer mener at forslaget til betydelig kutt på dette området vil gjøre det umulig å nå målsettingen som regjeringen selv skisserer, og foreslår at 33,6 mill. kroner overføres til kap. 115, og øremerkes kulturaktiviteter. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til EØS-finansieringsordningene er overslagsbevilgninger, jf. Stortingets behandling av Prop. 30 S (2014–2015) og mener beløpet 33,6 mill. kroner kan dekkes fra overslagsbevilgningen i kap. 117 post 73.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo å bruke om lag 1 mrd. kroner mer enn regjeringen til internasjonalt utviklingssamarbeid. Kristelig Folkepartis forslag innebar at bistandsbudsjettet for 2015 ville utgjøre 1,01 pst. av BNI.

Dette medlem verdsetter det gjennomslag som statsbudsjettet for 2015 innebærer for en kraftig opptrapping av norsk bistand til utdanning. Økningen på 550 mill. kroner innebærer en viktig kursendring og et taktskifte som gjør det mulig å fordoble utdanningsinnsatsen i stortingsperioden.

De største påplusningene i forhold til regjeringens budsjettforslag ga Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjettforslag til tre prioriterte bistandsformål; humanitær bistand, sivilt samfunn og global helse. De fikk hver om lag en kvart milliard mer enn regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2014–2015):

+ 250 mill. kroner til nødhjelp og humanitær bistand, som trenger økte ressurser til å møte den største humanitære krisesituasjon verden har opplevd på flere tiår – med fire kriser på nivå 3, dvs. det høyeste krisenivå ifølge FNs kriterier. Konflikten i Syria og Irak, samt flere land i Afrika, har gjort mange millioner mennesker til flyktninger og internt fordrevne.

+ 250 mill. kroner til kapitlet for sivilt samfunn. Forslaget innebar en økning på 210 mill. kroner til frivillige organisasjoners langsiktige utviklingstiltak og 40 mill. kroner økning for å fjerne kuttet på 31 mill. kroner i informasjonsstøtten som regjeringen har foreslått.

+ 220 mill. kroner til Global helse, den hovedsatsingen går til ebola-beredskap og vaksinering av verdens barn. Den globale vaksinealliansen GAVI er nå i ferd med å samle finansiering til økt satsing i neste planperiode, og Kristelig Folkeparti mener Norge da må tilby et løft på 10 pst. i støtten til økt vaksineinnsats og forsterkede helsesystemer.

+ 172,9 mill. kroner mer til flyktninger i Norge. I lys av den akutte krisesituasjonen i flere land, blant annet i Syria og Irak, foreslo Kristelig Folkeparti å doble antall kvoteflyktninger fra 1 500 til 3 000. Dette er flyktninger FN har klarert som personer med krav på beskyttelse.

+ 100 mill. kroner til regionbevilgningen til Afrika. I denne økningen inngikk både styrket beredskap mot ebola-epidemien og en tiltaksplan mot barneekteskap på ca. 50 mill. kroner.

+ 50 mill. kroner for å hindre kutt i Norges kjernebidrag til FNs utviklingsprogram (UNDP), som regjeringen hadde foreslått.

I tillegg innebar Kristelig Folkepartis alternative bistandsbudsjett en økning på 20 mill. kroner i regionbevilgningen til Latin-Amerika for å reversere regjeringens forslag om kutt i tiltak for menneskerettigheter, urfolk og miljø.

Det ble også foreslått å reversere kutt i Utenriksdepartementets budsjettkapittel for Næringsfremme, kultur- og Norgesfremme mv. ved å øke denne bevilgningen med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Samlet foreslo Kristelig Folkeparti å øke innsatsen for mennesker fra konflikt- og ebola-rammede områder med rundt en mrd. kroner i forhold til 2014. Økningen bestod i en påplusning på vel 600 mill. kroner ut over den 420 millioners økningen som regjeringen foreslår til humanitær bistand i 2015-budsjettet. Kristelig Folkepartis påplusninger til krisehåndtering og bedre beredskap i 2015 var fordelt slik: 250 mill. kroner til humanitær bistand, 172,9 mill. kroner mer til flyktninger i Norge, 120 mill. kroner øremerket ebola-beredskap i Vest-Afrika under kapitlet for «Global helse». I tillegg kom økte midler til krisehåndtering og ebola-beredskap også under regionbevilgningen for Afrika og kapitlet for sivilt samfunn.

Dette medlem vil understreke at i møte med disse akutte krisene må vi ikke bare tenke kortsiktig, men også bygge opp en ebola-beredskap og helsesystemer som kan gjøre disse utsatte områdene mindre sårbare i framtida. Økt evne til å forebygge nye kriser er det mest kostnadseffektive.

Dette medlem viser for øvrig til at det ved behandlingen av finansinnstillingen for 2015 ble oppnådd en budsjettavtale mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene. Når det gjelder utviklingspolitikk var hovedpunktene i denne avtalen følgende:

Bistandsrammen økes slik at den fortsatt skal utgjøre 1 prosent av forventet BNI i 2015. Rammeøkningen ble fordelt slik:

• Kap. 160, post 70: Sivilt samfunn, økes med 177,3 mill. kroner. Innenfor denne posten økes bevilgningen til info-støtten til 91 mill. kroner, dvs. samme nivå som i 2014. Demokratistøtte gjennom partier videreføres på samme nivå som i 2014, dvs. med 8 mill. kroner.

• Kap. 166, post 72: Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, økes med 200 mill. kroner. Økningen disponeres i sin helhet til Det grønne klimafondet, noe som betyr at Norges bidrag fordobles i forhold til regjeringens forslag og settes for 2015.

• Kap. 167, post 21: Flyktningtiltak i Norge, spesielle driftsutgifter. Denne posten økes med 74,4 mill. kroner. Av denne økningen går om lag to tredjedeler til å finansiere mottak av 500 flere kvoteflyktninger til Norge enn rammen for 2014, mens om lag en tredjedel går til å forbedre barnehagetilbudet og til å etablere plasser i mottak tilpasset enslige mindreårige asylsøkere.

Det ble dessuten gjort endringer i regjeringens forslag til prinsipper for geografisk konsentrasjon av Norges bilaterale bistand ved at humanitær nødhjelp og støtte via frivillige organisasjoner skal være unntatt fra konsentrasjonen. Dessuten skal regjeringen legge fram egen sak for Stortinget slik at premissene og valg av fokusland og retningslinjene for geografisk konsentrasjon kan drøftes mer utførlig. Det ble også gjort en presisering vedrørende Norfunds investeringsportefølje, som ikke skal omfatte naturgassinvesteringer.

Dette medlem viser til felles flertallsmerknader fra Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene i denne innstilling, hvor budsjettavtalens konsekvenser for utviklingspolitikken omtales.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner Noreg må medverke til eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonalt og globalt. Dette er ei viktig målsetjing med Noregs bistandspolitikk. Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett å auke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd. kroner utover regjeringa sitt forslag.

Det er etter denne medlemen sitt syn rett av Noreg å ta imot fleire kvoteflykningar. Det er svært mange som treng hjelp, og hardt skadde flyktningar bør prioriterast. Det siste året har ein sett ei rekkje humanitære kriser utspele seg samstundes. Irak, Syria, Vest- Afrika, Gaza og Ukraina er alle døme på område der den sivile del av folket lir under sjukdom, naud og valdshandlingar. Alle desse krisene har skapt eit historisk behov for bistand og akutt hjelp til fleire menneske som ikkje har nok mat, medisinar eller helsehjelp.

Med dette som bakteppe meiner denne medlemen at Noreg i år må bidra med eit ekstraordinært stort bistandsbudsjett. Gjennom å hjelpe landa som har teke imot tusenvis av flykningar kan vi gje heilt naudsynt hjelp til desse menneska der dei er. Å syte for at alle menneske får dekka sine mest grunnleggjande behov må ha høgaste prioritet i bistandspolitikken. Noreg må bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat.

Denne medlemen viser til Verdsbanken sin World Development Rapport for 2008, som fortel at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland. Det er ingen andre næringar som kan måle seg med landbruket når det gjeld å skape sysselsetting og økonomiske ringverknader for dei aller fattigaste i verda. Noreg har høg kompetanse innan landbruket. Å styrke landbruket sin del av bistandsbudsjettet vil kunne gje viktig helsevinst, samt økonomiske og sosiale tilskot til mottakarlanda.

Denne medlemen viser til at regjeringa vil oppretthalde målsetjinga om å auke landbruksbistanden med 500 mill. kroner i perioden 2013–2015. Det vil auke landbruksbistanden til cirka 3,5 pst. av norsk bistand. Senterpartiet ynskjer ei klårt tydelegare satsing, og målet er at landbruksbistanden skal utgjere 10 pst. av bistandsbudsjettet.

Denne medlemen foreslår at minst 10 pst. av Noregs bistand til Afrika, Asia, Midtausten, Nord-Afrika og Latin-Amerika går til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 føreslo å løyve 1,2 mrd. kroner meir enn regjeringa til internasjonalt utviklingsarbeid. Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett føreslått å styrkja følgjande postar samanlikna med det regjeringa føreslo i Prop. 1 S (2014–2015):

+ 500 mill. kroner i auke til naudhjelp og humanitær bistand. For å avhjelpe den akutte nauda i mellom anna Vest-Afrika og i Midtausten foreslo Senterpartiet å auke løyvingane til naudhjelp med 500 mill. kroner, frå ca. 3,3 til 3,8 mrd. kroner. Dette er ein auke på drygt 15 prosent i høve regjeringa sitt framlegg.

+ 50 mill. kroner til auka støtte til klima- og landbruksforsking. Senterpartiet føreslo å auke løyvingane over post 70 med 50 mill. kroner, og at midlane vert øyremerka klima- og landbruksforsking i samarbeid mellom vitskaplege institusjonar og landbrukets eigne organisasjonar i utviklingsland.

+30 mill. kroner til Fisk for Utvikling. Senterpartiet meiner norsk utviklingshjelp bør fokusere tematisk på område der Noreg kan medverke med særskild kompetanse. Forvalting av marine ressursar er eit slikt område. Difor føreslår Sp å auke løyvingane til programmet Fisk for Utvikling med 30 mill. kroner.

+ 60 mill. kroner til klimatilpassing og katastrofeførebygging. Utan auka tiltak for klimatilpassing vil mange menneske i fattige land møte store problem i åra som kjem, sjølv om temperaturauken vert avgrensa til 2 grader. Senterpartiet auka i sitt alternative budsjett løyvingane til klimatilpassing med 60 mill. kroner.

+ 100 mill. kroner som øyremerka midlar til arbeid mot barneekteskap. Ei særs viktig sak for å fremje likestilling er kampen mot barneekteskap. Barneekteskap fører til vald mot born og det er i tillegg i mange land den viktigaste årsaka til at jenter ikkje tek høgare utdanning. I Senterpartiets alternative budsjett slo ein fast at post 168 må gjevast auka prioritet. Senterpartiet føreslo å auke denne posten med 100 mill. kroner, øyremerka til arbeid mot barneekteskap.

+ FNs utviklingsprogram – reversere regjeringa sitt kutt. Senterpartiet reverserte i sitt alternative budsjett regjeringa sitt føreslåtte kutt i kjernebidraget til FNs utviklingsprogram med 30 mill. kroner.

+ 70 mill. kroner til Unicef. Senterpartiet føreslo at Noreg doblar løyvingane til ein heilskapleg barndom for læring, dvs. ein auke på 70 mill. kroner til Unicef sitt programarbeid innan ernæring, sosial inkludering og vern, samt vatn, sanitær og hygiene.

+ 250 mill. kroner til sivilt samfunn. Senterpartiet føreslo i sitt alternative budsjett å auke løyvingane til sivilt samfunn med 250 mill. kroner, og at 150 mill. kroner vert øyremerka til landbruksbistand og til bondeorganisasjonar og andre organisasjonar og nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk.

+ 30 mill. kroner til å oppretthalde informasjonsstøtta. I Senterpartiet sitt alternative budsjett vart informasjonsstøtta halde på dagens nivå, ved at posten vart auka med 30 mill. kroner ut over regjeringa sitt budsjettforslag.

+ 20 mill. kroner til næringsfremme, kultur-, Norgesfremme- og informasjonsføremål. Senterpartiet føreslo å auka støtta til næringsfremme, kultur-, Norgesfremme- og informasjonsføremål, med 20 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt budsjettforslag. Desse løyvingane er viktig for å støtte norsk kulturliv.

Redusere overføringane til EU. I budsjettet for neste år løyver regjeringa ei historisk høg overføring til EU på 4,5 mrd. kroner gjennom dei såkalla EØS-finansieringsordningane. Noreg sine overføringar til EU gjennom EØS aukar vesentleg meir enn Noregs overføringar i bistandsmidlar. Senterpartiet føreslo i sitt alternative budsjett å redusere løyvingane til EØS-finansieringsordningane med 2,57 mrd. kroner i høve til regjeringa sitt forslag for 2015. Med Senterpartiets forslag vil løyvingane for 2015 verte 1,93 mrd. kroner, noko som framleis er meir enn 100 mill. kroner høgare enn beløpet som vart brukt i 2013.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at vi kan stimulere til en positiv og bærekraftig global utvikling.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands- og utviklingsbidrag. Det er, etter dette medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling i utviklingsland. På dette området er det en rekke positive satsinger i Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem vil påpeke at innenfor frivillige og ideelle organisasjoner (sivilsamfunn) vil det være kompetanse og kapasitet som går ut over de land norske myndigheter prioriterer, og denne kompetanse og kapasitet må sikres støtte uavhengig av norske myndigheters prioritering av samarbeidsland for offentlig bistand.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 4 settes til 37 373 323 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 559 000 000 kroner. Venstres alternative statsbudsjett innebærer en rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2014–2015), blant annet med siktemål at bevilgningene skal ligge om lag på nivået av 1 pst. av BNI til utviklingsformål.

Dette medlem viser til at disposisjonene i Venstres alternative statsbudsjett blant annet innebærer å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, regionbevilgningen til Afrika, sivilt samfunn, opplysningsarbeid og demokratistøtte og nødhjelp og humanitær bistand.

+ 85 mill. kroner styrker nettopp regionbevilgningen til Afrika for å prioritere de fattige.

+ 65 mill. kroner til reversering av kutt på sivilt samfunn for å rette opp kutt på informasjonsstøtten.

+ 20 mill. kroner til en styrking av kvinner og likestilling med et tilsvarende kutt på bidrag til andre FN-organisasjoner.

+ 10 mill. kroner til utviklingsprogram «Fisk for utvikling». Norge besitter viktig kompetanse på enkelte områder som fiskeriforvaltningen, som kan være nyttig å benytte.

+ 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet. Dermed dobles innsatsen til klimafondet, noe som understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene.

+ 5 mill. kroner til klimatilpasning.

6 mill. kroner til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.

Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og viser til at Venstres alternative statsbudsjett legger opp til en økning på 500 kvoteflyktninger, noe som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi aldri før i vår levetid har hatt så mange parallelle humanitære kriser. Hele fire situasjoner kategoriseres i dag med FNs høyeste krisenivå. Flere enn 50 millioner mennesker er på flukt. Det er det høyeste antallet som er registrert siden flyktningstrømmene etter andre verdenskrig. Dette medlem mener at situasjonen i verden i dag krever ekstraordinære løsninger og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor bevilget 1 mrd. kroner øremerket til humanitære kriser, på toppen av 1 prosent av BNI til bistand.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til budsjett går vekk fra prinsippet om at 1 prosent av BNI skulle gå til bistand. Dette er et symbolsk og reelt tilbaketog for Norge som global aktør. Det er få land i Europa som de siste årene har kuttet i sin andel av BNI til bistand. Selv land som har opplevd svært vanskelige tider gjennom finanskrisen og den påfølgende sosiale krisen har valgt å øke sin andel til bistand. Dette medlem mener at dette sender et svært uheldig signal til omverdenen, og er samtidig tilfreds med at dette ble endret gjennom forhandlinger.

Dette medlem viser til regjeringens satsing på utdanning og mener dette er et viktig og positivt element i budsjettet, som dette medlem støtter. Det er samtidig skuffende at regjeringen ikke tar ledelsen på viktige utenrikspolitiske felt som klima/ miljøspørsmål, likestilling, atomnedrustning og humanitær satsing i tilstrekkelig grad. Det er også for få spor av at regjeringen adresserer grunnleggende årsaker til global ulikhet, som kapitalflukt og det internasjonale handelssystemet.

Dette medlem viser til at regjeringens klimasatsing ikke følger opp de løfter Norge har gitt i klimaforhandlingene. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned må veksten i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i Vesten. Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrket norsk klimafinansiering i fattige land med 650 mill. kroner som del av en årlig opptrapping mot 4 mrd. kroner i 2020. Bevilgningen kom, som lovet på klimatoppmøte i København i 2009 og i Cancun i 2010, i tillegg til det ordinære bistandsbudsjettet på 1 prosent av BNI til bistand.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener Norge må ta lederansvar i arbeidet med nedrustning. Global nedrustning bidrar til en tryggere verden og arbeidet for en verden uten kjernevåpen må styrkes, ikke svekkes. Norge må investere for å opprettholde sin viktige posisjon i dette arbeidet. Som sentrale i etableringen av det humanitære sporet er tiden nå inne for å videreføre dette arbeidet og ta det et steg videre. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor reverserte regjeringens kutt i nedrustningsarbeidet, og med dette styrket satsingen.

Dette medlem viser til regjeringens manglende satsing på likestilling og peker på at det er tverrpolitisk enighet om at kvinner og likestilling er en av fem hovedpilarer i utenriks- og forsvarspolitikken. Økonomisk står ikke regjeringens forslag til budsjett i stil med hvordan regjeringen omtaler egen innsats for kvinner og likestilling. Dette medlem viser til FOKUS som i sitt høringsinnspill påpeker at kvinner og likestilling er den «økonomisk svakeste pilaren» i utenriks- og utviklingsbudsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tar Norges komparative fortrinn i dette feltet på alvor og styrket derfor satsingen på likestilling med 75 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem viser til at fattigdomsbekjempelse også er et spørsmål om fordeling innad i land. Etter hvert som økonomien vokser, øker behov for fordeling fordi samfunn med små forskjeller er gode samfunn. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke satsningen på rettferdig fordeling i utviklingspolitikken. Det er kritisk at en satsing på jobbskapende vekst, slik regjeringen legger opp til, har som underliggende mål å endre samfunnets maktstrukturer. Arbeidsplassene som skapes må være gode, med trygge arbeidsforhold, rett til organisering og demokratisk deltagelse. Handelen som promoteres må være etisk og ansvarlig. Investeringer og næringsutvikling må følges av en videreføring av arbeidet mot ulovlig kapitalflukt og skatteparadiser i mye større grad enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett.

Dette medlem viser til at regjeringens budsjettforslag innebærer store endringer uten en egen melding til Stortinget, noe som i praksis medfører mer makt til regjeringen.

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 4 (utenriks)

Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop. 1 S (2014–2015). I del 2 til Prop. 1 S (2014–2015) fra Utenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programkategori 2 utenriksforvaltning og programkategori 3 internasjonal bistand.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.

Kap. 100–3100 Utenriksdepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår 1 931,8 mill. kroner for 2015 i driftsmidler på Utenriksdepartementets budsjett. Dette er en økning på ca. 138 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2014. Størstedelen av bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene.

Komiteen viser til at utenrikstjenesten skal ivareta norske interesser i utlandet på en best mulig måte. Utenrikstjenesten skal yte tjenester til norske borgere, statsforvaltningen og næringslivet.

Komiteen er tilfreds med at prinsippet om nulltoleranse for økonomiske misligheter legges til grunn i Utenriksdepartementets arbeid, og viser til at utenriksstasjonene er en viktig kilde til varsling om mulige økonomiske misligheter og at styrket oppfølging betyr at misligheter oppdages og forebygges.

Komiteen viser til at utenrikstjenesten utfører tjenester av betydelig omfang på utlendingsfeltet og vil understreke verdien av det nordiske og europeiske samarbeidet om representasjonsavtaler.

Komiteen støtter ambisjonen om å ha en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning med mål om kort saksbehandlingstid. Arbeidet for å etablere ytterligere returavtaler er en viktig del av dette.

Komiteen registrerer med tilfredshet at arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske utenriksstasjoner videreføres. Samlokalisering av utenriksstasjoner, innplassering av tjenestemenn på annen nordisk ambassade, samarbeid innen krise- og sikkerhetshåndtering og felles honorære konsulater er viktige elementer i dette samarbeidet.

Komiteen viser til at arbeidet for å styrke sikkerheten for de ansatte ved utestasjonene og på tjenestereiser vil ha høy prioritet også i 2015.

Komiteen tar til orientering at antall oppholds- og visumsaker til behandling på utenriksstasjonene forventes å øke samt at enkelte gebyrer er oppjustert.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Komiteen viser til at det i regjeringens budsjett for 2015 foreslås bevilget 55,6 mill. kroner. Komiteen merker seg at av dette er 7 mill. kroner øremerket for prosjektering og planlegging av regjeringens gave til kongeparet i forbindelse med kongeparets 25 års regentjubileum i januar 2016. Komiteen registrerer at bevilgningen dekker utgifter knyttet til statsbesøk, besøk på stats- og regjeringsnivå og driften av regjeringens representasjonsanlegg.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Komiteen viser til at regjeringen for 2015 foreslår å bevilge 9 380 mill. kroner. Komiteen merker seg at bevilgningen dekker utgifter forbundet med kongefamiliens offisielle reiser til utlandet. Komiteen mener kongefamilien markedsfører Norge på en meget god måte og fremmer norske interesser ved besøksvirksomhet til utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten skal dekke tilskudd til et bredt spekter av oppgaver, som næringsfremme, kultur, norgesfremme og informasjonsformål. Målsettingen er å fremme norske bedrifter og kunnskapsmiljøer som attraktive samarbeidspartnere, styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og kontaktflate og bidra til engasjement og debatt om sentrale utenrikspolitiske spørsmål som menneskerettigheter, utdanning og handel.

Komiteen viser til at regjeringen vil kommunisere viktige utenrikspolitiske prioriteringer og søke å øke forståelsen for norske synspunkter blant relevante målgrupper i viktige samarbeidsland om sentrale spørsmål som menneskerettigheter, næringsfremme og internasjonale handel.

Komiteen merker seg at regjeringen ser kultursatsingen som en integrert del av arbeidet for norske interesser og at målet er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utvikling innenfor de ulike kulturfeltene.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å gjennomføre et taktskifte i arbeidet med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt og at en hovedprioritering for utenrikstjenesten vil være å yte tjenester til bedriftene i utlandet, være døråpner og bidra til nettverksbygging.

«Team Norway», under ledelse av Nærings- og fiskeridepartementet, skal bidra til bedre samordning ute og hjemme, mellom berørte departementer og virkemiddelapparatet.

Regjeringen vil styrke arbeidet med samfunnsansvar overfor norske bedrifter som etablerer seg ute, basert på FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv. Komiteen vil understreke betydningen av dette.

Komiteen vil understreke at et av kapitlets hovedformål er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter. Komiteen vil understreke betydningen av at regjeringen følger opp viktige ambisjoner som er framhevet i budsjettproposisjonen, både innen internasjonalt kulturarbeid og innen kulturdimensjonen i nordområdesatsingen. Komiteen viser også til at bruk av norske kulturkrefter kan bidra til å fremme andre viktige formål som budsjettkapitlet skal ivareta.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til den budsjettavtalen som er inngått om budsjettet og til de enkelte partienes generelle merknader for rammeområde 4.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter regjeringens målsettinger på dette området, og finner at ambisjonene kan nås innenfor den foreslåtte budsjettrammen ved å fokusere og prioritere innsatsen i sentrale samarbeidsland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringens målsettinger på dette området, men finner det underlig at regjeringen med så sterke ambisjoner på dette feltet, foreslår å redusere bevilgningen med 18,6 mill. kroner eller vel 23 pst. Overfor kulturfeltet er reduksjonen enda sterkere og kommer på toppen av et kutt på 15 mill. kroner i inneværende års budsjett i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ogSosialistisk Venstreparti mener at forslaget til betydelige kutt på dette området vil gjøre det umulig å nå målsettingen som regjeringen selv skisserer og foreslår å styrke Norges internasjonale kultursatsing med 33,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen over kap. 115 med 10 mill. kroner for å styrke norsk kulturlivs muligheter til å markere seg internasjonalt. Dette medlem viser for øvrig til budsjettforliket som ble inngått med regjeringspartiene og Venstre.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at kuttet regjeringa føreslår i statsbudsjettet vil svekkje norsk kulturliv sine moglegheiter internasjonalt.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å reversere regjeringa sitt føreslåtte kutt, og difor føreslo å auke denne posten med 20 mill. kroner.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med oppføring av et nytt Norway House i Minneapolis, Minnesota i USA. Komiteen viser til at Minnesota og de omkringliggende delstatene anses som kjerneområdene i det norske Amerika og vil understreke viktigheten av at de norsk-amerikanske relasjonene videreutvikles og forsterkes ytterligere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, anser Norway House som en potensielt viktig arena for dette arbeidet, og viser i tillegg til at initiativtakerne til Norway House i Minneapolis har uttrykt en visjon om at dette samlingspunktet skal videreutvikles til et samlingspunkt for det norsk-amerikanske miljøet i hele USA.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning for 2015 er på 1 293 554 000 kroner, en økning på 97 857 000 kroner fra saldert budsjett 2014.

Komiteen deler regjeringens syn på nulltoleranse for økonomiske misligheter i internasjonale organisasjoner som forvalter norske tilskudd og forutsetter at det legges opp til streng kontroll med anvendte midler. Det er viktig at bistandsmidler benyttes på en målrettet og hensiktsmessig måte. Dette forutsetter et gjennomarbeidet avtaleverk når det gis tilsagn om økonomisk støtte.

Komiteen støtter aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner. FN og NATO er i en særstilling i den sammenheng. Komiteen støtter også regjeringens engasjement for å reformere FN-systemet og målet om å styrke FNs rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeide for demokrati og fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Arbeidet for å oppfylle tusenårsmålene må gis høy prioritet.

Komiteen viser til at støtte til FNs fredsbevarende operasjoner er ett av flere elementer i regjeringens bidrag til et sterkt og relevant FN, og registrerer at den norske politiinnsatsen er konsentrert om innsats i Haiti, Liberia og i Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene befinner seg i Sør-Sudan og i Midtøsten. Komiteen har merket seg at målet om felles nordiske bidrag ligger fast.

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som utføres gjennom WHO og støtter innsatsen for å styrke organisasjonens budsjett og styringsmekanismer. Komiteenstøtter regjeringen i at ebola-utbruddet i Vest-Afrika aktualiserer behovet for å sette organisasjonen bedre i stand til å takle denne type kriser.

Arbeidet for å fremme global helseforskning, styrking av helsesystemer, arbeid mot smittsomme sykdommer og det globale koordineringsansvaret for helse i humanitære kriser, er av avgjørende betydning.

Komiteen viser til at Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Komiteen viser for øvrig til komiteens merknader under kap. 170 post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet.

Komiteen merker seg at reformprosessen som har vært gjennomført i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har gitt betydelige resultater, men at det fortsatt gjenstår utfordringer knyttet til desentralisering og for liten grad av samarbeid på tvers av avdelingene.

Komiteen vil understreke at FAOs arbeid er viktig for å nå FNs tusenårsmål om fattigdomsreduksjon og om en miljømessig bærekraftig utvikling, og at reformarbeidet derfor må fortsette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge er en aktiv alliansepartner i NATO og deler målsettingen om å trygge norsk sikkerhet og bidra til internasjonal stabilitet gjennom alliansens felles operasjoner.

Komiteen viser til at Norge er ett av de få land i alliansen som har økt sine forsvarsbevilgninger de siste årene og har nådd målsettingen om å benytte 20 pst. av forsvarsbevilgningen til investeringer.

Komiteenstøtter arbeidet med å bedre planprosessene og samarbeide sterkere om anskaffelser, såkalt «smart defence».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil også peke på viktigheten av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikling av det strategiske samarbeidet mellom NATO og EU, samt videreutvikling av samarbeidet med partnerlandene, og med FN, OSSE og AU.

Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa vil komiteen peke på behovet for å styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer, innad i alliansen, med partnerland, i internasjonale organisasjoner og med Russland.

Komiteen vil understreke betydningen av å arbeide for et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge som NATO-medlem har et spesielt ansvar for å bidra til å dempe og arbeide mot vår tids opprustning, og mot at NATO engasjerer seg utenfor sitt territorium uten FN-mandat. Dette medlem viser til våre alliansepartneres atomvåpen og førstebruksdoktrinen for disse. Tanken på å ta i bruk atomvåpen i krig er farlig og uakseptabel, og Norge bør bekjempe atomvåpen og rollen våpnene spiller i NATO. NATO-medlemskapet gir også Norge et spesielt ansvar for å løfte arbeidet med nedrustning og forbud mot kjernefysiske våpen.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om å være en aktiv bidragsyter for de globale og folkerettslig bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC og CWC, og vil understreke betydningen av at disse spørsmålene kommer høyere opp på den internasjonale dagsorden.

Komiteen viser til at Norge har påtatt seg formannskapet i Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske våpen og regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) i 2014–2015, og støtter ambisjonene om å drive fram enighet om utestående spørsmål, bl.a. styrking av retningslinjene for nasjonal gjennomføring av kontrollen med missilteknologi.

Komiteen mener Norge skal være en aktiv bidragsyter i å bevare og styrke en forutsigbar internasjonal rettsorden, herunder være pådriver for et styrket ikke-spredningsregime, og en vellykket NPT-tilsynssyklus. Dette er avgjørende forutsetninger for å lykkes i å oppnå det langsiktige målet om en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

Komiteen viser til at Europarådet spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for å sikre rettsstatsutvikling og demokrati. Respekt for menneskerettigheter og innsats mot korrupsjon, kamp mot intoleranse og hatefulle ytringer, er andre viktige satsingsområder.

Komiteen vil understreke viktigheten av koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Norge gjennom EFTA-samarbeidet arbeider for å utvide nettverket av frihandelsavtaler. Flertallet ser dette som viktig for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på nye og voksende markeder.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at spørsmålet om korvidt frihandelsavtalar vil bidra til bærekraftig utvikling kjem an på kva premissar avtalane byggjer på, og kva sektorar som vert underlagt frihandel. For at avtalane skal legge til rette for bærekraftig vekst må det vere ein heilt grunnleggjande premiss at alle land får ta vare på sin nasjonale matproduksjon og primærnæring, at alle utviklingsland vert gitt rom til å byggje opp og utvikle eigen nasjonal industri og at avtalar må ta omsyn til og styrke menneskerettar og arbeidstakarrettar.

Komiteenmerker seg også at regjeringen har intensivert arbeidet for å redusere etterslepet av rettsakter i EØS-avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener dette er viktig for å sikre et mest mulig harmonisert regelverk i det indre marked.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeike at Noreg ikkje er medlem av EU og dermed ikkje automatisk skal akseptere lovene frå EU. Det er naturleg at Noreg brukar lengre tid enn EU-landa på å implementere EU sine lover. Desse medlemene understrekar også at det føyre til mange problem for Noreg å ha eit mest mogleg harmonisert lovverk med EU. På mange område tilseier nasjonale omsyn at Noreg burde oppretthalde eigne lover basert på nasjonale tilhøve.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, minner om de forpliktelsene som ligger i EØS-avtalen og som Norge har sluttet seg til.

Det nordiske samarbeidet er styrket de siste årene, ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet. Komiteen støtter engasjementet i Nordisk ministerråd for å effektivisere og aktualisere samarbeidet, bl.a. gjennom et moderniseringsprogram.

Komiteen vil vise til at det også gjennomføres reformer i det parlamentariske samarbeidet i Nordisk Råd.

Komiteen vil peke på at kjernen i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen, settes av politikere og at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden.

Komiteen vil også understreke betydningen av det parlamentariske samarbeidet i Nordisk Råd, hvor Norge hadde formannskapet i 2013.

Komiteen viser til norsk deltakelse i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, WTO, Østersjørådet og støtter regjeringens forslag til bevilgninger til de enkelte organisasjoner.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning for 2015 er på 2 350 000 mill. kroner for EØS-finansieringen, en økning på 560 mill. kroner fra saldert budsjett 2014, og på 2 150 000 mill. kroner for den norske finansieringsordningen, en økning på 630 mill. kroner fra saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at regjeringens budsjettforslag for 2015 innebærer en økning i bevilgningene på mer enn en tredjedel for de to ordningene samlet. Grunnen til den sterke økningen for 2015 er at mange av programmene er kommet senere i gang enn opprinnelig forutsatt, og at mange programmer derfor kommer til utbetaling i 2015. Utbetalingene vil deretter avta i 2016 og ferdigstilles i 2017 (jf. svar fra regjeringen til komiteen på spørsmål 195 fra Arbeiderpartiet).

Komiteen viser til avtalene med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning for 2009–2014. Formålet med de nye EØS-finansieringsordningene er å bidra til en reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS-området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av finansieringsordningene viser at midlene har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt nivå.

Flertallet merker seg også at Riksrevisjonens rapport viser at EØS-midlene har bidratt på områder hvor det har vært lite tilgjengelige midler fra EU, som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv.

Flertallet vil videre peke på at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon viser at EØS-bidragene har bidratt til etableringen av partnerskap mellom aktører i Norge og i mottakerlandene. Flertallet er tilfreds med at ordningen derved også bidrar til å styrke forbindelsen mellom Norge og mottakerlandene og således er et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk.

Komiteen vil også fremheve betydningen av støtten til særskilte tiltak for sårbare grupper og minoriteter som for eksempel romfolk.

Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet og Senterpartiet merkar seg at EØS-midlane er nytta til mange ulike, til dels kuriøse føremål. Døme på bruk av midlane strekker seg frå oppussing av landemerket på torget i Krakow, maritimt museum i Gdańsk, oppussing av kyrkeklokke i Budapest til finansiering av eit underjordisk søppelinnhentingssystem i Sevilla.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser til Europameldinga, NOU 2012:2, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.

Denne medlemen vil peike på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast «[…] på grunnlag av likskap og gjensidighet og ein samla balanse av fordeler, rettigheter og forplikting for avtalepartane». Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse. Det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtalar der ein part blir pressa til å betale pengar til ein annan part, for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre. At ein part må betale for ein gjensidig marknadstilgong bryt med EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter.

Denne medlemen peiker på at Noregs betalingar til EØS-midlar ikkje står i høve til utviklinga i løyvingane til norsk bistand. For perioden 2009 til 2014 får Polen over 50 gangar så mye i EØS-midlar som til dømes Sierra Leone tek imot i norske bistandsmidlar mellom 2009 og 2013. I Sierra Leone lever store deler av innbyggjarane i absolutt fattigdom. Det same er ikkje tilfellet i Polen. Polen får meir EØS-midlar for perioden 2009 til 2014 enn det 80 mottakarland til saman har fått i norsk bistand frå 2009 til og med 2013.

Denne medlemen vil understreka at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar. Noreg har framleis ikkje nokon forplikting etter EØS-avtala til å bidra økonomisk til EU-medlemsland.

Denne medlemen viser til Europameldinga, NOU 2012:2, som slår fast at Noreg har måtta gå med på store aukar i utbetalingane i EØS-midlar for dei siste periodane, og at Noreg har ingen eller liten påverknad over kva for land i EU som skal få ta imot støtte.

Denne medlemen vil peike på at Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane bidreg til sosial og økonomisk utjamning. Denne medlemen meiner pengane Noreg gir i EØS-midlar kan nyttast på ein betre måte. Senterpartiet foreslår difor i sitt alternative budsjett å redusere Noregs betalingar til EØS-midlar og til EFTA-organ med 2,57 mrd. kroner i høve til regjeringas budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Senterpartiets alternative budsjett bryter med internasjonale forpliktelser fremforhandlet av en regjering Senterpartiet selv deltok i, og som fikk enstemmig tilslutning i Stortinget, jf. Innst. 22 S (2010–2011). Flertallet vil advare mot slik budsjettering.

Komiteen viser for øvrig til partienes respektive merknader i Innst. 34 S (2012–2013), jf. Melding St. 20 (2011–2012) EØS-midlene. Solidaritet og samarbeid i Europa.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Komiteen viser til at regjeringen for 2015 foreslår å bevilge 477 948 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og er av svært stor betydning både sikkerhetspolitisk og økonomisk.

Komiteen støtter regjeringens offensive nordområdepolitikk som vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse, bærekraftig forvaltning av naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen, søk- og redning, utbyggingen av infrastruktur og ivaretakelse av norske interesser.

Komiteen vil understreke betydningen av en nær dialog og utstrakt samhandling med våre naboland i nord.

Post 70

Komiteen vil understreke at utviklingen i Russland har gått i en foruroligende retning de senere årene der demokratiutvikling, menneskerettigheter og sivilt samfunn er under økende press. Russlands folkerettsstridige annektering av Krim har utløst en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, som også har følger for Norges forhold til Russland.

Komiteen er opptatt av å videreføre folk-til-folk-samarbeid med Russland og samarbeid innenfor områder som fiskeriforvaltning, klima og miljø, helse, atomsikkerhet, forskning samt søk og redning.

Komiteen vil likevel understreke viktigheten av at det gis særlig prioritet til prosjekter som fremmer miljø, demokratiutvikling, menneskerettigheter og styrking av det sivile samfunn.

Komiteen har merket seg de positive resultatene etter samarbeidet med Russland om håndteringen av den radioaktive forurensningen fra atominstallasjoner og avfallslagrene i Nordvest-Russland og vil understreke viktigheten av at Norge deltar videre i dette arbeidet samt at miljøovervåkningen av dumpede radioaktive kilder i Barents- og Karahavet videreføres. Men komiteen vil understreke at det er Russland som har hovedansvaret for dette arbeidet og at det forventes at de fortsetter å ta stadig større del av ansvaret for den videre oppryddingen.

Komiteen støtter regjeringens prioritering av at tilskuddsmidler skal støtte opp om Norges rolle som polarnasjon og følge norske prioriteringer innenfor samarbeid med arktiske stater, våre nordiske naboer, nærstående europeiske land og aktører med interesse i Arktis. Komiteen stiller seg også bak regjeringens prioriteringer av prosjekter innen økt samhandling over grensen i nord, kunnskapsbasert næringssatsing, forskning, utdanning og kompetanse om nordområdene, kunnskap om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene, infrastruktur og sjøsikkerhet, rednings- og oljevernberedskap.

Post 71

Komiteen viser til at sikkerhetssituasjonen er vanskelig i store deler av Nord-Kaukasus. Den sosioøkonomiske utviklingen er svak, med høy arbeidsledighet og utbredt korrupsjon.

Komiteen støtter arbeidet med å styrke det sivile samfunnet med mål om større respekt for menneskerettighetene, bedre levevilkårene for utsatte grupper og styrking av kvinners juridiske rettigheter samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.

Komiteen støtter bevilgningen til reformarbeidet i Europarådet og styrkingen av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Komiteen støtter arbeidet med å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred, med særlig vekt på en verden fri for atomvåpen, arbeide for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning og overholdelse av internasjonale forpliktelser som følge av Prøvestansavtalen.

Post 76

Komiteen mener at et miljøsamarbeid i nordområdene er viktig for Norge og ser behovet for en helhetlig, langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. Klima og miljø må forvaltes på en bærekraftig måte og områdets miljøverdier må ivaretas gjennom økt samarbeid.

Komiteen støtter at Norge skal bidra til økt nasjonal og internasjonal forskningskompetanse på klima og miljø i disse områdene for bedre ressursutnyttelse og miljøforvaltning.

Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 13,7 mill. kroner for 2015. Komiteen merker seg at dette er en økning på 6,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2014.

Komiteen oppfatter at globale sikkerhetsutfordringer er et vidt begrep som blant annet viser til cybertrusler og angrep i det digitale rom, terrorisme, internasjonal organisert kriminalitet, sjørøvervirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Komiteen ser at arbeidet mot globale sikkerhetsutfordringer krever ressurser og vilje til langsiktig og helhetlig tenkning og tilnærming. Komiteen anerkjenner at sikkerhet, utvikling, godt styresett og menneskerettigheter må ses i sammenheng i utformingen av politikk så vel som tiltak.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Komiteen viser til at bevilgningen dekker driftsutgifter til administrasjon av bistandsprosjekter i Utenriksdepartementet og ved utestasjonene. Det betyr bevilgninger som defineres av OECDS DAC komite som godkjent official development assistence (ODA).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at bevilgningen over kapitlet reduseres fra 2014 til 2015.

Komiteen vil understreke betydningen av tilstrekkelig bemanning ved utestasjonene til å følge opp norske utviklingsprosjekter. Komiteen vil bl.a. vise til at Riksrevisjonen i flere rapporter har pekt på manglende kontroll av prosjekter ute i felten.

Komiteen har merket seg at utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Komiteen har videre merket seg at departementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 post 89, og at eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140 post 89, jf. Forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteen gir sitt samtykke til dette.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Komiteen viser til at NORAD forvalter utviklingsprosjekter på vegne av Utenriksdepartementet. NORAD yter i tillegg faglig rådgivning til hele utenrikstjenesten.

Komiteen har merket seg at departementet understreker at det vil være risiko knyttet til forvaltningen av bistandsmidler. Nye bistandsformer krever stadig utvikling av forvaltningen.

Komiteen har for øvrig merket seg at i forbindelse med overføring av ansvaret for klima- og skoginitiativet fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet, skal NORAD bistå Klima- og miljødepartementet i forvaltning og spørsmål i tilknytning til klima- og skogsatsingen.

Kap. 144 Fredskorpset

Komiteen vil vise til at Fredskorpset bidrar til å skape utvikling ved å bringe folk sammen for å lære, dele og forstå. Fredskorpset tilrettelegger for utveksling av unge mellom 18 og 35 år til land i Afrika, Asia eller Latin-Amerika.

Komiteen vil understreke at Fredskorpset ikke selv sender ut folk, men bidrar til at representanter for organisasjoner eller bedrifter som er partnere med Fredskorpset kan reise på utveksling.

Komiteen vil vise til at Fredskorpsets mål er utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

Komiteen mener at Fredskorpset representerer en internasjonal unik modell der gjensidig utveksling brukes til å fremme utvikling og samfunnsendringer.

Komiteen vil vise til at Fredskorpsets intensjon er å medvirke til varige bedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for folk i utviklingsland og ved utveksling bedre kunnskapen i Norge om land i sør.

Komiteen har merket seg at forvaltningen av sør-sør-programmet skal flyttes fra eksterne konsulenter i Bangkok og Kampala til Oslo fra 1. januar 2015, noe som vil kunne effektivisere administrasjonen av sør-sør-utveksling.

Kap. 150 Bistand til Afrika

Komiteen anser det positivt at den sterke økonomiske veksten i Afrika sør for Sahara fortsetter, men vil peke på at veksten skjer fra et svært lavt utgangspunkt. Det har vært betydelig framgang etter at FNs tusenårsmål ble vedtatt ved århundreskiftet, men forbedringen er likevel for liten til at målet om en halvering av fattigdommen innen 2015 blir nådd i Afrika.

Komiteen registrerer at en betydelig del av befolkningen på det afrikanske kontinent fortsatt er preget av ekstrem fattigdom og at krig, konflikt og klimaendringer gjør arbeidet for framgang ekstra krevende mange steder.

Komiteen viser til at vi nå – for første gang på flere tiår – står overfor fire humanitære kriser på nivå 3, det høyeste krisenivå ifølge FN. Flere av disse er i Afrika, men de kommer i skyggen av konflikten og krisesituasjonen i Syria og Irak.

Komiteen viser blant annet til den tragiske utviklingen i Sør-Sudan, der optimismen etter at landet fikk sin selvstendighet er erstattet med fortvilelse over en blodig intern konflikt. Det er risiko for en sultkatastrofe dersom det ikke lykkes å stabilisere situasjonen, skape økt sikkerhet og få mer normale vilkår for økonomisk virksomhet, transport, skole og helsevesen.

Komiteen vil dessuten peke på at Den sentralafrikanske republikk også er rammet av en krise på nivå 3. Mer enn en fjerdedel av landets innbyggere er flyktninger. Mange lever i kummerlige flyktningleirer i Tsjad hvor selv de mest grunnleggende behov ikke dekkes.

Komiteen vil også minne om den alvorlige humanitære krisen i Den Demokratiske Repubikken Kongo. Den har vart lenge og vies lite oppmerksomhet, noe som har ført til at landets rundt 3 millioner internt fordrevne får lite humanitær hjelp. Komiteen vil berømme flere frivillige organisasjoner, blant dem Leger Uten Grenser, som utfører et imponerende hjelpearbeid i landet. Organisasjonen har samtidig belyst svikten i det internasjonale samfunns innsats for ofrene for en av verdens mest «glemte» humanitære kriser. Norge har gjennom mange år hatt et omfattende humanitært program via sivilt samfunn, organisasjoner og FN i DR Kongo.

Komiteen påpeker at Norge har stilt opp med kritisk hjelp påløpende 329 mill. kroner til innsatsen mot ebola i Afrika i løpet av 2014.

Komiteen vil også understreke den enorme tragedien som ebola-epidemien representerer, spesielt i en del land i Vest-Afrika. Det internasjonale humanitære hjelpesystemet har vist betydelige svakheter i møtet med denne epidemien, men etter en treg start har det etter hvert blitt satt inn økende ressurser for å stanse ebola-spredningen og styrke landenes evne til å håndtere utfordringene.

Komiteen vil understreke at ebola-epidemien viser at det ikke er nok å reagere i ettertid med humanitær bistand, men trekker den lærdom at langsiktig arbeid for å styrke landenes helsevesen, høyne befolkningens utdannings- og kunnskapsnivå og etablere en bedre, permanent beredskap er viktig for å forebygge nye utbrudd og ukontrollert spredning av ebola-epidemien. Dette viser, etter komiteens syn, at bistanden til denne regionen ikke bare må innrettes som kortsiktig nødhjelp, men ha et mer langsiktig siktemål og utformes i samsvar med det.

Komiteen vil for øvrig vise til at flere av de hardest rammede landene ikke stod på listen over de land som regjeringen i budsjettproposisjonen foreslo Norge skulle gi bistand til i 2015.

Komiteen har merket seg at barnedødeligheten er redusert og levealderen er økt i de fleste av Norges samarbeidsland, men at sykdommer som malaria, hiv og aids fortsatt gjør at levealderen forblir lav sammenlignet med i andre verdensdeler.

Komiteen mener at ebolakrisen har illustrert den mangelfulle utviklingen av robuste helsesystemer som kan levere tjenester til hele befolkningen på varig basis. Dette er en stor utfordring hvor det trengs klare forbedringer og økt innsats. Komiteen mener at en varig forbedring av folkehelsen også forutsetter at den oppvoksende generasjon sikres bedre utdanning og helsetjenester og at spesielt kvinners rettigheter og likestilling blir bedre ivaretatt. Komiteen mener en naturlig konsekvens av dette er at arbeidet mot barneekteskap må styrkes i norsk utviklingssamarbeid.

Komiteen mener Norge kan og bør gjøre mer for å styrke utdanningstilbudet for barn, både når det gjelder skoledekning og læringsutbytte. Komiteen viser i denne sammenheng til behandlingen av Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling og støtter en kraftig opptrapping av norsk utdanningsbistand. Komiteen har positivt merket seg økningen i støtten til jenters utdanning i utviklingssamarbeidet. Komiteen gir sin fulle støtte til ambisjonen om at Norge skal ta et globalt lederskap i arbeidet for å styrke innsatsen for utdanningstilbud med god kvalitet i lavinntekstland, ikke minst i Afrika.

Etter komiteens syn er det overfor Afrika sør for Sahara viktig å følge en bred utviklingsstrategi, der politiske reformer, bistand, handel og investeringer spiller sammen. Komiteen mener det er viktig å fremme både økt verdiskaping og bedre fordeling, slik at den ekstreme fattigdommen kan overvinnes.

Komiteen vil understreke at Afrika sør for Sahara fortsatt må gis høyeste prioritet i norsk bistand. Komiteen har spesielt merket seg at rundt en fjerdedel av befolkningen i Afrika sør for Sahara er utsatt for sult. Etter komiteens syn gjør dette at arbeid for ansvarlig naturressursforvaltning, for klimatilpasset matproduksjon, økt matsikkerhet, rent vann og trygg ernæring er spesielt viktig i denne regionen.

Komiteen viser til at Madagaskar er et av Norges samarbeidsland og blant de fattigste land i Afrika. Landet har betydelige naturverdier og andre forutsetninger for økonomisk utvikling, men har opplevd tilbakeslag etter statskuppet i 2011. Det medførte et regime som ikke har vært internasjonalt akseptert. Komiteen har merket seg at en ny president og en ny regjering nå gir muligheter for å gjenoppta mer normalt diplomatisk samkvem og et norsk bistandssamarbeid som var under utvikling.

Komiteen vil peke på at Madagaskar har naturverdier som er unike, en truet regnskog, store fiskeriressurser som ikke blir overvåket da landet reelt mangler en effektiv kystvakt og at det er andre naturressurser som det er viktig å sikre ansvarlig forvaltning av. Komiteen vil dessuten peke på at landet på grunn av den politiske unntakstilstanden har hatt et tilbakeslag i innrullering av barn i skolen, slik at bistand til utdanning er en presserende oppgave. Komiteen vil videre peke på behovet for tiltak for å sikre matsikkerhet. Komiteen vil be departementet gi prioritet til nødvendige forundersøkelser og avklaring av mulighetene for å gjenoppta og styrke utviklingssamarbeidet til beste for befolkningen på Madagaskar.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at organisasjonen Mercy Ships driver sykehusskip som møter det akutte behovet for kirurgi hos mennesker langs kysten av Afrika, særlig Vest-Afrika. Mercy Ships jobber uavhengig av politikk og religion og har årlig over 1200 frivillige som arbeider på skipene. Behandlingen er gratis. Organisasjonen driver også landbaserte opplæringsstasjoner innen bl.a. jordbruk, mental helse, tannlegetjenester og opplæring av lokalt helsepersonell. Flertallet viser til at det nå er planer om innkjøp av enda et nytt sykehusskip som skal bidra til at enda flere får hjelpen de trenger. Flertallet viser til betydningen av å styrke sykehustilbudet i de vanskeligst stilte land i Afrika og at bidrag til Mercy Ships fra norsk side bør vurderes i et slikt perspektiv.

Komiteen har merket seg at 69 mill. kroner som tidligere er bevilget over kap. 150, Bistand til Afrika, nå er flyttet til kap. 169, post 73 Utdanning (Ny).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens kutt i bilateral bistand til Afrika. Afrika er verdens fattigste kontinent og behovet for bistand er stor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens kutt i bilateral bistand til Afrika. Afrika er verdens fattigste kontinent, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der denne posten øker med 70,4 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke denne posten med 30 mill. kroner.

Denne medlemen meiner det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noregs bistand til Afrika vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Kap. 151 Bistand til Asia

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015). Komiteen merker seg at Asia som region har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene, og at veksten har holdt seg robust til tross for den økonomiske krisen i verden. Komiteen har merket seg den positive utviklingen og at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland til å få status som mellominntektsland. Komiteen merker seg at på tross av den økonomiske veksten har regionen fortsatt noen av verdens fattigste land, og at selv i de landene som har høy økonomisk vekst, øker forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen. Komiteen oppfatter at årsakene til denne skjeve fordelingen i enkelte land i Asia ligger i manglende evne og vilje til politisk reform, omfordeling, svake forvaltningsstrukturer og vedvarende befolkningsvekst. Komiteen merker seg at utviklingen i Asia har fått og vil få konsekvenser for innretningen av norsk bistand.

Komiteen viser til at Afghanistan er valgt som et av tre fokusland for norsk bistand til Asia, og deler regjeringens valg av Afghanistan som et fokusland innenfor kategorien sårbare stater. Afghanistan vil ha behov for betydelig bistand i tiden som kommer.

Komiteen understreker behovet for at Norge fortsatt skal prioritere innsatsen for å styrke kvinners stilling i det afghanske samfunnet og noterer at bistanden vil gå til tre hovedområder: godt styresett med vekt på menneskerettigheter og kvinners stilling, utdanning og landsbygdutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer at hva satsingen innebærer ikke kan leses ut av budsjettforslaget, og understreker behovet for at Norge fortsatt skal prioritere innsatsen for å styrke kvinners stilling i det afghanske samfunnet.

Komiteen noterer at Myanmar og Nepal er valgt som de to andre fokuslandene for norsk bistand i regionen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noregs bistand til Asia vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Komiteen viser til at selve grunnplanken i det langsiktige norske engasjementet i Midtøsten er ønsket om en fredelig løsning på konflikten mellom israelere og palestinere gjennom en fremforhandlet avtale om en to-stats-løsning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at bare to-statsløsningen kan gi palestinerne suverenitet, israelerne sikkerhet og tilgang til Jerusalem for kristne, jøder og muslimer. For å bidra til dette, gir Norge bistand til samfunnsutvikling, offentlige tjenester, bedre styresett og den forvaltningskapasitet som skal til for å bygge en palestinsk stat.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at bakgrunnen for utviklingssamarbeidet med Midtøsten er ønsket om å bidra til en levedyktig, palestinsk statsdannelse, og understreker at dette innebærer at Israel avslutter okkupasjonen og respekterer grensene fra 1967.

Komiteen understreker at Norge, som leder av giverlandsgruppen AD Hoc Liaison Committee (AHLC), har et særlig ansvar for å samordne den internasjonale bistanden til Palestina.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på farene når fredsprosessen stanser opp og militante grupper ser en interesse i voldelige konfrontasjoner framfor fredelige forhandlinger. Sommeren 2014 ble følgelig preget av eskalerende vold og stridigheter på Vestbredden. Voldsspiralen økte etter drapene på tre jødiske ungdommer ved Hebron og hevndrapet på en palestinsk ungdom.

Flertallet viser til at Hamas og andre militante grupper har bygget opp omfattende militær kapasitet i Gaza med langtrekkende raketter og infiltrasjonstunneler mot israelsk territorium. Stridighetene utløste i sommer den tredje Gazakrigen på seks år. Sivilbefolkningen ble påført helt uakseptable lidelser.

Komiteen registrerer at voldsbruken, krigshandlingene og den polariserende propagandaen synes å svekke de moderate kreftene som ønsker en forpliktende fredsavtale og slutt på okkupasjonen. Oppslutningen øker om ensidige tiltak og aksjoner som undergraver forhandlinger om politisk løsning. Det regionale naboskapet blir bare mer krevende for begge sider og det kompliserer Israels sikkerhetssituasjon, når ekstreme islamistiske grupper som ISIL styrker sin posisjon.

Komiteen støtter regjeringens initiativer ved å lede giverkonferansen som ble avholdt i Kairo og for å benytte AHLC-mekanismen i gjenoppbyggingen av Gaza og kontrollen med finansieringen av denne. Komiteen peker på at bistanden er viktig både for å sikre stabiliteten i området og for sikkerheten for Israel og for palestinerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den ulovlige bosettingsekspansjonen på okkupert land og understreker at den stadig tiltagende okkupasjonen av Vestbredden er et hovedproblem i konflikten i dag. Israels ulovlige bygging av muren rundt Vestbredden, kombinert med utvidelse av de eksisterende bosettingene, reduserer mulighetene for å komme frem til en fredelig tostatsløsning. Disse medlemmer anerkjenner Israels rett til å eksistere og har forståelse for landets utsatte posisjon og stadige trusselbilde. Disse medlemmer vil like fullt understreke at denne konflikten er en asymmetrisk konflikt der Israel som den sterkeste part bærer et spesielt ansvar for å komme til en fredelig løsning. En fredelig løsning vil måtte innebære at Israel avslutter sin ulovlige okkupasjon av Vestbredden, river muren og at byggingen av de ulovlige bosettingene opphører.

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at det økonomiske bidraget til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) fra giverlandsgruppen (AHLC) har som mål å bygge et institusjonelt fundament og et bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av en selvstendig palestinsk stat. Giverbidrag, sammen med effektivt reformarbeid i PA og lettelser i israelske restriksjoner, bidro til en betydelig økonomisk vekst frem til 2011. Man registrerer at veksten deretter har avtatt og at det er fare for regresjon i 2014.

Komiteen har merket seg at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet viser til at det er vanskelig å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat uten betydelige lettelser i de restriksjonene Israel har iverksatt av sikkerhetshensyn og for å holde kontroll i okkuperte områder.

Komiteen ser det som viktig at PA viderefører reformer selv med store økonomiske utfordringer. Komiteen mener det er avgjørende viktig å få til et samlet, legitimt styre både på Vestbredden og i Gaza, slik at internasjonale givere får ansvarlige myndigheter de kan samarbeide med også ved bistand til Gaza. Der er det massivt behov for å få økonomien på fote og sikre en effektiv og trygg gjenoppbygging.

Komiteen registrerer at bosettingsekspansjonen i de okkuperte områdene fortsetter. Samtidig har militante grupper forsøkt å mobilisere til en ny intifada. Det er gjennomført en rekke voldelige aksjoner mot israelske sivile, i form av drap, knivstikking og væpnet angrep med drap av jøder samlet til bønn i en synagoge. Voldelige aksjoner mot palestinere er også gjennomført av radikale bosettere. C-området, som kontrolleres av Israel, er fremdeles stengt for palestinske utviklingsprosjekter. Menneskerettssituasjonen er bekymringsfull. Rivningen av boliger og infrastruktur fortsetter. Menneskerettsorganisasjoner på begge sider er under press fra både palestinske og israelske myndigheter. Komiteen konstaterer at denne utviklingen gjør det svært krevende å få fortgang i arbeidet med en fredsavtale og en to-statsløsning, som er nøkkelen til sikkerhet og framgang for alle folkegrupper i området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartier bekymret for den uproporsjonale bruk av militær makt fra Israel som i særlig grad rammer sivile i Gaza og på Vestbredden.

Komiteen merker seg at det er skjøre statsdannelser i mange av de arabiske landene i kjølvannet av protestbølgen og omveltningene i 2011. «Den arabiske våren» innledet vesentlige forandringsprosesser, men i stedet for en befriende fornyelse opplever folk i mange land en vedvarende maktkamp mellom demokratiske reformkrefter, gamle autoritære regimer og militante islamistiske grupper.

Størst framgang registrerer komiteen i Tunisia, der det pågår krevende omstillingsprosesser for å bygge opp nye og demokratiske institusjoner. Dersom den positive utviklingen fortsetter, kan Tunisia etter komiteens syn stå fram som et eksempel for andre arabiske land som leter etter modeller de kan følge i moderniserings- og demokratiseringsarbeidet.

Også det som skjer i Libya gir grunn til bekymring, etter komiteens mening. Fragmentering og maktvakuum i Libya bidrar til destabilisering i store deler av Europas sørlige nabolag. Komiteen støtter regjeringen når den påpeker at en viktig årsak til opprørene har vært mangel på økonomiske og sosiale muligheter og ønsker om et nytt og ansvarliggjort politisk lederskap. Flere land preges av sosial uro og politisk polarisering, og en vanskelig situasjon både på det økonomiske og sikkerhetsmessige området.

Komiteen merker seg at også framvoksende jihadistbevegelser er en trussel mot stabilitet og sikkerhet. En særlig stor utfordring er å innfri befolkningens forventninger til sosiale og økonomiske forbedringer. Dette krever et langsiktig engasjement fra det internasjonale samfunn.

Komiteen er derfor tilfreds med at Norge arbeider nært med multilaterale aktører som FN og EU og prioriterer innsats for menneskerettigheter og demokratisering, ikke minst gjennom støtte til sivilt samfunn og til inkluderende politiske prosesser, samt støtte til økonomisk utvikling og sikkerhet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noregs bistand til Midtausten vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

Komiteen viser til at det for 2015 foreslås bevilget 144 mill. kroner på post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika. Komiteen merker seg at dette er en reduksjon på 40 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2014.

Komiteen noterer at innenfor bevilgningen på posten vil styrket vern av menneskerettighetene og godt styresett, med særlig vekt på urfolks rettigheter, bekjempelse av straffefrihet og retten til utdanning bli prioritert.

Komiteen registrerer at det i tillegg vil gis støtte til enkelte tiltak for bedret forvaltning av naturressursene: vern av biologisk mangfold, og bedret tilpasning til klimaendringer og reduserte utslipp av klimagasser. Komiteen merker seg at overholdelse av inngåtte avtaler vil prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom de fire partiene innebærer at frivillige organisasjoner vil bli unntatt fra det geografiske konsentrasjonsprinsippet. Dette åpner for at budsjettmidler kan gis til frivillige organisasjoners prosjekter i flere land i Latin-Amerika enn de som står på landlisten. Flertallet viser til at muligheten for slik finansiering også er til stede over kap. 160, Sivilt samfunn, som er betydelig styrket gjennom budsjettavtalen.

Komiteen oppfatter at de latinamerikanske demokratiene i dag står økonomisk langt sterkere enn for noen tiår siden. Komiteen merker seg at de største utfordringene er knyttet til menneskerettigheter, kriminalitet, fattigdom og store ulikheter i inntekter og formue. Komiteen ser positivt på at det er blitt større aksept for at tradisjonelt ekskluderte grupper må slippe til, og at representanter for bl.a. fagbevegelse, urfolk og kvinner har fått større innpass i det politiske landskapet i flere land. Komiteen vil peke på at korrupsjon og vold i enkelte deler av regionen er elementer som fremdeles ikke ser ut til å bedre seg nevneverdig. Dette er sterkt beklagelig, særlig fordi bærekraftig utvikling er avhengig av at det ikke er parallelle økonomier i et land, være seg grå eller svarte.

Komiteen understreker at det er viktig for Norge å støtte kvinners reproduktive rettigheter og helse samt bekjempelse av vold mot kvinner.

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at arbeid for å bekjempe miljøødeleggelser, ekstrem fattigdom og brudd på menneskerettigheter og urfolksrettigheter, herunder også tiltak for å motvirke det høye voldsnivået i enkelte land i Latin-Amerika, aktivt må følges opp både gjennom dette budsjettkapitlet og kapittel 160 om «Sivilt samfunn og demokratiutvikling». Det er viktig å videreføre dette arbeidet for å sikre reell fattigdomsreduksjon og bærekraftige investeringer i regionen. Flertallet viser til at det i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene ble avklart at det geografiske konsentrasjonsprinsippet ikke skal gjelde for humanitær nødhjelp og for utviklingstiltak i regi av frivillige organisasjoner, slik at grunnlaget for å videreføre dette viktige arbeidet er styrket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens kutt på 41 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2014 og mener dette kuttet ikke reflekterer de utfordringene kontinentet står overfor. Disse medlemmer viser til at Latin-Amerika fremdeles er et kontinent med stor fattigdom, der naturresurskonflikter og brudd på menneskerettighetene er sterkt tilstedeværende. Da den rød-grønne regjeringen kom til makten i 2005 ble bistanden til kontinentet trappet opp. Store ulikheter og høyt voldsnivå står i fare for å ødelegge den framgangen flere av landene på kontinentet har opplevd det siste tiåret. Disse medlemmer viser til høringsuttalelse fra Regnskogfondet som understreker at regionbevilgningen benyttes i all hovedsak til miljø- og menneskerettighetsarbeid i regionen.

Disse medlemmer ser det som viktig at Norge opprettholder støtten til tiltak som fremmer sosial dialog. Norge har over flere år opparbeidet en viktig posisjon som forsvarer av menneskerettigheter og urfolks rettigheter i Latin-Amerika. Det er viktig å videreføre dette arbeidet for å sikre reell fattigdomsreduksjon og bærekraftige investeringer i regionen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvingane til Latin-Amerika gjennom denne posten med 30 mill. kroner i forhold til samarbeidspartias budsjettavtale.

Denne medlemen meiner det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noregs bistand til Latin-Amerika vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der regjeringens kutt reverseres gjennom en økning på denne posten med 40 mill. kroner.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 1 990 791 mill. kroner.

Komiteen merker seg Prop. 1 S Tillegg 2 (2014–2015) der det fremkommer endring i forslag til statsbudsjett under Utenriksdepartementet, etter godkjenning i statsråd 31. oktober 2014. Endringen berører kap.160 post 70 Sivilt samfunn, som reduseres med 21,5 mill. kroner som følge av at denne utgiften er ført på to poster i budsjettet. Bevilgningen til arbeidet med IDI (INTOSAI Development Initiative) skal bevilges direkte til Riksrevisjonen og fremkommer der på kap. 51 post 75 med 21,5 mill. kroner. Bevilgningen oppfyller kriteriene for å rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA) og endringen vil således ikke påvirke størrelsen på samlet bistand.

Komiteen mener, som regjeringen, at det er et mål å styrke sivilt samfunn i utviklingsland. Arbeidet for å konsentrere norsk utviklingsbistand omfatter også dette kapitlet, og komiteen merker seg at dette vil skje i dialog med involverte organisasjoner og andre aktører.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 2 (2014–2015) foreslår å bevilge 1 788 000 mill. kroner på denne posten.

Komiteen viser til at post 70 nå omfatter bevilgninger under tidligere post 70 Sivilt samfunn, post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, post 73 Kultur og post 75 internasjonale organisasjoner og nettverk. Videre inngår i posten ordningen med demokratistøtte/partier og ordningen med støtte til tros- og livssynsminoriteters rettigheter, tidligere støttet over bevilgningene på kap. 160 post 72, kap. 163 post 72 og kap. 164 post 70.

Komiteen merker seg også at demokratistøtten gjennom politiske partier skal gjennomgås.

Komiteenmerker seg at regjeringen ønsker en omlegging og spissing av informasjonsstøtten, og at man vil at de innsparte midlene prioriteres til støtte for sivilsamfunnsorganisasjonenes informasjonsarbeid der ytringsfriheten er under press.

Komiteenviser til at midlene på post 70 Sivilt samfunn skal brukes til å styrke det sivile samfunns kunnskaper, ferdigheter og evne til å levere tjenester for eksempel innenfor helse, utdanning, sport, kultur og miljø. Komiteen er positiv til at regjeringen også inkluderer helsefremmende tiltak som ett av de prioriterte målene for ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom partiene ble enighet om at støtteordningen for organisasjonenes opplysningsarbeid videreføres, og at bevilgningen til kap. 160 post 70, Sivilt samfunn, økes med 177,3 mill. kroner ut over regjeringens forslag i budsjettproposisjonen. Flertallet vil framheve den mulighet som budsjettøkningen gir for å styrke sivilt samfunns utviklingsengasjement i 2015.

Komiteen har merket seg at det i forbindelse med budsjettforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre også ble avklart at bistand til de frivillige organisasjonenes utviklingsprosjekter ikke skal være underlagt prinsippet om geografisk konsentrasjon.

Komiteen viser til at avtalen også innebar at bevilgningen til organisasjonens opplysningsarbeid blir økt til 91 mill. kroner også for 2015, slik at støttens omfang og innretning blir som i 2014. Komiteen viser videre til at det er behov for en gjennomgang og revisjon av regelverket for støtteordningen og forutsetter at dette arbeidet gjennomføres i naturlig konsultasjon med organisasjonene i løpet av 2015.

Komiteen viser også til at ordningen med demokratistøtte gjennom partier er finansiert over kap. 160 post 70. Det er gitt støtte til prosjekter gjennom fem ulike partier, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, samt to ungdomspartier (KrFU og AUF). Flere av prosjektene har vært rettet mot å styrke interndemokrati i søsterpartier og spesielt styrke mulighetene for deltakelse og innflytelse av kvinner.

Komiteen viser til at ordningen er evaluert og at den videreføres på samme nivå i 2015 som i 2014, det vil si med en ramme på 8 mill. kroner. Evalueringen av ordningen ble gjort ferdig i oktober 2014. Den viser en positiv utvikling i arbeidet og anbefaler en styrking av ordningen med økt satsing på oppfølging og koordinering for å sikre resultater, faglig utvikling og erfaringsoverføring. Komiteen går ut fra at departementet, når partienes innspill på basis av evalueringen er behandlet, vil kunne gi NORAD mandat til å behandle og innvilge nye avtaler som går ut over 2015.

Komiteen viser til at kvinner og likestilling er et av de prioriterte områdene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Komiteen viser til at kvinne- og likestillingstematikk er under press i en rekke land. Kvinners rettigheter generelt og rett til seksuell og reproduktiv helse, rett til økonomisk selvbestemmelse, vold mot kvinner, politisk deltagelse, kvinner, fred og sikkerhet og deltagelse i klima og miljøspørsmål er blant viktige områder hvor kvinneorganisasjoner internasjonalt opplever tilbakeslag og marginalisering. Det er viktig med direkte samarbeid med norske organisasjoner med kompetanse på disse feltene, og med midler til kvinneorganisasjoner i land i det globale sør og deres arbeid.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner Noreg bør bruke bistand aktivt for å medverke til at det blir produsert nok mat i verda og samstundes redusere klimautsleppa gjennom auka satsing på småskalaproduksjon i landbruket. Denne medlemen syner til at mellom anna Verdsbanken i sin rapport for 2008 viser at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland.

Denne medlemen viser til at om lag ein av tre personar i Afrika sør for Sahara i dag er definert som underernært. I dette området er matproduksjonen redusert dei siste åra, og det er lite rom for å ekspandere jordbruksarealet i mange land. Samstundes er usikkerheita om framtidas prisar på den internasjonale matmarknaden stor. Dersom det blir vanskelegare både å få tak i og betale for mat, vil nasjonal sjølvforsyning bli viktigare for kvart enkelt land. Dette gjer at det er viktig å styrkje jordbruket og kvart enkelt land si evne til å produsere mat om tilgangen på det internasjonale matmarknaden blir redusert.

Denne medlemen viser til tal frå FNs organisasjon for landbruk og ernæring som indikerer at Afrika dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av sitt matbehov. I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande folkesetnad og lite industri blir den eksisterande matproduksjonen delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar, basert på ei berekraftig forvalting av jorda, som kjem heile befolkninga til gode, samt komande generasjonar.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke post 70 med 250 mill. kroner, der 150 mill. kroner vert øyremerka til landbruksbistand og til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar og nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk. Her føreslo òg Senterpartiet at løyvinga til informasjonsstøtta vert auka med 30 mill. kroner ut over regjeringa sitt opphavlege budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett og øker denne posten med 81 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner er øremerket Atlas-alliansen som en del av en målrettet satsing på funksjonshemmede i bistandsbudsjettet. Dette medlem viser til at mange funksjonshemmede barn står fortsatt uten skoletilbud, og viser til Atlas-alliansen som peker på at 40 pst. av barna som ikke får utdanning har en funksjonsnedsettelse. En satsing på funksjonshemmede må innebære en styrking av funksjonshemmedes egne organisasjoner. En slik organisasjonsbygging vil sette funksjonshemmede selv i stand til å forsvare og kreve sine rettigheter, noe som vil sikre et langsiktig engasjement for funksjonshemmedes rettigheter.

Dette medlem viser til det foreslåtte kuttet i opplysningsstøtten med en tredjedel. Opplysningsstøtten er viktig for å fremme kritisk debatt og kunnskap om verden rundt oss i Norge. Opplysningsstøtten gir organisasjonene mulighet til å drive informasjonsarbeid der kritiske røster fra sør får en plass i den norske debatten, og kan påvirke norske aktører og norsk utviklingspolitikk. Dette medlem viser til høringsuttalelsen fra RORG som understreker gjennomgangen av ordningen og påpeker at dette ikke kan beskrives som en evaluering av ordningen. Dette medlem foreslår at 2015 brukes til å evaluere støtteordningen. Dette medlem stiller seg ikke kritisk til å innføre strammere retningslinjer for bruken av midlene, men mener regjeringens forslag om at midlene ikke skal kunne brukes på sekretariat eller på informasjonsvirksomhet mot medlemmer er feil og ikke godt nok faglig fundert.

Kap. 161 Næringsutvikling

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 1 739 000 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at det i kap. 161 Næringsutvikling foreslås en kapitalpåfylling til Norfund i 2015 på 1 480 mill. kroner, hvorav 370 mill. kroner på post 75 i tapsavsetning, dvs. en økning på til sammen 250 mill. kroner i forhold til kapitalpåfyllingen i 2014. Videre økes bevilgningene på post 70 med 40 mill. kroner til næringsutvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter denne økningen og begrunnelsen for denne. I kampen mot fattigdom er det avgjørende at det skapes lønnsomme arbeidsplasser i utviklingsland.

Komiteen mener at næringsutvikling og handel er en betingelse for å skape vekst og varig endring i utviklingsland. I tillegg ønsker en gjennom ulike støttetiltak også å bidra til å styrke institusjonell og fysisk infrastruktur og utvikle kompetanse. Komiteen understreker at det er fattigdomsbekjempelse og varig økonomisk vekst i utviklingsland som er formålet med bevilgningene.

Komiteen sier seg enig i at det er sektorer hvor Norge har særlig kompetanse som gis prioritet, f.eks. fornybar energi, miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk og maritim og marin virksomhet.

Komiteen mener at investeringer og næringsutvikling er en helt nødvendig forutsetning for at fattige land skal kunne skape varig utvikling. Økonomisk vekst og privat næringsliv er nødvendig for å redusere fattigdom og skape demokrati og en levedyktig statsmakt. Slik vekst kan i liten grad skapes utenfra, men internasjonale aktører og bistandsytere kan bidra, ikke minst gjennom å legge til rette for investeringer gjennom kapasitetsbygging.

Komiteen mener at det fortsatt er for mange politiske institusjonelle, praktiske og logistiske hindringer i veien for at utviklingsland får utnyttet sitt kommersielle potensial. Landbruk er en sektor hvor dette er særlig merkbart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i forbindelse med budsjettavtalen også ble gjort en presisering for Norfunds investeringsportefølje i utviklingsland og viser til denne.

Komiteen viser til at arbeidet i Norfund skal ha en klar kvinne- og likestillingsprofil. Dette må gjenspeiles i rapporteringen.

Komiteen vil påpeke at hvis man skal nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 må det satses mer på kvinner og likestilling. En klar majoritet av verdens aller fattigste pr. i dag er kvinner. Erfaring viser at der hvor kvinner i utviklingsland får selvstendig økonomi kanaliseres ca. 90 pst. av inntekt tilbake til familien. Det bidrar til bedret helse, mer midler til barns utdanning og en sakte løfting ut av fattigdom.

Komiteen viser til små og mellomstore bedrifters betydning for et lands økonomi, og legger til grunn at mye av norsk støtte til næringsutvikling målrettes også til småskalaaktiviteter. Ikke minst er satsing på mikrofinans (spare- og lånegrupper) et viktig instrument i denne innsatsen.

Stilt overfor de store utfordringer med å sikre inntekt og arbeid til nye ungdomskull i svært mange utviklingsland, mener komiteen at jobbskaping er spesielt viktig, ikke minst for kvinner, og at Norfund må legge stor vekt på sysselsettingseffekten av investeringer og andre utviklingstiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reduserte denne posten med 23,5 mill. kroner. Dette medlem viser til regjeringens økte satsing på investeringer i utviklingsland og understreker viktigheten av at investeringene involverer lokale samvirkelag slik at en større andel av inntektene faktisk går til småskala bønder og produsenter. Økt støtte til Norfund bør følge med økt ansvar for grundig gjennomgang av prosjekter før disse finansieres. Både samarbeidsinstitusjon og prosjekt bør gjennomgå en grundig sjekk, inkludert urfolks rett til konsultasjon ved infrastrukturutbygginger.

Dette medlem viser til regjeringens storstilte satsning på næringslivsutvikling i utviklingsland og er bekymret over at satsingen ikke synes å være tett koblet til de overordnede utviklingspolitiske målsettingene og arbeidet for menneskerettigheter og miljø. Budsjettet gir ingen føringer for hvordan regjeringen vil følge opp at næringslivet respekterer menneskerettighetene og ivaretar miljøhensyn. Andre norske storsatsinger, som klima- og skoginitiativet, har fra begynnelsen hatt tette koblinger til overordnede mål i norsk utviklingspolitikk, og dette har bidratt til å gjøre satsingen bedre og mer effektiv. Dette medlem mener det er essensielt at hensynet til miljø og menneskerettigheter ivaretas som en integrert del av satsingen. Det bør rapporteres om dette til Stortinget.

Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

Komiteen viser til at det i samarbeidspartia sin budsjettavtale er sett av 239 mill. kroner til overgangsbistand. Komiteen merkar seg at det i den raud-grøne regjeringa sitt budsjettforslag for 2014 blei foreslått ei overføring til overgangsbistand på 286 mill. kroner, og at denne summen blei redusert med 40 mill. kroner i budsjettet for 2015 av den noverande regjeringa.

Komiteen viser til at overgangsbistanden vert nytta i situasjonar der den akutte krise- og naudsituasjonen er over, men der folket enno ikkje kan hjelpe seg sjølv, eller i påvente av at meir langsiktig bistand vert etablert.

Komiteen peiker på at overgangsbistand skal vere eit fleksibelt verkemiddel som raskt kan brukast etter valdelege konfliktar eller naturkatastrofar. Komiteen vil understreka tydinga av å ha midlar til disposisjon som kan stillast til rådvelde på kort varsel og som kan setjast inn der ein treng det mest. Støtte til tidleg attreising etter krig eller naturkatastrofar samt hjelp til å fremje kvinners rettar og til å støtte offer for seksualisert vald er viktige mål for satsinga.

Komiteen merkar seg at støtta til overgangsbistand aukar frå 216 til 239 mill. kroner. Med dei konfliktane og naturkatastrofane som i den siste tida har utspelt seg både i Midtausten og fleire stader i Afrika vil behovet for midlar som kan stillast raskt til disposisjon vere stort.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 3 714 733 mill. kroner.

Komiteen viser til at behovet for humanitær bistand/nødhjelp har økt kraftig de seneste årene uten at budsjettene har økt tilsvarende. Komiteen anser det som positivt at bevilgningen på post 70 til nødhjelp og humanitær bistand øker med 424 mill. kroner, en økning på nærmere 15 pst. sammenlignet med saldert budsjett i 2014, til 3 336 mill. kroner i 2015.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti understrekar at med dei humanitære krisene som pågår no har det sjeldan vore større trong for auka løyvingar til naudhjelp og humanitær bistand. I Irak, Syria, Liberia, Ukraina og mange andre område lir sivile under sjukdom, naud og valdshandlingar. For å kunne gje akutt hjelp til fleire menneske som ikkje har nok mat, medisin eller helsehjelp er det naudsynt at Noreg bidreg gjennom eit tydeleg løft i bistandsbudsjettet. Fordelinga av midlane må ta omsyn til den svært alvorlege og heilt ekstraordinære situasjonen ein ser i dei kriseråka landa.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvingane til naudhjelp og humanitær bistand med 500 mill. kroner.

Komiteen støtter den økte satsingen på post 72 Menneskerettigheter med en økning på 30 mill. kroner fra saldert budsjett 2014 til totalt 378,3 mill. kroner i 2015.

Komiteen viser til at humanitær hjelp, fredsbygging og menneskerettigheter står sentralt i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Å redde enkeltmenneskers liv, lindre nød og sikre menneskelig verdighet er selve kjernen i humanitær innsats.

Komiteen har merket seg at bevilgningene skal bidra til at mennesker i nød får hjelp og beskyttelse, det være seg som følge av krig, naturkatastrofer eller andre forhold som skaper humanitære kriser.

Komiteen viser særlig til det økende omfang av naturkatastrofer og de humanitære kriser som oppstår i kjølvannet av disse. Komiteen understreker betydningen av å styrke den internasjonale beredskapen for naturkatastrofer og viktigheten av arbeidet med forebygging av de humanitære konsekvenser som følge av slike naturkatastrofer.

Komiteen imøteser den styrkede innsatsen på utdanning, særlig for jenter og barn i kriserammede områder, som drivkraft for vekst og fattigdomsbekjempelse.

Komiteen viser til betydningen av innsatsen for å styrke menneskerettighetene. Støtte til aktive menneskerettighetsforkjempere, kampen for ytringsfrihet, innsats for barn og unge, styrking av rettsstaten, kamp mot dødsstraff og forfølgelse av minoriteter, bedring av urfolks rettigheter og arbeidet mot diskriminering er viktige satsingsområder.

Komiteen vil spesielt peke på det viktige arbeidet FNs høykommissær for menneskerettigheter OHCHR gjør på dette området.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det for første gang i historien er fire parallelle humanitære kriser så prekære at de kategoriseres som nivå 3-kriser, FNs høyeste krisenivå. For første gang siden andre verdenskrig er 50 millioner mennesker på flukt. Dette medlem viser til et samlet bistandsmiljø som oppfordrer til ekstraordinære virkemidler i en ekstraordinær situasjon. På bakgrunn av dette økte Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett bevilgningen til denne posten med 1 mrd. kroner, utover 1 prosent av BNI som går til bistand.

Komiteen er opptatt av at flyktninger ikke unødig skal bo i telt. Om lag ni millioner av verdens flyktninger lever i teltleirer, ifølge UNHCR (The UN Refugee Agency). Gjennomsnittlig tid tilbragt i en flyktningleir er 12 år. I de fleste flyktningleirer er klimaet sterkt skiftende fra sommer til vinter, noe som gjør teltene nær ubeboelige. Teltene har i liten grad elektrisitet til leselys. Komiteen er klar over at flykninger ikke bor i telt i disse 12 årene, men ønsker å gjøre teltoppholdet så kort som mulig. Komiteen mener Norge kan være et foregangsland for å sikre annen form for innkvartering på et så tidlig tidspunkt som mulig. Komiteen ønsker å gi flyktningene så gode levekår som mulig i den uheldige situasjonen de er. Det er viktig at huslyløsningen sikrer et tilfredsstillende bomiljø med tanke på sanitære forhold, leselys og inneklima.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn et forslag om å be regjeringen igangsette et prosjekt for å se på ulike huslyløsninger som sikrer et kortest mulig opphold i telt for flyktninger og internt fordrevne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et prosjekt for å kartlegge behov og huslyløsninger for flyktninger innenfor norsk internasjonal humanitær innsats.»

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 1 681 100 mill. kroner.

Komiteen er enig i at norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Kriser og konflikter langt unna berører også oss, og Norge må bidra både for å redde liv og for å hindre, dempe og løse konflikter. Komiteenviser til at FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden.

Komiteener enig med regjeringen i at det fortsatt skal være et satsingsområde å følge opp Sikkerhetsresolusjon 1325, fordi aktiv deltagelse fra kvinner er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred.

Komiteenstøtter beskrivelsen av at landene på Vest-Balkan har vært hardt rammet av den økonomiske krisen. Disse landene ønsker medlemskap i EU og tettere samarbeid med NATO, for å skape stabilitet og legge grunnlaget forøkonomisk fremgang. Komiteen mener at varig stabilitet og demokratisk utvikling er et mål i regionen og sier seg enig i at den økonomiske krisen og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa tilsier økt vekt på økonomisk utvikling i den norske bistanden i regionen.

Komiteen støtter også regjeringens vurdering av behovet for økt innsats for våre naboer i regionen som omfatter Ukraina og Moldova, ikke minst fordi det er et mål å hindre ytterligere destabilisering, og bidra for å avhjelpe i den humanitære situasjonen i området og landene.

Komiteenmener – som regjeringen – at arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen må være en hovedprioritering og at det er et mål å arbeide for at utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål kan styrkes, slik at disse kan delta aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og nedrustningsinitiativer. Komiteenviser også til viktigheten av å følge opp Oslo-konferansens perspektiv om humanitære konsekvenser av kjernevåpen og arbeidet i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Komiteenviser til at Østerrike arrangerer en oppfølgingskonferanse i desember i år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet, anser det positivt at det etter mange års manglende framgang i arbeidet med atomnedrustning nå er kommet internasjonal bevegelse i spørsmålet. Flertallet viser til initiativet om å følge «det humanitære sporet» – som Norge og enkelte andre land har vært pådrivere for. Flertallet mener arbeidet for å legge grunnlaget for en verden fri for atomvåpen må følges opp og styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det etter mange års manglende framgang i arbeidet med atomnedrustning utelukkende gjennom NPT ser man nå internasjonale bevegelse i spørsmålet. Disse medlemmer viser til den rød-grønne regjeringens initiativ til «det humanitære sporet» og Norges lederskap internasjonalt på dette spørsmålet. Disse medlemmer viser til regjeringens kutt og understreker at dette er en tid da arbeidet for å få på plass et forbud mot atomvåpen må styrkes, ikke svekkes.

Komiteenviser til at kvinner og barn utsettes for grove overgrep og stor lidelse i forbindelse med krig og konflikt. Norge var et av de første landene i verden som fikk en egen handlingsplan for å følge opp FNs sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det arbeidet som gjøres for å følge opp den norske handlingsplanen og strategien er delt mellom fire departement. Stortinget bør holdes orientert om den totale innsatsen i dette arbeidet.

Stortinget imøteser regjeringens nye handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, og forventer å bli holdt informert om hvilke resultater denne gir.

Komiteen vil påpeke at Norge må bidra til at kvinner og sivilsamfunnsorganisasjoner deltar i fredsprosesser og oppfordrer partene i konflikter til å øke kvinneandelen i sine forhandlingsdelegasjoner. Norge må arbeide for at kvinner har fått økt kapasitet og mulighet til å delta i fredsprosesser og -forhandlinger.

Det er i 2015 femten år siden FNs sikkerhetsråd gjorde det historiske vedtaket om en egen resolusjon som synliggjorde koblingene til kvinner, fred og sikkerhet. Stortinget imøteser regjeringens nye handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, og forventer å bli holdt informert om hvilke resultater denne gir.

Komiteen vil påpeke at Norge må bidra til at kvinner og sivilsamfunnsorganisasjoner deltar i fredsprosesser og oppfordrer partene i konflikter til å øke kvinneandelen i sine forhandlingsdelegasjoner. Norge må arbeide for at kvinner oppnår økt kapasitet og mulighet til å delta i fredsprosesser og -forhandlinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke denne posten med 9 mill. kroner.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Komiteenviser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 806 855 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at kunnskap er kjernen i en bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv. Komiteen viser til at bevilgningene som belastes over dette kapitlet skal dekke kunnskaps- og kapasitetsutvikling i sør, kunnskapsutvikling om utviklingsrelaterte spørsmål i Norge og Norden, utviklingssamarbeid, samt faglig styrking og kvalitetssikring. Etter komiteens mening er dette fortsatt viktige elementer i norsk utviklingspolitikk.

Komiteen viser til den tidligere vedtatte byggingen av nytt forskningsskip, og ser dette som svært viktig med tanke på å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og klima, samt bidra til økobasert fiskeriforvaltning på Afrikas kyst.

Komiteen viser til at utdanning er et viktig satsingsområde og viser til ny post for utdanning, jf. kap. 169 post 73. Komiteen understreker at det er viktig med videre satsing på kunnskap slik at utviklingspolitikken blir mer kunnskapsbasert, den globale kompetansen øker og internasjonaliseringen av norske forskningsmiljø styrkes.

Komiteenviser til at flere land ønsker å trekke erfaring av norsk erfaring og kunnskap om naturressurser. Komiteen viser til at videreføring av programmet Olje for utvikling (Ouf) og oppstarten av programmet Fisk for utvikling er sentralt i dette faglige samarbeidet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at norsk utviklingshjelp bør fokusere tematisk på område der Noreg kan medverke med særskild kompetanse. Forvalting av marine ressursar er eit slikt område.

Denne medlemen meiner Fisk for utvikling må bli eit viktig program for å styrkje lokal forvaltingskompetanse og matvaresikkerheit, og sikre at ein veksande sjømatmarknad fører til lokal verdiskaping.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslo ei auking på 30 mill. kroner samanlikna med samarbeidspartias budsjettavtale.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der post 71 ble foreslått økt med 15 mill. kroner øremerket skatt for Utvikling og 15 mill. kroner øremerket Fisk for utvikling.

Utviklingsland har i dag en veldig lav skatteinngang i forhold til BNP. Det var grunnen til at den forrige regjeringen satte i gang programmet Skatt for utvikling. I budsjettet for 2015 er programmet kun nevnt én gang. Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen plasserte Norge i en lederposisjon internasjonalt i kampen mot ulovlig kapitalflyt. Dette arbeidet ble gjennomført gjennom viktige norske og internasjonale sivilt samfunn organisasjoner, mellomstatlige organisasjoner og tenketanker. Dette medlem understreker viktigheten av å videreføre dette arbeidet.

Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

Komiteen merker seg at regjeringen for 2015 foreslår bevilget 1,837,2 mill. kroner. Videre at regjeringen i tillegg foreslår tilsagnsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Komiteen oppfatter at klima, miljø og bærekraftig utvikling er et av hovedsatsingsområdene for regjeringens utviklingspolitikk. Komiteen ser at klimaendringene vil kunne føre til økt fattigdom. Lavere matproduksjon flere steder og dårligere tilgang på vann kan føre til flere flyktninger. Komiteen ser det positive i at tiltak mot klimaendringer kan skape utvikling og arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Komiteen merker seg at regjeringen vil fortsette arbeidet med å skaffe til veie mer miljøvennlig energi til husholdninger og økonomiske virksomheter gjennom stimulering til utbygging av elektrisitetsnett og produksjon.

Komiteen noterer at bevilgningen under dette kapitlet i hovedsak skal brukes til å nå mål på dette feltet.

Komiteen vil understreke at klimaforebygging er limet mellom utviklingsarbeid og humanitær respons, og sikrer at vi følger føre var-prinsippet. Fattigdomsbekjempelse bidrar til å redusere sårbarhet for naturhendelser, og fattigdom er både en årsak til og effekt av naturkatastrofer/hendelser. Komiteen mener derfor at katastrofeforebygging er en viktig del av utviklingsbistanden, og bør være en prioritert satsing både for norsk humanitær og utviklingsbistand i tråd med det globale rammeverket for katastrofeforebygging som Norge har sluttet seg til. Katastrofeforebygging globalt har også betydning for samfunnssikkerheten i Norge. Det er derfor viktig å sikre samstemthet mellom det internasjonale og nasjonale arbeidet.

Komiteen mener at det knyttet til miljø og bærekraftig utvikling må tydeliggjøres at man fra norsk side har et tydelig fokus på inkludering av kvinner og likestilling. Kvinner utgjør flertallet av småbønder på verdensbasis og har en viktig rolle for å skape bærekraftig utvikling.

Komiteenunderstreker betydningen av en styrket satsing på kvinner, landbruk og matsikkerhet med klare virkemidler for økt tilgang til informasjon, teknologi og økonomiske virkemidler.

Komiteen viser til at det i 2015 skal ferdigforhandles nye bærekraftsmål i regi av FN, og at det her er viktig at man fra norsk side har kvinner og likestilling som en prioritet, både for å få et eget bærekraftsmål på kvinner og likestilling med tydelige indikatorer, og at indikatorer også inkluderes i andre relevante bærekraftsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiber om at det utarbeides en egen handlingsplan for en styrket satsing på kvinner.

Komiteen viser til Det grønne klimafondet og mener at man fra norsk side må påse at fondet raskt får på plass gode retningslinjer for kjønnsdimensjonen ved fondets virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Det grønne klimafondet ble etablert som en del av klimaforhandlingene og er en viktig brikke i den globale klimaløsningen. Sentralt i forutsetningen for fondets opprettelse var begrepet «new and additional funds» – altså at det skal bevilges penger til det grønne klimafondet uten at det går utover bistandsbudsjettene til rike land.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom de fire partiene innebærer at det bevilges 200 mill. kroner ekstra til Det grønne klimafondet. Bevilgningen til dette kapitlet øker dermed fra vel 1,5 mrd. kroner i 2014 til vel 2 mrd. kroner i 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til Det grønne klimafondet med 650 mill. kroner utover bistandsrammen på 1 prosent.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peika på at miljøproblema rammar dei fattigaste i verden hardast. Utan auka tiltak for klimatilpassing vil mange menneske i fattige land møte store problem i åra som kjem, sjølv om temperaturauken vert avgrensa til 2 grader. Norsk bistand må være klimasmart i den forstand at utviklingsprosjekta skal føre til reduserte utslepp, og samstundes tilpasse seg klimaendringane som uansett vil kome. Klimatilpassing og katastrofeførebygging må sørgje for at me minskar forskjellane mellom rike og fattige innan og mellom i- og u-land.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslo ei auking i løyvingane til klimatilpassingstiltak med 60 mill. kroner i forhold til det regjeringa føreslo i sitt opphavlege budsjettforslag.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Komiteen syner til at etter OECD/DAC sine retningsliner kan visse flyktningutgifter knytt til opphald i Noreg og heimreise til sine heimland klassifiserast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkar også enkelte utgifter knytta til integrering på nytt i opphavsland, mellom anna finansiering av omsorgstilbod for einslege, mindreårige asylsøkarar.

Komiteen syner elles til at tiltaka administrativt ligg under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen vil understreke at spesielt konfliktane i Syria og Irak har skapt ei flyktningkrise. I ein slik situasjon har Noreg eit ansvar for å bidra til å ta vare på menneske som treng vern, i tillegg til å avlaste Irak og Syria sine naboland som i dag tek imot svært mange flyktningar. Komiteen merkar seg at det i Prop. 1 S (2014 – 2015) er foreslått løyvd 1 615,7 mill. kroner.

Komiteen noterer seg at post 21 har auka med 74,4 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2014–2015). Denne auka gjer det muleg for Noreg å ta imot 500 ekstra kvoteflyktningar, og prioritere tyngre skada flyktningar.

Komiteens flertall,medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at tallet på kvoteflyktninger som Norge skal motta i 2015 blir øket med 500 ut over dagens nivå. Samtidig innebærer budsjettavtalen et bedre barnehagetilbud og egne plasser i mottak tilpasset enslige mindreårige asylsøkere. Samlet medfører disse endringer i norske flyktningtiltak en økning på 74,4 mill. kroner over kap. 167 post 21, i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2014–2015). Flertallet er enig i denne økning av antall kvoteflyktninger og de nye tiltak for å forbedre tilbudet for barn og mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen foreslår å videreføre kvoten for overføringsflyktninger på 1 620 fra 2014. Dette medlem viser til at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land, bl.a. i Syria og Irak og enkelte land i Afrika, gjør at flere millioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland, eget land eller andre steder i verden. Dette medlemmener det er helt nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene oppholder seg og ved å ta imot flere flyktninger til Norge.

Verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak. Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dettemedlemviser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med 490,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Dette medlem understreker at disse utgiftene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett regnes utenfor 1 prosent av BNI til bistand.

Kap. 168 Kvinner og likestilling

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 313 500 mill. kroner.

Komiteen viser til at kvinner og likestilling er et satsingsområde i norsk utviklingspolitikk.

Komiteen har forventninger til effekt av den økte satsingen på utdanning for jenter, jf. Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling, også når det gjelder kvinner og likestilling.

Komiteen registrerer at bevilgningen i denne posten hovedsakelig skal benyttes til formål som ikke naturlig faller inn under andre bevilgninger.

Komiteen har merket seg den toårige handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken fra 2013, der Norge skal videreføre sin aktive internasjonale pådriverrolle, og gjennom politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte bidra til en robust global konsensus om kvinners rettigheter. Viktige innsatsområder er kvinners politiske og økonomiske rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og arbeid for å forhindre vold mot kvinner.

Komiteen viser til at i tillegg til å være direkte tiltenkt jenter og kvinner, kan bevilgningen også benyttes til tiltak rettet mot gutter og menn for å påvirke holdninger og handlingsmønster. I et likestillingsperspektiv vil komiteen også understreke betydningen av at utviklingspolitikken fremmer demokratiutvikling, utdanning, vekst og fattigdomsbekjempelse.

Komiteen vil framheve betydningen av kamp mot barneekteskap og tvangsekteskap som et viktig ledd i arbeidet for menneskerettigheter og likestilling. Mange jenter frarøves retten til utdanning og til selv å velge sin framtid ved at de tvangsgiftes som barn. Komiteen ber regjeringen være pådriver internasjonalt i kampen mot barneekteskap og tilby bistand til utvikling av juridisk rettsvern mot tvangsekteskap og opplysningsvirksomhet for å få foreldre til å slutte med slik frihetsberøvende praksis. Komiteen mener at også den store satsingen på utdanning for jenter vil være et sterkt bidrag i kampen mot barneekteskap, samtidig som en ikke vil lykkes i å gi alle jenter utdanning hvis praksis med barneekteskap fortsetter.

Komiteen viser til at denne bevilgningen skal bidra til å styrke arbeidet med kvinner og likestilling og til kvinners deltagelse, godt styresett, økonomisk og sosial endring m.m. I 2015 er det 20 år siden FNs forrige kvinnekonferanse. Den fant sted i Beijing i september 1995. Et viktig resultat av denne konferansen var Beijing Platform for Action – handlingsplanen som løfter tolv kritiske områder for kvinner og likestilling. Denne er 20 år etter fremdeles det viktigste verktøyet man har internasjonalt for å fremme en helthetlig kvinne- og likestillingspolitikk. FN markerer i 2015 Beijing+20 under møtene i FNs Kvinnekommisjon. Den slutterklæringen som FNs medlemsland der blir enige om blir svært viktig som signal inn mot sluttforhandlingene til de nye bærekraftsmålene.

Komiteen er bekymret over at en rekke av FNs medlemsland ønsker å svekke kvinners rettigheter og likestilling på områder som tilgang til god seksualundervisning til jenter og gutter, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, implementering av lovgivning på vold mot kvinner og kvinners rett til selvstendig økonomi. Ved markeringen av Beijing+20 og inn mot bærekraftsmålene må kvinner som selv rammes høres.

Komiteen mener det er viktig å styrke kompetansen på kvinner og utvikling, jf. Budsjett-innst. S. nr. 3 (2007–2008) og Innst. S. nr. 233 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 11 (2007–2008). Denne kompetansen må styrkes både i Norge og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti påpeker viktigheten av at arbeidet med forberedelse til Beijing+20, tilstedeværelse og oppfølging av møtet, og inkludering av diskusjoner derfra prioriteres fra norsk side i det videre arbeidet mot nye bærekraftsmål.

Komiteen mener også at det er viktig at det gjennom midlene som ligger i dette kapittelet gis prioritet til inkludering av midler til reisestipend for kvinner fra det globale sør, slik at de kan delta på FNs Kvinnekommisjons møte i New York. Mange kvinner fra organisasjoner i det globale sør har ikke selv midler til å delta, og den ordningen man har hatt fra norsk side gjennom de siste 10 år med reisestipend formidlet via FOKUS er et viktig instrument som bidrar til viktige perspektiver og stemmer. I 2015 bør en slik ordning ytterligere prioriteres og styrkes innen eksisterende budsjettmidler.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peker på at likestilling er eit område der Noreg kan bidra med særskilt kompetanse. Denne medlemen peker på at det i Sundvollen-plattforma er det presisert at «Det er behov for å styrke kvinneperspektivet i utviklingspolitikken», men at det er ikkje satt av friske midlar til dette.

Denne medlemen slår fast at ei særs viktig sak for å fremje likestilling er kampen mot barneekteskap. Barneekteskap fører til vald mot born og det er i tillegg i mange land den viktigaste årsaka til at jenter ikkje tek høgare utdanning.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å auke posten til kvinner og likestilling med 100 mill. kroner ,og at desse midlane øyremerkas til arbeid mot barneekteskap.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra SRHR-nettverket som peker på at slik budsjettet nå er satt opp, er det en reell nedgang på rundt 3.3 pst. i bevilgningen til Kvinner og likestilling. Dette medlem etterlyser en helhetlig satsing på kvinners rettigheter i forslag til statsbudsjett og viser til at Sosialistisk Venstreparti øker posten med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette er en del av en større satsing på kvinner og likestilling i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som også omfatter kap. 170 post 82.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at Stortinget i 2012 vedtok at inntil 100 mill. kroner av løyvingane skulle øyremerkast til kvinner og tilpassing til klimaendringane, med hovudvekt på klimarobust landbruk, noko som må følgjast opp i årets budsjett.

Kap. 169 Global helse og utdanning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 4 573 000 mill. kroner.

Komiteen støtter regjeringens mål om at Norge skal ta lederansvar og engasjere seg i globale utdanningsspørsmål. Å sikre barns rett til utdanning vil på sikt bidra til fattigdomsbekjempelse, arbeidsplasser, næringsutvikling, bedret helse og ernæring, likestilling, fred og demokrati.

Komiteen viser til at Norge også har en internasjonal lederrolle i arbeidet for global helse og de helserelaterte tusenårsmålene og støtter at oppnåelsen av tusenårsmålene for helse og utdanning har en nær sammenheng; god helse bidrar til bedre læring og høyere kunnskapsnivå bidrar til bedre helse.

Komiteen imøteser den økte satsingen på bistand til utdanning, som foreslås med en nominell økning på 550 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2014, til ca. 2 350 mill. kroner i 2015. Komiteen vektlegger særlig viktigheten av satsingen på jenters utdanning samt utdanning i krise- og konfliktsituasjoner, som er en investering i stabilitet, demokrati og utvikling.

Komiteen mener at skoletilbud til funksjonshemmede barn og barn i krigs- og konfliktområder bør prioriteres.

Komiteen støtter den foreslåtte økningen til global helse (post 70) med 150 mill. kroner til 2 915 mill. kroner i 2015 for å bidra til oppnåelse av tusenårsmålene 4 og 5 om reduksjon i barne- og mødredødelighet, og til oppnåelse av tusenårsmål 6 om å stoppe spredning av hiv og aids, tuberkulose og malaria. Komiteen peker på at spesielt kvinne- og barnehelse er viktige fokusområder.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der post 70 er foreslått økt med 100 mill. kroner til forskning og utvikling av vaksiner og medisiner for glemte sykdommer som rammer fattige. Dette medlem viser til årets ebolaepidemi som illustrerer at selv om det er stor vilje til å finansiere vaksinasjonsprogrammer i verden er det liten vilje til å utvikle vaksiner og medisiner for sjeldne og glemte sykdommer. Ebola hadde fram til det enorme utbruddet heller begrenset oppmerksomhet. Dette medlem ber om at det under denne satsingen settes av midler til å forske på sjeldne, dødelige sykdommer.

Dette medlem vil vise til at kun ca. 4,7 pst. av det globale nødhjelpsbudsjettet går til forebygging. Mange av krisene vi i dag ser utspiller seg, inkludert utbruddet av ebola, kunne hatt redusert omfang ved tidlig tilstedeværelse og forebygging. Dette medlem mener det er viktig å integrere et forebyggingsperspektiv også i den langsiktige bistanden. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der post 73 er foreslått økt med 15 mill. kroner, er øremerket for å styrke funksjonshemmedes eget arbeid med inkluderende utdanning. Dette er en del av en større satsing på funksjonshemmede i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Komiteen viser til forslaget til bevilgning til FN-organisasjonene for 2014 på 3 525 600 mill. kroner, og at bistand til utdanning, tidligere bevilget under post 72 og post 76 foreslås fra 2015 bevilget under kap. 169, ny post 73 Utdanning. Bistand til klima- og miljøtiltak, tidligere bevilget under post 76 og post 78, foreslås fra 2015 bevilget under kap. 166 post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling.

Komiteen merker seg at Norge forblir en av de største økonomiske bidragsyterne til FN, både absolutt og relativt.

Komiteen understreker viktigheten av at FNs ulike organisasjoner samlet og hver for seg ivaretar sine kjernemandat og utfører sine oppgaver på en effektiv, velkoordinert og kompetent måte.

Komiteen mener at en robust kjernefinansiering er en forutsetning for at organisasjonen kan drives effektivt og planmessig, og at FN kan være operativ i de mange tilfeller som krever handling i krise- og nødstilfeller.

Komiteen merker seg at det til FNs matvareprogram (WFP), som en sentral samarbeidspartner i akutte krisesituasjoner, foreslås en økning med 42 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2014.

Komiteen viser til at det i organisasjonen er store ulikheter knyttet til resultat og effektivitet. Derfor er det komiteens oppfatning at FNs evne til kontinuerlig effektivitet og resultater må styrkes. Komiteen forutsetter derfor at Norge er pådriver i arbeidet med å gjøre FN mer effektivt og resultatorientert.

Komiteen merker seg ønsket om å vektlegge prinsippet om byrdefordeling sterkere når kjernebidragene skal fastsettes og derav den foreslåtte reduksjon i kjernebidraget til UNDP i 2015, som følge av at Norges kjernebidrag til UNDP i mange år har vært vesentlig høyere enn bidrag fra andre givere.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at det er svært vanskeleg for born å lære utan sikker tilgang til vatn og ernæring.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke Noregs løyvingar til UNICEF sitt programarbeid innan ernæring, sosial inkludering og vern, samt vatn, sanitær og hygiene med 70 mill. kroner. Senterpartiet føreslo og i sitt alternative budsjett å reversere regjeringa sitt kutt i kjernebidraget til FNs utviklingsprogram med 30 mill. kroner.

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Komiteen mener utviklingsbankene er både viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale aktører i utviklingsdebatten. Komiteen vil framheve Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe fattigdom. Blant annet har Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) det siste tiåret bidratt til å gi over 100 millioner barn muligheten til å gå på skole.

Komiteen har notert seg at norsk støtte til Verdensbankens bidrag til «Global Partnership for Education» og til Multi-donor Educations and Skills Fund (MESF) ikke lenger går over dette kapitlets post 72, Samfinansiering, men er flyttet over til en egen budsjettpost for utdanning på bistandsbudsjettet.

Komiteen er kjent med at den norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene brukes strategisk for å påvirke og utvikle bankenes politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer. Komiteen mener Norge aktivt må arbeide for at de multilaterale finansinstitusjonene både i sine skoleinvesteringer og andre programmer ivaretar funksjonshemmedes behov og sikrer deres rettigheter i utviklingssamarbeidet.

Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) og regjeringens prioriteringer av internasjonal gjeldspolitikk. Komiteen viser til at Norge i flere år har arbeidet for at gjeldsbyrden til de fattigste og mest gjeldtyngede landene skal ned på et håndterbart nivå, og at frigjorte betalingsplikter blir omdisponert til utviklingsfremmende og fattigdomsreduserende tiltak.

Komiteen merker seg at for de fattigste, mest gjeldsrammede landene tilsier dette fortsatt sletting av både den bilaterale gjelden, landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og landenes gjeld til private kreditorer. Komiteen viser til at internasjonal økonomisk uro de siste åra har forsterket behovet for å være ansvarlige långiver, og for å styrke fattige lands kapasitet til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkonomisk politikk.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Komiteen viser til sine merknader til Prop. 1 S (2014–2015) Svalbardbudsjettet for budsjettåret 2015.